Dette er et prinsipp de færreste er klar over – og som skaper store unødvendige problemer for deg. Nemlig det at hjernen din, hele tiden,  søker etter sosial status og verdi. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hjernen vår er alltid ute etter hvor den står i den sosiale settingen. Den forsøker hele tiden å rangere hvor du står, i forhold til de menneskene som er rundt deg. Hvor står jeg akkurat nå, i forhold til «Per» eller «Kari»? Er jeg viktigere, eller er er jeg uvesentlig?

På denne måten sjekker hjernen ut omgivelsene sine. Den ønsker å finne ut om virkeligheten er bedre eller dårligere enn forventningene. Og om den er lederen eller den underdannige i situasjonen den befinner seg i. 

Den blir glad og stolt, når den finner ut at den har høy status. Og trist/lei seg, når den har mindre betydning. Den ser alltid opp til den eller de som får oppmerksomhet og respekt. Og når den selv får oppmerksomhet og respekt blir den lykkelig og stolt.

Men det du bør vite, når det gjelder din hjernes sosiale status oppdatering, er at din sosiale status ALLTID forandrer seg, hele tiden. Av og til er den opp, og andre ganger er den ned. Og hver gang du opplever å bety noe i den sosiale settingen, eller at du stiger litt i sosial status, blir du glad. Og hver gang du opplever å bli oversett, er av mindre betydning eller synker i den sosiale settingen, blir du lei deg og trist.

Men nå, når du vet om denne «sosiale-status-letingen» som hjernen din hele tiden holder på med, da kan du enten fortsette å la andre mennesker og tilfeldigheter bestemme om du skal være lykkelig eller trist. Eller du kan akseptere at «av og til er det jeg som er lederen, og får respekt av andre», mens andre ganger har jeg mindre å komme med, men fordelen da, er jo at ingen stiller særlige krav til meg heller.

Du kan da si noe slikt som dette til deg selv: «Jeg velger fra idag, å finne ut hvordan jeg best mulig kan være fornøyd og glad, der hvor jeg befinner meg, uavhengig av status fra andre. Jeg skal trives med meg selv i mitt eget selskap, uavhenging av om andre ser meg eller ikke. Om andre mennesker behandler meg som en leder, eller som en viktig person, er dette fint og positivt. Men om de ikke regner meg for å være noen, finnes det også fordeler ved dette. Jeg vet at av og til betyr jeg noe og har et ansvar. Da får jeg respekt fra andre. Andre ganger, betyr jeh mindre i andres øyne. Men da har jeg også større frihet til å gjøre som jeg vil.»

Da jeg hørte om dette prinsippet, bestemte jeg meg for å prøve det ut. Jeg bestemte meg for å ikke forvente noe som helst. Men å være glad og fornøyd, der hvor jeg er. I visshet om at, av og til ser andre meg som «en opp» og gir meg respekt. Andre ganger som «en ned», og overser meg. Men det er helt greit. Jeg er ikke avhengig av andre mennesker enn meg selv. 

Jeg er fornøyd med å være meg selv. Og jeg forsøker alltid, iallefall stort sett å se andre som likeverdige mennesker, og forsøker å bry meg om dem og gi dem respekt. Jeg har fått et annet liv, etter at jeg begynte å utøve dette prinsippet. 

Forsøk gjerne også å bruke prinsippet når du driver med idrett, spesielt der hvor det er flere mennesker involvert. For meg har dette gitt gode resultater. Du senker presset, og reduserer den respekten du har for andre, spesielt de som er bedre på papiret enn deg. Du blir fryktløs. 

Dette var min nyttårsgave til deg. Bruk gjerne dette prinsippet ikveld, da dager som nyttårsaften er en dag, hvor det er lett å bli skuffet over ting, som ikke ble akkurat som du ønsket deg.

Ønsker deg og dine et riktig godt nytt år. 😀

personligutvikling.blogg.no på Facebook

“Hvorfor er jeg så lat?” Slik tenker du kanskje av og til. “Jeg burde vært mye bedre til å studere, trene, spise sunnere, rydde osv”. “Jeg burde hatt mye bedre vaner.” Jeg burde ditt og burde datt. Men du stiller feil spørsmål. Spør deg heller: «Hvorfor gjøre noe i det hele tatt?» 

Det kan være lurt å begynne i den ene enden. Ikke midt i. Det første du bør svare på er: “Hvorfor stå opp – hvis jeg kan ligge i sengen hele dagen?”

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De færreste kan egentlig svare på dette spørsmålet. Men om du ikke kan, blir alt annet meningsløst. Da er det ikke noe rart om du føler deg lat. Fordi hjernen din finner ikke meningen med det du holder på med. Og da er den ikke samarbeidsvillig.

Ønsker du å få mer ut av livet? Hvorfor det? Du har jo greid deg helt fint, helt til idag, ved å leve slik du har gjort. Hvorfor streve enda mer, om det ikke er for en grunn? Dette er et spørsmål du må finne svar på, for å komme deg videre. Uten en grunn, ingen forandring. Det er da ingen behov for å stresse unødvendig.

DU HAR ET BELØNNINGSSYSTEM SOM STYRER LIVET DITT

Det er belønningssystemet ditt som gjør at du ønsker å stå opp om morgenen. Dette systemet styrer alt du gjør. Når du gjør noe, som hjernen din ser på som positivt for livet ditt, da belønner den deg med lykkestoffet – dopamin. Og dette gjør at du føler deg bra, og får lyst å fortsette aktiviteten. Du kan si at lykkestoffet er drivstoffet i livet ditt. Hver gang hjernen din lokker deg med lykkestoffet – dopamin, får du en trang til å gjøre oppgaven hjernen vil at du skal gjøre. Det som skjer når du ikke er motivert, er at hjernen din ikke lokker deg med dette lykkestoffet. Uten en gulrot å se fram til, blir oppgaven tung å utføre. Du må da gjøre den uten motivasjon. Hjernen hjelper deg ikke.

Akkurat nå ble jeg utrolig stresset, og fikk av den grunn mye energi. Jeg skal på jobb og holder på komme for sent. Hjernen min frykter for negative konsekvenser, og derfor gir den meg mengder med dopamin, slik at jeg setter farten opp, og unngår å oppleve det hjernen min frykter for. Nemlig at jeg skal få sparken. Det er blitt viktig for den at jeg rekker jobben min. Det blir litt som at du får ekstra betalt for å gjøre en jobb. Er betalingen høy nok, gjør du jobben. Slik er det også med hjernen din. Gir den deg nok dopamin, vil du utføre oppgaven.

NÅR HJERNEN IKKE FINNER MENING, SLITER DU MED MOTIVASJON

Hjernen styrer etter hvordan den opplever livet ditt. Når du har store og viktige prosjekter og mål du holder på med, da er hjernen din fullt og helt med og styrer. Jo mer du ønsker å nå et mål som hjernen din ser mening med, blir dette målet viktig for hjernen din også. Den vil da ønske å hjelpe deg å nå målet. Da gir den deg høyere belønning for å fullføre oppgavene dine. Det er derfor det er viktig å ha mål. Når du jobber med noe, og ser lyst på livet, finner hjernen din mening i det du holder på med. Har du mye positivt å se fram til, er hjernen din lykkelig, og gir deg mye lykkestoff. Dette tyder på at den er glad, ser mening i det du holder på med, og gir deg motivasjon.

Når du ikke har så mye positivt å se fram til. Du har mer enn nok med å komme deg gjennom dagen. Da er hjernen din ulykkelig. Da er dessverre også den fattig, og gir deg lite lykkestoff. Du vil merke dette med at du får lite motivasjon, og må gjøre nesten alt selv. Du merker dette med nedstemthet. Alt du gjør blir et ork, nettopp fordi du får mindre lykkestoff av hjernen din for å gjøre oppgavene dine. Hjernen ser ikke meningen med det du holder på med. Du viser den jo stort sett bare slit og strev, uten noen særlig belønning å se fram til. Og da, hva er da vitsen med å gjøre som helst, når det ikke er belønning å se fram til. Livet ser for dystert og meningsløst ut. Dette er også grunnen til at det er vanskelig å bryte ut av en negativ spiral.

Når du er glad, gir hjernen deg mer motivasjon og lykkestoff enn den gjør når du er trist og nedstemt. Det blir litt som: Den rike får mer, mens den fattige mister det den hadde. Ganske urettferdig i grunn. Mangel på lykkestoff er ofte årsaken til depresjon. Det er derfor deprimerte pasienter får lykkepiller som medisin. Det kan hjelpe dem å bryte ut av den negative spiralen og se lysere på livet.

Når hjernen din frykter for negative konsekvenser, eller den ønsker seg en belønning, da øker hjernen mengden med dopamin den ønsker å utløse, noe du merker som motivasjon. Jo mer dopamin den legger i potten, jo mer trang får du til å utløse den.

Når du drømmer og tenker stort. Det vil si, planlegger en framtid det er verdt å kjempe for, og så deler målet opp i mindre delmål, vil hjernen din begynne å tro på at den kan nå målet. Da vil den begynne å lengte etter å få tak i det. Den vil begynne å hjelpe deg. Du vil merke dette, ved at hjernen din begynner å legge mer dopamin i potten, og du begynner å ønske å utføre handlingene. Den gjør deg lettere motivert.

Mennesker med små mål og drømmer og lite mening, får ikke hjernens belønningssystem til å hjelpe seg. Det vil medføre at de ikke blir motivert, men heller nedstemt.

Har du ønsker og drømmer det er verdt å kjempe for?

personligutvikling.blogg.no på Facebook

Etter noen tilbakeslag, har jeg besluttet å ikke fullføre julekalenderen min. Men det vil ikke si at bloggen avsluttes. Men siden blogg.no har lagt om til ny plattform, er jeg ikke i stand til å få de resultatene jeg ønsket med prosjektet mitt, og istedenfor å poste et halvgodt innlegg hver dag, avventer jeg med å poste dem til jeg har lært mer om WordPress.

Men artiklene jeg har forhåndsskrevet kommer til å bli gitt ut i løpet av de kommende ukene likevel. Og jeg håper disse kan komme til nytte for noen.

Jeg har for tiden 149 medlemmer på Facebook-siden min. Så om du ønsker å hjelpe meg til å nå den andre siden av 150-tallet, hadde jeg blitt glad 🙂

Her er link til siden: personligutvikling.blogg.no

Ellers ønsker jeg alle en riktig god dag videre 🙂

Denne artikkelen er til alle, ikke bare de som studerer. Om du går på grunnskolen, universitetet eller om du har begynt i arbeidslivet. Vi er studenter hele livet. Man bør aldri slutte å lære. For min egen del begynte jeg å “studere” lenge etter at jeg hadde fått meg fast jobb. 

LIVET STYRES AV VANER

Jeg var ingen god elev de årene jeg gikk på skolen. Men fikk interessen for å lære mer, etter at jeg hadde jobbet noen år. Ofte trenger vi å oppleve virkeligheten, før vi innser hvor viktig det er å endre vanene våre. En gang for mange år siden satte jeg meg en visjon om å bli en av de mest kunnskapsrike personer i Norge innenfor livsendringer. Og denne visjonen, satte fart på studievanene mine. Det er viktig å ha noe å streve etter, noe som setter kursen for livet ditt. Noe som gjør hverdagen din meningsfull. Siden den gang har jeg lest massevis av bøker, hørt lydbøker, gått på seminarer og sett YouTube-videoer rettet mot temaet. Da jeg så for meg visjonen min, ble livet mitt endret. Dersom du ikke har noe bra å se fram mot i livet, gir det null mening å studere. Det er nå gått ca 10 år siden denne reisen startet.

START ROLIG – DET ER EN MUSKEL SOM MÅ TRENES OPP

Lese-muskelen som jeg kaller den, må trenes opp. Jeg er i dag i stand til å lese og jobbe mye lenger på daglig basis, enn jeg var da jeg startet denne reisen. Og det er fordi jeg nå har trent opp min tålmodighet, samtidig som jeg har lært meg noen triks og blitt bedre kjent med meg selv. Litt etter litt har jeg økt tålegrensen min, for hva jeg makter og orker.

Det som er problemet om du går for raskt fram når du starter med noe, er at du plager hjernen din. Den blir skremt og får noen negative opplevelser – dersom du setter av gårde med rekordprosjekter. Hjernen vår er nemlig skapt slik at den husker, og tar vare på viktig negativ informasjon, som smertefulle opplevelser og prøvelser den ikke ser meningen med. Da legger den disse opplevelsene på minnet, og gjør det den kan for å hindre at slike hendelser gjentas. Og for deg, vil dette bety at hjernen ønsker å stoppe deg fra å fortsette å lese og studere. Det blir vanskeligere å lage gode studierutiner, dersom du ikke tar hensyn til at hjernen også har egne ønsker. 

Hjernen din er fullt og helt istand til å, etter hvert iallefall, å la deg gønne på. Men du bør gå rolig fram i starten. Ditt første mål bør være å opprette en vane om å lese litt hver dag – før du øker i mengde. Hjernen din ønsker, akkurat som deg selv, at du skal oppleve suksess. Men den må tilvennes dine nye vaner. Hvis ikke vil den begynne å saboterer for deg. Det viktigste i så måte, er at du ikke skremmer den.

Jeg har selv gått på noen slike smeller. Gått for fort fram, uten at jeg helt fullt har tro på det jeg driver med. Det er egentlig dette som er problemet. Fordi dersom du planlegger å lese en bok i uken, men ikke tror at dette faktisk kommer til å gi deg den “sinnsyke” belønningen du drømmer om; da vil hjernen din begynne å stille spørsmål med denne lesingen din. Hva er poenget og meningen med den? Livet vil jo ikke forandre seg særlig mye uansett. Da er det lett for at hjernen ønsker å stoppe deg fra dette meningsløse prosjektet du holder på med. Og du kan ende opp med å grue deg til hver eneste leseøkt. Dette er et typisk tegn på en hjerne som motarbeider deg.

HJERNEN TRENGER MENING

Er det noe hjernen vår ikke liker, så er det å gjøre hardt arbeid uten en grunn for å gjøre den. Skal du få hjernen til å samarbeide med deg, er det viktig at du tenker grundig gjennom hvorfor du gjør noe. Det er dette som gjør det vanskelig å rydde huset, trene, spise sunt eller spare penger. Alle disse tingene, når du ikke har en mening bak, blir rene torturen for hjernen din. Og den vil ikke hjelpe deg, gir deg ingen motivasjon og er utålmodig. Den gir deg da tanker om å gjøre andre aktiviteter istedenfor, og det blir vanskeligere for deg å holde deg til planen.

Det du skal merke deg, er at det ikke er du som er lat, for med det samme det legges press på deg, kommer motivasjonen av seg selv. Når du har oppgaver som haster og er viktig for deg, det vil si “kan medføre negative konsekvenser om de ikke blir gjort”, vil du få motivasjon og krefter du ikke visste at du hadde. Men dette vil du ikke merke noe av, dersom presset uteblir. Det er ikke du som er lat – du har bare ikke en grunn for å gjøre oppgaven enda. Og derfor vil ikke hjernen din at du skal gjøre den. Den vil ønske å utsette den. Men dersom oppgaven er viktig, og du nærmer deg fristen, vil du klare å gjøre den til slutt likevel.

Jeg tror ikke det er mulig å lykkes med noe, om du kjører over hjernen din og dens behov. Det er hjernen som er avgjørende for om du lykkes i livet eller ikke. Ingen var født vinnere, mer enn du er.

DU MÅ FORHANDLE MED DEG SELV

Ingen av oss kan leve et godt liv, med positive følelser, dersom man planlegger dagene uten å sette av tid til seg selv. Tid til å leke, slappe av og belønne seg selv. Vi har alle begrenset mengde med viljestyrke, og når denne er brukt opp, blir det vanskeligere å motstå fristelser. Den beste måten å sørge for at du får gjort dagens viktigste oppgaver på, er at du planlegger dagen din. At du har et rammeverk for hvordan du ønsker at dagene dine skal se ut. Og at du innimellom setter av tid til fornøyelser, og ikke bare plikter. 

Jeg synes for eksempel at det er smart å sette av en positiv aktivitet som belønning hver gang du har fullført en viktig oppgave. Dersom du har et mål om å trene i løpet av dagen. Da kan det være god motivasjon å legge inn en belønning etter at økten er fullført. Da har du signalisert til hjernen din at en belønning venter, dersom jeg nå går ut å trener. På samme måte kan du gjøre med lesing/studier.

Leser jeg en time av en bok, kan jeg spille data eller mobilspill i en halvtime etterpå. Dette er en smart måte å få hjernen til å samarbeide på. Det kan også være en ide og lage seg en kaffe eller noe annet du kan nippe til under leseøkten. Dette gjør det mindre tørt og kjedelig. Både kaffe under lesingen og dataspilling etterpå gir deg små doser lykkerus underveis. Underveis til et bedre og mer meningsfullt liv. 

#studier #studere #lese #lære #eksamen #julekalender #luke10 #personligutvikling #selvutvikling

Det er 20 oktober når jeg skriver dette innlegget. Jeg hadde tenkt å droppe skrivingen i dag, fordi jeg (heller ikke i dag) fikk det til. Jeg har hatt noen slike dager helt uten motivasjon nå. En skikkelig stillstand. Hver kveld når jeg tenker på å skrive, forteller en stemme i hodet mitt, at jeg ikke orker dette i dag. Og så får jeg mye heller lyst til å bare slappe av og se på TV. Jeg avventer og endre opp med å se noen YouTube-klipp eller noe sånt i stedet. Jeg ser jo på noe nyttig, tenker jeg. Og da er jeg jo på rett vei. 

Nei. Slik er det ikke. Bare fordi du kan sitte å se på noen lærerike videoer på TV`en din, betyr det ikke at du går i riktig retning. I retning av målet ditt. Det er lett å tenke at så lenge du gjør noe positivt på et eller annet område, så er det bra for deg. Men å vaske gulvet, pante flasker og sette på oppvaksmaskinen, vil ikke føre deg av sted mot målet ditt. Med mindre målet ditt nettopp var å vaske huset.

Å bruke tiden din på to-do lister, fører deg sjelden til suksess i livet. Det fører til at du stort sett alltid er “up-to-date” på husarbeid. Men sjelden særlig lenger. Dette er det nok mange som har fått erfare. Man gjør så godt man kan, men å gjøre så godt man kan er ikke godt nok, dersom aktiviteten du gjør, er feil iforhold til målene dine. 

ET OBJEKT I STILLSTAND – FORBLIR I STILLSTAND

Ja dette er et ordtak du kanskje har hørt før. “Et objekt i stillstand – forblir i stillstand, med mindre en sterkere kraft griper inn.” Hemmeligheten til å komme i gang med noe, er å begynne. Dette er faktisk ofte den vanskeligste delen av “det å utføre en aktivitet”. Har du først begynt på noe, er det mye lettere å fortsette.

Å ta på seg treningsklær, og gå ut av huset, er ofte den vanskeligste delen av å trene. Den første telefonen er som regel den vanskeligste. Å starte på et nytt innlegg er ofte det vanskeligste med å skrive blogg. Å starte sparekontoen, og å lage autotrekk, er det vanskeligste med å begynne å spare.

DU MÅ BEGYNNE SÅ SMÅTT, AT DU IKKE SKREMMER HJERNEN

Det var dette jeg gjorde, med det innlegget jeg skriver nå. Jeg satt og tenkte fortvilet på hvor umotivert jeg har vært, og hvor håpløs min situasjon er akkurat nå. Om hvor vanskelig det vil være å snu dette. Da kom ordtaket i tankene mine: “Et objekt i ro, vil forbli i ro, med mindre det kommer en sterkere kraft eg endrer det.”

Så begynte jeg å tenke over situasjonen jeg befinner meg i. Jeg er nesten ferdig med 8 artikler. Jeg har 16 igjen. Det er 20 oktober. Det vil si at det er 40 dager å skrive dem på, dersom alle skal være ferdig før 1 desember. Det er ikke krise i det hele tatt. I teorien kan jeg til og med skrive artiklene den dagen jeg skal poste dem. Jeg ligger egentlig veldig godt an.

Dermed steg optimismen min noen hakk. Og jeg begynte å tenke gjennom ordtaket. “Et objekt i stillstand, forblir i stillstand, med mindre… Og plutselig gikk det opp for meg at løsningen på problemet mitt, ikke var å ta i et skippertak, men snarere å starte litt i det små. Og det e jo faktisk løsningen på de fleste problemer. Vi blir bare så opphengt i at vi egentlig burde gjort så mye mer. Det holder ikke å lese en side fra boken liksom. Vi må helst lese 30 sider hver dag. Og det holder ikke å sette oppvasken i maskinen. Nei vi burde tatt hele huset når vi først var i gang. Og dermed slår hjernen seg vrang. Den blir skremt av tankene du tenker, og slår seg i standby modus. Og du ender opp foran TV`en, eller noe annet avslappende. 

For min del, fikk jeg plutselig motivasjon til å skrive et innlegg. Det var ikke noe galt med meg, jeg var bare stoppet opp. Og så gjorde jeg feilen, å tenke at jeg burde hente meg inn igjen. Og da ville ikke hjernen min samarbeide, men hadde da egne planer. Jeg trengte bare å starte igjen. Når ting i livet ditt har stoppet opp, da bør du ikke gjøre den feilen og tro at du enkelt kan ta igjen det tapte. Men det du trenger å gjøre, er å gå et bitte lite steg i reting av målet ditt igjen. For så lenge du er i bevegelse, og riktig retning, vil du nærme deg målet. Fordi en gjenstand i bevegelse, vil forbli i bevegelse, inntil en sterkere makt griper inn. 

Licensed from: Yellowj / yayimages.com

#giddaløshet #latskap #motivasjon #stillstand #julekalender #luke9 #personligutvikling #selvutvikling #prosjekt

I dag manglet jeg motivasjon for å skrive. I tillegg har jeg nettopp vært syk. Jeg kunne enkelt funnet en brukbar unnskyldning så jeg slapp å skrive dette innlegget i dag. Men nettopp derfor var det at jeg bestemte meg. Jeg skal skrive likevel. Ikke fordi det er enkelt, men fordi det er når livet er vanskelig, man skiller seg ut fra mengden.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg har den siste tiden vært i tvil på om jeg kom til å klare å skrive denne julekalenderen. Det er blitt så vanskelig å sette seg ned å skrive. Og hver gang jeg bestemmer meg for at i kveld, skal jeg virkelig “gunne på”, da er lysten og motivasjonen borte før datamaskinen er startet opp. Dette opplever jeg kveld etter kveld. Kjenner du igjen problemet?

Men fra i dag, har jeg bestemt meg for å være bedre. Det blir ikke enklere å skrive, men tanken på at det er like vanskelig for alle andre, gir meg faktisk motivasjon. Tanken på å slå mengden, skrur på motivasjons-bryteren hos meg. Dessuten så har jeg hørt at det er etter at du har utført oppgaven, du blir motivert. Du er motivert når du er ferdig, ikke når du begynner. Så dersom jeg klarer å skrive ferdig noen innlegg, kan det jo hende jeg blir motivert til å fortsette. I mellomtiden, skal jeg tvinge meg selv til å gjøre det. 

Nå forteller en liten stemme jeg har inne i hodet mitt: “Nå har du skrevet et innlegg helt uten mål og mening.” Men jeg velger å ikke høre på den. Fordi dette er jo sannsynligvis et problem flere enn meg sliter med. At lysten og motivasjonen til å skrive, til å gjøre oppgaven man står over for, er borte så snart man skal til å begynne. Og så havner man i ingenmannsland. Der man heller slenger seg ned på sofaen og ser på TV. Og så var enda en dag gått. Og drømmen om en bedre framtid, forsvinner i horisonten.

Det er i stormen du får vist hvem du er.

#julekalender #luke8 #selvutvikling #hardtliv #livlaga #motivasjon #personligutvikling #skrivelyst

I dagen luke tenkte jeg å dele noe som kan forandre måten du snakker til deg selv. Visste du at du hele tiden stiller deg selv spørsmål? Det er hvordan du stiller disse spørsmålene, som avgjør kvaliteten på svar du får. Og det er kvaliteten på dine svar som styrer hvordan kroppen din oppfører seg. Stiller du dårlige spørsmål, får du dårlige svar tilbake, og kroppen fungerer ikke slik du ønsker. Men dette går det an å gjøre noe med.

HJERNEN FUNGERER AKKURAT SOM GOOGLE

Et spørsmål endrer hva hjernen din fokuserer på. Via spørsmål, leder du hjernen din i en ny retning. Med gode og spesifikke spørsmål, kan du få hjernen til å fokusere mer på det du egentlig ønsker. 

Spørsmål starter en mental refleks, og hjernen din begynner å lete etter svar på det du spør om. For en liten stund vil den slutte med alt annet, og bare fokusere på sprøsmålet ditt. Dersom den ikke enkelt finner et svar, vil den forstette å lete helt til den finner et. Eller kanskje den til og med lager et svar selv, basert på kunnskap og tidligere opplevelser du har hatt.

I det sekundet du hører et spørsmål, kan du rett og slett ikke tenke på noe annet. For eks: “Hva er jobben din?”, vil føre til at de fleste begynner å tenke på noe som har med jobben deres å gjøre. Spørsmålet leder dem dit, selv om han/hun egentlig var opptatt med noe helt annet. Fokuset ble revet vekk av spørsmålet de fikk. Spørsmål tar umiddelbar kontroll over tankene dine, og leder dem i en spesifikk retning.

HVORFOR SKJER DET ALLTID NEGATIVE TING I LIVET MITT?

Dersom du stiller spørsmål som: “Hvorfor skjer det ikke noe positivt i livet mitt?”, da vil underbevisstheten din begynne å jobbe med å finne et svar på dette. Men ikke nødvendigvis et svar som hjelper deg å løse floken din. Underbevisstheten forsøker bare å finne flere bevis for det den allerede er programmert til å tro på. Det vil sannsynligvis medføre at negative spørsmål, etterfølges av flere negative svar. Altså det motsatte av det du ønsket.

Forskere har funnet ut at jo mer hjernen ser for seg at noe kommer til å skje en gang i framtiden, øker sannsynligheten for at dette faktisk kommer til å skje. Så dersom du ikke klarer annet enn å forutse negative hendelser i tankene dine, ber du egentlig om at dette skal virkeliggjøre seg. Fordi hjernen din nå vil begynne å rette fokuset ditt, mot hvordan du kan skape problemet selv. 

HVORDAN BEGYNNE Å FOKUSERE PÅ DET POSITIVE?

Her er tre teknikker som kan hjelpe deg til å begynne å jobbe mot det du egentlig ønsker deg: Det som er viktig er at spørsmålene eller utropene dine ikke bestrider det hjernen din er blitt programmert til som sannheter, fordi da vil den avfeie spørsmålet ditt som søppel. Og forkaste det du sier, uten å behandle det først. Underbevisstheten din har en “vakt”, som skal sørge for at ingenting som er skadelig for deg, kommer inn til den. Derfor må du stille spørsmålene dine, på en slik måte, at du kommer forbi denne “vakten”. Ellers vil du ikke komme noen vei.

1 Dersom du stiller mer åpne spørsmål, er hjernen din nødt å gi deg mer åpne svar. Så dersom du bruker ord som “Hva”, “Hvor”, “Hvordan” eller “Hvem”. 

• Eksempler: Hvilke område av livet mitt burde jeg forbedre først, dersom jeg ønsker å styrke økonomien min?
• Hvordan kan jeg bli en mer karismatisk person, slik at min vennekrets blir større?
• Hvem kan jeg gå til, for å nå mine mål raskere?

2 Dersom du stiller “Hva dersom…” spørsmål: Da er hjernen din nødt til å følge tankebanen du legger fram for den.

• Eksempler: Hva dersom alt jeg virkelig ønsker meg, kommer til meg, akkurat slik jeg ser det for meg?”
• Hva dersom noe enda bedre enn det jeg ønsker, kommer til meg?
• Hva dersom alt det jeg nå ser som negativt, egentlig hjelper meg mot mine ønsker?

3 Du kan også stille “Hvordan ville det føltes å…”-spørsmål: Dette er en fin måte å få hjernen din til å gå på søken etter det du ønsker deg, uten at du har vært der før. Tankene dine er ikke avhengig av at du har vært der før. De kan ganske enkelt reise grenseløst i både sted og tid.

• Eksempler: Hvordan ville det føles, om jeg hadde den bilen jeg drømmer om?
• Hvordan ville det føles å brukt tid med drømme-partneren min?
• Hvordan ville det føles å vært helt og fullt sikret økonomisk?

Fordi spørsmål som dette ikke forutsetter at du faktisk har opplevd virkeligheten du spør om, er hjernen din istand til å svare deg på dem, selv om spørsmålene dine retter seg mot en fjern virkelighet – i forhold til hvor du er nå. Du fjernen rammen som ellers ville hindret hjernen din fra å tenke stort og vakkert. Slik at den nå kan gå fritt, akkurat hvor den selv ønsker.

For deg, vil dette senere kunne brukes som referansepunkter, fordi hjernen din nå allerede har besøkt stedene du drømmer om. Den vil ikke kjempe imot like hardt som før, fordi den forstår ikke at tankevandringen den gjorde tidligere, ikke var virkelig. Hjernen vår forstår ikke forskjellen på fantasi og virkelighet. 

Licensed from: JackyBrown / yayimages.com

Her er en metode som kan hjelpe deg å gjøre tilbakebetalingene dine litt lettere. Dersom man kan gjøre daglige rutineoppgaver om til konkurranser eller lek, blir hverdagen morsommere og mer overkommelig. Men å betale ned mye gjeld, kan da ikke bli morsomt? Det er nok sant. Men denne metoden kan muligens gi deg et lite puff, så du blir litt motivert til å begynne. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Metoden kalles for snøball-metoden. Den går ut på at du begynner med å betale ned de aller minste lånene først. Slik at du betaler ned på færre og færre lån. Og forhåpentligvis ender det med at du blir gjeldsfri.

Mange tenker at det lureste må jo være å betale ned lånene med størst renter først. Fordi da betaler du jo mindre ekstra penger til banken, og de andre du skylder penger. Men problemet er at, det er ikke slik hjernen fungerer. Den påvirkes ikke av logikk. Den motiveres av følelser. Og derfor må vi trigge følelsen av seier og framgang, for å vekke dens interesse og motivasjon. Og det er det vi skal gjøre her.

SLIK GJØR DU:

1. Skriv ned alle lånene dine på et ark. Gi dem alle forskjellige navn. Og finn ut eksakt beløp for hvert lån.
2. Ranger og sett opp lånene og pengebeløpene du skylder etter størrelsesorden. Minst beløp øverst på arket, til størst beløp nederst.
3. Så er det bare å sette i gang å betale ned lån. For hvert beløp du betaler ut, kan du stryke fra listen. Ikke bli overrasket om du plutselig føler deg motivert til å betale ned litt ekstra hver måned, bare for å kjenne på den gode mestringsfølelsen det er å bli ferdig med et lån. 

(Husk selvsagt å betale minstebeløpet på alle lån, som har renter.) 

Har du mange ubetalte smålån?

Licensed from: 3523Studio / yayimages.com

De siste 6 månedene har jeg jobbet mye med vaner. Det finnes mye forskjellig om dette temaet på nettet. Men ikke alt fungerer i praksis. De fleste har nok forsøkt å starte nye vaner, som de ikke klarte å holde over tid. Ofte varer slike vaner bare i uker, kanskje til og med dager. Og da er det lett å miste troen på seg selv. Jeg har forsøkt å finne ut av dette. Hva er det egentlig som gjør at noen klarer å endre vaner, mens andre ikke klarer det?

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

HVILKE VANE SKAL DU STARTE?

Du kan ikke nå et mål, du ikke vet hva er. Ønsker du å begynne trene? Har du planer om å begynne å studere? Skrive blogg eller dagbok? Er det sparing som gjelder? Ønsker du å endre kosthold? Eller er du som meg, litt for rotete, og kunne tenkt deg å gjøre noe med dette? Du må vite hvilke vane du skal starte.

DU MÅ HA EN KONKRET GRUNN

Hva er grunnen til at å du ønsker å starte den nye vanen? Hva skulle du ønske at var annerledes i livet ditt? For å finne ut hva du ønsker deg, kan det være en ide å tenke gjennom hva du ikke ønsker deg.

Dersom du spør deg selv: “Hvordan kan livet mitt se ut om noen år, dersom jeg starter og holder denne vanen gående over lang tid?” Da ser du livet i et større perspektiv. Og samtidig kan du finne ut hvordan du ikke ønsker at livet ditt skal se ut 5 år fra nå. Slik at du setter litt ekstra press på deg selv. Gjennom å både “å motivere” og “å skremme” deg til aktivitet.

Dette har vist seg å være en meget effektiv teknikk. Først at du motiverer deg selv til handling, ved å se for deg hvor bra livet kan bli, om du starter denne gode vanen. Altså at du tenker gjennom alle fordelene vanen kan gi deg. For deretter å skremme den til aktivitet, ved å tenke gjennom alle de negative konsekvensene livet kan få om du lar være å starte den. 

Dette blir nemlig drivkraften din. Å få hjernen til selv å ønske denne forandringen. Du ser for deg hvor grusom framtiden kan til å bli, om du ikke foretar deg noe. Og hvor fantastisk den kan bli, om forandringen gjennomføres. Hjernen din forstår ikke tid. Så når du ser for deg en grusom framtid – om du fortsetter å være passiv, vil hjernen din koble “livet slik som nå” med de grusomme scenarioene du ser for deg i tankene dine. Og motsatt vil den koble sammen “en fantastisk framtid”, med din nye vane.

Når du har funnet disse to ytterpunktene, kan du bruke disse indre bildene/filmene til å stille hjernen din til veggs, neste gang du ikke kommer deg ut på løpeturen din. “Neivel, Du nekter å være med ut å løpe? Da får du ta konsekvensene av dette selv, når jeg om noen år mister jobben, huset, bilen og helsen min og familien går fra hverandre.” Når du snakker slik til hjernen din, vil den ofte bli redd, og ønsker plutselig å hjelpe deg i stedet. 

VANEN MÅ FUNGERE I HVERDAGEN DIN

Her er også en fallgruve. Vanen din må fungere i hverdagen. En ting er å sette seg mål om å løpe 4 ganger i uken, i 4 uker. Men du må ta med i beregningen at det å trene tar mer tid enn selve treningen. Det er ikke usannsynlig at hele rutinen tar dobbelt så lang tid som selve aktiviteten. Vil hverdagen din også fungere som planlagt i uke 5 og 15? Hvis ikke må du tilpasse den.

Her tar jeg meg selv som eksempel. I sommer laget jeg en ny vane, hvor jeg ryddet og gjorde husarbeid 30 minutter hver dag, mandag til fredag. Da jeg laget denne vanen, hadde jeg ferie, etterfulgt av en annen arbeidstid på jobben min. Vanen fungerte supert da jeg startet den. Men da jeg begynte med vanlige arbeidstider, fant jeg ut at den ikke fungerte like bra. Jeg hadde ikke tid nok på vanlige hverdager, til å utføre den hver dag. Dermed måtte jeg endre litt på den.

Så i stedet for å rydde 30 minutter mandag til fredag, forandret jeg den til å gjelde onsdag, torsdag, fredag og lørdag. Altså fire dager istedenfor fem. Sørg for å gjøre endringer, dersom tiden ikke strekker til. Ellers vil vanen oppløse seg selv, før den egentlig har begynt.

HJERNEN ER SOM ET LITE BARN

Hjernen vår er som et lite barn. Den liker ikke for store oppgaver. Derfor må du begynne i det små. Jeg selv begynte ryddeprosjektet mitt med 20 minutter. Jeg så på 30 minutter som overkommelig, derfor satte jeg den ned til 20 minutter.

Tok du det jeg sa? Dersom du tenker at du kan klare å jogge 3 km hver økt i dag, da begynner du med 1,5 km. Du skal ikke tyne viljen din, men begynne å skape positive opplevelser. For målet er jo å lage en ny vane, som skal holdes over tid. Ikke imponere dine venner ved å sette rekorder. Du skal ta hensyn til at din hjerne er uvillig til å starte vanen i det hele tatt. Spør du hjernen din, er den ikke interessert i at du roter til hverdagen dens. Og den vil forsøke å hindre deg, i fra å begynne. For nye vaner er som regel slitsomme.

Du må ta hensyn til hjernen din, og starte enda mindre enn den er villig til å akseptere. Fordi at når du først har begynt, og viser hjernen at dette ikke er så grusomt og vondt likevel. Og du samtidig viser belønningen som venter der framme, når målene nås, da vil også hjernen din at du skal fortsette. Den ønsker jo et bedre liv, akkurat som deg. Så du og hjernen din jobber egentlig på samme lag, selv om det ikke alltid føles slik. Men du gjør lurt i å samarbeide med den. Start smart – ikke for hardt.

BELØNNING

Det siste punktet i artikkelen min er belønning. Dette er noe du får, dersom du suksessfullt har oppnådd dagens aktivitet. For min del brukte jeg noe så enkelt som en kopp kaffe og en halv-time med YouTube-videoer. Jeg satte nedtelling på mobilen til 20 minutter, og når klokken ringte forlot jeg det jeg holdt på med, hentet meg en kopp kaffe og slo meg ned på sofaen. Min etterlengtede belønning var et faktum. Og god samvittighet resten av dagen. 

Daglig belønning skal være små og enkle og ikke ødelegge for den gode vanen din. Trener du for å ta av noen kilo, sier det seg selv at du ikke bør ha mat som belønning. Større bragder kan også belønnes som en vellykket uke, måned eller kvartal. Ellers kan du jo belønne deg selv med en skikkelig julepresang, for et suksessfullt år. Det er jo en vinner. 

Hva er det som får noen mennesker til å oppnå alt de ønsker i livet, mens andre må leve på smulene som er til overs? Et meget vanskelig og relevant spørsmål ikke sant? Jeg tror det har noe med at noen vet hva de er ute etter, og har en virkelig grunn for å oppnå det. Andre går gjennom livet uten å vite hva de vil ha. Jeg vil illustrere dette med et enkelt eksempel. 

Licensed from: kavring / yayimages.com

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tenk deg at det ligger en tykk og solid planke foran deg på bakken. Den er 12 meter lang, og 15 cm bred. Ville du gått over planken dersom jeg gav deg 200 kroner?

Et latterlig spørsmål, ikke sant? Selvsagt ville du det. Det er 200 kroner rett i lommen. En spasertur på noen skritt, og du er 200 kroner rikere.

La oss endre litt på spillereglene. Vi løfter planken 100 meter opp i luften, og plasserer den mellom to høye bygninger. Det er 10 meter mellom dem. Det vil altså si at planken ligger trygt og godt på hver bygning. (Bare viktig å få avklart dette.) Ville du fortsatt gått over planken for 200 kroner?

Nå tror jeg de fleste ville trekke seg. For 200 kroner er lite å risikere livet for. Men planken er den samme. Det er da like enkelt å gå over planken nå, som da den lå på bakken? Likevel tror jeg mange ville droppet ut denne gangen.

Men over til et tredje scenario. Vi har den samme planken, den ligger mellom de samme to bygningene. Men denne gangen oppdager du at bygningen på den andre siden brenner, og du får i ren panikk øye på barnet ditt, som leker nær flammene. Barnet har på en eller annen måte rotet seg bort dit det brenner. Dersom du ikke gjør noe, kan barnet ditt dø.

Ville du gått over planken nå?

Men hva var det som skjedde egentlig? Det er den samme planken. Men motivasjonen til å gå over var forskjellig. Faren for å ramle av planken er den samme i begge de siste to scenarioene, men bare i den siste situasjonen ville de fleste hatt guts til å gå over. Tankene ville være fokusert på å redde barnet, ikke på risikoen for å falle.

Det er dette som er forskjellen mellom det å ha en virkelig god grunn til noe, og det å grunnløst gå gjennom livet. Men dersom grunnen, eller belønningen for å gjøre noe, er for liten, da vil du ikke utføre det du er i stand til. Har du ikke en virkelig stor grunn/belønning, vil du aldri være i stand til å vite hva du er god for. Du vil aldri gå for noe.

Om dette er å lese en bok i uken, løpe et maraton, gå på ti dater eller noe annet. Det eneste som hindrer deg fra å gjøre alle disse tingene, er en god nok grunn.

Vet du egentlig hva du ønsker deg?

Licensed from: JackyBrown / yayimages.com