Har du kontroll over hvor hardt du tenker? Lever du i stress? Og kjeder du deg ofte? Har du hatt prestasjonsangst før? Skulle du ønske du kunne redusere slike hendelser? Da vil du kanskje like denne artikkelen.
Se for deg en skala som går fra 0% (nederst) til 100% (øverst). Når du har tankevirksomhet på mellom 0 og 10%, da er det ikke mye som skjer i tankene dine. Når du er innenfor denne delen av tanke-skalaen, da har du lite interesse og du er fraværende. Når du kjeder deg, er du i denne delen av tanke-skalaen. Du er ikke interessert i det du holder på med. Du er bare fysisk tilstede. Læreevnen din er fraværende på dette nivået, fordi tankene når ikke fokuset ditt. Du får ikke med deg det som skjer. Ingenting eller i alle fall svært lite fester seg til hukommelsen. Du presterer dårlig, fordi kroppen ikke er på-skrudd. Du er i dine egne tanker, borte fra virkeligheten.
TOPPEN AV SKALAEN
I motsatt ende, altså dersom du tenker i 90 til 100% . Da er du i stress eller fryktmodus. Du har mistet kontrollen over tankene og fokuset ditt. På dette stadiet kan du oppleve sinne, irritasjon, angst, bekymringer og frykt. Har du lurt på hva prestasjonsangst er for noe? Det er rett og slett tankene dine som har gått løpsk. Du har frykt for at konsekvensene av det du holder på med, skal gå virkelig galt.
Ofte forestiller vi oss “worst case”- scenaioer. At vi stryker på eksamen eller at framføringen din skal ødelegge for livet ditt. Du har mistet kontrollen over tankene og kroppen din. Du har mistet oversikten over situasjonen. Kunnskap du vanligvis kan, er ikke lenger mulig å hente fram. Du er ute av stand til å prestere. Ikke fordi kjeder deg eller ikke vil. Men på grunn av kaos i ditt indre. Du vil for mye. Du tenker i 100. Ro deg ned. Når du bekymrer deg for noe, er også dette fordi du ligger for høyt på tanke-skalaen. Problemer løses aldri her.
LEV MEST MULIG I MIDTEN
Midt i mellom disse ytterpunktene er en mye bedre plass å være. Mellom 30 til 70%, har du mye mer kontroll over det som skjer rundt deg. Du er kommet i et tankeområde hvor du er naturlig nyskjerrig, fokusert, interessert og du er i læresonen. Flytsonen ligger her. Nå er du fokusert på noe som interesserer deg, og du opplever at du mestrer situasjonen. Kjedsomheten er borte, du stresser ikke og er ikke redd for negative konsekvenser. Du er påskrudd. Jo mer av livet ditt du kan være i denne sonen av tankeskalaen, jo mer vil du lykkes med, av det du foretar deg i livet. Når du hører at du bør leve mest mulig i nuet, er det i denne tanke-sonen de mener.
Det jeg synes er litt trist, er at disse tingene ikke læres på skolen. Elevene får ingen kunnskap om tankene sine, og hvordan disse påvirker livet. At tankene påvirker læreevnen, er heller ikke en utbredt ide. Men det er vel ikke overaskende at tankene påvirker hvordan kroppen fungerer. Og da burde det vel heller ikke overraske at tankene også påvirker læreevnen din.
INGEN KRISE
Men det er helt greit at du vandrer til ytterkantene sånn fra tid til annen. Å være stresset en gang i blant, har sine positive sider. Det er nemlig når du er under litt press og stress at du er mest effektiv. Når du føler at noe bare må gjøres, produserer hjernen et stoff som gjør deg både fokusert og gir deg energi, slik at du skal klare å utføre oppgaven som haster. Men på samme måten, som at hjernen din er istand til å gi deg ekstra energi når du trenger den, vil den også sørge for at du har mindre vilje, energi og pågangsmot, når du ikke trenger det. Derfor er det greit å være avslappet og rolig fra tid til annen. Da kan hjernen hente seg inn igjen, slik at du er klar til neste gang du trenger den.
At du gir deg lov å se noen tankeløse program eller bare kobler ut, det er faktisk bra for deg. Det skader heller ikke å kjede seg noen ganger. Men dersom du forsøker å være oppmerksom på hvor på skalaen tankene dine er, kan du faktisk lære mye om deg selv. Dette er første steg til å bli en mer oppmerksom person. Og for å bli mer suksessfull i livet generelt, er oppmerksomhet noe av det viktigste du kan lære deg.
Jeg synes det er et stort problem at folk ikke forstår forskjellen mellom å være “giddaløs” og å være “lat”. Folk forteller deg at du er lat, fordi DU ikke gidder å gjøre akkurat det DEN ANDRE mener at du skal gjøre. Dette er helt meningsløst i mine øyne.
Sliter du på skolen? Eller er du dårlig form? Det betyr ikke at du er en lat person.
Vi mennesker prøver som oftest å jobbe hardt, og gjør det som skal til for å hjelpe familien vår, slik at alle får det de trenger. Dette har vi egentlig fått gjennom instinktene våre. Familien din og min, må jo overleve.
Når vi har alt vi trenger, mat, tak over hodet og det meste annet dekket, blir vi ofte “giddaløse”. Dette fenomenet kommer snikende på oss, når vi har alt vi trenger. Når du har dekket alle dine viktigste behov, da er det vanlig å slekke litt av. Da setter liksom livet seg. Du blir fornøyd med tingenes tilstand, og ønsker ikke å gjøre særlig mer enn nødvendig.
Dette merker man oftere, når man bor alene. Når du har dekket dine viktigste behov, vil du ha en tendens til å finne på mer lystbetonte aktiviteter enn husarbeid, ekstrajobber og studier. Du ser ikke behovet for å ha det strøkent omkring deg, hvis du ikke har noen å dele det med.
Dersom du er en av dem som likevel ønsker å utvikle deg videre, krever det at du har en grunn for det, og du må legge ned mye ekstra innsats. Gevinsten du jobber mot, må også være verdt mer enn den store innsatsen som kreves av deg. Du må klare å se skatten du kan oppnå i framtiden. Og du må tro at akkurat DU, er istand til å finne den.
Dette er problemet til de fleste mennesker, når de forsøker å lage seg nye vaner. De klarer ikke å se seg selv lykkes, så til de grader, at det blir verdifullt nok for dem. Tankene deres klarer ikke å oppfatte hvordan deres nye framtid kan bli. Og da får de ikke nok motivasjon til å starte. De oppnår ikke den brennende lengselen de trenger, etter noe der framme. De ser ikke seg selv med premien i hånden. Og da – hva er vel vitsen med å spare, jogge eller lese, dersom ikke premien er verdt det? Og det er helt korrekt. Da finnes det ingen grunner til å starte den nye vanen din, dersom ikke premien du ser for deg, er stor nok. Det er dette jeg ser på som problemet med “realistiske” mål. Er det lite og realistisk – da er det ikke motiverende nok.
VANLIGE MENNESKER SNAKKER BARNA SINE NED
Dessverre har mange blitt overbevist om nettopp dette, helt fra barndommen av. “Du må gjøre leksene dine.” – “Men jeg vil at du skal vite, at livet er hardt, og du kommer sannsynligvis ikke til å lykkes med drømmene dine.” Tenk dette sier foreldre og lærer til barna sine. Dette er dessverre ikke unntaket, men heller normalen. De fleste oppdrar barna sine, slik at de skal sikte seg inn på middelmådighet. “Du må ikke tro på deg selv. Fordi du kommer ikke til å klare det uansett.”
Så hvorfor i alle dager skulle da barnet ditt jobbe med leksene sine? De kan jo heller være ute å leke med venner eller spille data. Skal de ikke få gå etter drømmene sine, hva er da poenget? Dette mener jeg er svaret på hvorfor de fleste blir middelmådige. Toppkarakterer burde egentlig være helt naturlig for de fleste. Men slik er det ikke.
Nå kan det jeg skriver sikkert provosere noen. Og det er jeg klar over. Det er vel også meningen. Og jeg kan ikke svare på hva som er riktig og galt. Dette finnes det mange meninger om. Noen mener at foreldre som ønsker at barna skal få gode karakterer, pusher dem til å bli syke, og stresset. Mens andre mener at om du ikke legger til rette for at barna skal oppnå suksess, da skaper du middelmådighet og barnet får på sikt psykiske problemer og blir deprimerte. Ikke vet jeg fasiten.
LIVET SETTER SEG
Men saken er at når vi mennesker, kommer dit vi mener vi hører hjemme. At vi har oppnådd det vi tror vi er istand til, fattigdom, middelmådighet eller storhet – da slår vi rot. Vi kan sammenligne oss med planter. Vi er som frø, som driver av sted, helt til det finner et akseptabelt sted hvor det kan slå rot. Da setter vi røtter, og lever livet vårt diktert av omstendighetene. Drivkraft til å finne ny jord er borte. Vi har ingen grunner til å endre oss. Vi har det vi trenger. Da blir vi late. Latskap er som sagt, mangel på en grunn. Vi mangler grunner til å gjøre noe mer ut av livet.
Husk dette neste gang du forteller noen at de er late. Dette går rett inn til underbevisstheten deres, og er med på å bestemme hvilke liv denne personen kommer til å akseptere som riktig for han eller henne. Det begrenser troen på framtiden, og gir et negativt stikk til selvbildet. Den «late» slår rot lenge før dens virkelige potensiale er nådd, fordi hverken dem selv eller andre tror på dem. Personen begynner å tenke: «Jaja, så lenge jeg har en jobb, og et sted å bo, da bør jeg nok være fornøyd.» Og så er en skjebne skapt. Den «late» har funnet sin plass. Den var nok født til et liv i fattigdom og elendighet.
Er du også lei av å starte nye vaner, som du ikke klarer å holde? Om det gjelder trening, studier, holde det rent rundt deg – eller andre prosjekter, så er kanskje dette innlegget ment for deg…
Jeg har skrevet noen artikler om dette temaet, den siste måneden – men det er fordi jeg brenner for dette akkurat nå. Jeg holder på å lære meg å rydde for øyeblikket. Og jeg er inne i min tredje uke – og fortsatt like motivert. Fra før har jeg laget en trenings-vane, hvor jeg jogget 10 km 4 dager i uken. Og denne vanen holdt jeg i 4 år, før jeg bestemte meg for å slutte. (Noen forsøker å slutte med røyken – andre prøver å slutte å trene.) En annen vane jeg har startet, er at jeg leser en selvutviklingsbok i uken.
Men grunnen for at jeg skriver dette innlegget, er at jeg tror jeg har forstått hvorfor noen klarer å starte vaner, mens andre ikke gjør det. Jeg har akkurat oppdaget hvorfor jeg selv har lykkes med disse tingene. Og kan jeg få det til – ja, da kan du også klare det.
Helt til for tre uker siden, fikk jeg aldri noe orden i leiligheten min. Det var rotete og skittent, uansett hvor mye jeg ønsket det annerledes. Jeg ble utmattet bare av å tenke på det. Jeg fikk det ikke til uansett hvor mye jeg forsøkte.
Men i dette innlegget bruker jeg trening som eksempel. I all hovedsak, jogging. Prinsippene er de samme, både når det gjelder studier, trening, rydding eller andre ting.
HVORDAN BEGYNNE Å JOGGE
La oss si at du bestemmer deg for å begynne å jogge. Vi later som at du ikke er vant til å trene. Du er helt grønn – en nybegynner med andre ord. Det er alltid vanskeligst i starten. Det er tungt for både kroppen din og for hjernen din (viljen).
En dag tenker du å begynne å jogge. Du setter av gårde, og tyner deg selv. Du løper 5 km den første økten. Og når du kommer hjem, er du helt ferdig. Det er flere år siden sist du løp så langt.
Din plan er å jogge tre ganger i uken. Og to dager senere, er du klar for å legge ut på en ny tur. Også denne gangen tyner du viljestyrken din til det maksimale. Det var til og med tungt å snuble over dørstokken idag. Men du klarte det. Og du kom deg i mål. Du tenker med deg selv: “Det er alltid verst i starten. Det blir bedre etter hvert.” Men blir det egentlig det?
Når fredagen kommer, er det tid for siste økt før helgen. Du kommer hjem, og skal til å ta på jogge-skona. Men med det samme du åpner døren hjemme, forsvinner all motivasjon. Og du blir utrolig sliten. Du forstår ikke helt hvorfor. Du klarte jo å komme deg ut både mandag og onsdag. Skulle det ikke bli enklere etter hvert? Isteden for motivasjon, kommer masse tanker som: “Jeg er sliten”, “sofaen ser behagelig ut”, “Hva er det på TV idag? Går det er bra film ikveld?”. Du havner på sofaen.
Motivasjonen kommer aldri denne kvelden. Den er ikke å spore opp. Hvorfor ikke? Er dette fordi du er lat?
FELLENE DU MÅ UNNGÅ
En av de vanligste fellene å gå i, er at du skremmer hjernen din, før du har kommet skikkelig i gang. Dette gjør du ved å starte alt for hardt. Når du tyner av gårde, får du en skikkelig ubehagelig opplevelse. Dette brenner seg fast i hjernen din. Men dette er helt naturlig, fordi hjernen har som en av sine viktigste oppgaver, å lære av tidligere erfaring, slik at du kan unngå smertefulle opplevelser og aktiviteter i framtiden. Og de joggeturene du satte av gårde på, var alt annet enn positive opplevelser for hjernen din.
(Tankenes paradoks: Det kan være smart å legge seg på minnet, at hjernen vår jobber nesten like hardt, når du tenker på slitsomt, som den gjør, når du faktisk utfører aktiviteten fysisk. Alstå å tenke på en lang joggetur, som du ikke opplever glede og mening med – krever nesten like mye av hjernen din, som når du utfører selve handlingen. Så når du sliter med negative tanker og klandrer deg selv for å være lat, da bør du vite at hjernen din bruker nesten like mye energi når den tenker på noe skremmende, som den bruker, når du faktisk er ute å løper.)
Vi mennesker er født med en mekanisme, som vi bruker spesielt når vi er små barn. Den sørger for at barnet lærer av sine feilvalg. Når barnet utforsker verden, og roter seg borti noe som ender med grining og smerte, da vil hjernen prøve å finne ut, hva som forårsaket denne utrolige lidelsen. Den vil da linke sammen aktiviteten du gjorde, og smerten du opplevde. Slik at neste gang du er i en tilsvarende situasjon, vil hjernen hjelpe deg, slik at du unngår repetisjon av en tilsvarende smertefull opplevelsen en annen gang. Akkurat i dette tilfellet, er joggevanen din denne smertefulle opplevelsen, som hjernen din ikke for øyeblikket forstår meningen med. Derfor forsøker den å hindre deg i å legge ut på denne torturen av en løpetur.
MEN HVA BØR JEG GJØRE DA?
Du bør starte med roligere turer. Du bør ikke tyner deg selv, de første ukene. Målet ditt er vel ikke å løpe et halvmaraton den første dagen? Dersom målet er å lage en ny vane, bør fokuset ditt være på å gjøre treninen din, til noe lystbetont. Det vil selvsagt ikke si at det skal være, eller kommer til å bli behagelig å jogge. Men dersom du tenker at du kan klare tre kilometer, nå i starten, da bestemmer du deg for å løpe to. Ikke tre, slik du mener du kan klare – men litt mindre, slik at du kan oppleve at det er mulig. Det er jo ikke meningen at du skal skremme hjernen din nå i starten. 2 km, tre ganger i uken, kan være en grei plass å begynne. Og du vil oppleve å nå målet ditt, uten å være livredd for uke to.
Det andre du bør gjøre er å finne gode grunner til hvorfor du ønsker å skape denne vanen. Hva er premiene dine på lengre sikt? Kan du komme på en virkelig “killer grunn”, slik at du virkelig brenner etter å starte vanen?. En grunn kan være, at du er singel, og ønsker å gjøre noe med dette. Og dersom du jogger fast tre ganger i uken, vil du føle deg mer attraktiv. En annen grunn kan være at du blir mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Eller at du får mer overskudd til å leke og være tilstede for barna dine.
Du bør skremme hjernen din – ved å tenke gjennom forskjellige frykt-senarioer. Dette trikset er det ikke alle som vet om. Du må finne fram til de verst tenkelige utfallene. Hva frykter du mest for i livet ditt? Se for deg at dette kommer til å gå i oppfyllelse, dersom du ikke starter med den nye vanen. Se deg selv fem eller ti år fram i tid, hvor alt har ramlet sammen. Familien din, jobben din, huset, bilen, økonomien. Alt kollapser, og i tillegg er du jo 10 år eldre, og mindre fleksibel for forandringer. Du bør også leve deg inn i dette frykt- scenarioet. Dette vil ofte skremme hjernen din igang.
Og når du da lager et tilsvarende, drømmescenario, hvor alt går i din vei. Familie-situasjonen din er akkurat slik du ønsket. Du får ny og bedre jobb. Økonomien har fått seg et kraftig løft, og du elsker livet ditt. Nå stiller du hjernen din overfor et valg. Den kan enten velge å hjelpe deg til å utføre den “enkle” aktiviteten din, som er å jogge 2 km, eller den kan trumfe viljen din, slik at du istedet bruker kvelden på sofaen. Men du har jo allerede vist den konsekvensen av dette. Hjernen din forstår ikke forskjellen på et tenkt scenario og virkeligheten. Slik at ditt tenkte mareritt, er like virkelig for hjernen som noe annet.
DETTE SKJER NÅR DU IKKE HAR GODE NOK GRUNNER:
Hver gang du bestemmer deg for å trene, uten at du har fortalt hjernen din hvorfor treninger er nødvendig – Da låner du motivasjon fra hjernen din. Å låne motivasjon fra hjernen din, er litt som å låne penger fra banken. Begge forventer å få tilbakebetalt, alt du lånte. I de fleste tilfeller, hos de fleste mennesker, så låner de motivasjon, uten å betale tilbake alt de låner. Og hjernen deres slutter å gi dem motivasjon.
Du og hjernen din snakker sammen, via tankene dine. Du tenker: «Kan jeg få lov å låne litt motivasjon av deg idag?» Hjernen svarer: «det går greit i dag, men da må jeg få mening tilbake.» og du merker at blir motivert. Nok til å løpe deg en tur. Både du og hjernen er fornøyde. Du hiver deg foran TV`en etter treningen og hjernen er fornøyd, fordi da får den slappe litt av. Hjernen elsker å slappe av, se på TV og drikke kaffe eller å gjøre noe annet som du synes er godt og gøy.
Dag etter dag låner du motivasjon av hjernen din. Men problemet nå, er at du ikke betaler tilbake alt du låner. Du betaler tilbake litt, men ikke alt. Så til slutt – vil ikke hjernen din låne mer motivasjon til deg. Du merker dette, ved at du blir slapp, og giddeløs hver gang du tenker på å trene. Du slutter å trene, fordi du ikke får kroppen din igang. Hjernen din ville ikke mer. Du og hjernen din har motstridende interesser. Du gir ikke hjernen din noe som gir den mening. Altså den forstår ikke poenget med det du holder på med.
DIN GRUNN OG HJERNENS ØNSKER – ER IKKE DE SAMME
Våre grunner for å trene varierer fra person til person. Noen kan ha et ønske om å ta av noen kilo, og tenker å gjøre dette gjennom å jogge i noen uker. Men du kan risikere at hjernen din ikke aksepterer dette som en god nok grunn. Den ser ikke at livet ditt kommer til å forandre seg særlig mye av at du tar av 5 kg. Du betaler ikke tilbake, med tilsvarende verdi, iforhold til slitet og jobben som må gjøres.
Du må rett og slett komme opp med skikkelig betaling. Du må tenke gjennom å vise til noe som er verdt å kjempe for. Og du må lage en plan, som er så god og vannfast, at hjernen din brenner etter å få oppleve ditt nye liv. Du må lage en så attraktiv framtidsvisjon, at både du og hjernen din lengter etter denne. Da vil disse tankene, være nøkkelen som starter motoren til vanen din.
Samtidig bør Du tenke gjennom en plan, som er realistisk og fullt mulig å klare. Da vil hjernen din se på dette prosjektet som noe den ønsker å være med på. Den vil til og med kunne hjelpe deg igang, ved at du merker en unormal motivasjon til å starte.
HUSK Å BELØNNE DEG SELV:
Helt til slutt er det viktig å ta fram noen setninger om belønning. Det er viktig at du belønner deg selv, når du fortjener det. Når jeg har ryddet i 20 minutter, verdsetter jeg innsatsen min, ved at jeg gir meg selv litt tid foran TV og en god kopp kaffe. Etter 20 minutter med rydding, kan jeg med god samvittighet gjøre andre ting resten av dagen. Og samtidig gir jeg meg selv fri både lørdag og søndag. Dersom jeg selv ønsker det. Jeg tok meg faktisk i å ikke ønske å ha fri lørdagen, fordi jeg var så motivert. Jeg måtte bare fikse litt i bokhyllen, og dessuten så trengte sofaen å stuvsuges. En syk opplevelse i min lille verden. Et ønske om å gjøre en ekstrainnsats på renholdbiten, er uvant kost.
Det gjelder bare å starte. Men ikke så hardt at du skremmer hjernen din. Og så må du belønne deg selv, når du fortjener det. Det vil si, en liten belønning etter hver gang du utfører vanen din – og gjerne med noen fridager inne imellom. Gjerne som meg: utføre vanen mandag til fredag og fri i helgen.
Hjernen vår er meningssøkende. Den hater å gjøre ting, den ikke anser som meningsfulle. Dette vil vi merke gjennom hvor motiverte vi er til å gjøre ting.
Når hjernen din anser det du holder på med, som meningsfullt, gir den deg lyst til å utføre aktiviteten. Men når hjernen din anser det du holder på med, som noe uten mening, blir du lat. Da mangler du energi og ser ikke poenget med det du holder på med.
Når hjernen finner mening, blir vi fylt av lyst til innsats. Når den store meningen mangler, blir man likegyldig. Hva er vitsen med å stresse liksom.
IKKE LA ANDRE STYRE DEG
Det som gir andre mening, trenger ikke å være meningsfullt for deg. Du bør derfor ikke bruke andres standard, for å finne ut hva du burde like å holde på med.
Hvis du tenker: “Jeg burde jo føle at dette er meningsfullt for meg også.” Da har du mest sannsynlig kommet over noe du for tiden ikke passer til. Fordi du kan forandre mening senere. Bare fordi du ikke mestrer noe nå – vil ikke bety at det alltid kommer til å være slik. Når noe virkelig er viktig for deg, og hjernen din er enig – da vil du merke det. Da blir du nyskjerrig og motivert.
MENING ER VIKTIGERE ENN DU TROR
Lykke = kortsiktig glede
Mening = langsiktig glede
Mening bærer deg gjennom vanskelige tider. Noe lykke, ikke er istand til å gjøre. Lykke er ofte noe du føler, når du opplever suksess, eller du gir etter for lystene dine.
Skriver du for eksempel et blogginnlegg og tusener leser artikkelen din, da vil du oppleve lykke og glede. Da er det ikke så vanskelig å svare på massevis av kommentarer, skrive nye innlegg og videreutvikle deg.
Men når leserne forsvinner, og du knapt nok har folk innom bloggen din, da forsvinner også gleden raskt. Har du da ikke en større mening bak det du skriver om, tar det ikke lange tiden, før karrieren din er lagt på hyllen.
Slik er det nok med det meste i livet. Når du opplever suksess, blir du lykkelig, iallefall en stund. På grunn av oppmerksomhet, og positive følelser og tanker som dette fører med seg.
Men å kunne legge ned like mange timer med hardt arbeid, som de “suksessfulle”, selv om “ingen” ser deg, eller leser det du skriver – Da har du funnet noe mer enn vanlig lykke. Da har du sannsynligvis funnet noe meningsfullt for deg.
Uten mening, blir aktiviteter fort, et blaff. Men når du har en større grunn, bak det du holder på med, gjør det ikke like mye om oppmerksomheten uteblir. Du vil føle glede over det du holder på med uansett. Fordi du vet at verden blir et bedre sted, av at du fortsetter. Og da blir dette din motivasjon og inspirasjon. Du blir indre motivert, på grunn av meningen prosjektet i seg selv, gir deg.
De fleste andre prøver seg på ting, og starter gjerne opp med falske forhåpninger. De håper de snart skal bli oppdaget, og at hele Norge vil lese det de skriver. De fleste blir skuffet, og lurer på hva som gikk galt. Hvorfor ble ikke jeg kjent? Hva er det som er galt med meg?
Hva hadde vel ikke vært bedre, enn å starte høsten med mer tro, håp og glede over ditt nye og attraktive liv? Det er hjernen vår som oftest er problemet, når vi ønsker å skape en ny vane. De siste to ukene har akkurat dette temaet vært i fokuset mitt, og i tillegg til at jeg holder på å starte en ny vane selv, har jeg nettopp lest en bok om hjernen som forklarer problemene vi ofte møter på.
Hjernen blir slått av, når aktiviteten du planlegger å gjøre er for stor. Dersom du ikke er vant til å løpe lange turer, kan for eksempel 10 km, føles som en tur til månen for hjernen din. Da river den tak i håndbrekket, og stopper deg fra å begynne. Du havner på sofaen, før du vet ordet av det. Små oppgaver og små delmål er derfor den beste løsningen i starten.
MENINGSSØKENDE
Hjernen vår ønsker mening med alt den foretar seg. Vet du grunnen til at denne nye vanen du ønsker å starte, er så viktig for deg? Hvis ikke, finnes det ingen grunner til at hjernen din skulle gi deg motivasjon til å starte heller. Husk: det er hjernen din som styrer livet ditt. Det er den som er motoren din. Får du ikke hjernen på ditt lag, vil det oppleves som et ork, hver eneste dag. Om du i det hele tatt klarer å starte.
Du må kunne svare på følgende spørsmål: “Hva positivt kommer inn i livet mitt, dersom jeg starter denne nye vanen?” og “Hva skjer – og hvordan vil jeg føle meg om fem år, fordi jeg har denne gode vanen?”
BELØNNING
Ikke tro at det bare er å gønne på. Målet er ikke å rydde hele leiligheten på en dag, å løpe lengst mulig eller å lese flest mulig bøker på kortest mulig tid. Når du har utført, det bittelille delmålet ditt, akkurat idag – kan det være fint å gi seg selv en liten belønning.
Selv holder jeg på å lære meg å rydde. Hver dag, mandag til fredag, skal jeg rydde 20 minutter. Når 20 min er gått, er jeg ferdig, og får min belønning. Kaffi og 30 min foran TV med god samvittighet. Jeg har også hørt fra andre som har startet i det små, og lykkes godt med denne strategien. Som å gå eller jogge i 15 minutter noen dager i uken. Det viktige er å ikke skremme hjernen med for store aktiviteter.
VANER KREVER VILJESTYRKE
Viljestyrke er som en muskel, og må trenes opp. Det er også en av grunnene for at du bør starte helt i det små. Fordi i starten, før noe har blitt til en vane, må du bruke mye viljestyrke for å utføre aktiviteten. Ting du ikke mestrer i dag, vil du være bedre på senere i livet, dersom du trener på aktiviteten. Utholdenhet er også noe du trener opp over tid. Så selv om noe føles som døden akkurat nå, vil du ikke oppleve de samme følelsene over tid. Målet er å skape positive følelser knyttet til din ønskede nye vane.
Motivasjon kommer alltid ETTER handling. Ikke motsatt. Målet er å starte, så blir du motivert, etter hvert som du ikke trenger det. Hehe?
DINE TANKER BRUKER ENERGI
Hjernen bruker opp energien din, når du tenker på aktiviteten. Derfor kan det godt være at du bruker opp mye av kreftene og overskuddet ditt allerede før du har gått til handling. Spesielt dersom oppgaven du har tenkt å gjøre, er i største laget. Dette er enda en grunn til å begynne i det små.
DU LAGER HJERNESTIER
Hver gang du gjør noe nytt, skapes det en “sti” inne i hjernen din. Da oppfatter hjernen din at det går an å gjøre aktiviteten på akkurat denne måten. Og det blir altså dannet en “hjerne-sti”, (altså forbindelses-vei mellom nerveceller i hjernen.) For hver gang du går på denne “stien” (utfører aktiviteten), blir “stien” bredere. Når dette er blitt en vane, kan du tenke deg at “stien” din, er blitt en motorvei, som det er lettere å følge, enn å unngå å følge.
Det som da er avgjørende for om du vil fortsette å bruke denne “hjerne-stien” eller ikke, er om hjernen din ser denne “stien” som attraktiv eller negativ å gå på. Når den oppfatter en “sti” som attraktiv og meningsfull, vil den fortsette å bruke den (altså fortsette å utføre handlingen på akkurat denne måten). Men dersom du prøver å skape en vane, ved å vise hjernen din en “sti”, som den ikke oppfatter som attraktiv – da vil den begynne å motarbeide deg. Det er da du får problemer med å fortsette å jobbe mot vanen din.
Dette er grunnene til at du bør følge hjernens logikk, når du skal starte nye vaner.
KORT FORTALT:
Hjernen blir fort overveldet
Ta små steg, som ikke skremmer hjernen
Du trenger å belønne deg selv, og ekstra mye i starten
Det er viljestyrke som får deg i gang
Du bruker krefter og energi, når du tenker på aktiviteten
Jeg misliker å lese bøker, men jeg vet hvor nyttig det er for meg. Det er de langsiktige tankene om hvordan livet mitt kommer til å bli om 5, 10 eller 20 år, som holder meg motivert. Ikke de kortsiktige tankene som det er så lett å fokusere på. Livsendringer må ses på, langt fram i tid. Da blir de motiverende, fordi mulighetene da er så store.
Mange leser ikke bøker, fordi de ikke liker dette. Jeg er helt enig med dem. Jeg har utrolig lyst til å gjøre andre ting, som å se film, spille dataspill eller noe annet. Det å sette seg ned å lese bok, er utrolig krevende. Slik er det nesten hver dag. Likevel leser jeg ca en bok i uken.
Jeg skriver ikke dette innlegget for å skryte av prestasjonene mine. Men for forklare hvorfor jeg leser bøker eller hvorfor jeg rydder. Poenget er at vi har en hjerne, som er utrolig menings-søkende. Skal den gjøre noe, må det ligge en grunn bak handlingen. Hvis ikke nekter den å utføre aktiviteten. Den går til streik. Det er dette folk kaller for latskap, eller manglende motivasjon.
Det er verken latskap eller manglene motivasjon som er problemet. Men du mangler mening med det du holder på med. Hjernen din vet ikke hvorfor den skal gi deg motivasjon til å begynne å lese, trene eller rydde. Det dreier seg om at hjernen din ikke klarer å se hva godt som kommer ut av at du leser en bok, istedenfor å gjøre noe annet som å se på TV, eller gå ut med venner eller noe annet. Det er jo mye gøyere akkurat nå.
Men det finnes et problem til. Målet eller planen din er for stor. Hjernen setter på bremsen, og nekter å gjøre noe, når planene dine er for store. Dersom du ikke er vant til å lese, og så plutselig finner du ut at du skal begynne å lese en time om dagen, da virker dette uoverkommelig for den. Du planlegger å gjøre mer enn hjernen din er villig til å akseptere. Det samme gjelder for joggeturer eller å gjøre husarbeid. Å gjøre litt er greit, men å rydde hele huset, det er jo umulig.
PROSJEKT HUSARBEID
Jeg startet et nytt prosjekt på mandag. Målet er å lage meg en ny vane. Jeg skal bli en ryddigere person. Å holde orden og det der med rydding, har aldri vært helt min sterke side. Jeg klarer aldri å komme skikkelig i gang. Hver gang jeg prøver, blir jeg lat. Da slenger jeg meg ned på sofaen og slår på TV.
Men forrige helg kom jeg over den smarte planen. Hvis jeg gjør litt hver dag, og når jeg er ferdig for dagen, gir jeg meg selv en belønning, da klarer jeg kanskje å gjøre dette til en vane. Så jeg bestemte meg for spilleregler på forhånd, slik at alt var klart og tydelig for hjernen min. Vil den akseptere spillereglene, da kan jeg få dette til. Hvis ikke er det “NO GO”!
Her er spillereglene mine:
Jeg skal jobbe 20 minutter hver dag (mandag til fredag) Ikke mer, ikke mindre.
Jeg har fri lørdag og søndag.
Jeg bestemmer meg på forhånd hva jeg skal gjøre akkurat denne dagen. (Lager meg en prioritert liste)
Når klokken ringer etter 20 minutter, da er jeg ferdig. Og kan ha god samvittighet resten av dagen.
Belønningen min er en kopp kaffe og 20-30 minutter med sløving foran TV etter økten.
Til nå har det gått meget bra. Det er ikke alltid kjempegøy, men jeg har kommet meg gjennom alle fem dagene. Og leiligheten er nesten ikke til å kjenne igjen. I motsetning til før, gleder jeg meg til å komme inn døren hjemme. Jeg får energi av å være her. Og alle de rotete rommene som jeg ennå ikke har ryddet, gjør meg ingenting. Jeg vet at de snart er like ryddige som stuen min. Følelsen etter en uke, kan nesten ikke beskrives.
Dette anbefales å prøve ut. Og jeg tror det fungerer like bra med studier og trening som det gjør for husarbeid. Men tross alt, det er bare gått en uke, og hva som skjer neste uke, vet jeg jo ennå ikke noe om. Men dette ser lovende ut for framtiden. Og motivasjon, kommer absolutt ikke før du er kommet i gang. Du blir ikke motivert til å gjøre noe. Motivasjon kommer etter at jobben er gjort. Og dette kan jeg skrive under på.
