For litt siden kom jeg over en meget god YouTube video, her fikk jeg litt oppdatert informasjon om hvorfor vi har en tendens til å utsette alt vi ikke liker å gjøre. Ja det har også innvirkning på hvor ofte jeg skriver nye innlegg eller poster noe annet på sidene mine. Kanskje du også kjenner deg igjen, i denne artikkelen.

 

 

Grunnene for at vi utsetter ting, er at hjernen vår linker negative følelser til aktiviteten vi skal gjøre. Det er altså følelsene våre som er grunnen til at vi utsetter. Og da mener jeg selvsagt negative følelser. Hjernens svar på negative følelser, er at den forsøker å flykte fra eller unngå oppgavene.

Negative følelser kan være: kjedsomhet, frykt, at du tror det kan skade helsen din eller at noe ikke er verdt strevet.

 

Det at hjernen din linker slike ting til aktiviteten din, betyr ikke at dette er sannheten. Altså at det skader deg eller at du har grunn til å være redd. Men hjernen vår er ikke smart, dersom ikke vi ikke utdanner den til å bli det. Dine følelser forteller bare hva som er «sannheten» for hjernen din. Kanskje mangler du oppdatert kunnskap. Slik at dersom du setter deg bedre inn i saken, forandrer du mening, og samtidig forandres følelsene du har til aktiviteten.

 

Når du linker positive følelser til aktiviteten du skal gjøre, da gjør du den med en gang. Du ser fram til å begynne. Det er ingen indre konflikter, fordi du er motivert til det. (Slik som joggeturen jeg tok idag. Den var kort, og det var fint vær.)

 

MEN DU KAN BLI MOTIVERT TIL Å GJØRE OPPGAVEN LIKEVEL

Av og til kan du i lang tid ha negativ følelse mot å gjøre en oppgave. Men så plutselig blir du motivert til å gjøre den likevel. Dette er svært vanlig når det gjelder lekser, tannlege-besøk, husarbeid osv.

Grunnen til dette er at du misliker eller frykter det du planlegger å gjøre, og hjernen din forsøker å distrahere deg bort fra det, fordi den har koblet negative følelser til oppgaven. Da vil den forsøke å komme med alternative aktiviteter som den linker gode følelser til, som for eksempel å se på TV, spille data eller spise noe godt. Dette får deg til å glemme problemet du står overfor, iallefall en liten stund. Hjernen tror den har løst et problem, siden de negative følelsene nå er borte. 

 

Men så går det en stund, og det kommer press fra et annet sted, som gjør at hjernen din skifter mening om oppgaven. Nå vil den gjøre oppgaven likevel. Det kan være at en tidsfrist nærmer seg, eller at du får besøk, og ikke ønsker å invitere noen inn, når det er så mye rot rundt deg. Eller du går til tannlegen når smerten blir større enn gleden ved å la være.

 

 

HVORFOR GJØR VI IKKE SKOLEARBEID 2 TIMER HVER DAG?

“Er dette fordi jeg er et dårlig menneske? Eller at jeg er lat?”

Nei. Men du linker dårlige følelser til skolearbeid eller studier. Hjernen din ser ikke poenget med å gjøre det. Den ikke ser fordelene du kan oppnå om du gjør det. Du eller andre har ikke hatt stor nok tro på deg selv. Noen kan ha fortalt deg at du bare kunne glemme drømmen din. At den er urealistisk, eller at du bare burde være fornøyd med livet slik det er. Derfor begynte du å nedgradere målene dine og livet ditt. Og plutselig så var det ingen grunn for å jobbe hardt lenger. Ingen grunn for å satse, bruke tid og krefter på noe du ikke kommer til å oppnå uansett.

 

De som når langt i livet har stor tro på det de holder på med. De ser og erfarer at innsats lønner seg, at de får betalt for all jobbingen. Og da linker hjernen deres gode følelser til det de holder på med. Og dersom den linker gode følelser, blir den lett motivert. Da ønsker den å fortsette. Og er du motivert, da gjør du, da leser du, da trener du og jobber hardt og målrettet mot framtiden. Men tror du ikke på en bedre framtid, da er det heller ingen grunn for å jobbe hardt.

 

 

Men det er ikke for sent å begynne på nytt. Du kan fortsatt klare noe bra og verdifullt. Så lenge du vet hva det er, og så lenge du følger en plan og en retning.

En reise på 1000 mil, starter med det første steget. Kanskje starter reisen din idag?

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Jeg har i omtrent hele mitt liv slitt med negative følelser. Men for noen uker siden skjedde det at jeg forstod noen greier, som forandret alt. En teori som forklarte hva negative følelser egentlig er, og hvor de kommer fra. Det gjorde at jeg gikk fra å se på følelser som noe andre mennesker gjorde mot meg – til at følelser er noe jeg gir meg selv. Jeg tok tilbake makten over følelsene mine. Nå er det ikke andre mennesker sin feil, men jeg selv som har kontrollen. Er dette noe du også kunne tenke deg å ha? Kontroll over dine egne følelser?

 

 

Det kan føles som at det er menneskene rundt deg, og tingene som skjer deg, som skaper dine negative følelser. Men i følge teorien min, så er det ikke slik. Her er det du som selv skaper dine egne negative følelser. Eller rettere sagt, det er hjernen din som skaper dem.

 

Hjernen vår skaper et stoff som heter kortisol. Hver gang den oppdager og tolker noe som negativt for deg, gir den deg kortisol. Dette gjør den for å kommunisere med deg, og fortelle deg at du bør gjøre noe. For hvis du ikke gjør noe med den saken, du nå reagerer på, da kommer det til å gå deg ille. Så følelsene er vår hjernes måte å gi oss viktige beskjeder på, om at noe er galt.

Kortisol er altså hjernen sin måte å kommunisere med deg, når den har oppdaget noe negativt og potensielt farlig. Altså når den har oppdaget en trussel.

 

 

Hjernen vår vet ikke forskjell på virkelighet og tankene dine. Dette gjør at vi hele tiden utløser følelser, når vi tenker på ting. Og hvor ofte tenker vi ikke negativt og frykttanker i løpet av en dag? Og hver gang du tenker på noe du frykter eller håper å unngå, produserer hjernen din kortisol. Stoffet som gir deg negative følelser.

Og det er som regel dette som er problemet. Vi tenker på alt mellom himmel og jord, som vi ønsker å unngå eller frykter at skal skje. Men hjernen vår vet ikke at dette bare er tanker, og reagerer på det som om det er virkeligheten. Altså den gir deg kortisol, fordi du frykter for noe.

 

Det er her problemene begynner. La oss si at du treffer en jente (bytt gjerne til gutt), som du ønsker å snakke med. Du nærmer deg henne, og du begynner å frykte at hun ikke liker deg. Dette gjør at hjernen din reagerer på samme måten som den ville gjort om hun ikke likte deg. Altså den gir deg kortisol.

 

Det som er problemet med stoffet kortisol, er at det får deg til å bli ekstra på vakt overfor alt som er negativt. Stoffet gjør deg til en negativ magnet. Du begynner å lete etter negative ting i omgivelsene dine. Du begynner nå å se etter “bevis” for at hun ikke liker deg.

 

 

Du vil nå begynne å finne bevis for at det negative du tror på, er sant. Du vil føle at hun ikke liker deg. Men det har ingenting henne å gjøre. Det du selv som skaper denne negative følelsen og frykten. Det var du selv som produserte denne negative følelsen. Det gjør du/hjernen din i det du begynte å tenke negativt om hva som kan gå galt og hvor vondt det vil være dersom hun avviser deg. Det er på grunn av dette stoffet kortisol, som befinner seg i hjernen din.

 

Hjernen din har lagret dine tidligere opplevelser og erfaringer. Og spesielt lagrer den de negative erfaringene. Det gjør den fordi den ønsker å hjelpe oss til å unngå lignende opplevelser om igjen.

 

Kortisol er stoffet som gjør at vi får negative følelser, dette fordi det hjelper oss å overleve. Det er viktig for oss å oppdage trusler og mulige negative situasjoner, slik at vi kan håndtere dem, før de ødelegger og skader oss. Hjernen vår ønsker å kommunisere med oss og fortelle oss at noe skadelig og farlig muligens er på ferde. Og at du derfor bør begynne å lete etter flere mulige trussel-signaler. Og det er akkurat det du gjør. Du begynner nå å tro at hun ikke liker deg, at du ikke er ønsket i hennes nærhet. Og du begynner å lete etter bevis for at dette er sant. Du blir nå svært sensitiv for alt som potensielt kan være og tolkes negativt.

 

Men sagt på en annen måte. Det er ikke hun som gir deg disse negative følelsene. Det kan hun ikke. Det er det hjernen din som gjør. Den reagerte på tankene dine. Og den gjør dette ved å produsere det kjemiske stoffet, som gir deg disse negative og vonde følelsene. Når dette stoffet er tilstede i hjernen din, vil du oppleve det meste som trusler mot deg, og du vil bli sur og irritert.

 

Når du vet dette, at dine negative følelser ikke er annet enn et kjemisk stoff som hjernen din har gitt deg, da blir ikke disse følelsene så farlige lenger. Ingen mennesker utenfor, kan gi deg disse negative følelsene. Det er det kun du selv som kan.

 

Slik at når noen sier noe stygt om eller til deg, da er det din egen hjerne som tolker det som blir sagt som negativt for deg. Og som av den grunn kommuniserer til deg, og mener at noe er potensielt farlig og bekymringsfullt. Men når du bevisst tar kontrollen over tankene og følelsene dine, trenger du ikke å tolke det som negativt, selv om hjernen din tolker det slik. Det er altså helt opp til deg å bestemme hvordan du ønsker å tolke situasjonen du er havnet i. Om det er negativt for deg, eller om dette er noe du fint kan leve med.

 

 

SOSIAL ANGST OG KORTISOL

Sosial angst fungerer på samme måte. Du har minner og erfaringer som hjernen din har tolket som potensielle trusler, eller som negativt for deg. Og av den grunn har den lagret disse minnene for framtidig bruk. Det kan være at noen har ledd av noe du har gjort, eller snakket stygt om utseende ditt. Dette mener hjernen er en trussel mot deg, fordi dersom du blir regnet som mindre attraktiv, vil dette svekke dine muligheter for å tiltrekke deg en frisk og sterk framtidig partner. For hjernen vår er slike ting viktig. Å kunne tiltrekke seg en sterk og sunn ektefelle, slik at du får friske og sterke barn.

 

Når så noen mennesker snakker stygt om deg og hvordan du ser ut, eller om din kunnskap og ferdigheter, er dette en direkte trussel mot deg som person og framtiden din. Og den vil med stor sannsynlighet lagre slike opplevelser for framtidig bruk.

Ikke bare lagrer den kommentarene, men den vil også lagre omstendighetene rundt opplevelsen. Om det var mange andre tilstede eller om dere var alene? Om det var flere mennesker tilstede, vil gjøre dette gjøre den negative opplevelsen enda mer ydmykende og ødeleggende. Og plutselig kan hjernen koble mennesker og andre omstendigheter som potensielle trusler og farer. Når lignende omstendigheter oppstår igjen, vil den kunne vekke negative minner og tanker, som igjen vekker opp disse negative følelsene gjennom at den gir deg kortisol.

 

Men på samme måte som eksemplet med den attraktive jenten, så er det bare hjernen vår som lurer oss. Mennesker i seg selv er ikke farlig. Og bevisstheten vår vet dette. Men tidligere minner, vekkes opp hos deg, og får deg til å tenke negative tanker og frykt for en potensiell gjentagelse. Du ønsker jo ikke å gjenoppleve de negative kommentarene, og den vonde erfaringen.

Og derfor gjør hjernen det den kan for å hindre at dette skjer. Og det er derfor den er så rask med å gi deg kortisol. For å fortelle deg at, dersom du går videre nå, og attpåtil begynner å snakke med disse menneskene rundt deg, da risikerer du å få kritikk og kommentarer som er ydmykende og kan skape nye vonde opplevelser. Dette er noe hjernen frykter og ber deg stikke herfra så fort som bare det. Den spyler deg med kortisol, slik at du skal få lyst å flykte. Komme deg i sikkerhet, og unngår nok en negativ opplevelse eller ydmykende kritikk.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Jeg har den siste tiden jobbet mye med kortisol. Dette er stoffet hjernen gir deg, når noe negativt skjer i livet ditt.

Det som er spesielt med kortisol er at hjernen kan produsere stoffet både ved hjelp av sansene dine (virkeligheten) og ved at du tenker på noe negativt (tankene). Dette gjør stoffet ekstremt påvirkelig både overfor følelsene og kroppen din.

I bunn og grunn er det dette stoffet som styrer deg, mesteparten av dagen.

 

 

La oss ta et eksempel. Du kommer på jobb, tidlig en morgen. Kanskje kommer du noen minutter for sent, og du lurer på om sjefen reagerer på dette.

Allerede nå er du påvirket av kortisol. Du begynte å tenke negativt, frykt, konsekvens-tanker, og dette gjør at hjernen din begynner å produsere kortisol. Du blir nå omgjort til en magnet mot alt som på en eller annen måte kan tolkes som negativt for deg.

Når du nå går gjennom kontorlandskapet, er du sensitiv mot alt som kan være negativt. Du frykter kommentarer og lurer på hva andre tenker om deg. «Ser jeg bra nok ut på håret i dag?» «Hva tenker hun nye om meg?» «Er sjefen sint eller irritert?»

 

 

Grunnen til at du føler det slik, altså at alle tenker og snakker negativt om deg, er at du nå har kortisol i hjernen din.

Det er viktig å påpeke at det er du selv som har påført deg disse følelsene. Ikke andre. Ikke sjefen din. Ikke dine kolleger og heller ikke hun nye på kontoret ved siden av deg.

Du har selv startet denne kortisol-produksjonen i hjernen. Og denne står bak dine negative tanker og følelser. Og det er dette stoffet som flyter rundt i hjernen din, som gjør deg så sensitiv og oppmerksom på alt som kan være negativt rundt deg.

 

Dette er noe hjernen gjør mot deg, for å øke dine muligheter for å overleve. Fordi dersom du ikke hadde oppdaget noe virkelig negativ, som at sjefen din planla å si deg opp, eller dine kolleger hadde alliert seg mot deg, da ville du ikke vært i stand til å komme med et mottrekk. Ved for eksempel ydmykt bedt om unnskyldning eller vist anger for noe du kan ha gjort.

 

 

Det å være ekstra på vakt, er en overlevelses-mekanisme som hjernen vår er skapt med. Denne mekanismen har hjulpet oss mennesker til å overleve i tusenvis av år.

Men siden vi i nyere tid har fått dekket flere og flere av våre viktigste behov, uten å måtte jobbe og bruke tid på det, blir vi mer og mer fokusert på sosiale utfordringer.

 

Før i tiden, når mesteparten av tiden gikk til å jakte på mat og skaffe de mest nødvendige resursene, var ikke ting som: «Hva tenker den og den om meg?», «Hvordan ser håret mitt ut idag?» særlig relevant.

Men når de fleste fysiske behov er dekket, går hjernen over til å fokusere på våre sosiale behov. Og da blir din kunnskap om og dine nivåer av, kortisol i hjernen, svært avgjørende for hvordan du føler deg og har det i hverdagen. Og hvordan du kommuniserer med andre mennesker.

 

Kortisol har i følge hjerne-ekspert Loretta Breuning, en halveringstid på 20 minutter. Kortisol er med andre ord noe som styrer deg over lange perioder om gangen. At det har en halveringstid på 20 minutter, betyr at det tar 20 minutter å halvere mengden kortisol som flyter inne i hjernen. Men dette er bare dersom du ikke produserer mer i løpet av denne tiden. Og hjernen har lett for å produsere mer av dette stoffet, siden til og med tankene dine kan gjøre det.

 

 

Ditt beste mottrekk, mot produksjon av unødvendig kortisol, er å forstå hva det er, og grunnen til at det eksisterer. Hjernen vår ønsker rett og slett at du som person skal overleve og føre genene dine videre. Da er det viktig at du blir bevisst og oppmerksom på trusler i omgivelsene. Og det er det dette, stoffet kortisol og dine negative følelser gjør med deg. De gjør deg mer sensitiv og fokusert på ting som kan skade deg. Hjernen din vil bare å hjelpe deg.

 

Ikke til å føle deg bra, men til å overleve.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Du kan tenke deg at hjernen din har en beholder eller en kopp. I denne koppen/beholderen fylles det fra tid til annen et kjemiske stoff som heter «kortisol». Kortisol er det stoffet som skaper dine negative følelser. Når koppen din er tom, det vil si at du ikke har noe kortisol i den, da er du glad og fornøyd. Nå er du for eksempel ikke redd for å snakke med andre mennesker og du er heller ikke redd for fremmede.

 

 

Men dersom denne “kortisol-koppen” din, fylles opp med kortisol, da forandrer du følelsene dine og humøret ditt, og du begynner nå å lete etter alt som “potensielt” kan være negativt og farlig for deg. Da kan du for eksempel bli redd for å snakke med andre mennesker. Da ser du andre som en trussel mot deg. Du blir redd for sosiale sammenkomster. Men ofte er det bare tankene dine som skaper disse “farlige følelsene” som du opplever å ha. Det er som oftest bare innbilt fare. Det er egentlig liten grunn for å være redd andre mennesker i Norge i dag.

 

TANKENE DINE HAR MAKT OVER DEG

Tankene dine har samme effekt på hjernen din, som sanse-impulser har. Så om du får input fra sansene eller tankene dine, så vil hjernen oppleve dem begge som virkelige. Dette betyr også at du kan forandre følelsene dine, ved å tenke på noe annet. Hjernen kan ikke fokusere på både virkeligheten og tankene dine samtidig. Så her må du velge. Men den reagerer på begge deler, som om begge deler er virkelig.

Tankene dine, kan på samme måte som virkeligheten, fylle “koppen” din med kortisol, og da vil du begynne å lete etter bevis for alt det negative du tror på og mener er sant. Selv om noe ikke er sant, så kan det være sant for deg, og dersom du har kortisol i hjernen din, da vil du tro på det negative, selv om det bare er innbilning. 

 

 

Det er mange ting som kan gjøre slik at vi blir redd for mennesker og fremmede. Som regel har det noe med fortiden å gjøre. Du kan ha opplevd ting (kommentarer eller reaksjoner) som har satt spor i hjernen. Dette kan for eksempel være at noen har ledd og gjort narr av deg, en gang da du var liten. Hjernen så den gang på dette som viktig informasjon, og lagret det til bruk for framtiden.

 

Hjernen vår er skapt for å lagre negative opplevelser, fordi den ønsker å unngå å oppleve det igjen. Den forsøker å hindre deg fra å havne i den samme situasjonen du en gang opplevde. Så dersom noen lo av deg, i en norsktime da du var åtte år, kan dette ha skapt et varig men, og kan påvirke deg negativt hver gang du må lese høyt heretter. Det kan ha skapt traumer for deg resten av livet. Du mistet kanskje lysten til å lese på grunn av denne ene episoden. Å lese skapte en negativt ladet følelse. Og måtte du lese høyt, var dette krise.

Dette kan også ha medført at du konstant har vært stresset og redd i hver eneste norsktime. “Tenk om du blir spurt om å lese høyt idag.” Dette kan også ha vært en medvirkende årsak til at du ble tilbaketrukket og sjenert. Hjernen din ønsket å forhindre at en lignende episode gjentok seg. Og jo sjeldnere du snakker med noen, desto mindre sannsynlig er det at du blir latterliggjort igjen. Ganske logisk sett fra hjernens side. Men ikke optimalt for din framtid. 

 

Når mange mennesker er tilstede, er sjansen større for at noen kan le av deg og legge merke til dine negative sider. Derfor blir hjernen vår ekstra på vakt når det er andre tilstede. Da er det naturlig at hjernen ønsker å gi deg beskjed, om at du må være forsiktig og på vakt. Du går i «fight» and «flight» (kjemp eller flykt).

 

 

DINE NEGATIVE FØLELSER VIL FORTELLE DEG NOE

Men dine negative følelser kommer fra et sted. Det er en grunn til at de vekkes, når du enten skal ut blant folk eller kommer inn i et rom med mange mennesker.

For deg personlig er det viktig å finne ut hva det er som vekker disse følelsene. Hva er det hjernen din ønsker å fortelle deg, eller hva er det den ønsker å hindre, ved å trekke deg bort fra situasjoner? (Sett fra ditt perspektiv: Ødelegge for deg. Sett fra hjernens perspektiv: redde deg fra nye negative opplevelser.)

 

Som regel har vi selv en formening om hva problemet er. Og da blir din oppgave å gjøre noe med det. Og deretter å forandre hvilke mening du legger til problemet. Ofte ligger løsningen her, fordi når du kan forandre hva noe menes og betyr for deg, da vil følelsen som hjernen skaper også forandres.

Dersom du forandrer at: «å lese høyt», går fra å bety: «nå vil folk se hvor dum jeg er», til: «jeg blir bedre og mer selvsikker hver gang jeg leser høyt. Og dette gjør også at jeg blir mer kunnskapsrik og øker mine sjanser i livet.» Da vil du da forandre din opplevelse av situasjoner som å lese høyt. Du vil begynne å se det tidligere problemet som noe positivt. Dine tidligere negative følelser vil forandre seg til positive følelser. Og klasserommet du før fryktet, vil ikke lenger skremme deg.

 

 

NERVEKJEMIEN AV KORTISOL

Du er født helt uten redsel og frykt for andre mennesker. Du har med andre ord lært deg selv å være redd for andre folk.

 

Hjernen din evaluerer hele tiden alt som skjer deg i livet, og tolker det enten som positiv (da produserer den lykkestoff, og du opplever positive følelser, og vil ønske å gjøre mer av det i framtiden) eller som negativt (da forsøker hjernen å hindre deg, ved å skape kortisol. Det stoffet gjør slik at du får negative følelser, og vil ønske å unngå å gjenta det du nettopp opplevde.)

 

Når du opplever følelsen av kortisol, stopper du opp, og ønsker å gjøre noe med situasjonen, du vil forsøke å komme deg unna følelsen. Er det frykt for mennesker som skaper kortisol, da vil du forsøke å flykte unna situasjoner, og menneskene du tror og mener er problemet. Det er også dette hjernen din ønsker, da har den oppnådd målet sitt.

 

Tidligere opplevelser med slike folk du frykter, skapte traumer og negative opplevelser. Kanskje sa de noe til deg, som du reagerte på. Nå ønsker du å unngå dem. Unngå problemet. Ofte ved å trekke deg unna situasjonen, unna andre mennesker og store folkemengder eller rett og slett spesifikke typer mennesker (for eksempel “de du synes er attraktive jenter/gutter”, “barn” (de sier ofte høyt det de tenker på) eller “eldre” (har ofte sterke meninger)), altså den typen mennesker du opplever at det er negative følelser knyttet til. 

 

 

Noe i fortiden din ble lagret av hjernen som negativt. Noen gjorde narr av deg, eller du ble holdt utenfor og ikke regnet som god nok for de andre. Nå vil det å komme i lignende situasjoner trigge hjernen din til å gi deg kortisol og negative følelser, når du nærmer deg noe som ligner den tidligere hendelsen. Slik sørger hjernen din for at du unngår gjentagelse, at du unngår nye potensielle negative følelser. 

 

Dette er hvordan jeg ser problemet med sosial angst basert på bøker jeg har lest. Jeg har ingen beviser for at det er slik, så hvis du har et annet syn på saken, ønsker jeg å høre fra deg. Skriv gjerne en kommentar og del gjerne dine opplevelser med meg.

 

HJERNESMART på Facebook