Du er ikke lat, selv om du havner på sofaen

Nå har jeg skrevet et par innlegg om et konsept som beskriver: forskjellen mellom «viljestyrke» og «motivasjon». Her er greien:

 

Det finnes to utgaver av deg: «logiske deg» og «dyreutgaven av deg».

  • Den logiske utgaven av deg, ønsker suksess, leve og spise sunt, tilegne seg mer kunnskap og ha gode mellommenneskelige relasjoner.
  • Dyreutgaven av deg – bryr seg faktisk ikke. Den ønsker bare å få dekket sine kortsiktige behov, enklest mulig. Deretter ønsker den gode følelser og dopamin (lykkestoff).

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Den logiske delen av deg, har lite energi. Den har viljestyrke som sin energi-kilde. Problemet med viljestyrke, er at det fungerer på samme måte som et batteri. Når du bruker av den, har du mindre til andre oppgaver. Og ganske snart er det tomt.

 

Når du er tom for viljestyrke, går du automatisk over i “dyre-modus”. Når du opererer i “dyre-modus” derimot, har du uendelig med energi, til å gjøre det som føles godt, og som gir deg lykkestoffet dopamin. Du er avhengig av dette stoffet, fordi det føles så utrolig godt. Hjernen din gir deg lyster, når du gir etter for disse lystene, føler du deg bra. Du får en god følelse, fordi du får dopamin. 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når du opererer i dyre-modus, kan du sammenligne deg med en katt. Du gjør rett og slett det katten ville gjort, om den var deg.

 

Katten liker seg, når det er godt og varmt i huset. Den liker ikke å være ute når det er vått og kaldt. Det gjør heller ikke du, når du er i “dyre-modus”.

 

Det første den tenker på, når den er kommet inn i huset ditt, er mat. Den foretrekker så god mat som overhodet mulig. Våre katter har alltid foretrukket våtmat, istedenfor tørrfôr. Det smaker helt sikkert bedre.

 

På samme måte ønsker vi mennesker god mat med masse fett og sukker. Aller helst ferdig, levert på døren.

 

Så det er ikke noe i veien med mennesker som elsker «junkfood». Mat du kan få ferdig tilberedt på bensinstasjonen eller i en restaurant. Det er faktisk motsatt. Det er ikke normalt å foretrekke sunn mat man må lage fra bunnen av. Dette tar unødvendig lang tid og energi. Det føles ikke behagelig å stå på kjøkkenet å lage mat og vaske opp etterpå. Dette er imot vår pattedyr hjernes logikk.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Etter at katten har spist, er det tid for en lur på sofaen. Den er jo mett, og har de fleste andre akutte behov dekket. En katt tenker ikke langt fram i tid. Den slår seg til ro, når den er mett.

 

Det er derfor heller ikke noe unaturlig at vi mennesker hiver oss nedpå sofaen, og slår på TVen, etter at vi spist opp pizzaen vi fikk levert på døren (fett), og har drukket opp brusen som fulgte med (sukker).

 

Nå kan vi sitte rolig, hele kvelden og se på filmer og serier. Dette er også naturlig ut fra pattedyrhjernen vår. Den tenker ikke langsiktig. Men er bare ute etter å dekke sine kortsiktige behov, og få gode følelser.

 

Når du har dekket dine kortsiktige behov, er tiden kommet for å leke og slappe av. Ikke jogge, studere, rydde i garasjen, klippe plen og male huset.

 

Problemet til oss mennesker er at vi forventer å jobbe hele dagen med fornuftige aktiviteter, når vi egentlig bare har energi nok til å holde på med slike ting noen timer hver dag. Vi har ikke evig med viljestyrke. Men det har pattedyr hjernen vår. Den har energi og motivasjon, til å holde på med ting, så lenge det føles bra og det gir dopamin.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Dine planer og pattedyr-hjernens ønsker, er stort sett alltid på kollisjonskurs.

Du planlegger å jobbe med aktiviteter, som gjør livet ditt bedre på lang sikt. Pattedyr-hjernen, som styrer motivasjonen din, er kun ute etter å få dekket de mest nødvendige behov. Deretter ønsker den å gjøre det som gir den gode følelser og dopamin. Og bryr seg overhodet ikke om du oppnår suksess i livet, eller ender opp som narkoman. (Dette forklarer hvorfor noen blir narkomane. Hjernen deres har oppdaget noe som føles så utrolig godt, og som gir dem mye dopamin (lykkestoff).

 

Så når du er tom for viljestyrke, så går du fra å være deg selv, som jobber med mål og langsiktige prosjekter, til å bli omtrent som en katt. Totalt likegyldig i om plenen blir klippet og huset blir malt. Og joggeturen, den kan du bare glemme.

 

Det jeg ønsker med dette innlegget, er å forklare hvorfor du ikke er lat. Men faktisk har en velfungerende pattedyr-hjerne, som bare er ute etter å få dekket sine kortsiktige behov, som mat, sosiale interaksjoner, gå på do, når dette trengs, lek avslapping og søvn. Får du dette, da er pattedyr-hjernen din fornøyd. Og det er jo denne som styrer motivasjonen din. Det er den som bestemmer hva du har lyst til å gjøre.

 

Ønsker du å vite hvordan du kan få uendelig med motivasjon og energi til å jobbe med målene dine?

Da kan du lese dette innlegget: “Slik lager du nye vaner, basert på hjerne forskning”

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#viljestyrke #motivasjon #pattedyrhjernen #katt

Hvordan dopamin motiverer deg til handling

Vi har alle to forskjellige deler av hjernen vår som kan styre oss. En logisk del og en dyrisk del.

Den logiske delen har ønsker for livet ditt. Den vil at du skal bli suksessfull, rik, ha god helse og å få sosial aksept. Men dessverre har den liten tilgang på motivasjonen din. Den dyriske delen derimot, har uendelig tilgang på motivasjon, men bryr seg ikke om din framtid.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Den logiske hjernens energi-kilde er viljestyrke. Men den varer maksimalt i 3-4 timer. Så er den brukt opp. Mens den dyriske delen har uendelig med energi.

 

Med en gang du har brukt opp energien i den logiske delen. altså din viljestyrke, vil du gå rett bort til den dyriske delen og fortsette å gjøre det du har mest lyst til, og glede av, å gjøre. Men denne dyriske hjernedelen, har ingen behov for å gjøre noe betydningsfullt. Den bryr seg faktisk ikke. Det eneste som betyr noe, er dopamin. Den går der hjernen din utløser dopamin.

Det er som om den dyriske hjernen spør: «Hvordan kan jeg få utløst dopamin, raskest og enklest mulig?»

 

Men det positive er at din logiske del, er smart. Den kan tenke ut et system, som kobler seg på den dyriske energi-kilden, slik at den dyriske hjerne-delen ønsker å utføre positive aktiviteter – istedenfor destruktive. Du kan nemlig ikke utføre alt du ønsker deg, med viljestyrke alene. Å tvinge seg selv til å gjøre noe, over lenger tid, fungerer bare ikke.

 

Hemmeligheten er å forstå hvordan den dyriske delen, får utløst dopamin. Og så bruke dette systemet for å hjelpe deg til å nå målene dine. For poenget er at det dyriske systemet er helt sinnsvakt. Folk kan sitte 10 timer i strekk å spille et dataspill, uten problem.

 

Hjernen din bryr seg ikke om det du holder på med, er en del av den virkelige verden, eller noe som tilhører en fantasiverden, slik et dataspill er. Den bryr seg bare om hva som utløser dopamin og gode følelser. Og så følger den dette sporet, så lenge det utløses gode følelser og dopamin der.

 

Jeg kan utføre et nivå på dataspillet mitt, og få akkurat den samme dopamin-utløsningen som om jeg hadde fullført et maraton.

Så poenget er å finne en måte å koble deg til den dyriske energi-kilden, slik at hjernen din får utløst dopamin, mens den hjelper deg å bygge opp livet ditt.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DEN POSITIVE OG NEGATIVE SPIRAL

Den logiske delen har mindre og mindre viljestyrke tilgjengelig, jo dårligere det står til med livet ditt. Ved optimalt nivå, opptil 4 timer. Men dette reduseres raskt, når du har dårlig helse, for lite søvn og lite positivt gående i livet ditt generelt. Og i de verste tilfellene, blir du omtrent bare drevet fram av din dyriske hjerne. Da tenker du bare på hvordan du kan få din neste dose dopamin.

 

Dette gjør at du kan holde på med det du er avhengig av, hele dagen. Er du besatt av noe, er det her dopamin lettest blir utløst. Hva dette er, styres ut av din dyriske hjerne.

 

  • Din logiske hjerne går etter det du ønsker å få gjort noe med. Mål, trening, orden, helse og studier.
  • Den dyriske delen går etter dyriske behov, som er god mat – (mat rik på sukker og fett), avhengighet (data, TV, shopping osv), sex og det som du ellers synes er gøy.

 

Den dyriske hjernen bryr seg ikke om hvordan du utløser din dopamin. Men går spesifikt etter de tingen som utløser dette, og da som regel enklest mulig.

 

Så når du forsøker å lage deg gode vaner, og skaper en kjemiske nerve-baner i hjernen din, som ikke er forlokkende og enkel å utføre i det hele tatt. Som å trene hardt, rydde huset, lese timer i strekk (kort fortalt: ambisiøse og harde arbeidsoppgaver). Da er ikke dette attraktivt for din dyriske hjerne. Den vet jo om mye bedre måter å få tilgang til det kjemiske stoffet på. Og dette ønsker den å vise deg: «Se, en fjernkontroll. Bare trykk på den, så kommer det dopamin.»

 

 

Men ja, disse fornuftige tingene gir deg også dopamin, når du er ferdig og utføre dem, men dette blir fort slitsomt, noe den dyriske hjernen avskyr.

 

Fordi folk har lært opp hjernen sin, til å kunne mange snarveier, og gjort den avhengig av disse enkle dosene med dopamin, ser ikke hjernen din poenget i å legge ned så mye innsats, som den er nødt å gjøre, dersom du skal nå målene dine. For hjernen din bryr seg ikke om de langsiktige konsekvensene. Den ønsker bare det kjemiske stoffet – dopamin – NÅ!

 

 

DET ER REISEN – IKKE MÅLET SOM BETYR NOE

Den farlige delen er at du ikke utløser så mye dopamin, når du når målene dine. Det har du kanskje oppdaget, dersom du har jobbet hardt for å nå et bestemt mål. Og så omsider, har du klart det. Og forundret lurer du på: «Var dette alt?»

 

Hjernen vil alltid foretrekke de kortsiktige løsningene. Så dersom du gir den for store doser med dopamin tidlig, vil hjernen din slutte å jakte etter mer etterpå. Og hvordan skal du overgå den enorme boosten, du nettopp fikk? Det er jo nesten umulig. Noe astronautene som gikk på månen fikk oppleve. Hvilke mål skal man gå etter, når man akkurat har gått på månen?

 

Dersom din strategi er at du må utføre noe meget krevende, før du får en dopamin-utløsning, da vil hjernen din begynne å bry seg mindre om målet ditt, og mer om å gjøre de ufornuftige og enkle dopamin-utløsende aktivitetene som dataspill, spising, og TV.

 

 

DET HANDLER OM VERDI-ØKING

Det som gjør at dataspill er så attraktivt for hjernen, er at de fleste dataspill er knyttet opp mot å høyne verdien sin. Og høy verdi er viktig i hjernens perspektiv, fordi det gir bedre muligheter videre i livet.

 

Etter hvert som du blir bedre på noe, føler hjernen seg mer verdifull. Og dette gjør at den begynner å linke gode følelser og mer dopamin, ved å fortsette utviklingen. På denne måten blir folk avhengig av trening, lesing, hobbyer osv. Du føler at du klatrer oppover i en verdi-stige. Verdistigning er koblet til overlevelse for hjernen vår, siden du blir mer attraktiv, jo bedre du blir og jo mer du kan. Og overlevelse er den sterkeste drivkraften som finnes.

 

 

FRAMGANG ER SOM Å LEDE EN HUND

Hvordan får du en hund til å gå over veien? Du legger ned små belønninger, med jevne mellomrom.

Hunden begynner å gå, fordi den ser den første belønningen. Og når den har spist den opp, ser den neste belønning, like ved. Og så videre. Plutselig er den kommet over på den andre siden. Og der ligger kanskje den store belønningen å venter på den.

 

Men får du den store belønningen med en gang, da mister du interessen for å fortsette. For du blir ikke motivert av en liten belønning, når du akkurat har fått en stor en. Da mister du interessen, og slutter.

 

 

DET ER DEN GODE FØLELSEN SOM MOTIVERER

Å drikke alkohol, føles bra. Men du føler deg elendig når du er ferdig. Det samme med dataspill. Det føles bra å spille, og å øke i verdi og poeng, men det føles ikke bra, når du innser at du har sløst vekk hele dagen.

 

Det er derfor det er viktig å passe på at ende-resultatet faktisk gjør noe bra med deg, som å rydde, lese, trene osv. Da får du dopamin på veien. Noe som fører til at du har lyst å gjøre mer av det samme. Og samtidig føler du deg bra når du er ferdig. Vinn – vinn.

 

Når vi snakker om vår egen suksess til andre, da får vi rask belønning. Du får en stor dopamin utløsning der og da, fordi du får skryt og anerkjennelse. Men du blir deretter mindre motivert til å fortsette å jobbe mot målet. Fordi når du akkurat har fått den største belønningen helt i starten, da er det liksom ikke noe mer å hente.

 

Du må aldri få hjernen din til å tro at du har oppnådd ditt store mål. Det må alltid være noe større og bedre der framme som du jakter etter. Hvis ikke er det ingen grunn til å fortsette.

 

 

HELT TIL SLUTT

Det er ingen forskjell på suksess og å føle seg suksessfull.

 

De fleste er ute etter belønningen så tidlig som mulig. Det er derfor dataspill alltid har enkle nivåer i starten.

 

Når fotball-spillere blir bedre, får de mer skryt og anerkjennelse. Det samme gjør en data programmerer. Denne anerkjennelsen, gir status-løft og dopamin-utløsning. Da vil de ha mer. Og den letteste måten å oppnå dette på, er å jobbe med å bli enda bedre, på det samme området. Da øker også statusen deres.

 

I starten, må du koble ditt hovedmål i å gjøre framskritt. Ikke til penger, eller til å vinne kamper. Du bør heller ikke sammenligne seg med andre. Du må selv kunne styre dine framskritt. Akseptere at du må vokse, og at du som regel starter på null.

 

Ikke gå rundt å snakk om alle tingene du har oppnådd. Du bør heller gi deg selv små belønninger, etterhvert som du når dine små delmål på veien. Heller ikke gjør for mye ut av belønningene dine, la de være små, men la dem komme ofte. En kaffekopp kan være belønning god nok, eller en episode i favorittserien din.

 

Du bør hele tiden måle din framgang. Du bør dokumentere dine små oppnåelser og dine forbedringer. Lag en plan, og husk en tidsfrist.

 

KORT FORTALT:

Du vil begynne å gjøre endeløst, det din dopamin er knyttet til. Uansett hva dette måtte være. Hemmeligheten er å knytte dopamin, mot det du ønsker framskritt på.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #motivasjon #framgang #suksess #hjernen #energikilder

10 ting som avgjør hvordan du føler deg

Jeg leser for tiden en bok som heter “Følelsen av forskjell”, skrevet av Keith Paine. Inspirert av boken, skriver jeg denne artikkelen. Her var det mye bra, og dette er en bok jeg anbefaler, for de som ønsker mer kunnskap om hjernen. Ikke alle punktene kommer fra boken. Liker du artikkelen, del den gjerne med andre. 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

– Hjernen reagerer når noen sier noe negativt om deg.

De fleste står lang tid foran speilet hver morgen, for å fikse håret og sminke seg. Dette er fordi, de ønsker at andre mennesker skal synes godt om dem. Men om noen skulle komme til å si noe negativt om deg, eller snakke stygt bak din rygg, vil dette føles som et fysisk overgrep. Hjernen vil oppleve dette på samme måte, som når noen kommer bort og slår deg. Din sosiale status har fått seg et slag. Og sosial status, er noe av det aller viktigste, sett fra hjernen din sitt perspektiv. For når din sosiale status, reduseres, tror hjernen at dine framtidsmuligheter blir dårligere. 

 

 

– Å stå på stedet hvil, føles som å sakke akter ut – når de rundt deg beveger seg framover.

 

 

– Det er følelsen som teller.

Følelsen av fattigdom, gjør akkurat det samme med deg, som virkelig fattigdom. Om du føler deg fattig, men fra et objektivt synspunkt, egentlig ikke er det, vil du likevel oppleve alle de negative problemene som fattige mennesker står overfor. Dårlig helse, stress og bekymringer.

Hvis du selv plasserer deg langt nede på status-stigen, har du større sannsynlighet for å bli utsatt for depresjoner, angst og kroniske sykdommer. Jo lavere trinn du velger deg, desto større sannsynlighet er det for at du tar dårlige avgjørelser i livet.

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

– Vi mennesker er svært tilpasningsdyktige.

Når du får en stor lønnsøkning, vil du sannsynligvis bli svært lykkelig, en liten periode. Men det tar ikke lang tid, før du har vent deg til den, og begynner å sammenligne deg med folk som har høyere status. 

Forskning har funnet ut at det er flere lykkelige mennesker på de nederste status og lønns-trinnene, enn på de aller høyeste. Dette er fordi at man vanligvis sammenligner seg med dem som befinner seg på samme trinn av stigen.

Er du tigger, vil du ikke sammenligne deg med millionærer, men med andre tiggere. Og når du ser deg selv som en mer suksessfull person, enn kollegaen du sammenligner deg med, vil du føle godt om deg selv. På samme måte vil de på de høyeste trinnene, sammenligne seg med andre mennesker på det høyeste trinnet. Og når du sammenligner deg med de beste av de beste, da er det fort gjort å falle gjennom.

 

 

– Vi blir opprørte når vi kommer dårlig ut av en avtale.

I et lite eksperiment, ble noen barn bedt om å være med å rydde bort noen klosser. Som belønning skulle de få noen klistremerker. Eksperimentet ble utført, med to barn om gangen. Når det andre barnet fikk flere klistremerker, enn sin partner, ble barnet som kom dårligst ut, opprørt. Det ser ut som om vi har en medfødt rettferdighets-sans.

Det er ikke hvor mye vi får, som betyr noe, men om det oppleves som rettferdig.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

– Er du for eller i mot ulikhet? Det kommer vel an på…

Hvis du spør folk om de mener der er for stor ulikhet, eller ikke, vil svaret være påvirker av hvordan de selv er stilt.

Folk som sliter, vil mene ulikheten er for stor, men for dem som har dratt fordeler og nytte av det gjeldende system, er sannsynligvis ikke enig.

De sterkeste, smarteste og mest konkurransedyktige, ønsker ulikhet velkommen. Men de med dårlige utsikter, ønsker en mer jevn fordeling.

 

 

– Hvordan kan man vite når man er mett? Har vi en kalorimåler, innebygd i hjernen?  

Det er ikke hvor mye mat du spiser, som avgjør hvor mett man føler seg, men hvor mye av helheten man har spist.

Det er derfor vi på en fin restaurant, kan føle oss mette, etter å ha spist mye mindre, enn vil spist på et annet spisested.

 

 

– Forskjellen mellom “fattige” og “rike”.

I en studie, ble “rike” og “fattige” studenter satt i grupper på to og to. Oppgaven gikk ut på at de skulle sitte og snakke med hverandre i ett minutt. Studentene visste ikke hva forskningen gikk ut på, slik at de skulle oppføre seg så naturlig som mulig.

Forskerne fant at det så ut som at «rike» personer, brydde seg mindre, og var mer uinteresserte i samtalen, enn sine «fattige» samtalepartnere.

Forskerne så på dette, som at rike personer har mindre som står på spill, og de føler seg sikrere og er trygge på seg selv. Mens de fattige derimot, var mer engasjerte, de gestikulerte med armene og de lo. Det var som om de jobbet hardt for å bli likt og akseptert.

 

 

– Når du tenker på en person, vil tanken styre din prestasjon.

Dersom du tenker på en person, som er deg overlegen på et område – vil du ha en tendens til å få dårligere tanker om deg selv på dette område.

Motsatt er det om du tenker på noen som du selv, føler du er bedre enn, på et område. Da vil du ha en tendens til å få gode/høye tanker om deg selv på området.

Dette skjer på det underbevisste plan. Ikke nødvendigvis overlagt fra din side.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

– Selv kortvarig følelse av fattigdom eller rikdom, kan gjøre folk mer eller mindre korttenkte.

Husk at følelsen av rikdom og fattigdom, er en følelse, og blir gjort på et personlig plan. Det er ikke de reelle verdiene som avgjør dette.

Når man får folk til å føle seg fattige, vil de bli nærsynte, og de rasker til seg alt de kan. Som oftest uten å tenke på framtidige konsekvenser. Men når man får dem til å føle seg rike, vil de fleste få et mer langsiktig perspektiv på ting. De begynner å tenke og gjøre ting, med hensyn til framtiden.

 

 

– Følelsen av å miste en verdifull mulighet.

Hjernen vår er ekstra sensitiv, for alt den anser som begrenset. Når du har satt en frist på et eller annet, begynner hjernen vår å reagere. Den er redd for å miste noe verdifullt.

Har du for eksempel opplevd å få et tilbud, med tidsbegrensning? Har du oppdaget at du da begynner å bli mer usikker. Du hadde egentlig tenkt å takke nei, men siden det er satt en tidsgrense, så begynner du å bli usikker. Du har jo ikke lyst å gå glipp av noe. Hva dersom det viser seg å være et veldig godt kjøp?

Det er akkurat som at hjernen plutselig har lyst på noe, bare fordi du er redd for å miste noe. Og du vet at når tiden er ute, er det for sent å ombestemme seg. Du føler du bare må ha det, sånn for sikker hets skyld.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#følelser #hjernen #mindset #fattigdom #rikdom #menneskekunnskap

SLIK BLIR DU LYKKELIGERE

Det som gjør at vi opplever skuffelser og negative følelser, er at vi ser på meningene og situasjonene i livet vårt, med tanker som bryter oss ned og holder oss tilbake fra å oppleve det vi virkelig ønsker. Vi har blitt lært opp av samfunnet, at det er slik vi skal tenke. For eksempel ser vi ofte på det å spørre noen om noe, som skremmende, fordi vi frykter å bli avvist. Vi frykter å få svaret – NEI. Vi mener underbevisst at det å bli avvist, er det samme som å bli stemplet som mislykket, og det kan føles vondt. Istedenfor kan vi endre betydningen av ordet NEI, til noe mer positivt og oppbyggende. Hvis vi tenker helt logisk på det, så er jo ikke et NEI, noe verre enn å la være å spørre, fordi at dersom du ikke spør, da oppnår du ikke ønsket ditt uansett. Dersom du spør – da har du i det minste en liten mulighet til å få JA. Men lar du være å spørre – da er alternativet bare NEI. Det er derfor smart å endre hvilken mening eller betydning du gir “det å spørre om noe” – du kan til og med endre betydningen av det å spørre noen om en date, slik at dette blir en “vinn – vinn -situasjon” for deg.

 

Dersom du for eksempel føler at livet er imot deg, og at det er vanskelig å få endene til å møtes. Da skal du vite at det er mange mennesker rundt om i verden som har det mye verre enn deg, og som har mye mindre penger og ressurser å leve av. Har du for eksempel en jobb å gå til, eller en skoleplass og tak over hodet, slik at du slipper å bekymre deg for hvor du skal sove i natt og i tillegg har en visshet om at du har mat på bordet også imorgen, da er du en av de få heldige. Da finnes det egentlig ingen grunn til å fortvile, og føle at livet er imot deg. Grunnen for at du har alt livsnødvendige på plass, men likevel føler at livet er urettferdig og imot deg, er at du har forventninger og meninger om at livet burde være så mye mer enn dette. Men det fine er at dette står du helt fritt til å endre på. Da mener ikke jeg at du skal skru ned alle dine forventninger til et minimum, eller at du skal ta til takke med hva som helst. Men du kan endre forventningene dine og legge andre meninger til de tingene i livet ditt som plager og holder deg tilbake, slik at de er mer lik virkeligheten din. Det er nemlig slik at når dine forventninger og din virkelighet samsvarer, da vil du oppleve en følelse av lykke. Og jo bedre din virkelighet er i forhold til dine underbevisste forventninger, jo lykkeligere er du. Og motsatt. 

 

 

HVORDAN ENDRE NOE NEGATIVT TIL NOE POSITIVT?

Det er i underbevisstheten at dine indre forventninger sitter. Du kan derfor ikke bare bestemme deg for å endre på noe, og forvente et varig resultat. Du må programmere inn endringene slik at de ikke motarbeides av underbevisstheten. Du må skape nye troverdige setninger som den (underbevisstheten din) vil akseptere, slik at når du bevisst repeterer disse til deg selv, vil du oppleve at disse aksepteres og at du tror på dem i dine indre tanker. (Jeg håper du forstår hva jeg mener. Det er egentlig et enkelt konsept, og jeg prøver å gjøre dette forståelig og enkelt- fordi dette konseptet kan gjøres så vanskelig og hindrer dermed mennesker å oppleve intense følelser og glede. Det å forstå dette konseptet er en utrolig fordel for deg og de du omgir deg med – for resten av livet ditt.)

Du kan endre på hva du tror og føler om absolutt alt. Du bør endre på følelsene du har overfor områder i livet ditt som du opplever som vanskelige og negative, (dette kan være jobben din, hvor god du er til å lære nye ting, hvor god du er i en bestemt idrett, din økonomiske situasjon eller ditt sosiale liv) fordi du trenger ikke å ha det slik. Det finnes mennesker som synes de tingene du hater og misliker mest, er noe av det beste og fineste med deres liv. Det finnes mennesker som har alle mulige plager i livet sitt, som fullt og helt har klart å akseptere sine “problemer”, og lever gode og meningsfulle liv på tross av sine plager. Men de har endret hva denne plagen eller problemet betyr for dem. De har gått inn i underbevisstheten sin (ikke nødvendigvis med vilje, men de har gjort det likevel), og endret på hvilke tanker, følelser og mening disse plagene gir dem. Og det står også du helt fritt til å gjøre, med nesten hva som helst. 

 

 

Hvis du har noe som du synes er negativt og vanskelig i livet ditt, da er dette fordi du har tanker og meninger om tingen, aktiviteten eller problemet som ødelegger for de gode følelsene du kunne hatt. Finn ut hva du mener og tror om dette du ønsker å endre, og lag deg en ny mening som støtter og hjelper deg istedet.

– Først må du formulere en problemstilling, som forklarer hva du ønsker å endre tankene på. For eksempel: “Jeg har det fantastisk på jobben min.”, “Jeg lærer kjapt og enkelt.”, “Jeg har en vinner mentalitet.” “Jeg er rik, takknemlig og suksessfull.”

 – Deretter må du finne ut hva du egentlig tror om emnet du vil forandre. Her lønner deg seg å bruke litt tid. Skriv ned alt du kommer på som beskriver dine egentlige underbevisste følelser om emnet på det nåværende tidspunkt. Hva egentlig er det du tror og føler for framtiden din angående dette problemet? Skriv ned så mange negative følelser og begrensninger du kommer over, som har med dine indre tanker å gjøre. Få dem ut. Det er jo bare du som skal lese dette likevel (om du ikke selv ønsker å vise dette til noen andre.)

– Omformuler, lag nye setninger som du ønsker å erstatte de gamle med og kan tro på angående emnet. Det er viktig at disse setningene ikke motarbeider noe inne i deg. Du må selv klare å tro på de nye begrepene og overbevisningene du lager deg. Disse skal brukes av deg, når du opplever at dine gamle og negative tanker, følelser og meninger dukker opp i forhold til det du ønsker å endre. Når du bevisst sier til deg selv og repeterer de nye og aksepterte setningene og overbevisningene, igjen og igjen vil du gradvis merke at du begynner å endre dine tanker og følelser omkring dette “tidligere” problemet. Du vil på denne måten kunne fjerne og erstatte ting som du tidligere opplevde at gav deg negative tanker og følelser.

 

OPPGAVE:

1- Beskriv hva du ønsker å endre tanker og følelser om: 

For at jeg skal ha positive følelser for dette: “da må dette skje…”, “da må oppleve….”, “da må…..”

 

2- Min nåværende tro / mening er: (Her skriver du alt du kommer på som beskriver hva du tenker, føler og mener angående ditt problem.)

 

3- Ny og positiv mening og betydning kan være: (Hva kan du forandre den til? Husk at det du skriver her må være troverdig, det vil si at det må høres riktig ut for deg, og ikke være motstridende med hva underbevisstheten din mener er realistisk for deg. Du må kunne tro på dine nye positive setninger.) 

 

 

“Del gjerne innlegget videre dersom du likte det. :)”

SLIK BLIR DU ET SKOLE-GENI

De fleste blir fortalt fra tidlig alder at de bare kan nå et bestemt nivå, og at de sannsynligvis aldri kommer til å nå langt i livet med noe som helst. Foreldre tror ofte at ved å begrense forventningene til barna sine, da vil barnet oppleve flere seire i livet, og dermed bygge opp selvtillit og selvfølelse. Dessverre er det helt motsatt.

 

Dersom du forteller barnet ditt at det ikke må gå for de vanskelige og utfordrende tingene i livet, vil barnet sannsynligvis ikke oppleve den utvikling det kunne hatt. Et barn som ikke strekker seg etter sine grenser, vil ikke oppleve den motivasjon og inspirasjonen som det trenger for å gå etter de store og ønskede målene i livet. Et barn som blir fortalt at det må være fornøyd med middelmådighet vil slutte å presse seg selv, og vil ikke finne noen grunn til hvorfor det skal jobbe hardt, bare for å oppnå «ingenting». Alle ønsker å være betydningsfulle og oppleve suksess, også barn. Flere forskningsoppgaver har vist at barn og unge som har laget seg en detaljert plan for hva de ønsker å få ut av livene sine, blir både lykkeligere og økonomisk rikere som voksne. Barn som ikke har noen formening om hvor de er på vei, vil ofte ende opp med å med å gjøre noe de ikke egentlig interesserer seg for.

 

Det er en vanlig greie at vi mennesker bruker litt tid på å forstå nye ting vi forsøker å lære oss. Men dette betyr ikke at vi er mindre smart eller dummere enn andre av den grunn. Det betyr simpelthen bare at vi ikke har forstått helheten og hvordan ting henger sammen. En av grunnene til at noen bruker litt mer tid enn andre, kan være at de har fullt av tanker i hodet sitt som begrenser dem fra å være tilstede i øyeblikket. Når man mangler tilstedeværelse fordi man har masse tanker og stemmer inne i hodet, som forteller hvor dumme og kunnskapsløse de er, tar dette bort det fokuset, som de burde hatt tilgjengelig når de skulle sortere i og jobbe med problemstillinger. Når vi mangler dette fokuset, da klarer vi ikke å sette oss inn i problemstillingen, nettopp på grunn av tankene, følelsene, de indre stemmene og frykten for at vi ikke er god nok. Dette får vi ofte på grunn av at vi har en tankegang som forteller oss at vi innenfor ethvert område av livet, har en forhåndsbestemt framtid og en grense for hva vi kan lære oss. Denne tankegangen forteller oss at det ikke hjelper hva vi gjør, vi blir ikke like smarte som mange andre uansett. Dette kalles også for å ha et «Fixed» tanksett (Forhåndsbestemt tankegang). Den er dessverre utrolig utbredt, og er den vanligste årsaken til at mennesker har vanskelig for å lære seg ting, og utvikle seg, tror jeg.

 

Det er altså tankesettet ditt som bestemmer hvordan livet ditt vil komme til å bli. Vi har to tankesett, hvor det ene begrenser dine muligheter i livet, mens det andre gjør at du kan realisere og utvikle deg til den aller beste utgave av deg selv. Den ene forteller deg at dine talenter og egenskaper er forhåndsbestemt, og at det er lite du kan gjøre for å endre på dette. Det er altså dette tankesettet, dersom du har det, som hindrer deg å bli den fantastiske utgaven av deg selv som du har potensialet til å bli. Det andre tankesettet forteller deg at dersom du skifter over til dette, vil du selv være i stand til å bestemme hvilke retning i livet og hvor langt du kommer til å nå. At svært lite i livet ditt er bestemt på forhånd og at du gjennom hardt arbeid og riktig tidsperspektiv kan bli rimelig dyktig innenfor hvilket som helst område i livet ditt. 

 

HVA ER ET “FIXED” TANKESETT?

Dette tankesettet forteller deg at alt i livet er forhåndsbestemt, og det ønsker å fortelle deg hvem du er, og fortelle hva du er i stand til å gjøre, og ikke gjøre. Det forteller deg at du bare kan lære visse ting, og bare kommer til å nå et visst nivå innenfor de forskjellige områdene av livet. Når det kommer til dette med å tilegne seg ny kunnskap er dette tankesettet en sabotør, fordi det forteller eller overbeviser deg om at du ikke kan lære deg hva som helst. Du har gjerne gjennom hele barndommen og oppveksten blitt fortalt av andre og eller sagt til deg selv, at du ikke får til dette med matte, at du er særdeles dårlig til å lære deg språk, og at du aldri kommer til å bli god i favorittsporten din. Dette vil igjen medføre at du ikke er like interessert og motivert til å gyve løs på videreutdanning eller vanskelige oppgaver i noen av disse feltene, og dermed går du glipp av masse nyttig læring. Men om du likevel prøver å sette i gang med slik videreutvikling i noen av disse områdene, vil du, slik du alltid har fortalt deg selv, ikke få det særlig bra til. Grunnen for dette er at du gjennom store deler av livet ditt har overbevist deg selv at du ikke kan. Dette medfører at du vil ha tanker og frykt-følelser om at du ikke er god nok til å få dette til. På grunn av det, kommer ikke fokuset ditt til å være i læreprosessen, men i alt det andre som skjer i og rundt deg.


For å tegne et forståelig bilde på dette: Dersom du sitter i et klasserom når læreren din viser en helt ny matte oppgave på tavlen, men du sitter på bakerste rad og følger overhodet ikke med. Da vil du ha vanskeligheter med å lære noe. På første benk, sitter en annen person helt oppslukt i oppgaven læreren viser, og tar til seg alt som blir sagt. Dere har samme mulighet til å lære, og dere er jo tilstede i klasserommet begge to, men du tenker sikkert det samme som jeg. Den ene lærer mye, den andre lærer sannsynligvis lite. Det hjelper ikke at dere får like mange skole-timer. Når man er oppslukt i oppgaven som vises på tavlen, vil du være tilstede med ditt fokus og du vil ha et mye åpnere sinn for å ta til deg kunnskapen. Dersom du har tankene og fokuset ditt helt andre plasser enn på tavlen, når oppgaven blir forklart, vil du sannsynligvis ha vanskeligere for å ta til deg kunnskapen.

 

Jeg personlig tror at dette er den viktigste årsaken til at svært mange sliter med å ta til seg kunnskap. De har et tankesett som hindrer dem i å være tilstede med hele seg og sitt fulle fokus og sin hele konsentrasjon. Samtidig foregår det mye rart i hodet som tanker, følelser, frykt for at du ikke skal få dette til og at du sammenligner deg med andre osv, som hindrer deg fra å være tilstede og ha full tillit til seg selv. Dessverre tror jeg mange har dette tankesettet. Jeg har også slitt med dette tankesettet i størstedelen av livet mitt, og kommer nok til å slite en stund enda. Du blir ikke kvitt et tankesett som har dominert tankene dine nesten hele livet, uten å måtte jobbe for det.

 

HVA ER ET “GROWING” TANKESETT?

Dette er tankesettet som oppmuntrer deg til utvikling. Det sier at det finnes få om noen grenser som hindrer deg i å nå drømmene dine. Det oppmuntrer deg, slik at du setter deg store og utfordrende mål i livet. Så lenge du er villig til å gjøre jobben som kreves og legge ned tilstrekkelig tid, er det svært få ting i livet som er umulig med dette tankesettet. Mennesker som har dette tankesettet har utrolig stor tro på seg selv, og finner få hindringer som hindrer dem fra å tenke stort og gå for målene sine. De vil også hele tiden lete etter måter å oppnå det ønskede målet på, dersom du snubler over et problem. De tror at verden er deres lekegrind.


Ofte er dette tankesettet gitt av foreldre som også har samme tankesett. De ønsker at barna deres skal få det beste ut av livet, og forteller dem derfor at ingenting kommer gratis. Men at dersom det er noe man virkelig ønsker seg, da er det faktisk verdt å jobbe utrolig hardt for å oppnå det. Det er for eksempel derfor så mange fotballspillere får barn som også blir usannsynlig gode i fotball. Det er fordi disse barna blir fortalt at de kan satse på fotballen hvis de selv virkelig ønsker det. Og så hjelper foreldrene med å tilrettelegge for vekst og utvikling, istedenfor å snakke dem ned, og hindre dem med begrensende tanker om deres muligheter.

 

Det er dette tankesettet du må ha, dersom du skal bli ekstremt god innenfor et eller annet. Du må også ha holdningen at livet egentlig er en eneste lang utviklings-prosess, som aldri tar slutt. Du blir ikke en ferdigutviklet fotballspiller eller en ferdig utviklet selger, eller en superflink elev osv. Du blir aldri ferdig utviklet i noe som helst. Det er nettopp her, tankesettet er så fantastisk, fordi dette gjør at du aldri har behov for å imponere noen. Du behøver ikke å være ekstraordinært god akkurat idag, fordi du er under opplæring. Det er du hele tiden. Du gjør en innsats i dag, lærer av dine feil, og prøver på nytt i morgen, men der du korrigerer feilene fra i går. Og så går du på kurs for å lære mer, du leser bøker og går på seminarer, osv. Det at du aldri blir utlært, gjør at du aldri trenger å være redd for at andre skal være bedre enn deg, fordi du er ikke en ferdigutviklet utøver, men en som alltid blir og kommer til å bli bedre. Du vil ha tankene: «Jeg blir stadig litt bedre og mer kunnskapsrik hver eneste dag.» og: «Det jeg ikke kan eller forstår i dag, kan jeg lære meg til neste gang.» Slike tanker gjør at du alltid har tro på deg selv, og at du ser positivt på framtiden.

 

Jeg ønsker å avslutte med hva Tony Robbins sier om læring: “Når du lærer noe, da skaper du en kontakt/sammenkobling mellom “det kjente” og “det ukjente”. (Det du allerede kan, med det du ønsker å lære deg.) Læring er ikke å finne ut av ting. Det sekundet du linker “det kjente” opp mot “det ukjente”, da vil du forstå.”


(Dette er lydboken jeg hørte på når jeg skrev denne artikkelen.)

BLI KVITT NEGATIVE FØLELSER

I følge Anthony Robbins (den mest kjente livs-coach, selv-hjelps forfatter og foredragsholder fra USA) finnes det 10 negative kjerne følelser. Disse 10 følelsene er egentlig handlings-signaler. Det vi si at de ikke er negative for oss, men heller bør oppfattes som beskjed fra hjernen vår om at det nå er på tide å gjøre noe. Vær takknemlig for disse følelsene, fordi de ønsker å fortelle deg noe, som du med fordel bør vite om. 

 

1. UKOMFORTABLE FØLELSER: (Kjedsomhet, utålmodighet og at du føler deg distrahert ligger i denne kategorien.) Meldingen som her blir gitt deg er: Du må forandre din mudus/state. Finn ut hva du egentlig ønsker deg. Gå til handling i den retningen du ønsker.

2. FRYKT FØLELSER: (Bekymringer, fortvilethet, engstelige tanker og redsel ligger i denne kategorien.) Meldingen som blir gitt deg er: Vi må forberede oss på å gjøre noe med et eller annet, for å unngå de negative konsekvensene som er nær ved å skje. En hendelse eller en situasjon. Bli forberedt.

3. SÅRET eller VONDE FØLELSER: (De fleste vonde/sårede følelser kommer fra en form for TAP.) Melingen som blir gitt deg er: Du har en forventning som ikke har blitt møtt, og du har gjerne en følelse av tap. Du forventet gjerne at noen skulle holde et løfte, som ikke ble holdt, eller du delte noe, og stolte på at de skulle holde dette hemmelig. Det kan være at du føler tap av tillit. Du må finne ut om det virkelig er et tap her, eller det kanskje er du som har feile forventninger eller at du ikke har kommunisert godt nok hva du ønsker.

4. SINTE FØLELSER: (Sinne, fornærmethet eller bitterhet) Meldingen som blir gitt deg er: En viktig regel eller prinsipp i livet ditt blir ignorert av andre eller deg selv. Når vi synes noe er veldig viktig for oss, og noen ignorer dette, blir vi irritert over dette. Hvordan vi håndterer slike situasjoner, er avgjørende for hvordan livet vårt blir, og hvor mye smerte, irritasjon eller glede vi har i det daglige. Det du kan gjøre er å kommunisere at du har visse regler eller standard i livet ditt, og at du synes at andre bør vite om dette. Men vit at det er ikke alle som har samme regler som deg, så prøv å aksepter også deres regler.

5. FRUSTRASJONS FØLELSER: (Du føler deg holdt tilbake, eller hindret.) Meldingen som blir gitt deg er: Du trenger å forandre din fremgangsmåte for å nå ditt mål. Uansett hva du er ute etter, så kommer du ikke til å nå de, så lenge du gjør det du gjør akkurat nå. Definisjonen på galskap, er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet og forbedret resultat.

 

6. SKUFFELSE: (Tristhet, ting gikk ikke slik det burde.) Meldingen som blir gitt deg er: Du må innse at forventningen du har, mest sannsynlig aldri kommer til å skje. Du må forandre dine forventninger. Kanskje problemet er at du forventer at mye skal skje på alt for lite tidsrom. Du bør forandre hvordan du ser på ting, og komme frem til et mer fornuftig utfall for situasjonen eller menneskene som er involvert. 

7. SKYLD og ANGER FØLELSER: Meldingen som blir gitt deg er: Når du føler anger, tro da ikke på de som forteller deg at du ikke bør gjøre noe. Dette sier enkelt og greit at du ødelegger din egen standard i forhold til livet ditt. Du bør sørge for å løfte din egen standard igjen, dersom du vil at disse følelsene ikke skal vedvare. Mange fornekter skyldfølelser, og prøver å ignorere situasjonen uten å føle skyld i det hele. Ikke gjør dette, skyldfølelsen vil da komme tilbake, og det sterkere enn før. Gjør det du mener du bør gjøre, da vil den negative følelsen forsvinne, og blir ofte byttet ut med glede og lettelse.

8. FØLER DEG MINDREVERDIG / UVERDIG: Meldingen som blir gitt deg er: Du trenger å gjøre noe, slik at du blir bedre og tryggere i slike situasjoner. Det betyr ikke at du må bli best eller perfekt, men du mangler tydeligvis innsats og bør gjøre noe. Du føler deg mindreverdig eller uverig fordi du har gjort for lite på dette området tidligere. Men spør deg selv først: “Er jeg virkelig mindreverdig, eller er det kravene mine som er urealistisk høye?” Kanskje du bare trenger å forandre dine forventninger til deg selv.

9. OVERBELASTET / OVERVELDET: (Overveldet, overbelastet, håpløs eller deprimert hører alle til denne kategorien.) Meldingen som blir gitt deg er: Du må revurdere hva som er viktigst for deg i denne situasjonen. Sett deg ned og finn ut hva som er viktig for deg i situasjonen eller livet. 2. Prioriter rekkefølgen på det du fant ut var viktig for deg. 3. Hva står øverst på prioriteringen din? Gjør noe med denne tingen. Den viktigste tingen din. Det at du gjør noe konkret med den viktigste tingen din, gjør at du begynner å føle at du har kontroll. Din selvtillit vil vokse. Hjernen din vil takle dette, og gi deg positive følelser i retur.

10. FØLELSE AV ENSOMHET: Meldingen som blir gitt deg er: at du trenger kontakt med andre mennesker. Her er det opp til deg å finne ut hvilken kontakt du trenger. Oftest holder det at du finner noen du kan snakke med, drikke kaffe med eller bare rett og slett henge med. 

 

 

Alle disse følelsene er signaler fra hjernen din som sier noe som: “Hey! Dette som du gjør nå, fungerer ikke. Gjør noe annet!” 

 

Det første du må finne ut er hvilken av disse 10 grunnfølelsene du har føler mest/kraftigst, og deretter må du være takknemlig for følelsen du har fått, fordi den er gitt deg slik at du kan håndtere en situasjon som ikke hjelper deg. Men tar du ansvar og følger instruksen for følelsene, vil du ganske snart være lykkeligere igjen.

 

SLIK NÅR DU MÅLENE DINE

De fleste tenker: “Hva må jeg gjøre?” og så skriver de en lang “to do”-liste og blir nesten nedbrutt av alle oppgavene som må gjøres. Det største problemet er likevel at selv om du gjør alt på listen din, så er det ikke sikkert at du får det resultatet du er ute etter likevel. Etter mye strev og kav, så er utfallet ikke hva du håpet på. Finnes det en måte å få bedre resultater på?

 

Her er metoden som kan komme til å revolusjonere ALT du gjør heretter. Det du gjør er å starte helt motsatt. Du finner ut hvilket resultat du er ute etter først, så finner du grunnen – DITT HVORFOR. Og helt til slutt finner du ut hvilke oppgaver du bør gjøre. Husk hva jeg har skrevet tidligere: “HVORFOR  utgjør er 80% av dine resultater” – “HVORDAN du gjør noe, utgjør bare 20%.” Og hvordan du gjør noe, vil du finne ut, dersom du har funnet deg gode nok grunner til HVORFOR du gjør noe. Er det viktig nok for deg, er det ikke noe tema å ikke klare det. Er grunnen din god nok, vil du finne en vei.

 

Her er metoden som kan endre livet ditt. Det kommer til å endre mitt. RESULT – PURPOSE – MASSIVE ACTION PLAN (Eller RPM-metoden)

1. HVA RESULTAT ER DU UTE ETTER? Hva er ditt sluttresultat? Hva er ditt misson/mål? I livet ditt? i dine menneskelige forhold? i jobben din? i studiene dine? Du må vite NØYAKTIG hva som er målet du er ute etter i den gitte situasjonen. Ikke generaliser, det vil si: ikke gjør målet og resultatene dine uklare. Klarhet er MAKT. Uklarher skaper bare forvirring for hjernen din. Å ønske seg mer penger er ikke et klart mål. Da oppnår du målet i det du får en tier i hendene. Da vet ikke hjernen din hva den skal hjelpe deg med. (Ønsker du å utdanne deg til noe?  Ønkser du å bli best på laget? Er det noen mennesker du ønsker bedre kontakt med? Skriv dette ned på papiret ditt – som RESULTATET du er ute etter.)

2. HVORFOR? HVA ER FORMÅLET/HENSIKTEN DIN? Et formål er mer kraftfullt enn en gjenstand. Hvorfor ønsker du å gjøre dette? Hvorfor skal du bli best på laget? Hvorfor studerer du akkurat dette faget? Hva ønsker du å få ut av det? HVORFOR er den viktigste tingen å vite, fordi alle emosjonelle følelser kommer fra dette spørsmålet. Når du møter på problemer, er det nok å tenke “hvorfor du gjør det” så vil motivasjonen komme tilbake, så lenge formålet ditt er godt nok og viktig nok for deg.

3.MASSIVE ACTION PLAN. Så må du sette opp en handlingsplan. Hva er det du må gjøre for å oppnå det resultatet du er ute etter? Dette er sannsynligvis motsatt av hva du har gjort før, siden vi oftest begynner med alt som må gjøres, så vi starter først med “to-do”-listen og så håper vi på at det skal gi oss de resultatene vi ønsker. Men problemet da er at du ikke får med deg underbevisstheten din. Det er jo sånn at 90% av alt du gjør i løpet av en dag blir styrt av din underbevissthet, bare 10% av tiden er det du som er i førersetet i livet ditt. Så da blir det litt som at du jobber skjorten av deg, og så roter underbevisstheten din det til igjen, med det samme du ikke “er tilstede”. Dersom du kan få underbevisstheten din til å bli “følelsesmessig involvert” i målet ditt, da vil underbevisstheten din “hjelpe” deg til å nå målet, istedenfor å ødelegge. Den må vite hva du er ute etter, og så må du lage en handlingsplan for hvordan du har tenkt å oppnå dette målet. Når underbevisstheten din vet hva du er ute etter, og du har en spesifikk handlingsplan for å nå dette, vil den ikke lenger lure på hva du driver med, og den vil begynne å hjelpe deg, og den vil gi deg krefter du ikke visste du hadde.

 

Jeg vet at dette er vanskelige greier, så jeg skal komme med et eksempel fra mitt liv: Jeg har bestemt meg for å studere personlig utvikling i 1000 timer i løpet av 2015. Etter at jeg satte dette målet inn i “RPM”-metoden er det akkurat som at underbevisstheten min hjelper meg til å nå målet. Nå vet underbevisstheten min at jeg må jobbe med personlig utvikling i nesten 3 timer hver dag, og den prøver til og med å tilrettelegge for at jeg skal klare det. Fordi målet er så stort, og jeg har følelser inkludert i målet, da ønsker også den å involvere seg. Tro det eller ei, så er det ofte lettere å oppnå store mål, enn små. Dette kommer av at store mål, betyr større belønning når du når det. Små og ubetydelige mål, vil ikke antenne gnisten i deg. Dette er følelsene i spørsmål nummer 2. Hvorfor gjør du dette? Hva er formålet?

 

Her er min RPM-eksempel for 1000 timer.

1. Hva for resultat er jeg ute etter? What is my outcome? Jeg skal studere 1000 timer i 2015 fordi jeg ønsker å starte opp mitt eget foretak, og dette har som mål å hjelpe andre mennesker til å oppnå sine drømmer. Dersom jeg skal klare dette, må jeg velge ut spesifikke og for meg interessante tema som jeg kan utdanne meg innen. Jeg vet at skal jeg kunne leve av slik kunnskap, da må jeg være blant de aller mest kunnskapsrike menneskene innenfor akkurat disse temaene. 

2. HVORFOR? Hva er formålet/ hensikten min med dette målet? Hvorfor jeg gjør dette? Hvorfor jeg studerer 1000 timer? Jeg vet at dersom jeg klarer å studere 1000 timer samtidig som jeg har en fulltidsjobb, så kreves det disiplin og innsats av meg. Samtidig vil jeg føle meg suksessfull, og kommer til å besitte kunnskap som er utrolig viktig å ha dersom jeg skal oppnå suksess senere i livet. I tillegg for å øke motivasjonen min så har jeg laget meg et belønningssystem, slik at jeg får små belønninger etter hvert som jeg oppnår framgang i målet mitt. 

3. MASSIVE ACTION PLAN. Så må jeg lage meg en handlingsplan. Her er det bare å “brainstorme” alt du kommer på, og skrive det ned på et papir som en “to-do”-liste. Det er bedre å skrive ned alt for mye enn for lite. Her finnes det ingenting som heter dårlige ideer. Alt du kommer på skriver du ned, og så finner du ut hvilke handlinger som fører deg nærmere målet ditt etterpå. Ting som ikke er relevant i forhold til målet ditt, kan du stryke. Har du vært flink med punkt 1 og 2, da har du skapt grunner og følelser bak målet ditt, og det er disse to første punktene som kommer til å holde deg på sporet – ikke alle disse tingene og aktivitetene på oppgavelisten din. Gjør du ikke oppgavene, når du ikke målet. Og er målet viktig nok for deg, vil du finne ut hvordan du skal nå det etterpå. Uansett om målet ditt er lite eller stort. Det kan være at du ønsker å ta opp igjen studiene dine, eller gå for noe stort innefor idretten du holder på med, eller om det bare er å lage en flott bursdagsfeiring for sønnen eller datteren din, eller kznskje tidenes bryllup som skal arrangeres. Følger du denne RPM-metoden, vil du få et topp resultat. 

 

 

(Dette er bare for å vise hvordan du kan sette opp RPM-planen. Outcomes finner du først, så finner du ditt formål (Purpose) og til sist fyller du inn “to do”-listen (Action))

 

Så fra nå av bør du sette alt du tenker å gjøre inn i en RPM-plan. Du trener ikke alltid å gjøre dette skriftlig, du kan få utrolig bra resultat av å utføre denne planen i hodet ditt også. Og det er selvfølgelig mye raskere, og da kan du bruke det for å skape mål og mening i hverdagen din. Da bruker du disse spørsmålene:

  1. Hva resultat er jeg ute etter? Hva er mitt “outcome”?
  2. Hvorfor? Hva er formålet eller hensikten min?
  3. Lag en “massive action plan” en handlingsplan. Hva må du gjøre for å nå målet ditt?

 

 

HVORDAN BLI KVITT NEGATIVE FØLELSER

Har du problemer med negative følelser? Det viktigste for å løse et problem, er å forstå hvorfor og hvordan problemet blir til. Her er dealen: FØLELSER (uansett positive eller negative) ER EN DIREKTE INDIKATOR FOR TANKENE DINE. (Dette vil si at dersom du føler sinne – betyr dette at du har sinte tanker i hodet ditt AKKURAT NÅ!) Du kan ikke føle noe for fremtiden. En følelse indikerer bare hvilke tanker du har i hodet ditt på et nåværende tidspunkt. Fremtid og fortid eksisterer ikke når det gjelder følelser. Bare NÅTID.

 

Ønsker du å oppleve glede, selvtillit, oppstemthet, optimisme, fred, glede, mangel på frykt osv, da må du bare fjerne tankene dine. Har du et klart sinn, forsvinner dine negative følelser. Dette er det svært få som vet. De fleste har en tendens til å tro at det er noe på utsiden eller i fremtiden som forårsaker negative følelser. Men det er det altså ikke. Følelsene er bare en indikator/et måle-instrument for tankene dine. Det er dette du tenker/fokuserer på akkurat nå. Slutter du å fokusere/tenke på noe, slutter du også å føle noe for denne tingen.

 

Mange har også en tendens til å tro at det hjelper å tenke seg ut av problemet. Men dette blir det samme som å sette enda en tenkesky over den allerede forstyrrende tenkeskyen. Løsningen er altså å gi slipp på tankene dine, ikke øke dem. En slik tankesky forstyrrer også din evne til å lære deg kunnskap og annet. Så dersom du studerer, er den beste måten å skape et lærevillig sinn, å unnlate å skape tankefulle skyer mellom deg og «solen».

 

En skyfri himmel er beste veien til et bedre liv. 

 

 

DERFOR NÅR DU IKKE MÅLENE DINE

De er ikke viktige nok for deg.

Det som er avgjørende for om noe er viktig for deg, er hva du er villig til å ofre for saken, og hvor mye tid du er villig til å legge ned av tid, innsats og penger. Er du villig til å ofre TV-serier om kvelden, kafè-besøk med venner, timer med søvn om natten, eller å stå tidligere opp om morgenen for å trene eller studere? Hva er du villig til å gjøre for å nå målet ditt? Eller er det bare tomme ord uten rot i virkeligheten? En dagdrøm som du liker å snakke om? Det er ikke hva du sier – men hva du gjør som betyr noe. Hva du viser verden med handlingene dine.

 

Du vet ikke hvorfor du skal nå målene dine.

Her er den største grunnen for at de fleste feiler når det gjelder å nå målene sine. De vet ikke hvorfor de har laget dem. Når du har fått dette på plass, vil det å nå målet nesten komme av seg selv. Et solid HVORFOR er nøkkelen her. Du må ha grunner som er så gode at når du møter hverdagen, og motivasjonen ikke er på topp, bare tenker du på hvorfor du har satt deg dette målet, og motivasjonen bør da komme tilbake, dersom grunnene dine er gode nok. Sett deg ned med papir og blyant og finn 10 grunner til hvorfor du skal nå dette målet. Det kan være den viktigste halvtimen i ditt liv.

 

Du har motstridende tanker om målet ditt.

Har du to motstridende tanker om samme sak, så vil ikke hjernen og underbevisstheten din hjelpe deg, i den grad den er i stand til å hjelpe deg. Ønsker du for eksempel å bli rik, men har forskjellige tanker om hva du aksepterer for å bli det, vil dette stoppe deg fra å skaffe pengene. Du kan tenke at det hadde vært konge å bli millionær, men du vil ikke selge noe for å bli det. Eller snakke med venner og bekjente eller bruke nettverket ditt. Du ønsker heller ikke å jobbe mer enn 40-50 timer i uken. Du ønsker jo fritid også. Dessuten vil kanskje noen av vennene mine mislike at du blir rik, så da må du passe på at fortsetter å være den samme personen som du er nå. Det funker ikke slik. Ønsker du resultater du ikke har fått før – må du gjøre noe du ikke har gjort før. Du kan ikke fortsette å være den samme personen. Et problem løses ikke på samme nivå som det ble laget. Du må med andre ord bli en annen person som lever på et annet nivå, for å løse problemene. Du må rett og slett bli en bedre person – og du må sørge for at du ikke har to motstridende tanker om målene dine. Da vil du nemlig ikke være i stand til å nå dem. Du må finne ut hva dine verdiene er, og sørge for at målene dine er i tråd med disse verdiene.

 

Du er ikke villig til å betale hele prisen.

Alt har en pris, og er du ikke villig til å betale hele prisen, vil du ikke få noen ting. Dersom du bare er villig til å legge ned halve jobben, vil du ikke oppfylle kriteriene for å nå målet ditt. Du får enten hele premien eller ingenting. Det er ikke slik at får en halv gullmedalje dersom du «bare» bruker dobbelt så lang tid som vinneren av løpet. Nei, du får ingenting for å delta og bryte før du er kommet deg i mål. På den andre siden trenger du bare å være ett hundredels sekund før motstanderen i mål for å vinne. Du må ikke være dobbelt så rask. Men du må være villig til å gjøre det som kreves av deg. Og du må betale hele prisen, ikke bare deler av den.

 
 

Du er ikke villig til å gjøre endringene som må til.

Du vet du er nødt å endre deg for å nå målet, men når virkeligheten viser seg, da har du ikke det som skal til for å gjøre det. De gamle vanene er for vanskelig å bryte, slik at når du møter hverdagen har du ikke “gøtts” og energi til å gjøre de endringene i livet som målet ditt krever. Om det gjelder å endre søvnrutinene, pengebruken, treningsvaner eller å sette i gang med studier. Når alt kommer til alt er det din villighet til å endre på livet ditt som er avgjørende for om du kommer til å nå målene dine eller ikke.

 

Du tror ikke du kommer til å nå dem.

Det å ikke tro at du kommer til å nå målet ditt, er det samme som å miste fokus. Du begynner å fokusere på alt annet enn hvor du skal. Du begynner å tenke gjennom alle mulige grunner for at du ikke skal lykkes. For eksempel: «De andre har jo ikke klart dette, så hvorfor skal liksom jeg gjøre det?» Du vil nå finne alle mulige grunner, som beviser at du ikke kan klare det. Du kommer til å finne det du leter etter også. Hvis du leter etter grunner for hvorfor du ikke skal klare målet ditt, kommer du til å finne en hel haug med grunner som beviser at du har rett.

 
 

Du har ikke delt opp målet ditt.

Du må dele målet ditt opp i mindre delmål, så må du dele delmålene dine inn i små dagsmål, slik at du kan gjør litt hver eneste dag. Og hemmeligheten er at du faktisk må gjøre noe hver dag (i alle fall nesten). Enten så vokser du – eller så dør du. Et tre eller en plante ute i skogen som ikke vokser en dag – er i ferd med å dø. Det er målet ditt også.

 

Du har ikke forpliktet deg.

Målet ditt er ikke noe du må. Du har bare tenkt at det hadde vært fint å oppnå det. Men det er ikke noe du gir absolutt alt for å oppnå, og da vil du ikke få de ressursene du trenger heller. Du må forsterke grunnene dine. Du må forplikte deg, slik at det ikke er noe som heter å «mislykkes». «HVA? At jeg ikke klarer målet mitt sier du? Ikke tale om. Dersom du forplikter deg til å klare det – eller DØ i forsøket. Da kommer du til å nå det. Men ikke gi grobunn for tvil i tankene dine. Tvilen kommer til å spise deg levende. Gir du tvilen lillefingeren – tar den hele hånden din.

 
 

Du er redd for hva andre skal tenke om deg.

Enten så er du redd for hva venner og familien din ikke skal like det du holder på med, og at de har meninger om det du holder på med, eller så er du redd for hva som kommer til å skje dersom du setter av gårde, og ikke klarer det. Hva hvis andre tenker: “Hva er det med henne da? Tror hun at hun er så mye bedre enn alle andre?” Det er ikke hva andre tenker om deg som betyr noe – men hva du selv tenker om deg selv. Og dersom du er helhjertet i det du driver med, og gjør så godt du kan – spiller det ingen rolle hva de andre tenker.

 

Du har satt deg et mål som ikke motiverer deg.

Mange tror at det er lettere å nå et lite mål enn et stort mål. Problemet med små mål er at de ikke motiverer. Du har satt deg et mål, som du ikke egentlig ønsker å nå, eller et «mål» du føler andre forventer at du skal ha. Med det mener jeg at det er ikke driv i målet. Det gjør deg ingenting om du ikke når det. Første regel for å nå et mål er – det MÅ være ditt. Du må sette deg et mål med virkelig driv i. Et som gjør det entusiastisk og ekstatisk når du tenker og snakker om det. Ja, store mål krever større offer, men er det stort og motiverende nok, kan du likevel finne tid og krefter til å lage deg en plan for hvordan du kan nå det. Og kan du lage en plan for hvordan du kan nå det, er det bare å følge den. Så når du målet ditt.

 
 

ER IKKE MÅLET DITT SÅ VIKTIG SIER DU? SÅ GI OPP DA. MEN SLUTT Å BRUKE HALV INNSATS. ENTEN SÅ TAR DU SATS – ELLER VÆR SMART OG GI OPP. IKKE GJØR NOE “litt”. 

HVORDAN BLI SUPERKREATIV?

Her er to teknikker som, når du bruker dem hver dag, vil gjøre deg til en superkreativ person. Rett og slett til en ide-fabrikk. Hvor mange ideer trenger du? En eller to virkelig smarte, som du brenner for.


 

1 – To ideer om dagen. En morgen og en kveld. Din oppgave her blir å skaffe deg en skrivebok, som du bruker til dette formålet. Her skal du skrive ned en ny ide om morgenen og en om kvelden. Gjør du dette hver dag i en uke, har du 14 ideer nedskrevet. Fortsetter du en måned har du 60 ideer nedskrevet. Forsetter du ett helt år har du over 700 nye muligheter du sannsynligvis ikke har tenkt på dersom du ikke gjorde denne oppgaven.

 

Er dette vanskelig? Nei, men det kreves en innsats fra deg. Ideene trenger ikke være geniale, de aller fleste av dem kommer du aldri til å gjøre noe mer med, enn å skrive dem i denne boken. Men det er viktig å skrive noe som du kan kalle en ide. Gjør du dette i 5 år har du 3500 ting nedskrevet i bøkene dine – fordi du kommer til å bruke flere bøker om du holder på i flere år. Skriv dato og årstall på de ferdigutfylte skrivebøkene dine, og du vil ha et arkiv det blir fantastisk å bla gjennom etter noen år.

 

 

2 – Hjernesveip. Den kalles også ofte for «20-ide metoden». Den er så effektiv når det gjelder å frembringe ideer at hele livet ditt vil bli annerledes dersom du begynner å bruke den.  Metoden er enkel. Det du trenger er et blankt ark. Øverst på arket skriver du det aktuelle problemet eller målet ditt i form av et spørsmål.

 

La oss si at målet ditt er å doble inntekten din i løpet av de neste to årene. Formuler da spørsmålet så konkret som mulig. Jo mer konkret, dess lettere er det for hjernen din å fokusere på det, og jo bedre blir kvaliteten på svarene dine.

 

Istedenfor å skrive: Hvordan kan jeg tjene dobbelt så mye? Kan du formulere spørsmålet slik: «Hva kan jeg gjøre for å doble inntekten min de neste 24 månedene?» Husk å skrive dette spørsmålet øverst på arket. Deretter skal du finne 20 svar på dette spørsmålet. Og du skal selvsagt skrive de ned alle sammen. Nummerer gjerne arket før du begynner, slik at det er lett å komme i gang. Du kan skrive flere enn 20 svar, men ikke mindre.

 

De første svarene er sannsynligvis enkle og logiske, men etter hvert må du vri hjernen noen ganger for å komme frem med svar. Men ikke gi deg før du har minst 20 svar. Her er noen alternativer: «Arbeide hardere», «arbeide lenger», «oppgradere utdannelsen», «forbedre ferdighetene mine» osv.

 

 

Klarer du denne øvelsen, med forskjellige problemstillinger hver dag? Da kommer du til å bli utrolig skarp person etter som tiden går. Og du vil sannsynligvis løse mange artige problemstillinger. Det kan også være av verdi å samle disse arkene i et arkiv etterpå. Så kan du lese gjennom dem ved senere anledninger.

 

FØLG MED PÅ JULEKALENDEREN IMORGEN