Synes du det ser ut som at dine ansatte har det for kjekt på jobben? Her er noen tips til hvordan du kan stikke noen kjepper i hjulene for dem. Dette har blitt en av mine spesialfelt de siste årene. Og i denne artikkelen har jeg plukket ut noen godbiter til fremadstormende sjefer og ledere.

VÆR LITE SYNLIG

Som leder må du sørge for å være minst mulig synlig for dine mindreverdige arbeidere, når du er på jobb. Men vis klart og tydelig når du går for dagen. Gjerne avslutt arbeidsdagen, og reis hjem når dine arbeidere har lunsj. Et godt tips da, er å parkere bilen synlig fra kantinen. På denne måten får dine ansatte med seg at det fortsatt er liv i mannen de bør se opp til med respekt, og at de derfor bør fortsette å gønne på. Noe de selvsagt alltid bør gjøre.

KLAG OVER FRAVÆRET

Sørg for å klage over høyt sykefravær og ferieavvikling. Det at du som sjef bare er på jobb noen få timer om dagen (hvis du i det hele tatt er på jobb), har de selvsagt ingenting med å gjøre. Det at du jobber lite, trenger ikke de å henge seg opp i. Gjør dette klinkende klart for dem. Det at noe forskning sier at følelsen av mening og opplevelsen av medbestemmelses-muligheter påvirker både helse og trivsel på arbeidsplassen, betyr ikke at akkurat dine ansatte blir påvirket av dette. Du har jo du allerede fortalt dem på flere møter, at slike ting ikke skal påvirke dem. At de bare skal fokusere på seg selv og sine oppgaver.

DETALJSTYR DINE ANSATTE

Det er viktig å detaljstyre hver enkelt ansatt. Å sette dem inn i et system. På denne måten kan de fokusere på bare en ting, istedenfor at de begynner å tenke, og sette seg inn i bedriftens helhet. Du ønsker sannsynligvis ikke at arbeiderne skal forstå seg på helheten, fordi da vil du risikere at de begynner å komme opp med ideer om hvordan ting kan forandres. Det er lettere å styre ansatte som kan lite, enn arbeidere med mer kunnskap og ferdigheter. Ta fra dem mulighetene for dette, ved å detaljstyre hver enkelt ansattes arbeidsoppgaver.

LAG NYE REGLER – SOM DU SELV BRYTER

Nye regler kan ofte være nødvendig, dersom ting sklir ut eller produktiviteten går ned. Men disse reglene gjelder selvsagt ikke for deg. Sett deg selv både over og utenfor arbeidsplassens reglement. For å presisere dette, bør du raskest mulig bryte reglene du nettopp har laget og satt ut i livet. Aller helst med en gang, ved for eks ved å fortelle at hvert minutt av arbeidsdagen er viktig, for deretter å avslutte med: “Nei, nå er det på tide å gå hjem.”

IKKE AKSEPTER SPØRSMÅL ELLER KOMMENTARER

Dersom noen har spørsmål eller innvendinger i forhold til hva du holder på med, sørg da for å skremme dem, ved enten å skrike til dem eller true dem med advarsler og potensiell oppsigelse. På denne måten vi du “kue” dem til taushet. Snart vil dine ansatte oppføre seg som små, stille og snille lam.

TA BORT GODER

Sørg for at det alltid blir litt og litt mindre goder igjen for dine ansatte. Ta bort en gode eller rettighet med jevne mellomrom. Gjør det litt tyngre og vanskeligere å være dem. Du vil jo egentlig ha dem ut. Ansatte som får for lang ansiennitet, koster mer enn helt nye. Eksempler på dette kan være: Kortere pausetider, slutt på julebord, helgearbeid blir en del av normalen, lavere overtidsbetaling osv. Her er det bare kreativiteten din som setter grensene.

ALDRI ROS ENKELPERSONER

Du kan gjerne skryte av dine ansatte og av bedriftens resultater, men aldri gjør dette en til en. Skryt og anerkjennelse bør alltid skje når det er flest mulig tilstede, men trekk aldri fram enkeltpersoners innsats, prestasjoner eller oppgaver. På denne måten sørger du for at ingen tar skryt eller anerkjennelse personlig, men likevel høres det ut som at du er en raus og varm sjef, som løfter andre opp.

BELØNN TILFELDIG OG UFORSTÅELIG – SKAP SPLID

Sørg for å belønne urettferdig og gjerne helt uforståelig. Når ting er forutsigbart og forståelig, da kan det skapes en adferd og forventning om at ekstraordinær innsats, bør belønnes med goder. Men når belønninger skjer på uforståelig vis, da vil misnøye bre seg. Dette kan igjen skape splid blant dine ansatte, som da ofte fører til at de begynner å jobbe mot hverandre, istedenfor mot deg som sjef. Splid og konflikter på gulvet er ofte en positiv greie for deg som er leder og sjef.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Dette er basert på en artikkel eg har skrevet tidligere. For en del år siden, var eg på et seminar om økonomi og personlig utvikling. Der forklarte foredragsholderen om et system som kunne vise mennesker hvor de hadde best forutsetninger for å bygge opp noe, og tjene penger på det. Eg forsøker å forklare dette så godt som mulig.

Hver og an av oss har vi særegne og spesielle egenskaper og talenter. Livet er ikke lagt opp til at vi alle skal tjene penger på samme måte. Har du et ønske om å skaffe ditt eget levebrød, bør du vite i hvilken av disse gruppene du helst bør være innenfor.

DE KREATIVE: Dette er de som alltid har ideer de ønsker å starte. De får en idè og starter med den. Men uken etterpå er de i gang med noe nytt. Hele tiden finner de på nye prosjekter. Richard Branson, George Lukas, Steven Spielberg, Bill Gates og Steve Jobs er i denne kategorien. Det som er med disse menneskene, er at dersom de kunne bruke mesteparten av livene sine på å være kreative ville de vært mye lykkeligere og mer attraktive. De er veldig «dreamy» og har litt av både det introverte (at man henter sine krefter og gjenvinner sin balanse ved å vende seg innover) og ekstroverte (at man henter sine krefter ved at man omgås andre) i seg. Men det skjer veldig lite produktivitet rundt slike mennesker.

UTØVERNE: Dette er de som skaper penger gjennom den de er. De har ekstreme personlige ferdigheter innenfor sine felt. Opera Winfrey, Anthony Robbins, Tiger Woods er i denne gruppen. (Generelt idrettsutøvere befinner seg i denne kategorien, særlig om de driver alene-idrett). Her er det hovedsakelig to måter å tjene penger på. 1. Du tjener penger for din tid. (snakke, utøve eller synge) 2. Eller du tiltrekker deg mennesker som kjøper produkter du har laget. (som for eksempel Therese Johaug). Tiger Woods, David Beckham og Michael Jordan er eksempler på utøvere som tjener mer penger på andre ting enn idretten de driver eller har drevet med. Faren for mennesker i denne gruppen er at de elsker å utøve aktiviteten sin så mye, at de gir den vekk gratis. Dersom de gjør seg selv for lett tilgjengelig, går prisen for deres tilstedeværelse ned. Tilbud og etterspørsel Det er som oljeprisen. Blir det pumpet opp for mye olje – går oljeprisen ned.

LEDERNE: Disse menneskene er gode til å lede, fordi de forstår å stille de riktige spørsmålene som kan gi svar på veien videre. Ledere stiller spørsmål og finner de rette menneskene til de riktige oppgavene. De finner ut hva som må gjøres, og finner ut hvem som kan stå for pengene. En god leder er en som fører de riktige mennesker sammen slik at oppgaven blir avdekket og de rette folkene får jobben. Slike menneskene er gode til å lede andre, de vet å behandle mennesker riktig og får andre til å yte maksimalt.

AVTALE SKAPERNE: Disse menneskene står grunnstøtt på jorden. De vet, når de blir kjent med deg, nøyaktig hvem du bør møte. Disse lever av å lage avtaler. De skaffer de beste avtalene. Problemet er ofte at slike mennesker elsker jobben sin så mye – at de har en tendens til å gjøre den gratis. Regelen er: «Aldri ned-forhandle deg selv.» Hvorfor skal andre tjene mer på å lage en avtale enn deg? Dersom du er en avtale-ekspert vil du sannsynligvis gjøre jobben minst like bra som noen andre. Ray Croc, grunnleggeren av McDonalds er en ekspert på avtaler. Han er ikke nødvendigvis noe flink til å drive McDonalds-restauranter. Han selger lisensene, slik at andre kan drive restauranter med hans systemer. Han var kreativ og skapte et system. Og dette gjorde han rik. Kreative mennesker er i hovedregelen optimister. Donald Trumph er også i denne kategorien.

TRADING/TIMING: Timing bør gjøres av de som forstår seg på dette. Enkelte mennesker har en indre sans for timing. De har en egenskap der de klarer å forutse markedet, og vet å hvor tid en bør kjøpe og selge. Dette er ikke noe for alle og enhver. Det er en ferdighet og den kan nok trenes opp, men disse menneskene treffer oftere riktig tid enn folk flest. Du forstår selv om dette gjelder deg eller ikke. (Personlig tror eg at timing handler om kunnskap/kompetanse, erfaring og trygghet innfor det du holder på med.)

VERDI- og DETALJANALYTIKERNE: Noen kan se på en bedrift, og analysere den, og i løpet av kort tid finne ut om den er verdifull eller ikke. Warren Buffet har denne egenskapen for verdi- og detalj-analyse. Derfor er hans metode å kjøpe verdifulle bedrifter og holde på dem over en lang periode av tid. Hans kjøp vil ikke nødvendigvis være lønnsom på kort sikt, men slike mennesker ser solide fundament, som kan bli verdifulle over tid. Han har blitt en av verdens rikeste menn på å kjøpe selskaper som Coca Cola, American Express og IBM og holder på disse aksjene, men selger dem ikke. Buffetts strategi har gått typisk «mot markedet», og han har kjøpt seg opp når andre selger seg ut i nedgangstider.

LEVERAGE (De som utnytter det de har.): Er de som hele tiden ønsker å maksimere ut potensialet av et produkt. De ønsker å eie lisenser slik at de hele tiden kan selge produktet til så mange som mulig og på flest mulige måter. For eksempel ferdigskrevne bøker, musikk eller film. De lager gjerne flere utgaver av samme produkt og selger disse til mengder av folk. Dette betyr at de bruker av sine penger til å tjene enda mer penger. Disse menneskene er ofte svært introverte. De bryr seg ikke om berømmelse. De bryr seg mer om å utnytte noe til sitt ytterste potensiale. Så de elsker å lisensiere ting og skaper franschiser. De ser på lønnsomheten av noe, mer enn kvaliteten på produktene.

SYSTEM / MEKANIKK: Dette er de som skaper systemer og kopierbare produkter. Ray Croc er skaperen av McDonalds. Han er et godt eksempel. Han laget et kopierbart system for hamburger-restauranter. Folk kunne kjøpe en lisens av han, og fikk da en A,B og C beskrivelse på hvordan man laget en forretning som med stor sannsynlighet ble en pengemaskin. Han lager og hjelper deg med systemet, du bygger/kjøper og driver restauranten. De som starter og utvikler kjede-bedrifter, jobber i denne gruppen. Her er nøkkelbegrepene kopierbart og system basert.

Personlig regner eg meg som både introvert og kreativ. Da er det kanskje ikkje så rart at eg synes kjøp og salg av eiendom er både stressende og vanskelig. Det er liksom ikkje min greie. Eg burde heller drevet med noe innen systematisering og kanskje skapende.

Hvor ligger du på denne skalaen?

Her er to teknikker som, når du bruker dem hver dag, vil gjøre deg til en mer kreativ person. Hvor mange ideer trenger du i livet? En eller to virkelig smarte, som du brenner for. Ta for eksempel Mark Zuccerberg. Han fant opp Facebook, og nå er han mer enn nok å henge fingrene i, sannsynligvis resten av livet. Eller Elon Musk, som er en av får som klarer å drive flere store selskap. Tesla, Space-X og det kjedelige “Boring Company”. Men har du er virkelig god ide, som lar seg gjennomføre, også i forhold til business, da holder det med å komme på en god ide.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

TO IDEER OM DAGEN:

Du skriver ned en ide om morgen og en om kvelden. Din oppgave her blir å skaffe deg en skrivebok, som du bruker til dette formålet. (Men du kan også bruke en notat-app på mobilen.) Her skal du skrive ned en ny ide om morgenen og en om kvelden. Gjør du dette hver dag i en uke, har du 14 ideer nedskrevet. Fortsetter du en hel måned har du 60. Over et helt år vil du ha noe sånt som 700 nye muligheter du sannsynligvis ikke har tenkt på om det ikke hadde vært for denne oppgaven.

Er dette vanskelig? Nja, det kreves absolutt en innsats fra deg. Men ideene trenger ikke være geniale. De aller fleste av dem kommer du aldri til å gjøre noe mer med, enn å skrive dem ned i denne boken (eller appen). Men det er viktig at du skriver noe som du kan kalle for en ide morgen og kveld. Gjør du dette over en periode på 5 år, har du nå 3500 ting nedskrevet i bøkene dine – fordi du kommer til å bruke flere bøker om du holder på år etter år. Skriv dato og årstall på de ferdigutfylte skrivebøkene dine, og du vil ha et arkiv det blir fantastisk å bla gjennom etter som tiden går. (Du kan jo for eksempel lage en blogg ut av dette, hvor du skriver ned ideene dine, og en setning eller to om dem hver dag. Dette var jo forresten også en idè.)

HJERNESVEIP:

Den kalles også ofte for «20-ide metoden». Den er så effektiv når det gjelder å frembringe ideer at hele livet ditt vil bli annerledes dersom du begynner å bruke den.  Metoden er enkel. Det du trenger er et blankt ark. Øverst på arket skriver du den aktuelle problemstillingen eller målet ditt i form av et spørsmål.

La oss si at et av målene dine er å tjene 5000 kr i måneden som en ekstra-inntekt. Formuler da spørsmålet så konkret som mulig. Jo mer konkret, dess lettere er det for hjernen din å fokusere på det, og jo bedre blir kvaliteten på svarene dine.

Istedenfor å skrive: Hvordan kan jeg tjene 5000 kr ekstra i måneden? Så kan du formulere overskriften noe slik som: «Hvilke potensielle muligheter finnes der ute til å tjene seg noen tusenlapper ekstra i måneden?» Husk å skrive dette spørsmålet øverst på arket. Deretter skal du finne 20 svar på spørsmålet ditt. Og du skal ikke gi deg før du har kommet opp i minimum 20 svar. Nummerer gjerne arket før du begynner, slik at det er lettere å komme i gang, og holde oversikten. Du kan skrive flere enn 20 svar, men ikke mindre.

De første svarene er sannsynligvis enkle og logiske, men etter hvert må du vri hjernen noen ganger for å komme frem til nye. Her er noen eksempler: «Jobbe hardere», «jobbe overtid», «oppgradere utdannelsen», «forbedre ferdighetene mine» osv.

Klarer du denne øvelsen, med en ny problemstilling hver dag? Da kommer du til å bli en utrolig skarp person etter som tiden går. Og du vil sannsynligvis løse mange artige problemstillinger. Det kan også være av verdi å samle disse arkene i et arkiv, slik at du kan lese gjennom dem ved senere anledninger.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

En særdeles viktig egenskap er å bli kjent som en effektiv person. En som får tingene unna, og alltid holder tidene som er avtalt.

Bruk litt tid i begynnelsen av dagen til å planlegge dagens oppgaver, og skriv de ned på papir. Plukk deretter ut de tre vanskeligste, eller de du gruer deg mest til å gjøre, og gjør disse først. Du vil da merke at oppgavene som nå er igjen på listen din blir lettere å få unna, siden de vanskeligste allerede er plukket ut. Du vil nå også sitte igjen med en svært god følelse av å være produktiv. Få gjerne unna alle oppgavene på lappen din i løpet av dagen. Og skap deg en vane at du alltid tar de vanskeligste/de du gruer deg mest til å gjøre først. Ja, jeg vet, det er ikke enkelt.

De aller fleste ledere har skrivebordet fullt av papirer og halvferdige oppgaver. Mye av tiden bruker disse på å lete frem igjen papirer til oppgavene, før de kan fortsette på dem. Samtidig må de på nytt sette seg inn i hva oppgaven gikk ut på, og dette kan være tidkrevende. Gjør du ferdig oppgaven med en gang, vil du få et mer ryddig skrivebord, og du slipper å sette deg inn i tingene på nytt. Venn deg til å gjøre oppgaven med en gang du får den – og gjør den alltid ferdig. Og du vil bli kjent som den mest effektive personen på arbeidsplassen din.

Har du noen teknikker som gjør deg mer effektiv i hverdagen?

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hjerneforsker Ole Petter Hjelle var idag gjest på TV2 og God Morgen Norge. Ved tilfeldigheter såg eg dette innslaget, og synes det var verdt å lage et innlegg om. For tiden er han aktuell med boken “Fokus”, og handler om mobil og ka mobilbruk gjør med livene våre.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Flere og flere av oss lider av noe vi kaller for nomo-fobi, som er en forkortelse for “NO MOBILE”-fobi, og dreier seg om at vi blir engstelige dersom vi ikkje har mobilen vår i nærheten eller frykten for å gå tom for batteri.  I snitt bruker vi nordmenn mobilen mellom 4-6 timer daglig. Dette er tid vi før mobilens inntog brukte på andre ting. Det som er bekymringsverdig er at dette ofte går ut over viktige aktiviteter som søvn, bevegelse/mosjon og sosial samvær, som som i stor grad er bærebjelker innenfor fysisk og mental helse.

Et annet problem med mobilbruk er at den stjeler vårt fokus på oppgavene vi holder på med. Hjernen vår er utrolig dårlig til å multitaske. Det er slitsomt for hjernen vår å bytte mellom forskjellige oppgaver hele tiden. Vi tror vi blir mer effektive når vi gjør flere ting på en gang, mens det egentlig betyr at vi gjør oppgavene våre med dårligere kvalitet, som at vi gjør flere feil og bruker lenger tid på hver oppgave, selv om vi tror det motsatte. Hver gang mobilen forstyrrer oss, fordi vi får en melding eller et annet varsel, kor vi reagerer med å ta fram mobilen. Da dras fokuset vårt bort fra oppgaven vi holder på med, og flyten vi hadde med oppgaven vår forsvinner. Det tar ca 20-25 minutter før vi har gjenvunnet det samme fokuset vi hadde før forstyrrelsen. Så har du masse slike små distraksjoner i hverdagen, vil dette merkes i forhold til kvalitet og effektivitet i arbeidet ditt.

Men det skal ikkje så mye til for å gjøre positive endringer i forhold til dette. Hjernen vår er utrolig lat, og ser ikkje meningen med å bruke for mye energi på unødvendigheter. Så dersom du for eksempel legger fra deg mobilen et sted kor det litt krevende å få tak i den, da vil ikkje hjernen spørre etter den heller. Du kan for eksempel legge den i bilen din eller i et rom i en annen etasje enn der du oppholder deg, da vil sannsynligvis mobiltrangen reduseres betraktelig.

Forskning tyder på at tiden vi klarer å sitte stille, fokusert på en enkel oppgave, før vi mentalt stikker avgårde mot andre tanker, har blitt betydelig redusert de siste årene. Studier fra 2004 viste at vi i gjennomsnitt kunne sitte stille å fokusere på en oppgave i 2 min og 45 sekunder. Men en tilsvarende studie gjort i 2022, viste en betydelig tilbakegang, og gjennomsnittet har gått ned til bare 45 sekunder. Dette har nok en god del med vår mobilbruk å gjøre. Men det er et gjennomsnitt, så dette trenger ikkje å gjelde deg personlig. Men det er bekymringsverdig at gjennomsnittet har falt så mye på dette området.

Men helt til slutt ønsker eg å slå et slag for en aktivitet som kobler sammen både mobilbruk, mosjon og sosialt fellesskap. Stolpejakten har startet opp igjen, og gjør det mulig å bruke mobilen til noe avhengighetsskapende, men positivt. Her kan du bevege deg ute i naturen, få frisk luft, mosjon og sosialt samvær, alt på en gang. Og det trigger kanskje også konkurranseinstinktet ditt.

Har du begynt å jakte på disse stolpene iår? Eller har du tenkt å hive deg på?

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

De fleste har slitt med selvtillit, og opplevd tider hvor ting ikke fungerer. Dersom dette pågår over litt tid, konkluderer de med at de er dårlige. Og da blir ofte problemet at de prøver å unngå situasjoner hvor de kan bli involvert i spillet.

Men på samme måte som at man kan miste selvtillit, er det også noe som heter flytsonen. Og de fleste har sannsynligvis opplevd dette også. At absolutt alt går deres vei. Og det merkelige her er at de gangene når alt fungerer, da har du en følelse og et håp om at ballen alltid havner hos deg.

Altså her er greien:

• Når du sliter med selvtillit, og ingenting fungerer, da ønsker å unngå ballen.
• Men når alt fungerer, og du er i flytsonen, da rope du etter den, og du vet at dersom ballen havner hos deg, er det bra for laget.

Så det er ikke du som er blitt god eller dårlig. Det handler om tanker og tankegang.

Når en spiller har vært dårlig over lenger tid, har folk (også spilleren selv) en tendens til å konkludere med at han/hun er dårlig. Og motsatt når du har vært god over lenger tid, har andre (også spilleren selv) en tendens til å mene at han/hun er god.

Jeg mener at har du noen gang vært god på bane før, da er du en god spiller. Det er ikke de dårlige periodene som skal styre karrieren din, men de gode.

Her er noe du kan prøve på:

Hver gang du skal til å motta ballen, om det er en vanlig pasning, en corner eller et innkast, så skal du stille deg selv følgende spørsmål: “På en skala fra 1 til 10, hvor mye ønsker jeg å få ballen?”

Dersom svaret ditt er mindre enn 9 eller 10, er det ikke du som er dårlig, men du har for dårlig selvtillit. Du spiller bare godt når du virkelig tror på deg selv.

Dette spørsmålet skal du stille deg selv, HELE TIDEN – ALLTID!

«På en skala fra 1 til 10, hvor mye ønsker jeg å få ballen?»

Og så kan du etter hver trening eller kamp måle deg selv, ikke etter hvordan du spilte, men etter hvordan du følte deg på banen, fra minutt til minutt.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fotball #handball #basket #mentaltrening #hjernen #mindset #tankegang #selvtillit #flytsonen 

Jeg har jobbet mye med både mål og prosjekter. Disse to krever omtrent det samme av deg. Du må vite hva du vil, og lage deg en nøyaktig plan. Og så er det bare å sette i gang, med den harde jobben. Dette er de punktene jeg selv bruker for å være sikker på å nå målene mine.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

1. Du må bestemme deg.

En ekte beslutning, skiller suksess fra nederlag.

2. Det må være en hensikt med målet ditt.

Det må ligge noe til grunn. Hvorfor begir du deg egentlig ut på en så farlig og krevende reise?

3. Du må være villig til å betale hele prisen.

Mange er villig til å strekke seg langt, for å nå målet sitt. Men etter noen krevende uker og måneder slutter de. Er du villig til å fortsette hele veien til mål?

4. Du må lage en handlingsplan.

Planleggingsdelen er viktig dersom du skal nå målet. Du må vite nøyaktig hva målet er? Du må ha en tidsfrist? Og du må klare å se deg selv lykkes i tankene dine? Hvordan føles det å nå målet? Hvordan er det å være deg da?

5. Du må dele målet inn i mindre biter.

Delmål er viktig. Du når ikke målet, dersom du ikke har en detaljert plan. Har du for eksempel et ett-års mål, og ønsker å planlegge dette. Da må du vite hva du må fullføre hvert kvartal. Det er ikke alltid du trenger å ha alle kvartals-målene spikret med en gang. Men det første kvartalet er nødvendig. 

Du må også ha månedsmål, ukesmål og dagsmål. Dette planlegger du etter at du vet hvor du er om tre mnd. Dags-målene dine kan du lage for en uke i slengen. Så det du trenger er å vite hvor er du om 3 mnd, om en måned og om en uke. Så deler du uken inn i dagsmål. En uke i slengen. Men husk å gjør noe i retning målet ditt minst 5-6 dager i uken. Eller så vil du miste momentum, og du kommer ikke til å fullføre.

6. Målet må være så stort, at du blir motivert når du tenker på det.

Dersom du tenker at du skal sette deg et mål som du er sikker på å nå. Da vil du sannsynligvis ikke nå det. Ja! Du leste rett! For hvorfor i alle dager skal du fullføre et mål som ikke kommer til å forbedre livet ditt mye? Et helt vanlig mål, er noe av det kjedeligste du kan lage deg. Og det kommer også til å bli kjedelig å jobbe med slike mål. Etter en stund vil du miste både gløden og motivasjonen, og dersom målet ikke girer deg opp når du tenker på det, er det ikke lenge før du skipper både en og to dager. Og plutselig så hadde du visst ingen mål likevel.

Jo større målet ditt er, jo bedre. Et mål som imponerer både deg selv og andre mennesker er det større sjanse for å nå. Vi mennesker har en indre trang etter å føle oss betydningsfulle. Bruk denne trangen til å motivere deg til innsats.

7. Det må være noe du kan stå inne for.

Målene dine må være riktige i forhold til dine verdier. Du må kunne fortelle hvem som helst av dine venner og bekjente at du holder på med dem, uten at du føler at du holder på med noe snusk.

8. Det må være ditt mål – Alene.

En annen persons mål, er sannsynligvis ikke riktig for deg. Ikke kopier noen andre. Dersom du starter et mål, fordi du tenker at andre forventer det av deg, da er det ikke ditt mål. Da kan du med god samvittighet gi opp målet. Har du ikke selv tatt personlig eierskap i målet ditt – vil det ikke motivere deg.

PLEIER DU VANLIGVIS Å NÅ MÅLENE DINE?

#mål #målsetting #8tips #suksess #måloppnåelse #nyttårsforsett #studere #selvutvikling #personligutvikling #skole #nederlag #fiasko #innsats #hardtarbeid

Før jeg var 25 år, leste jeg aldri en hel bok. Jeg kunne ikke fordra bøker. Men likevel så har jeg klart kunststykke bli en lesehest. Jeg er beviset på at det går an å bli det, selv om man aldri tidligere har lest en bok. Jeg ønsker å være en kilde til inspirasjon og et bevis på at det aldri er for sent å jobbe mot en bedre framtid. Her er mine tips og råd om hvordan jeg går fram når jeg skal lese en bok.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

1. DU MÅ BESTEMME DEG

Dette er det første og viktigste punktet mitt. Dersom du ikke bestemmer deg for å lese bøker, vil du sannsynligvis ikke gjøre det heller. Jeg bestemte meg i begynnelsen av året at jeg skulle lese en bok i uken. Deretter var det bare å sette i gang. Hadde jeg ikke bestemt meg for å gjøre dette til et mål, hadde jeg sannsynligvis brukt mer tid på andre ting som å se på TV, se film, spille data osv.

2. KJØP BØKER SOM INTERESSERER DEG

Etter at jeg begynte med prosjektet mitt, sluttet jeg å basere kjøpene mine på pris. Nå går jeg kompromiløst til verks og kjøper bøker som ser og høres interessante ut. Før kjøpte jeg masse på salg, noe som medførte at jeg har masse bøker jeg aldri har lest, og sannsynligvis aldri kommer til å lese. Dette er dårlig økonomi. Og samtidig er det ikke noe gøy å lese bøker som ikke interesserer deg. Les heller kvalitet enn billig og dårlig.

3. LES BØKER FOR Å LÆRE

Når jeg først har kjøpt en bok, ser jeg pengene som tapt. Det vil si at har boken kostet meg 350 kroner, da har jeg 350 mindre på konto. Jeg har ikke tenkt å gjemme den bort for videresalg. Derfor kan jeg ødelegge den – hvis jeg vil. Noe jeg også gjør.

Det først jeg gjør etter å ha satt meg ned med en ny bok, er å finne fram linjal og kulepenn. Her skal det strekes, krysses og skrives. Boken rables i stykker. Grunnen til at jeg gjør dette, er at jeg sannsynligvis (les 100% sikkert) aldri kommer til å lese hele boken om igjen. Så skal jeg finne tilbake til noe som var bra, må jeg fange det med streker og kryss. Å lese en hel bok kan fort ta 10 timer. Men dersom du streker under 20% av det som står i boken, kan du lese den om igjen på under 2 timer.

4. JEG LÅNER ALDRI BØKER – JEG KJØPER DEM

På grunn av punktet mitt ovenfor, kan jeg aldri låne bøker verken på biblioteket eller av bekjente. Jeg ser ikke poenget i å lese en bok jeg ikke kan skrive i. Jeg ønsker jo å lære det jeg leser. Og det kan jeg ikke på samme måten, dersom jeg har lånt den. Det er jo ikke lov å rable i en bok som du ikke eier selv. Og dersom du bare leser noe en gang, uten å kunne repetere det, da går kunnskapen lett i glemmeboken. Eller for å være mer presis, den fester seg aldri i hukommelsen.

5. Å LESE ER EN VANE

Ja, tro det eller ei. Men det er vanene dine som avgjør om du leser bøker eller ikke. Heldigvis kan vaner endres, selv om det ikke alltid er enkelt. Men dersom du skal legge til deg en vane for å begynne å lese for eksempel selvutviklingsbøker, da må du ha en god nok grunn. Det holder ikke å bare ha lyst til å gjøre det. Du må ha en indre overbevisning om at livet ditt kommer til å bli så mye bedre, dersom du bruker noen timer hver uke på å lese, at det er verdt innsatsen.

Det er her mange har problemer. Det er derfor det er så vanskelig og kjedelig å bruke tid på å lese til prøver og slikt. Du ser ikke hvordan det å lese 2 timer hver dag, vil endre akkurat DITT liv så mye, at det er verdt å ofre andre aktiviteter og tid med venner. Men det er nettopp dette som er nøkkelen til å endre en vane. Du må personlig klare å se at akkurat denne nye vanen, vil revolusjonere livet ditt så mye, at den er verdt å kjempe for. Hvis ikke? Hva er da poenget med å endre en vane?

#lese #bøker #kunnskap #selvutvikling #personligutvikling #5tips #studere #skole #framtid