Det finnes en formel som vi alle må gjennom, dersom vi ønsker å bli virkelig god på noe. Jeg kaller den “de fire nivåer av kompetanse”. Uansett om du skal lære å kjøre bil, bli fotball-proff, ta ingeniør-studiet eller har en drøm om å bli skuespiller i Hollywood. Du kommer ikke unna disse fire stegene, så du bør brette opp ermene. La jobben begynne.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

UBEVISST INKOMPETENT – Helt i starten, når du begynner med noe nytt, er du helt uten kunnskap om det du ønsker å lære. Du er “ubevisst” “inkompetent”. Det vil si at du vet det ikke selv, men du har ikke peiling på hva dette går ut på. Av den grunn, er det ikke noe du går rundt å tenker på heller. “Du har ikke peiling, men du vet det ikke selv.”

BEVISST INKOMPETENT – Når du så smått begynner å sette deg inn i hva dette er for noe, da finner du fort ut at dette er noe du ikke kan. Det kan være du skal begynne i en ny jobb, eller kanskje du skal begynne å studere et nytt fag. Felles for dem begge, er at du må lære alt fra bunnen av. Du har ikke peiling, men nå har du i alle fall funnet det ut. Det er lett å bli demotivert, og tenke som så at dette er ikke noe for meg – men gjør ikke det. Det er helt naturlig å oppleve det du gjør nå. Du er helt grønn på området. Men ingen grunn til bekymring, alle starter slik. Alle blir vi født inn i denne verden uten noen form for kunnskap.

BEVISST KOMPETENT – Det neste steget heter “bevisst kompetanse”. Etter en stund med faget, begynner du å forstå mer og mer. Det begynner å bli interessant. Hvor lang tid det tar fra du er “bevisst inkompetent” til du begynner å oppleve dette tredje steget, varierer fra person til person og fra fagområde til fagområdet. Men hit kommer du dersom du holder ut, og setter deg målsetningen å lære noe hver dag. De fleste mennesker holder ikke ut særlig lenge, når de prøver nye ting, men dropper ut før de blir gode på et fagområde.

Jeg vil selv advare deg mot å tenke tanken at du bør kunne alt. Du kan ikke bli best i alt. Velg deg derfor ut det området som interesserer deg mest, selv om du ikke kan noe som helst fra før innenfor ditt drømme-emne. Da jeg begynte å lese personlig utvikling, hadde jeg ikke snøring i hva det gikk ut på, men jeg hadde en sult etter å lære, og jeg ville bli best. Det var dette jeg ønsket å lære meg, å bli suksessfull på området – suksess, motivasjon og hvordan jeg kunne hjelpe andre til å bli bedre, slik at andre fikk et bedre liv.

Litt etter litt vil du oppleve å mestre og å forstå mer og mer av ditt ønskede fagområde, og hva er vel mer motiverende enn å oppleve suksess innenfor det området du drømmer om å engang kunne leve av. Tenk å kunne leve av lidenskapen sin. Det kan du, men du må gå alle stegene. Du vet at livet er langt.

Som Tony Robbins sier det: “De fleste overvurderer hva de kan gjøre på ett år, men undervurderer så til de grader hva de kan få til på ti.”

UBEVISST KOMPETENT – Så endelig har du kommet til det fjerde steget. “Ubevisst kompetanse”. Nå er de rette tankene blitt en del av deg. Det er det mest naturlige i livet ditt. Alt du sier innenfor dette området er pur kvalitet. Mennesker begynner å oppfatte deg som en ekspert. Du trenger ikke tenke så mye gjennom hva du skal si, for å lære andre om temaet, fordi det er logisk for deg hvordan tingene fungerer.

Det er som når du har kjørt din egen bil i ti år. I tankene dine er dette blitt gjort om til en ting – Sett deg i bilen og kjør. Da du begynte dine første læretimer var dette 40 forskjellige ting du måtte tenke på, og det aller meste krevde full konsentrasjon fra deg. og kanskje tenkte du “Dette får jeg aldr til.” Men nå er det verdens mest naturlige kompetanse for deg. Du kan til og med gjøre andre ting samtidig som du kjører.

Slik vil det også bli for deg når du har kommet deg gjennom de tre første nivåene av denne formelen. Når du er en mester, vil de rette tankene komme automatisk. Det vil være vært innsatsen du må legge ned, dersom du velger det riktige området for deg. Det er nemlig ikke meningen at vi skal leve middelmådige liv, som ikke inspirerer oss. Et liv hvor du bare gjør det de andre menneskene rundt deg ber deg om å gjøre, er ikke et liv du ønsker å leve. Finn ut hva du ønsker å bli god på, og begynn å gå stegene, slik at du kan oppleve livet du drømmer om.

Av og til blir vi bedt om å utføre oppgaver vi ikke føler for å gjøre – vi føler i alle fall ikke for å gjøre oppgaven akkurat nå. Da kan vi oppleve sinne, frustrasjon og begynne å angripe verbalt den personen som ber deg om å gjøre oppgaven. Dette kalles jo også på godt norsk å krangle.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ofte kan vi oppleve slike følelser, når vi har lovet å gjøre en oppgave, vi venter litt med å gjøre den, slik at noen begynner å mase på oss. Da blir vi sinte og frustrerte, ikke fordi vi ikke ønkser å gjøre jobben, men fordi noen tvinger deg til å gjøre den – NÅ!

Det som altså gjør at du blir sint og frustrert er at følelsene dine reagerer på noe som har skjedd eller noe som skjer. Det at følelsene dine reagerer er jo det samme som at underbevisstheten din reagerer på at den mener noe er urettferdig. Følelser er det du opplever når din underbevissthet snakker til deg. For deg som leser, og kanskje opplever dette i livet ditt, kan det være greit å vite at underbevisstheten slutter ikke å reagere på urettferdigheten din, selv om du velger å gjøre den urettmessige arbeidsoppgaven. Ofte vil du da oppleve at du går rundt og krangler med en indre stemme i hodet ditt. En stemme inne i deg syter og klager, du gjør oppgaven, men med irritasjon.

Dersom dette er noe med jobben din for eksempel, at du opplever at arbeidsfordelingen og kanskje lønnsutbetalingene er urettferdige, da vil du oppleve langvarig sinne og frustrasjon. Kanskje forstår du ikke hvorfor, fordi du gjør jo oppgavene så godt som du kan, men likevel så går du rundt og er sint og irritert. Men sannsynligvis vil dette fortsette så lenge du utsetter å høre på følelsene dine. For kanskje er det urettferdige ting som skjer, og fortsetter å skje. Da vil du ikke oppleve å få fred fra de negative følelsene, før du tar et oppgjør med dem.

Et oppgjør kan bety, at du hører etter hva underbevisstheten og følelsene dine egentlig reagerer på, og om de faktisk har rett i å reagere slik de gjør. For i så fall bør du tenke gjennom en strategi for hva du tenker å gjøre med saken, og om det er mennesker rundt deg du kan snakke med. Fordi et følelsesmessig problem som du lar være å gjøre noe med, vil ikke forsvinne, så lenge problemet eller den urettferdige situasjonen forblir slik.

Akkurat dette opplevde jeg selv på jobb i forrige uke. Altså jeg opplevde å ta tak i dette problemet. Problemet hadde vart i flere måneder, og jeg ble sint, frustrert og oppgitt over en ny bonusplan vi hadde fått. Den var så urettferdig at så lenge jeg gikk på jobb og gjorde så godt jeg kunne, klaget underbevisstheten hver eneste dag. I flere måneder gikk jeg på jobb uten å få fred, før jeg omsider fredagen snakket med andre i samme situasjon, og tok en egen beslutning om hvordan jeg kom til å reagere på denne bonusplanen.

Og fra og med det øyeblikket jeg hadde bestemt meg for en løsning som underbevisstheten kunne akseptere. Beslutningen gikk ut på å jobbe mindre, på grunn av at nesten 50% av arbeidstokken går på gjennomsnittet, mens vi andre må løpe rundt og slite hardt for å oppnå noe som helst. Andre arbeidere igjen, har enda hardere arbeidsoppgaver og har allerede gitt opp. De gidder ikke å tenke på bonus engang. Og så har vi altså en svær gjeng med “gratispassasjerer” som får mer enn de fleste av oss, uten å ta i ett håndtak. Så min beslutning ble altså å gjøre akkurat det jeg måtte for å nå minstebonusen. Men i følge den nye bonusplanen må du jobbe hardt nok bare for å nå den.

Men den følelsen jeg opplevde da jeg hadde bestemt meg, kan nesten ikke beskrives. Jeg opplevde et lite gjennombrudd. Jeg ble supermotivert og entusiasmen for jobben kom tilbake. Men nå må ikke underbevisstheten min gi meg så masse motivasjon at jeg jobber for langt opp på bonusstigen igjen, da kommer vel problemet tilbake. Det må vi ikke ha noe av.

Har du vært sint og frustrert i forbindelse med at du opplevde noe urettferdig?

Og hva gjorde du med det?

Motivasjon får man når du vet hvorfor du gjør noe. Det vil si at dersom du skal ut på en joggetur, og skal være sikker på at du er motivert til dette, må du ha en klar plan på hvor du skal jogge. Du må ha en plan på hvor tid du skal gjøre det. Og du må vite hvorfor det er så viktig for deg å jogge. Det hjelper også å ha en langsiktig plan, hvor du ser for deg en bemerkelsesverdig framgang over tid. Dersom du ikke blir begeistret over det tenkte resultatet joggingen gir deg, vil ikke dette motivere underbevisstheten din, og derfor heller ikke motivere følelsene dine.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De aller fleste av oss har opp gjennom oppveksten fått en mer og mer begrenset tankegang om sin egen framtid. Dette kommer sannsynligvis fra oppdragelse du fikk hjemme, venner, skolen og fra media. Da du var liten fantes det liksom ikke noe som begrenset deg. Du kunne bli hva du ville. Det trodde du i hvert fall, men etter hvert som du vokste opp fikk du vite at ikke alt er like enkelt i virkeligheten som i drømmene dine. Dette påvirket deg negativt. Du begynte stadig å revurdere dine muligheter i livet, og etter hvert gikk det sannsynligvis ut over både selvtillit og læreevnen. Og du hører stadig indre stemmer som forteller deg at du ikke kan, at du ikke er god nok og at de andre sannsynligvis er bedre enn deg.

Det er følelsene dine som styrer hvor motivert du er til noe. Det kan være greit å vite at du ikke er lat, og at du alltid er motivert. Det vi kaller latskap, er egentlig at følelsene dine er motivert til noe annet enn det du er. Du er motivert til å jogge, mens følelsene dine er motivert til å slappe av foran TVen. Men da skal du vite at det ikke er noe galt med deg. Dette betyr bare at du har en fungerende hjerne. Fordi hjernen vår består av to deler, en bevisst del (det er tankene dine, eller det du kaller deg selv), og en underbevisst del (som er den delen av hjernen som styrer alt annet av deg.) Derfor har vi plutselig to forskjellige deler av deg, som ofte har forskjellige mål og planer for dagen din. Så problemet ditt er ikke at du er lat, men at du ikke har lært deg å kommunisere med den underbevisste delen av deg. Det er der kreftene dine befinner seg.

Alle oppnådde mål og tidligere prestasjoner ble til ved at din bevisste del (tankene dine) og din underbevisste del (motiverte følelser), snakket sammen og hadde samme mål. Men de fleste er ikke klar over dette. Uansett hva du har planer om å gjøre i livet, så dreier det meste seg om å være motivert til det. Det vil egentlig si: At du kan kommunisere med underbevisstheten og følelsene dine, slik at de ønsker å være med å utføre planene dine. Når du har fått underbevisstheten din til å ønske seg målene du setter deg for framtiden, da vil den sørge for å gi deg motiverte følelser, slik at du kan utføre handlingene som trengs.

Følelser er din underbevissthet sin måte å kommunisere tilbake til deg på. Du snakker med underbevisstheten din gjennom å skape fantastiske planer for framtiden, du visualiserer resultatet av planen din slik du ønsker at den skal bli. Underbevisstheten din oppfatter det du visualiserer, og dersom dette er noe som tenner entusiasme hos den, da vil den svare tilbake med positive følelser og motivasjon. Dersom du ikke har skapt en framtidsvisjon for dette området av livet ditt (som for eksempel kan være at dersom du løper fire dager i uken de fem neste årene, altså en maraton i uken, da vil dette gjøre deg til en svært uvanlig og usannsynlig attraktiv person. Det vil også gjøre noe med inntekten din for resten av livet. Dette var et mål jeg selv satte meg, da jeg begynte å trene. Jeg satte meg dette målet for de neste fem årene, fordi dersom jeg gjorde dette, ville det gjøre meg til en unik person. Underbevisstheten din ønsker å være en unikhet. Den elsker tanken på at andre mennesker ser opp til deg. Den trakter etter de store mål og arena, den ønsker at du skal skinne. Du klarer ikke å motivere den gjennom å lage deg vanlige og “realistiske” mål. Du må tenke i store og nesten uoppnåelige baner, slik at du vekker entusiasmen i underbevisstheten. Da blir den i fyr og flamme, og gir deg tilbake den motivasjonen du trenger. Det er også derfor du bør lage deg langsiktige mål.

“De fleste overvurderer hva de kan få utrettet på ett år, men undervurderer så til de grader hva som er mulig på et ti-år.” – Tony Robbins.

Mitt mål for deg som leser, er at du skal lære å styre motivasjonen din selv. Motivasjon er ikke noe mystisk som kommer og går. Motivasjon er logisk, og nødvendig for at du skal nå dine mål og oppnå et godt liv. Det er faktisk din evne til å få fram motivasjon når du trenger det som avgjør hva du kommer til å oppnå i livet ditt.

Og om dette er interessant for deg, da bør du følge denne bloggen framover.

1. BEVEGE SEG MOT eller BORT FRA: Det som motiverer mennesker er som regel “SMERTER” eller “NYTELSER”. Altså å unngå smertefulle opplevelser, eller å oppnå glede, gode opplevelser og drømmer. Men de aller fleste er enten “BEVEGE SEG BORT FRA”-mennesker eller “BEVEGE SEG MOT”-mennesker. Dette kan være viktig å vite, fordi dette er avgjørende for om du skal bruke skremselspropaganda eller drømmescenarier som motivasjon når du snakker med en annen person. Bruker du feil strategi her, vil du oftest ikke oppnå det du ønsker, og du vil ikke nå fram til vedkommende.

2.  HVOR ØNSKER DU Å HENTE REFERANSER FRA? Hvor har du tendens til å fokusere for å vite om noe er rett eller galt, bra eller mindre bra? Om du skal gjøre noe eller ikke gjøre noe? Om du skal kjøpe noe eller la være? Noen stoler på sine indre referanser mens andre har ytre faktorer som sin foretrukne kilde. Noen mener at den tryggeste og beste plassen å gå, er til sitt indre, de stoler på sine egne sanser og sin indre ledelse. Mens andre liker å gå til andre kilder, som venner eller familiemedlemmer. De ønsker å vite hva andre tenker og mener.

3. NØDVENDIGHET eller MULIGHET: Noen handler bare når noe er av absolutt nødvendighet, mens andre er giret på å gjøre ting, bare fordi de kan. Det er mulig liksom. Noen går å shopper fordi de kan, mens andre bare går på senteret når de må. Dersom noe ikke er nødvendig, vil de ikke kjøpe. For de som er mulighetssøkende er det ofte nok å vise disse hva som er mulig å kjøpe, og de vil bli motivert. Tankene på at de kan, motiverer dem. De elsker frihetsfølelsen dette gir.

4. MATCH (ENIG) vs MISMATCH (UENIG): “Matchere” er mennesker som ser etter likheter. De ser etter hvordan tingene henger sammen. I hovedsak prøver de å finne likheter mellom forskjellige hendelser, for å lære. Men det finnes en annen gruppe mennesker, som ikke er helt enig i dette, og de kalles “mismatchere”. Hovedfokuset til denne gruppen er å lete etter forskjeller. De ønsker å finne ut hvordan hver ting og hver hendelse er forskjellige for hverandre.

Men det finnes to forskjellige typer “mismatchers”. Den første gruppen er de som ser etter forskjeller, men prøver å finne den motsatte mening. Et typisk eksempel er små barn, som hele tiden prøver å gjøre det motsatte av hva du ønsker. Men her er jo den enkle strategi omvendt psykologi. Den andre gruppen er ikke ute etter det motsatte, men er mer ute etter å finne unntakene fra regelen. Når du forteller at forskning viser at noe fungerer slik og slik, er de mer ute etter å finne eksempler på at dette ikke alltid er tilfelle, og vil begynne å krangle med deg om dette.  Måten å håndtere slike mennesker på er at du gir dem eksempler på hvorfor de ikke burde kjøpe dine argumenter, uten å tenke gjennom saken.  Et salgseksempel: En del av selskapene vi har solgt dette produktet til har fått XYZ som resultat, men jeg kan si deg at det er det ikke alle som har fått.” Da vil en slik “mismatcher” tenke: denne personen er både smart og ærlig, og han/hun forteller meg sannheten.

5. HVOR ER MENNESKERS OPPMERKSOMHET RETTET MOT? Vi er alle mest opptatt av hvordan tingene rundt oss kommer til å ha effekt på oss. Slik er vi mennesker bygget. Vi er egentlig noen egoister alle sammen. Men noen mennesker bryr seg ikke så mye om hvordan andre mennesker blir påvirket av situasjonen. De er bare fokusert på seg selv (og kanskje også familien sin). Mennesker som er mest opptatt av andre, vil være veldig på “hugget” de snakker med deg og andre mennesker. De er ekte og viser interesse for den de snakker med. Ofte ser de seg rett i øynene dine når de snakker med deg, og ønsker mest av alt at andre mennesker skal ha det bra. En som tenker mest på seg selv, er ofte ikke så engasjert i samtaler med andre mennesker, og har ofte dårlig fokus, blikkontakt og viser deg ofte liten interesse.

6. FERDIGSTILT eller UNDER ARBEID: For noen mennesker er livet en evig prosess, en vandring som aldri tar slutt, og de elsker det. Dersom de ikke får en oppgave ferdig til en spesifikk tid, er ikke dette noen problem. Tross alt så trives de med hva de gjør. En annen gruppe er mer dømmende. De bedømmer hvor langt de er kommet i ferdigstillelsen av ting de holder på med. De ønsker å begynne på nye ting, og ferdigstille dem. For dem er ikke livet en reise, men det er destinasjonen som er målet. For å finne ut om en person er en “ferdigstiller” eller en “prosessfokusert-person” kan du enkelt spørre vedkommende: Hvordan er det med deg? Er du en som liker å få tingene unna, eller er du en som liker å være involvert i prosesser?

7. HVORDAN BLIR PERSONEN OVERBEVIST OM NOE? Hva må til for at en person skal tro at noe er sant. Vi mennesker har fem sanser, men vi har likevel en eller to av disse som vi mener er de viktigste av dem, og dette varierer fra person til person. Noen blir overbevist gjennom det de ser, noen ønsker å høre ting fra andre mennesker, andre igjen må gjøre noe, en handling eller noe, for å bli overbevist, mens en fjerde gruppe må lese om det.

Hvordan vet du om en kollega er dyktig arbeider eller ikke? Er du nødt til å se dem gjøre noe, høre fra andre hvor utrolige de er, må du jobbe sammen med dem selv for å finne ut om ryktene er sanne, eller må du lese om deres prestasjoner? Hva er din foretrukne form?

8. DET STORE BILDET eller DETALJER: Noen mennesker interesserer seg for helheten i ting, og prøver å finne ut hvordan tingene er satt sammen. Andre er mer detaljorienterte og ønsker å sette seg inn i deler av prosjektene. Forteller du en som er helhetsfokusert for mye om detaljene, vil du miste energi i samtalen, og interessen fra den andre forsvinner. Og forteller du for vidt og bredt om hele bildet til en som er veldig detaljfiksert, vil du ikke få særlig respons hos han eller henne heller. Derfor kan det være lurt å finne ut hvor du har vedkommende. Et eksempel kan være at dersom du gir en sykkel til barnet ditt til jul, og denne må settes sammen. Hvordan går vedkommende fram? Er det rett på instruksjonsheftet eller er det å prøve seg fram selv? Hvilken av disse er du?

9. HVOR VIKTIG ER SELSKAPETS LEVETID FOR DEG? Dersom du skal kjøpe et produkt; ny telefon, bil eller velge en bank, aksje/fonds-forvalter av pengene dine, mobilselskap eller forsikringsavtale. Er det da viktig eller mindre viktig hvor lenge selskapet har eksistert? Velger du beste betingelser eller velger du ut ifra hvor solid selskapet har vært i fortiden? Også her er mennesker svært forskjellige. Noen velger det sikre, omtrent uansett, mens andre går etter å få den beste avtalen. Hvordan er du i forhold til dette? Tør du satse på et nytt selskap framfor et solid som har vært i markedet siden steinalderen?

10. KOSTNAD eller ANDRE FORDELER: Spesielt innenfor kjøp og salg er dette et viktig tema. Når du skal kjøpe noe, en bil, datamaskin eller ny telefon. Er det pris som er viktigst eller er det andre fordeler ved produktet som avgjør om du kjøper den ene eller den andre typen? De fleste tenker at det er prisen som er mest avgjørende, men ofte viser det seg at det andre fordeler ved den dyreste varen, veier så tungt at de velger den. Dette eksempelet er minst like avgjørende dersom du skal ta beslutningen om du skal beholde den du allerede har eller kjøpe ny. Hvor viktig tror du pris er for deg?

Nå skriver jeg en del om følelser for tiden. Dette er jo et stort og interessant tema som angår de aller fleste på en eller annen måte. Noen liker å snakke om dem, andre ønsker ikke å nevne dem i det hele tatt, og gutter skal liksom være for barske til å ha noe med disse tingene å gjøre. Likevel så bruker jeg en del tid på å studere slike ting. Følelser er ikke et område noen kan holde seg unna. Alle har dem, og de påvirker livene våres.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Følelser er fem – seks ganger sterkere enn logikken vår. Både logikken og følelsene er en del av hjernen. Enkelt forklart så er logikken “ditt bevisste sinn”, eller dine selvbestemte tanker, mens følelsene er “ditt ubevisste sinn” eller “underbevisstheten” om du vil. Så hver gang jeg skriver “logikken” mener jeg ditt bevisste sinn eller dine tanker. Når jeg skriver “følelser” mener jeg “din underbevissthet”. Følelsene dine er underbevisstheten sin måte å snakke til deg på. Den forteller alt mulig til deg via følelser.

Som sagt så er følelsene dine ca fem ganger sterkere enn logikken din. Det vil altså si at det er vanskelig å gjøre noe som helst uten å føle for det. Jeg sier ikke at du ikke kan, men det er vanskelig. Det er derfor du for eksempel kunne ha problemer med å gjøre leksene dine på skolen, rydde rommet ditt eller å gå på en lengre joggetur – fordi at dette strider mot følelsene dine. Du hadde ikke funnet en grunn, som både du (logikken) og følelsene dine ble motiverte av samtidig. Den logiske delen av deg mente at en joggetur er en god plan og godt for helsen, men følelsene dine er ikke enig, fordi du har ikke fortalt dem hvorfor denne joggeturen er en nødvendighet akkurat nå.

Følelsene er akkurat som et lite barn, liker ikke å jobbe unødvendig, elsker alt som er godt og reagerer alltid i nåtid. Det er også derfor det er så lett å si til seg selv: “Jeg rydder leiligheten i morgen.” eller “Jeg utsetter treningen til en annen dag”. Fordi følelsene reagerer ikke på hva du planlegger å gjøre i morgen, den reagerer bare på det du gjør eller tenker å gjøre akkurat nå. Derfor utsagnet dørstokkmila, fordi det er først når du begynner å ta på deg treningsklær og joggesko at følelsene oppfatter hva du er i ferd med å gjøre. Da steiler den og sier: “Er du gal? Skal du liksom ut å jogge? Nå? Det går jo det fantastiske programmet på TV.” Og så må du slåss med følelsene dine, og da er det best at du har en god grunn for denne løpeturen.

Det er ikke det at følelsene ønsker å ødelegge eller sabotere for deg, det er heller det at du ikke har forklart dem hvorfor dette er viktig. Dersom du ønsker å begynne å løpe regelmessig, må du tenke gjennom hvorfor du gjør dette. Logisk sett er selvsagt to, tre løpeturer i uken bra for deg, men følelsene forstår ikke dette. Du må komme opp med en grunn som også motiverer følelsene dine.

Følelsene dine motiveres av “å være best”, “å se bra ut”, “å være betydningsfull”, “de ønsker å få oppmerksomhet fra andre, spesielt det motsatte kjønn”, “å få komplimenter”, “penger”, “makt og posisjoner” osv. Så når du skal motivere dine følelser hjelper det å sette seg store, gjerne langsiktige og motiveredne mål. Følelsene vil sannsynligvis ikke bli motivert og hjelpe deg, dersom du kommer opp med “kjedelige”, “vanlige” og normale mål. Husk følelsene ønsker å bety noe, men de er skrytende og drømmer om å være best. Så jo større mål du setter deg, jo større er sannsynligheten for at du får de med deg. Men husk en ting – du må oppleve å tro på dem. Det hjelper ikke å sette seg et mål som du ikke tror på, fordi, ja nettopp, du tror ikke på dem. Følelsene dine reagerer ikke på eventyr.

Men det finnes også en annen måte å få følelsene med på, og det er å begynne på en oppgave.  Fordi følelsene elsker framgang. Så når du bare begynner på en oppgave, og gjør litt, så opplever du ofte at følelsene synes dette ble bra, og den slutter å protestere, og lar deg fortsette litt til. Etter hvert opplever du mer og mer framgang, og følelsene dine begynner å bli giret. Dette kan være den løpeturen som jeg snakket om eller å rydde leiligheten.

Dersom du for eksempel bestemmer deg for å bare rydde litt i den ene kjøkkenkroken, så kan du oppleve å få lyst å fortsette også i en annen krok, og plutselig så er kjøkkenet ditt ryddet, og følelsene dine går i ekstase, og lar deg holde på til hele rommet er ferdig. Nå opplever følelsene dine belønning i form av stolthet. Den sier til deg: “Se hva JEG har gjort!” Og du bare svarer: “DU har gjort? Det var JEG som gjorde det!”. Men nå er følelsene dine så giret at den lar deg ta et rom til. Og slik kan det holde på til du er ferdig med hele prosjektet ditt. Og jo mer du gjør ut av planene dine, jo stoltere og lykkeligere blir følelsene dine.

Derfor kan metoden for å få følelsene dine over på din side være å bestemme seg for å begynne i det små, og fortelle følelsene sine at vi bare skal ta bitte litt, og så kan du lokke med belønning etterpå i form av noe du liker eller TV-titting. Men når du først er begynt, må du ikke forundre deg om du får tillatelse til å holde på lenger enn planlagt. Men planlegg smått, slik at du kommer i gang.

Vet du hva? Før jeg satte meg ned for å skrive denne artikkelen, opplevde jeg at følelsene prøvde å finne på noe annet å gjøre. “Jeg orker ikke å skrive ikveld – la oss heller gjøre det en annen dag. Jeg vil heller se på YouTube eller TV.” Men da svarte jeg: “Nei, vi må skrive litt, men jeg kan sette på noe musikk som du liker samtidig som jeg skriver.” Følelsene: “OK, da. Vi kan skrive litt, men jeg vil ha på musikk.” Og dermed ble denne artikkelen til.

#motivasjon #følelser #logikk #tanker #framgang #trening #suksess

Det er følelsene dine som styrer livet ditt. Kanskje er ikke dette noen overraskelse å lese. Alt vi gjør, gjør vi på grunn av at vi er motivert og føler for noe. Følelsene våre er sterke krefter. Jeg leste i en bok at følelsene våre er seks ganger sterkere enn logikken vår. Forfatteren beskrev det med et eksempel: “Å kjempe i mot sine følelser er som å bryte håndbak med en ekte sjimpanse. Sannsynligheten for å komme seirende ut av duellen er liten.” Vi bør altså spille på lag med våre følelser.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi motiveres gjennom “å unngå smerte” (avoid pain) eller “oppnå glede/nytelse” (get pleasures). Det er disse to drivkreftene som motiverer oss til handling. Men vi gjør mye mer for å unngå smerte, enn vi vil gjøre for å oppnå gleder i livet. Det er for eksempel derfor det er så vanskelig for en gutt å oppsøke en jente han liker. Det å oppsøke henne medfører ubehag. Selv om det hadde vært utrolig godt å bli aksepter og kjent med henne, og kanskje til og med kjæresten hennes. Men belønningen er visst ikke verdt det. Det er for ubehagelig å oppsøke henne, så følelsene hindrer han i å ta kontakt. (Som det står i avsnittet ovenfor, så er følelsene mye sterkere enn logikken.)

Hvordan få følelsene til å samarbeide med oss?

Samfunnet vi lever i gjør oss om til tapere. Vi blir fortalt at vi er vanlige mennesker som har vår plass i samfunnet, og at vi ikke må tro vi er noen fantastiske skapninger, men heller bare en i systemet. Og vi må slettes ikke gå i den fellen at vi begynner å drømme og sette oss store mål. Da blir vi jo bare skuffet. Dette er oppdragelsen vi får fra våre foreldre, skolen, media og ellers de som styrer samfunnet. Vi blir hele tiden programert, til å passe inn. A4-drømmen kaller de den visst. Slik at du kan få en jobb, som betaler deg akkurat så mye at du ikke sier opp. Men som hele tiden krever mer og mer av deg. Er det dette du vil?

Er følelsene ute etter å ødelegge for oss? Nei, følelsene har som mål å holde oss i live. Så det er egentlig greit at de er sterke. Det jeg glemte å si er at de også er raske. De er 5-6 ganger raskere enn oss også. Litt dumt dersom du blir utsatt for en potensiell livsfare, og så må delen av hjernen som styerer følelene dine, krangle med logikken din om du skal gjøre noe, eller vente på faren. Men følelsene dine har på samme tid lyst å hjelpe deg til suksess og berømmelse. Men det er bare det at følelsene er primitive og ikke like smart som deg. Så det er du som må planlegge, men aller helst slik at følelsene dine ønsker å hjelpe deg istedenfor å ødelegge for deg. Fordi de ønsker å hjelpe deg, dersom du kan forklare hvorfor, og dette ikke motstrider deres natur.

DRØMMER OG MÅL

Du må ha en plan og vite hva du vil. Spesielt viktig er det faktisk å vite HVORFOR du vil noe. Fordi når du forklarer følelsene dine hvorfor det er viktig å gjøre noe, og dette resultatet er så stort og fantastisk at følelsene/underbevisstheten din ser fordelene av det framtidige resultatet ditt, da vil den slutte å plage og sabotere for deg. Den største grunnen for at du opplever problemer med dårlig motivasjon, er at du ikke har noe spesifikt, stort og motiverende å jobbe mot.

Det er her vi ser problemet med den vanlige oppdragelsen vi får. Den hindrer oss i å planlegge og jobbe imot drømmer og mål som ville gitt deg motivasjon og entusiasme. Merker du ikke entusiasmen du får, når du tenker på hvor fantastisk det kommer til å føles å stå opp klokke sju i morgen tidlig, slik at du kan gi alt for sjefen din, som ikke engang har lagt merke til deg de siste tre månedene, og attpåtil  så lesser han på deg så mye penger at du akkurat får nok til betale skatter, avgifter og regningene. Det er som Tony Robbins sier: “Du vil jobbe 5 ganger hardere for å tjene en million enn du kommer til å gjøre for å tjene 500 000.”

Å føle at du er viktig og betydningsfull for verden er en av de viktigste drivkreftene som finnes. Å bli en av de aller beste innenfor et fagområde eller tema er noe de aller fleste mennesker trakter etter. Ingen ønsker å være midt på treet. Du ønsker å være best. Så enkelt er det. I det du ser at det er realistisk å bli den største eksperten i verden på et område, da antennes noen rakettmotorer inne i deg som aldri vil slukne, og de vil forhåpentligvis føre deg hele veien til toppen.

NEI, du er ikke lat. Du blir bare overstyrt av følelsene dine, fordi du ikke vet HVA du vil og HVORFOR du vil noe. Det at du ikke er motivert til å spise sunt, gå på joggetur eller stå opp tidlig er ikke annet enn logisk. Det er fordi følelsene dine vil noe annet enn deg. Og de er sterkere, men de kan overtales.

Ikke tro på alle de andre. Det er klart at du kan bli verdens beste. Vis verden hva du kan!! 🙂

Når du hører noe – da husker du bare deler av innholdet.

Når du hører noe, og noterer på papir – da vil du huske mer.

Når du hører noe, noterer på papir og leser det høyt for deg selv – da vil du huske enda mer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men dersom du i tillegg skriker det ut, eller leker med kunnskapen du ønsker å huske, da vil du skape en unikhet til innholdet, og det vil sannsynligvis sitte i hukommelsen din.

Grunnen til dette, er at du nå spiller inn kunnskapen på flere forskjellige nivåer. Du skaper en bredere sti inne i hjernen din. Det er dette som gjør at det er vanskelig å huske helt ny informasjon, hvor du nesten ikke har noen tidligere referanser fra før. Men jo flere ganger du hører eller leser om det, da husker du mer og bedre for hver gang du repeterer stoffet.

“Repetisjon er opphavet til kunnskap.” – Tony Robbins

FØLELSER VEKKER HUKOMMELSEN

Du husker og lærer deg, det som vekker følelsene i deg. Dersom jeg hadde spurt deg: (Det gjør jeg forresten nå…) “Hvor befant du deg 11 september 2001, da du fikk høre nyhetene om terroren i USA? Og hva gjorde du på?

Jeg er nesten sikker på at du husker nøyaktig hvor du var, hva du gjorde på, og hva du tenkte denne eksakte dagen. Men hvis jeg hadde spurt deg om hvor du var og hva du gjorde 10 september samme år – er jeg nesten sikker på at du ikke kunne svare.

Hvorfor er det slik? Når du kobler sterke følelser sammen med ny kunnskap eller informasjon, da husker du utrolig mye fra hendelsen. Jo strekere følelser du opplever, jo mer fra hendelsen husker du.

Dette gjelder for absolutt alt. De tingene du husker best fra livet ditt, er sannsynligvis de samme tingene du har knyttet sterkest følelser til. Som første gang du møtte kjæresten, Utøya 22 juli 2011 eller en veldig viktig fotballkamp, osv…

#hukommelse #hjernen #huske #følelser #lære #læring #kunnskap #repetisjon

Jeg har gjennom årenes løp kommet fram til en del tips om hva som er avgjørende for hvordan man gjør det på skolen.

1. VIT HVA DU ØNSKER Å BLI: – Ja, rett og slett ha en plan med livet ditt. Det er først når du vet hva du vil bli, at du begynner å se logikken i hvorfor du skal lese og studere. Dersom du er som alle de andre, som bare dilter etter dit hvor livet fører dem, da vil du ikke ha noen retning med det du driver med. Du blir som bladene om høsten – du bare driver av sted uten mål og mening. Ønsker du gode karakterer på skolen, må du vite hvor du er på vei – og hvorfor du ønsker nettopp dette.

2. TRO PÅ DEG SELV: – Dette er også et viktig punkt. Kanskje det viktigste, faktisk. En kjent fyr sa en gang: “Om du tror du kan – eller du tror du ikke kan, – så har du helt rett.” Dette var Henry Ford. Men han var ingen superdyktig skoleelev selv. Han fullførte faktisk ikke grunnskolen engang, og hadde derfor all verdens grunner til å gi opp de store drømmene sine. Men denne mannen visste at det ikke er meningsløs kunnskap og tåpelige fag som bestemmer hvordan mennesker kommer til å huske deg. Du kan når som helst i livet starte på nytt, og oppleve de største bragdene. Ikke gi opp den store drømmen din.

3. DRØM, OG TENK  STORE TANKER: – Det er ingen som ønsker å føle seg ubetydelig og utrette vanlige prestasjoner. Små og ubetydelige mål, kommer aldri til å antenne gløden i ditt indre. Tenk stort – jo større jo bedre. Du vil jobbe fem ganger så hardt for å tjene 1 million i året, enn du gidder å jobbe for 500 000. Som den, i alle fall for tiden, kjente personen – Donald Trump – så enkelt sier det: “Skal du tenke – da kan du likså godt tenke stort!”

4. DU ER ALLTID I UTVIKLING: – Dette er de motsatte tankene av “å måtte prestere”. Du må ingenting! Mange tenker at på store hendelser som eksamen, oppkjøring, fagprøver eller fotballkamper, da må man være perfekt. Dette er feil. Du er alltid i utvikling. Det spiller ingen rolle om dine hardeste konkurrenter overgår deg i dag, fordi at du definerer ikke suksess ut i fra tidligere prestasjoner, men suksess er å lære noe nytt hver eneste dag – gjennom hele livet. Også kalt “Livslang Læring”. Å feile er faktisk første skritt til suksess, fordi da vet du hva du trenger å jobbe mer med. Ingen var mester i noe første gangen, men man lærer mens man går. Selv de aller beste, har en gang vært en amatører. “Den dagen du slutter å lære – det er dagen du begynner å dø!”

Til slutt noen ord om meg selv. Jeg gjorde de aller fleste feilene jeg skriver om her. Jeg hadde ingen mål og mening da jeg gikk på skolen. Hadde ingen gode lesevaner. Hatet faktisk (eller i alle fall mislikte stort) å lese lesker. Gjorde det jeg kunne for å unngå kjedelige timer foran lese og skrivebøkene. Som resultat fikk jeg heller ikke gode karakterer.

Men det var en veldig god venn av meg, som endret livet mitt. Han fortalte meg at han hadde tro på egenskapene mine. Han mente jeg kunne bli en av de beste på området “personlig utvikling” i Norge. Dette snudde alle tankene jeg hadde om meg selv, og ganske snart var jeg en lese-hest med gode rutiner. Jeg jobbet plutselig timer hver dag. Jeg drømte om å bli en betydningsfull person i framtiden.

Akkurat dette er det jeg ønsker for deg også, at du kan gjøre små endringer i tankene og vanene dine, slik at du oppnår et liv du kan være stolt av. Det eneste som står mellom dine “vanlige karakterer” og dine “drømme karakterer”, er tankene dine og troen på deg selv. Verden har bruk for dine evner. Men er du villig til å utvikle dem?