I de siste dagene har eg begynt å lese boken: “Pulskuren”, av Torkel Færø. Her står det masse interessant. Nesten for mye interessant. Så om du er ute etter å endre livet ditt, ved hjelp av trening og muligens en smartklokke, er dette en bok du burde sett litt nøyere på.

Annonsørinnhold

Nyhet: Gjør avansert hudbehandling hjemme med LED-maske

Temaet eg skriver om i dag er “immunforsvaret vårt”. Et av problemene våre, er at vi alt for ofte stresser sammenhengende over lenger tid. Vi bruker ikkje våre indre systemer slik de er skapt for at vi skal gjøre. Stress er en naturlig reaksjon for å få oss til å handle mot noe som presser oss akkurat nå. Slik som for eks ville dyr ute i naturen. De blir redde når de opplever å bli jaktet på, og da skal stress få dem til å løpe sin vei. Men når faren er over, vil dyrene bli rolige igjen, mens de begynner å spise gras igjen.

Stress-systemet vårt er skapt slik at det alltid våkent følger med, men det skal ikkje alltid være skrudd på. Vårt ro og vedlikeholds-system, er bremsen for dette stress-systemet. Når stress-systemet går i dvalemodus (dette vil si at det følger nøye med på det som skjer rundt deg, men forholder seg rolig og inaktiv), da tar dette ro og vedlikeholds-systemet over. Det er meningen at dette ro og vedlikeholdssystemet skal være aktiv oftere enn stress-systemet, dersom vi skal kunne opprettholde god helse.

Immunforsvaret vårt er todelt. Den ene delen er et medfødt, men primitivt system. Dette systemet skal melde fra, så raskt det oppdager noe mistenkelig. Da angripes inntrengeren den har oppdaget på en “rett fram” men primitiv måte. Disse immuncellene er raske, men upresise og de husker dårlig. Så neste gang de møter på en “gammel” kjenning (altså trussel), går de på med ny giv på akkurat den samme måten som sist.

Så har vi et annet system som tilpasser seg ettersom vi opplever og erfarer ting. Disse immuncellene tar lenger tid før de er klare til kamp, men til gjengjeld er de mye mer effektiv mot inntrengerne (truslene). De glemmer ikkje så raskt det de “lærer” heller. Dette er bra når inntrengerne kommer utenfra, som med virus og bakterier, men dersom det er problemer som er oppstått på innsiden av oss, som for eksempel autoimmune sykdommer, som kan oppstå gjennom langvarig og kronisk stress, da er dette mindre bra.

Immunforsvaret vårt samarbeider med hjernen, de går raskt til angrep når de tolker at noe er galt er på ferde. Immunforsvaret aktiveres ut fra sinnstilstander som har vært koblet med fare og utrygghet i gammel tid. Det vil si gjennom ting som: ensomhet, stress, frustrasjon, frykt, bitterhet, sinne og bekymring. Våre tanker, følelser og relasjoner, snakker altså direkte til immunsystemet vårt.

Når immunforsvaret er blitt aktivt, vil det selv regulere hvor kraftig og langvarig reaksjonen er, ut fra disse signalene det får fra hjernen din. Balansen i denne immun-reguleringen svikter når stresset blir langvarig og kronisk. Dette kan da føre til sykdommer som hjertesykdommer, kreft, diabetes, kronisk lungesykdom og demens.

Effekten på immunforsvaret vårt, er påvirkes antallet og kvaliteten på immuncellene våre. Immuncellene i kroppen har en levetid på ca 100 dager. Fordelen med dette, er at du da har helt nye forsvarsceller i kroppen etter forholdsvis kort tid, altså ca 3 mnd. Så en livsstils-endring kan få gode resultater ganske raskt.

Vil du vite, kan eg anbefale deg å lese denne boken, “Pulskuren” av Torkil Færø.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hørte på en podcast i bilen her om dagen – Hverdags-psyken. Der diskuterte de et “spennende” tema. Alle forteller jo hvor fantastisk vi har det i Norge i dag. At alle blir så gmale og at de fleste alvorlige sykodmmer blir redusert. Og fint er jo dette. Men likevel, dette gjelder jo hovedsaklig den eldre generasjon, og disse menneskene har jo levd et helt annet liv enn det vi yngre gjør idag. Det er som at vi generasjonsvis lever på to forskjellige planeter.

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Her var noe av bekymringen, ting har blitt verre og verre de siste 15-20 årene.

• Vi er mindre aktive nå, enn den tidligere generasjonen var. De hadde mer fysiske arbeidsoppgaver. Dette gjorde jo at de nærmest var på trening i arbeidstiden. Nå er det mye færre slike oppgaver i samfunnet, som er direkte fysiske.

• Vi har aldri hatt et mer stressende liv. Den eldre generasjon jobbet som sagt mer fysisk, mens den yngre generasjon sitter foran en PC stort sett hele dagen. Det teknologiske framskrittet har også gjort sitt til at vi nå nærmest alltid er mentalt påskrudd.

• Vi er blitt mindre sosiale. Der den eldre generasjon hadde fokus på fellesskapet, er den yngre generasjon mer individualistisk . Der det før var overflod av frivillig arbeidskraft og hjelpere, er dette i løpet av de siste årene blitt en mangelvare. Men dette er ikkje fordi vi er blitt dårligere mennesker, men folk har rett og slett ikkje overskudd til å gjøre så mye mer enn det aller viktigste.

• Vi er blitt mindre tilfreds med livet og er mindre lykkelige. Ulikheten har vokst. Arbeidsmarkedet har blitt mer usikkert. Vi har flere bekymringer som klima, økonomi osv som i sin helhet gjør oss mer usikre på framtiden.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Eg har i det siste begynt å blogge litt igjen. Grunnen er at eg har begynt å lese bøker igjen. Men problemet med å lese bøker, er jo at det er lett å glemme det som står der etterpå. Min løsning er derfor å skrive små blogg-innlegg etterhvert som eg kommer over viktige ting eg ønsker å huske for framtiden. Da må eg jobbe litt ekstra med innholdet, for at det skal bli forståelig for leseren. På den måten husker eg lettere innholdet selv etterpå. Eg tror dette er en god strategi, for å huske bedre. I dag fant eg noe bra om søvn, og om korfor det er smart å sove litt ekstra.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

I følge boken: “Senk skuldrene – gjør mindre for helsa og bli friskere” (“fruskere ;)”), så består søvnen vår av to ulike deler. Den første delen, som bare tar noen få timer – 3 til 4 timer. Den hjelper deg, slik at du kommer deg gjennom neste dag. Altså du overlever. Dette er den dypeste søvnen. Du kan klare deg i perioder med lite søvn, man da går dette på bekostning av god helse.

Den andre delen av søvnen, heter REM-søvn. Her er kroppen din lammet, mens øynene beveger seg. Hjernen jobber hardt mens vi drømmer og går gjennom dagens inntrykk. Du kan til og med løse problemer og utfordringer du står overfor i denne REM-søvnen.

Det er lettere å våkne opp og føle seg opplagt når du befinner deg i det andre søvnstadiet. REM-søvn er koblet til god helse, hukommelse, læring og kreativitet.

Så dersom du jobber mot og ønsker forbedringer i livet, da er det lite som er mer effektivt enn å ligge strak ut, og gjøre ingenting. De 3-4 timene i dette andre søvnstadiet, er den beste investeringen du kan gjøre for deg selv. Det er da hjernen renses og vedlikeholder for en god og velfungerende hjerne.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Sitter og leser i boken: “Senk Skuldrene – Gjør mindre for helsa og bli fruskere”, da eg bestemmer meg for å skrive en artikkel om noe eg finner interessant i den. Nemlig om hvordan vi gjør det vi identifiserer oss med og forteller til oss selv.

Blant de som trener mest, så hadde hverken “mye fritid”, “god økonomi” eller “god helse” mye med saken å gjøre. Men det som var styrende for oss var vår indre samtale. Ka vi fortalte til oss selv. Det viktigste for de som trener mye, er at de sier til og om seg selv at “de liker å trene” eller at “eg er en som trener mye”. Når du forteller deg selv noe hver dag, samtidig som du gjør handlingen nesten hver dag, da vil disse to tingene bli en del av det du oppfatter og opplever som din IDENTITET.

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

På samme måte har eg selv opplevd dette flere ganger. For noen år siden var eg en som leste bøker hver dag, da hadde eg satt meg et mål om å lese 100 bøker på ett år. Det tok ikkje lange tiden før eg var en av dem som leste bøker, og såg meg selv som en leser bøker. Når målet mitt var ferdig, da åpnet eg ikkje en bok på mange måneder. Eg var blitt en person som IKKJE leste bøker. Målet mitt var jo utført, eg trengte ikkje å lese bøker lenger.

På denne måten kan du endre identitet, som igjen vil endre hvem du føler at du er. Og den du føler at du er, er den du vil oppleve å være. Og det å endre identitet er ikkje nødvendigvis så vanskelig. Men du må sette deg et mål, og etterhvert som du jobber hver dag mot målet ditt, vil du også skifte identiteten din. Eg er igjen blitt en person som leser bøker.

For at du skal kunne nå målet ditt, må du ha en god grunn til å nå det. Det er ikkje oppgaven eller aktiviteten i seg selv som er grunnen til at du ikkje når målene dine, men at du ikkje har skapt en grunn i hodet ditt (eller på papir) som gjør det viktig nok, slik at du utfører de daglige handlingene som kreves. Å for eksempel lese 50 selvutviklings-bøker på ett år, krever bare at du leser en time-to om dagen. Det kan du klare, men bare dersom du finner ut ka dette vil gjøre med livet ditt og framtiden din.

Men dersom du ikkje tror at å lese 50 selvutviklings-bøker på ett år, vil forandre livet ditt til det bedre, da vil det heller ikkje oppleves meningsfullt å gjøre det. Og du vil ikkje klare det. Ikkje fordi du ikkje kan klare det, men fordi du ikkje tror at det vil endre livet ditt. Du ser og opplever ikkje meningen med det.

Og ser og opplever du ikkje meningen med noe, er det heller ingen grunn for å gjøre det.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Har lenge slitt med lite framgang og motivasjon. Etter at eg skreiv boken min ferdig, har eg ikkje hatt progresjon mot noe som helst. Så nå har eg bestemt meg for å begynne å lese bøker igjen. Satt meg et sykt stort mål på 50 selvutviklingsbøker innen året er slutt, (men det kommer eg nok ikkje til å nå.) Men når eg har satt meg et så stort mål, regner eg med at eg iallefall klarer halvparten. Og for å lære noe fra bøkene eg leser, så må eg skrive minst ett innlegg fra hver av bøkene eg leser.

Den boken eg leser nå heter: “Senk Skukdrene! Gjør mindre for helsa og bli friskere”. Den er skrevet av Kaveh Rashidi. Og fra denne boken kom eg over en studie, som eg synes var verdt å skrive litt om.

Annonsørinnhold

Nyhet: Gjør avansert hudbehandling hjemme med LED-maske

I 2023 ønsket noen forskere å se kordan det gikk med treningen til folk, dersom de satte seg alt for store mål, og skuffet seg selv. Dette skulle forskerne få til ved å lure deltagerne til å tro at de enten gjorde en bedre innsats eller dårligere innsats, enn de i virkeligheten gjorde.

Alle deltagerne i studien ble utstyrt med noen apparater som målte helsen deres, og de ble tatt inn til vurdering hver uke. Deltagerne visste ikke at de ble løyet til.

Forskerne ønsket å skape en opplevelse for den ene gruppen, at de alltid presterte under, det de selv trodde de hadde gjort. At de alltid underpressterte. Den andre gruppen av deltagere fikk motsatt behandling. De fikk vite at de hadde gjort det bedre enn de selv trodde. De ble rost opp i skyene.

Ka skjedde med gruppen som alltid opplevde å bli skuffet over prestasjonen sin? Og ka skjedde med gruppen som alltid fikk ros?

Dersom en person i gruppen som skulle skuffes, for eks hadde gått 10.000 skritt daglig, ble han/hun fortalt at vedkommende bare hadde gått 7.000 skritt. Men dersom personen kom fra gruppen som alltid fikk ros, ville vedkommende for eks blitt løyet til å tro at han/hun hadde gått 12.000 steg i snitt.

De som var i gruppen som “alltid ble skuffet”, fikk generelt lavere selvtillit, de spiste mer usunn mat og fikk målbare fysiske forverringer av helsa som høyere blodtrykk og puls.

Det motsatte skjedde med gruppen som “alltid fikk ros”. De fikk høyere selvtillit, begynte å spise sunnere og bedret helsen sin. Altså bare ved at man når målene sine, og får den daglige/ukentlige rosen over egne prestasjoner, vil du oppleve glede og framgang i livet.

Ikkje sett deg for høye mål. Men sørg heller for å nå de du setter deg.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart