Hvor tid bør jeg repetere, for at kunnskapen skal sitte?

En tysk psykolog, Hermann Ebbinghaus, studerte på slutten av 1800-tallet, hvordan minner forsvinner etter hvert som tiden går. Han kom fram til det han kalte “glemselskurven”. Den viser at det vi lærer forsvinner regelmessig. Altså litt og litt, etter et forutsigbart system. Og at dersom vi ikke repeterer det vi lærer, mister vi det meste.

 

Det han fant ut var at den første repetisjonen var den viktigste. Deretter kan vi spre tiden mellom hver repetisjon, uten å miste så mye kunnskap.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

 

En polsk mann, ved navn Piotr Wozniak, gjorde forskning på sprednings-effekten til sitt livskall. Han forsket med seg selv som utgangspunkt, og kom fram til tall og data, som han gjorde om til et studie-program. I programmet registrerte han hva han lærte, og når han gjorde det. Slik at han kunne bli minnet på, når han trengte å repetere forskjellige ting. Programmet selges idag under navnet “SuperMemo”, og folk over hele verden bruker det.

 

Fordelene ved et slikt system er åpenbar. Dersom du klarer å holde deg til det, kan du få kunnskap du studerer til å sitte bedre, og du jobber mer effektivt. Likevel er det vanskelig å praktisere, siden det kreves utrolig disiplin.

 

 

En annen forsker som har studert prinsippet er Anders Bjørk. På 1970-tallet fikk han tak i 700 personer, som var villig til å være med på forsøket hans. Og han konkluderte med at 1 – 4 – 10, var bedre enn 5 – 5 – 5.

 

Det vil si at første repetisjon bør gjøres etter en dag. Den andre skal utføres fire dager senere og den tredje repetisjonen 10 dager etter det igjen. Et studie-system hvor du repeterer kunnskapen hver 5 dag, er ikke like effektivt. Det tar for lang tid, før du repeterer stoffet for første gang, og mesteparten er da glemt.

 

Men det kan hende at 1 – 2 – 12 er enda bedre. Det er ikke forsket så mye på dette området enda. Det forskerne er enige om, er at den viktigste repetisjons-fasen er de første dagene. Deretter sitter stoffet bedre. Og du kan la det gå litt tid mellom hver repetisjon etter disse første 2-3 gangene.

 

(Denne artikkelen baserer seg på boken: “Slik lærer hjernen”, skrevet av Torkel Klingberg)

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hukommelse #repetisjon #glemselskurven #student #eksamen #studere #karakterer #spredningseffekten

Hjernen din er i forandring hele tiden

I en kjent studie, tok noen forskere ved et universitet i London, en kikk inn i hodene på endel taxisjåfører. Noe var skjedd i den bakre delen av hippocampus. Den delen av hjernen som vi bruker når vi orienterer oss. Hos taxisjåførene var denne delen av hjernen klart større enn hos andre personer i samme alder som ikke kjørte taxi.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Og jo lenger en person hadde kjørt taxi i Londons gater, jo større hadde denne delen av hjernen vokst. Stadig ny lærdom om byens 25.000 gater hadde forandret taxisjåførenes hjerner, og sannsynligvis gjort dem klar for bedre å takle en anstrengende og vanskelig hverdag.

 

En tolkning av dette kunne vært at forandringen i taxisjåførenes hippocampus, bare var en konsekvens av stress etter lang tid bak rattet. Men dette ble motbevist i en oppfølgingsstudie, hvor de sammenlignet bussjåfører som hadde like lang fartstid på veien, som taxisjåførene. Men bussjåførene kjørte faste ruter, og var ikke presset på å måtte finne fram i et virvar av en labyrint, slik som taxisjåførene måtte.

 

Bussjåførenes hjerner viste ingen forandring. Det ser ut som at det er den mentale anstrengelsen som taxisjåførene måtte gjennom for å finne fram, som skapte forandringen i hippocampus, ikke stress og frustrasjon av trafikken.

 

Denne studien viser at friske hjernen forandrer seg avhengig av hva vi gjør med den. Studien er en del av forskningen som har eksplodert i den siste tiden om hvor formbar vår hjerne er.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Også et annet lite eksperiment, viser hvor foranderlig hjernen vår kan være. Noen forskere, lot en gruppe forsøkspersoner øve i å sjonglere, hver dag i tre måneder. De kunne se at en del av bakhodelappen som registrerer bevegelser, hadde utvidet seg. Men tre måneder uten praksis, resulterte i at halvparten av økningen hadde gått tilbake.

 

Trening eller passivitet, i så kort tidsrom som tre måneder, kan med andre ord forandre strukturen på hjernen vår.

 

Denne artikkelen baserer seg på boken: “Vår utrolige hjerne”, skrevet av Johan Norberg

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #hukommelse #hippocampus #london #forskning #taxisjåfører

Kan hjernen lades opp og få mer energi, uten å måtte sove?

Forskere lurte på om det er mulig å utføre aktiviteter, som gir hjernen mer energi og overskudd utover dagen. Eller om det bare er søvn som kan lade opp hjernen, så man blir uthvilt og klar for nye oppgaver.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Noen forskere ved University of Michigan satte endel studenter til å løse kognitive (tanke-baserte) tester, for å utmatte hjernene deres. Deretter delte de studentene opp i to grupper. Den ene gruppen skulle gå en 50 minutters runde i byen. Turen i byen gikk for det meste langs en hardt trafikkert gate. Den andre gruppen gjorde den samme 50 minutters spaserturen i en botanisk hage.

Begge gruppene ble testet på nytt etter “hvilen”. Og det viste seg at gruppen som fikk gå i parken, presterte betraktelig bedre enn gruppen som gikk turen sin i byen.

 

En uke senere gjorde de den samme testen på nytt. Men denne gangen byttet de om, slik at de som gikk i parken, nå skulle gå runden i byen. Og de som gikk runden i byen, skulle få gå i parkområdet denne gangen.

Resultatet ble som de forventet. Også denne gangen gjorde studentgruppen som gikk i den botaniske hagen, det bedre enn de som gikk i den trafikkerte delen av byen.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Forskerne kom fram til at det travle bymiljøet, stilte større krav til studentenes oppmerksomhet, og dermed var slitsom for hjernen. I den botaniske hagen derimot, kunne studentene hvile sin oppmerksomhet, og la tankene vandre.

 

Hvile, enten det dreier seg om en god natts søvn, eller noe avslappende midt på dagen, er viktig for å omdanne læring til langtidshukommelsen. Dette er også viktig for deg som skal prestere på et høyt nivå innenfor sport eller arbeidsliv.

 

(Denne studien fant jeg i en bok som heter: “Tenårings-hjernen, hjerneforskernes overlevelsesguide til livet med ungdom”, og er skrevet av Dr Frances E. Jensen.) 

 

Har du en stressende hverdag, hvor du må være “på” hele tiden? Eller kan du få slappet av inne imellom, og la tankene dine vandre? Eller har du noe annet som skaper “evig” stress hos deg?

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #forskning #stress #stressreduksjon #overskudd #by #park #hage