STUDIE: Din prestasjon sammenlignet med andre, betyr mer enn du aner

Det viser seg at vi mennesker blir mer påvirket ut av “hvordan andre mennesker” presterer, enn hvordan vi selv presterer. Dersom vi gjør det bedre enn andre, føler vi oss vel. Men dersom andre gjør det bedre enn oss, blir vi mindre lykkelige. 

 

 

Nevrologen Klaus Fliessbach, rekrutterte noen frivillige til en studie, hvor deltagerne fikk hjernene sine skannet, mens de to og to, spilte et enkelt spill.

 

Spillet gikk ut på at de så bilder på en dataskjerm. Bildet var laget av en del prikker, og målet var å finne ut hvor mange prikker de så på bildet. Bildet ble fjernet så raskt, at de ikke hadde tid til å telle dem nøyaktig. De måtte gjøre et raskt anslag.

 

Når spillerne valgte riktig, vant de penger, og etter hver avgjørelse viste datamaskinen hvor mye hver spiller hadde tjent.

 

Det var grunn til å forvente at belønningssystemet ville ha mye aktivitet når spilleren vant penger. Men det egentlige spørsmålet studien ønsket svar på, var om belønnings-senteret brydde seg om relativ status i forhold til den andre personen.

 

Uavhengig av hvor mye penger spilleren vant, ble belønnings-senteret aktivert sterkere, når spilleren vant mer penger enn den andre. Bare det at en spiller visste at han/hun gjorde det bedre enn den andre spilleren, utløste samme reaksjon i hjernen, som sex, penger eller narkotika. Status virker åpenbart inn på belønnings-senteret som motiverende.

 

 

RESULTAT:

Som vi ser av studien, vurderer folk seg selv opp mot andre, og ønsker sterkt å være bedre enn andre mennesker vi sammenligner oss med. Man ønsker å være høyere på den sosiale stigen enn dem man oppfatter som likestilt.

 

Det at spilleren visste at de gjorde det bedre enn den andre, utløste et kjemisk belønningsstoff i hjernen, som gjorde at de følte et velbehag. Og hjernen vår er opptatt av nettopp dette – å være bedre og mer verdifull enn andre.

 

Dette forklarer også hvorfor du og jeg er så opptatt av hva våre kolleger får i lønn, og spesielt bonuser. Får jeg mer bonus enn “Per” eller “Kari”, da vil jeg føle meg vel. Finner jeg ut at noen tjener mer bonus enn meg, kan dette gå ut over stoltheten min. Og dette kan enten være motiverende, slik at jeg gjør det bedre neste måned, eller ødelegge motivasjonen min, slik at jeg bryr meg mindre om å gjøre mitt beste neste måned. Men påvirke, det gjør min og din bonus, i forhold til andre mennesker.

 

Vi kan si at vi ikke bryr oss. Men det er ikke tilfellet.

 

Studien er hentet fra boken «Følelsen av Forskjell», av Keith Payne

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#status #forskning #hjernen #motivasjon

Forskning antyder at du sammenligner deg med andre, også i det underbevisste

En studie antyder at vi mennesker sammenligner oss med andre, til og med når vi selv ikke er klar over det.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

  • Dersom du bevisst tenker på en person, som helt klart er bedre enn deg, gjør dette at du får dårligere tanker om deg selv, enn om du ikke tenkte på den personen.
  • Men dersom du istedenfor tenker på noen som er dårligere enn deg, på et område, gjør dette at du får bedre tanker om deg selv.

 

Thomas Mussweiler og en gruppe psykologer, studerte denne effekten, og ville vite om den også gjaldt for ubevisste tanker.

 

De bad noen forsøkspersoner om å vurdere sine egne atletiske evner, og ble stilt slike spørsmål som: «Hvor mange armhevinger klarer du?» eller «Hvor lang tid bruker du på å løpe 100 meter?»

 

Men før de svarte skulle de sitte foran en dataskjerm og stirre på den, mens det dukket opp tilfeldige bokstaver.

 

Det forsøkspersonene ikke visste, var at det inne imellom dukket opp et navn på skjermen. Men navnet viste seg bare i 15-tusenedels sekunder om gangen, slik at bevisstheten ikke fikk det med seg. Så deltagerne så aldri navnet selv, men underbevisstheten deres, gjorde det.

 

En av gruppene med forsøkspersoner, ble vist navnet «Michael Jordan», mens en annen gruppe ble eksponert for navnet «Pave Johannes Paul».

 

 

Ikke overraskende vurderte deltagerne som ble vist navnet «Michael Jordan», seg selv som dårligere idretts-menn og kvinner, enn gruppen som så «paven» dukke opp på skjermen.

 

Denne effekten må ha skjedd underbevisst, for ingen av deltagerne rapporterte at de noen gang hadde oppdaget navnene på skjermen.

 

Tenk gjennom hva denne studien kan bety for deg. Hvor ofte kan du selv være utsatt for slike ting. Du sitter det ene øyeblikket, med kaffen i hånden, og er fornøyd med livet. For så plutselig, helt «ubevisst» oppdage noe, som ødelegger den gode følelsen. Og vipps, så er du ikke så fornøyd med livet ditt likevel?

 

Selv om tanken ser ut til å komme helt tilfeldig, trenger den ikke å gjøre det. Det kan være noe rundt deg som startet den. Noe du så i en avis eller et blad, en reklame eller en person du så på gaten?

 

Studien fant jeg i boken: «Følelsen av Forskjell» av Keith Payne

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#forskning #studie #ubevisst #underbevisstheten #sammenligning #prestasjon

Hvor tid bør jeg repetere, for at kunnskapen skal sitte?

En tysk psykolog, Hermann Ebbinghaus, studerte på slutten av 1800-tallet, hvordan minner forsvinner etter hvert som tiden går. Han kom fram til det han kalte “glemselskurven”. Den viser at det vi lærer forsvinner regelmessig. Altså litt og litt, etter et forutsigbart system. Og at dersom vi ikke repeterer det vi lærer, mister vi det meste.

 

Det han fant ut var at den første repetisjonen var den viktigste. Deretter kan vi spre tiden mellom hver repetisjon, uten å miste så mye kunnskap.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

 

En polsk mann, ved navn Piotr Wozniak, gjorde forskning på sprednings-effekten til sitt livskall. Han forsket med seg selv som utgangspunkt, og kom fram til tall og data, som han gjorde om til et studie-program. I programmet registrerte han hva han lærte, og når han gjorde det. Slik at han kunne bli minnet på, når han trengte å repetere forskjellige ting. Programmet selges idag under navnet “SuperMemo”, og folk over hele verden bruker det.

 

Fordelene ved et slikt system er åpenbar. Dersom du klarer å holde deg til det, kan du få kunnskap du studerer til å sitte bedre, og du jobber mer effektivt. Likevel er det vanskelig å praktisere, siden det kreves utrolig disiplin.

 

 

En annen forsker som har studert prinsippet er Anders Bjørk. På 1970-tallet fikk han tak i 700 personer, som var villig til å være med på forsøket hans. Og han konkluderte med at 1 – 4 – 10, var bedre enn 5 – 5 – 5.

 

Det vil si at første repetisjon bør gjøres etter en dag. Den andre skal utføres fire dager senere og den tredje repetisjonen 10 dager etter det igjen. Et studie-system hvor du repeterer kunnskapen hver 5 dag, er ikke like effektivt. Det tar for lang tid, før du repeterer stoffet for første gang, og mesteparten er da glemt.

 

Men det kan hende at 1 – 2 – 12 er enda bedre. Det er ikke forsket så mye på dette området enda. Det forskerne er enige om, er at den viktigste repetisjons-fasen er de første dagene. Deretter sitter stoffet bedre. Og du kan la det gå litt tid mellom hver repetisjon etter disse første 2-3 gangene.

 

(Denne artikkelen baserer seg på boken: “Slik lærer hjernen”, skrevet av Torkel Klingberg)

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hukommelse #repetisjon #glemselskurven #student #eksamen #studere #karakterer #spredningseffekten

Hjernen din er i forandring hele tiden

I en kjent studie, tok noen forskere ved et universitet i London, en kikk inn i hodene på endel taxisjåfører. Noe var skjedd i den bakre delen av hippocampus. Den delen av hjernen som vi bruker når vi orienterer oss. Hos taxisjåførene var denne delen av hjernen klart større enn hos andre personer i samme alder som ikke kjørte taxi.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Og jo lenger en person hadde kjørt taxi i Londons gater, jo større hadde denne delen av hjernen vokst. Stadig ny lærdom om byens 25.000 gater hadde forandret taxisjåførenes hjerner, og sannsynligvis gjort dem klar for bedre å takle en anstrengende og vanskelig hverdag.

 

En tolkning av dette kunne vært at forandringen i taxisjåførenes hippocampus, bare var en konsekvens av stress etter lang tid bak rattet. Men dette ble motbevist i en oppfølgingsstudie, hvor de sammenlignet bussjåfører som hadde like lang fartstid på veien, som taxisjåførene. Men bussjåførene kjørte faste ruter, og var ikke presset på å måtte finne fram i et virvar av en labyrint, slik som taxisjåførene måtte.

 

Bussjåførenes hjerner viste ingen forandring. Det ser ut som at det er den mentale anstrengelsen som taxisjåførene måtte gjennom for å finne fram, som skapte forandringen i hippocampus, ikke stress og frustrasjon av trafikken.

 

Denne studien viser at friske hjernen forandrer seg avhengig av hva vi gjør med den. Studien er en del av forskningen som har eksplodert i den siste tiden om hvor formbar vår hjerne er.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Også et annet lite eksperiment, viser hvor foranderlig hjernen vår kan være. Noen forskere, lot en gruppe forsøkspersoner øve i å sjonglere, hver dag i tre måneder. De kunne se at en del av bakhodelappen som registrerer bevegelser, hadde utvidet seg. Men tre måneder uten praksis, resulterte i at halvparten av økningen hadde gått tilbake.

 

Trening eller passivitet, i så kort tidsrom som tre måneder, kan med andre ord forandre strukturen på hjernen vår.

 

Denne artikkelen baserer seg på boken: “Vår utrolige hjerne”, skrevet av Johan Norberg

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #hukommelse #hippocampus #london #forskning #taxisjåfører

Kan hjernen lades opp og få mer energi, uten å måtte sove?

Forskere lurte på om det er mulig å utføre aktiviteter, som gir hjernen mer energi og overskudd utover dagen. Eller om det bare er søvn som kan lade opp hjernen, så man blir uthvilt og klar for nye oppgaver.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Noen forskere ved University of Michigan satte endel studenter til å løse kognitive (tanke-baserte) tester, for å utmatte hjernene deres. Deretter delte de studentene opp i to grupper. Den ene gruppen skulle gå en 50 minutters runde i byen. Turen i byen gikk for det meste langs en hardt trafikkert gate. Den andre gruppen gjorde den samme 50 minutters spaserturen i en botanisk hage.

Begge gruppene ble testet på nytt etter “hvilen”. Og det viste seg at gruppen som fikk gå i parken, presterte betraktelig bedre enn gruppen som gikk turen sin i byen.

 

En uke senere gjorde de den samme testen på nytt. Men denne gangen byttet de om, slik at de som gikk i parken, nå skulle gå runden i byen. Og de som gikk runden i byen, skulle få gå i parkområdet denne gangen.

Resultatet ble som de forventet. Også denne gangen gjorde studentgruppen som gikk i den botaniske hagen, det bedre enn de som gikk i den trafikkerte delen av byen.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Forskerne kom fram til at det travle bymiljøet, stilte større krav til studentenes oppmerksomhet, og dermed var slitsom for hjernen. I den botaniske hagen derimot, kunne studentene hvile sin oppmerksomhet, og la tankene vandre.

 

Hvile, enten det dreier seg om en god natts søvn, eller noe avslappende midt på dagen, er viktig for å omdanne læring til langtidshukommelsen. Dette er også viktig for deg som skal prestere på et høyt nivå innenfor sport eller arbeidsliv.

 

(Denne studien fant jeg i en bok som heter: “Tenårings-hjernen, hjerneforskernes overlevelsesguide til livet med ungdom”, og er skrevet av Dr Frances E. Jensen.) 

 

Har du en stressende hverdag, hvor du må være “på” hele tiden? Eller kan du få slappet av inne imellom, og la tankene dine vandre? Eller har du noe annet som skaper “evig” stress hos deg?

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #forskning #stress #stressreduksjon #overskudd #by #park #hage