FREDAGSBOKEN – “Habits of Happy Brain” (Del 4)

Denne ukens “Fredagsboken”, fortsetter med boken: “Habits of Happy Brain”. Stykket idag, gir deg svaret på hvorfor vi får negative følelser – og hva som skjer når vi blir skuffet. Avsnittet tar spesielt for seg lykkestoffene Dopamin, Endorfiner og Oxytocin.

 

 

DOPAMIN SKUFFELSER

  • Dopamin blir utløst, av nye belønninger. Det er derfor den første biten med iskrem smaker himmelsk.

Ti skjeer senere, vandrer tankene, og du begynner å tenke på det neste som er på agendaen. Hjernen din har begynt å lete etter den neste måten å møte dine behov på.

 

  • Gamle belønninger, kommanderer ikke din hjernes oppmerksomhet. Forskere kaller dette for «habituation». Å «venne» seg til noe.

 

 

GLEDEN I DET NYE

  • Hvordan kan vi forbli lykkelige, når vi har en hjerne som venner seg til gode ting?

En tallerken med mat, gleder bare hjernen de tre til fire første tyggene. Etter dette fyller du bare opp, istedenfor å oppleve ekstasen av god mat. Så hemmeligheten for å nyte maten, er å ha mange små retter.

 

  • Hva dersom du virkelig faller for en bestemt rett?

Se for deg at du bestiller en ekstra stor porsjon av en rett. Når maten kommer, hiver du deg over den med entusiasme. Men etter noen få biter blir du skuffet. Du lurer på om kokken gjorde noe feil.

Nei det gjorde han ikke. Det er bare ikke ny informasjon lenger. Så dine lykke kjemikalier responderer ikke.

 

  • Hjernen bringer fram glede, når den opplever en ny måte å møte sine behov på.

Ny mat, ny kjærlighet, nye plasser, nye teknikker osv. Etter en stund er det ikke nytt lenger. Det var liksom ikke sånn du husker det. Du skulle ønske at du kunne bytte det inn, med nye ting.

 

  • Når du begynner å forstå hjernen din, vil du finne at dine skuffelser kommer fra deg, og ikke tingene selv.
  • Dopamin skuffelser er lettere å akseptere, når du forstår dets overlevelses-verdi.

 

 

Å MØTE EN DOPAMIN-DIPP

  • Når din dopamin senkes, blir du plutselig oppmerksom på din kortisol, slik at du blir mer oppmerksom på truslene rundt deg.

 

  • Du ønsker at den dårlige følelsen skal slutte, så du ser etter noe du kan «gjøre på».

Du vet av erfaring at en øyeblikkelig «lykke kjemisk» stimulans vil fungere, om ikke annet, så i alle fall for et øyeblikk eller to.

 

Dette kan vi eksempelvis oppdage hos tenåringer på casino. En gutt vinner 200 kroner, og en stor dose dopamin, kobler om hjernen hans. Slik begynner han å forvente gode følelser fra gambling.

Neste gang denne gutten får negative følelser, vil ideen om gambling dukke opp i tankene hans. Men når han går for å gamble, vil han ikke oppleve de gode følelsene, som dukket opp forrige gang. Han vil fortsette å forvente dem, hver gang han gambler, derfor vil han fortsette å spille.

 

Men etter en liten stund, kommer de negative følelsene, på grunn av alle pengene han har tapt. Og de negative følelsene får han til å se seg om etter en måte som gjør at han kan føle seg bedre. Noe som aktiverer tanker om mer gambling.

 

Slik skapes spilleavhengighet. Du kan bli spilleavhengig i alle aldre. Men unge hjerner bygger lettere «nerve-baner» som er sterke nok til å stå imot skuffelser.

 

 

GODE VANER FØRER TIL DOPAMIN UTLØSNING

  • Se for deg at en liten jente vinner en stave konkurranse. Plutselig føler hun seg sett og respektert. Serotonin og oxytocin utløses i hjernen hennes.

 

  • Hun ønsker denne gode følelsen igjen, så hun bruker mye tid på å lære mer.

Dopamin blir utløst i hjernen hennes, hver gang hun leter og finner ord og uttrykk – fordi hun linker dette til store belønninger.

En stødig strøm av dopamin, distraherer henne fra negative følelser, som ellers ville dukket opp.

 

 

  • Hvert steg du gjør mot målet ditt, vil gi deg dopamin – så lenge du linker dette til noe som møter dine behov.

Dopamin vil skuffe deg, uansett om du har linket det til noe helsefremmende eller ødeleggende. Hjernen tar belønningen du får, som en selvfølge. Men dersom du mister belønningen, vil du bli svært ulykkelig.

 

Hjernen søker konstant etter den første «ekstasen». Narkomane sier at de alltid er på jakt etter sin første «high». Men den første dosen narkotika, er alltid mer behagelig, enn du noen gang kommer til å oppnå gjennom naturlige lykke kjemikalier.

Og den andre gangen du bruker stoffet, er den ikke lenger det største «kicket» du noen ganger har hatt. Med mindre du tar mer stoff enn forrige gang.

  • Du velger konstant mellom skuffelse, og å ta mer.

 

  • Unaturlige «kick», bygger unaturlige sterke kretser – og har store bi-virkninger.

Men til og med naturlige stimulanser har bi-virkninger, dersom de gjentas for ofte.

 

  • Mennesker har en tendens til å repetere lykke-vaner, uavhengig av konsekvenser. For en senkning av dine lykke kjemikalier, medfører at du står ansikt til ansikt med ditt vonde kortisol og negative følelser.

Om du søker den neste dosen med kokain eller den neste karriere-muligheten, så vil dopamin flyte, straks du begynner å jakte den. Men når du får din belønning, er den ikke lenger så god, som du hadde forventet.

 

 

GLEDEN AV Å JAKTE

  • Handlingen, å søke, er mer behagelig enn du sannsynligvis er klar over.

Dersom du har skapt en nerve-bane som forteller deg at å spise en donut, er en fin måte å få gode følelser på, vil dopamin flyte, i det du ser etter en parkeringsplass i nærheten av kiosken.

Men når du endelig slår kloa i donuten, vil dopaminet synke raskt. Fordi nå har den allerede gjort jobben sin. Hjulpet deg å overleve – fått deg til kiosken hvor du fant din belønning.

 

  • Dataspill fungerer også på den måten, på grunn av din trang etter å lete. Men skuffelser setter snart inn, dersom du søker den samme belønning, om igjen og om igjen.

 

  • Det er derfor dataspill fokuserer på å komme til det neste nivået.

Du føler deg entusiastisk, fordi du får en ny belønning. Selv om det ikke egentlig møter noen av dine virkelige behov.

 

Museum og kjøpesentre er andre populære måter å søke/lete på. De vil miste sin tiltrekningskraft dersom de alltid så like ut. Derfor blir de alltid fornyet med nye ting og butikker.

 

Dersom du har mistet interessen for dataspill, museum eller kjøpesentre, da har du sannsynligvis sagt noe slik som dette: «De er ikke lenger like bra som de pleide å være.» Men forandringen ligger hos deg, ikke dataspillet eller kjøpesenteret.

  • Du sluttet å utløse dopamin, fordi det var ikke noen ny informasjon for din hjerne.

 

  • Å samle er en populær greie, som overkommer dopamin-skuffelser. En samler har alltid noe å søke etter. Når han finner noe, unngår han dopamin-senkningen, ved å starte å søke etter neste objekt.
  • En samler møter mange behov.

Så hjernen din er alltid distrahert. Du kan sosialisere deg med andre samlere. Dette gir deg oxytocin. Og dersom du overgår andre samlere, får du serotonin.

 

Du hører aldri en samler som er fornøyd med samlingen sin. Du må fortsette å lete etter nye objekter, for å stimulere mer dopamin.

 

 

REISER

Å reise er en god dopamin stimuli. Reiser bombanderer deg og alle sansene dine med ny informasjon. Skal du nå bestemmelses-stedet ditt, må du jobbe med denne informasjonen. Dette distraherer hjernen din, og du får dopamin underveis.

Å planlegge en tur, stimulerer dopamin, mens du ser for deg hvordan det vil være å komme til ditt bestemmelsessted.

Og når du er der, i fine omgivelser, vil du få et rush av entusiasme.

Men etter noen minutter, er du igjen travelt opptatt med å finne tannkosten din.

 

Men neste morgen, er du entusiastisk igjen, når du våkner opp og ser hvor du er. Men når gledes-rushet er over etter noen minutter, blir du igjen den samme gamle deg. Den personen som tenker de vanlige tankene.

 

Hjernen vår er ikke skapt for å sitte å være fornøyd med det vi har. Vi leter alltid etter måter å forbedre livet vårt på. Du utløser ikke entusiasme, dersom du ikke gjør noe.

 

 

MENNESKER OG KJÆRLIGHET

Når mennesker er forelsket, innser de ikke at de seiler på en sky av dopamin. Men de samme gamle belønningene vil ikke glede deg for alltid. Lykke kjemikaliene blir brukt opp, og kortisol tar din oppmerksomhet.

 

Du kan klandre den dårlige følelsen på partneren din. Du kan tenke deg at han eller hun ikke er slik han/hun pleier å være. Du kan til og med komme til å tenke at du trenger en ny kjæreste for å bli glad igjen.

 

 

NÅR SENKES DINE DOPAMIN KJEMIKALIER?

Dersom du kjøper deg en brownies, som var den beste du noen gang har smakt, vil ikke din neste bit være den beste biten du noen gang har spist. Den første biten trigger fram en dose med dopamin. Men stoffet forsvinner.

  • Din hjerne skaper bare dopamin til ny informasjon. Istedenfor å kaste den bort på gamle belønninger.

 

Det samme gjelder når du har fått et smil fra en spesiell person. Eller en karriere-boost. Dopamin flyter i starten. Men en vedvarende belønning, gir deg ikke vedvarende dopamin.

 

  • Når din dopamin svinner hen, føles det som om noe er galt med deg eller verden. Men skuffelser er mindre truende, når du vet grunnen.

 

 

ENDORFIN SKUFFELSER

  • Den gode følelsen av endorfiner varer alltid bare en kort stund. Det er fordi den bare skal virke, når noe er viktig for din overlevelse.

 

  • Å dekke over smerte, føles godt. Men du må kjenne på smerten, dersom du skal kunne gå til handling. Og kvitte deg med den.

 

Trening trigger fram den euforiske følelsen. Men dersom du repeterer den samme treningen, gang etter gang, vil du ikke føle den samme responsen, som den første gangen. Det kreves en økning i utmattelse, vinklet mot smerte, dersom du skal få utløst endorfiner.

  • Så dersom du påfører deg selv smerte, for å oppleve den gode følelsen ev endorfiner, kreves det mer og mer smerte.

 

  • Å sulte seg selv stimulerer endorfiner. Men du må sulte deg mer og mer, for å opprettholde den gode følelsen.

Så dersom du har hoppet over noen måltider, har du kanskje begynt å føle deg litt «high». Men den gode følelsen stopper med en gang du spiser noe. Men vi spiser fordi vi vet at dette er viktig for å overleve.

 

  • Dette forklarer hvorfor mange som skader seg selv, fortsetter å skade seg selv igjen og igjen. De opplever gode følelser.

Men når den kortvarige gleden forsvinner, står de ansikt til ansikt med virkeligheten. Og kortisol får dem til å oppleve negative tanker og følelser.

 

 

NÅR MERKER DU AT DINE ENDORFIN-FØLELSE SVEKKES?

  • Endorfiner ble skapt for nøds-tilfeller. Euforien av endorfiner, varer ikke lenge, fordi du trenger å kjenne på smerte for å kunne ta gode beslutninger.

 

  • Dersom du utsetter kroppen din for smerte, bare for å føle på endorfiner, vil kroppen din begynne å omdefinere hva som betegnes som smerte.

Og du må utsette kroppen for mer og mer smerte, for å oppleve gode følelser.

 

  • Kroppen er skapt for å oppleve virkeligheten, ikke for å bli «høy» på kjemikalier.

 

 

OXYTOCIN SKUFFELSER

En god måte å forstå oxytocin skuffelser på, er å se for seg at du får en massasje. I begynnelsen føles det fantastisk. Deretter vil tankene dine drifte av gårde, og plutselig har du glemt at du ligger der i massasje-sengen.

Du gleder seg selvsagt over den, men den ekstra gode følelsen forsvinner raskt. Du kan klandre massøren, men det er hjernen din som bare har vent seg til følelsen.

 

  • Oxytocin blir utløst når barnet blir født, for å gjøre opplevelsen av å komme til verden mindre ubehagelig.
  • Strømmen av oxytocin kobler barnet til moren, slik at barnet føler seg trygg hos moren.

Ditt oxytocin må skru seg av, etter at det er skrudd på. Slik at du kan respondere på ny informasjon omkring dine sosiale omgivelser.

 

 

NÅR OXYTOCIN SENKES

Oxytocin gjorde slik at folk ikke forlot flokken sin. Det reddet dem fra farene de ville opplevd, dersom de gikk rundt på egen hånd.

 

  • I dag hjelper oxytocin deg fra å forlate jobben din, når en kollega eller sjefen din går deg på nervene.

 

  • Oxytocin gjør slik at du ikke rømmer hjemmefra, når du krangler med dine foreldre.

Når oxytocin flyter, er det enkelt å overse tidligere skuffelser og fornærmelser. Men når ditt oxytocin svinner hen, vil dine skuffelser bli synlige igjen for deg.

 

Du kan bli så alarmert for trusler, at du føler deg angrepet, bare ved den minste forandring i stemmen.

  • Sosiale trusler ser ut til å ekspandere, når boblen med oxytocin er borte.

 

Barn på lekeplassen lærer seg tillit. Når de finner støtte, vil den gode følelsen skape koblinger i hjernen deres, slik at de lærer seg å forvente mer av den gode følelsen, fra den samme kilden også neste gang.

  • Når deres kortisol er trigget fram, lærer de å ikke forvente seg støtte fra disse plassene.

 

 

USUNNE ALLIANSER OG OXYTOCIN SKUFFELSER

  • Oxytocin skaper båndene som fører til gjenger, kriger og det gjør at du ønsker å forsvare dine venner.

Mennesker gjør drastiske ting for å forsvare deres oxytocin-bånd. Fordi en oxyticin svekkelse, føles som en overlevelses trussel.

 

Å overleve i en voldelig kultur, medfører at du må velge hvert eneste øyeblikk, mellom «overlevelses trusselen av å ikke samarbeide» og «overlevelsestrusselen av å samarbeide».

Tillit høres ut som en bra greie, men å ha tillit til et «rovdyr» som krever full underkastelse, trenger ikke å føre til overlevelse.

 

  • Gjenger er et tragisk eksempel på oxytocin skuffelser, fordi unge hjernen er involverte. Ungdommer blir med i gjenger, for beskyttelse mot aggresjon utenfra.

 

Impulsene er lette å forstå hos dyr, fordi felles fiender holder arts-gruppen samlet, til tross for noen indre konflikter. En sebra blir ofte bitt av et flokkmedlem. Men blir raskt spist av en løve, om den forlater gruppen.

 

Gjenger og bander holder seg også samlet, til tross for indre stridigheter. Men dette er fordi de frykter ytre angrep, mer enn de frykter indre konflikter.

  • En gjeng trenger aggresjon fra rivaler, for å beholde den indre trygghetsfølelsen. Oxytocin får det til å føles bra å være medlem av gjengen.

 

  • En alkoholiker ser etter noen å drikke med. Dette er nok et eksempel på oxytocin-skuffelser. Folk søker tillit fra dem de tror kommer til å gi dem tillit og trygghet.

 

Narkomane knytter bånd med andre narkomane. Og gamblere knytter bånd med andre gamblere. Sinte mennesker knytter bånd med andre sinte. Disse båndene hjelper deg, slik at du føler deg bra, til tross for dine utfordringer.

 

  • Mange vil heller fortsette med sine uvaner, enn å risikere sine vennskap. De forteller seg selv at deres venner får dem til å føle seg bra.

 

Dersom du forsøker å opprettholde oxytocin-nivået for enhver pris, kan du risikere å overse virkelige trusler. Oxytocin-skuffelser gir deg dårlige følelser, men de frigjør deg til å ta gode avgjørelser om verden rundt deg.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DEN LYKKELIGE FAMILIE

Dersom dine foreldre satte deg først da du var liten, ville du blitt skuffet når du forstod at resten av verden ikke behandler deg slik. Og dersom dine foreldre ikke var verdig din tillit. Ville du lært om oxytocin-skuffelser enda tidligere.

 

Du kan ha drømt om å bli med i en gruppe, som du trodde kom til å gjøre deg glad for alltid. Og så blitt forvirret, når du endelig ble akseptert av dem, men likevel ikke opplevde vedvarende glede.

 

  • Det er lett å idealisere noen mennesker fra de andre. Når du lærer noen å kjenne ser du at disse personene også bare er mennesker.

Og du kan begynne å lete etter andre grupper eller mennesker. Men du vil fortsatt finne at alle skuffer deg.

 

  • Indre stridigheter i en gruppe vil alltid forekomme, fordi hver av gruppens medlemmer har sin egen hjerne, med dine egne kjemiske reaksjoner.

Pattedyr holder seg til sin gruppe, selv om det forekommer massevis av indre konflikter, fordi de føler seg mer truet av potensielle ytre konflikter.

 

  • Jo mer truet du føler at livet er utenfor din gruppe, jo mer smerte og skuffelser tåler du fra din indre krets.

Hver gang du distanserer deg fra din gruppe, faller ditt oxytocin-nivå, og minner deg om det negative ved isolasjon.

 

 

Å KJENNE SIN GRUPPE:

De fleste arter har spesielle markeringer, som skiller medlemmer fra ikke medlemmer.

 

  • Mennesker har det på samme måten. De skiller medlemmer fra ikke medlemmer, gjennom dyre gjenstander, fysisk oppførsel eller lærte manerer.

 

 

 

NÅR DITT OXYTOCIN-NIVÅ SYNKER

Oxytocin nivået synker når du kommer for langt vekk fra gruppen din. Om de har utelatt deg, eller du selv har forlatt gruppen, vil oxytocin-droppet minne deg på at du mangler sosial støtte. Og plutselig føles det som at du møter på en livsfarlig trussel helt alene.

 

Det vil være fint å kunne oppleve den gode følelsen av sosial støtte – alltid. Men dersom du forblir i gjengen hele tiden, mister du mange andre ting.

  • Vi er skapt for å finne best mulig måte å møte våre behov på, istedenfor å bare følge etter andre mennesker.

 

Gikk du glipp av de første referatene?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

(Når du liker denne siden – er du med i trekningen av fine premier.)

 

#fredagsboken #happybrain #lykkestoff #dopamin #serotonin #oxytocin #endorfiner #skuffelser #glede #framskritt

FREDAGSBOKEN – “Habits of Happy Brain” (Del 3)

Denne ukens “Fredagsboken” fortsetter vi med boken: “Habits of Happy Brain”. Dersom du sliter med å forstå hvorfor du er glad, sint eller lei deg, er dette boken for deg. Her forklarer forfatter Loretta Graziano Breuning, hva lykke-kjemikalier er, og dagens utdrag handler om akkurat det motsatte – nemlig stoffet som gjør oss negativ.  

 

 

HVORFOR SKAPER HJERNEN «UNHAPPINESS»?

  • «Unhappines»-kjemikalier, er naturens sikkerhets-alarm.

 

Når du ser en firfirsle som soler seg, kan dette se ut som den komplette sinnsro. Men denne firfirslen forsøker bare å unngå døden. Kaldblodige reptiler dør av nedkjøling, med mindre de ofte er ute i solen. Men når de er ute i solen, risikerer de å bli spist.

 

En firfirsle kjemper en konstant kamp mellom å gjemme seg i skyggen, og å sole seg. Den bestemmer hva den gjør ut fra dårlige følelser. Den løper ut i solen, når kroppstemperaturen er lav, og kortisol-nivået begynner å stige. Når den er ute i solen, skanner den konstant etter rovdyr. Dens hjerne er en mester i å veie opp en trussel mot en annen.

 

 

REPTIL-HJERNEN:

Den menneskelige hjernestammen og lillehjernen (cerabellum), er ganske lik en reptils hjerne. Vi bruker reptil-hjernen vår som alarm for potensielle trusler.

 

Men avanserte hjerner, har enda et lag på den reptile hjernen, som gjør sosialisering mulig. Mennesker har et lag som måler «FORTID», «NÅTID» og «FRAMTID». Den delen er koblet til den reptile hjernen. Så det er ikke så rart at du i det sosiale liv, får negative følelser når du er med andre mennesker. Man føler seg truet oftere enn man ønsker.

 

  • Kortisol er kroppens alarm-system.
  • Smerte får din oppmerksomhet. Ting føles dårlig/negativt, fordi det hjelper.

Kroppen forsøker å unngå smerte. Den lagrer detaljer fra opplevelser du har hatt, slik at den vet hva den skal se opp for i framtiden.

 

 

  • Når du ser noe som du assosierer med tidligere smerte, begynner din kortisol å flyte.

 

En stor hjerne, kan lagre mange assosiasjoner. Den kan se for seg mange forskjellige utfall av smerte.

 

  • Når kortisol flyter kaller vi det for frykt. Men det finnes forskjellige variasjoner, som for eksempel: engstelse, redsel eller stress.
  • Negative følelser forteller at smerte vil komme, dersom du ikke gjør noe.

 

Den reptile hjernen kan ikke fortelle deg hvorfor den utløser kortisol. Elektriske impulser bare flyter ned en nerve-bane som ender med å danne kortisol.

 

Man kan tenke seg at vi hadde sluppet å ha kortisol, dersom verden var i bedre forfatning. Men hjernen ser enhver skuffelse som en trussel. Den gir deg tidlig melding, slik at du skal kunne unngå å møte smerten i virkeligheten.

 

  • Du gjør ikke perfekte valg hele tiden, så kortisol har alltid en jobb den må gjøre.

Å forstå meningen med kortisol, kan få deg til å skape fred med din virkelighet, istedenfor å alltid kjempe imot den. Negative følelser gir deg varsel om at noe kan gå galt, dersom du ikke gjør noe for å stoppe det.

 

  • Kortisol er koblet til alt som skaper smerte i livet ditt.

 

Alle sanseinntrykk du får, rett før du opplever noe smertefullt, er viktig informasjon for hjernen din. Dette lagres, slik at du kan kjenne igjen lignende situasjoner senere. Hjernen lagrer slik informasjon, uten at du bevisst er klar over dette.

 

Slike minner lar smerte-kretser inkludere hele hendelsesforløpet, som skaper smerten. Dette vil for eksempel hjelpe dyr, til å unngå livsfarlige situasjoner, selv om de ikke kan tenke gjennom konsekvenser og utfall. Det fungerer som et instinkt.

 

 

EN JENTES MERKELIGE ULYKKESRESPONS:

En jente fikk panikk hver gang hun hørte latter. Hun hadde vært utsatt for en bilulykke. Rett før det smalt, hadde hun og noen venner festet bak i bilen.

Jentas «cortex» (hjerne-bark), forstod at latter ikke hadde noe med ulykken å gjøre. Men hennes reptil-hjerne, hadde koblet sammen «latter» med «smerten hun fikk».

 

Store smerter skapte en stor kortisol-krets. Hennes kortisol-krets gav henne en trang til å gjøre noe, hver gang hun hørte latter. Dette er et eksempel på at det kan forekomme merkelige kortisol-koblinger, som kan være vanskelig å forstå seg på.

 

Tenk deg en firfirsle som blir angrepet av en ørn. Klørne klyper seg inn i sidene, og skaper en stor kortisol-krets hos firfirslen. Dette gjør alle nerver aktive – i det eksakte øyeblikk. Nå lagres alt som foregår rett før smerten setter inn.

 

En nøyaktig «tidlig-protector» blir nå bygget. Lukten av ørn, skyggen for solen, blir nå linket inn i firfirslens kortisol-krets, dersom den klarer å overleve angrepet. På denne måten kan en kortisol-krets, hjelpe en firfirsle å komme seg unna farer ved neste anledning.

 

 

MINNET OM SMERTE HAR ET FORMÅL:

  • Når vi opplever en stor smerte, skapes en stor «advarsels-krets», også kalt et «FOBI». (eller post-traumatisk-stress)
  • Mindre smerter, bygger mindre «advarsels-kretser».

Disse er vi mindre oppmerksomme på. Av og til kan vi ende opp med alarmerte følelser, som vi ikke forstår hvor kommer fra.

 

Det kunne vært fint om vi kunne slettet kretser, som gav oss negative følelser. Dem det ser ut som vi ikke trenger. Men dette er vanskelig, fordi de kom der, en eller annen gang, av en grunn.

Du vet at du ikke dør, selv om det er kø i kassen, og du ender opp med å få parkeringsbot.

 

  • Kortisol får deg til å føle at livet er aller verst, akkurat i dag.

 

Når du tenker på truslene menneskene hadde før i tiden, da samfunnet ikke var like godt tilrettelagt som det er i dag. Da var det mer direkte-opplevelser man møtte på. Før var sannsynligheten stor for å møte farlige dyr osv.

 

VI LÆRER GJENNOM EGNE ERFARINGER:

  • Vi lærer gjennom erfaringer og opplevelser, istedenfor å være født med frykt som ikke er relevante for oss i dag.

Enhver generasjon kan lære om farer og trusler fra ens egne kortisol-kretser. Men vi tar også til oss kunnskap fra tidligere generasjoner. Men hver generasjon pleier å snerre etter fryktene til sine forfedre. Og bygger sine egne i stedet.

 

  • Den menneskelige hjerne generaliserer fra tidligere smerter.

Og av og til overreagerer vi. Men det er ofte bedre, enn å ikke lære noe av tidligere feiltrinn i det hele tatt.

 

Vi er så rå på å forutse trusler, at vi til og med reagerer på antatte beregninger x antall år fram i tid. Og vi føler oss truet, dersom sjefen vår endrer stemmeleie eller løfter et øyebryn.

 

  • Det som trigget fram kortisol i din fortid, bygget «nerve-baner» som alarmerer deg i dag.

Slik kan du unngå å gjøre den samme «feilen» om igjen.

 

Du kan kalle noe «stress», «engstelse», «frykt» eller «panikk», ut ifra hvor intens følelsen er. Men alt sammen er kortisol du får utløst i hjernen din.

 

  • Kortisol får deg til å føle at noe fælt kommer til å skje, dersom du ikke gjør noe nå.

Men det kan være vanskelig å finne ut hva som skrur den negative følelsen på.

 

  • Men dersom du virkelig gir oppmerksomhet til «den dårlige følelsen», kan du finne visse mønster.

Dette kan hjelpe deg til å ta gode beslutninger, istedenfor å bare «flyte med» av gammel vane. Men den dårlige følelsen vil fortsette å komme, fordi «nerve-banen» fortsatt finnes i systemet ditt.

 

Når du vet hva som ha skapt den negative følelsen, kan du bare la den passere, uten å lete mer, fordi du nå vet at dette er en gammel respons, du tidligere har laget.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

 

SOSIAL SMERTE OG DEN MENNESKELIGE HJERNE:

  • Flokker gjør det lettere å bli advart når man ser etter trusler.

Det er trygghet å være en i mengden, men det er ikke alltid bare fordeler.

 

  • Men sosiale grupper skaper også negative følelser, like mye som positive følelser.

Dyr med større hjerner, har større sosiale «ups» og «downs».

 

 

SPEILNEVRONER:

  • Speilnevroner aktiveres når en person, ser på adferden til en annen person.

En forsker oppdaget noe ved en tilfeldighet. Til mannens forbauselse lyste hjernen til en ape opp, med det samme elektriske mønster, når forskeren plukket opp en peanøtt, som når apen selv plukket opp en peanøtt.

 

  • Å se på en handling, stimulerte de samme «nerve-sporene», som når den selv utfører handlingen.

 

  • Vi speiler ikke alt som vi ser av andre. Speilnevroner “fyrer” bare når du ser at andre får en belønning, eller utsettes for en trussel.

Men “fyringen”, når du ser at andre gjør noe, er mye svakere, enn om du utfører handlingen selv. Men dersom du gjentatte ganger ser på at en person får en belønning, eller blir utsatt for en trussel, blir koblinger likevel bygget.

Du kobler deg selv til å oppnå belønning, eller å unngå trusselen.

 

Forskere har funnet ut at sangfugler har speilnevroner. De lærer å synge gjennom å lytte til de andre sangfuglene.

 

  • Speilnevroner får oss til å føle andre menneskers smerter.

 

  • Til og med om livet ditt er helt fint, vil det å speile noen, bygge en «nerve-bane» til ditt kortisol.

Når din fysiske «trussel-sans» er skrudd på, vil din «cortex» (hjerne-bark) lete etter bevis for truslene. Og den vil også finne bevis, fordi dette letter på «gjøre noe»-følelsen.

 

 

GRUPPE-PRESS:

Når din sosiale gruppe føler seg truet, merker du det. Men du er personlig fri til å la være å bry deg. Men gruppens medlemmer vil som regel forvente at du har empati med dem. Dersom du ikke bryr deg, kan dine sosiale bånd være truet.

Gruppens ledere kan da beslutte at du ikke lenger er en av oss. Og de kan da også begynne å se på deg som trusselen.

 

GRUPPER vs INDIVID:

Vi alle møter på et konstant valg mellom å gå rundt alene, og å gjøre det som kreves for å være med i en gruppe.

 

  • Du tror ikke bevisst at du vil dø uten sosial støtte. Men nerve-kjemikalier responderer på sosiale bånd. Og disse er utrolig sterke.

 

Dersom jobben din blir kritisert, vil du forstå at dette ikke er verdens undergang. Men kortisol vil få det til å føles sånn.

  • Og alarmen fra kortisol, vil få din «cortex» (hjerne-barken) til å lete etter trusler.

 

Dyr frykter så mye eksludering fra gruppen – at de gjør det som skal til, for å bli værende.

 

  • Alle hjerner kobler seg selv med smerten av å tape sosial støtte.

 

De sosiale «smerte-kretsene» er nyttige verktøy. De hjelper deg å velge mellom sosial belønning, og andre belønninger.

 

Tenk deg at du blir tilbudt en bedre jobb i en annen by. Nå vil du få en dårlig følelse, selv om du står med valget mellom to goder.

Du vil få en dårlig følelse for å miste det livet du allerede har. Men du får også en dårlig følelse for å miste denne muligheten.

Dårlig følelser hjelper hjernen å veie opp en risiko mot en annen. Dårlige følelser hjelper deg å ta en beslutning.

 

  • Vårt daglige liv er fylt opp med valgmuligheter, av forskjellige dårlige følelser.

 

Men dårlige følelser, betyr ikke at verden er dårlig. Dette er bare et verktøy.

 

I dagens samfunn har vi mye fokus på sosial smerte. Men den sosiale smerten får mindre oppmerksomhet, når man står overfor matmangel, sykdom og vold.

 

  • Når du er fri for fysisk smerte, vil sosial smerte gripe din oppmerksomhet.

Men det å bare tilhøre en gruppe, gjør ikke hjernen lykkelig. Den ønsker å bemerke seg.

 

  • Ekskludering gjør deg ulykkelig. Men inkludering gjør deg ikke nødvendigvis lykkelig.

Du ser at andre får noe, som du ikke får. Da føler du deg ulykkelig igjen.

 

 

FRA LYKKE TIL SKUFFELSE:

Se for deg at du får en livstids-pris fra instituttet for «menneskelig storhet». Du vil høre vill applaus når navnet ditt blir ropt opp. Det føles magisk.

Noen minutter senere er seremonien over, og du er tilbake til den du var før.

 

Hvorfor? Fordi dine lykke kjemikalier som hjernen din produserte, er blitt brukt opp. Og nå vil hjernen din gå tilbake, for å begynne å skanne verden etter nye trusler også.

Og den vil finne noen også. «Var talen min bra?», «Hva hvis de ikke liker mitt neste prosjekt?», «Hvorfor kom ikke vennene mine på seremonien?»

Dersom du forventer at denne prisen gir deg varig lykke, vil du bli skuffet.

 

Alles lykke kjemikalier reduseres. Det er grunnen til at folk hele tiden leter etter hvordan de kan skaffe mer. Det er slik hjernen vår er skapt og fungerer.

 

Til og med om du hadde oppdaget en ny planet, ville ikke dine lykke kjemikalier blitt værende. Du kunne sett på planeten din hver dag, men du ville ikke opplevd den fulle gleden du fikk da du oppdaget den. Men du ville ønsket den tilbake.

 

Du prøver hele tiden å finne mer glede, gjennom de «nerve-banene» du allerede har. Dette ville fått deg til å starte med å lete etter en ny planet.

Men dersom du fant en, lik den forrige, ville det ikke føltes like bra, som den første gangen. Du måtte ha funnet en større planet, for å få like gode følelser.

 

  • Hjernen vår sparer kjemikalier til den neste nye informasjonen. Den samme gamle informasjonen vil ikke få utløst dine lykke kjemikalier.

 

Jeg opplevde dette selv, en gang jeg skulle kjøpe blomster. Det var en utrolig god duft. Etter at jeg hadde kjøpt buketten, tok jeg et siste inn-pust, før jeg gikk mot bilen. Men jeg var overrasket over at jeg nesten ikke luktet noen ting. Det var ikke ny informasjon lenger.

 

Det samme skjer når jeg er på kaffebar. Det lukter så godt. Men dersom jeg hadde søkt jobb på en kaffebar, med forventning om at jeg skulle oppleve gleden av den gode kaffe-duften, ville jeg blitt skuffet.

 

  • Hver av lykke kjemikaliene, skuffer på hver sin måte.

 

 

HVORFOR TIDLIGE MINNER ER SÅ KRAFTFULLE:

  • Hjernen vil alltid sammenligne verden med de tidligere erfaringene som skapte kjemikalie-kretsene dine.

 

Da du var ung, var alt nytt. Så du opplevde ofte ting som «det beste jeg har opplevd». Eller «det verste jeg har opplevd».

Dette var nok til å danne en ny krets.

 

Men den neste gangen du spiser den samme pizzaen, er den ikke lenger «den beste pizzaen du har smakt».

 

Den neste gangen du opplever den samme ydmykelsen foran andre, vil den ikke lenger oppleves som «det verste du har opplevd».

 

  • Livet kommer ofte til kort, i forhold til dine forventninger. Fordi du bygde deg dine forventninger, da informasjonen var ny.

 

Gikk du glipp av de to første referatene?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fredagsboken #happybrain #lykkestoff #kortisol #dopamin #hjernen #skuffelser #referat

FREDAGSBOKEN – “Habits of Happy Brain” (Del 2)

Forrige fredag startet jeg å poste et referat fra en bok, som heter “Habits of Happy Brain” og er skrevet av Loretta Graziano Breuning. Dette blir et fast innslag hver fredag i en tid framover.

 

Dersom du lurer på hvorfor jeg bruker så mye mellomrom i teksen, er dette gjort med vitende og vilje. Det er krevende stoff, og jeg tror det er enklere å oppfatte innholdet om det er korte setninger og små tekstbolker. Men om det likevel er noe – er det bare å skrike ut i kommentarfeltet.

Dersom du ikke har lest forrige fredags innlegg, og sliter med å forstå innholdet, kan det hjelpe å lese første del.

 

 

KOKAIN OG DOPAMIN:

  • Kokain utløser mer dopamin, enn det vanlige livet.

Du kan sitte i sofaen å føle at du fullfører et maraton, uten at du engang trenger å knyte på deg skoene.

 

  • Men naturlige belønninger mister sin verdi.

Hjernen lærer seg å forvente unaturlig høy belønning. Du blir begeistret uten at du trenger å utføre noe som helst. Naturlige belønninger, vil da føles mindre tilfredsstillende.

 

  • En liten potensiell belønning, utløser en liten dose dopamin. En stor potensiell belønning utløser en stor dose dopamin.

 

 

DATASPILL OG DOPAMIN:

Dataspill stimulerer dopamin, selv om de egentlig ikke møter virkelige behov.

 

  • Dataspill belønner deg med poeng, som hjernen har linket til sosial belønning eller forhøyet sosial status.

Du lager deg en nerve-bane som forteller deg at du bør forvente god følelse hver gang du spiller dataspill.

 

Neste gang du kjenner på negative følelser, vil hjernen at du skal ta fram dataspillet, slik at den negative følelsen forsvinner.

 

  • Dopamin er ekstasen du føler, når du forventer en belønning.

For eksempel et barn på julaften.

 

Dopamin utløser reservetanken når du ser en måte å nå et behov på. Til og med når du sitter i sofaen, vil dopamin få deg til å scanne etter ting som er relevant for deg.

 

  • Alle hjerner lærer å linke innsats og belønninger.

Å løse matteoppgaver er enda en søk og finn aktivitet. Når du finner rett svar, får du den gode «Jeg klarte det»-følelsen

 

  • En idrettsutøver trener mye, fordi hvert skritt mot målet, utløser dopamin.

Å vinne kamper eller medaljer, utløser en stor dose dopamin.

 

 

 

MØT DINE ENDORFINER (KROPPENS EGEN SMERTESTILLENDE):

  • Euforia er en vanlig beskrivelse på følelsen av endorfiner.

Men dette stoffet ble ikke skapt for gode tider. Det er fysisk smerte som utløser det.

 

  • Endorfiner skjuler smerte for en kort periode.

Dette fremmer muligheten for å overleve. Den gir deg en mulighet til å stikke av.

 

Du ser en sebra som er flerret opp. Endorfiner dekker over smerten for en liten periode. Om den ikke klarer å stikke av, da dør den i det minste med naturens smertestillende stoff i kroppen.

  • Smerte er signalet fra kroppen om at noe er galt.

 

Du ville ikke tatt gode valg, dersom du alltid var høy på endorfiner.

 

Heroin og andre opium-derivater, har samme effekt på oss som endorfiner. Og de passer våre naturlige endorfin-reseptorer.

Du kan utløse litt endorfiner av å trene. Men å trene slik at det utløses endorfiner, sørger ikke for overlevelse.

  • Endorfiner er ikke ment å utløses på kommando gjennom trening.

 

  • Latter utløser litt endorfiner. Men falsk latter gjør det ikke.

Og ekte latter varer bare i noen sekunder.

 

Et knust hjerte trigger ikke fram endorfiner, på samme måte som et brukket bein.

  • Endorfiner ble ikke skapt for å lindre sosial smerte.

I dag lider vi mindre av fysisk smerte, og mer av sosial smerte. Vi er designet for å overleve, ikke å bli høy.

 

  • Endorfiner blir gitt oss bare i små doser, fordi smerte er viktig å oppdage.

 

 

 

ADRENALIN:

Adrenalin er ikke det samme som endorfiner.

 

  • Kroppen gir deg adrenalin for å håndtere krisesituasjoner.

Adrenalin-junkier søker ikke smerte, men de elsker rushet av energi som følger med.

 

  • Når du ser bakken komme mot deg i fryktelig fart, vil hjernen din regne med smerte, og gir deg adrenalin for å øke tålegrensen din.

Med adrenalin, er det akkurat som om kroppen trykker inn gasspedalen i bånn. Noen mennesker lærer seg å like denne følelsen

 

  • Adrenalin signaliserer at noe er ekstremt viktig i forhold til din overlevelse.

Enten i positiv eller negativ forstand.

 

Dersom du er i ferd med å motta en Nobel-pris fra en kjent person, da forteller en dose adrenalin til deg at akkurat dette øyeblikket er svært viktig for deg. Og gir deg ekstra energi til å håndtere det.

 

Dersom fallskjermen ikke åpner seg, er dette også viktig for deg.

  • Adrenalin forsterker den positive eller negative beskjeden til deg. Slik at du får ekstra energi, og kan håndtere situasjonen.

Adrenalin forbereder deg til å gå til handling, uansett hva det måtte være.

 

 

MØT DIN OXYTOCIN (TRYGGHET OG SOSIAL STØTTE):

Når du føler du kan lene deg mot noen, er det oxytocin som skaper denne følelsen.

Tryggheten du føler i en gruppe, eller tryggheten du føler i forhold til en person , er også oxytocin. Sosial tillit, øker din mulighet til å overleve. Men å stole blindt på alt og alle, er ikke bra for deg. Derfor er hjernen skapt for å analysere omgivelsene rundt deg.

 

En flokk føler seg trygg på grunn av antallet. De stoler på at noen i gruppen gir dem beskjed dersom noe er på ferde. Men en gruppe hjelper deg bare dersom du løper, når de andre løper.

 

 

BERØRING FREMMER OXYTOCIN:

  • Oxytocin gjør at det føles bra både for den som gir en berøring, og for den som blir berørt.

 

Aper bruker tid på å «groome» (pleie) andre aper. Og det viser seg at dette styrker båndene mellom dem.

 

  • Sosiale allianser kan skape problemer. Men oxytocin får allianser til å føles bra.
  • Men vi mennesker har andre mål enn å bare blindt følge de andre. Vi kan overkjøre vår flokk-mentalitet.

 

Reptiler har for eksempel ingen varme følelser for andre reptiler. En øgle stoler aldri på en annen øgle. Og oxytocin blir bare utløst hos den, når den forsøker å finne noen å parre seg med.

 

  • Menneskehjernen skapes ut fra interaksjoner med den virkelige verden. Vi er født dum.

 

  • Jo mindre en hjerne er, jo mer er den avhengig av ferdig oppbygde koblinger og egenskaper.

Jo større en hjerne er, jo mer bygger arten opp overlevelses-ferdigheter fra erfaringer den selv opplever.

  • En stor hjerne, bygger egne koblinger, istedenfor at den er født med dem.

 

  • Jo større en hjerne er, jo lenger er den hjelpeløs etter at den er født.
  • Det tar tid å fylle en stor hjerne med nyttig informasjon.

 

  • Jo mer du investerer i hvert barn, jo mer taper du om det dør.

 

 

Oxytocin flyter hos en gaselle, når den er omgitt av sin flokk.

 

Vi mennesker forlater ofte gjengen vi vokste opp med. Men hjernen vår krever fortsatt oxytocin. Den gode følelsen du får når noen støtter og beskytter deg. Eller du støtter og beskytter noen andre.

 

  • Sosiale allianser transformerer følelser av trussel, og gjør dem til trygge følelser.

Du kan ha blandede følelser i forhold til kollegaer og medelever. Men når du forlater dem, faller ditt oxytocin-nivå. Og da vil hjernen din fortelle deg at noe er galt. Du får en negativ og ensom følelse.

 

 

MØT DIN SEROTONIN (RESPEKT):

  • Mennesker søker sosial dominans, fordi serotonin får det til å føles bra.
  • Men du unngår helst konflikter, fordi dette er linket med smerte.

Hjernen vår søker den gode følelsen av serotonin og respekt, uten å få en dårlig følelse av smerte.

 

Du kan si at ingen burde dominere noen. Men da ville ikke verden fungere. Noen må ta tak i situasjoner, og lede andre mennesker.

 

  • Hjernen søker «the one up»-posisjonen, fordi serotonin føles bra.

 

HVORDAN SEROTONIN (RESPEKT), DIKTERER DYRS ADFERD:

Noen forskere satte en dominant ape foran et speil. Apen gjorde dominerende trekk, og reagerte når apen på motsatt side ikke responderte slik den forventet. Apen ble irritert, noe som medførte at hans serotonin-nivå sank.

Hver dag gjorde de det samme. Apens serotonin nivå sank litt for hver dag, og han ble mer og mer irritert.

 

  • Vi mennesker skanner verden for måter å få den gode følelsen av sosial anerkjennelse, uten den negative følelsen av konflikt.

 

  • Serotonin hjelper for eksempel grisunger å finne sin plass i hierakiet.

Hver gang en unge går en plass opp i hireakiet, vil den få en dose serotonin, som gir ungen ekstra pågangsmot til å fortsette framgangen.

Men motsatt, når ungen rykker en plass ned, vil en negativ følelse få den til å søke trygghet, ved å unngå konflikter. Grisungens kortisol økes dersom den er svært underernært. Det skaper aggresjon, noe som hjelper den å få mer mat.

 

Aggresjon er annerledes enn sosial dominans, fordi kortisol føles negativt, mens serotonin føles bra.

 

  • Serotonin er den rolige følelsen, om at du vil få det du trenger.
  • Kortisol er den ekle følelsen av at noe fælt kommer til å skje, dersom du ikke gjør noe nå.

 

Grisungene får kjempe sin egen strid, uten at moren blander seg. Hver unge lærer fra opplevelser av smerte og gode følelser. Hver hjerne bygger forventninger, om når man bør være om seg og når man bør være tilbakeholden.

 

Hjernen måler hele tiden tilgang til ressurser. Når du har tilgang, føler du deg bra og trygg.

 

Du kan bli irritert når du ser andre forsøker å sikre sine posisjoner. Men når du selv gjør det samme, tenker du bare: «Jeg forsøker jo bare å overleve.»

 

Å unngå konflikter kan hjelpe deg å overleve, mer enn en ekstra matbit kan. Når du innser at du er av den svakere sorten, tar du det rolig, og venter til det er din tur.

  • Men når du oppdager at du er sterkere, vil serotonin gjøre slik at du tar deg til rette. Hjernen er programmert til å tenke sånn.

 

Den eneste måten et flokkdyr kan spare til vanskelige tider på, er ved å bruke tid og krefter på å høyne sin status.

Kortisol får et dyr til å forsvare seg, og angripe en på høyere skala enn seg selv. Mens serotonin får et dyr til å gå med stolthet.

 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fredagsboken #hjernen #lykkestoff #kortisol #adrenalin #dopamin #oxytocin #serotonin #endorfiner

Habits of Happy Brain (Bok-referat del 1)

Tidligere hadde jeg en fast spalte som het: Fredagsboken. Planen var da å skrive referater fra gode bøker jeg hadde lest. For et par måneder siden jobbet jeg med en bok som handlet om “hjernen og lykkestoffene”. Den var så revolusjonerende for meg at jeg tenker å poste referatet jeg skeiv av den i små bolker hver fredag framover.

Om du ønsker å vite litt mer om hvordan hjernen fungerer, tror jeg du vil synes den er interessant. Boken heter: “Habits of Happy Brain”, og er skrevet av Loretta Graziano Breuning. Her får du første del. Skriv gjerne kommentar, spørsmål eller kom med innspill.

 

 

Vi har en overlevelses fokusert hjerne. Når du er bekymret for hvordan håret ditt ser ut, blir hjernen din ekstra aktiv og bekymret, for at du skal miste status, og bli utelatt fra gjengen. Den frykter at den skal bli sosialt ekskludert. Dette er meget kritisk, sett fra din hjernes perspektiv.

Bevisst vet vi at dette ikke er noe å frykte, men hjernen blir stresset opp av slike ting.

 

VÅRE 4 LYKKE KJEMIKALIER 

DOPAMIN: – produserer «glede av å finne ting» som møter dine behov.

ENDORFINER: – produserer et stoff som «dekker over dine smerter» (kroppens smertestillende stoff).

OXYTOCIN: – produserer en «trygghetsfølelse», også kalt «sosiale bindinger».

SEROTONIN: – produserer følelsen av å være «respektert av andre».

 

Disse lykke kjemikaliene blir skrudd på av hjernen din, når du finner/oppdager noe som er bra for din  overlevelse.  Deretter skrur de seg av, slik at de er ny-ladet og klar, neste gang noe overlevelses-basert krysser din vei.

 

En av grunnene for at du kan oppleve en nedtur, i alle fall med dopamin, er at du har fråtset i godsaker alt for lenge, og hjernen din ser ikke grunnen for å ønske seg noe mer. Den har fått alt den ønsker seg. Vi er skapt for å slite for godene våre, ikke å få de opp i hendene.

 

  • Dopamine –          The joy of finding what you seek.
  • Endorphine –       Oblivian that mask pain.
  • Oxytocin –             The comfort of social alliance.
  • Serotonin –           The security of social importance.

 

Det er det limbiske system som styrer dette. Hippocampus, Amygdala og Hypotalamus. Dette systemet er omgitt av en stor cortex (hjerne-bark). Vi styres av disse to systemene: «det limbiske system» og «cortexen».

 

«Cortexen» (hjernebarken) ser etter mønster i nåtiden. «Det limbiske system», utløser kjemikalier (følelser) som forteller deg om du bør gå etter noe, eller å unngå noe.

 

Vi hører ikke alltid på anbefalingene som kommer fra «det limbiske system» (følelsene), fordi den kan overkjøre den.

 

Dersom «cortexen» (hjernebarken) går mot anbefalingen (følelsene), da reagerer «det limbiske system».

 

 

LYKKE STOFFENE:

  • Dopamin motiverer deg til å gå etter ting, selv om det kreves stor innsats.
  • Endorfiner motiverer deg til å motstå smerter, altså utføre noe, selv om du egentlig ønsker å stoppe. Som for eksempel å løpe i sikkerhet, om du blir skadet av noe som har jaktet på deg. (haiangrep).
  • Oxytocin motiverer deg til å stole på andre, slik at du kan oppleve trygghet i fellesskap med andre.
  • Serotonin motiverer deg til å søke respekt.

 

En løve får utløst dopamin i hjernen sin, når den ser et byttedyr den tror den klarer å fange.

 

Hos dyr er det hovedsakelig «det limbiske system» som styrer hva de gjør. De gjør det de må for å overleve. Dette er det samme som instinkter.

De får en følelse av at de bør jakte på noe spesifikt, og da jakter de på det, uten å tenke noe mer over hvorfor.

 

«Det limbiske system» er dannet av maskineriet som styrer nerve-kjemikaliene.

 

  • Vår store «cortex» (hjernebark), gjør at vi kan endre måten vi kan gjøre ting på. Dette gjør at vi kan spesialisere oss. Bli ekstra flink på et eller flere områder.
  • Men vi trenger vårt «limbiske system» (følelsene), som forteller oss hva vi bør gjøre, og når vi bør gjøre det.

 

Men vår «cortex» (hjernebark) ser alt som kaos, helt til vårt «limbiske system», gjennom våre følelser, forteller oss hva vi bør fokusere på.

 

Kanskje har du hørt at «det limbiske system» er den slemme, og «cortexen» (hjernebarken) er den snille. Men de er helt avhengig av hverandre.

 

– Dersom du skal bli lykkelig, trenger du ditt «limbiske system». Du får ikke følelser fra «cortexen» (hjernebarken).

 

Dine følelser er unike. Du skrur på lykke kjemikalier gjennom «nerve-baner» du selv har bygget – opp gjennom hele livet ditt. Derfor reagere vi alle på forskjellige måter, selv om situasjonen er den samme.

 

Triste og negative minner fra fortiden, bruker nerve-baner som ble skapt av tidligere opplevelser. Hver gang du opplever noe, er sansene dine der og tar ting inn over seg.

 

Elektriske impulser flyter inn i din hjerne akkurat som vann. Den finner minste motstands vei.

 

Noen veier dannes om til super-motorveier, når de brukes mange nok ganger.

 

For eksempel et barn som får respekt av de voksne, når han/hun fikser datamaskinen, har større sannsynlighet for å gjenta oppførselen senere. Fordi han/hun nå har opprettet en ny nerve-bane som gav en god følelse av serotonin. Dette får barnets hjerne til å ønske seg denne gode følelsen av respekt om igjen senere.

 

Du enser ikke ditt «nerve-bane-system», fordi denne er bygget opp, litt og litt, gjennom hele livet ditt. Du bygger dine nerve-baner, utenfor din bevissthet. Det er også derfor det er vanskelig å endre dem. Du vet egentlig ikke om dem.

 

– De gamle “nerve-banene” dine er alltid enklest å bruke. Dette er vanene dine.

 

– Vi er skapt for å lagre opplevelser – ikke å slette dem.

 

Ofte vil hjernen din trekke deg mot ting som hjalp deg før i tiden. Du kan oppleve å unngå faget matte, fordi en tidligere medelev lo av deg i en matte-time.

 

Men din «cortex» (hjernebark), kan overkomme dine tidligere skapte nerve-baner. Men dette er ikke nødvendigvis enkelt. Fordi gamle nerve-baner (vaner), flyter utrolig godt. Det er så enkelt å bare gjøre slik du pleier.

 

 

BARN LÆRER LETT – MEN IKKE VOKSNE:

– Da du var barn, var det enkelt å bygge nye nerve-baner.

– Men som voksen er det ikke like enkelt. Hvert steg kreves store anstrengelser. Og dine nye nerve-baner forsvinner om du ikke holder dem ved like.

 

Din hjerne har vanskeligheter med å sende elektriske impulser gjennom dine nye nerve-baner, når de er lite brukt. Men hver gang du bruker dem – fyrer de enklere.

Du må repetere dem om og om igjen. Repetisjon vil bygge de nye kretsene (og kan gjøre dem om til nye vaner) som du ønsker deg. Ingen kan bygge dem for deg. Du kan heller ikke bygge andre sine. Det må de gjøre selv.

 

– Dine «ulykkelige»-kjemikalier er like viktige som dine lykke-kjemikalier.

 

Din hjerne trenger «ulykkelige»-kjemikalier for å oppdage trusler.

På samme måte som den trenger lykke-kjemikalier for å oppdage muligheter.

 

– Vi er skapt for å overleve, gjennom å søke etter lykke-kjemikalier, og å unngå «ulykkelige»-kjemikalier

 

Dyr søker etter mat, for å unngå den negative følelsen av sult.

 

Hjernen begynner å lyse opp, når den oppdager en måte å unngå det negative. Mennesker bruker «cortex»-hjernen (hjernebarken) for å kunne se og planlegge lenger fram i tid.

 

Men vi opplever likevel «ulykkelige»-kjemikalier, fordi livet dreier seg om å overleve fra dag til dag.

 

  • Når du er trygg for fysiske trusler, begynner hjernen å søke etter sosiale trusler.

 

 

KORTISOL – «ULYKKELIGE»-KJEMIKALIET:

KORTISOL – kommuniserer til deg, via smerte, og forventning om smerte.

 

 

Kortisol motiverer deg til å gjøre det som trengs, for å bli kvitt den negative følelsen.

 

Når en gaselle lukter en løve, motiverer kortisol den til å løpe. Lukten av løve, føles verre enn smerten av å være sulten.

 

Når du merker kortisol, ønsker du å finne ut hva den kommer av. Hva er den koblet med? Livserfaringer gjør at du har 1000-vis av kjemikalie-parringer.

 

Noen handlinger virker logiske. Men av og til er det ikke like opplagt, du bare kjenner på en negativ følelse.

Da kan det hende at du tyr til mat, som en donut eller et glass brus eller en pils. Fordi du vet at slike ting forandrer på følelsen du har. Du lærer da hjernen din, at den letteste måten å forandre dine følelser på, er ved å spise eller drikke noe (og som regel noe usunt).

 

– Neste gang du opplever negative følelser, men ikke vet hva de kommer av, vil hjernen begynne å tenke på mat.

Når den negative «gjør noe»-følelsen kommer igjen, kan hjernen komme på ideen om å spise en donut eller ty til flasken.

 

– Alt som trigger «enkle lykke-kjemikalier», har bivirkninger.

Lykke-følelsen oppstår når dine kjemikalier er utløst i hjernen din. Dine kjemikalie-utløsere er avhengig av nerve-banene du har laget deg i fortiden.

 

Dine opplevelser er unike, men kjemikaliene du opplever er de samme som alle andre får. De samme overlevelses-behov er felles for oss alle.

Det er ikke sikkert at du er bevisst på det. Kanskje du fokuserer på luftige mål som fred på jord og klima. Men dine kjemikalier (følelser), snakker rett til dine personlige behov.

 

 

MØT DIN DOPAMIN (MOTIVASJON):

Dopamin forteller kroppen, hvor du bør investere din energi.

 

 

Hjernen skanner hele tiden gjennom omgivelsene dine, for å finne potensielle belønninger. Dopamin er signalet om du har funnet noe.

Før i tiden scannet menneskene omgivelsene for å finne noe som så godt ut. Og så investerte de energien til kampen om å skaffe seg mat.

 

I dagens verden vil dopamin framdeles gi deg en god følelse når du skanner verden, og finner bevis for noe som føltes godt tidligere. Og så hjelper den deg å gå for det.

Men du vil hele tiden evaluere om det er verdt å bruke energi på det, eller om du bør spare den.

 

Du skulle nok ønske at dopamin kunne flyte fritt hele tiden, men det hadde ikke vært bra for deg.

 

  • En maratonløper vil få en dose dopamin når han ser mållinjen.
  • En fotballspiller får dopamin når han scorer mål. Da tenker han: «Yes, jeg scoret. Det var jeg som gjorde det.» Du føler deg så bra at du ønsker å gjenta det.

 

– Dopamin ble hovedsakelig skapt for å hjelpe deg å nå dine overlevelsesbehov.

 

En ape får dopamin når den nærmer seg en belønning. Dopamin utløser reservetanken av energi.

En apes dopamin begynner å flyte når den ser en frukt den kan få tak i.

 

Din dopamin-krets er bygget på din egen siste dopamin opplevelse.

Vi mennesker er ikke skapt med en liste over ting som møter våre behov. Vi bygger dem selv, gjennom livserfaringer.

 

– Hjernen din sparer på energien, så den kan belønne deg til å gå etter det du har mangel av. Istedenfor å bruke det opp på det du allerede har overflod av.

 

Jeg opplever et rush av dopamin, når jeg ser moreller for første gang hver sommer. Men det varer ikke lenge. Snart forsvinner dopamin-følelsen, slik at jeg kan lete etter noe annet som er mer relevant for mine behov.

 

– Sosial belønning er sjelden vare, fordi det ikke kan masseproduseres. Å finne sosial belønning, gir deg dopamin.

 

– Mennesker bruker årevis på å bli rockestjerner, fotballspillere eller hjernekirurger, fordi hvert steg på veien, utløser dopamin.

 

– Hjernen gir deg dopamin, etter hvert som du søker og finner ting på veien.

 

Den sosiale belønning, som utløser dopamin, er forskjellige, på grunn av dine personlige opplevelser.

Men så snart den er utløst, forsvinner den gode følelsen, og du går på jakt etter mer.

 

 

HVORDAN DOPAMIN PÅVIRKER HJERNEN:

Forskere gav noen aper en oppgave. Og deretter belønnet de apene med spinat.

Etter noen dager ble spinaten byttet ut med fruktjuice. Dette var en mye større belønning enn apene regnet med, og de fikk en wow-følelse.

Denne wow-effekten forsvant, ettersom apene begynte å forvente å få fruktjuice. Hjernen deres sluttet å reagere på den søte belønningen. De tok den for gitt.

 

– Når noe ikke lenger er nytt eller blir ansett som en begrenset ressurs, er det ikke lenger behov for hjernen å belønne med dopamin.

 

Forskerne endret belønningen tilbake til spinat, og apene reagerte med raseri. De hadde lært seg å forvente en stor belønning. Som nå ikke lenger gjorde dem lykkelig. Men å miste den gjorde dem rasende og gal.

Slik informasjon får oss til å endre forståelsen om dopamin.

 

– Forventning om belønning, utløser dopamin.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fredagsboken #hjernen #lykke #lykkestoff #vaner #dopamin #kortisol #bokreferat

GJØR DETTE – og du blir mer selvsikker

Forskning har vist at kroppsholdningen din har stor effekt på følelsene dine. Noen har funnet ut at dersom du har en svak og maktesløs kroppsholdning, vil følelsene dine bli påvirket  – og du får negative tanker. På samme måten har forskerne funnet ut at du ved å holde en maktpositur (positiv kroppsholdning), vil du oppleve positive tanker og følelser.

 

 

HOLDNINGEN DIN AVGJØR HVA DU FØLER

Det finnes to hovedsett med kropps-positurer. Positive og negative. Vi kan kalle dem for makt-stillinger (positive holdninger) og maktesløse stillinger (negative holdninger). Dette er noe som er blitt forsket en del på de siste årene. Blant annet har de funnet ut at du gjør flere feil når du har en maktesløs og “hodet bøyd nedover” kroppsholdning, enn når du har en positiv og oppreist kroppsholdning.

 

Når en person har en toppstilling i arbeidslivet som gir han eller hun stor makt, er det mye større sannsynlighet for at denne personen har en oppreist holdning, har hodet opp og ser rett fram, tar litt mer plass (brede skuldre, litt avstand mellom beina og armene ut fra kroppen.) På samme måten er det med underordnede ansatte. Skal du inn å snakke med sjefen din, da er det stor sannsynlighet for at du kommer inn på kontoret hans/hennes med litt bekjedent kroppsspråk. Du krympe litt sammen. Du prøver å ta litt mindre plass.

 

Akkurat dette har noen forskere sett litt nøyere på, og funnet ut at slike kropps-positurer faktisk er avgjørende for hvordan man føler seg. Det er ikke bare stillingsinstruksen og lønnslippen som er avgjørende, for om du føler makt eller maktesløshet. Det er faktisk mer enn EN grunn til at du føler deg mindre verdt og er mer usikker når du går inn til sjefen din på denne måten, enn at han eller hun bestemmer over deg. Vedkommende som har makt-posituren vil føle mer makt over livet sitt og omstendighetene rundt seg, enn den personen som kommer inn på kontoret med krummet nakke, og hendene foldet i fanget.

 

DU FØLER DEG BRA NÅR:

– du står eller sitter oppreist, hendene på hoftene eller litt utstrakt fra kroppen, hodet høyt og smiler mens du ser rett fram eller opp. Da forteller du med kroppen din at: “Når føler jeg meg bra. Jeg har kontroll. Jeg er sjefen i mitt eget liv. Jeg er “super-meg”.” Hjernen din vil respondere med å gi deg gode følelser og positive tanker.

 

DU FØLER DEG IKKE BRA NÅR:

– du står eller sitter i en sammensunken stilling, hodet bøyd nedover, beina samlet eller i kryss og hendene ned langs eller inntil kroppen. Da forteller du med kroppen din at: “Jeg er ikke like mye verdt som andre. Jeg føler meg ikke suksessfull. Jeg ønsker ikke utfordringer velkommen. La meg være i fred. Aller helt ønsker jeg å forsvinne, det er derfor jeg gjør meg så liten.” Hjernen din vil respondere med å gi deg negative følelser og det dukker lettere opp negative tanker.

 

 

FORSKNING MED HORMONER

Det de også har funnet ut gjennom denne forskningen, er at kroppsholdninger påvirker hormonnivået i kroppen. Det er dette som gjør denne forskningen troverdig. I en studie skulle et utvalg personer (begge kjønn) stå i en makt-stilling eller i en maktesløs-stilling i to minutter. (Forsøkspersonene fikk ikke vite at denne testen hadde med kroppsholdninger å gjøre. De ble forklart nøyaktig hvordan de skulle stå med kroppen sin. Ikke noe mer. De visste ikke hva forsøket gikk ut på.)

 

 

De testet forsøkspersonene for to hormoner (testosteron (dominans-hormonet) og kortisol (stress-hormonet)) både før og etter forsøket. De skulle sjekke om kroppsholdninger faktisk kunne få disse to stoffene til å stige eller synke. 

 

Det de fant ut var at de personene som hadde stått i makt-positur, økte testosteron-nivået sitt med 19% og fikk samtidig en reduksjon på 25% av kortosol. Altså at de som hadde stått med en positiv kroppsholdning i 2 minutter, hadde fått mer dominans-hormon og mindre stress-hormon i kroppen etter bare 2 minutter med makt-positur.

 

Det motsatte resultatet fikk de da de målte personene som hadde stått 2 minutter med en negativ kroppsholdning. Testosteron-nivået hadde sunket med 10% og kortisol-nivået hadde steget med 17%. Altså mindre dominans-hormon og mer stress i kroppen.

 

 

NOEN HAR OGSÅ PRØVD DETTE PÅ DYR

En kvinnelig heste-eier hadde en hest som var svært tilbakeholden. Den ønsket ikke å leke med de andre hestene, men gikk heller rundt for seg selv. Det var ikke egentlig noe galt med hesten. Den var faktisk den av hestene som var best trent. Så det var ingen grunn for at denne hesten skulle være utstøtt fra de andre.

 

 

Heste-eieren hadde lest om forskningen, og tenkte at det kunne vært artig å prøve dette ut på hesten sin. Hun fikk hesten til å stå i forskjellige oppreiste og stilfulle stillinger, og hun travet litt mer elegant rundt med hesten. Hun merket straks at det ble mer liv i den. Ikke mange dagene senere var hesten med i leken til de andre hestene. Nå var denne hesten minst like aktiv som de andre hestene i stallen.

 

Folk som kjente til denne avdankede sjenerte travhesten, ble meget forundret da de så denne nye utgaven. Og lurte fælt på hva som hadde hendt. Alle hadde jo gitt opp denne hesten for lenge siden.

 

Noen måneder senere, ble hesten påmeldt til løp. Det var ingen som hadde troen på den, fordi denne hesten hadde vært en aktiv travhest tidligere. Men på grunn av manglende suksess, ble den tidlig pensjonert. Men overraskelsen ble stor da hesten vant løpet sitt, og gikk hele veien til finalen. Og siden dette er en suksess-historie – hvem tror du vant? Jepp, selvsagt. Den ble en nasjonal sensasjon. Og etter hvert til og med meldt på til VM. 

 

 

(Denne artikkelen er skrevet, etter å ha lest Amy Cuddys bok: “Kroppen styrer Tanken”. I dette foredraget fra TED-talk forteller hun mer detaljert hva dette med kroppsspråk har å si for tankene og følelsene våre. Denne videoen har endret flere tusen menneskers liv.)

#amycuddy #kroppsspråk #tedtalk #kroppsholdning #testosteron #kortisol #lykke #lykkeligere #suksess #makt #maktesløs

5 FILM-TIPS FOR GRÜNDERE

Det er sjeldent du får tips om filmer du bør se av meg. Jeg mener stort sett at å se mye på film og TV er bortkastet tid. Men noe bra finnes det på filmfronten som faktisk kan styrke dine muligheter som ung gründer/business-person. Her er noen filmer jeg selv liker svært godt:

 

LIMITLESS:

Dette er en film om en mann som drømmer om å leve livet som forfatter. Han har en halvveis bokkontrakt, men klarer ikke å komme i gang. Han sliter voldsomt med skrivesperre og mangler kreativitet. Han lever et hardt og rotete liv, og dette provoserer fram et brudd med kjæresten. Men dag treffer han på en gammel bekjent, som han egentlig ikke ønsker å treffe. Men kan denne gamle kjenningen redde forfatterdrømmen?

 

THE PURUIT OF HAPPYNESS:

Will Smith spiller en mann som hver dag kjemper gjennom livet som selger. Han har kone og et barn, og dette fører med seg økonomiske forpliktelser. Problemet er bare at varene han selger ikke er av det enkle slaget å bli kvitt. En dårlige beslutninger gjorde at Chris, som denne mannen heter, kjøpte opp et stort varelager av noen røntgen maskiner. Disse maskinene skulle bli hans vei til paradis, men ble i stedet et mareritt. Men Chris ønsker seg noe mer ut av livet, og drømmer om en dag å bli lykkelig. En dag går han forbi et aksjemeglerfirma. Menneskene som kommer ut av den bygningen ser så utrolig lykkelig og suksessfulle ut, tenker Chris, og prøver derfor å finne en måte å komme innenfor husets murer. Men livet blir raskt mye verre, og utfordringene står i kø. Kan Chris klare det umulige? Basert på en sann historie. 

doLdmYhpNyc

 

SOUL SURFER:

Også en film basert på en sann historie. Bethany Hamilton er en tenåringsjente med et stort potensiale innenfor surfing. Hun vinner stort sett det hun er med på av aldersbestemte konkurranser. Men en dag kommer hun ut for en ulykke som snur hele livet hennes opp ned. Ting som de fleste tar for gitt, blir plutselig en utfordring. Livet hennes ser ut til å gå i grus. Hun mister livsgnisten, og motivasjon finnes ikke mer. Er dette slutten? En gripende film som kan få deg til å se annerledes på livet, og hverdagen din.

ax5e-46rAwA

THE SOCIAL NETWORK:

Dette er historien om Facebook. Vi blir med hovedpersonen Mark helt fra begynnelsen på studielivet på Harvard, hvor han var en student på datalinjen. Mark var en dyktig og oppfinnsom dataprogrammerer, og ingenting så ut til å være for vanskelig for denne karen. Han hadde årene laget flere populære program. Men en dag blir Mark satt på en idè. Denne ideen blir starten på noe som vi alle kjenner til, nemlig Facebook. Vi følger Mark og resten av teamet hans gjennom de første årene av dette sosiale nettverket. Deler av filmen foregår i rettsalen hvor han har blitt saksøkt av noen medelever, som hevder at hele Facebook-ideen var deres. Men var den det? Dette er i alle fall en super film for alle som håper på å starte noe eget, og som drømmer om at dette skal ta av.

lB95KLmpLR4

 

 

THE WOLF OF WALL STREET:

Hovedpersonen i filmen spille av Leonardo DaCaprio. Jordan var en ung mann som hadde talent for salg og business. Han kunne overbevise hvem som helst til å stole på det han sa. Disse egenskapene brukte han til å utdanne seg til aksjemegler. Han begynte som læregutt på Wall Street, men startet etter hvert opp sitt eget lille aksjemegler firma. Et firma som solgte en form for unoterte B-aksjer. I alle fall så tjente han og firmaet hans mye penger på å lure godtroende middelklasse menn, til å bruke sparepengene sine på aksjedrømmen. Dessverre var det ikke så mye verdier i disse aksjene, og de fleste tapte store penge-summer. En film som omhandler eventyret om Jordan Belfort, og hans ekstreme livsstil. Denne filmen er også basert på en sann historie.

idAVRvQeYAE

 

Helt til slutt tar jeg med en scene fra filmen “The Wolf of Wall Street” hvor Jordan utfører et aksjesalg:

MJXLV_DMKa0

 

GRATIS – bok til deg :)

Jeg har en liten gave til deg. Lik siden min på Facebook, og få boken: “100 selvmotiverende tips” av Steve Chandler på e-mailen din.

Boken er hovedsakelig på engelsk, men jeg har oversatt den til norsk. Du får den norske oversettelsen på e-mail om du:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1. Liker Facebook-siden min. (Den finner du til høgre på bloggen.)

2. Skriver e-mailen din i kommentarfeltet under artikkelen, eller som privat melding til meg på bloggen.

3. Vent på e-mail fra meg.