De fleste blir fortalt fra tidlig alder at de bare kan nå et bestemt nivå, og at de sannsynligvis aldri kommer til å nå langt i livet med noe som helst. Foreldre tror ofte at ved å begrense forventningene til barna sine, da vil barnet oppleve flere seire i livet, og dermed bygge opp selvtillit og selvfølelse. Dessverre er det helt motsatt.

 

Dersom du forteller barnet ditt at det ikke må gå for de vanskelige og utfordrende tingene i livet, vil barnet sannsynligvis ikke oppleve den utvikling det kunne hatt. Et barn som ikke strekker seg etter sine grenser, vil ikke oppleve den motivasjon og inspirasjonen som det trenger for å gå etter de store og ønskede målene i livet. Et barn som blir fortalt at det må være fornøyd med middelmådighet vil slutte å presse seg selv, og vil ikke finne noen grunn til hvorfor det skal jobbe hardt, bare for å oppnå «ingenting». Alle ønsker å være betydningsfulle og oppleve suksess, også barn. Flere forskningsoppgaver har vist at barn og unge som har laget seg en detaljert plan for hva de ønsker å få ut av livene sine, blir både lykkeligere og økonomisk rikere som voksne. Barn som ikke har noen formening om hvor de er på vei, vil ofte ende opp med å med å gjøre noe de ikke egentlig interesserer seg for.

 

Det er en vanlig greie at vi mennesker bruker litt tid på å forstå nye ting vi forsøker å lære oss. Men dette betyr ikke at vi er mindre smart eller dummere enn andre av den grunn. Det betyr simpelthen bare at vi ikke har forstått helheten og hvordan ting henger sammen. En av grunnene til at noen bruker litt mer tid enn andre, kan være at de har fullt av tanker i hodet sitt som begrenser dem fra å være tilstede i øyeblikket. Når man mangler tilstedeværelse fordi man har masse tanker og stemmer inne i hodet, som forteller hvor dumme og kunnskapsløse de er, tar dette bort det fokuset, som de burde hatt tilgjengelig når de skulle sortere i og jobbe med problemstillinger. Når vi mangler dette fokuset, da klarer vi ikke å sette oss inn i problemstillingen, nettopp på grunn av tankene, følelsene, de indre stemmene og frykten for at vi ikke er god nok. Dette får vi ofte på grunn av at vi har en tankegang som forteller oss at vi innenfor ethvert område av livet, har en forhåndsbestemt framtid og en grense for hva vi kan lære oss. Denne tankegangen forteller oss at det ikke hjelper hva vi gjør, vi blir ikke like smarte som mange andre uansett. Dette kalles også for å ha et «Fixed» tanksett (Forhåndsbestemt tankegang). Den er dessverre utrolig utbredt, og er den vanligste årsaken til at mennesker har vanskelig for å lære seg ting, og utvikle seg, tror jeg.

 

Det er altså tankesettet ditt som bestemmer hvordan livet ditt vil komme til å bli. Vi har to tankesett, hvor det ene begrenser dine muligheter i livet, mens det andre gjør at du kan realisere og utvikle deg til den aller beste utgave av deg selv. Den ene forteller deg at dine talenter og egenskaper er forhåndsbestemt, og at det er lite du kan gjøre for å endre på dette. Det er altså dette tankesettet, dersom du har det, som hindrer deg å bli den fantastiske utgaven av deg selv som du har potensialet til å bli. Det andre tankesettet forteller deg at dersom du skifter over til dette, vil du selv være i stand til å bestemme hvilke retning i livet og hvor langt du kommer til å nå. At svært lite i livet ditt er bestemt på forhånd og at du gjennom hardt arbeid og riktig tidsperspektiv kan bli rimelig dyktig innenfor hvilket som helst område i livet ditt. 

 

HVA ER ET “FIXED” TANKESETT?

Dette tankesettet forteller deg at alt i livet er forhåndsbestemt, og det ønsker å fortelle deg hvem du er, og fortelle hva du er i stand til å gjøre, og ikke gjøre. Det forteller deg at du bare kan lære visse ting, og bare kommer til å nå et visst nivå innenfor de forskjellige områdene av livet. Når det kommer til dette med å tilegne seg ny kunnskap er dette tankesettet en sabotør, fordi det forteller eller overbeviser deg om at du ikke kan lære deg hva som helst. Du har gjerne gjennom hele barndommen og oppveksten blitt fortalt av andre og eller sagt til deg selv, at du ikke får til dette med matte, at du er særdeles dårlig til å lære deg språk, og at du aldri kommer til å bli god i favorittsporten din. Dette vil igjen medføre at du ikke er like interessert og motivert til å gyve løs på videreutdanning eller vanskelige oppgaver i noen av disse feltene, og dermed går du glipp av masse nyttig læring. Men om du likevel prøver å sette i gang med slik videreutvikling i noen av disse områdene, vil du, slik du alltid har fortalt deg selv, ikke få det særlig bra til. Grunnen for dette er at du gjennom store deler av livet ditt har overbevist deg selv at du ikke kan. Dette medfører at du vil ha tanker og frykt-følelser om at du ikke er god nok til å få dette til. På grunn av det, kommer ikke fokuset ditt til å være i læreprosessen, men i alt det andre som skjer i og rundt deg.

For å tegne et forståelig bilde på dette: Dersom du sitter i et klasserom når læreren din viser en helt ny matte oppgave på tavlen, men du sitter på bakerste rad og følger overhodet ikke med. Da vil du ha vanskeligheter med å lære noe. På første benk, sitter en annen person helt oppslukt i oppgaven læreren viser, og tar til seg alt som blir sagt. Dere har samme mulighet til å lære, og dere er jo tilstede i klasserommet begge to, men du tenker sikkert det samme som jeg. Den ene lærer mye, den andre lærer sannsynligvis lite. Det hjelper ikke at dere får like mange skole-timer. Når man er oppslukt i oppgaven som vises på tavlen, vil du være tilstede med ditt fokus og du vil ha et mye åpnere sinn for å ta til deg kunnskapen. Dersom du har tankene og fokuset ditt helt andre plasser enn på tavlen, når oppgaven blir forklart, vil du sannsynligvis ha vanskeligere for å ta til deg kunnskapen.

 

Jeg personlig tror at dette er den viktigste årsaken til at svært mange sliter med å ta til seg kunnskap. De har et tankesett som hindrer dem i å være tilstede med hele seg og sitt fulle fokus og sin hele konsentrasjon. Samtidig foregår det mye rart i hodet som tanker, følelser, frykt for at du ikke skal få dette til og at du sammenligner deg med andre osv, som hindrer deg fra å være tilstede og ha full tillit til seg selv. Dessverre tror jeg mange har dette tankesettet. Jeg har også slitt med dette tankesettet i størstedelen av livet mitt, og kommer nok til å slite en stund enda. Du blir ikke kvitt et tankesett som har dominert tankene dine nesten hele livet, uten å måtte jobbe for det.

 

HVA ER ET “GROWING” TANKESETT?

Dette er tankesettet som oppmuntrer deg til utvikling. Det sier at det finnes få om noen grenser som hindrer deg i å nå drømmene dine. Det oppmuntrer deg, slik at du setter deg store og utfordrende mål i livet. Så lenge du er villig til å gjøre jobben som kreves og legge ned tilstrekkelig tid, er det svært få ting i livet som er umulig med dette tankesettet. Mennesker som har dette tankesettet har utrolig stor tro på seg selv, og finner få hindringer som hindrer dem fra å tenke stort og gå for målene sine. De vil også hele tiden lete etter måter å oppnå det ønskede målet på, dersom du snubler over et problem. De tror at verden er deres lekegrind.

Ofte er dette tankesettet gitt av foreldre som også har samme tankesett. De ønsker at barna deres skal få det beste ut av livet, og forteller dem derfor at ingenting kommer gratis. Men at dersom det er noe man virkelig ønsker seg, da er det faktisk verdt å jobbe utrolig hardt for å oppnå det. Det er for eksempel derfor så mange fotballspillere får barn som også blir usannsynlig gode i fotball. Det er fordi disse barna blir fortalt at de kan satse på fotballen hvis de selv virkelig ønsker det. Og så hjelper foreldrene med å tilrettelegge for vekst og utvikling, istedenfor å snakke dem ned, og hindre dem med begrensende tanker om deres muligheter.

 

Det er dette tankesettet du må ha, dersom du skal bli ekstremt god innenfor et eller annet. Du må også ha holdningen at livet egentlig er en eneste lang utviklings-prosess, som aldri tar slutt. Du blir ikke en ferdigutviklet fotballspiller eller en ferdig utviklet selger, eller en superflink elev osv. Du blir aldri ferdig utviklet i noe som helst. Det er nettopp her, tankesettet er så fantastisk, fordi dette gjør at du aldri har behov for å imponere noen. Du behøver ikke å være ekstraordinært god akkurat idag, fordi du er under opplæring. Det er du hele tiden. Du gjør en innsats i dag, lærer av dine feil, og prøver på nytt i morgen, men der du korrigerer feilene fra i går. Og så går du på kurs for å lære mer, du leser bøker og går på seminarer, osv. Det at du aldri blir utlært, gjør at du aldri trenger å være redd for at andre skal være bedre enn deg, fordi du er ikke en ferdigutviklet utøver, men en som alltid blir og kommer til å bli bedre. Du vil ha tankene: «Jeg blir stadig litt bedre og mer kunnskapsrik hver eneste dag.» og: «Det jeg ikke kan eller forstår i dag, kan jeg lære meg til neste gang.» Slike tanker gjør at du alltid har tro på deg selv, og at du ser positivt på framtiden.

 

Jeg ønsker å avslutte med hva Tony Robbins sier om læring: “Når du lærer noe, da skaper du en kontakt/sammenkobling mellom “det kjente” og “det ukjente”. (Det du allerede kan, med det du ønsker å lære deg.) Læring er ikke å finne ut av ting. Det sekundet du linker “det kjente” opp mot “det ukjente”, da vil du forstå.”

(Dette er lydboken jeg hørte på når jeg skrev denne artikkelen.)

Hva har en 3000 tonns måne-rakett til felles med oss mennesker? Det kan virke umulig å flytte noe så tungt ut i verdensrommet, i alle fall helt til noen andre beviser at det går an. På samme måte er det vanskelig for enkeltmennesker å se for seg et liv med penger og overflod, lykke og suksess, så lenge vi ikke har det enda. Vi trenger beviser på at det går an, før vi tør å tro på at vi selv kan greie det.

 

Du må finne din lidenskap!

For å løfte en så stor og tung gjenstand opp i luften, måtte NASA-ingeniørene skape et produkt som kunne gi så mye kraft at den kunne løfte en 3000 tonn tung ting fra jordens overflate. Til å utføre denne oppgaven fant de opp rakettmotorer. Når de antente disse hadde de store nok krefter til å gjøre denne jobben. Rakettmotorene på måne-raketten kan sammenlignes med lidenskapene våre. Alle oss mennesker har fått tildelt slike fantastiske ressurser. Men vi er alle forskjellige, og har dermed fått tildelt ulike ting vi er mer enn gjennomsnittlig interessert i. Men det er viktig at vi finner ut hva som er våre aller største interessefelt, fordi det er her grunnlaget for et godt og meningsfullt liv ligger. De fleste mennesker som vi ser på som suksessfulle, er det på grunn av at de har funnet ut av hva de virkelig brenner for, og så har de klart å gjøre dette til sitt levebrød.

 

Motivasjon er viktig!

Det er motivasjon som får deg til å gjøre noe. Uten motivasjon forsvinner drivkraften for å gjøre noe som helst. Vi kan ha mange forskjellige motivasjons-kilder. Når vekkerklokken ringer står vi opp, for ikke å komme for sent til jobb eller skole. Vi går på skole for å få oss en utdanning, slik at vi kan få oss en flottere og bedre betalt jobb. Dermed er vi motivert til å gjøre vårt beste på skolen, slik at vi skal bli sett på som flittige og pliktoppfyllende mennesker.

Når vi har fått oss en jobb, gjør vi så godt vi kan slik at vi ikke får sparken. Pengene vi får i lønn er blitt vår hoved motivasjons-kilde. Kommer vi for sent på jobb eller gjør en dårlig innsats risikerer vi å miste den, og dermed lønnen vi ofte er blitt avhengig av. Noen arbeidsplasser har også bonusordninger, som gjør det mulig å tjene enda mer. Dermed jobber vi enda hardere for pengenes skyld.

Indre motivasjon er noe vi selv må stå ansvarlig for. Men denne motivasjonen er ferskvare, og den kan komme plutselig, men forsvinner ofte like fort. Denne motivasjonen er ofte påvirket ut av hvordan vi har det i øyeblikket og hvordan vi ser på fremtiden og mulighetene våre. Jo mer motivert du er, jo mer er du i stand til å gjøre og jo hardere er du i stand til å jobbe. Jo mindre motivert du er, jo mindre vil du føle for å gjøre noe som helst. Et ordtak sier: «Det finnes ikke late mennesker – de har bare ikke funnet ut hvorfor de skal gjøre det enda.» Med en stor nok grunn, kommer også motivasjonen som trengs for å gjøre det som må gjøres. Er du ikke fornøyd med motivasjons-nivået ditt, er grunnen ofte at du har for lite i livet ditt å være entusiastisk over. Du har lite eller ingenting som inspirerer og driver deg til handling. Du må begynne å drømme og tenke større tanker om deg selv. Hva ville gjort livet ditt helt utrolig fantastisk?

 

Kraften ligger i følelsene dine!

Men for å gå tilbake til bildet med måne-raketten. Uten at rakettmotorene blir antent (satt i full fyr), vil ikke kreftene løses ut, og du får ingen effekt av dem. Det hjelper ikke at du finner dine lidenskapelige interesser, dersom du ikke samtidig involverer følelsene dine i dem. Men setter du sammen din lidenskap, følelser og en grundig gjennomtenkt handlingsplan der du vet nøyaktig hva du er ute etter, da kan det skje store ting. NASA gjennomførte månelandingen sin på akkurat dette viset. De var lidenskapelig opptatt av å reise til månen, følelsene deres var involvert i form av at de drev et kappløp med russerne, om hvem som klarte å sette mennesker på månen først. Dermed var følelsene aktivert i form av den nasjonale stoltheten ved seier, og det bitre nederlaget ved tap. For å kunne gjennomføre en slik bragd, måtte de legge en solid og godt gjennomtenkt handlingsplan fra begynnelse til slutt. NASA var nå besatt av drømmen om å nå månen før Russland, og som vi alle vet, vant USA og NASA den kampen.

Følelser er en utrolig drivkraft. Det er bare å se alle religionskonflikter i verden. Folk er villig å dø for saken sin, dersom det er nok følelser involvert for dem. Det samme kan vi se på i nyhetsbildet. Det er mye mer engasjement rundt enkelte konflikter og saker, enn andre. Hvis du ser nøye etter, så er dette de konfliktene og sakene det er tillagt mest følelser rundt. Noen små konflikter blir overdramatisert, mens andre knapt nok blir nevnt, og like fort glemt.  Så dersom du ønsker å skape engasjement for sakene dine, må du involvere følelsene til de menneskene du ønsker å engasjere.  Mennesker er svake for nød og fattigdom dersom de selv kan assosiere seg med de som lider. De er våre brødre og søstre, det er klart vi må hjelpe dem.

 

Gjør livet ditt bedre!

For å oppnå et mer meningsfullt og godt liv, bør du altså sette deg ned å jobbe med lidenskapene dine. Ofte er måten å finne våre lidenskaper på, å spørre seg selv: «Hva elsket jeg å gjøre da jeg var barn?» Fordi at som barn gjorde vi akkurat det vi likte å gjøre, og vi hadde ingen eller i alle fall få begrensende tanker om oss selv. Vi trodde alt var mulig. Men etter hvert som vi vokser opp, glemmer vi ofte de små lykkelige barneminnene, og gir slipp på de ekte drømmene vi en gang hadde.

Finn deretter ut hva du ønsker å oppnå (mål), og hvorfor du absolutt er nødt til å gjennomføre dette. (Grunnen, ditt HVORFOR betyr 80% av dine resultater, HVORDAN du skal gjøre det, og kunnskapen du trenger står for bare 20% av dine resultater.) Når du vet HVORFOR du gjennomfører noe, har du aktivert motivasjonen du trenger for å lykkes.

Til slutt må du lage deg en handlingsplan, der du beskriver hva som er hovedmålet ditt, dele målet opp i mindre men gjennomførbare delmål, og til slutt dele hvert delmål opp i bittesmå dagsmål. Det er viktig å vite at du trenger å gjøre noe i retning målet ditt hver eneste dag. Du kan ikke legge en plan for å lykkes, for så å tenke at du jobber med prosjektet senere. Målet du setter deg må bli en del av din nye hverdag, noe du jobber mot hver eneste dag. Det er bare slik du kan lykkes, og gå hele veien til suksess.

For å være sikker på at du holder ut, og fortsetter de dagene du merker motgang, må du tillegge følelser til det å lykkes, og motsatte følelser når du tenker at du mislykkes. Du må se for deg hvor ufattelig fantastisk livet ditt kommer til å bli en gang i framtiden, når målet ditt er et faktum. Tilsvarende må du skape deg bilder av hvor tragisk og leit livet ditt kommer til å bli, om du gir opp målet og slutter. Da kan du bruke disse tankene og følelsene til å hjelpe deg i gang på de vanskelige dager.

 

 

Helt til slutt!

Den dagen jeg selv skrev denne artikkelen, var jeg svært nær å ikke skrive noe i det hele tatt. Jeg satt å tenkte og tenkte, og fant ikke noe å skrive. Men så visualiserte at jeg den suksessen jeg ønsker meg derom jeg holder ut til jeg når målet, og da må jeg skrive selv om jeg ikke føler for det. Likedan så jeg meg selv sitte i sofaen og se på TV og droppe ut “bare” i dag, og hvor bittert livet mitt kom til å bli om jeg gir opp målet mitt. Jeg brukte denne kvelden følelsene mine til å disiplinere meg selv, slik at jeg likevel lager artikkelen.

 

En suksessfull mann ved navn Grant Cardone, sa engang: «Det er lettere å motivere seg til å løpe et maraton, enn til å løpe 5 kilometer.» Hvordan kan han mene dette? Og hva kan dette bety for livet ditt?

 

Hva er det med 5 kilometere?

Å melde seg på et 5 kilometers løp er noe alle kan gjøre. Det er lite som føles skummelt ved å delta på noe slikt. Er du i brukbar form, er dette en enkel sak. Du bare opprettholder din normale livsstil, for så å møte opp på løpsdagen med joggesko og shorts. På startstreken står folk i alle aldre og i all slags form. 5 km kan alle klare å komme seg gjennom. Og det er nettopp dette. Alle klarer å komme seg gjennom slike løp. Det er få om noen som imponeres av din prestasjon, i alle fall dersom ikke tiden din er oppsiktsvekkende. Og i tillegg så vil ikke slike løp påvirke livet ditt nevneverdig i tiden forut for løpet heller. Under selve løpet er det å løpe 5 eller 42 km et slit uansett. Når du er ferdig med løpet, går denne dagen raskt i glemmeboken.

 

Hva så med Maraton?

Hva er så annerledes med å løpe maraton da? Bare navnet maraton kan få folk til å grøsse. Melder man seg på et maraton, da er det akkurat som at du har gitt deg selv en forpliktelse. Du sier: «Fra og med i dag, endrer jeg på livet mitt. Jeg vil noe her i livet. Jeg har satt meg et mål. Jeg skal løpe maraton.» Fra og med at du trykker på enter-tasten i påmeldings-rubrikken, har du endret tankene dine rundt deg selv og hva du tror du er i stand til. Du begynner på en forberedelsesfase. Du begynner å tenke kvalitet i alt du gjør. Du kjøper deg dyre joggesko, og skikkelig treningstøy. Du skal jo ut å løpe en del, slik at du er forberedt til det som skal skje. Motivasjonen kommer litt av seg selv. Du endrer på tidsbruken og livsstilen din. Istedenfor å sette deg i sofaen med fjernkontrollen, går du heller ut å løper noen kilometer. Du lager mat og spiser hjemme, istedenfor å gå på McDonald og spise burger. Du gjør det fordi du har satt deg et mål. Et virkelig mål, som du ser deg selv klare å gjennomføre. Du vet at dersom du skal greie å gjennomføre dette, er du nødt å gjøre de endringene i livet, som kreves av deg.

 

Løpsdagen nærmer seg, og du kjenner at nervene kommer. Det er både skummelt og ekstatisk på en og samme tid. Du vet at det kommer til å bli slitsomt, men det er lenge siden du har vært i så god form. Kanskje har du aldri vært i så god form noen gang. Men så har du jo aldri satt deg et så klart, presist og krevende mål før heller.

 

På løpsdagen står du tidlig opp, slik at du får kvalitetstid før du reiser. Du spiser riktig, og er grundig med alt du gjør. Du er forberedt. Du møter opp til startområdet i god tid, og passer på at alt er god stand. Så begynner løpet. Du passer på å spare på energien, slik at den holder hele veien. Du vet at dette er et langt løp, så det er ingen grunn til å stresse. Du tenker langsiktig. Du passer på å gjøre akkurat det ekspertene råder deg til, slik at du øker sannsynligheten for å fullføre. Det er tungt og slitsomt når du holder på, men belønningen etterpå er verdt alt strevet. Du har oppnådd målet ditt, noe som gir deg mye mestringsfølelse. Familie, venner og bekjente skryter av bragden du nettopp gjorde. Du vil huske denne dagen, og være stolt over den, uansett hvilken tid du bruker. Du har gjennomført et maraton. Denne prestasjonen vil du kunne smykke deg med for resten av livet, og du kan til og med ta den med på CV`en din. Den er minst like mye verdt som en god karakter på en eksamen, fordi det viser at du har selvdisiplin, er målrettet og at du er en som aldri gir opp.

 

Hadde hele oppveksten din vært akkurat som de siste 2-3 månedene før ditt første maratonløp, da hadde livet ditt sannsynligvis vært annerledes i dag. Du hadde fått knallgode karakterer på skolen, du hadde tatt den utdannelsen som var nærmest dine største lidenskaper, ikke bare hva andre mente du burde bli, eller hva du kom inn på i forhold til dine karakterer. Nei, du hadde visst hva du ønsket, og du hadde gått etter disse ønskene. Sannsynligheten er også stor for at dine mål hadde hatt innvirkninger på deg privat og familielivet ditt. Du hadde med all sannsynlighet sett på livet ditt som en stor suksess. Den største grunnen for at vi er misfornøyde med livene våre, er at vi meldte oss på 5 kilometers løpet, istedenfor et maraton. Men heldigvis kan du endre på dette nå hvis du vil. Det fantastiske med feiltrinn, er at det ligger lærdom i dem. Og så lenge du lærer noe, har du suksess.

 

 

Du lever ikke evig. En dag er det for sent. Du må ta muligheten når den kommer til deg. Men dersom den skal dukke opp, må du være forberedt på den. Og denne forberedelses-fasen starter nå. Akkurat som når du melder deg på ditt første maraton, må du også melde deg på i spillet om de store mulighetene. Dette spillet krever de rette ferdighetene, bekjentskapene og at du har midler tilgjengelig. «Men jeg har ikke dette nå. Jeg har ikke ferdighetene, bekjentskapene eller midlene.», sier du kanskje. Det er nettopp det. Det er derfor du skal begynne å forberede deg nå. Slik at du kommer på listen over deltakere i spillet om de store mulighetene. Melder du deg på?

Det var en mann og en kone som eide en svært spesiell gås. Hver eneste dag la denne gåsa et egg av gull, og dette gjorde selvsagt at ekteparet ble svært rik.  

Men en dag sa kona til mannen sin: “Tenk om vi kunne fått tak i alle gull-eggene som ligger inne i gåsa, med en gang. Da hadde vi sluppet å vente. Vi hadde blitt rike mye raskere.”

“Du har helt rett,” svarte mannen. “Vi hadde sluppet å vente til gåsa hadde sluppet ut alle eggene. Det hadde spart oss mye tid.”

Dermed drepte de gåsen, og kuttet den opp, slik at de skulle finne alle gull-eggene. Men de fant ikke noe spesielt inne i gåsa, hun var akkurat som alle andre gjess. Hun hadde ingen gull inne i seg i det hele tatt. De fikk aldri flere gull-egg. Rikdommen deres var borte. 

 

For mye grådighet – vil alltid føre til fattigdom.

En av de store hemmelighetene dersom du ønsker å oppnå suksess er egenskapen å klare å se ting i langt perspektiv. Vi mennesker er følelses-skapninger, og har en tendens til å velge det alternativet som gir oss den beste følelsen på kortest mulig tid. Får vi to alternativer, der vi kan velge å ha det godt nå, eller å gjøre en innsats for å få det enda bedre senere, så velger vi stort sett, å ha det godt nå. (Det finnes en studie basert på marshmallows, og en mengde fireåringer, som bekrefter denne teorien. Barna ble sittende alene i et rom med en enslig marshmallows på bordet foran seg. Hvis de klarte å la denne lille snope-greien ligge, uten å spise den til en voksen kom inn igjen i rommet, skulle de få enda en marshmallows. Senere studier viste at de som klarte å vente 10-15 minutter, til den voksne personen kom inn igjen i rommet, ble mer suksessfull i livet enn de som ikke klarte å vente med å spise sukker-tingen.) Vi kan også se dette i form av kredittkortgjeld og forbrukslån. Folk ønsker å bruke penger de ikke har, for å kjøpe ting de ofte ikke trenger. De tenker lite på problemene dette vil gi dem senere i livet, fordi framtiden egentlig ikke betyr så mye for dem akkurat nå. Men det er dette de mer suksessfulle menneskene har forstått. Renters rente prinsippet i livet generelt.

 

Hvordan kommer livet ditt til å være om ti år fra nå? Har du noen idè? Det er nemlig dette som er avgjørende for om du kommer til å bli suksessfull eller ikke. De fleste mennesker som opplever suksess i dag, begynte på bar bakke. De kunne gjort som «alle» de andre, og tenkt kortsiktig, men da ville de ikke ha oppnådd suksess. Mange av oss elsker filmer om fattige mennesker som må kjempe for tilværelsen, men som blir rike og suksessfulle til slutt. Og vi drømmer om å en gang være som dem. Men det er bare ett problem med slike filmer og med drømmene våre, de mangler det viktigste. Nemlig tiden og utviklingen. Det er ingen kvantesprang i en fattig persons liv som en dag blir rik og suksessfull. Det er time på time, år etter år med hardt arbeid, og offer på offer når det gjelder raske belønninger. Det er rett og slett ufattelig mange og lange år med hardt arbeid. De menneskene som sitter i kinosalen og ser filmen, opplever hele historien på to timer, og drømmer om den samme berømmelsen og suksessen, men uten å legge ned arbeidsinnsatsen den fattige stakkaren i filmen måtte gjøre.

 

 

 

 

Du kan når som helst begynne å forandre livet ditt til det du virkelig ønsker deg, men du må starte, og du må ha riktig perspektiv på tid og utvikling. Suksess er ikke noe mystisk eller noe som bare er forunt noen få heldige mennesker. Nei, alle har den samme muligheten. Presterer du topp prestasjoner innenfor områder som virkelig betyr noe, blir du suksessfull. Men belønningen er ikke lik på alle områder, så om du gjør noe ekstraordinært på et område som svært få bryr seg om, kommer ikke belønningen til å være like stor som om du var ekstraordinær på et svært betydelig område. Derfor må du også tenke gjennom hvilke område du ønsker suksess innenfor, fordi dette vil være avgjørende for dine resultater og din motivasjon til å fortsette når du føler for å gi opp. Er det du jobber mot framtidsrettet, eller noe som blir mer og mer ubetydelig med årene?

 

 

Du må tilegne deg gode vaner, istedenfor å satse på disiplin og tvang. Disiplin og viljestyrke vil ikke holde deg på sporet mot suksess i det lange løp, men det kan du med og konkrete mål, gode grunner  og solide gode vaner. Det er som Tony Robbins sier det: «Hvorfor du gjør noe, betyr 80% av din suksess. Hvordan du gjør det, betyr «bare» 20%.» Så unnskyldningen om at du ikke kan gjøre noe, fordi du ikke vet hvordan eller at du ikke besitter kunnskap om et område, er derfor en dårlig unnskyldning. Dersom du finner den virkelig store grunnen til hvorfor du skal oppnå et bestemt mål, er du langt på vei til å nå det. Når det gjelder vanene dine, er det viktig at du legger planene i timeplanen din, slik at du vet når du skal jobbe med mål-prosjektene dine, ellers vil denne tiden oftest bli brukt til noe annet. Det kan være lett å tenke seg at det er mye viktigere å få unna saker og oppgaver som haster, men dette vil på lang sikt være drepende for din framtidige suksess. Du trenger å gjøre noe i retning målet ditt hver eneste dag, og du trenger å ha det spikret inn i timeplanen din, hvor og når og hva du skal jobbe med.

 

 

Dersom du ønsker å være rikere om ti år, enn du er i dag, må du også gjøre de rette tingene i forhold til dette. «Dersom du gjør det samme som du alltid har gjort – vil du få de samme resultatene som du alltid har fått.» Slik lyder et ordtak. Dette betyr at dersom du ikke er i den økonomiske situasjonen i dag, som du ønsker å være i om ti år, er det nødvendig å gjøre noe med denne biten også. Økonomi er et utrolig viktig felt i livene våre, og kommer til å bli det for din opplevelse av suksess. Kanskje trenger du kapital for å starte for deg selv eller for å være med å starte et selskap med noen andre. I så fall kan det være en fordel å begynne å bygge opp økonomi allerede i dag. Personlig har jeg spart en stund i aksjefond. Dette fordi jeg ikke har så utrolig mye kunnskap om temaet penger enda, og fordi aksjefond gjør det vanskeligere for meg å bruke pengene som står i fondet. Jeg har automatisk trekk fra kontoen min samme dag som jeg får lønn, og dermed ser jeg aldri noe til disse pengene. De er vekke før jeg rekker å sjekke kontoen.  Jeg klarer helt fint å leve uten dem, og ettersom årene går blir fondet mitt større, slik at jeg har kapital tilgjengelig når jeg virkelig trenger dem. Det neste du bør gjøre for din egen suksess og for framtiden er å tilegne deg økonomisk kunnskap. De fleste synes det er enklere og mer behagelig å sette pengene i banken, eller å la profesjonelle økonomer styre flyttingen av pengene sine, men dette vil gjøre deg til en økonomisk analfabet. Suksessfulle mennesker blir suksessfulle fordi de tar kontroll og ansvar over alle deler av livet sitt, også den økonomiske biten. Men økonomi som alle andre fagområder er noe som tar tid og innsats å lære seg.

 

 

 

“LEV SOM OM DU SKULLE DØ I MORGEN – LÆR SOM OM DU SKULLE LEVE EVIG.” – Mahatma Gandi.

“BLI DEN BESTE UTGAVEN AV DEG SELV”

Jeg leste og jobbet med personlig utvikling i 5 år, før jeg egentlig fikk noe som helst forståelse ut av det jeg leste. Er vi nødt å gå gjennom så mye hardt arbeid før vi begynner å lære noe? Ønsker jeg å “lure” andre mennesker til å begi seg ut på en så lang og krevende reise som det jeg hadde, før ting begynner å ramle på plass? Nei, det ønkser jeg ikke. Jeg har gått den lange og tunge veien til kunnskap, slik at andre skal slippe å tråkke hele stien om igjen. Forhåpentligvis er den ikke snødd eller grodd igjen etter meg. Jeg har kommet over at hovedgrunnen for at jeg har brukt så lang tid på å forstå utvikling for suksess, er at jeg begynte reisen med et svært begrenset tankesett. Dette hindret meg i å tro på en positiv framtid for meg selv. Jeg hadde alle slags tanker og stemmer inne i hodet mitt som passet på å trykke meg ned etterhvert som jeg leste og studerte, slik at jeg ikke var tilstede i studietimene mine. Jeg var “alle” andre plasser enn tilstede i mitt eget fokus. “Jeg hadde stemmer sinne i hodet mitt som fortalte meg at: “Du kan ikke lære dette her. Det er alt for vanskelig for deg.” “Du kommer aldri til å lykkes med noe.” “Alle andre lærer mye raskere enn deg.” “Hva er vitsen med å studere? Du blir ikke så smart at du kan bruke dette noen gang uansett.” osv.

Jeg tror at det er flere enn meg som har slike tanker og stemmer inne i hodet sitt, og som av den grunn sliter med det samme som meg. Det er dette som er det største problemet når det gjelder lærevansker. Dersom du har fult av negative tanker og stemmer i hodet ditt, da er du ikke tilstede med det du holder på med. Du kan sammenligne dette med å sitte inne i et klasserom der du bråker eller holde på med andre ting, når læreren din prøver å vise noe på tavlen. Du får det ikke med deg. Det spiller ikke noen rolle hvor mange timer du er på skolen, dersom du ikke følger med. Da lærer du ingenting eller iallefall svært lite. Akkurat slik er det også om du har et Fixed Mindset (et begrenset tankesett) Da har du noe eller noen som sitter inne i hodet ditt og passer på at du får meg deg så lite som mulig når du leser og studerer. Fixed Mindset er et tankesett eller en overbevisning om at livet ditt er bestemt på forhånd, slik at det ikke er noen ting du kan gjøre for å endre din livssituasjon. “Du kommer aldri til å bli rik.”, “Du kommer aldri til å bli profesjonell fotballspiller.”, “Du kommer aldri til å få 6`er i dette faget. Det er alt for vanskelig for deg.” Dette er noen eksempler på forhåndsbestemte tanker eller setninger om du vil som du kan ha lært deg, og som du tror på. Og har du disse overbevisningene i hodet ditt, er det ingenting du kan gjøre for å overvinne dem, med mindre du endrer tankesettet ditt. 

 

Nå er det ikke slik at jeg mener at suksess kommer på automatikk, dersom du endrer tankesettet ditt, men jeg mener at dette er det første steget du må ta dersom du ønsker framgang i livet ditt. Du må venne deg fra å kritisere deg selv og bedrive destruktive tanker, til å gi positive komplimenter, støttende tanker og tro på at også du kan dersom du vil. Du må gå over fra et FIXED MINDSET til et GROWING MINDSET.

 

Enkelt oppsumert er det slik: Grunnen til at mennesker har lærevanske er at de har et begrenset tankesett. Det vil si at de har et tankesett som ikke støtter og hjelper dem til å huske det de leser, fokuserer på det de gjør akkurat nå eller oppmuntrer dem til å tro på seg selv og framtiden sin. Ofte er det gjennom oppveksten og samfunnet som gir deg dette tankesettet, og om du ikke selv bestemmer deg for å endre det, kommer det til å styre resten av livet ditt. Du vil da alltid ha problemer med å lære noe, gi deg selv positive komplimenter eller å tro på deg selv. Det er blitt en del av deg, men det er ikke det at du ikke kan, det er det at du tror at du ikke kan. Du er overbevist om at framtiden din er bestemt på forhånd. Du har installert tankesettet “FIXED MIND”. Men dette kan du avinstallere, og bytte det ut med tankesettet “GROWING MIND”, dersom du selv ønsker det. 

 

FIXED MINDSET – Tankesettet forteller deg at du ikke kan bli så suksessfull du ønsker, men at du på forhånd har blitt valgt ut til å være et ubetydelig menneske på jordkloden. Du kommer aldri til å bli noe spesielt, og må derfor finne deg i å leve det livet som du får tildelt. Det hjelper ikke å drømme om noe bedre.

 

GROWING MINDSET – Tankesettet forteller deg at det er helt opp til deg hvor suksessfull du ønsker å bli. Du bestemmer selv hva livet ditt skal gi deg. Det finnes ingenting som heter forhåndsbestemt framtid. Du kan bli rik dersom du ønsker det, du kan bli en profesjonell utøver innenfor nesten hva som helst, men du må være villig til å betale den prisen det koster. Og du kan bli den beste eleven i klassen din, dersom du gjør den jobben og skaper deg gode lesevaner. Det er helt opp til deg, hvordan framtiden din skal bli, men dersom du ønsker suksess på et eller annet område, må du være villig til å gjøre hele jobben som kreves.  

 

 FOKUS PÅ RESULTAT

Vi lever i en resultat fokusert verden, hvor resultatene er det eneste som betyr noe. Tendensen er at våre ferdige produkter er vårt overordnede mål. Dette fører til at vi da opplever prosessen mot målet, altså treningene eller selve aktiviteten, som et onde vi må gjennom for å komme fram til målet.  Når vi fokuserer på slutt-produktet istedenfor prosessen, vil vi oppleve masse «problemer og distraksjoner» fra hjernen vår slik som: kjedsomhet, rastløshet, frustrasjon og utålmodighet, fordi vi ønsker å være en helt annen plass, enn der vi er akkurat nå. Når vi fokuserer på hvor vi ønsker å ende opp, er vi aldri egentlig tilstede der vi faktisk er, og av den grunn sløser vi vekk mye av den konsentrasjonen og energien vi trenger for å prestere på vårt optimale nivå. Dersom vi ikke gir slipp på vår tilknytning til målet, er vi ikke i stand til å være i «nuet» eller tilstede i aktiviteten, fordi vi da tenker og fokuserer på noe som enda ikke har skjedd.

 

TANKER: Dette er det første, og vanligste distraksjonen vi opplever, som hindrer oss fra å være i «nuet». Vi har tanker om både fortid og framtid. Fortid i form av at vi minnes de gangene vi ikke fikk det helt til, og vi mislyktes. Når vi gjør noe feil, vil vi raskt tenke tilbake på «alle» de andre gangene vi misbrukte muligheter, eller de gangene vi ikke fikk det helt til. Da vil vi oppleve flere «flashback» som støtter opp under tankene om at vi ikke er noe særlig flink, eller til og med mislykket. Den andre formen for tanker er framtidsrelaterte tanker, som at vi lurer på om vi kommer til å lykkes med det vi holder på med. «Blir jeg noe bedre? Eller er ikke dette jeg holder på med noe for meg?» «Kommer vi til å vinne kampen i dag, eller taper vi som vanlig?» Dette er tanker som drar deg bort ifra den aktiviteten eller situasjonen du er i akkurat NÅ.

 

FØLELSER: Følelser er noe vi alle har, fra tid til annen. Følelsene har en tendens til å være enten ekstremt positive, eller ekstremt negative. Vi reagerer oftest følelsesmessig på trendene, det vil si at dersom ting fungerer positivt i livet ditt akkurat nå, da vil du ha tendenser til å se alt i et positivt lys med tanke på framtiden. På samme måte er det dersom ting føles negativt. Da virker hele framtiden din mørk og dyster. Følelser har ingen gråtoner, så de er enten positive eller negative. Men dersom du legger følelser inn i situasjonen eller aktiviteten du bedriver, vil disse styre prestasjonene dine. Skal du oppleve å virkelig være i flyt, er det viktig at du eliminerer følelser fra aktiviteten din. Om det er en fotballkamp, en telefonsamtale eller et bowlingkast, følelser vil gjøre deg nervøs, slik at du feiler. Det er ingen grunn for at du skal la følelsene få noe som helst plass i hodet ditt når du skal prestere noe. Når følelsene dine er borte, kan logikken og sannsynlighetsberegning få plass istedenfor. Bare da kan du prestere på ditt høyeste nivå.

 

SAMMENLIGNING: Dette er et punkt det kan være vanskelig å kvitte seg med, fordi det ligger godt gjemt inne i hodet vårt uansett hva vi gjør. Men dette er også noe som hindrer oss ifra å være virkelig på topp. Når du har utført en aktivitet eller prestert noe, uansett om det er bra eller dårlig, da kommer det tanker inne i hodet vårt som skal bedømme det du har gjort. Om du bedømmer det ut i fra hva du tror andre folk forventer av deg, eller ut ifra hva du forventer selv, betyr ingenting. Men sammenligninger, vil enten begrense deg i form av hva du selv tror er mulig, eller ut i fra hvordan de andre menneskene rundt deg presterer. Dersom du ikke har noen som helst sammenligning i hodet ditt, vil prestasjonen din være helt nøytrale. Ikke bra, ikke dårlig, og du bryr deg faktisk ikke. Om du opplever at du ikke sammenligner aktiviteten din med noe som helst, da er dette et tegn på at du er på riktig vei. Du har klart å fjerne noen distraksjoner fra hodet ditt. Du er en kommende stjerne.

 

FORVENTNING: Dette punktet har mye likheter med sammenligninger. I de aller fleste tilfeller har vi noen automatiske oppfatninger om hva vi skal prestere, og hvor vi ligger an i forhold til de andre menneskene du konkurrerer eller jobber med. Du har en forventning om deg selv, sett i forhold til hvordan du har prestert tidligere i karrieren, eller hva du har gjort i det siste. Av den grunn har forventninger oftest tendenser til å hindre og begrense deg om hva du mener du er i stand til. Forventningene dine vil mest sannsynligvis ikke gi deg tro på at du akkurat i dag skal prestere ut av en annen verden, og smadre det beste ifra 10 års knallhard jobbing. Forventninger, er akkurat som tankene dine, de drar oppmerksomheten din vekk fra «øyeblikket». Du forlater den virkelige verden, og blir dratt inn i en tanke og drømmeverden, og det blir lite oppmerksomhet igjen, til prestasjonene dine.

 

TVIL: Dette kan også sammenlignes med tanker. Når vi skal utføre noe viktig eller når vi opplever forventningspress, da opplever vi ofte at tvilen får tak i oss. Tvil er akkurat som tankene våre, de stjeler oppmerksomheten og fokuset som vi trenger i «nuet», for å prestere vårt beste i akkurat denne situasjonen. Tvil er en form for følelser, og får tvilen tak i oss, er det akkurat som at den tar kraften fra oss, slik at vi ikke lenger har den hele og fulle kontrollen over hva vi gjør i situasjonen. Det er akkurat som at vi forsvinner fysisk fra verden, og opplever at vi blir overstyrt av en sterk kraft som vi ikke har kontroll over. Dersom du merker at frykten tar styringen over deg, skal du stille deg følgende spørsmål: «Er det sannsynlig at jeg presterer mitt aller beste, dersom jeg lar tvilen få styre handlingen min?» Sannsynligvis vil du kunne svare: NEI, på dette spørsmålet, og da er jo saken enkel. Du har mye større sannsynlighet for å bomme, mislykkes eller feile dersom du lar deg selv påvirkes av tvilen din. Da er det jo ingen poeng i å være nervøs og tvilende. Og skulle du likevel feile, da kan du takle dette når den tid kommer.

 

FRYKT: Dette punktet er mye det samme som «tvil». Frykt hindrer deg fra å prestere på ditt aller beste, og er en av de tingene som hindrer deg fra å oppleve å være i «nuet».

 

Når vi får fjernet alle disse hindringene vi skaper inne i hodet vårt, alle disse «trollene» som hele tiden begrenser vår prestasjonsevne, da er vi på vårt aller beste. Da opplever vi «FLYTSONEN».

 

FOKUS PÅ PROSESS

Dette fører oss til del 2. Fokus på prosessen, istedenfor målet. Når vi bestemmer at fra nå av skal vi begynne å nyte prosessen, altså aktiviteten vi driver med, vil vi åpne mulighetene for å komme inn i flytsonen. Det er moduset vi må være i for å kunne prestere på vårt absolutt beste. Det å være fryktelig god på trening, kamp eller i en aktivitet, er ikke noe tilfeldige greier som av og til inntreffer. Å prestere fantastisk, er noe vi gjennom kunnskap og besluttsomhet kan få fram når vi selv ønsker. Det er enkelt og greit ved å eliminere de overfladiske punktene ovenfor, som hindrer oss i å styre situasjonene selv, slik at vi kan prestere så optimalt som vi har kunnskap og ferdigheter til å gjøre. Du blir ingen ny Messi, fordi han har høyere basisferdigheter og fysisk form enn deg, men Messi og de andre store stjernene bruker disse prinsippene for å fjerne unødvendig støy mellom seg selv og prestasjonene sine. Men vit at for å bli virkelig god i det feltet du driver med, må du trene mye og seriøst. Er du på nivå 5 innenfor feltet ditt, vil du ikke bli en 7`er bare for at du bruker dette konseptet. En 5`er er en 5`er, og skal du bli en 7`er, må du legge ned tid og innsats og ha tro på deg selv.  

 

«NUET»: (Dette er øyeblikkene du ikke er i tankene dine.) Du kan ikke være både i tankene dine og tilstede samtidig. Hvis du har tanker, enten for framtiden, som at du frykter at du kommer til å bomme, tape en situasjon, eller at du husker tilbake på den forrige situasjonen der du presterte elendig. «Jeg bommet jo, jeg kan ikke være særlig god i dag». Slike tanker eller setninger gjør at du ikke kan være tilstdede med det du holder på med. Du kan ikke være fullt og helt i «nuet» og tenke deg fremover eller tilbake samtidig. Tenker du, er du ikke tilstede.

 

ISKALD: Et annet ord er «følelsesløs». Dette vil bare si at du ikke involverer følelser i situasjonen. Dette kan være vanskelig, men det er sånn at følelsene dine hindrer deg fra å gjøre ditt aller beste. Dette fordi skal du prestere optimalt, må du gjøre akkurat det logikken din sier deg. Logisk sett burde jeg gjøre sånn og sånn. Dersom jeg gjør akkurat dette ? da kommer jeg til å lykkes. Dette er rett og slett å følge lærebok-teorien. Holder du følelsene unna, kan du holde deg til teorien du har lært. Og gjør du det, da har du gjort så godt du kan i forhold til dine kunnskaper.

 

SELVTILLIT: Til slutt må du ha både tro på deg selv og prestasjonene dine. Det vil si at når du er helt og fult inne i situasjonen «nuet», må du finne ut hva det beste du kan gjøre er, ut ifra din kunnskap og dine ferdigheter, og du må ha 100% tro på at handlingen din blir utført perfekt. Du vet at tvil og frykt kun er distraksjoner fra hodet ditt. Det er faktisk ikke mulig for deg å bomme på et skudd, pasning, kast eller en samtale, fordi alt annet bare er tanke-troll, som ønsker å ødelegge for deg. Fjernen du disse tanke-trollene fra situasjonen din, kommer du til å lykkes.

 

Gi gjerne tilbakemeldinger om du har synspunkter på dette konseptet.

 

 

NÅR DU HAR DET BRA:

1.  – forsvinner trangen til å gjøre den ekstra innsatsen som er nødvendig.

For å oppnå framgang i livet, må vi investere tid og arbeid i form av utdannelse og praktisk trening og beslutsomhet. Dette vil for mange føles som alt for krevende, iallefall dersom livet går sin gang, og man føler seg komfortabel i og rundt omgivelsene man allerede har. Problemet er at disse menneskene feiloppfatter vesentlige prinsipper. Tidsperspektiv for eksempel – folk er som regel alt for utålmodige. “De overvurderer hva man kan få utrettet på ett år, men undervurderer så til de grader hva som er mulig å få til på ti år.” Når vi begynner å jobbe med oss selv, i form av trening eller studier, så går vi lei dersom vi ikke hele tiden merker framgang. Da slutter vi, og sier at dette ikke noe for meg. Men det tar tid, utholdenhet og disiplin å utvikle seg. “Suksess er garantert, så lenge man utvikler en tankegang som sier: “Jeg kommer aldri til å gi meg.” “Fiasko og nederlag vil kjempe imot deg en god stund, men dersom du er en av dem som aldri gir opp – kommer den heller til å finne noen andre å plage.” 

 

NÅR DU HAR DET BRA:

2  – trenger du ikke å gjøre noe ekstra for å leve et godt liv.

Mange av oss, og spesielt i land som Norge, har det så utrolig bra, at man ikke ser poenget i å styre på, for oppnå litt bedre livskvalitet. Vi har har det jo allerede så bra, og vi savner ikke så mye mer heller. Vi har stort sett alt av materielle ting, og en arbeidsplass eller et statsorgan som tar vare på oss. Hvorfor skal vi da jobbe både dag og natt for å oppnå noe vi ikke engang er sikker på at vi får noe igjen for. Dersom du leser to bøker som er skrevet for å utvikle livet ditt i måneden, leser du 20-25 bøker i året og vil sannsynligvis måtte betale noen tusen-lapper for å kjøpe inn disse bøkene også. Og hva får du da igjen for denne jobbingen? Ingen fagbrev, ingen 40-timers kursbevis, ingen garantert lønnspålegg for at du gjør denne jobben. Du er med andre ord ikke garantert noen verdens ting. Derfor, tro det eller ei, er det mange mennesker som ikke har tilegnet seg denne vanen med å lese bøker, og ser heller på TV.

 

NÅR DU HAR DET BRA:

3.  – vil du se kraften fra virkeligheten som uoverkommelig.

Dette er sant. Selv om du skulle sette igang med prosjekt “suksessfullt liv”, for deg selv, vil du møte på krefter som kan slå ut selv det sterkeste mennesket. Kraften heter selvsagt virkeligheten. Den er utrolig sterk, og har mange listige knep og triks på lager som du ikke engang visste eksisterte. Dersom du bare setter igang, uten at du jobber ut en detaljert handlingsplan med mål, grunner og tidsfrister, har du ikke nubbesjanse mot denne overmakten. Den vil slå deg med alle slags problemer og plager som sykdom, stress, tidsklemme, TV-serier, data, familieliv, pengemangel og internett og en haug med andre ting jeg ikke kommer på. Hva er i det hele tatt vitsen med å prøve å slå dette udyret?

 

NÅR DU HAR DET BRA:

4.  – vil du ikke utsette deg for den smerten som kommer før suksess.

Det koster å oppnå suksess. Ingenting av stor verdi i livet ditt kommer gratis. Ønsker du å oppnå suksess i livet, må du også være villig til å legge ned den innsatsen som kreves av deg. Dessverre er det mange som starter på denne veien uten å fullføre den. Men de gir seg før de begynner å oppleve belønningen som venter dem. Jeg sier ikke at “veien til suksess” er en vei som sluttføres i en lykketilstand, der du opplever glade dager ved målets ende. Det er mer slik at målet for suksess er å oppleve lykkelige stunder mens du går på veien som fører deg mot suksess . Veien mot suksess, slik jeg oppfatter det, er prosessorientert og ikke resultatorientert. Målet for din suksess er i hvor stor grad du er i stand til å glede deg over alle hverdager med trening og utvikling, heller enn holde fokus på hvor langt vekke eller hvor nært du er målet ditt. Jeg tror ikke på at lykken ligger i å nå et bestemt mål, men heller gjennom å sette seg et stort og krevende mål, for deretter gjennom innsats og disiplin gleder deg over å stadig være i vekst utvikling.   

 

NÅR DU HAR DET BRA:

5.  – er du fornøyd med å ha det sånn.

Vi mennesker er mye lik planter. Når vi har det helt greit, så har vi en tendens til å slå rot. Selv om jorden på andre siden av veien er mye bedre, så har vi det greit nok der vi er, og risikere dermed å gå glipp av drømmelivet. Vi har jo funnet oss en tilværelse det går an å leve med. Tross alt så har vi det jo bedre enn mange andre i verden, tenker vi, og slutter å jobbet for å få det bedre. Vi tar til takke med det livet vi får tildelt. Vi blir som løvet om høsten, som bare driver med den politisk korrekte vinden, uten å gjøre motstand. Er det dette du ønsker med livet ditt? Det er jo sånn verden er, sier vi, og gir vårt stille samtykke. 

 

NÅR DU HAR DET BRA:

6.  – blir du redd for å miste det du allerede har. 

 Dette fører oss til det siste punktet, som er at vi frykter å miste det vi allerede har. Vi tør ikke ta sjanser fordi vi er usikre på hva dette i neste omgang vil føre til. Vi føler oss trygge der vi er nå, men tanken på å miste denne sikkerheten, imot noe vi ikke er sikre på, gjør at vi trekker oss tilbake, og kjører trygghet før suksess. 

 

Del gjerne innlegget videre dersom du synes det er nyttig.

Kjedsomhet er mulig bare når tankene våre får overstyre oss. Det vil si, ingen tanker betyr ingen kjedsomhet. Når vi opplever flytsone-følelsen merker vi ofte at “tid, sted og frykt” forsvinner. “Jeg bare følte at jeg var tilstede, helt oppslukt av oppgaven / aktiviteten jeg holdt på med. Hverken tid eller sted hadde noen betydning. og var ikke lenger et tema for meg.” Slik forteller mennesker som opplever flytsonen, opplevelsen de nettopp har vært inne i.

Du kan ikke være fullt og helt tilstede i “nuet”, og samtidig oppleve kjedsomhet. Kjedsomhet oppleves kun når du tillater at tankene dine flyr fra “nuet” og til tanker om fortiden eller frykt og usikkerhet om framtiden. 

 

SLIK GJØR DU EN KJEDELIG ARBEIDSOPPGAVE GØYERE OG MER OVERKOMMELIG:

• Finn den aktuelle arbeidsoppgaven. (Målet er ikke nødvendigvis å gjøre oppgaven ferdig, men å begynne på den, slik at du føler at du har kontroll over den. Slik som å rydde og vaske huset, lese til prøver, rydde garasjen osv. Ofte er slike oppgaver utrolig vanskelige å begynne på, fordi det virker så uoverkommelige.)

• Bestem deg for hvor lenge du skal jobbe. (Det kan være at du begynner på et stort prosjekt som vil ta mange timer. Bestem deg da for at akkurat idag skal jobbe i for eksempel 30 eller 45 minuter. Når den tiden er over, er du ferdig for idag.) 30 eller 45 minutter er en bra økt for en oppgave. Alle kan gjøre en jobb, uansett hvilken i 45 minutter. 

• Finn en klokke eller en mobil med muligheter for nedtelling. Sett den på det antall minutter du skal arbeide. 

• Det kan være motiverende med musikk til arbeidet. Dette kan ofte være en ekstra motivasjon. Isåfall må du sørge for at du har musikk som dekker hele økten uten at du trenger å avbryte for å skifte sang. 

• Da er det bare å sette igang. Reglene du skal følge er: Du har ikke lov å se på klokken mens du jobber. Du har ikke lov å tenke mens du jobber. Du får ikke lov å legge inne følelser rundt det du holder på med, mens du jobber. Men du skal leve deg helt og fullt inn i oppgaven du holder på med. Prøv å vær tilstede i “nuet”, og fokuser bare på oppvasken, klesskapet, vaskekluten osv. Du vil ofte oppleve at det faktisk ikke finnes noen “kjedelige” oppgaver. Problemet vi har er at vi “tror” at oppgaven er kjedelig, og vi begynner å dagdrømme / tenke oss vekk fra “øyeblikket/nuet”. Det er der kjedsomhet kommer fra. At du tenker på fortiden eller framtiden, da vil du ikke være tilstede der du er, og du gjør en dårlig innsats der du er akkurat NÅ.

• Når klokken ringer etter endt økt, da er du ferdig, og kan feire med TV-seing, internett eller ta deg en tur på byen. Du har vært flink, og fortjener å feire deg selv. 

 

 

Det som kan være greit å vite er at det som gjør at en oppgave er vanskelige å begynne på, er at den kan virke stor og uoverkommelige. Da er hemmeligheten å dele den opp, slik at den heller består av flere små økter, enn en enkel og stor arbeidsoppgave. Alle kan gjøre rent en krok på kjøkkenet, rydde i oppvaskmaskinen eller gå på butikken å handle. Men når du ser alt dette som en enkel oppgave, blir denne oppgaven både stor og krevende, og du vil ofte merke følelser av stress og kjedsomhet og at du ikke har kontroll over den. Da vil du hele tiden prøve å utsette oppgaven lengst mulig. Og du ender ofte opp med at du lar være å begynne på arbeidet i det hele tatt.

 

Del gjerne innlegget videre dersom du synes det er nyttig 🙂

Vi har vel alle av oss en utrolig plagsom liten kritisk stemme inne i hodet vårt som hele tiden skal hakke på oss. Uansett hva vi gjør, så er “alle” andre så mye flinkere, smartere og bedre enn oss, iallefall ifølge denne lille plagsomme kritikern. Jeg har hørt så utrolig mange si at “jeg er min største kritiker.” Og det er nettopp denne plagsomme stemmen, jeg snakker om her.

Jeg har her postet en liten “oppdiktet” samtale mellom en person og hans lille “indre stemme”.

 

 

KRITIKK = “den indre kritiske stemmen”

RESPONS = Hovedpersonen 

 

Kritikk: Å er det mulig. Det der var så tåpelig. Det var så utrolig klomsete av deg. Du snakket ALT for mye.

 

Respons: “Vel, jeg liker å snakke om skibakker og slalom og sånn. Av og til blir jeg vel litt ivrig.”

 

Kritikk: Det var irriterende. Folkene rundt ble irritert på deg.

 

Respons: “Jeg vet ikke om det er helt sant? Det så ikke ut som at alle var irritert. Det så ut som at Carl og Erik var interessert. For de fleste fester, så var vel dette en vanlig samtale. Jeg bare delte noe jeg er interessert i.”

 

Kritikk: Vel. Det er tøv. For Jim spøkte med hvor over-engasjert du var. Og Tina så en helt annen vei mens du snakket.

 

Respons: “Jaa, Jim gjorde et par spøker, og det stemmer vel at Tina så en annen vei. Hva tror du det betyr? At Jim gjorde disse spøkene?”

 

Kritikk: Jeg tror at det betyr at han mener du er en freak, og alt for engasjert ? og at du er en slags vits.

 

Respons: “Vel, det var vel litt ekstrem ordbruk? Jeg mener, Jim er jo veldig vennlig. Jeg tror ikke han har slike ekstreme tanker om meg. Det må være mer slik du tenker om meg. Jeg ser ikke at det finnes noen beviser som støtter opp om det du påstår. Men helt greit, jeg var litt engasjert der, men jeg tenker at det må da være greit å snakke om ting man er begeistret over.”

 

Kritikk: Vel, selvfølgelig. Du kan snakke om ting du er begeistret av, men Tina så bare rett ut i luften, fordi du er så kjedelig. Alle synes at du er så utrolig kjedelig.

 

Respons: “ALLE? Er det virkelig sant? For meg ser det ut at det er en god del mennesker som synes jeg er ganske interessant. Jeg tror ikke jeg kan generalisere Tina som ALLE.”

 

Kritikk: Vel… ja… Jeg er redd for det. Du er så kjedelig og irriterende. Jeg hater deg!

 

Respons: “Hmm… Det høres ut som du er opprørt på meg akkurat nå. Det høres ut som du er sinna. Er du sint på meg?”

 

Kritikk: Jeg er sint på deg fordi disse personene ikke liker deg. Og det gjør meg virkelig irritert. Jeg ønsker at du var annerledes, at du var bedre.

 

Respons: “Okay. Du er virkelig opprørt akkurat nå. Du ønsker at jeg er annerledes enn jeg er. Det høres ut som om du er redd eller noe.”

 

Kritikk: Jeg er ikke redd. Jeg bare liker deg ikke. Jeg synes du suger.

 

Respons: “Okay. Det er tydelig at du er opprørt. Hva er det du ønsker fra meg? Det høres ut som at du ønsker at jeg skal være annerledes. Hvordan bør jeg forandre meg for å være annerledes?”

 

Kritikk: Vel… Jeg ønsker at du skal være mer selvsikker. Og jeg ønsker at folk liker deg. Og jeg ønsker at du skal være i stand til å gå på en date. Og inn i et forhold og alt det der.

 

Respons: “Virkelig? Hmm… Jeg trodde ikke at du ønsket slike ting. Jeg ønsker sånt selv.”

 

Kritikk: Jaah,.. vel.. Du kommer ikke til å klare det dersom du er kjedelig.

 

Respons: “Åååh… Så du er redd for at hvis jeg kjeder folk, så kommer jeg ikke til å få meg dame? Eller at ingen vil ønske å gå på en date med meg? Er det det du er bekymret for?”

 

Kritikk: Jaahh.. Jeg tror du er nødt å innse det. Eller så kommer ingen til å ville være rundt oss.

 

Respons: “Jeg forstår. Det høres ut som at du er bekymret. Det høres ut som at du virkelig ønsker et forhold, og at jeg får meg kjæreste.”

 

Kritikk: Ja, det er det jeg ønsker.

 

Respons: “Jeg også ønsker dette. Men måten du oppfører deg på, øker ikke akkurat selvtilliten min. Du gjør meg livredd for å gå ut å oppsøke folk, fordi jeg blir banket opp av deg etterpå. Jeg lurer på om det kan finnes en bedre måte å respondere på slike situasjoner – slik at jeg kan bygge opp tro på meg selv, og være fornøyd med den jeg er?”

 

Kritikk: Ja, men hvis jeg slutter å passe på deg, da kommer du bare til å være den irriterende kjedelige snakkende personen. Og ingen kommer til å være med oss. Jeg er nødt til å passe på deg, jeg må være etter deg. Jeg må være sikker på at folk liker deg.

 

Respons: “Du høres veldig overbevist ut om  akkurat dette. Jeg er enig i at vi ikke bør dytte folk fra oss, ved å være en plagsom masekopp, men jeg tror at jeg likevel må prøve å være meg selv. Og stole på at mennesker liker meg for den jeg er, selv om jeg er opprømt, sliten eller hva som helst annet. Jeg kan ikke være perfekt hele tiden. Ehh… Forresten, så var det jo nettopp det som var så viktig for meg tidligere. Jeg mener? vi er jo veldig interessert i ski og sånn, bør det ikke være mulig å snakke om sånt med vennene våre?”

 

Kritikk: Vel.. joo.. jeg tror vel det.

 

Respons: “Så kan du være litt mer barmhjertig mot meg? Kan du være litt mer tålmodig? Det kan hjelpe meg til å komme dit vi virkelig ønsker. Kanskje vi kan ta en risk og se hvor det bærer hen? La oss se om disse folkene ønsker å treffes igjen.”

 

Kritikk: Okay.

 

 

Hva kan vi lære ut av å snakke med vår indre kritiske stemme? Hva for frykt og bekymring kan ligge bak «den kritiske stemmens» lumske angrep? Legger du merke til at når vi viser empati med «vår indre kritiske stemme», da vil den ofte roe seg ned? Hvis du hører etter, så er «den kritiske stemmen» ofte som et lite barn, som ønsker å få viljen sin.

 

 

Det kan være smart å skrive ned slike samtaler på daglig basis, mellom deg og «den lille kritiske stemme». Du kan komme til å oppdage mer ro og glede i livet ditt, når du og «denne lille kritikern» kan begynne å samarbeide, istedenfor å motarbeide hverandre. 

 

Har du en slik liten plagsom “stemme” i hodet ditt?