Hvorfor motivasjon forsvinner så lett

Her for leden så jeg en interessant video på YouTube. Den dreide seg om at vi har tilgang på mer viljestyrke og disiplin enn vi tror. Og at dersom vi unngår forstyrrende distraksjoner, så kan vi jobbe hardere og lenger enn vi trodde vi var i stand til.

 

 

Her er greien: Når vi jobber med en oppgave, og plutselig blir distrahert, da er det ikke viljestyrke eller motivasjon det er noe i veien med. Men når hjernen vår blir distrahert bort fra en oppgave, og over til noe annet, da forsvinner fokuset mot distraksjonen, og motivasjonen din forsvinner likeså. Distraksjonen er sannsynligvis mer interessant og motiverende for hjernen din, enn den oppgaven du forsøker å tvinge deg til å jobbe med. Det er ikke motivasjonen som går i bakken, men at den aktiviteten distraksjonen representerer er mer interessant eller enklere å utføre for hjernen din, og da vil den ønske å gå dit og bli værende der.

 

Her er det viktig å presisere at hjernen vår hater krevende og vanskelige oppgaver, og den ønsker sterkt å spare energi der dette er mulig. Det er blant annet derfor den er så glad i å gjøre gjentagende aktiviteter om til vaner. Da er det andre deler av hjernen som kobler seg til oppgaven, og hjernen kan gå i sparemodus. Det er kreves mindre energi for hjernen vår å utføre en vane-oppgave enn en ny aktivitet der du må fokusere for å gjennomføre den.

 

Jeg tror det er vanskelig å holde på motivasjonen, når hjernen begynner å fokusere på noe som er mer spennende eller interessant enn oppgaven du “tvinger ” deg til å gjøre. Og hvilken distraksjon er vel ikke det?

 

For eks når oppgaven du holder på med har nivå 5 på motivasjons-skalaen, og den aktiviteten hjernen blir distrahert bort til har nivå 7 eller 8, da er det vanskelig å få hjernen tilbake på den mer krevende oppgaven du forsøker å utføre. Nå vil hjernen din være mer tiltrukket mot distraksjonen. Det var ikke motivasjonen din som forsvart, men fokuset ditt. Og motivasjonen fulgte bare med fokuset ditt. Og den ble plutselig veldig interessert i noe helt annet enn deg.

 

3 TIPS DU KAN GJØRE:

Så her gjelder det for deg å forsøke å fjerne flest mulig distraksjoner fra å dukke opp, når du setter deg ned med oppgaven din. For eksempel bør du fjerne de fleste “notifications” fra mobilen din, eller sette den i flymodus, slik at minst mulig kommer gjennom til deg.

 

Kanskje du også bør jobbe litt mer med “det store bildet”. Forklare deg selv hvorfor det er så viktig å gjøre den oppgaven du holder på med. Fordeler ved å gjøre oppgaven, kontra ulempen for deg, familien og framtiden din, ved å ikke gjøre den. Gjøre oppgaven mer attraktiv og levende følelsesmessig for hjernen din, slik at den forstår at dette er skikkelig viktige saker.

 

Kanskje du også kan sette deg mer konkrete tidsbolker å jobber etter. At du for eksempel jobber i 15 minutters bolker, eller kanskje du må starte enda mindre, med 5 eller 10 minutters perioder med pauser mellom, bare for å komme i gang.

 

 

I følge Jordan Peterson er den beste framgangsmåten for å snu en negativ trend, å gjøre oppgavene mindre. Fordi alle kan gjøre en oppgave, dersom den er liten nok. Og selv om du må starte helt i det små, så betyr det ikke at du alltid bare klarer å utføre bitte små oppgaver. Det er alltid vanskeligst i starten, når du ikke får livet til, og må snu en negativ trend. Hjernen din har kanskje lagt seg til noen virkelig dårlige uvaner, og må sakte bygges opp igjen. Men positiv progresjon har en tendens til å akselerere ganske raskt.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Det er fullt mulig å forandre livet sitt

For litt siden, kom jeg over et system for hvordan man bedre kan kontrollere hverdagen sin. Dette er en modell jeg har brukt på trening det siste året. Men det gikk opp for meg at den også kan brukes i livet generelt. Jeg har kalt den “fokus-modellen”, fordi den skal hjelpe deg til å huske på å fokusere på det positive fremfor det negative i livet. Da får du en bedre dag.

 

 

Her er greien. De fem «sirklene», skal forestille hjernen med forskjellige aktiveringsnivå, hvor den logiske delen PFC (prefrontale cortex – din hjernes hovedkontor), fungerer forskjellig ut fra hvor mange koblinger det er mellom nervecellene i hjernen. Jo flere koblinger mellom nervecellene i hjernen, jo bedre fungerer den. Rutene (gjerde-mønsteret) inne i «sirklene», skal forestille disse koblingene. Jo flere koblinger, jo bedre fungerer hjernen. Færre koblinger, betyr mindre aktivering i den logiske delen av hjernen og mer limbisk aktivitet. Limbisk aktivitet er typisk som stress, frykt, engstelse, bekymring, negativt fokus og negative tanker og følelser.

 

Til venstre, er den logiske og smarte delen satt ut av spill, på grunn av for mye stress, frykt eller andre negative følelser. Hjernen har gått i «overlevelses-modus», og er styrt av den limbiske delen av hjernen. Du vil merke dette som at du er stresset, sur, sint, tenker negativt og generelt ser mørkt på tilværelsen.

 

Til høyre, da mener jeg ikke helt til høyre, men nivå 4. Der er hjernen din påskrudd. Du har masse koblinger mellom nervecellene i hjernen din, slik at din prefrontale cortex (PFC), altså den logisk delen av hjernen din, ditt hovedsete, fungerer optimalt. Du er fokusert og i kontroll over dine omgivelser. Du er i godt humør, tenker positivt, fungerer og presterer svært godt og ser generelt lyst på livet.

 

Hver sirkel mot høyre, fra den hvite sirkelen, viser at hjernen er mer og mer påkoblet. Dette vil si at du har mer kontroll over det som skjer i livet ditt, og hjernen din fungerer bedre og bedre. Det er slik at jo flere koblinger det er mellom nervecellene våre, jo mer påskrudd og interessert er hjernen vår. Og jo bedre fungerer den. Når hjernen er påskrudd, da fungerer også du, og du er smartere.

 

Bildet: Når hjernen tolker noe som positivt for deg, at du tar et steg i riktig retning, da belønner den deg med dopamin (lykketoff). Når den tolker noe som negativt for deg, at du tar et lite steg i feil retning, da vil hjernen fortelle deg dette, ved å gi deg kortisol (stress-hormon).

 

TO HOVEDSTOFF STYRER OSS

Det positive stoffet: Det som øker oppmerksomheten din, skrur opp humøret ditt og får deg til å fungere bedre, er et kjemisk stoff som heter dopamin. Dette produseres i hjernen din, når hjernen “tolker” det som skjer, som positivt for deg. Altså en «suksessfull» handling, gjør at hjernen din produserer dette stoffet. En suksessfull handling og mer dopamin, gjør hjernen mer skjerpet, mer interessert og du blir i bedre humør.

 

Det negative stoffet: Det som senker din oppmerksomhet, skrur ned humøret, gjør deg pessimistisk og får deg til å fungere dårligere, er et annet kjemisk stoff kalt kortisol. Dette er et stoff hjernen produserer, når den “tolker” noe som negativt for deg. Altså når du utfører en «feil» handling, da vil hjernen fortelle deg at det som nettopp skjedde var negativt for deg. Da snakker den til deg i form av det kjemiske stoffet kortisol.

 

Kortisol får deg til å begynne å lete etter alt som er feil og det som potensielt er skadelig for deg. Du blir som en negativ magnet. Du mister også det gode humøret og de gode følelsene du hadde, da du var fylt opp av dopamin. Kortisol har i følge en hjerneforsker ved navn Loretta Breuning en halveringstid på ca 20 minutter. Så har du mye av dette stoffet i hjernen din, da kan det ta litt tid å merke store endringer i hjernen. Det enkleste er nok å begrense mengden hjernen produserer, i form av å forsøke å finne det gode i opplevelsene du har.

 

FLYTSONEN:

Helt til høyre har vi flytsonen. Dette er et helt eget nivå, som vi mennesker ikke er i stand til å oppnå på egen hånd. For å nå dette området, er vi avhengig av at hjernen går dit selv. Men for at hjernen skal kunne gå i flyt, trenger vi å legge til rette for det. Vi må sørge for at hjernen har gode forutsetninger for å oppnå det øverste nivået av prestasjon.

 

Blant annet må vi må være i alpha-sonen. Dette vil si at vi må ha en avslappet holdning, være rolig og i balanse. Vi må ta oppgaven seriøst, men ikke for seriøst. Og vi må mestre det vi holder på med, til et slikt nivå, at vi kan utføre oppgaven uten å bevisst tenke på den. Når vi kan oppgaven så godt, at vi kan gjøre den ubevisst, da først kan hjernen aktivere flytsonen. Før vi når nivået av ubevisst kompetanse, må vi bevisst fokusere og konsentrere oss, for å gjøre oppgaven riktig.

 

Men ikke alt fungerer best i flytsonen. Er oppgaven å løse problemer, lære noe nytt, er nivå 4 av fokus-modellen den beste. Da er PFC (prefrontale cortex) mest aktiv, og er nå klar for å gjøre den aktive jobben optimalt. Nå er du aktivt påskrudd, hjernen har massevis av koblinger mellom nervecellene og du er i bevisst kontroll over omgivelsene dine. Du er oppmerksom, optimistisk og fornøyd.

 

Bildet: I den siste versjonen av fokus-modellen, tok jeg med en styrke-bar som skal symbolisere hvor aktiv din PFC (prefrontale cortex – eller hovedkontoret i hjernen din) er i de forskjellige aktiverings-nivåene.

 

Det vi har sett på i denne artikkelen er at i følge denne fokus-modellen, vil absolutt alt du gjør og hvordan du reagerer i løpet av dagen ha stor betydning for hvordan dagen din blir. Hver gang hjernen din tolker noe som negativt for deg, gir den deg kortisol, og sender deg nedover mot dårligere humør, negative tanker og håpløshet.

 

Men motsatt, kan du velge å finne og fokusere på ting i livet som hjernen kan se på som positivt for deg. Du må alstå velge i hvilke retning du ønsker å fokusere, negativt eller i positiv retning, hvor du gjerne omdefinerer betydningen av opplevelsene i livet ditt. Når du feiler med en oppgave, kan du omdefinere den som at du nå har lært en lekse. Og livet er jo den beste læreren, ifølge fortidens filosofer.

 

Vi ønsker at hjernen vår skal produsere dopamin, og sende deg oppover mot bedre hjerne-fuksjoner, oppløftet humør, du ser lysere på livet og får et bedre forhold til andre mennesker. Du blir en glad og fornøyd person, som presterer bedre på alle livets områder.

 

Kort fortalt: Dopamin skrur opp din PFC, slik at den fungerer bedre. Mens kortisol skrur ned og ødelegger for din PFC, og gjør deg negativ, dum (du har ikke tilgang til ditt indre bibliotek når du styres av ditt limbiske system), pessimistisk og begrenser deg på alle mulige måter.

 

 

Ønsker du å snakke om denne fokus-modellen med meg, eller har du ting i livet ditt du ønsker å snakke om, da tilbyr jeg en gratis 1-1 samtale med deg på et online-møte. Dette er helt uforpliktende. Da skriver du til meg enten på mail [email protected], eller du treffer meg på Instagram og Facebook, under samme navn: hjernesmart. Ser fram til å høre fra deg. 

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Hva er grunnen til at vi utsetter ting?

For litt siden kom jeg over en meget god YouTube video, her fikk jeg litt oppdatert informasjon om hvorfor vi har en tendens til å utsette alt vi ikke liker å gjøre. Ja det har også innvirkning på hvor ofte jeg skriver nye innlegg eller poster noe annet på sidene mine. Kanskje du også kjenner deg igjen, i denne artikkelen.

 

 

Grunnene for at vi utsetter ting, er at hjernen vår linker negative følelser til aktiviteten vi skal gjøre. Det er altså følelsene våre som er grunnen til at vi utsetter. Og da mener jeg selvsagt negative følelser. Hjernens svar på negative følelser, er at den forsøker å flykte fra eller unngå oppgavene.

Negative følelser kan være: kjedsomhet, frykt, at du tror det kan skade helsen din eller at noe ikke er verdt strevet.

 

Det at hjernen din linker slike ting til aktiviteten din, betyr ikke at dette er sannheten. Altså at det skader deg eller at du har grunn til å være redd. Men hjernen vår er ikke smart, dersom ikke vi ikke utdanner den til å bli det. Dine følelser forteller bare hva som er «sannheten» for hjernen din. Kanskje mangler du oppdatert kunnskap. Slik at dersom du setter deg bedre inn i saken, forandrer du mening, og samtidig forandres følelsene du har til aktiviteten.

 

Når du linker positive følelser til aktiviteten du skal gjøre, da gjør du den med en gang. Du ser fram til å begynne. Det er ingen indre konflikter, fordi du er motivert til det. (Slik som joggeturen jeg tok idag. Den var kort, og det var fint vær.)

 

MEN DU KAN BLI MOTIVERT TIL Å GJØRE OPPGAVEN LIKEVEL

Av og til kan du i lang tid ha negativ følelse mot å gjøre en oppgave. Men så plutselig blir du motivert til å gjøre den likevel. Dette er svært vanlig når det gjelder lekser, tannlege-besøk, husarbeid osv.

Grunnen til dette er at du misliker eller frykter det du planlegger å gjøre, og hjernen din forsøker å distrahere deg bort fra det, fordi den har koblet negative følelser til oppgaven. Da vil den forsøke å komme med alternative aktiviteter som den linker gode følelser til, som for eksempel å se på TV, spille data eller spise noe godt. Dette får deg til å glemme problemet du står overfor, iallefall en liten stund. Hjernen tror den har løst et problem, siden de negative følelsene nå er borte. 

 

Men så går det en stund, og det kommer press fra et annet sted, som gjør at hjernen din skifter mening om oppgaven. Nå vil den gjøre oppgaven likevel. Det kan være at en tidsfrist nærmer seg, eller at du får besøk, og ikke ønsker å invitere noen inn, når det er så mye rot rundt deg. Eller du går til tannlegen når smerten blir større enn gleden ved å la være.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

HVORFOR GJØR VI IKKE SKOLEARBEID 2 TIMER HVER DAG?

“Er dette fordi jeg er et dårlig menneske? Eller at jeg er lat?”

Nei. Men du linker dårlige følelser til skolearbeid eller studier. Hjernen din ser ikke poenget med å gjøre det. Den ikke ser fordelene du kan oppnå om du gjør det. Du eller andre har ikke hatt stor nok tro på deg selv. Noen kan ha fortalt deg at du bare kunne glemme drømmen din. At den er urealistisk, eller at du bare burde være fornøyd med livet slik det er. Derfor begynte du å nedgradere målene dine og livet ditt. Og plutselig så var det ingen grunn for å jobbe hardt lenger. Ingen grunn for å satse, bruke tid og krefter på noe du ikke kommer til å oppnå uansett.

 

De som når langt i livet har stor tro på det de holder på med. De ser og erfarer at innsats lønner seg, at de får betalt for all jobbingen. Og da linker hjernen deres gode følelser til det de holder på med. Og dersom den linker gode følelser, blir den lett motivert. Da ønsker den å fortsette. Og er du motivert, da gjør du, da leser du, da trener du og jobber hardt og målrettet mot framtiden. Men tror du ikke på en bedre framtid, da er det heller ingen grunn for å jobbe hardt.

 

 

Men det er ikke for sent å begynne på nytt. Du kan fortsatt klare noe bra og verdifullt. Så lenge du vet hva det er, og så lenge du følger en plan og en retning.

En reise på 1000 mil, starter med det første steget. Kanskje starter reisen din idag?

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

The Winning Stream

Målet bør alltid være, å komme seg opp på «The Winning Stream».

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

På flyplassen i Oslo, har de et rullebånd, som går tvers gjennom gangene i ankomst- og i avgangshallene.

 

Slik kan vi også tenke oss at livet vårt er. Du kan velge å gå utenom, på den ene eller andre siden av disse rullebåndene. Eller du kan velge å komme deg opp på disse båndene. Dette er et valg du tar.

 

På rullebåndet går alt så mye raskere. Når du nå beveger deg i gangfart, opp på båndene, er det som om du fyker bortover korridoren. Du føler at du løper, selv om du egentlig går rolig.

 

 

Slik er det også med deg og meg. Hver dag står vi overfor et valg. Ønsker vi å ha en god dag, hvor ting blir gjort effektivt, og du er motivert og har gode følelser? Eller er det helt greit å slite, uten at du har de ekstra kreftene?

 

Dette er et valg du selv må ta. De fleste velger bort denne muligheten, og starter med å henge etter i alt, helt fra starten.

 

Grunnen til at du må ta dette valget, er at viljestyrken din, er en begrenset ressurs. Og du bør starte dagen med å gjøre de viktigste oppgavene i ditt private liv, mens du ennå har viljestyrke tilgjengelig, og du kan trumfe deg gjennom dine prosjekt-oppgaver. Viljestyrke kan nemlig sammenlignes med “trumf-kort”. Du kan tvinge deg selv til å gjøre oppgaver, uten å oppleve stor motstand.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når du gjør dette, vil du få gode følelser om deg selv og mer tro på framtiden. Grunnen er at nå vil din hjerne oppleve følelsen av framgang og progresjon. Og dette er noe hjernen vår elsker. Og den gode følelsen har en tendens til å vare dagen ut.

 

Men du kan også velge å starte dagen med å henge etter i alt du gjør. Og da må du bruke viljestyrke til omtrent alt. Og ganske snart er du tom, og da vil du heller ikke få gjort de prosjektene dine på kvelden, for da er du utladet. Gått tom for «strøm» (viljestyrke), og du trenger lading (å sove), for å kunne forsøke på nytt neste dag.

Du må komme deg opp på the winning stream, mens det enda er viljestyrke tilgjengelig.

 

Det vil si, alt som er viktig å få gjort noe med, bør du gjøre før du går til ditt vanlige arbeid. Fordi etterpå er din viljestyrke brukt opp, om du ikke allerede er kommet deg opp på “The Winning Stream”.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#gardermoen #rullebånd #motivasjon #godmorgen #tidligstart #kaffe

De du identifiserer deg med, styrer livet ditt

Vi har alle forskjellige måter, for hvordan vi  ser på oss selv. Vi identifiserer oss med noe eller noen. Enten ser vi oss som noen med stor framtid, en som har planer klare for livet. Eller som en som trenger hjelp, selv for det å overleve. Identitet er noe som styrer hva vi gjør.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Er du en som alltid forsøker å strekke deg litt lenger? Eller er du en som enkelt gir opp, med en gang noe føles tungt og slitsomt? Begge disse motpolene blir fort til vaner. Og dette sliper synet på livet, og på framtiden. Når jeg sier sliper, så indikerer jeg at dette er ting som skjer sakte, ofte uten at man merker det. Og det er slik forandring ofte skjer.

 

Identitet er som en termostat. Når en termostat er satt til en spesifikk temperatur, vil det alltid være tilnærmet den samme temperaturen i rommet, uansett hvor varmt eller kaldt det er andre steder.

 

Slik er det også med din identitet. Du vil gjøre akkurat det du aksepterer av deg selv. Ikke mer og ikke mindre. Legg merke til at jeg skreiv “aksepterer” og ikke “ønsker”. Livet ditt er ikke slik du ønsker, men slik du aksepterer at det er, med minste aksept som grense. Ikke maksimum. Du tjener akkurat så godt som du aksepterer. Ikke mer – ikke mindre. 

 

Er du misfornøyd med livet ditt, er dette fordi at du har satt din “temperatur” for lavt. Men ingenting i livet ditt vil forandre seg, før du selv endrer på denne termostaten. Termostaten, er altså dette “minste akseptable nivå”. “Termostaten” din vil videre forandre din adferd, og sørge for at du gjør det som trengs å gjøre i livet ditt, for å holde deg like over denne leve-standarden.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Du har kanskje hørt at du er et gjennomsnitt ut av dine 5 nærmeste venner. Og at du blir som de menneskene du henger oftest med.

 

Dersom vi setter dette inn i konseptet med denne termostaten, så vil de menneskene du bruker mest tid med, være de som sliper din adferd, og skrur opp og ned på “termostaten” din. Fordi dersom alle dine venner, har mye høyere standard i livet sitt, enn det du har, vil du ikke føle deg vel, når du er med disse menneskene. Da vil du enten finne noen andre å henge med, eller du vil endre på din “termostat”, som igjen vil endre din adferd. Og slik vil disse vennene, sørge for at du hever din levestandard. De vil sørge for at du endrer deg i positiv retning, slik at du kan holde tritt med dem.

 

På samme måte vil det være med venner som har mye lavere standard enn deg. Du vil ikke trives lenge i deres nærvær. Samtidig vil de trekke deg ned på sitt nivå. Gjerne uten at du er klar over det selv. Men det blir ikke naturlig for deg, å holde en høy standard, når du hver dag bruker tiden din med mennesker som har en mye lavere standard enn deg. Dette har med termostaten å gjøre. Disse menneskene med mye lavere levestandard enn deg, vil hele tiden skru og endre på termostaten din.

 

Så enkelt forklart: Din termostat blir endret – ut fra hvem du er med.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#levestandard #status #termostaten #temperatur #dublirsomdeduermed #5nærmestevenner

Jeg begynner på nytt

Jeg tror mange av oss har et stort problem, vi lever livet vårt fra dag til dag. Vi tenker ikke langt fram, bare en dag, en uke eller en måned om gangen. Og så håper vi at livet skal snu – så vi kan leve lykkelige resten av tiden.

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Jeg selv drømte om et liv, hvor jeg en gang i framtiden kunne leve ut av hobbyen min, som de siste årene har vært selvutvikling. Men jeg har aldri klart å svare på hvor lang tid dette ville ta, eller om jeg noen gang ville komme dit. Jeg har levd et typisk, fra dag til dag liv, med et vagt ønske om å noe mer.

 

Penger har jeg hatt på konto, men de måtte for all del ikke brukes. De skulle vare lengst mulig. Men lengst mulig? Hva er det?

 

Jeg har studert hardt, brukt så lite penger jeg kunne, og jobbet for bygge opp noe på sosiale medier – både med blogg, Facebook, Instagram og YouTube-kanal. Men jeg vokste ikke. Fikk ingen nye lesere og ingen nye følgere.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Så en dag for noen uker siden, en dag jeg var langt nede – tok jeg meg en joggetur. For å komme meg bort fra de negative følelsene.

 

Etter et par kilometer, begynte jeg å tenke gjennom livet jeg levde. Det gav ingen mening å leve slik. Jeg var ikke på vei noen steder. Det var bare slit og strev, helt uten resultater i sikte. Ingen framtid å tro på. Jeg trodde ikke på det jeg holdt på med overhode. Det var null positive følelser for framtiden, og masse problemer som bare hopet seg opp, men som jeg forsøkte å flykte fra.

 

Det var da jeg begynte å innse at her måtte noe gjøres. Jeg hadde en drøm om å lære så mye om hjernen, at jeg ble en attraktiv person. Fordi det er liksom hjernen vår, som er greien, tenkte jeg. Men uten om dette helt tidløse og grunnløse målet, hadde jeg ingenting. Ingen plan, ingen frister, ingen drivkraft, ingenting. Og er det en ting som er sikkert, så er det at jeg ikke var på vei mot noe framtidssuksess iallefall.

 

Men joggeturer kan ofte føre til gode ting. Og mens jeg sakte gled bortover asfalten, dukket det opp noen tanker. Hva dersom jeg virkelig brenner på de neste 5 årene. Virkelig setter meg studiemål, jobbet målrettet hver eneste dag, i 5 år. Om fem år, er jeg fortsatt ikke 45 enda, og da er det enda 6 måneder til nyttår 2025.

 

Dette ble vendepunktet mitt. Jeg hadde satt meg en tidsfrist. Ikke en hvilken som helst tidsfrist, men en jeg kunne tro på. Drømmen min om å kunne jobbe med egne prosjekter, hadde aldri hatt noen frist, og iallefall ikke noen det er mulig å tro på. Alt jeg gjorde, var å jobbe med noe lite konkret. Gav ut en masse blogg-artikler og noen visdomsbilder på instagram. Men jeg hadde ingen plan. Og jeg trodde ikke på det jeg holdt på med.

 

Videre gikk tankene over på at dersom dette skal fungere, er det mye i livet jeg må ta tak i. Så jeg bestemte meg for at i disse 5 årene, skal jeg utfordre komfort-sonene mine. Jeg skal gjøre de tingene jeg alltid har fryktet, gjøre ting jeg alltid har sagt at jeg ikke kan.  Jeg må ta tak i helsen, holde bilen og leiligheten ved like, og få bedre rutiner i livet ellers. Jeg skal gjøre dette, for at livet etter 2025, skal starte best mulig. Årene fram til denne dato, er en forberedelses-prosess. Og sparepengene mine skal også brukes for å kunne realisere målet.

 

Så kort fortalt, er ikke målet å lykkes med noe som helst idag eller på kort sikt. Men å tilrettelegge for framtiden. Jeg skal gjøre ting jeg skammer meg over, dersom det betyr at det øker sannsynligheten for et bedre liv om 5 år. Jeg må utfordre ting jeg frykter for. Men jeg tar nok et steg om gangen, så lenge det er i riktig retning.

 

 

Til slutt ønsker jeg å komme med et råd til alle, som har det akkurat som meg. At livet har stagnert, du føler deg “bad” og har mye som ikke funker.

 

Alt i livet trenger klare planer og konkrete tidsfrister. Og disse tidsfristene må være så langsiktige at du kan tro på dem. Du må tro at dersom du følger planen, kommer virkelige store ting til å skje i livet ditt. Selv om noen du kjenner kan klare å nå slike mål på for eksempel ett eller to år, er det sannsynlig at det krever mange flere år for meg og deg. Men uten at du er klar på hvor lang tid du regner med å trenge, for at planen din skal kunne virkeliggjøres, kommer du aldri til å lykke med noe som helst. Og dersom du ikke har noen plan, er det kanskje nå du skal lage deg en. For uten en plan, kan jeg garantere at det er 0% sannsynlighet for å nå det. Lag deg en plan, sett en frist du kan tro på, og kom igang med ditt nye liv.

 

Det tar ofte 5-6 år med studier for å nå de beste yrkestitlene. Hvorfor tror du at du kan ta snarveien? Det finnes ikke noen snarvei. Å tro på noe slikt er å lure seg selv. Så sett deg en lang nok frist, og en detaljert nok plan – til at du kan tro på suksess dersom du følger den.

 

Etter at jeg satte meg denne fristen, ble motivasjonen min mangedoblet. Nå har jeg en grunn for å stå opp om morgenen. Ikke for å få mange lesere på innleggene mine eller å få nye følgere på Instagram. Men de vil komme etter hvert, dersom jeg holder meg til planen min. Det er ikke idag jeg skal lykkes. Men om 5 år og seks måneder, skal jeg stå på helt andre bein enn jeg gjør idag.

 

Har du lyst å være med på denne reisen?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#nystart #målsetting #tidsfrist #drømmen #motivasjon

Hvordan gå fra å være lat, til å bli produktiv?

Først må vi innse og akseptere hjernens natur. Den er skapt for å hjelpe deg å overleve. Ikke for å lykkes med drømmene dine.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

Det vil si:

  • Forsvare deg, ved å angripe det den ser på som en trussel mot deg. (Krangling med andre.)
  • Skaffe deg mat, drikke og tak over hodet (jobbe og skrape sammen penger så du får mat og husly.)
  • Sørge for at genene dine lever videre. (Skaffe deg en ektemann/kone, så du kan få barn og barnebarn.)

 

Når dette er utført, går den i sparemodus. Altså da blir den lat. Men den er ikke lat, den trenger bare ikke å være så aktiv lenger. Den sparer på energien, til noe viktig dukker opp. Og hva er vel en bedre måte å spare energi på, enn å legge seg i sofaen og se på TV?

 

Når du opplever motvillighet mot å gjøre en masse oppgaver, som stengt tatt ikke er nødvendig. (Du dør jo ikke av å bo i et rotete hus.) Er dette hjernen din, som forteller deg at livet ditt er under kontroll. Og hjernen går nå i sparemodus.

 

Det første du må gjøre, om du virkelig ønsker endring i livet, er å sjokke den. Ja, du hører riktig. Hjernen din har akseptert det livet du lever nå, og den kan helt fint leve i den virkeligheten. Og da begynner den å motarbeide deg, på alle mulige områder.

 

Tenker du å jogge, vil den motarbeide deg her. Prøver å rydde huset, vil den forsøke å hindre deg. Vil du begynne å spare penger, lurer den på hvorfor? Alt fungerer jo som det skal.

 

Det eneste som hjelper er å vekke den opp, med et sjokk. Du må få hjernen din til å innse at det livet du lever nå, ikke er akseptabelt i det hele tatt, og at framtiden din kommer til å klappe sammen. Du må få den til å innse at dette livet er det samme som døden.

 

Og visst du ikke synes at det livet du lever nå, er fullstendig uakseptabelt. Og må opphøre med det samme, har du ikke sjanse til å forandre deg.

 

 

Alt hjernen gjør, handler om liv og død. Alt mellom dette, aksepterer den som helt ok, og da ser den ikke grunnen til å forandre på noe.

 

Altså du må skape en følelse av død og elendighet – eller å jakte på den ultimate frihet. Først da vekkes hjernen din til live. Den ønsker å unngå døden, og den blir motivert av et liv, som er hinsides mye bedre enn det du har nå.

 

Hvis du tenker å begynne å jogge, fordi da får du litt bedre form, eller å begynne å studere, fordi da øker du mulighetene dine i livet. Da har du misforstått noe her. Hjernen ønsker seg drømmelivet. Frihet og drømmetilværelse, pluss å unngå døden. Ikke noe midt i mellom.

 

Dersom du ikke tror på et liv i tråd med dine villeste drømmer, da vekkes den ikke opp.

 

 

Sitat fra Tony Robbins: Det er tre ting du må tro på, for å vekke motivasjonen din:

  • Du må tro at det finnes en skatt der ute.
  • Du må tro at det er mulig å finne denne skatten.
  • Du må tro at DU kommer til å finne skatten.

 

Problemet til de fleste er at de ikke tror at det er mulig å finne friheten de ønsker seg. “Det går liksom ikke an for meg, å slutte i jobben min, for å begynne å leve av hobbyen min.” Og når du ikke klarer å vekke troen på at dette er mulig, vil ikke hjernen din våkne. Den forblir i ro, og du forblir “lat”. Å leve av hobbyen sin, er jo ikke det samme som å slutte å jobbe. Du bare jobber med noe annet, enn å sitte kassen på Extra, jobbe på lager, kjøre Taxi eller jobbe på kontor.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når du har vekket hjernen din opp, må du ha en plan. En fornuftig tanke er, å tenke seg at livet er som en bil. En bil går fra 0 til 100 km i timen, etter stigende rekkefølge. Du må nå 20 km i timen, før bilen passere 40. Og du må opp i 60, før du kommer opp i 80. Osv.

 

På samme måte er det med hjernen og livet ditt. Du kan ikke dra igang, å lese en bok i uken, dersom du ikke har lest en bok på flere år. Du må gå fram med liten progresjon. Du må lære hjernen til å gjøre litt hver dag, og sakte men sikkert trene den opp til å gjøre litt mer, for hver uke.

 

Men hovedsaklig må du ha en plan i bunnen. Du må ha en god grunn for alt du gjør. Når hjernen begynner stille spørsmål til hvorfor du holder på med noe, og du ikke kan svare for deg, slår den seg av, og blir lat. (Hjernen din snakker til deg i tanker og følelser.)

 

Å være lat, er hjernen sin standard innstilling. Det betyr bare at livet ditt er helt ok, slik det er nå. Hjernen har slått seg til ro. Det er liksom unødvendig å stresse, når den ikke tror på et helt annet liv.

 

Sagt med enkle ord. Dersom du ikke hater livet ditt over alt på jord, er forandring til det bedre, fryktelig vanskelig.

 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

(Når du liker denne siden – er du med i trekningen av fine premier.)

#latskap #produktivitet #framtid #håp #tro #innsats #plan #hjernen 

Skal livet ditt bli bedre, må du drømme deg bort

Når du forventer å få, det du har fått før – vil tankene og følelsene dine gjøre slik, at du nettopp får dette. Og du vil fortsette å leve i fortiden.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men dersom du tenker at du lever i en oppløftet drømmeverden, vil tankene og følelsene dine også være i denne oppløftede, men tenkte tilværelsen. Du vil begynne å forandre din opplevelse av livet, og oppnår av den grunn bedre resultater.

 

Mennesker som ikke har denne evnen, til å tenke og forstille seg et bedre liv og en bedre framtid, vil dermed ikke kunne forbedre livet sitt. Dine nåværende tanker og følelser, vil holde deg tilbake, og forhindre den framtiden du ønsker deg. Skal du endre livet ditt, må du først endre tankene dine, slik at de kan endre følelsene dine – som igjen vil styre opplevelsen din, av hvordan du føler at dagen idag er.

 

Det er hvordan du føler at dagen din er, som er avgjørende for hvordan du føler at livet ditt går.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#livet #framtiden #følelser #tanker #drømmer #fantasi

Lever du i tråd med drømmen din?

Det er ikke vanskelig å gjøre oppgaver, når man er motivert til å gjøre dem. Det vanskelige er å gjøre oppgavene, man ikke er motivert til.

Det er enkelt å se livet slik som det er. Men det er vanskeligere å se for seg et liv, som er mye bedre, enn livet er, på det nåværende tidspunkt.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Alle mennesker som bygger noe for framtiden, må ha denne egenskapen. Det å kunne se for seg et mye bedre liv, der framme. Og dette kommer ikke av seg selv. Det å unnskylde seg med at livet er så hardt og vanskelig akkurat nå, så jeg kan ikke begynne å jobbe med det idag. Jeg orker ikke å begynne å trene idag. Jeg kan ikke begynne å studere nå. Livet mitt er så vanskelig. Jeg er nødt å gjøre noe gøy for å slippe å tenke på det.

 

Dette er det vanlige svaret man ofte kommer med. Og det er helt naturlig. Man kommer med de svarene, som samsvarer med følelsene man har i nuet. Og da er det ikke logisk å gjøre oppgaver, som er i en helt annen liga, enn der man hører til pr dags dato.

 

Men for å sitere Arnold Schwarzenegger, da han ble spurt om hvordan han oppnådde sine resultater: «Det jeg gjør, er at jeg skaper et bilde i mitt indre, om hvordan jeg ønsker å være. Og så lever jeg i det bildet.»

 

 

Dette sitatet sier mye om hva som er nøkkelen til en bedre framtid. Og det er å drømme seg bort til en helt annen virkelighet, enn den man har idag. Du må se for deg et liv hvor du har oppnådd drømmen din. Så finner du ut hvordan det er å vedlikeholde et slikt liv, og hva som kreves av deg for å holde deg blant de beste på dette feltet. Og så begynner du å leve akkurat som om dette var det vanlige livet ditt.

 

Ikke la følelsene dine diktere hva du gjør, fra dag til dag. Men bestem deg for å handle ut fra en annen virkelighet. Den virkeligheten du drømmer om.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#drøm #motivasjon #visjon #plan #prosjekt #arnold #schwarzenegger #framtid

Ting må ofte bli verre – før de blir bedre

Er du lei av at livet ditt aldri ser ut til å bli bedre? At du aldri ser ut til å få et godt liv? Problemet er sannsynligvis, at du ikke synes det er verdens undergang at livet ditt fortsetter i samme spor. Noe i deg mener at du fortsatt kan leve på samme måten en en stund til. Ting blir ikke bedre, så lenge du kan aksepterer at det er slik.

Det er ikke alltid verdens undergang, at du utsettes for negative hendelser. Jeg vet det høres både kaldt og likegyldig ut å si noe sånt, men det er ofte endringer som skal til, for å gjøre livene våre bedre.

 

 

Hjernen vår er skapt slik at den ikke ønsker forandringer velkommen. At noe må forandres, betyr at den må jobbe mer. Men den ønsker å spare energi, til viktigere oppgaver. Nemlig å sørge for at du har mat på bordet og at du og de du har ansvaret for overlever dagen. Den ønsker med andre ord å heller være i sparemodus. Det er derfor den skaper vaner. En vane er noe du har gjort mange ganger, på akkurat den samme måten.

 

Vaner er rett og slett automatiske programmer som hjernen din har laget. Du har gjort en aktivitet på samme måte flere ganger. Hjernen din synes at det er en helt ok, måte å gjøre tingen på. Og derfor har den skapt et «program» eller «snarvei» om du vil, som kan gjøre aktiviteten automatisk, slik at den kan trekke seg tilbake, og spare energi. 

 

En vane er alltid mindre krevende for både deg og hjernen din å utføre. Det koster nesten ingen viljestyrke å utføre den. Det er noe du bare gjør, med en gang du har fått et signal.

 

 

Dette er en vane: “ET SIGNAL” – “EN AKTIVITET” – “ET RESULTAT”

Eksempel 1: Signal: “du står opp, du får et koffeinsug” – Aktivitet: “lager kaffi” – Resultat: “hjernen får den etterlengtede første koppen med god varm kaffi. Og selvsagt koffein”.

Eksempel 2: Signal: “det er pause og det oppstår et sug” – Aktivitet: “går og tar deg en røyk” – Resultat: “hjernen får det etterlengtede stoffet nikotin, og du blir rolig og avslappet.”.

Eksempel 3: Signal: “kommer hjem fra jobb” – Aktivitet: “setter på TV`en” – Resultat: “hjernen slår seg av og sparer energi, du slapper av og blir underholdt”.

Eksempel 4: Signal: “du kjeder deg” – Aktivitet: “tar fram mobilen” – Resultat: “hjernen blir stimulert, og du glemmer at du kjeder deg”. 

 

 

Hjernen er ganske utspekulert. Den vet at det er større mulighet for at du gjør det den ønsker, dersom den gir deg et sug etter noe. Derfor lover den deg lykkestoffet dopamin, dersom du gjør det den spør etter. Så når du utfører vanen din, vil du ofte merke at dette var utrolig behagelig. Det er fordi du nå nettopp fikk et lite lykkestoff-kick utløst i hjernen din. Og på den måten kan hjernen din vite at du ikke slutter å utføre vanene dine. Du ønsker nemlig mer ut av dette stoffet.

 

MENNESKER ENDRER SEG HVIS DE MÅ

For eksempel finnes det mennesker i USA som har flere jobber, og jobber 12-14 timer i døgnet for å få penger til tak over hodet og mat. Mens jeg for eks har gått ned i 60% stilling, og merker en utrolig sterk motstand mot å jobbe en dag ekstra, fordi jeg ikke er nødt. Det er hjernen vår som holder oss i sitt faste grep. Og ønsker ikke å hjelpe deg, før livet ditt blir så håpløst, at den er nødt å foreta seg noe.

 

Når livet er helt ok, da vil du ikke finne løsningen på dine problemer. Vi mennesker er akkurat som plantefrø. Vi fyker med vinden, gjør og mener det som verden forteller oss. Og når vi finner jord som er god nok til at vi kan overleve, da slår man rot. Du har nå akseptert dine betingelser i livet. Dersom det ikke skjer noe ekstraordinært, vil du heller ikke klare å endre på livet ditt, med mindre liv, eller i alle fall noe helt ekstremt står på spill.

 

 

Dette kan ofte føre til misforståelse og forvirring. For hvorfor er jeg så lat? Hvorfor får jeg ikke til det jeg vil? Hvorfor faller livet mitt sammen? Sannsynligvis så har du det for bra, til at du klarer å ta deg sammen. Endringer krever at du vet hva du vil. Hvorfor må endringen til? Hvordan blir livet ditt bedre dersom du endrer deg? Hvis du ikke vet dette – da lykke til med å endre deg.