I følge en bok jeg holder på å lese, “Deppehjernen”, av Anders Hansen, så har vi en hjernedel som kalles for insula. Dette er hjernens informasjons-sentral. Hit kommer alt av sanseinntrykk, tanker og annen data (som data fra kroppen). Alt dette blir blandet sammen, virkelighet og fantasi (tanker), og tolket av denne informasjons-sentralen. Deretter skaper den en følelse basert på det den tolker ut av situasjonen.
Har du noen gang opplevd å kjøpe deg ny bil? Hva kommer denne gode nybil-følelsen fra? Jeg tror at dette dreier seg om at hjernen sammenligner synet, følelsen og opplevelsen av å sette seg inn i den nye bilen din, med synet, følelsen og opplevelsen du fikk av den gamle. Opplevelsen av det nye “gliset”, overgår totalfølelsen du fikk av den gamle – og da skaper hjernen din en lykkefølelse, som du får når du setter deg inn i din nye bil.
På samme måte er det også med dine andre opplevelser i livet. Hjernen leser dine totaldata, og tolker situasjonen du befinner deg i, og setter dette opp mot dine forventninger. Dersom din opplevde virkelighet er lik eller bedre enn dine forventninger, da får du positive følelser. Men dersom din opplevelse ikke når opp til dine forventninger, da skaper hjernen deg en negativ følelse. Også kalt skuffelse.
Det er dette som er greien med forventninger. Dersom du er en som er “flink” til å skape forventninger til ting, da er du sannsynligvis også blant de som oftest blir skuffet. Fordi da gjelder denne lignelsen alle dine opplevelser. Dersom din opplevelse ikke er like bra eller overgår dine forventninger, da skaper hjernen din en negativ følelse, selv om du egentlig har det veldig fint. Hver eneste gang du opplever noe, som ikke er like bra som dine forventninger, blir du skuffet.
Dette er grunnen til at jeg selv har sluttet å forvente noe. Jeg forsøker i alle fall å ikke ha noen. Fordi det meste i livet kan du ikke selv styre, og selv det du kan kontrollere, går ikke alltid slik du planlegger. Så jeg har ingen forventninger når det kommer til denne bloggen her. Fordi det er ingen vits i å forsøke å styre andre mennesker. Det fører stort sett alltid til skuffelser. Jeg kan ikke kontrollere hva andre skal bruke tiden sin til, og samtidig vet jeg at jeg konkurrerer jeg med store selskaper som Netflix, YouTube, Google, Apple og selskaper som lager filmer og nettaviser og sport slikt. Håpløse greier.
Så til deg som faktisk klikket deg inn på dette innlegget, vil jeg bare si: “Tusen takk for at du valgte meg, istedenfor Netflix, YouTube eller VG. Jeg føler meg beæret. Og akkurat slik burde du også tenke, dersom du skriver en blogg, lager en video eller noe annet. Alle som går inn og leser eller ser det du produserer, velger deg istedenfor Dagbladet, Disney eller HBO.
Nei, ikke forvent noe. Vær heller tilstede og oppmerksom i øyeblikket. Og vær takknemlig for det gode som skjer deg fra dag til dag. Det finnes alltid ting som er negativt rundt deg, til enhver tid. Men det gjør også det positive. Vær bevisst, slik at du setter fokus på det du ønsker å føle mer av.
Vi banker ofte oss selv, fordi vi tenker at vi burde jobbet hardere, vært mer motivert og hatt større drivkraft til utføre de oppgavene vi har lovet å gjøre – eller oppgaver vi burde gjort. “De andre er jo så mye mer på hugget enn det jeg er.” Slik tenker vi om oss selv. I alle fall gjør jeg det. Jeg utfører jo oppgavene mine, men kanskje ikke like raskt som jeg føler jeg burde. De andre oppleves så mye mer drevne enn jeg er.
Men grunnen til dette er ofte at vi bare ønsker å ha det bra her og nå. Vi ønsker å gjøre det som gir oss gode følelser. Vi ønsker å slappe av, og nyte livet. Vi ønsker oss “pleasures”, ikke pain. Og det er painfullt (godt norsk ord forresten), å skru på datamaskinen for å skrive en mail, eller gjøre en oppgave som fort kan ta tid.
For å klare oppgaven må vi bruke av viljestyrken vår, og den er begrenset. Dersom du først har vært på jobb, for så å komme hjem igjen trøtt og sliten, da kreves det innsats og viljestyrke å få utført oppgaven. Det enkle er å slappe av foran TV`en. Det vanskelige er å få utført jobben.
Men oppgaven blir likevel gjort. Men kanskje du trenger en påminnelse fra noen andre, og et løfte fra deg, om at du skal få utført oppgaven i løpet av kvelden. Da vil du ikke nødvendigvis være så motivert til å sette i gang. Men du vil gjøre den, fordi en indre kraft i deg ikke ønsker at andre mennesker, og i alle fall ikke noen du ser opp til, skal se på deg som en som ikke bryr seg. Du ønsker at andre skal se på deg som noen de kan stole på. Og det er ofte denne kraften, ønsket om status og ros, og frykten for at andre skal tenke negativt om deg, som får oss i gang.
Men når oppgaven er utført, da føler du deg bra. Man blir ikke motivert til å gjøre oppgaven. Men man føler seg motivert av å ha gjort den.
Jeg har lagt meg til den gode vanen at jeg skriver ned tanker og ideer som dukker opp i løpet av dagen. Da tar jeg fram mobilen og skriver dem ned så jeg husker dem. Det er i all hovedsak ikke jeg selv som har laget disse visdomsordene, fordi jeg får dem mens jeg leser bøker, ser på YouTube eller hører på lydbøker/podcaster. Så jeg skal ikke ha æren for dem.
Ingen tar logiske og smarte avgjørelser når de får panikk. Ingen er smarte når de handler ut fra frykt.
STRESS
Fra opphavet var stress kroppens måte å håndtere potensielt farlige ytre situasjoner. Som når du ble jaget av et villdyr, eller var i konflikt med en annen gruppe mennesker. Det at vi har skapt et tryggere samfunn, har ikke gjort noe med hjernens stress-respons. Den er hovedsakelig primitiv, og skapt for å øke sannsynligheten for å overleve trusler.
NEGATIVE FØLELSER
Hjerne vår har en “blueprint” (blueprint = rammeverk eller formening), som beskriver hvordan den mener livet ditt bør være. Og når noe ikke er like bra eller bedre enn denne “blueprinten”, da tolker hjernen det som negativt. Da forteller den dette til deg, ved å gi deg et stoff som heter kortisol og dette gir deg en negativ følelse. Stoffet kortisol, som hjernen gir deg når den tolker noe som negativt, oppleves for deg som negative følelser.
ANGST
Det er den personen som reagerer minst til en situasjon, som vinner duellen. Det er din reaksjon til noe som skjer, som ødelegger for deg. Dersom du ikke reagerer på det som skjer, da vil du ha mye større sannsynlighet til å vinne fram. En reaksjon er hjernen din som forsøker å hjelpe deg til å unngå at noe negativt skal skje deg i livet.
Når du er engstelig for noe, da er dette hjernen din som ønsker å hjelpe deg til å unngå at noe negativt skal skje. Dersom du har sosial angst, betyr dette at hjernen din opplever andre mennesker som potensielle trusler mot deg, og forsøker nå å hjelpe deg ut av problemet ved å gi deg en trang etter å unngå den sosiale settingen ved å flykte eller gjøre deg så liten og ubetydelig som mulig. Slik at andre ikke ser og reagerer på at du er der.
MOTIVASJON
Seire skaper godfølelse – og godfølelser gjør deg motivert.
Noterer du ned ideer og tankene dine? Eller forsvinner de ut i det store intet?
Vi mennesker er skapte med en hjerne som er mer laget for å overleve dagen, enn å bygge for framtiden. Det er derfor helt naturlig for hjernen din å reagere på det som skjer i livet ditt, og forsøke å komme seg gjennom det. Dette gjør den ved å gå inn i noe vi kan kalle overlevelses-modus. Her blir vi mer problemfikserte, fokuset går til problemer og utfordringer. Vi bryr oss mindre om andre mennesker, og tenker mer på oss selv, og vårt eget liv. Vi tenker nå at det er vi som er midtpunktet i verden. Vi er også svært pessimistisk på framtidens vegne, og det å lære mindre relevante ting oppleves som lite motiverende og meningsløst.
Human emotion mind map, positive and negative emotions, flowchart concept for presentations and reports
Dette er grunnen til at vi mennesker sitter fast, og ikke kommer noen vei. Vi er blitt fortalt hvem vi er, og hva vi er i stand til, av andre mennesker. Og i tillegg har vi opplevd så masse problemer og utfordringer, at vi har akseptert et utfall som er langt mindre enn hva du egentlig er istand til.
Men når vi er avslappet, glad og optimistisk, opplever vi en endring i følelsene våre. Vi er nå mer nysgjerrige, interesserte i andre mennesker, positiv til framtiden og mer opptatt av å leve sunt og framtidsrettet. Er du en person som lever i denne avslappende tilstanden, da har du større sannsynlighet for å tilegne deg kunnskap for framtiden, bygge relasjoner, og er mer opptatt av hvordan andre har det. Du viser empati og sympati med andre mennesker.
Et annet problem, er at når du lever mye i denne stress og overlevelses-tilstanden, da forgifter du kroppen din, og har stor sannsynlighet for å pådra deg fysiske og psykiske problemer.
Lever du livet ditt i det avslappende moduset, eller lever du mest i stress og overlevelses-tilstand?
De siste dagene har vært travle. Jeg kan se hvorfor det er vanskelig å starte noe, og holde det gående. Og ofte når det er slik, så blir vi stresset. Og stress gjør ikke livet enklere. Jeg bare bestemte meg for å skrive noe i dag, til tross for at jeg ikke var forberedt eller i støtet til å gjøre det. Og hva får man ut av 15 minutter med skriving uten en plan, og uten flyt i tankene.
Plutselig dukket det noe opp i tankene mine. Dette er det faktisk verdt å skrive om.
FØLELSENE våre (ditt limbiske system) dersom vi skal holde oss til konseptet mitt, er som et lite barn. Når dette systemet gir deg en følelse, da ønsker det å komme til DEG (den logiske hjernen), med sine bekymring og frykt eller med sin glede.
Som oftest ønsker den å komme til deg med det den bekymrer seg for, på samme måte som et barn kommer til en voksen med sine bekymringer. Når den har fått lagt fra seg det som bekymrer den, og fått lov til å “snakke” uforstyrret til deg, da vil den falle til ro, og regner med at du “som den voksne” tar seg av planlegging og gjennomføring av problemet.
Din underbevissthet skal ikke bære rundt på det som bekymrer i livet ditt. Det skal kunne legge det fram for deg, og stole på at du “har hørt” hva det har å fortelle deg, og at du nå vil ta dette videre inn på planleggingsbordet ditt, og lage en slagplan for hvordan “dere” (din logiske hjernen – og din limbiske hjerne) skal komme dere videre i livet.
Så her er en oppgave til deg: Når du får en negativ følelse, som kommer igjen og igjen. Sett deg ned, ta fram et papir og sett “timeren” på 10 minutter. Så lar du følelsene få komme fram med alt den har av bekymring og frykt innenfor dette området. Ingenting er for dumt å skrive ned på papiret. Skriv helt til tiden er ute.
Du vil nå sannsynligvis ha stilnet følelsene dine. Fordi de har nå fått muligheten til å komme med alt de bekymrer seg for. Og du klarer sannsynligvis å tolke hva meningen med det du nettopp har skrevet betyr. Det er nå din plikt til å ta dette videre, og legge en plan for videre handlemåte, og forhåpentligvis komme deg et stykke videre i forhold til problemet ditt.
Min progresjon: Det er mandag, og jeg har holdt prosjektet mitt gående i overkant av to uker. (Det er visst blitt tirsdag før jeg fikk artikkelen ferdig.) Jeg opplever at dette er det riktige steget å gå. Jeg planlegger å lage et produkt som jeg kan gi ut til verden. Og siden jeg har satt av mye tid, (nesten et halvt år), så har jeg mye tid til å finne tak i god informasjon som jeg kan ta med i boken. Det er selvsagt ikke alt jeg skriver her, som kommer med. Det er litt av poenget. Skriver jeg mange artikler, får jeg mye å velge fra. Og jeg håper du som leser, synes det er nyttig det jeg rabler ned.
Det limbiske system, er di denne artikkelen både “the reptilian” og “limbic system”.
Vi har alle to deler i hjernen vår. Den logiske delen, som er den bevisst tenkende deg. Og det limbiske system, som er en overlevelses-hjerne, vi alle fikk utdelt da vi ble født. Denne overlevelses-hjernen (den limbiske dyrehjernen) har et formål. Den skal hjelpe oss å overleve fra dag til dag, og den skal drive oss til å søke etter viktige ting i livet. Som å finne en kjæreste, den driver oss til ønsket om å få barn, skaffe tak over hodet, skaffe mat til familien osv. I tillegg så ønsker den seg høy status i “flokken” (Flokken kan være alt fra jobben/kolleger, familien, venner, høy status innen sporten eller hobbyen din, osv. Ja, rett og slett, den ønsker status og anerkjennelse. Den ønsker å være viktig og bli respektert.)
Jeg nevnte at det var en overlevelsesdel, og det er innenfor dette området den virkelig gjør seg bemerket. Fordi den følger med på absolutt alt som skjer i livet ditt. Den følger med i omgivelsene dine. Tenk deg at du har en sikkerhetsvakt inne i denne limbiske dyrehjernen din. Jobben til denne sikkerhetsvakten er å reagere når noe potensielt kan være skadelig eller farlig for deg. Den er lynende rask, og sterk, så den tar kontrollen over deg, dersom den er i tvil på om noe kan være en trussel mot deg. Din “sikkerhets-vakt” sitter klar og følger med, fra du våkner om morgenen, til du legger deg om kvelden. Alltid stiller den følgende spørsmål: “ER DETTE EN TRUSSEL?”
“Der hører jeg en lyd, er det en trussel?” “Der er en dame, er hun en trussel?” “Der er en bil, er det trussel?” “Der er sjefen, er han/hun en trussel?” Slik holder den på. Ikke bokstavlig, men den stiller seg spørsmålet, fordi den ønsker å hjelpe deg til å unngå farlige situasjoner.
Den stiller dette spørsmålet igjen og igjen, gjennom hele dagen. Av og til så reagerer den, og da reagerer den ved å ta makten fra deg (den logisk tenkende deg). Dette har blitt forsket på, og gjennom hjerneskannere har de sett at blodet går til andre deler av hjernen, når det limbiske system blir aktivt. Blodet går nå til ditt limbiske system, istedenfor til din frontalhjernen (den logiske hjernen). Nå vil hjernen din handle på automatikk, uten at du kan gjøre noe med det. Du vil merke at du ikke styrer det som skjer. At du pluteslig begynner å gjøre noe annet enn det du egentlig hadde tenkt. Det er som om du kjemper en kamp mot deg selv. Du vil noe, men gjør noe annet. Når dette limbiske systemet tar kontrollen over deg, da handler den ut fra tre varianter: FIGHT, FLIGHT eller FREEZE.
Stress er når denne limbiske hjernedelen din har slått seg på. Grunnen til at den slår seg på, varierer svært mye. Ofte kan dette være med positive hensikter. Noe som er viktig for deg nærmer seg, og det er på tide å gjøre noe med det. Det kan være å betale en regning som haster, å rydde huset fordi du snart får besøk, bestille en time av et eller annet slag. Nå vil hjernen din gi deg ekstra energi og motiverer deg til handling. Den vil gi deg krefter og energi til å utføre en oppgave. Når oppgaven er utført, slår den seg av, og den ekstra energien forsvinner igjen.
Men oftere blir den limbiske dyrehjernen din aktiv, fordi den oppdaget noe den anså som en trussel mot deg. Da vil den handle på vegne av deg. Den tar styringen over deg. Problemet med dette er at som regel når vi har et problem, så ville den logiske hjernen vår gjort en mye bedre jobb, enn den primitive, limbiske dyrehjernen.
Den primitive limbiske dyrehjernen er skapt for å håndtere problemer vi hadde da vi bodde i huler ute i skogen. Da var det smart å ha en overlevelsesdel i hjernen, som slo seg på med en gang den for eksempel oppdaget en raslende lyd i buskene. Da var det kanskje et rovdyr som ønsket å angripe deg. Da var det praktisk at hjernen skrudde av “unødvendige” funksjoner i kroppen, slik som mest mulig av dine resurser og energi kan rettes mot trusselen som er blitt “oppdaget” i dine omgivelser, og du bedre i stand til å slåss eller løpe.
Men problemet er at vi idag, har akkurat den samme primitive overlevelseshjernen til å håndtere våre nåværende problemer, som ikke ligner de problemene vi hadde ute i skogen for tusenvis av år siden. Det meste i livet er mye tryggere i dag, og de fleste problemer vi opplever i nyere tid, løser vi best ved å tenke gjennom ting og bruke fornuft, ikke rå styrke og raske bein.
Det som er enda verre for oss idag, er at vi har en hjerne som kan starte denne primitive limbiske dyrehjernen, og dens fysiske overlevelses-mekanisme, bare ved å tenke. Du kan tenke, gruble og bekymre deg, og dette setter i gang en fysisk reaksjon i kroppen din. Immunsystemet settes på vent, og blodet i kroppen går til de store musklene som armene og beina, slik at du nå har gjort deg klar til enten å slåss eller løpe. Men du løper ikke, du bekymrer deg og du tenker og du grubler. Du tenker på alt mulig som kan gå galt. Men du slår ikke av den primitive og utmattende reaksjonen i kroppen. Den er alltid på, så lenge du har stresshormoner i kroppen. Den bruker opp energien som kroppen din hadde trengt til andre og viktigere ting, som nettopp immunforsvaret, fordøyelse og vedlikehold av kroppen din.
Ofte stresser vi på denne måten i dager, uker og år. Når du er i denne “fight” og “flight”-moduset, produserer kroppen din stresshormoner, som er skadelig når det blir værende i kroppen over lenger tid. Ikke bare er det skadelig for deg, men du er også en dummere utgave av deg selv. Den utgaven som ikke får noe til, den som mangler selvtillit, har dårlig selvbilde og gjør masse dumme feil.
Ifølge Joe Dizpenza, en hjerneforsker, kan langvarig stress skru på genene som skaper sykdom og som skader kroppen vår. Han sier også at rundt 75% av alle sykdommen og helseplager kan relateres tilbake til stress i livet. Men alle tåler vi stress i kortere perioder, men det er når stresset blir langvarig og kronisk at det blir farlig for oss.
