Du kan tenke deg at hjernen din har en beholder eller en kopp. I denne koppen/beholderen fylles det fra tid til annen et kjemiske stoff som heter «kortisol». Kortisol er det stoffet som skaper dine negative følelser. Når koppen din er tom, det vil si at du ikke har noe kortisol i den, da er du glad og fornøyd. Nå er du for eksempel ikke redd for å snakke med andre mennesker og du er heller ikke redd for fremmede.

 

 

Men dersom denne “kortisol-koppen” din, fylles opp med kortisol, da forandrer du følelsene dine og humøret ditt, og du begynner nå å lete etter alt som “potensielt” kan være negativt og farlig for deg. Da kan du for eksempel bli redd for å snakke med andre mennesker. Da ser du andre som en trussel mot deg. Du blir redd for sosiale sammenkomster. Men ofte er det bare tankene dine som skaper disse “farlige følelsene” som du opplever å ha. Det er som oftest bare innbilt fare. Det er egentlig liten grunn for å være redd andre mennesker i Norge i dag.

 

TANKENE DINE HAR MAKT OVER DEG

Tankene dine har samme effekt på hjernen din, som sanse-impulser har. Så om du får input fra sansene eller tankene dine, så vil hjernen oppleve dem begge som virkelige. Dette betyr også at du kan forandre følelsene dine, ved å tenke på noe annet. Hjernen kan ikke fokusere på både virkeligheten og tankene dine samtidig. Så her må du velge. Men den reagerer på begge deler, som om begge deler er virkelig.

Tankene dine, kan på samme måte som virkeligheten, fylle “koppen” din med kortisol, og da vil du begynne å lete etter bevis for alt det negative du tror på og mener er sant. Selv om noe ikke er sant, så kan det være sant for deg, og dersom du har kortisol i hjernen din, da vil du tro på det negative, selv om det bare er innbilning. 

 

 

Det er mange ting som kan gjøre slik at vi blir redd for mennesker og fremmede. Som regel har det noe med fortiden å gjøre. Du kan ha opplevd ting (kommentarer eller reaksjoner) som har satt spor i hjernen. Dette kan for eksempel være at noen har ledd og gjort narr av deg, en gang da du var liten. Hjernen så den gang på dette som viktig informasjon, og lagret det til bruk for framtiden.

 

Hjernen vår er skapt for å lagre negative opplevelser, fordi den ønsker å unngå å oppleve det igjen. Den forsøker å hindre deg fra å havne i den samme situasjonen du en gang opplevde. Så dersom noen lo av deg, i en norsktime da du var åtte år, kan dette ha skapt et varig men, og kan påvirke deg negativt hver gang du må lese høyt heretter. Det kan ha skapt traumer for deg resten av livet. Du mistet kanskje lysten til å lese på grunn av denne ene episoden. Å lese skapte en negativt ladet følelse. Og måtte du lese høyt, var dette krise.

Dette kan også ha medført at du konstant har vært stresset og redd i hver eneste norsktime. “Tenk om du blir spurt om å lese høyt idag.” Dette kan også ha vært en medvirkende årsak til at du ble tilbaketrukket og sjenert. Hjernen din ønsket å forhindre at en lignende episode gjentok seg. Og jo sjeldnere du snakker med noen, desto mindre sannsynlig er det at du blir latterliggjort igjen. Ganske logisk sett fra hjernens side. Men ikke optimalt for din framtid. 

 

Når mange mennesker er tilstede, er sjansen større for at noen kan le av deg og legge merke til dine negative sider. Derfor blir hjernen vår ekstra på vakt når det er andre tilstede. Da er det naturlig at hjernen ønsker å gi deg beskjed, om at du må være forsiktig og på vakt. Du går i «fight» and «flight» (kjemp eller flykt).

 

 

DINE NEGATIVE FØLELSER VIL FORTELLE DEG NOE

Men dine negative følelser kommer fra et sted. Det er en grunn til at de vekkes, når du enten skal ut blant folk eller kommer inn i et rom med mange mennesker.

For deg personlig er det viktig å finne ut hva det er som vekker disse følelsene. Hva er det hjernen din ønsker å fortelle deg, eller hva er det den ønsker å hindre, ved å trekke deg bort fra situasjoner? (Sett fra ditt perspektiv: Ødelegge for deg. Sett fra hjernens perspektiv: redde deg fra nye negative opplevelser.)

 

Som regel har vi selv en formening om hva problemet er. Og da blir din oppgave å gjøre noe med det. Og deretter å forandre hvilke mening du legger til problemet. Ofte ligger løsningen her, fordi når du kan forandre hva noe menes og betyr for deg, da vil følelsen som hjernen skaper også forandres.

Dersom du forandrer at: «å lese høyt», går fra å bety: «nå vil folk se hvor dum jeg er», til: «jeg blir bedre og mer selvsikker hver gang jeg leser høyt. Og dette gjør også at jeg blir mer kunnskapsrik og øker mine sjanser i livet.» Da vil du da forandre din opplevelse av situasjoner som å lese høyt. Du vil begynne å se det tidligere problemet som noe positivt. Dine tidligere negative følelser vil forandre seg til positive følelser. Og klasserommet du før fryktet, vil ikke lenger skremme deg.

 

 

NERVEKJEMIEN AV KORTISOL

Du er født helt uten redsel og frykt for andre mennesker. Du har med andre ord lært deg selv å være redd for andre folk.

 

Hjernen din evaluerer hele tiden alt som skjer deg i livet, og tolker det enten som positiv (da produserer den lykkestoff, og du opplever positive følelser, og vil ønske å gjøre mer av det i framtiden) eller som negativt (da forsøker hjernen å hindre deg, ved å skape kortisol. Det stoffet gjør slik at du får negative følelser, og vil ønske å unngå å gjenta det du nettopp opplevde.)

 

Når du opplever følelsen av kortisol, stopper du opp, og ønsker å gjøre noe med situasjonen, du vil forsøke å komme deg unna følelsen. Er det frykt for mennesker som skaper kortisol, da vil du forsøke å flykte unna situasjoner, og menneskene du tror og mener er problemet. Det er også dette hjernen din ønsker, da har den oppnådd målet sitt.

 

Tidligere opplevelser med slike folk du frykter, skapte traumer og negative opplevelser. Kanskje sa de noe til deg, som du reagerte på. Nå ønsker du å unngå dem. Unngå problemet. Ofte ved å trekke deg unna situasjonen, unna andre mennesker og store folkemengder eller rett og slett spesifikke typer mennesker (for eksempel “de du synes er attraktive jenter/gutter”, “barn” (de sier ofte høyt det de tenker på) eller “eldre” (har ofte sterke meninger)), altså den typen mennesker du opplever at det er negative følelser knyttet til. 

 

 

Noe i fortiden din ble lagret av hjernen som negativt. Noen gjorde narr av deg, eller du ble holdt utenfor og ikke regnet som god nok for de andre. Nå vil det å komme i lignende situasjoner trigge hjernen din til å gi deg kortisol og negative følelser, når du nærmer deg noe som ligner den tidligere hendelsen. Slik sørger hjernen din for at du unngår gjentagelse, at du unngår nye potensielle negative følelser. 

 

Dette er hvordan jeg ser problemet med sosial angst basert på bøker jeg har lest. Jeg har ingen beviser for at det er slik, så hvis du har et annet syn på saken, ønsker jeg å høre fra deg. Skriv gjerne en kommentar og del gjerne dine opplevelser med meg.

 

HJERNESMART på Facebook

På samme måte som at kirurgene begynte å vaske og sterilisere utstyret sitt, da de forstod at usynlige bakterier skapte problemer for pasientene deres. Vil også du begynne å tenke annerledes på verden og følelsene dine, når du forstår at det ikke er verden rundt deg, eller andre mennesker som skaper dine følelser, men at følelser styres av kjemiske “happy” og “unhappy” stoff i hjernen din.

 

Det er viktig å merke seg at jeg ikke skriver at du er skyldig i dine følelser. For det er du ikke. Men det er du selv som er GRUNNEN til dine negative følelser. Du har ingen ting å klandre deg selv for. Men dersom du skal kunne forandre dem, må du først forstå hva som skaper dem. Hvor og hva kommer de fra?

 

 

I det siste har jeg skrevet endel om negative følelser. Dette er noe jeg selv har slitt mye med, og av den grunn har jeg kunne teste og måle hvordan teoriene mine fungerer i virkeligheten – på meg selv og mine egne følelser. Og for noen uker siden, forstod jeg noe, som forandret alt om hvordan jeg nå opplever dette med negative følelser. Vel, jeg skal ikke skryte på meg at jeg har bevis for det jeg skriver. Men dette er noe jeg har lest meg til. Spesielt gjelder dette noen bøker fra en kvinne ved navn: Loretta Breuning. Hun skriver om hvordan kjemiske stoff påvirker og styrer hjernen.

 

Her er greien: Hjernen vår evaluerer hele tiden alt som skjer rundt deg. Og den evaluerer ut fra erfaringer, verdisyn, kunnskap og informasjon du har tatt til deg fram til nå i livet. Den har laget seg et helhetsbilde av alt du har opplevd fra du ble født og fram til idag. Den har en et bilde av hva den mener at du er istand til og hvordan verden bør reagere mot deg. Den forsøker å finne ut om det som skjer deg, er positivt eller negativt. Det er som om den hele tiden stiller spørsmålet: “Er dette positivt eller negativt for meg?”

 

Dersom hjernen tolker det slik, at noe er negativt for deg, da produserer den et kjemisk stoff som heter kortisol. Nå er hjernen din forandret. Du er ikke glad og ser ikke lyst på livet lenger. Kortisolet du har i hjernen din, ber nå din cortex (hjernebark – altså deg og din bevissthet) om at du må begynne å lete etter trusler og problemer. Nå ser du ikke fordeler lenger, men ulemper og problemer. Det hjelper ikke at noen sier til deg: “Kan du ikke bare smile da?”

 

Nei, du kan faktisk ikke det. Det blir ikke noe ekte smil, når du har kortisol som styrer hjernen din. Så det beste for deg nå, dersom du ønsker å bli en lykkeligere person, er å vite hva negative følelser kommer av. Og akseptere tilstanden du er i, når dette stoffet er blitt produsert “i hjernen din”, “av hjernen din”.

 

 

Kortisol er ikke et farlig stoff, men det styrer humøret ditt. Det tar tid før det forsvinner. Og i mellomtiden, vil hjernen din lete etter alt som er negativt. Du vil helle mot å svare surt når noen snakker til deg, og du vil være naturlig sur, så lenge du fortsatt har mye av dette stoffet i hjernen. 

Kortisol har en halveringstid på 20 minutter, slik at det tar litt tid å bli kvitt det. Dette vil si at halvparten er forsvunnet etter 20 minutter, og omlag 75% er borte etter tre kvarter. Problemet er ofte at man produserer mer kortisol og negative følelser, før stoffet er fjernet, slik at det kan ta lang tid å bli positiv igjen. Og spesielt, dersom man forventer å bli glad igjen med en gang etter at man har blitt sur og lei.

 

Gjennom hele dagen “pinger” hjernen din på denne måten, etter alt som skjer, og evaluerer det. Ser den noe den oppfatter som negativt for deg, får du kortisol.

Et ord fra noen, med feil tonefall, og hjernen kan begynne å tolke dette som negativt, og går da rett i alarmberedskap. Den pumper ut kortisol i hjernen, noe som medfører at du får negative følelser, samtidig som du blir ekstra på vakt i forhold til andre negative ting.

Når dette stoffet er i hjernen din, vil du føle deg negativ og være negativ mot alt som foregår rundt deg. Stoffet må ut av hjernen, før du kan oppleve å være positiv igjen.

 

Du snakker for eksempel med en jente. Hun svarer deg, men plutselig så kommer det en negativ følelse. Nå kan hjernen din ha tolket svaret hennes som negativt på en eller annen måte. Kanskje det var noe hun sa eller måten hun svarte på, eller en bevegelse hun gjorde som fikk deg stresset.

Du fikk negative følelser. Ikke på grunn av henne, men fordi hjernen din tolket noe hun sa eller gjorde, som potensielt negativt for deg, eller som en trussel for dine videre samhandlinger med henne, eller som negativt for din sosiale status.

 

 

Noe av det kortisol gjør med deg, er å få deg til å begynne å bekymre deg for, hva de andre kan tenke og mene om deg. Også dette øker kortisolnivået inne i hjernen din. Så selv om det føles slik, så er det ikke de andre personene det er noe i veien med det. Men det er du og hjernen din som har skylden, for dine negative følelser. Egentlig betyr det ingenting om hva andre måtte tenke og mene om deg. Men stoffet kortisol, gjør at du blir helt besatt av å fokuserer på slike ting.

 

Dersom du har konkrete ting som gir deg negative følelser, så kan oppskriften på å endre dette være å forandre hvordan hjernen din ser på det aktuelle problemet. Du er ikke nødt til å få negative følelser, selv om livssituasjonen din er som den er. Dersom du forandrer forventningen du har til deg selv om “problemet” ditt, da behøver ikke hjernen pumpe ut kortisol. Men så lenge ditt virkelige liv og din indre forventning ikke samstemmer, vil hjernen din fortsette å pumpe ut dette stoffet, og gi deg negative følelser.

 

Når ditt virkelige liv er lik eller bedre enn dine indre forventninger, da er du lykkelig. Men når ditt virkelige liv er dårligere enn din indre forventning, da blir du ulykkelig og får dårlige følelser, fordi da vil hjernen din pumpe ut kortisol, for å vekke din oppmerksomhet, slik at du av den grunn skal forstå at noe er galt på området du får negative følelser fra. På den måten ønsker hjernen å styre deg mot områder i livet, du burde gjort noe med. Men dette hjelper deg bare dersom du tar hintet, og begynner å jobbe med problemet.

 

Det er altså ikke andre mennesker som gjør slik at du får dine negative følelser, selv om det kan oppleves slik. Det er alltid du som selv har skylden. Dersom du forandrer hva noe betyr for deg, da vil også følelsene dine om dette forandres.

 

Var dette en informativ artikkel? Var den aktuell for deg? Skriv gjerne en kommentar om det.

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

En studie antyder at vi mennesker sammenligner oss med andre, til og med når vi selv ikke er klar over det.

 

 

• Dersom du bevisst tenker på en person, som helt klart er bedre enn deg, gjør dette at du får dårligere tanker om deg selv, enn om du ikke tenkte på den personen.
• Men dersom du istedenfor tenker på noen som er dårligere enn deg, på et område, gjør dette at du får bedre tanker om deg selv.

 

Thomas Mussweiler og en gruppe psykologer, studerte denne effekten, og ville vite om den også gjaldt for ubevisste tanker.

 

De bad noen forsøkspersoner om å vurdere sine egne atletiske evner, og ble stilt slike spørsmål som: «Hvor mange armhevinger klarer du?» eller «Hvor lang tid bruker du på å løpe 100 meter?»

 

Men før de svarte skulle de sitte foran en dataskjerm og stirre på den, mens det dukket opp tilfeldige bokstaver.

 

Det forsøkspersonene ikke visste, var at det inne imellom dukket opp et navn på skjermen. Men navnet viste seg bare i 15-tusenedels sekunder om gangen, slik at bevisstheten ikke fikk det med seg. Så deltagerne så aldri navnet selv, men underbevisstheten deres, gjorde det.

 

En av gruppene med forsøkspersoner, ble vist navnet «Michael Jordan», mens en annen gruppe ble eksponert for navnet «Pave Johannes Paul».

 

 

Ikke overraskende vurderte deltagerne som ble vist navnet «Michael Jordan», seg selv som dårligere idretts-menn og kvinner, enn gruppen som så «paven» dukke opp på skjermen.

 

Denne effekten må ha skjedd underbevisst, for ingen av deltagerne rapporterte at de noen gang hadde oppdaget navnene på skjermen.

 

Tenk gjennom hva denne studien kan bety for deg. Hvor ofte kan du selv være utsatt for slike ting. Du sitter det ene øyeblikket, med kaffen i hånden, og er fornøyd med livet. For så plutselig, helt «ubevisst» oppdage noe, som ødelegger den gode følelsen. Og vipps, så er du ikke så fornøyd med livet ditt likevel?

 

Selv om tanken ser ut til å komme helt tilfeldig, trenger den ikke å gjøre det. Det kan være noe rundt deg som startet den. Noe du så i en avis eller et blad, en reklame eller en person du så på gaten?

 

Studien fant jeg i boken: «Følelsen av Forskjell» av Keith Payne

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#forskning #studie #ubevisst #underbevisstheten #sammenligning #prestasjon

Jeg har den siste uken hørt en lydbok som handler om salg og selvbildet. Denne artikkelen handler i all hovedsak om selvbildet. Ta det rolig, jeg nevner ikke salg etter denne setningen her. Boken heter: “ZERO Resistance Selling”, og er skrevet av: Dr. Maxwell Maltz.

 

Etter at jeg hørte lydboken, gikk det opp for meg at mitt største problem er selvbildet mitt. Det har hindret meg fra å oppnå målene mine i livet. Selvbildet har blant annet hindret meg fra å kunne starte min egen familie. Selvbildet gjør meg håpløs når jeg treffer kvinner jeg liker, og ønsker å bli kjent med. Håper du liker artikkelen.

 

 

HVA ER EGENTLIG SELVBILDET?

Selvbildet ditt ligger i underbevisstheten. Det er blitt skapt ut av alt du har hørt, lest og opplevd gjennom hele livet ditt. Dette er din mening om og av deg selv. Dette vil i realiteten sette grenser for deg selv og dine muligheter i livet. Selvbildet er selve kjernen i personligheten din. Det er her sannheten om deg selv ligger.

 

Dersom du opplever dårlig selvtillit, kommer det av at du har noe i selvbildet ditt som ikke er som det skal. Du kan nemlig ha dårlig seltillit på ett område, og god selvtillit på et annet. Selvbildet er grunnmuren din. Dersom du har en solid grunnmur i bunnen, når du kommer til økonomi, vil du ikke få dårlig selvtillit på dette området Men har du en dårlig grunnmur på området “kjærlighet” eller “forhold til det motsatte kjønn”, vil du ofte oppleve dårlig selvtillit på dette feltet. Selvbildet er altså grunnmuren din. Selvtilliten din kan ikke gå under denne grunnmuren. Så løsningen på dårlig selvtillit, er å få et bedre selvbilde.

 

HVORDAN SKAPES SELVBILDET?

I fra fødselen av, påvirkes selvbildet av hva dine foreldre sier og gjør. Når du begynner på skolen, har lærerne og dine med-elever mye si. Venner, media og autoritetspersoner vil også selvsagt påvirke deg. “Alle” er opptatt med å fortelle deg om din plass i verden, og hvem de mener at du bør være. Men disse meningene trenger ikke å være sanne. Og du trenger ikke å følge dem.

 

I tillegg så kommer det du har lært, dine egne erfaringer, resultater, meninger og verdier.

 

 

SELVBILDETS MEDHJELPER

Underbevisstheten din har en utrolig sterk medhjelper, som jobber utrettelig for å guide deg mot det klare mål som er gitt den. Omtrent som en varmesøkende rakett, vil den søke etter målet sitt. Nemlig det selvbildet forteller den, at er sannheten om livet ditt. Den kan enten være en automatisk suksess mekanisme, eller en automatisk “failure”-mekanisme (fant ikke noe bedre ord på norsk).

 

Selvbildet ditt kan ikke se forskjell på virkelige og “kunstige men livaktige” bilder og filmer du har i tankene dine. Og dersom du repeterer disse opplevelsene eller “disse tenkte opplevelsene”, begynner de å få stor makt og påvirkningskraft på selvbildet ditt. Du blir som du tenker – mesteparten av tiden.

 

For hver gang du mislykkes med å overgå ditt indre negative selvbilde, blir ditt negative selvbilde styrket. For hver gang du utsetter å gjøre noe/ som å ringe en krevende telefon, blir det tyngre og tyngre å utføre handlingen, jo lenger du utsetter den. Du forsterker de negative og begrensende tankene om deg selv og dine muligheter.

 

Men dette gjelder selvsagt i positiv forstand like fullt. Hver gang du lykkes i å gjøre dine daglige oppgaver om dagsmål, vil selvbildet ditt bli styrket. Du begynner å tro mer på deg selv. Og du aktiverer din suksess-mekanisme, slik at den blir sterkere. Og forhåpentligvis gjør du den sterkere enn din automatiske “failure”-mekanisme. Disse to står som kontraster mot hverandre. Fordi dersom den ene (for eks suksess-mekanismen) blir sterkere, vil den andre bli svakere. Og du får et bedre selvbilde, og mer tro på deg selv. Motsatt med en sterk automatisk “failure”-mekanisme, vil din automatiske suksess-mekaniske, bli svekket. Og som resultat vil du få mindre tro på deg selv, og et svekket selvbilde.

 

Din kraftfulle automatiske mekanisme (altså selvbildets hjelper), har ingen formening om du er suksessfull, lykkelig, trist eller ensom. Den gjør kort og godt det den blir fortalt at den skal gjøre av ditt selvbilde. Den hjelper deg å gjøre selvbildet ditt til virkelighet, uansett om det er positivt eller negativt for deg. For “selvbildets lille hjelper” spiller det ingen rolle hvordan du har det.

 

 

HVA HAR DETTE Å SI FOR DEG?

Hvis du lurer på hva som står i selvbildet ditt, kan du ganske enkelt spørre deg selv: Hva tenker jeg om min økonomiske framtid? Kommer jeg til å bli millionær de kommende årene? Blir jeg rik eller fattig? Hva sier selvbildet mitt om yrkeskarrieren min? Kommer jeg til å gjøre en stor karriere? Blir jeg kjent og berømt? Er jeg smart, midt i mellom eller ganske dum? Er jeg utrolig god og trygg med mennesker fra det motsatte kjønn? Er jeg en familie mann/kvinne eller kommer jeg til å bo alene?

 

Alt det som dukker opp som dine “indre tenkte overbevisninger”, er sannheter som kommer fra ditt selvbilde. Du kan ikke forandre deg, hvis du ikke forandrer selvbildet ditt først. Du må omprogrammere selvbildet ditt. Da kan du forandre personligheten din og resultatene dine også. Men du vil sannsynligvis få dårlige resultater dersom du prøver å forandre deg uten å forandre selvbildet ditt først. Men forandrer du selvbildet ditt, da har du samtidig forandret personligheten din. Men det kan likevel ta litt tid å få fram de resultatene du ønsker.

 

Det som står i selvbildet ditt – det er deg, slik du er. Er du utadvent i selvbildet ditt, er du utadvent i virkeligheten din også. Er du smart i selvbildet ditt, da er du smart i virkeligheten. Er du dum i selvbildet ditt, er du dum i virkeligheten. Du er verken dum eller smart. Men på et eller annet vis har det blitt skrevet i selvbildet ditt. Av hvem? Det kan ikke jeg svare på?

 

Kan du forandre deg? Selvsagt kan du det. Men det krever innsats av deg.

Har du opplevd å sette deg mål du ikke når eller å bestemme deg for å endre på livet uten å få gode resultater? Har du prøvd å slutte å røyke? Hatt et ønske om å begynne å trene regelmessig, og så endt på sofaen likevel? Og til slutt bare slått deg til ro med at dette er nok den personen jeg er. Jeg er lat og giddaløs. Det må jeg bare akseptere.

 

Nei, det må du ikke. Men du diskuterer problemstillingen din med feil person. Du jobber med logikken din, ikke med den styrende makten. Altså din underbevissthet.

 

 

Det jeg synes er rart, er at så få mennesker snakker om underbevisstheten og hva den er i stand til å gjøre med livene våre. Du må liksom gå til en psykolog for å kunne snakke om slike ting.

 

Det som er litt skremmende, er at denne delen styrer 90-95% av livet. Det er altså her makten sitter. Makten over livet ditt. Det hjelper ikke å diskutere dine uvaner og problemer med dine logiske tanker, dersom du ikke også inviterer den som sitter med makten til møtet.

 

Det blir som å spørre en kollega på jobben din om du kan ta fri i morgen, uten å informere sjefen din om planene. Eller å gå til banken og spørre om lån til en leilighet, og komme med det du har til rådighet på konto for øyeblikket. Du hadde neppe fått banken til å kjøpe leiligheten til deg for 593 kroner og et par knapper du fant i en skuff.

 

Nei, du må gå til banken med en klar plan om hvordan du mener at livet ditt vil utarte seg i framtiden. Det er framtiden banken din ønsker å vite noe om. Har du fast jobb, som du kommer til å være i lenge – slik at du kan betale tilbake lånet?

 

Det er også disse opplyingene underbevisstheten din også ønsker å vite. Hvordan kommer du til å betale meg tilbake? Hva får jeg tilbake fra deg, dersom jeg slutter å motarbeide planene dine? Hva vil jeg få igjen for å slutte å røyke, eller for å begynne å trene regelmessig?  Eller dersom du leser 2 timer hver dag de neste 5 årene? Kommer innsatsen og all denne smerten og kjedsomheten til å lønne seg i lengden? Er det faktisk verdt det? Dette er informasjon din underbevissthet krever å få.

Skal den gi deg motivasjon til å gjøre oppgavene dine, må den vite hva den får tilbake fra deg?

 

 

Men de fleste aner ikke at dette er viktig. De vet ikke hva underbevisstheten er for noe. De aner ikke hvordan man kommuniserer med den. De kjenner den rett og slett ikke. Istedenfor prøver å leve livet sitt så godt de kan, dag for dag. De betemmer seg for å slutte å røyke, begynne å trene og spise sunnere. Dette funker kanskje i noen dager.

 

Men så begynner underbevisstheten å motarbeide deg. Den ønsker å leve et behagelig liv, blir fort uttålmodig og kjeder seg. Og dette viser den deg gjennom negative følelser og sug etter noe, som for eksempel røyk eller sjokolade. Og du har ikke annet valg enn å adlyde. Fordi det er jo denne som har makten. Den gir deg negative følelser og gjør deg rastløs, slik at du adlyder den. Du gjør akkurat det den forteller deg, og så ender du opp med dårlig samvittighet.

 

Nå har du ødelagt livet ditt igjen tenker du. Men underbevisstheten din har ikke gjort noe galt. Den forteller bare hva den ønsker seg i øyeblikket. Egentlig så ønsker den det samme som deg. Suksess og gode følelser hver dag også i fratiden. Derfor er den åpen for å diskutere framtiden med deg. Men dersom du ikke forstår den, kan dere ikke legge planer sammen, og da ender dere begge med å kjempe om nåtiden.

Du vil trene, underbevisstheten vil se på TV og spise usunt. Og følelsene pleier som regel å vinne slike dra-kamper. Hvor ofte går du ut å løper når det regner og er kaldt ute, når du har mest lyst å se en film? Hørte jeg aldri? Men når du adlyder trangen etter film og sjokolade, da føler du deg lykkelig. Du er i alle fall lykkelig e stund. Og for underbevisstheten din, så er dette nok. Den har nettopp overvunnet deg og fått viljen sin. Men du bygger ikke akkurat den framtiden du ønsker.

 

Dette er slik de fleste lever livene sine. De lager seg “to-do”-lister, og bruker all sin selvdisiplin til å følge opp. Men de aner ikke hvorfor de gjør det de gjør. De har ikke noen langsiktige visjoner med “to-do”-listen sin. De tror at det er like lett å vaske opp, rydde huset, studere to timer om dagen, hver dag, resten av livet, som det er i dag. (Resten av livet er lang tid.) De tror at det er “to-do”-lister som gir dem suksess. Men det er det ikke. Fordi “to-do”-lister holder ikke i lengden. De rakner etter en stund.

Plutselig møter du livet i døren igjen. Du er trett og sliten etter en hard dag på jobb eller skole. Humøret er heller ikke på topp, og da møter du fort motgang. Sofaen er nærmere enn styrketrening akkurat i kveld. Og slik går dagene, ukene og årene. Det er dette som er livet. Å møte motgang etter motgang.

 

Det som er problemet er at du prøver å utføre masse slitsomme oppgaver, uten at du vet hvilke belønning som venter deg. Underbevisstheten din, prøver ikke å sabotere eller ødelegge livet ditt. Men den ønsker å vite hvorfor du holder på med alle disse tingene. Den vil vite hvordan dette kommer til å forbedre livet ditt i framtiden. Dersom du når målet ditt, hva skjer med livet ditt da? Hvor mye bedre kommer livet ditt til å være 5 år fra nå? Og hva nøyaktig kommer til å skje? Er det verdt all innsatsen?

 

 

Dette er også et av problemene når man skal oppdra barna sine til å bli flink på skolen. Man forteller barnet sitt at det må jobbe mye og hardt med leksene, slik at de kan få gode karakterer. Rett etterpå så forteller de hvor hardt livet er og hvor lite belønning livet kommer til å gi dem. “Du kommer aldri til å kunne jobbe med hobbyen din. Og du kommer aldri til å bli rik. Slutt å bruke tid på de greiene der, og begynn heller å gjør leksene dine.”

 

Det som er problemet med slik oppdragelse, er at du akkurat har fjernet hovedgrunen til å jobbe mye og hardt, når du begrenser troen på et ekstraorinart liv. Ikke begrens mulighetene for barna dine. Det er bare en grunn til å jobbe hardt, uansett hva de jobber hardt med. Og det er en framtid som er verdt å kjempe for. Tar du bort denne. Tar du også bort troen, håpet og grunnen for innsats. Det er kun ekstraordinære liv, som skaper ekstraordinær innsats. Planer om et middelmådig liv, skaper demotivasjon og kan på sikt føre til depresjon. Barn ønsker å tenke at de hele verden foran seg. Begrenser du troen på dette, ødelegger du motivasjonen og framtiden deres.

 

Selvbildet ditt, er et sammensatt bilde av hvem du tror du er, hva du er mener du er kapabel til og hva du mener du fortjener. Det er blant annet skapt ut fra hva andre har sagt til og om deg, dine egne tidligere erfaringer og din indre overbevisning om hvem du mener du er. Selvbildet ditt bestemmer alt du gjør og prøver på, og det bestemmer dine ambisjoner i livet. Dersom du for eksempel setter deg et mål som er i konflikt med ditt indre selvbilde, da vil ikke underbevisstheten din hjelpe deg til å nå målet. Men begynne å overbevise deg om at dette ikke er mulig/riktig for deg.

 

 

Av og til prøver vi å sette oss mål som ikke er i tråd med vårt eget selvbilde. Det kan hende at du setter deg et mål du bare “vet” at du ikke når. Da utfordrer du ditt indre selvbilde. Men da vil du oppleve at du ikke tror du kommer til å nå det. Det er liksom for stort, for vanskelig – du mener det ikke passer for deg. Og hjernen din vil komme med alle slags bevis for at dette ikke er realistisk.

 

Du sier for eksempel til deg selv: “Jeg skal tjene så mye penger på bloggen min, at jeg skal kunne leve av den.” Og med en gang merker du massevis av tanker som forteller deg hvorfor det ikke er mulig.

 

“Liksom, du har jo bare noen få faste lesere. og dessuten så skriver du ikke bra nok.” Ingen gidder å lese det du skriver uansett, hvorfor skulle du plutselig få masse nye lesere?” Osv. Da har du kommet over et mål som ikke støttes av ditt indre selvbilde. Du ser ikke hvordan du skal lykkes her, og da vil ikke underbevisstheten din hjelpe deg å nærme deg målet, eller finne forbedringspunkter.

 

DU MÅ SELV BESTEMME FOR Å FIKSE PÅ SELVBILDET DITT

Her er en forklaring på hvordan denne indre mekanismen fungerer. Tenk deg at du eier en bil. Bilen fungerer ikke som den skal, og trenger at du bytter noen deler for at den skal fungere optimalt. Men det hjelper ikke om du setter bilen utenfor et verksted. Selv om vekstedsfolkene ser at bilen står der, vil de ikke begynne å fikse på den, dersom ikke bileieren hendvender seg til verkstedet og legger inn en ordre. Her er poenget: Det må legges inn en nøyaktig ordre til verkstedet, ut av den som eier bilen. Men når ordren er gitt, blir bilen fikset.

 

Men det er ikke sikkert det er enkelt i starten, når du gjennom hele livet har “innsett” at du er slik og sånn. Men du må vite at ingenting ved deg er fastsatt og bestemt. En del av deg er blitt slik på grunn av meninger og erfaringer du har fått fra andre, og normer, regler og politisk korrekthet du har fått fra samfunnet. Janteloven er en av disse. At du ikke må tro at du er noe. Vi blir hele tiden minnet om at vi ikke må tro at vi klarer noe som de andre ikke får til. Det er ikke vanlig å kunne leve av hobbyen sin, får vi vite. Slutt å drøm deg bort. Kom deg ut av eventyrland. Det er bare å glemme å tro at du en av de få. Men hva med de som har fått det til da?

 

SELVBILDETS MAKT

Jeg hørte en historie som beskriver akkurat dette. En dame ved navn Helene unngikk alle situasjoner hvor hun måtte bruke hendene. Hun mente at hendene var ubrukelig. I samtale med en psykolog vise det seg at grunnen til denne overbevisningen lå mange år tilbake i tid. Da hun var 11 år, gikk hun på piano opplæring, og elsket å spille. Hun drømte om å en dag kunne bli en dyktig pianist. Men en dag da hun satt og øvde, oppdaget hun sin mor og far hviske noe seg imellom. Hun finner ut hva de forteller hverandre. Moren sier: “Hun er litt klumsete med fingrene sine.” Og faren nikker, og er enig. “Ja en ting er sikkert. Hun kommer aldri til å bli en dyktig pianist.”, hvisker hennes far.

 

Helene var knust. Hun aksepterte dette med en gang som fakta, denne grunnløse bemerkningen om hendene hennes. Og for Helen ble dette med en gang en fakta. Hun hadde aksepterte det hun hadde hørt, og gikk videre i livet sitt, med denne overbevisningen om seg selv. Hun hadde noen klumsete fingre. Hun forlot sine ambisjoner om å bli pianist, og hun forlot til og med sine tanker og ambisjoner om å jobbe med hendene. Som voksen unngikk hun alle situasjoner hvor hun måtte jobbe med hender.

 

Men ved hjelp av sin psykolog, klarte hun å endre disse tankene. Hun begynte til og med å spille piano igjen.

 

DETTE GJELDER OGSÅ DEG OG MEG

Dette er ikke noen enkelttilfelle. Dette angår de fleste av oss. Vi har latt andre fortelle hvem vi er. Vi forteller oss selv løgner og usannheter så mange ganger, at de blir sannheten om oss. Men det er de ikke. Det er bare du selv som kan bestemme hva du skal akseptere som sant og usant i livet ditt. Har du noen drømmer, som du på grunn av hva andre har sagt deg, ikke jakter etter lenger? Du er ikke noe flink med teori. Du er ikke atletisk. Dette er ikke noe for deg, og så videre?

 

Det er lett å la andre mennesker sette standarden for livet sitt. Og tro at andres begrensninger også gjelder deg. Dersom noen allerede har funnet ut at noe ikke er mulig, hvorfor ikke bare akseptere det som fakta?

 

Men det finnes mennesker som har hatt et mye verre utgangspunkt enn både deg og meg, men som likevel ikke aksepterte at vanskelighetene var uovervinnelige. Helen Keller ble en verdensberømt forfatter. Og hun var både døv og blind. Sylvester Stallone var fattig og uten arbeid da han skrev filmmanus til filmen Rockey. Men selv om han hadde skrevet manuset ville ikke filmprodusenten ha Sylvester Stallone til å spille i filmen. “Du passer ikke som skuespiller.” fikk han høre.

 

 

MEN HVORDAN ENDRER MAN SELVBILDET DA?

Dersom du gir en nøyaktig beskrivelse av hvordan du mener at livet ditt skal være, da først kan underbevisstheten din begynne å jobbe med å forbedre selvbildet ditt. Du må forklare for underbevisstheten din, hvordan du mener at livet ditt skal være.

 

For å snakke effektivt til ditt indre, må du bruke bilder i farger og følelser. Ikke ord og logikk. Men levende bilder i farger og masse følelser. Hjernen din oppfatter fantasi nesten like godt som virkelige hendelser. Så du må forteller din underbevissthet hvordan du ønsker å være, opptre og håndtere situasjoner. Og så skaper du din ideelle framtid med levende film i farger og gode følelser og store drømmer. Og du må “snakke” med underbevisstheten din, som om det allerede er skjedd. Du viser levende bilder av at du lever ditt ideelle drømmeliv – NÅ.

 

Det var dette Arnold Schwarzenegger gjorde, da han nådde milepælene i livet sitt. Et av hans berømte sitat lyder som så: “Det jeg gjør, er at jeg tegner et bilde i mitt indre, av hvem jeg ønsker å være. Og så lever jeg i det bildet.” Hans meritter er store. Han er mange ganger verdensmester innen Bodybuilding, en av verdens best betalte skuespillere og guvernør i California (til tross for at han ikke var amerikansk en gang.)

 

#selvbilde #intensjon #suksess #hjernen #underbevisstheten #personligutvikling