Når det er en oppgave som inneholder et “tonn” med arbeid, da begynner hjernen vår å kalkulere omkring denne oppgaven. Og ofte konkluderer den med at det ikkje engang er sikkert at vi kommer til å fullføre den. Da blir negativ, og vil ønske å unngå den eller utsette den.

Kort fortalt: Jo mer arbeid som kreves av oss i en oppgave, jo mindre sannsynlig er det for at vi lykkes med den. Og dette vet hjernen vår. Så når eg våkner, og tenker at eg skal bli president i USA, da vet hjernen at dette betyr at det ligger et tonn med arbeid foran meg. Jeg må først starte et milliard-konsern, og sannsynligheten for at eg lykkes med dette er lik null. Jobben som kreves av meg er utrolig høy og sannsynligheten for å lykkes, utrolig lav.

“The greather effort something requires of you, the lower likelyhood you have to successed.”

Så hvordan forhindrer hjernen oss i å “waste” bort energien vår, på vanskelige og krevende oppgaver? Den gjør oss trette og slitne.

Å bli trett og sliten, er det samme som at hjernen vår forteller oss at vi ikkje burde gjøre noe. Vi burde ikkje forsøke engang. Det er helt meningsløst, mener den. “Stopp! Eg kommer ikkje til å gi deg energi du trenger!”, sier den. “Eg vil ikkje investere så mye energi på en oppgave, som eg er overbevist om at vi ikkje kommer til gjennomføre.”

Så dersom vi tenker på tretthet på den måten, at meningen med tretthet er å demotivere deg, slik at du ikkje søler bort energi på langsiktige meningsløse oppgaver og ting.

Og nå er problemet at vi lever i et samfunn hvor vi betaler store deler av lønnen vår i skatter og avgifter. Dette er noe hjernen vår ikkje har noe forhold til. Det er ikkje koblet inn i hjernens drivkrefter å gi fra deg halvparten av pengene dine, uten å få noe igjen for dette strevet. Det gjør bare oppgaven du skal til å gjøre, enda tyngre og vanskeligere.

Trett blir du når hjernen ikkje ser/opplever det du holder på med som nødvendig og meningsfullt. Bortsett fra dersom det du holder på med er direkte givende og gir deg glede og skaper lykkestoffer. Da skrur hjernen seg av, og vil ønske å gå på sparebluss. Det vil si forsøker å få deg til å skifte mening angående oppgaven. At du heller utsetter den, og gjerne slapper av og ser på TV istedet. Det oppleves som mer meningsfullt for hjernen vår. Å hjelpe deg levende gjennom enda en dag, uten å bruke unødvendig mye energi.

Så når hjernen vår estimerer at det foreligger en haug med arbeid foran oss, med uklare forutsetninger for om vi kommer til å lykkes eller ikkje, eller oppgaver hvor din progresjon er lite synlig, da vil den forsøke å beskytte oss for smerten det oppleves å kaste bort verdifull energi. Den ser ingen poeng i å forsøke å klatre til toppen av et fjell, bare for å snu halvveis oppe.

Og hva er poenget med å klatre til toppen i det hele tatt? Når du likevel har planer om å klatre ned igjen uten å få noe meningsfullt og verdifullt igjen for det? Det er slik hjernen vår opererer. Et langsiktig mål i framtiden, som ikkje er sikkert at vi kommer til å nå – det er det ingen vits i å prøve seg på.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Vi mennesker har en utfordring som for svært mange er vanskelig å forstå. Dette er hovedsaklig fordi det aldri snakkes om i vanlige fora. Vi drives og får vår energi fra et følelses-system som vi ikkje selv styrer. Vi drives mot våre behov og vår mer primitive natur. Det er dette systemet som styrer hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre noe. Er dine ønsker på kollisjonskurs med denne hjernens følelses-system, da taper du som regel disse kampene. Vi bør derfor sette oss inn i, og lære oss mer om dette primitive overlevelses- og følelses-systemet. Dessverre skjer ikkje dette på skolene våre pr idag.

Så når du vet hva du selv ønsker å gjøre, som sannsynligvis er aktiviteter som du ønsker skal gi deg et bedre liv, med framgang og glede, da motarbeides dette av ditt følelses-system. Og dette følelses-systemet vi alle har, er ikkje drevet mot framgang, glede og produktivitet. Det er mer drevet mot trygghet, overlevelse og øyeblikkelige belønninger. Ofte det motsatte av det vi egentlig ønsker oss, nemlig langsiktige og gode resultater.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Du kan omtrent bare glemme å overvinne ditt følelses-system, med dine logiske og fornuftige plikter. For du får ikkje energi og motivasjon til å gjøre dem, med mindre du får aktivert dette primitive og belønnings-søkende indre systemet. Du blir istedet motarbeidet, og drevet mot å gjøre noe annet. Eller rett og slett drevet og motivert til å utsette det du planlegger å gjøre. Du blir drevet mot å finne roen og gleden på sofaen med fjernkontroll i hånden. Og vi vet vel alle hva dette betyr – dårlig samvittighet og negative følelser etterpå. Dette i sin tur medfører at man mister troen på seg selv og framtiden.

Grunnen til dette er at ditt følelses-system (som også er ditt dyrehjerne-system), liker ikkje store og krevende arbeidsoppgaver, og særlig dersom den ikkje ser og forstår meningen med oppgaven. Og for at den skal forstå meningen med en oppgave, da må den oppleve den som enten belønnings-givende her og nå, eller viktig for deg i øyeblikket. Fordi ditt dyrehjerne-system (følelses-systemet) bryr seg ikkje om din framtid. Den opplever bare nåtiden. Den ønsker å unngå trusler og smertefulle opplevelser i nåtiden, og den ønsker seg øyeblikkelig belønninger.

Så dersom du tenker at å gjøre en oppgave idag, som kan gi deg fordeler og et bedre liv i framtiden, da vil ikkje ditt dyrehjerne-system motivere deg og gi deg energi til å gjøre den. Med mindre du kan “LURE” den til å tro at du dør eller iallefall ender opp med utrolig mye smerte og problemer, dersom du ikkje gjør oppgaven din akkurat idag. Og aller helst akkurat NÅ. Det er den hemmelige “knappen” for å få aktivert dette følelses-systemet. Du må få den til å føle og tro at noe virkelig fælt kommer til å skje deg, dersom du ikkje gjør oppgaven din akkurat idag.

Her kan du finne forskjellige måter å gjøre dette på, ved å for eksempel ansvarliggjøre deg for noen andre. At du forplikter deg til å gjøre oppgaven din idag, for så å oppdatere noen andre på om du har gjort oppgaven eller ikkje. Du kan invitere noen på besøk, for å få motivasjon til å rydde og styre i huset/leiligheten. Eller finne noen å trene med, for å holde deg i fysisk form. På denne måten blir aktivitetene dine handlinger du må gjøre idag, slik at du slipper valget om at du kan gjøre dem imorgen. Fordi da vil ikkje dine følelser la deg gjøre dem nå, dersom den har muligheten til å utsette dem til imorgen.

For ditt følelses-system, finnes bare idag. Alt som ikkje må gjøres idag, blir da utsatt på ubestemt tid. Ikkje tro at du kommer til å gjøre dem imorgen heller, fordi det kommer ikkje til å skje, dersom det er mulig å utsette noe enda lenger. På denne måten blir du en som prokrastinerer hele tiden, og før du vet ordet av det, er du en som får lite gjort og går rundt med dårlig samvittighet og et elendig selvbilde.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Sliter du med sosial angst? Skam kan muligens ligge bak og lure. Har i det siste lest og hørt litt om temaet skam, og i den forbindelse fått meg noen aha-opplevelser. Mye av min egen sosiale angst, som eg så absolutt har, selv om det ikkje alltid er så synlig utvendig. Men bak fasaden har det ligget mye sosial angst opp gjennom årene.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Sosial angst kommer ofte i forskjellig drakt. Og det er i det sporet min teori kommer til overflaten. Fordi mye av den sosiale angsten tror eg kommer til syne som en sekundær-følelse. Det vil si at det ikkje er den sosiale angsten som er driveren, men at den har en pådriver bak seg. Og det er her skammen kommer inn i bildet. Eg tror at skam ofte er primærfølelsen, som mange opplever som sosial angst.

Men selv om du finner ut at din primære følelse er skam, som gir seg ut for å være noe innen sosial angst, så betyr det ikkje at problemet ditt er løst. Men nå har gjerne fått en teori om at det ikkje hjelper deg å jobbe med den sosiale angsten, fordi den egentlig er en kamuflert skam-følelse. Men det positive er at du likevel har gått det første steget. Du vet at den negative følelsen du kjenner på, som gjør at du ønsker å gjemme deg for andre mennesker, ikkje kommer fordi du har sosial angst, men fordi du på et eller annet nivå opplever en skam-følelse for noe du har gjort, ikkje gjort eller opplevelser fra fortiden. Og dessverre, her er det også mange grunner som kan ligge bak. Så skam er ikkje en kjempe-enkel følelse å overvinne. Men dersom dette er problemet, da hjelper det ikkje å jobbe med den sekundære følelsen, som egentlig bare er en dekk-følelse for en annen. Du må jobbe med den primære følelsen, for å løse opp i problemet.

For å ta et eksempel fra mitt eget liv. Eg er omtrent kritthvit i huden, dette fordi eg ikkje har vært så mye ute i solen i løpet av livet mitt. Det har gjort at eg er lysere i huden enn de fleste andre, som igjen har medført at hjernen min har laget en forsvarsmekanisme, som gjør at eg ikkje liker å gå i shorts og t-skjorte. Da holder eg meg heller borte fra stranden, og går i bukse når eg er ute rundt andre mennesker. En typisk “sosial angst”, holder meg inne og borte fra mennesker, fordi eg får en negativ følelse når eg er med andre som går i shorts. Men fasiten er, eg skammer meg fordi eg er for hvit i huden. Typisk sosial angst som egentlig er en fordekt skam-følelse.

Måten å jobbe med slike problemer på er å først innse at problemet mitt ikkje er sosial angst i dette tilfellet, men en skamfølelse fordi eg ikkje har gjort “jobben” som de fleste andre har gjort, nemlig vært ute i solen uten langbukse på. Det neste steget eg da bør gjøre er å finne ut en plan for å løse problemet. Eg vet at eg ikkje liker å gå i shorts, fordi da vil hjernen min føle at eg taper ansikt og status overfor andre. Andre “ser ned” på meg når de ser hvor hvit eg er. Når det er fint vær og sol ute, vet eg at eg ønsker å holde meg inne eller ha langbukse på for å dekke over problemet. Så eg vet at eg må tenke og fokusere annerledes.

Eg lager meg så en plan og en målsetning: “Mitt mål er å ta meg bedre ut i shorts og t-skjorte om for eks 3 år fram i tid. Nå har eg sagt til hjernen min at “det spiller ingen rolle hva folk tenker om meg denne sommeren, fordi de kommer til å tenke annerledes når de ser meg om 3 år fram i tid, dersom eg begynner å være ute i shorts og t-skjorte fra nå av.” Og så ser eg for meg hvordan hverdagen kommer til å bli om tre år fra nå av. Så med en gang det er fint vær ute, da fokuserer eg på framtiden istedenfor nåtiden. Eg ønsker at hjernen min ser for seg hvordan eg kommer til å se ut i shorts om tre år, og derfor sier eg til hjernen min: “Idag må eg ha t-skjorte og shorts på meg. Hvis ikkje vil eg se ut som eg gjør idag, også om tre år.”

Dette var bare et eksempel, for å vise hvordan noe som kan se ut som en sosial angst, egentlig er en kamuflert indre skam-følelse. Og skal eg noen gang komme meg over denne “sosiale angsten” for å gå ute med shorts og t-skjorte, da må eg først innse at dette kanskje ikkje dreier seg om den følelsen eg kjenner på, og finne ut ka som ligger bakenfor. Og ofte er vi mennesker gode på å vite ka som egentlig er vårt problem, selv om vi ikkje tør å innrømmer det overfor andre. Vi vet egentlig godt hva som er problemet, men later som at det er noe annet.

Løsningen er da ofte: Finn den bakenforliggende grunnen til din sosial angst, iallefall dersom du mistenker at du har en bakenforliggende grunn. Legg en plan, gjerne en plan som går over noe tid, gjerne flere år slik at oppgaven oppleves som realistisk å få til. Innse at det kommer til å bli en kamp du må kjempe. Bit tenna sammen, og gjør det som må gjøres. Om det for eks er som meg, å innrømme at eg er alt for hvit i huden, til at du får anerkjennelse og respekt fra andre. Innse at dette betyr at du må vise verden den virkelige deg for en stund (noen år), før den personen du ønsker å være kan tre fram i lyset.

Og slik må du gjerne jobbe deg gjennom problem for problem. Eg selv har flere slike utfordringer eg må ta tak i, for å få det bedre med meg selv og andre. Å innrømme at du har et eller flere slike problem, er første steg. Det neste steget er å lage en plan, før et tredje steg gjerne er å innrømme problemet for noen andre. Det viktige er ikkje å gå fort fram, men å lage en plan og følge denne. Og bruk gjerne den tiden det trenger, slik at du ikkje ender opp med enda en negativ og panikkartet opplevelse. Det er en grunn for at hjernen din ønsker å holde deg tilbake.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Satt meg akkurat ned for å begynne å skrive en bok om konseptet mitt: Kontrollrom-Konseptet. Men da eg skulle til å begynne, gikk hjernen min i lås. Den ville ikkje være med på planene mine. Så da bestemte eg meg for å skrive ned tankene mine som et blogg-innlegg. Så det eg gjør nå, er egenterapi. Kor lang tid det tar å skrive denne boken, vet eg ikkje. Men i løpet av våren regner eg med at den er ferdig.

Har skrevet litt om konseptet mitt i noen tidligere blogg-innlegg. Men fikk liksom ikkje fortalt ting på en skikkelig og detaljert nok måte, så da bestemte eg meg for å gjøre den om til et nettkurs. Men eg har jo aldri laget noen kurs tidligere, og liker ikkje å spille inn videoer, så da ble min alternative måte, å skrive en e-bok istedet. Å skrive har eg mer erfaing med, og det er noe eg føler eg kan klare.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Men også her stopper hjernen min meg. Med en gang eg åpner PCen for å begynne skrivingen, forsvinner all motivasjon, og får bare lyst til å gjøre andre ting, og glemme prosjektet mitt. Og litt for lenge har det vært slik.

Men her er planen min for å få skrivingen på rett kurs igjen:

Eg må sette meg ned å skrive litt hver dag. Gjerne i mindre bolker på 15 minutter hver. Setter meg et mål om å skrive i 10 små bolker på 15 minutter hver uke. Eg begynner denne helgen, slik at nå har eg 9 dager på å skrive 10×15 minutter. Dette skal eg klare. Det viktige her er å ikkje forvente at det eg skriver fra bolk til bolk skal bli så bra. Eg aner ikkje om eg kan bruke det eg skriver fra dag til dag. Og det må være helt greit. Av og til så låser bare alt seg. Og du får ingenting til.

Det er slik vi mennesker er skapt. Den ene dagen er vi motiverte og kreative, og alt vi gjør blir bra, mens dagen etter fungerer ingenting. Og dersom vi ikkje er klar over at det er slik det fungerer, kan vi miste troen på oss selv og framtiden. Men det er viktig å likevel komme seg gjennom disse dårlige dagene, og utføre det som er planlagt til tross for manglende glede og energi. Det er bare slik vi kommer oss framover med prosjektet vårt. Og slik er det også for meg.

Eg merker at når eg skriver dette, så blir eg selv litt mer opplyst om ka som er mine problemer og utfordringer. Og eg ser løsningene klarere. Eg vet ikkje kor bra det kommer til å gå idag. Men eg kommer til å starte skrivingen av boken. Det viktigste med store prosjekt er ikkje at du ser og har kontroll over hele prosjektet, men bare at du ser de første små stegene og har en klarhet i ka du prøver å få til.

Mine første steg er at i løpet av de neste 9 dagene, skal eg klare å skrive 10 x 15 minutter på boken min. Og sluttresultatet skal bli en bok om konseptet mitt.

Har du gående et prosjekt du prøver å få til?

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Jeg tror mange av oss har et stort problem, vi lever livet vårt fra dag til dag. Vi tenker ikke langt fram, bare en dag, en uke eller en måned om gangen. Og så håper vi at livet skal snu – så vi kan leve lykkelige resten av tiden.

Jeg selv drømte om et liv, hvor jeg en gang i framtiden kunne leve ut av hobbyen min, som de siste årene har vært selvutvikling. Men jeg har aldri klart å svare på hvor lang tid dette ville ta, eller om jeg noen gang ville komme dit. Jeg har levd et typisk, fra dag til dag liv, med et vagt ønske om å noe mer.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Penger har jeg hatt på konto, men de måtte for all del ikke brukes. De skulle vare lengst mulig. Men lengst mulig? Hva er det?

Jeg har studert hardt, brukt så lite penger jeg kunne, og jobbet for bygge opp noe på sosiale medier – både med blogg, Facebook, Instagram og YouTube-kanal. Men jeg vokste ikke. Fikk ingen nye lesere og ingen nye følgere.

Så en dag for noen uker siden, en dag jeg var langt nede – tok jeg meg en joggetur. For å komme meg bort fra de negative følelsene.

Etter et par kilometer, begynte jeg å tenke gjennom livet jeg levde. Det gav ingen mening å leve slik. Jeg var ikke på vei noen steder. Det var bare slit og strev, helt uten resultater i sikte. Ingen framtid å tro på. Jeg trodde ikke på det jeg holdt på med overhode. Det var null positive følelser for framtiden, og masse problemer som bare hopet seg opp, men som jeg forsøkte å flykte fra.

Det var da jeg begynte å innse at her måtte noe gjøres. Jeg hadde en drøm om å lære så mye om hjernen, at jeg ble en attraktiv person. Fordi det er liksom hjernen vår, som er greien, tenkte jeg. Men uten om dette helt tidløse og grunnløse målet, hadde jeg ingenting. Ingen plan, ingen frister, ingen drivkraft, ingenting. Og er det en ting som er sikkert, så er det at jeg ikke var på vei mot noe framtidssuksess iallefall.

Men joggeturer kan ofte føre til gode ting. Og mens jeg sakte gled bortover asfalten, dukket det opp noen tanker. Hva dersom jeg virkelig brenner på de neste 5 årene. Virkelig setter meg studiemål, jobbet målrettet hver eneste dag, i 5 år. Om fem år, er jeg fortsatt ikke 45 enda, og da er det enda 6 måneder til nyttår 2025.

Dette ble vendepunktet mitt. Jeg hadde satt meg en tidsfrist. Ikke en hvilken som helst tidsfrist, men en jeg kunne tro på. Drømmen min om å kunne jobbe med egne prosjekter, hadde aldri hatt noen frist, og iallefall ikke noen det er mulig å tro på. Alt jeg gjorde, var å jobbe med noe lite konkret. Gav ut en masse blogg-artikler og noen visdomsbilder på instagram. Men jeg hadde ingen plan. Og jeg trodde ikke på det jeg holdt på med.

Videre gikk tankene over på at dersom dette skal fungere, er det mye i livet jeg må ta tak i. Så jeg bestemte meg for at i disse 5 årene, skal jeg utfordre komfort-sonene mine. Jeg skal gjøre de tingene jeg alltid har fryktet, gjøre ting jeg alltid har sagt at jeg ikke kan.  Jeg må ta tak i helsen, holde bilen og leiligheten ved like, og få bedre rutiner i livet ellers. Jeg skal gjøre dette, for at livet etter 2025, skal starte best mulig. Årene fram til denne dato, er en forberedelses-prosess. Og sparepengene mine skal også brukes for å kunne realisere målet.

Så kort fortalt, er ikke målet å lykkes med noe som helst idag eller på kort sikt. Men å tilrettelegge for framtiden. Jeg skal gjøre ting jeg skammer meg over, dersom det betyr at det øker sannsynligheten for et bedre liv om 5 år. Jeg må utfordre ting jeg frykter for. Men jeg tar nok et steg om gangen, så lenge det er i riktig retning.

Til slutt ønsker jeg å komme med et råd til alle, som har det akkurat som meg. At livet har stagnert, du føler deg “bad” og har mye som ikke funker.

Alt i livet trenger klare planer og konkrete tidsfrister. Og disse tidsfristene må være så langsiktige at du kan tro på dem. Du må tro at dersom du følger planen, kommer virkelige store ting til å skje i livet ditt. Selv om noen du kjenner kan klare å nå slike mål på for eksempel ett eller to år, er det sannsynlig at det krever mange flere år for meg og deg. Men uten at du er klar på hvor lang tid du regner med å trenge, for at planen din skal kunne virkeliggjøres, kommer du aldri til å lykke med noe som helst. Og dersom du ikke har noen plan, er det kanskje nå du skal lage deg en. For uten en plan, kan jeg garantere at det er 0% sannsynlighet for å nå det. Lag deg en plan, sett en frist du kan tro på, og kom igang med ditt nye liv.

Det tar ofte 5-6 år med studier for å nå de beste yrkestitlene. Hvorfor tror du at du kan ta snarveien? Det finnes ikke noen snarvei. Å tro på noe slikt er å lure seg selv. Så sett deg en lang nok frist, og en detaljert nok plan – til at du kan tro på suksess dersom du følger den.

Etter at jeg satte meg denne fristen, ble motivasjonen min mangedoblet. Nå har jeg en grunn for å stå opp om morgenen. Ikke for å få mange lesere på innleggene mine eller å få nye følgere på Instagram. Men de vil komme etter hvert, dersom jeg holder meg til planen min. Det er ikke idag jeg skal lykkes. Men om 5 år og seks måneder, skal jeg stå på helt andre bein enn jeg gjør idag.

Har du lyst å være med på denne reisen?

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#nystart #målsetting #tidsfrist #drømmen #motivasjon

Når du forventer å få, det du har fått før – vil tankene og følelsene dine gjøre slik, at du nettopp får dette. Og du vil fortsette å leve i fortiden.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Men dersom du tenker at du lever i en oppløftet drømmeverden, vil tankene og følelsene dine også være i denne oppløftede, men tenkte tilværelsen. Du vil begynne å forandre din opplevelse av livet, og oppnår av den grunn bedre resultater.

Mennesker som ikke har denne evnen, til å tenke og forstille seg et bedre liv og en bedre framtid, vil dermed ikke kunne forbedre livet sitt. Dine nåværende tanker og følelser, vil holde deg tilbake, og forhindre den framtiden du ønsker deg. Skal du endre livet ditt, må du først endre tankene dine, slik at de kan endre følelsene dine – som igjen vil styre opplevelsen din, av hvordan du føler at dagen idag er.

Det er hvordan du føler at dagen din er, som er avgjørende for hvordan du føler at livet ditt går.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#livet #framtiden #følelser #tanker #drømmer #fantasi

Det kan være fristende å gå etter samme mål og samme måltall som noen andre. Målet funket jo for disse. Og dette er bra folk, de vet hva som fungerer.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

For dem ja, men sannsynligvis ikke for deg. Vi er alle forskjellig, og har forskjellige leveregler. Og slikt styrer både motivasjon og verdiene våre. Du kan ikke bare gå imot slike ting, og likevel forvente suksess.

Det må være dine mål og din plan.

Om du endrer noe, fordi andre mener det er bedre for deg, så vil dette ta kraften ut av målet ditt. Du har ikke lenger et mål, men ideel plan, iallefall i følge andre. Men denne planen er død. Litt som en fin bil uten motor. Den kan se bra ut på bilder, men om den ikke fungerer, fordi den mangler både kraft og drivstoff, vil den ikke være verdt mye praktisk for deg .

Å sette seg mål, er litt som å kjøpe seg en bil. Bilnøklene DINE passer til DIN bil. Men prøver du noen andres nøkler, vil ikke bilen din starte.

Slik er det også med din plan og dine mål. Det er bare du som har de riktige nøklene.

Selv om noen andre kan nå dine måltall, på halve tiden. Betyr ikke dette, at du nødvendigvis burde klare det samme som dem. Folk er forskjellige, og det er ikke sikkert at andre har de samme vanskeligheter og utfordringer som deg. Noen har fått gode kort på hånden, i livet, mens andre har fått dårligere forutsetninger. Men livet må leves ut fra de forutsetninger en selv har fått. Og derfor må også dine mål, settes av deg personlig.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#målsetting #mål #plan #handlingsplan #motivasjon #nøkler

For å oppnå noe i livet, er det viktig å vite hva du ønsker å oppnå. Hva er egentlig “DIN” mening med livet ditt? Det er så utrolig mange mennesker som ikke vet dette.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Du må vite hva som skal til for at du skal oppnå poeng i livets spill. Fordi det finnes så mange andre mennesker i verden, som på en eller annen måte, oppnår gode og imponerende resultater. Alle slår deg på et eller annet område i livet. Og dersom du opplever nederlag og misunnelse, bare fordi en eller annen i bygden din vinner i Lotto, kameraten din finner drømme-prinsessen, naboen din får seg ny jobb med høy lønn og de rett over gaten har startet en suksessfull business, og har nettopp kjøpt seg stor og flott bil, da er det lett at du selv opplever nederlag på grunn av dette. Og du spør deg selv: “Hva har egentlig jeg fått ut av livet? Jeg er visst en fiasko. Alle opplever visst suksess uten om meg.”

Men hva er suksess for deg? Hva skal til for at du skal føle deg suksessfull? Fordi det finnes så utrolig mange kappløp i verden. Men de aller fleste av dem, faktisk nesten ingen, er du med i. Og du kan jo ikke vinne et løp du ikke deltar i. 

Naboen din som lykkes med businessen sin, har ingenting med deg å gjøre. Du trenger jo ikke å føle deg mislykket fordi naboen din tjener gode penger på praksisen sin. Dette blir jo nesten for dumt. Om naboen din er heldig og vinner noen millioner i Lotto, så er en av grunnene av at han faktisk har hatt inne en fast kupong hver eneste uke i 15 år; mens du ikke har spilt Lotto på over 2 år. Du trenger ikke å oppleve noe nederlags-følelse fordi denne personen fikk sitt største lykketreff.

Det du burde gjøre, om du nå føler deg truffet; er å finne ut hvilket spill eller løp du ønsker å delta på. Det vil si: du må finne misjonen eller oppdraget for livet ditt. Og deretter finne ut hva som definerer suksess for deg i dette spillet?

De aller fleste har ikke dette klart for seg. Du er med andre ord ikke alene i denne situasjon. Alt for mange tenker at livet bare skjer mot dem.  Likevel så sammenligner disse menneskene seg med andre (helst de mest suksessfulle og kjendisene) som akkurat har scoret mål i sine liv. Ditt liv trenger ikke, og har sannsynligvis ikke noe med deres liv å gjøre. 

Det som skiller de fleste mennesker som opplever suksessfulle øyeblikk, er at de har definert hva de er ute etter. Så har de laget seg en plan, og gått “all in” for denne. På den måten skiller de seg ut fra gjennomsnittet. De har meldt seg på et løp, og har nå muligheten til å vinne poeng.

Du er også alle disse menneskene overlegen på et eller annet område av livet. Kanskje var du heldig med familien din, og fikk en trygg og god oppvekst. Kanskje hadde du talent i en eller annen sport, men du satset aldri 100%. Kanskje var du flink med penger, men du tenkte: “hva er vitsen med å spare når jeg ikke har høy lønn?” Og derfor sløser du bort muligheten hver eneste måned.

Du må se på kortene du har fått i livet, og så bestemme deg for en strategi, slik at du kan melde på et spill som passer dine styrker. Og så jobber du målrettet hver eneste dag for å komme nærmere poengene som deles ut.

Du kan ikke vinne en kamp du ikke deltar i.

#livet #suksess #mål #visjon #fiasko #selvfølelse #selvtillit #utvikling #lotto #penger

For en tid tilbake leste jeg om en super strategi for å nå målene sine. Den gikk ut på at man skriver ned alt av drømmer og mål på en liste. Her skriver man både kortsiktige og langsiktige mål. Alt fra vaske bilen, løpe 15 km rundt vannet, til kjøpe drømmebilen, penthouse-leilighet i en storby og privatjet. “You name it” – alt skal skrives ned.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Her er greien: Målet er å lage seg en plan på hvor du er på vei med livet ditt. Når du skriver ned alt du ønsker å få gjort, skaper du en retning for deg selv. Da vet du at du hva du kommer til å jobbe med, og du vet hva du ønsker å oppnå i livet. Du har liksom laget deg et bilde i tankene dine, som du nå har skrevet ned på papir. Det er dette jeg satser på å klare.

Målet den første dagen, er å komme opp med “101 mål og drømmer” eller mer. Grunnen for dette tallet, er at vi har lett for å tenke i hele og runde tall. Når vi har kommet opp i for eks 50 eller 100, da er vi ferdig med listen. Da har vi gjort oppgaven vår. Men her er hele poenget, at du aldri skal bli ferdig. Når du passerer 101, og slutter der, da har du sagt til deg selv, at dette er en liste jeg kommer til å oppdatere med en gang jeg har noe å skrive. Og det er jo hele poenget.

SLIK GJORDE JEG DET:

Jeg bruker 2 små skrivebøker, den ene til å skrive ned mål og drømmer jeg ønsker å nå. Og den andre bruker jeg til å skrive ned målene jeg har utført, og dato da jeg nådde målet. I den første boken skriver jeg ned alt jeg kommer på. Alt jeg sliter med å få utført, som å vaske huset, skifte dekk på bilen, rydde i garasjen og løpe f.eks 15 km.

På samme liste skriver jeg også ned de mer langsiktige målene som leilighet i utlandet, bli selvstendig næringsdrivende, skrive bok, kjøpe hus, ny bil osv. Det første målet ditt bør være å passere 100, altså 101 eller flere. Og ett av målene du skriver ned er – nettopp “Skrive flere enn 100 mål på listen min.” Slik at når du er kommet opp i 101 mål, da har du allerede kommet i gang. Du har klart det første målet ditt. Du er blitt en mål-oppnåer.

HVORFOR SKRIVE BÅDE SMÅ OG STORE MÅL SAMTIDIG?

Ja, hva er greien med å blande disse sammen liksom? Forskning på området “mål og drømmer”, har vist at dersom du gjør det vanskelig å komme i gang, vil de aller fleste droppe ut. Det er svært få av oss vanlige folk, som skriver ned målene sine på papir. Og derfor er det lurt å gjøre oppgaven så enkel som mulig. Og denne oppgaven er jo utrolig enkel. Du skal bare skrive ned alt du kommer på, som du skulle ønske å oppnå, og få det ned på et papir. Og så prøve å komme opp i 101 eller mer.

Greien med at du skriver ned de små målene, er at da har du større motivasjon til å gjøre dem. Det er letter å rydde og vaske huset, når du vet at du har nådd et av målene dine, når du er ferdig. Og det å krysse av et vel utført mål gir ekstra motivasjon. Og du har fått en grunn for å feire. Da kan du slappe av resten av kvelden med en film og noe godt å spise, og likevel ha god samvittighet.

Det er viktig å feire, når du har nådd et mål. Det å sette pris på seg selv, når du har utført en bragd, er noe som gjør at du ønsker å fortsette med målsettinger. Men selvsagt må feiringen stå i forhold til målets størrelse. Du kan ikke feire en joggetur på 10 km, med 2 liter is. Det er for så vidt ikke smart å feire treningsmål, med noe som ødelegger progresjonen. Som for eks å slutte å røyke, for så å feire med en røyk.

HER ER OGSÅ EN VIKTIG REGEL:

Ikke før ned hver minste lille gjøremål. Har du allerede rutiner på hverdagslige aktiviteter, er det lite fornuftig å føre de ned i mål-boken din. Da blir hele prosjektet utvannet. Poenget med å skrive ned mindre gjøremål, er for å skape motivasjon til noe du vanligvis pleier å slite med å få gjort. Slik som meg og vaskerutiner i huset eller joggeturer, som jeg aldri tar, med mindre jeg har en meget god grunn. Men dersom du vet at du når et mål, og kan glede deg over framgang i livet, dersom du utfører noe du kan klare på en kveld. Da ser du plutselig nytten av å ha det på listen. Fordi når du har krysset den av listen din, da kan du føre den opp på nytt dagen etter, og du får ny motivasjon til å gjenta bragden.

Hvem har sagt at det å oppnå et mål må ta ett år eller mer for å oppnå? Da er det jo ikke så rart at det er få mennesker som orker å lage seg målsettinger og handlingsplaner. Jo mer krevende oppgaven er, jo færre er det som gidder å utføre dem. Gjør det enkelt.

Håper du fikk motivasjon til å prøve.

#mål #målsetting #motivasjon #suksess #resultat #innsats

Jeg hadde hørt om en mann som hadde lest 52 selvutviklingsbøker på et år. Så da tenkte jeg: “siden jeg har fått en del fritid dette året, da er det vel ikke umulig for meg å lese en bok i uken. Det kan jeg klare.”

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Vel, det er ikke helt sant. Først tenkte jeg: “Siden denne mannen klarte 52 selvutviklingsbøker på ett år, da kan vel jeg gå for halvparten?” Så jeg tenkte at jeg skulle klare å lese 26 bøker dette året. Men jeg ble ikke motivert. Ikke i det hele tatt. Hvorfor skulle jeg lese 26 bøker? Det var noe som manglet.

Dette tror jeg generelt er et problem med oss mennesker. Vi setter oss mål som vi fint klarer å nå, uten at det koster oss noe. Men det er ikke noe gøy å gjøre det helt OK, i livet. Vi ønsker vel alle å bety noe. Vi ønsker at andre mennesker skal si Wow, når vi forteller hva vi holder på med. Og å fortelle, det ønsker vi. Det er jo derfor vi skriver blogg blant annet. Men dersom ingen ønsker å høre på hva vi har å si, da blir vi lei oss, og føler oss betydningsløse. Det skaper negative følelser. Vi er ikke betydningsfulle nok, til at andre mennesker bryr seg om oss.

Jeg også ønsker å bety noe. Det er derfor jeg setter meg høye mål. Det er ikke noe galt i å ønske seg det. Det er noe alle mennesker gjør. Det er en av “The six human needs”, som Tony Robbins har funnet ut. Det å føle at verden har bruk for deg. Det å føle seg verdsatt og viktig. Da kommer godfølelsen. Derfor satte jeg meg også et annet mål. Jeg skulle høre en selvutviklings lydbok i uken. Altså 50 av disse og.

Da var tallet oppe i 100 bøker. Plutselig ble jeg supergiret. Dette var noe jeg virkelig ville. Det var som at jeg trykket på bryter. En motivasjons-bryter. Men samtidig begynte jeg å bli redd. For hva hvis dette er farlig? Hva hvis målet er alt for krevende og at jeg kollapser og møter veggen? Nå har jeg i tillegg gått ut i offentligheten med dette målet. Det er fallgruver overalt.

Men du vet at du er på vei mot noe, når du er både supermotivert og livredd på en og samme gang. Men dette er noe jeg kan klare. Det skal være mulig. Ikke lett, men teoretisk mulig. Lese en bok i uken, samt en lydbok i bilen.

Jeg har gått for dette målet i to uker nå, og har lest to bøker og hørt på to lydbøker. Og gleder meg til å finne nye bøker for den kommende uken. Jeg er med andre ord i rute. Om jeg ikke holder alle ukene, så vil jeg i alle fall ha lest en god del bøker likevel.

Hemmeligheten, tror jeg, er å sette seg mål som er så store at de tenner motivasjonen i deg. Hvis ikke, går du rundt og lunter gjennom livet.

Har du noen gang satt deg et mål som ikke motiverte deg? Klarte du dette målet?

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#mål #2017 #motivasjon #lese #lydbøker #100 #bøker