Oppskriften på flyt-sonen

Flytsonen er noe de fleste en eller gang har opplevd. Det er de gangene hvor absolutt alt fungerer. Men de fleste mener selv at de opplever dette alt for sjelden. Ville det ikke være fint å vite hva som skal til, for å oppleve den oftere? Men flytsonen, er ikke noe du kan garantere for. Men du kan tilrettelegge for at den skal oppstå oftere. Her er “oppskriften”, i følge boken: “Your Brain at Work”, av David Rock.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

FJERNE YTRE DISTRAKSJONER

Ytre distraksjoner finner du overalt. Og i de senere år har datateknologien og internett kommet rullende over oss. Nå har vi smarttelefoner med e-mail, meldinger, Facebook, Instagram, Twitter, You-Tube og en haug med små mobilspill som sørger for at du får informasjon hver gang det skjer noe. Og det er ofte ikke så sjelden.

Dersom du sitter dypt konsentrert i en oppgave, og telefonen din biiper, da dras du ut av flytsonen på et blunk. Og forskning har vist at det tar ca 20 minutter med konsentrert arbeid å komme tilbake i den staten/modusen du var i, da du ble distrahert.

 

Hjernen vår er også hele tiden på jakt etter ting som foregår rundt deg. Og spesielt alt som er nytt og annerledes. Sannsynligvis er dette fordi vårt limbiske system har som oppgave å passe på at det ikke skjer deg noe. Når den ser/oppdager noe som potensielt kan være farlig, (og det er jo igrunn det aller meste), da drar den til seg kontrollen over deg, slik at du blir oppmerksom på hva som skjer rundt deg. Det vil også si at den tar deg ut av flytsonen.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

FJERNE INDRE DISTRAKSJONER

Denne blir ofte kalt “Den store og ukontrollerende elefanten”. Og dette er jo nettopp fordi den er så vanskelig å kontrollere. Det dukker opp tanker hele tiden, og da kan det være vanskelig å konsentrere seg. Sinnet vårt liker å vandre, og nervesystemet vårt jobber med å lage nye koblinger mellom “nerve-nettverkene” dine hele tiden. Dersom du hadde sett hjernen din fra en elektromagnetisk scanner mens du hviler, ville du sett at selv da lyser hjernen vår opp som et bilde av jordkloden om natten. Det er alltid mye aktivitet i hjernen, selv når du sover.

 

En studie har funnet ut av vi holder på en tanke i ca 10 sekunder, før vi skifter over til noe annet. Skal du komme i flytsonen, er det viktig at du lar tanker som bare dukker opp, komme og gå, uten at du henger deg på. De fleste tanker kommer til deg helt ut av det blå, men de forsvinner like raskt som de kom. Dette har med at hjernen vår vandrer, når du ikke bevisst tenker på noe.

 

Bortfall av intensjon vil svekke din prestasjon. Uansett hva du holder på med, bør du alltid ha et overordnet mål med oppgaven din. Sørg for at denne ligger til bunn, når du starter oppgaven, slik at det underbevisste er klar over hva som er det beste utfallet du ønsker deg.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

HØYT NIVÅ AV ADRENALIN

Når du er redd, er du ekstra oppmerksom. Da er hjernen din i alarmberedskap.

 

Adrenalin er et viktig kjemikalie, om du ønsker å slå på systemet i hjernen din. Du trenger en påskrudd hjerne, dersom du skal utføre oppgaven din med kvalitet. Det som skjer når din hjerne er avskrudd, er at du mangler motivasjon til å gjøre oppgaven. Hjernen din er nødt til å ha et behov å dekke, før den gir deg motivasjon til å jobbe med oppgaven. Har du ingen “livs-viktige” behov du må dekke, er ikke hjernen din interessert i å hjelpe deg til å gjøre den heller.

Det å tenke: “Det hadde vært fint å vaske bilen idag.” Da kan du bare glemme det. Du vi istedet se tre nye episoder av favorittserien din. Og det er ikke fordi det er noe i veien med deg. Men du har ingen trengende behov du måtte dekke. Hjernen er skapt for å dekke behov, ikke for å hjelpe deg å lykkes. Du må selv skape dine egne personlige behov. Det er dette du har fått en supersmart hjerne for. Og du må begynne å bruke den.

 

Ved å se for seg skremmende tenkte opplevelser, øker du din årvåkenhet, og samtidig ditt adrenalin-nivå. Dette er den beste måten å vekke opp hjernen, slik at den skrur seg på. Du trenger et behov, og dette kan skapes ved at du skremmer den med fantasi-scenarioer om hvor fælt livet ditt kan komme til å bli, dersom du ikke gjør noe med saken NÅ. “Dersom jeg ikke tar den joggeturen idag, vil jeg se ut som en forfallen gubbe, og ingen jenter vil bry seg om meg.” Hjernen vår er utrolig sensitiv for alt som har med å tape status, og spesielt når det gjelder det motsatte kjønn. Når du merker at du føler noe, i forhold til noe, da er hjernen din blitt aktivert.

 

 

HØYT NIVÅ AV DOPAMIN

Dette er interessens kjemikalie.

Nye og uventede ting, vekker opp dopaminen din. For eksempel er barn svært interessert i nye leker og gjenstander, fordi dette gir et ekstra dopamin-boost i hjernen deres. Det blir både spennende, gøy og interessant. Men ikke lenge etter, er de nye lekene deres kastet i kassen med alle de andre gamle og uinteressante plast-dingsene. Dette er fordi at “gamle” gjenstander gir dem ingen dopamin. Det vil si, de mister interessen for dem.

 

Repetisjon er ofte kjedelig av samme grunn. Ny kunnskap og nye ting, gir deg dopamin og vekker ekstra interesse. Men når noe ikke er ny informasjon lenger, vil ikke hjernen gi deg dopamin, og den ekstra spenningen og interessen du hadde forrige gang du leste noe, er helt borte denne gangen. Og det er blitt kjedelig stoff istedenfor, som så mye annet. Hver gang du repeterer noe, krever det mer innsats og viljestyrke fra din side. Men dessverre, skal du lese, slik at du husker og lærer noe, er repetisjon helt nødvendig. Du glemmer nesten 90% av alt du leser, fra en dag til den neste. Men ved å repetere stoffet dagen etter, redder du inn igjen kunnskapen.

 

Om du forventer å lykkes med noe, og ser fram til en belønning, skapes det dopamin i hjernen din. Du blir da mer giret og motivert til å utføre oppgaven. Men om du derimot forventer motgang og problemer, reduserer du din mengde dopamin i hjernen. Det er derfor svært viktig at du tar kontroll over tankene og forventningene dine, når du setter i gang med noe. Ikke la tilfeldigheter ødelegge et godt resultat.

 

 

KORT FORTALT:

  • Du må stenge ute alt som distraherer deg fra utsiden.
  • Du må blokkere, ikke bry deg om, tanker som dukker opp på innsiden.
  • Du må få opp adrenalin-nivået. Dette gjør at du blir oppmerksom og våken.
  • Du må få opp dopamin-nivået. Dette er din interesse for det du holder på med.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#flytsonen #distraksjoner #adrenalin #dopamin #hjernen

Hva er grunnen til det vi driver med?

Everyone have a reason to do what they do. “A good reason”, and “The REAL reason”.

 

Vi tror selv at vi tar våre beslutninger på logisk grunnlag. Mens i virkeligheten tar vi alle våre beslutninger i det underbevisste.

 

Det bevisste tror at det sitter på leder-kontoret, og bestemmer. Mens det i virkeligheten sitter som presserommet, og forklarer hva som er besluttet.Våre bevisste sinn sitter å konstruerer logiske og fornuftige formulereringer, om en beslutning som bevisstheten vår, til og med selv ikke alltid forstår noe av.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

For eksempel: Hvorfor pusser vi tennene?

Vi tenker gjerne at det er fordi vi ønsker en god tannhelse.

Men den virkelige grunnen, iallefall ifølge produsenter for tannkrem, er at vi ønsker å unngå dårlig ånde. Vi vil framtre som attraktive mennesker, iforhold til det motsatte kjønn, og samtidig øke våre muligheter til å føre genene våre videre. Spesielt er vi redde for å miste vår sosiale status.

 

Det meste i samfunnet er produsert for å fungere best mulig på våre subjektive tanker. Ikke for virkeligheten slik den egentlig er.

«Bilen min fungerer bedre, dersom den er nyvasket. Da er den ikke bare ren, men den presterer også bedre.” 

Dette er et eksempel det er lett å fanget i. Du føler bedre om din egen bil, når den er ren. Og du tenker at da tar jeg godt vare på den, kan til og slippe unna service, tenker du gjerne.

 

“De smertestillende tablettene fungerer bedre dersom de er av et bestemt merke. Og koster de mer, så er de ikke dyrere, de er rett og slett mer effektive.”

Selger de billige tabletter, uten riktig merke, så kjøper folk likevel de dyrere, selv om de billige fungerer like bra.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men her har placebo effekten mye å si. Tror du at noe fungerer bedre, da fungerer det bedre. Tviler du på noe, da vil det ikke fungere slik det optimalt kunne. Det er hjernen vår som lurer oss her.

 

Vi må akseptere det den ulogiske delen av hjernen vår forteller oss. Vi må bare sørge for å forklare logisk, det hjernen helt meningsløst bestemmer seg for. Og greier du ikke å forklare dine «tilfeldige» beslutninger, på en logisk og troverdig måte, ja da føler du deg dummere enn de andre.

 

Og visst du føler deg dummere enn de andre, da må du jo være det, siden det underbevisste har bestemt seg for at du er det.

 

Er du interessert i slike psykologiske hemmeligheter, kan du søke opp Rory Sutherland. Han er en meget kunnskapsrik markedsfører, og har mange videoer på YouTube.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

(Liker du siden? Hjelp oss å nå 200 følgere…)

Et mentalt triks, for de som driver med en ball-idrett

De fleste har slitt med selvtillit, og opplevd tider hvor ting ikke fungerer. Dersom dette pågår over litt tid, konkluderer de med at de er dårlige. Og da blir ofte problemet at de prøver å unngå situasjoner hvor de kan bli involvert i spillet.

 

 

Men på samme måte som at man kan miste selvtillit, er det også noe som heter flytsonen. Og de fleste har sannsynligvis opplevd dette også. At absolutt alt går deres vei. Og det merkelige her er at de gangene når alt fungerer, da har du en følelse og et håp om at ballen alltid havner hos deg.

 

Altså her er greien:

  • Når du sliter med selvtillit, og ingenting fungerer, da ønsker å unngå ballen.
  • Men når alt fungerer, og du er i flytsonen, da rope du etter den, og du vet at dersom ballen havner hos deg, er det bra for laget.

Så det er ikke du som er blitt god eller dårlig. Det handler om tanker og tankegang.

 

Når en spiller har vært dårlig over lenger tid, har folk (også spilleren selv) en tendens til å konkludere med at han/hun er dårlig. Og motsatt når du har vært god over lenger tid, har andre (også spilleren selv) en tendens til å mene at han/hun er god.

 

Jeg mener at har du noen gang vært god på bane før, da er du en god spiller. Det er ikke de dårlige periodene som skal styre karrieren din, men de gode.

 

Her er noe du kan prøve på:

Hver gang du skal til å motta ballen, om det er en vanlig pasning, en corner eller et innkast, så skal du stille deg selv følgende spørsmål: “På en skala fra 1 til 10, hvor mye ønsker jeg å få ballen?”

Dersom svaret ditt er mindre enn 9 eller 10, er det ikke du som er dårlig, men du har for dårlig selvtillit. Du spiller bare godt når du virkelig tror på deg selv.

 

Dette spørsmålet skal du stille deg selv, HELE TIDEN – ALLTID!

«På en skala fra 1 til 10, hvor mye ønsker jeg å få ballen?»

 

Og så kan du etter hver trening eller kamp måle deg selv, ikke etter hvordan du spilte, men etter hvordan du følte deg på banen, fra minutt til minutt.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fotball #handball #basket #mentaltrening #hjernen #mindset #tankegang #selvtillit #flytsonen 

Ben`s System (Hvordan huske mengder av tall?)

Ben Primdore, en revisor fra byen Derby i England, har verdensrekorden i å huske flest tall på en halvtime. Han klarte å lære seg og huske rekkefølgen på mer enn 4000 tall. De fleste hukommelse eksperter ønsker å holde teknikkene sine hemmelig. Men Ben har vært åpen om sine metoder. Her er teknikken Ben bruker for å memorere tall.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

For å huske tall, kombinerer han tre og tre tall sammen. Hver tallkombinasjon, på tre tall, kobler han sammen med enten et objekt eller en person. Slik at “101” for eks er kongen “102” kan være kona til kongen, “103” kan være kongekronen, osv. Jobben er selvsagt å lære seg hva hvert av disse tallkombinasjonene er for noe, før du setter i gang å lese inn tall. Kan se for meg at dette er litt av en jobb.

 

Bildene (tallkombinasjonene) lages så om til små historier, som utspiller seg, og plasserer seg langs en vei du kjenner godt. For eksempel huset ditt, jobben din, skolen du gikk/går på eller lignende. Problemet er jo at dette krever mye forarbeid, før du er klar for å imponere noen. Men jeg er overbevist om at du kan gjøre imponerende framføringer, dersom du virkelig lærer deg systemet. Jeg har selv ikke gjort dette enda. Men det er fristende å gi det et forsøk.

 

Kommer du til å bli familiens nye tall-ekspert?

 

(Systemet fant jeg i boken: “Slik lærer Hjernen” av Torkel Klingberg.)

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hukommelse #hjernen #tall #rekorder #smart #ekspert #benprimdore

ET LITE TANKE-TRIKS FOR Å FÅ MER KONTROLL OVER LIVET

Følelsene våre svinger ofte fra engstelse til depresjon. Men hvordan kontrollerer man dem? Hva er egentlig angst, og hva er depresjoner? 

 

 

Tenk deg en pendel:

Når pendelen er i midten, er du tilstede i nuet. Du er fullt fokusert og helt tilstede med det du holder på med. Du har kontrollen. Det er fint å være deg.

 

Går pendel til venstre, lever du i fortiden. Du opplever negative tanker og depresjoner.

 

Går pendelen til høyre, lever du i framtiden. Du blir engstelig og frykter for at noe skal gå galt, “Jobbsikkerhet”, “økonomiske bekymringer”, “hvordan det går med dem du er glad i” eller “om foredraget du skal holde i morgen vil bli en stor fiasko”. Du er bekymret, engstelig og lever i frykt-modus.

 

Kort fortalt:

Når pendelen er i balanse, det vil si: holder seg i ro i midten – da er du bekymringsløs, du har roen, og er fokusert på det du holder på med.

Er du deprimert, er dette fordi pendelen har vippet for mye til venstre, og du lever opp igjen negative opplevelser fra fortiden.

Er du stressa eller lever i frykt, da har pendelen gått i motsatt retning, og kommet for langt til høyre. Tankene dine har gått inn i framtiden, og du frykter for konsekvenser du vil møte på.

 

 

Så saken er at dersom du er deprimert eller opplever frykt og nerver, er du nærmere fred, glede, og kontroll enn du sannsynligvis er klar over. Kanskje er det bare å justere bitte litt på tankene dine. Tenk deg at tankene dine er en pendel. Og dersom du ikke føler fred og tilstedeværelse, er dette fordi pendel-kulen din har gått seg vill i en av retningene. Bring den tilbake til midten.

 

Pass på at lever livet ditt i midten. Det er her du kan skape resultatene du ønsker. Og det beste av alt, du gjør det uten negative tanker om deg selv, eller frykt for framtiden.

 

#tanketriks #hacks #hjernen #tanker #bekymring #frykt #depresjon #fortid #nåtid #framtid #kunnskap

HVORDAN STÅ OPP PÅ 5 SEKUNDER HVER MORGEN

Er du lei av å sove bort livet ditt? Kommer du for sent på skole eller jobb, fordi du snoozer bort timer av uken din? Du får jo ikke batelt for snooze-søvn likevel, så hvorfor ikke bare stå opp.

 

 

Jeg kom tilfeldig over en dame med navn Mel Robbins på YouTube. Hun hadde i likhet med mange av oss andre, problemer med å komme seg opp om morgenen. Kveld etter kveld var planen klar. “I morgen tidlig skal jeg begynne et nytt og bedre liv. Jeg skal stå opp med en gang vekkerklokken ringer”.

 

Morgen etter morgen ble hun like skuffet. Hun snoozet bort verdifull tid hver eneste morgen, helt til katastrofen var et faktum. Hun stod ikke opp før barna kom for sent på skolen. Dette skjedde hver eneste dag, tre måneder i strekk.

 

Når vi sliter med ting, har vi som regel noe å unnskylde oss med. Hun unnskyldte seg med at livet hennes suger. Familien hennes hadde økonomiske problemer. Hun fikk seg ikke jobb – var altså arbeidsledig. Hun følte seg elendig. Ikke rart at det er krevende å stå opp kl. 06.00 hver morgen da. For hva skulle hun stå opp til? Hun var jo allerede en fiasko.

 

 

Men det var da hun kom på den geniale greien. Hun satt og så på nyhetene på TV. Det var en reportasje om NASA. Plutselig viste de bilder fra en rakettoppskytning. 5-4-3-2-1-SWOOOSJ. Og raketten tok av med full fyr.

 

Hun tenkte: dette er greien. Jeg må stå opp som en rakett hver morgen.

 

Så dagen etter, da vekkerklokken ringte, gikk hun rett til nedtellingsmodus. 5-4-3-2-1-, og plutselig stod hun der midt på gulvet og tenkte: “Hva i alle dager gjør jeg her?” Hun hadde stått opp før hjernen og tankene om tilværelsen hadde kommet skikkelig i gang. Hun hadde lurt snooze-knappen. Så nå var det bare å starte dagen.

 

Det viste seg at dette trikset fungerte hver eneste gang hun prøvde. Og ikke bare hadde det fungert, når hun skulle stå opp. Det fungerte hver eneste gang hun funderte på om hun skulle gjøre fornuftige aktiviteter som, trene, betale regninger, gå og handle, skrive e-mail, blogge – you name it. Det fungerte som distraksjon fra de uendelige utsettelsene livet er så fullt av. Hun begynte å bruke teknikken hver gang hun tenkte: “Kanskje jeg skal gå ut å trene? 5-4-3-2-1-på med joggeskoene og ut døren.

 

Hjernen fikk ikke tid til å vurdere situasjonen, før hun allerede hadde startet. Da er det for sent, fordi da er du jo allerede kommet deg i gang. Og det er jo ofte det å komme i gang som er vanskeligst. Den vanskelige dørstokk-milen. Å snuble seg over dørstokken, slik at du kan jogge deg en tur. Så her er det bare å komme i gang.

 

5-4-3-2-1-

 

SFOUrb-Jyq0

 

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

 

#ståopp #12345 #utsette

 

HJELPER ELLER ØDELEGGER HJERNEN FOR DEG?

Hjernen er den mest fantastiske delen av kroppen vår. Den er mer avansert enn noen eksisterende datamaskin eller elektronikk. Men dessverre er det liten kunnskap vi får om hvordan den fungerer. Vi lærer ikke om den på skolen, selv om det er den som avgjør hvilke karakterer vi ender opp med.

 

 

Hjernen vår er som et søkeprogram på internett. slik som Google eller noe. Spør den om hva som helst, og du får svar. Det er i alle fall dette Tony Robbins forteller om på kursene sine. Dersom hjernen din ikke finner svar, vil den lage et til deg. Spør du den mange nok ganger vil den komme fram til et svar uansett. Den vil søke gjennom alt som er lagret i underbevisstheten din, alle tidligere erfaringer, kunnskap, samtaler og alt som er blitt deg fortalt eller som du har hørt/overhørt fra andre.

 

Det som avgjør svarene du får er hvilke spørsmål du stiller deg selv. Har du for vane å stille gode eller dårlige spørsmål? Er det åpne spørsmål hvor du lurer på noe, eller er det ferdige utsagn, slik som: “Jeg er tykk”, “Jeg er ikke noe god til å spille fotball”, “Jeg er dårlig med penger”. “Jeg er ikke like flink som de andre.” Jeg kommer aldri til å få meg jobb.” “Jeg kommer til å stryke på eksamen.” 

 

Slike utsagn skaper negative resultater, fordi hjerne din vil slutte å lete etter gode svar og forbedringer. Den vil istedenfor begynne å lete etter bevis på at du har rett. Den vil komme fram med drøssevis av bevismaterialer som underbygger utsagnet ditt. Den vil hjelpe deg å bevise at det negative du frykter, blir riktig for deg, selv om du egentlig ønsker at hjernen din hjalp deg i motsatt retning.

 

Det du istedenfor bør gjøre, er å begynne å observere hvordan du snakker til deg selv. Er det gode spørsmål, hvor hovedvekten er å få en bedre framtid, eller er det negative utsagn og kommentarer du ser vil ødelegge? Etter hvert som du begynner å observere din egen selvsnakk, kan du begynne å ta kontroll over den, slik at du istedenfor stiller bedre og mer effektive spørsmål.

 

 

Gode spørsmål kan være noe slik som: “Hvordan kan jeg bli tynnere?” eller “Hvordan kan jeg bli tynnere, og ha det gøy samtidig?” “Hvordan kan jeg begynne å like økonomi?” “Hvor mange forskjellige måter kan jeg lære om penger på?” “Hvor mange positive ting klarer jeg finne fram til lunsj idag?” “Hva er det jeg egentlig ønsker her i livet?”, “Hva er det jeg brenner for?”, “Hvordan kan jeg begynne i like trening?”, “Hvor mange nye mennesker klarer jeg å snakke med i løpet av denne uken”?

HVORFOR DU IKKE SKAL BRUKE FORK.

Å forkorte navn og ord kan være fint siden dette gjør at du slipper å skrive hele ordene, og samtidig vil det hjelpe deg til framstå som en ekspert på feltet du skriver om. Du får anerkjennelse fra dine likesinnede, som rister respektfullt på hodet. “adm.dir.”, “DsF”, “hoh.”, “ikt.”, “jnr.”, “kgl.res.”, “loc.sit.”, “mag.art.”, “MTB.”, “NOU”, “ot.prp.”, “p.p.”, “Prop.LS.”, “p.t.”, “rek.”, “st.prp.” og “TS”. Ja, her er det tydelig at artikkelforfatteren vet hva han skriver om. Men NEI, dette er ikke noe god vane å gjøre. Her er mine grunner til hvorfor du ikke skal bruke forkortelser.

 

 

1. Når du skriver forkortelser i tekstene dine, medføre dette ofte at de som ikke forstår hva forkortelsene betyr blir uinteressert og slutter å engasjere seg. De begynte kanskje med en positiv holdning, men detter av etter bare noen setninger og en haug med bokstaver og meningsløse ord.

2. Det gjør at personer som ikke forstår hva forkortelsen betyr, vil føle seg mindre smart eller til og med dum. Dette igjen kan føre til at enkeltpersoner også kan begynne å forstår mindre på andre fagområder, fordi denne personen begynner å forteller seg selv: “Ser du, jeg er dum. Jeg forstår ikke det som står i tekstene jeg leser. Jeg er ikke en smart person.” Og det er jo slik at det du er hellig overbevist om – blir for deg en sannhet.

3. Det at en person ikke forstår hva en forkortelse står for, betyr bare at denne personen ikke har sett viktigheten med å bli engasjert i området – ENDA. Og ved at du skriver forkortelser i tekstene dine, garanterer at denne personen fremdeles vil dytte temaet vekk fra interessefeltet sitt. Den forstår ikke hva du skriver eller mener, og det gjør at teksten din virker uinteressant for alle som ikke er dypt inne i temaet fra før.

 

 

Personlig brenner jeg for å skrive hele navn, ord og uttrykk, slik at ALLE kan fortå hva jeg skriver og mener. Dette er ikke fordi jeg tror at folk er dumme, men fordi jeg ønsker at alle som leser tekseten mine iallefall skal forstå hva de leser, og at jeg ikke ønsker å utelukke noen som, på et senere tidspunkt kunne begynt å interessere seg for hva jeg har å formidle. Det å ikke forstå forkortelser betyr rett og slett at denne personen, ikke har begynt å interessere seg for temaet ENDA. Men hvem vet hva framtiden bringer. Kanskje akkurat et klart budskap fra deg er det som skal til, for at en ny person skal begynne å fatte interesse for temaet.

Vet du forresten hva noen av de forkortelsene jeg brukte i det første avsnittet betyr? (uten å søke på nettet)

 

#forkortelser #ord #skrive #uttrykk

5 TIPS FOR Å BLI BEST

FÅ KONTROLL OVER TANKENE DINE – Her en ide over hvordan du får kontroll over tankene dine. Kroppen din er alltid til stede i nåtiden, og kan aldri være noen annen steder enn i nåtid. Tankene og fokuset ditt derimot, kan være i fortid (tidligere opplevelser), framtid (tenkelige framtidige hendelser) og nåtid (være fokusert på det du holder på med akkurat nå.) Det som er hemmeligheten her er å fange fokuset ditt i nåtid. Dette gjøres ved at du spør deg selv om hvor tankene dine er akkurat nå? Er de fanget i noe som har skjedd tidligere? Ofte vil dette føre med seg at du mister selvtillit eller at følelsene dine endrer seg og blir negative. Eller er du bekymret for noe som kanskje kommer til å skje i framtiden? Er du nervøs for at du skal mislykkes? Er du redd for at du skal bomme på en spare? Da er tankene dine i framtiden. Du kan bare være i en tid om gangen. Enten i fortid, framtid eller nåtid. Men tankene er svært flytende og de kan raskt reise i tid – fra fortid til framtid tar bare et brøkdel av et sekund. Det kan derfor være en lønnsom greie for deg å mestre dette punktet.

 

Her er en øvelse som vil gjøre deg istand til å fokusere på nåtiden. Stirr på et punkt en meter eller to foran deg. Gjerne se rett i bakken, men finn deg et bestemt punkt. Stirr på dette punktet i ca 10 sek. Se på området rundt punktet. Ser du detaljer som du ikke var i stand til å få med deg tidligere. Se deg rundt i rommet du er i. Ser du små detaljer i rommet du befinner deg i? I så fall er dette fordi tankene og fokuset ditt befinner seg i nåtid. (Når du gjorde denne øvelsen la du kanskje merke til at alle tanker, følelser og nerver fra fortid og framtid forsvant mens du gjorde øvelsen. Du kan ikke oppleve hverken nerver, frykt eller ha negative følelser når du er fullt og helt oppslukt i nåtiden.) Når du er i nåtid, er det ikke mulig å være redd for å bomme på for eksempel en spare i bowling eller et straffespark i fotball, fordi at dersom du er redd eller nervøs, da er jo tankene dine fokusert på en framtidig hendelse, og ikke i nåtiden. Når du er fullt tilstede i nåtid er du istand til å gjøre ditt absolutt beste.

 

 

DEN FORVIRRENDE TANKEGANG – Når noen er i flyt-sonen er det ofte to helt forskjellige tankemåter som kobles sammen. Men disse to tankemåtene virker motstridende for de fleste av oss. De virker liksom litt ulogiske: For mennesker i flyt-sonen betyr det ikke så mye om de vinner eller taper til slutt. De er ikke avhengige av noe sluttresultat, og tåler like godt å tape som å vinne, så lenge de har utført oppgaven etter sin nøye planlagte kampplan. Men likevel går disse menneskene helt i kjelleren for å ta ut absolutt alt de har – og enda litt til. Det er akkurat som at de ikke aksepterer å tape en eneste duell eller situasjon. Men de er helt avslappet i forhold til sluttresultatet. Så på den ene siden er de 100% fokusert og i nuet – på den andre siden er de helt avslappet, nesten litt likegyldig. De vet at det er alle duellene som blir vunnet under kampen, og at de tok de riktige valgene underveis, som bestemmer hvordan utfallet blir til slutt. For de fleste av oss er dette to motsatte tankemønstre, og virker ikke logisk på en plass. Vi er så opptatt av å vinne, at vi ikke egentlig er tilstede i situasjonene, der hvor de utkjempes, i nuet. Vi er alle plasser på en og samme gang, iallefall i tankene våre. Og dermed er vi ikke i stand til å være på vårt beste. Det er så viktig å vinne, at vi blir redde for å tape. Og da kommer nervene – for hva skjer dersom vi taper eller bommer på kastet vårt?  «When we have nothing in our mind – are we free – free to give our best.» – Jamie Smart

 

LIFELONG LEARNING – Jeg er blant de som mener at framskritt innenfor alt mulig har med studier å gjøre. Jeg mener faktisk at det ofte er mer utviklende for en idrettsutøver å lese om hjernen, om hvordan og hva man skal tenke, om økonomi og om forskjellen på suksess og nederlag, enn det er for utøveren å trene på selve idretten. Man oppnår sannsynligvis ikke særlig rask framgang i noe som helst dersom du har mye i livet ditt som ikke fungerer. Og jo bedre du har det grunnleggende i livet ditt på plass, og jo mer du forstår hvordan tingene og verden fungerer og henger sammen, dess enklere vil du oppleve framgang og suksess innenfor området du ønsker å bli god i. Hvor ofte har du ikke irritert deg noe grenseløst over enkelte personer, og lurer på hvorfor det ser ut som at alt fungere for akkurat dem? «Hvorfor blir alt den personen tar i, gjort om til gull? Mens andre klarer ikke engang å vedlikeholde en ferdig foredlet diamant?» Du har jo jobbet minst like hardt og mye på akkurat dette feltet som denne personen, men utviklingen hans eller hennes har liksom skutt i været.» Det er nettopp ved at dette punktet har blitt fulgt opp gjennom mange og krevende år. Men det er svært få som bruker tid på å fortelle deg at det er dette punktet som skiller suksess fra det motsatte. Noen lager seg rutiner og gode vaner på å lese hver dag og studere personlig utvikling, livet generelt og det økonomiske området sitt – på fritiden. Ja, mens de andre ser på TV og spiller PlayStation. Det er denne tiden du må bruke til å videre utvikle livet ditt fordi du er ikke ferdig skolert når du har fått en utdannelse. Det er da den virkelige studietiden begynner. Du må vite hva du ønsker å få ut av livet, og sette opp rutiner og skape vaner som holder deg på sporet mot ønskene og målene dine. «Formal education will make you a living, that is good; self-education will make you a fortune, that is super-good.» – Jim Rohn

 

DET ER DU SOM HAR KONTROLLEN – Det er ingenting av det som skjer på utsiden som egentlig betyr noe, annet enn den betydningen du selv skaper. Så dersom du opplever å kaste et for deg «perfekt» bowlingkast, og du får en splitt som resultat, da er det lett å tenke at dette er urettferdig, og tro at denne splitten er noe jeg bør bli irritert over. Men denne splitten betyr egentlig ingenting. Det er en helt nøytral hendelse, og det er helt opp til deg hva du legger i den. Det finnes mange mennesker som ville lagt en helt annen betydning om samme situasjon enn den du lager deg. Jeg kan ta et par eksempler: Noen kan tenke som så: «Konge, nå får jeg prøvd det jeg trente på i går, i en virkelig kamp. En glimrende mulighet til å se om jeg har utviklet meg.» «Flott. Nå kan jeg vise hva jeg er god for. Nå skal jeg vise dem. Jeg er skapt for store begivenheter.» «Uff, og så i den tiende ruten. Nå får jeg ikke bonus-kastet jeg trenger.» «Dette var det siste som skulle skje. Hvorfor skjer dette alltid meg?» Som du ser, er det ikke situasjonen i seg selv som skaper følelsene i deg, men meningen du selv legger i den. Du er fullt og helt i stand til å bestemme betydningen av en situasjon eller hendelse som skjer «mot» deg. Men jeg sier ikke at alt skal være enkelt.

 

KJEMP FOR ANDRE ENN DEG SELV – Ofte kan du anse deg selv som mindre verdt eller dårligere enn du i virkeligheten er, og da kan det være en fordel å ha noe annet å fokusere på enn seg selv. Et typisk eksempel er det vi ofte ser den første måneden etter at et lag får ny manager. Da vil ofte spillerne være fokusert og innstilt på å vise sin nye manager at de fortjener en videre framtid i klubben, og av den grunn ofte er mer fokusert på prosessen enn om sluttresultatet. De vet at dersom de går utpå der og underpresterte (ikke gjør 100% det de var blitt beordret til) fordi de har respekt for motstanderen, da vil de få høre det etter kampen. Slike utenforstående motivasjonsfaktorer kan være en god kilde til å ufarliggjøre situasjoner en gruer seg til. Finn noe annet enn deg selv å kjempe for, da vil du ofte glemme alvoret i situasjonen, og du er bedre i stand til å yte ditt aller beste. Det å legge sin egen innsats i potten for en større sak, kan hjelpe deg å utøve en bedre prestasjonen enn du er i stand til dersom du kjemper bare for deg selv. Et annet eksempel kan være at du bestemmer deg for å bruke denne kampen eller treningen til å forske litt for deg selv. «Hva skjer egentlig med mine resultater dersom jeg spiller helt uten press og forventninger og prøver å være helt og fullt tilstede i øyeblikkene akkurat i dag?» Jeg trenger ikke å engste meg for sluttresultatet, tenker du, fordi dette er jo bare ett forskningsprosjekt jeg skal ha i dag. Så kan du evaluere treningen eller kampen etterpå. Dette tipset har i alle fall fungert for meg personlig.

 

5 TING SOM GIR DEG SUKSESS

TANKENE DINE STYRER ALT I LIVET DITT

Du har sikkert hørt det før: Det er tankene dine som styrer både hvordan du har det nå, fortiden din og hvordan du kommer til å ha det i framtiden. Mange vil sikkert mene at det er oppveksten hans eller hennes eller noe som skjedde en gang for lenge siden eller uheldige forhold i familien som bestemmer utfallet av livet. Og dette er nok til dels sant, men det er fordi slike hendelser har påvirket tankene dine – og de påvirker tankene du har nå. Men det fantastiske her er at du kan gjøre noe med dette. Du kan forandre tankene dine, og slik forandre framtiden din. Det er tankene dine som bestemmer hvilke følelser du har, og det er følelsene dine som bestemmer hva og hvordan du kommer til handle, og det er handlingene dine som bestemmer resultatene dine, og det er resultatene dine som bestemmer hvordan livet ditt er. Ved å tenke de samme tankene som du har tenkt fram til nå, vil du å oppleve å få de samme resultatene igjen og igjen. 

 

Å VÆRE SEG SELV

Mange tror at de må bli noen andre enn den de er for å kunne oppnå suksess i livet. Det er ikke sant. Du er på ditt beste, når du fullt og helt aksepterer deg selv slik du er, og blir din egen bestevenn. Dersom du hele tiden kritiserer deg selv for at du er slik eller sånn, da vil du bruke krefter og energi som du burde brukt på noe annet. Samtidig vil du ikke være like positivt innstilt til deg selv og framtiden din. Det er viktig at du er positiv, optimistisk, ærlig og ekte dersom du ønsker å ha optimale sjanser for å oppnå de ønskede resultatene dine. Men dra gjerne på deg et smil selv om du har en dårlig dag. Det er bedre med et falskt smil, enn naturlig surhet.

 

Å UFARLIGGJØRE TING

For eksempel kan det å skrive et blogginnlegg være skremmende. “Jeg har ikke det som trengs idag. Dersom jeg skriver ikveld, da blir det så dårlig at folk slutter å lese bloggen min.” Sånn er det lett å tenke. Og så lar du være å gjøre noe konstruktivt den dagen. Men det er jo nettopp å skrive mange vanlige “kjedelige” hverdagsinnlegg som gjør deg bedre. Du må ufarliggjøre slike oppgaver som å skrive blogginnlegg, trene med mennesker som er bedre enn deg og å bli kjent med nye mennesker. Det er jo ikke farlig om du føler du ikke får det til en dag. Det kommer en ny dag imorgen. Det er ved å gjøre noe igjen og igjen og igjen og igjen som skaper utvikling. Og det er jo det du vil – å bli best mulig, og da må du prøve og feile før du får det til. Det er ikke så farlig. Alle som er god på noe – har vært dårlig på det tidligere.

 

TID

Suksess er egentlig bare x antall timer unna. Først må du finne ut hva du ønsker å oppnå suksess innen. Og så må du prioritere inn nok tid på den aktiviteten slik at du blir god. For eksempel sier mange såkalte eksperter at det tar fra 10 000 timer og oppover å bli så god i noe at du kan leve av det. Det er 40 timer i uken i 5 år, eller 20 timer i uken i 10 år osv. Du må ikke gå i fellen og tro at du kan bli supergod i alt. Dersom du går for breitt ut, vil du ende opp med å bli litt god i mye. Men det blir du ingen ekspert ut av – og du kan ikke leve ut av noe, dersom ikke andre mennesker ser på deg som en ekspert. Kort fortalt: Finn deg et emne. Bruk nok tid og krefter på dette, slik at du oppnår ekspertnivå. 

 

Å SETTE SEG MÅL og GJENNOMFØRE DEM

Dette er noe jeg aldri har forstått hvorfor man ikke lærer på skolen. Hvorfor undervises det ikke i målsetting og den slags. Hvorfor må man lære naturfag, samfunnsfag, historie og matte med x og y, men ikke hvordan man setter seg et mål og deler dette opp i delmål og planlegger disse igjen inn i daglige gjøremål. Det er de som kan og setter seg mål i livet som kommer lengst. Det har all forskning konkludert med. Av de menneskene som jeg kjenner, var det de menneskene som visste hva de ville og gikk “all in” for målet sitt som har fått de mest spennende jobbene og den de største lønningene.  

 

BLI DEN BESTE UTGAVEN DU KAN BLI AV DEG SELV – BLI “SUPER-DEG”