Historien om Henry Petersson

Henry var en gutt som spilte amerikansk football. Han gikk på highschool og spilte amerikansk football for Alabama University. Henry ble ikke sett på som særlig talentufull, men han var utrolig motivert for å trene. Han var med laget sitt på hver eneste trening, og hadde alltid en super holdning. Og ofte trente han ekstra for seg selv etter lagets treninger. Men likevel fikk han ikke ett eneste minutt av kampene de spilte. Han ble aldri belønnet for innsatsen sin.

 

Henrys trener, var en legendarisk coach ved navn Bear Bryant. Coach Bryant elsket holdningen til Henry, og løftet han stadig fram for de andre football-spillerne. Han viste en slik glød og hadde ekte følelser for det han drev med. Når laget gjorde det dårlig eller treningene ble slappe, tok Coach Bryant fram Henry som eksempel. “Se på Henry. Se den innsatsen han legger ned, og han spiller ikke engang.” Treneren elsket å ha Henry på laget. En som kanskje ikke var så talletfull som de andre, men som gjorde alt med hjertet utenpå drakten.

 

Henry gikk på dette universitetet i fire år, og i det fjerde og siste skole-året til Henry, spilte Universitets-laget utrolig bra, og kom til delstatsfinalen. Henry fikk fortsatt ikke være med  på kampene. Men før den aller siste kampen hadde laget en samling der de så videoer og analyserte motstander-laget de skulle spille mot til helgen. Vinneren av kampen ville være skolemestere for delstaten.  Dette var den størst kampen i Alabama Universitys historie. Etter samlingen denne mandagen gikk Henry fram til treneren sin og sa: “Jeg har dårlige nyheter. Jeg fikk akkurat høre at faren min døde, og vi skal ha minnestund for ham på lørdag, akkurat når vi skal spille finalen. Jeg trenger virkelig å være med familien min denne dagen.” Treneren la hendene rundt Henrys skuldre og sa: “Henry. Det er ting i livet som er mye viktigere enn football. Selvsagt skal du være med familien din. Du har hele lagets velsignelse for denne avgjørelsen.”

 

Så Henry drog hjem til sin familie. Og laget trente hardt hele uken. Men på treningene denne uken hadde spillerne, Henry og hans familie i tankene. Men da lørdagen kom, degen for den store finalen, stakk Henry en tur innom Coach Bryants kontor. Treneren satt og forberedte seg til kampen, da plutselig kontor-døren gikk opp, og inn kom Henry.

 

– Treneren så opp: “Men Henry, hva gjør du her? Er ikke du med familien din?”

– Henry svarte: “Trener, jeg kommer for å spørre deg om en tjeneste.” 

– Coach Bryant svarte: “Hva som helst for deg, Henry.”

– Henry: “Trener: Jeg ønsker å starte idag.”

– Coach Bryant:: “Ehh.. Jeg mente ikke hva som helst. Dette er en viktig kamp Henry, og..”

– Henry: “Nei, trener, jeg mener det. Jeg øsnker å lage en avtale med deg. Dersom du lar meg starte idag. Med det samme jeg gjør en feil, med en gang jeg gjør noe som ødelegger sjansene for at laget vårt vinner, da har du min tillatelse til å bytte meg ut igjen. Og aldri mer bruke meg i en kamp igjen. Bare la meg starte akkurat denne kampen.”

– Coach Bryant: “Ok, Henry. Du skal få starte.”

 

Henry løp over hele banen og scoret 3 tuchdowns i den første omgangen. Han var helt rå denne dagen. Alabama vant kampen, og mye takket være innsatsen til Henry Petersson. Etter kampen kom Bear Bryant løpende bort til Henry, og gav han en god klem. “Henry. Hvorfor sa du ingenting om at du var så god. Jeg kunne brukt deg fast i alle disse årene.” Men Henry svarte: “Trener, fikk du noen gang lov å møte min far?” Coach Bryant svarte: “Nei, Henry. jeg tror ikke jeg noen gang traff faren din.” Henry: “Faren min var blind. Og idag var første dagen han hadde mulighet til å se meg spille.”

 

 

#football #Henry #Petersson #rugby #personligutvikling #mening

 

TO REISENDE PÅ JAKT ETTER LYKKE

En gang for lenge, lenge siden, mange år tilbake i tid, var det to reisende som krysset en elv mellom to fjerne land. Den ene reisende bestemte seg for å starte en samtale med kapteinen på båten. “Hvordan er menneskene på den andre siden?” Mannen så spørrende på den reisende, og sa: “Hvordan var menneskene i landet der du kommer fra?” Den reisende gryntet og svarte: “Forferdelige! De var egoistiske, grådige og slemme. Det er derfor jeg drar.” Fergemannen  ristet  på hodet, og med trist stemme svarte han: “Jeg er redd du vil oppleve menneskene på andre siden av elven mye det samme.”

 

Litt senere på reisen, dukket det en annen reisende opp for en samtale med kapteinen. Også han spurte: “Hvordan er menneskene på den andre siden av elven?” Mannen så nyskjerrig på den reisende, og spurte: “Hvordan var menneskene der du kommer fra?” Den reisende svarte: “Fantastiske! De var snille, støttende og generøse. Jeg misliker å forlate dem.” Fergemannen smilte: “Jeg ville ikke bekymret meg. Jeg tror at du vil finne menneskene på denne andre siden av elven mye det samme.”

 

HISTORIEN OM GÅSA SOM LA GULL-EGG

Det var en mann og en kone som eide en svært spesiell gås. Hver eneste dag la denne gåsa et egg av gull, og dette gjorde selvsagt at ekteparet ble svært rik.  

Men en dag sa kona til mannen sin: “Tenk om vi kunne fått tak i alle gull-eggene som ligger inne i gåsa, med en gang. Da hadde vi sluppet å vente. Vi hadde blitt rike mye raskere.”

“Du har helt rett,” svarte mannen. “Vi hadde sluppet å vente til gåsa hadde sluppet ut alle eggene. Det hadde spart oss mye tid.”

Dermed drepte de gåsen, og kuttet den opp, slik at de skulle finne alle gull-eggene. Men de fant ikke noe spesielt inne i gåsa, hun var akkurat som alle andre gjess. Hun hadde ingen gull inne i seg i det hele tatt. De fikk aldri flere gull-egg. Rikdommen deres var borte. 

 

For mye grådighet – vil alltid føre til fattigdom.


ER DU EN KYLLING?

Det var en gang en bonde som fant en ung ørn i skogen. Han tok den med seg hjem og plasserte den i hønsegården, sammen med kyllingene. Der lærte den å spise kyllingfòr og oppføre seg som en kylling.

En dag kom en naturvenn forbi og så ørnen. Bonden sa: “Den har levd så lenge blant kyllingene at den ikke lenger er en ørn, men en kylling.” Naturvennen fikk overtalt bonden til å prøve å la ørnen fly.

Naturvennen tok med seg ørnen opp på taket og sa: “Fly, du er jo en ørn. En fuglenes konge.” Men den fløy ikke. Den bare så ned på kyllingene som spiste kyllingfòr. Naturvennen mistet ikke motet.

Neste dag tok han ørnen med seg opp til en fjelltopp. Der strakk han ørnen høyt opp i luften og sa: “Du tilhører himmelen, like mye som du tilhører jorden. Slå ut vingene dine og fly.” Men ørnen var redd for sitt ukjente jeg, derfor fløy den ikke. Nå holdt naturvennen ørnen like opp mot solen, og plutselig skjedde det: “Den begynte å skjelve. Med et triumferende skrik slo den ut vingene og hevet seg mot skyene.”

Det kan hende at ørnen kommer på besøk til kyllingene. Men for alt det vi vet, kommer den aldri tilbake for å leve en kyllings liv. Til tross for at den var blitt fanget og oppdratt som en kylling, var den likevel en ørn.


Denne fortellingen handler om deg. Det er du som er ørnen. Men er om du i riktige omgivelser? Fyller du hodet ditt med kunnskap, blir du litt bedre for hver dag som går – eller har du sluttet å utvikle deg? Dette er det bare du som kan svare på – og det er også bare du som kan gjøre noe med det. 

Bare et kjapt lite spørsmål til slutt: Kjente du noe i deg som reagerte da du leste denne artikkelen? Da var det ørnen i deg som våknet.

HISTORIEN OM VANNBÆREREN

EN KRUKKE MED SKÅR.

Landsbyens vannbærer hadde to store krukker. De hang i hver sin ende av en trestang som han bar på tvers over skuldrene sine. En av krukkene hadde et skår, den andre var hel og perfekt. Etter den lange turen fra elven til huset, leverte den hele krukken alltid en full porsjon vann, mens krukken med skår bare var halvfull. 

I to lange år skjedde det samme daglig: Vannbæreren kom tilbake med en og en halv krukke med vann til huset sitt. Selvfølgelig var den hele krukken svært stolt over jobben den gjorde, helt perfekt utført og akkurat som den var skapt for. Den stakkars krukken med skår skammet seg imidlertid inderlig over sin feil og var fortvilet fordi den bare kunne prestere halvveis det den var skapt for….

Etter to år med det den oppfattet som bitter tilkortkommenhet, tok krukken med skår en dag mot til seg ved elven og snakket til vannbæreren: “Jeg skammer meg over meg selv, og jeg vil be om forlatelse til deg. Skåret i min side har gjort at vannet renner ut på veien tilbake til landsbyen, og jeg har bare vært i stand til å levere halvparten av min del. På grunn av min svakhet, må du gjøre all denne tunge jobben uten å få fullt utbytte for din innsats.”

Vannbæreren så på krukken. Så sa han: “La du merke til at det er blomster bare på din side av stien og ikke på siden til den andre krukken? Det er fordi jeg alltid har visst om din svakhet, så jeg plantet frø på din side. Og hver dag når vi går tilbake, har du vannet dem. I to år har jeg kunnet plukke disse vakre blomstene og dekorere bordet mitt. Uten deg akkurat som du er, ville jeg ikke hatt den gleden og skjønnheten i huset mitt.”