Ukens bok er “The Millionaire Next Door”, skrevet av Thomas J. Stanley og William Danko. Den ble utgitt i 1996, og er blitt en meget berømt bok.  Boken er skrevet ut fra et forskningsprosjekt, hvor det ble sendt ut spørreskjema til mennesker som hadde skaffet seg enn en million dollar eller mer i formue. Mer enn 1000 av disse dollar millionærene sendte tilbake svar. En del av disse ble også intervjuet for dypere innsikt.

 

Her er min “miniutgave” av boken. Håper du liker den. (Boken kan lastes ned i lydformat på www.audible.com. Det var lydboken jeg selv brukte.)

 

 

Velstand er som oftest et resultat av hardt arbeid, planlegging og selvdisiplin.

 

Over 1.000 dollar millionærer svarte på undersøkelsen vår. De fikk 249 spørsmål, som omhandlet alle mulige områder. Målet var å finne ut hva som gjorde at de ble så suksessfulle økonomisk. Året var 1995 -96.

 

Flertallet av vanlige mennesker, tror at millionærer har fine klær, spiser på fine restauranter, kjører staselige biler og rett og slett ser ut som rike mennesker som liker å bruke penger. Men det er ikke sant ut ifra denne studien.

 

Bare 20% av vanlige amerikanske arbeidere er selvstendig næringsdrivende. Men denne gruppen mennesker besitter hele 2/3 av alle dollar millionærer i USA.

 

Ut i fra de millionærene vi spurte, sparer gjennomsnittlig mellom 15-20% av lønnen sin til langsiktig investeringer. De kjører ikke den nyeste bilen, altså siste års modell. Og de leaser ikke bil, men eier den selv.

 

Om du er en velstående person, har ikke bare med hvor mye du tjener, eller har spart opp i banken. Men minst like mye med hvilken livsstil man har. En som har 1.000.000$ oppspart men bruker 200.000$ årlig, er mindre velstående enn en som har 500.000$ oppspart, men bare bruker 50.000$ årlig. Den ene har penger for 5 år, mens den andre har 10 år i oppspart kapital.

 

Jo lenger en folkegruppe har vært en del av USA, jo lavere % av folket blir millionær. Dette er fordi de tar til seg det vanlige forbruks-mønsteret som finnes i landet. 

Første generasjon amerikanere, har en tendens til å være selvstendig næringsdrivende. Dette er ikke det samme som at de tjener mye penger. De fleste blir langt i fra rike. Men de har oftere en bedre arbeidsmoral enn gjennomsnittlige amerikanere, og de er mer nøkterne og sparsommelige.

 

Grunnen til at andre generasjons amerikanere ikke gjør det like bra økonomisk som den første generasjonen, er at de fra den første generasjonen ønsker at barna deres skal ha det bedre enn dem. De skal være bedre utdannet og ha et mer sofistikert liv. Det betyr finere og dyrere hus, større bil, flere betydningsfulle gjenstander. Men problemet er at foreldrene glemmer å gi dem hovedgrunnen til at de ble rike. Arbeidsmoralen,  nøkternheten og sparevanene.

 

De fleste mennesker ønsker seg raske belønninger og høyest mulig forbruk. De færreste millionærer kan forbli millionær, dersom de endrer sin nøkterne og hardtarbeidende tankegang til å bli som vanlige amerikanske forbrukere.

 

 

Den typiske millionæren sett ut i fra vår forskning, kjøper ikke dyre klær og sko.

 

For å bli millionær er det viktig å ha en offensiv tankegang når det gjelder å tjene penger. Men samtidig ha en defensiv tankegang når det gjelder å bruke disse.

 

Når det kommer til ekteskap, er det meget skadelig og nærmest umulig å bli millionær, dersom den ene parten har et høyt forbruksmønster. De må begge to være sparsommelig og ha en tilnærmet lik tankegang.

 

Typisk for millionærene i studien vår, var at de førte både budsjett og planla privat-økonomien sin. Dette var en del av deres daglige rutiner. Hele husholdningen var en del av denne. Mange tenker da: “Hvorfor må millionærer skrive budsjett?” JA, der har du svaret. Det er derfor de er blitt millionærer. De fleste andre bruker lønningen sin som styremekanisme for forbruket sitt. Millionærene lager budsjett, og planlegger for framtiden.

 

Har du lagt merke til at de du ser joggende hver dag langs veien, er de som ikke trenger å jogge? De er jo allerede godt trent. Men det er også derfor de er godt trent, fordi de jogger hver dag. Slik er det også med folks økonomi.

 

Betal deg selv først: 
Dette er en strategi de fleste rike er enige om. At skal det bli penger igjen til deg selv og framtiden din, må du sette av penger, før du begynner å betale regninger og andre utgifter. Deg selv først – så alle andre. Akkurat som du får beskjed om å gjøre når du er ute å flyr. Husk maske til deg selv, før du hjelper barna dine og de andre rundt deg.

 

Det er mye enklere å budsjettere og å planlegge økonomien sin, når du kan se for deg godene de fører med seg. Rikdom og økonomisk frihet senere i livet.

 

Er du mål orientert?
Millionærer nesten uten unntak, er svært mål-fokusert. For hver millionær som ikke har mål, er det 180 som har det. Det vil si at 99,4% av millionærene som ble intervjuet av oss, setter seg mål. Hva er ditt hovedmål i livet?

 

Bruker du mye tid på å planlegge din økonomiske framtid? 
Også her svarer over 99% av millionærene vi snakket med gjorde dette. De har kontroll over økonomien sin og har laget en plan, slik at de kan se fordeler i framtiden.

 

Når du er i en høy inntektsklasse, da betyr det mye hva du gjør med pengene dine. Ellers vil staten, forbruk og andre ta pengene dine, og formuen forsvinner. (Skatt, sparing, forbruk osv)

 

Mange millionærer er ikke så rike på papiret fordi de har gjemt pengene sine smart. De eier bedrifter, bygninger, aksjer/fond osv. De realiserer dem ikke før de er nødt. Derfor kan en person med mye rikdom, for en vanlig mann i gaten se ut som hvem som helst. 

 

Dersom planen din er å bli økonomisk uavhengig, da bør løsningen din være å ofre et høyt forbruk idag, slik at du kan oppnå uavhengighet på et senere tidspunkt. 

 

Båter er noe de færreste millionærer driver med. Planlegger du kanskje å leve på en båt etter at du pensjonerer deg?

 

 

Tenker du å bosette deg i en lukrativt nabolag? 
I forhold til drømmen om økonomisk uavhengighet er ikke dette det lureste man kan gjøre. Det er dyrere å bo der, og du blir stadig fristet til å kjøpe nye og lukseriøse gjenstander, som biler, svømmebasseng og en dyr livsstil. Da viser forskning at det er lettere å bruke penger fornuftig i et mindre pent nabolag. Det er billigere, du utsettes for mindre ytre påvirkning og det gjør sparing og investering enklere.

 

Penger bryr seg ikke om utdannelsen din. Om du har høyere utdanning eller droppet ut av skolen, har du per definisjon like stor mulighet til å bli velstående. Men dersom du slutter på skole tidlig, har du flere år til å tjene penger. Dette er også et vesentlig poeng for velstand. Start tidligst mulig, og spar/invester langsiktig.

 

Alt for mange profesjonelle dømmes ut fra ytre faktorer, som hvordan de lever og hva de eier. Når de heller burde dømmes ut fra deres formuer. De må liksom se suksessfulle ut.

 

Sparsommelige mennesker kjøper gjerne kvalitets klær, men til redusert pris. Andre millionærer, som ikke lever sparsommelig, kjøper kvalitet, ofte veldig dyrt. Prisen er liksom en del av handelen. Jo dyrere, jo bedre. Da kan du skryte over den høye prisen etterpå.

 

Det er vanskelig for en familie å bli velstående dersom en av foreldrene er en forbruker. Men er begge sparsommelig og opptatt av investeringer, ligger forholdene til rette.

 

Vet du nøyaktig hvor mye du og din familie brukte det foregående året, for hver kategori av produkter og servicer? Uten kunnskap om dette, er det vanskelig å kontrollere forbruket sitt. 
Uten kontroll over dine forbruk, er det usannsynlig at du kan bli velstående. 

 

En typisk forbruker tenker at han eller hun kan bli en supersparsommelig og nøktern person over natten. At det er lett å endre seg fra en forbruker til en sparsommelig og gjennomtenkt person bare en setter seg dette som mål. Men en forbruker er en utålmodig sjel, og vil ganske snart ramle tilbake til gamle synder.

 

Det er også dette som oftest skjer når en slik person skal endre livsstil og for eksempel gå ned i vekt. Personen sulter seg til vektreduksjon, men ganske snart vil han eller hun miste motivasjonen og gå tilbake til det gamle sporet, og alle kiloene vil komme tilbake igjen. De er ikke tålmodige nok til å kunne endre levesettet sitt.
En slik person sliter med det samme mønsteret på alle livets områder.

 

De fleste millionærene vi intervjuet var passive investorer. De kjøper aksjer, fond og obligasjoner, og holder på dem over lang tid. Mer enn 40% av de vi snakket med, rørte ikke investeringene på over 6 år. Til gjengjeld var det mindre 10% av dem som solgte før det gått ett år.

 

 

Det anbefalte tallet å legge bort til framtidige investeringer er 15% av all inntekt. Da er du godt rustet og har oddsene med deg i forhold til å skape deg en god økonomisk framtid.

 

Sparsommelige mennesker generelt har ofte en tendens til å jobbe fordi de ønsker det. Mens forbrukere sjelden elsker jobben sin, men heller jobber fordi de må. De trenger penger for å opprettholde livsstilen sin. 

 

Hvordan kjøpe bil som en millionær?
80% kjøper bilen sin.
50% har aldri kjøpt dyrere bil enn 30.000 dollar. De kjøper stort sett fornuftige biler. Det er få som skeier ut på bilfronten.

 

Entreprenørene er mer prisbevisste enn andre millionærer. Også når det gjelder kjøp av biler og slikt. Millionærene i USA kjøper mest amerikanske biler. Lite import.

 

De millionærene som ble intervjuet var delt i om de var lojale til en bilforhandler eller om de var bil-shoppere, som gikk fra butikk til butikk før de bestemte seg. Ca 47% var lojale til sin gamle bilforhandler. Grunnene til dette var blant annet, de sparte tid, bilforhandleren lå i nærheten, de var fornøyd med sitt forrige kjøp, eller at de allerede gjorde annen business med forhandleren.

 

Millionærer som kjøper brukte biler, er av den tålmodige sorten. De bruker gjerne måneder for å finne den rette bilen. Og de kjøper like gjerne bil av en privatperson som av en forhandler. Gruppen som kjøper bruktbil er som regel de mest nøkterne, gjennomtenkte og sparsommelige av millionærene. Det er også disse som har lavest inntekt. De har blitt millionær gjennom langsiktig sparing og forsiktig bruk av egne penger.

 

De som kjøper nye biler gjør det ofte fordi de føler at de får mer kvalitet og reduserer risikoen når bilen er ny.

 

 

Penger er akkurat som korn. Du kan selge dem eller så og dyrke dem videre. Men når du vet hva de kan vokse til, da kaster du dem ikke bort. 

 

De fleste av oss vanlige mennesker har begrenset med muligheter for inntektsøkning, må du bli velstående på en annen måte. Da må man være mer forsiktig med å sløse bort framtiden sin. 

 

Forskning viser at jo flere penger “voksne barn” mottar av foreldrene sine, jo mindre penger skaffer de seg selv.
Det er enklere å bruke andre menneskers penger, enn kroner man selv har tjent.

 

Når foreldre hjelper barna sine med å kjøpe bolig i et finere nabolag, pleier følgende å skje: En leilighet i et finere nabolag krever mer kapital enn bare boliglånet. Det kreves også en viss standard i måten å leve på. Når en person får hjelp av foreldre til å kjøpe seg inn på slike plasser, vil også livsstilen følge etter, noe som krever enda mer økonomisk hjelp hjemmefra. Disse “barna” er ikke vant til å måtte spare seg opp til å få det de trenger, men får som regel dekket deres hverdagslige behov via pengegaver fra rike og velstående foreldre. Dermed kommer de inn i en vond og negativ spiral, og blir enda mer avhengig av hjelp fra sine rike foreldre. Foreldre er ofte alt for godtroende i forhold til sine barn, og tror på eventyret: “Det gjelder bare denne ene gangen”-historien.

 

Det viser seg også at disse “gave-mottakerne” ofte føler at de er medeiere i eiendelene som foreldrene deres har opparbeidet. Slik at dersom foreldrene bestemmer seg for å gi bort deler av formuen sin, vil disse “barna” som stadig vekk mottar hjelp og “penge-gaver”, føle at det er deres eiendeler og framtid som gis bort og forsvinner. Personer som er helt økonomisk uavhengig av foreldrene, har lettere for å godta og å forstå at dette er foreldrenes sak å avgjøre. Arv er ingen menneskerett. 

 

Statistisk har barn av millionær-foreldre 1 til 5 i odds for at også de skal bli millionærer en gang i livet. Generelt er oddsen 1 til 30. Det er med andre ord ingen selvfølge at barn av rike foreldre tar til seg samme livsstil som foreldrene. Men oddsen øker kraftig i deres favør.

 

Som gruppe, er lærere ofte sparsommelig og nøkterne. De lever som regel defensive og planlagte økonomiske liv.

 

Forbrukere lever som oftest over evne. De kjøper først, sparer og investerer det som er igjen etter at måneden er over, noe som selvsagt medfører at ingenting blir investert, og at de er fullt avhengig av pensjonsfondet som arbeidsgiveren og staten sørger før. Dette gir ikke gode framtidsutsikter.

 

Lær dine barn “å fiske”:
Dersom du ikke skal gi barna dine pengegaver, hva skal du gi dem da?
Lær dem en nøktern og sparsommelig livsstil. Lær dem å ta vare på pengene sine. Lær dem hardt arbeid og å skape gode levevaner. 80% av millionærene vi snakket med, mente at skolegang var viktig for framtiden. Derfor er det vanlig blant millionær-familier å spandere høyere utdanning på barna sine.

 

Ifølge våre data, mottok 2/3 av dagens millionærer ingen pengegaver av foreldrene sine. De måtte lære seg å leve ut av egenskapte verdier. 

 

Jo mer penger et “voksent barn” mottar, jo mindre penger vil de klare å skaffe seg selv. Mens de som blir gitt mindre, skaffer mer penger på egen hånd. Dette er statistisk bevist. Men likevel tror mange rike foreldre, at deres velstand  kan “kjøpe” deres barn til økonomisk produktive voksen. Men der tar de feil. Disiplin og egen initiativ kan ikkje kjøpes, slik en bil, et hus eller en frakk kan.

Barn som får all risiko dekket av sine foreldre, mister den viktigste grunnen for å lykkes – nemlig frykten for å mislykkes og bli slått konkurs. Dersom en person ikke risikerer noe, er også sannsynligheten for suksess mye mindre.

 

Jeg traff en gang en kvinnelig eiendomsmegler. Hun tok fly om natten for å spare penger. Det var ikke det at hun ikke hadde råd til å fly på et annet tidspunkt, men flyturen kostet mindre om natten. Før var hun gift, hadde to barn og var lærer. Men etter en skilsmisse fikk hun problemer økonomisk og oppsøkte et eiendomsmegler-firma. Det var bedre muligheter i den bransjen, hadde hun blitt fortalt. Da jeg snakket med henne var hun vei til en jobb-konferanse. Etter at mannen var ute av livet hennes, hadde hun ene-ansvar for barna.

Hun hadde lykkes stort i den nye businessen hennes. Grunnen var i følge henne selv at: “Det er forbausende hva du kan få til når du går “all in”. Du blir overrasket over hvor mange salgssamtaler du kan klare å ta, når det ikke finnes andre alternativer enn å lykkes.”

 

Et godt råd for å minimere risikoen for at man stadig må betale “pengegaver” til sine voksne barn, er å snakke minst mulig om temaet “økonomisk hjelp”. Ved å la være å fokusere på det, er det større sannsynlighet for at barna selv tar seg av sin egen økonomi.

 

Dersom du selv er en nøktern person, ikke fortell dine barn at du er velstående. Men lær dem opp til å være sparsommelig og fornuftig med sine egne penger. 

Barn er smarte. De vil ikke ta til seg leveregler som far eller mor ikke selv lever etter. Selv om du forteller dem hva de bør gjøre, og hvordan de bør leve, så lærer de ut av eksempler. “Walk the Talk” – lev slik du vil at de skal leve.

 

Husk alltid på at dine barn er individuelle. De har forskjellige mål og motiveres av forskjellige grunner. 

 

En suksessfull lege sa engang til sønnen sin: “Jeg er aldri imponert over hva noen eier. Men jeg kan bli imponert over hva andre mennesker har fått til. Aldri velg penger. Dersom du er den beste på ditt område, da kommer pengene til deg.”

 

Selv om du driver en business i en oppadgående bransje med mye penger, vil ikke dette automatisk gjøre din business lønnsom. Akkurat som at godt og dyrt sportsutstyr ikke gjør deg til en god idrettsutøver. Det er mer som skal til å være på rett plass til rett tid. 

 

Millionærpar med barn har fem ganger høyere sannsynlighet for å sende barna sine på medisinstudier og det er fire ganger høyere sannsynlighet for at et barn studerer juss. Dette er fordi de vet at det å lykkes med egen business, uten god utdanning i bunn, er noe som er for hardt og krevende for de fleste. Og de aller færreste lykkes i livet som entreprenører. God utdannelse gir deg større sannsynlighet for å lykkes i livet.

 

Bedriftseiere har andre tanke om risiko enn den “vanlige” person. Dette er typiske tanker som: “Jeg har kontroll over min egen skjebne.”, “Jeg kan selv løse et hvert problem.”, “Den enkleste måten å bli en administrerende direktør, er å eie selskapet selv.”, “Det er ingen grenser for hvor mye jeg kan tjene.”, “Jeg blir sterkere og smartere hver dag, siden jeg stadig utsettes for risiko og utfordringer.”

 

 

Alle business-eiere som vi intervjuet hadde det til felles at de elsket det de holdt på med. 

 

En som var selvstendig næringsdrivende sa til meg: “Det finnes utrolig mange mennesker som hater jobben sin. 
For meg er en suksessfull mann, en som liker jobben sin, og som ikke kan vente med å stå opp om morgenen, for å komme seg på kontoret og starte en ny dag. Jeg har alltid vært en slik mann.”

 

 

LIK FREDAGSBOKEN PÅ FACEBOOK: https://www.facebook.com/fredagsboken/

 

#penger #business #millionær #rik #fattig #livsstil #sparing #kunnskap #bok #fredagsboken #bokklubb #fredag #suksessfull #dollar #kroner #millionaire #next #door #nabo #framtid #investering #lydbok #lesehest #dress #bil #langsiktig #lommebok #nøktren #gull #skole