hits

FREDAGSBOKEN: - "Millionaire next door"

Ukens bok er "The Millionaire Next Door", skrevet av Thomas J. Stanley og William Danko. Den ble utgitt i 1996, og er blitt en meget bermt bok.  Boken er skrevet ut fra et forskningsprosjekt, hvor det ble sendt ut sprreskjema til mennesker som hadde skaffet seg enn en million dollar eller mer i formue. Mer enn 1000 av disse dollar millionrene sendte tilbake svar. En del av disse ble ogs intervjuet for dypere innsikt.

 

Her er min "miniutgave" av boken. Hper du liker den. (Boken kan lastes ned i lydformat p www.audible.com. Det var lydboken jeg selv brukte.)

 

 

Velstand er som oftest et resultat av hardt arbeid, planlegging og selvdisiplin.

 

Over 1.000 dollar millionrer svarte p underskelsen vr. De fikk 249 sprsml, som omhandlet alle mulige omrder. Mlet var finne ut hva som gjorde at de ble s suksessfulle konomisk. ret var 1995 -96.

 

Flertallet av vanlige mennesker, tror at millionrer har fine klr, spiser p fine restauranter, kjrer staselige biler og rett og slett ser ut som rike mennesker som liker bruke penger. Men det er ikke sant ut ifra denne studien.

 

Bare 20% av vanlige amerikanske arbeidere er selvstendig nringsdrivende. Men denne gruppen mennesker besitter hele 2/3 av alle dollar millionrer i USA.

 

Ut i fra de millionrene vi spurte, sparer gjennomsnittlig mellom 15-20% av lnnen sin til langsiktig investeringer. De kjrer ikke den nyeste bilen, alts siste rs modell. Og de leaser ikke bil, men eier den selv.

 

Om du er en velstende person, har ikke bare med hvor mye du tjener, eller har spart opp i banken. Men minst like mye med hvilken livsstil man har. En som har 1.000.000$ oppspart men bruker 200.000$ rlig, er mindre velstende enn en som har 500.000$ oppspart, men bare bruker 50.000$ rlig. Den ene har penger for 5 r, mens den andre har 10 r i oppspart kapital.

 

Jo lenger en folkegruppe har vrt en del av USA, jo lavere % av folket blir millionr. Dette er fordi de tar til seg det vanlige forbruks-mnsteret som finnes i landet. 

Frste generasjon amerikanere, har en tendens til vre selvstendig nringsdrivende. Dette er ikke det samme som at de tjener mye penger. De fleste blir langt i fra rike. Men de har oftere en bedre arbeidsmoral enn gjennomsnittlige amerikanere, og de er mer nkterne og sparsommelige.

 

Grunnen til at andre generasjons amerikanere ikke gjr det like bra konomisk som den frste generasjonen, er at de fra den frste generasjonen nsker at barna deres skal ha det bedre enn dem. De skal vre bedre utdannet og ha et mer sofistikert liv. Det betyr finere og dyrere hus, strre bil, flere betydningsfulle gjenstander. Men problemet er at foreldrene glemmer gi dem hovedgrunnen til at de ble rike. Arbeidsmoralen,  nkternheten og sparevanene.

 

De fleste mennesker nsker seg raske belnninger og hyest mulig forbruk. De frreste millionrer kan forbli millionr, dersom de endrer sin nkterne og hardtarbeidende tankegang til bli som vanlige amerikanske forbrukere.

 

 

Den typiske millionren sett ut i fra vr forskning, kjper ikke dyre klr og sko.

 

For bli millionr er det viktig ha en offensiv tankegang nr det gjelder tjene penger. Men samtidig ha en defensiv tankegang nr det gjelder bruke disse.

 

Nr det kommer til ekteskap, er det meget skadelig og nrmest umulig bli millionr, dersom den ene parten har et hyt forbruksmnster. De m begge to vre sparsommelig og ha en tilnrmet lik tankegang.

 

Typisk for millionrene i studien vr, var at de frte bde budsjett og planla privat-konomien sin. Dette var en del av deres daglige rutiner. Hele husholdningen var en del av denne. Mange tenker da: "Hvorfor m millionrer skrive budsjett?" JA, der har du svaret. Det er derfor de er blitt millionrer. De fleste andre bruker lnningen sin som styremekanisme for forbruket sitt. Millionrene lager budsjett, og planlegger for framtiden.

 

Har du lagt merke til at de du ser joggende hver dag langs veien, er de som ikke trenger jogge? De er jo allerede godt trent. Men det er ogs derfor de er godt trent, fordi de jogger hver dag. Slik er det ogs med folks konomi.

 

Betal deg selv frst: 
Dette er en strategi de fleste rike er enige om. At skal det bli penger igjen til deg selv og framtiden din, m du sette av penger, fr du begynner betale regninger og andre utgifter. Deg selv frst - s alle andre. Akkurat som du fr beskjed om gjre nr du er ute flyr. Husk maske til deg selv, fr du hjelper barna dine og de andre rundt deg.

 

Det er mye enklere budsjettere og planlegge konomien sin, nr du kan se for deg godene de frer med seg. Rikdom og konomisk frihet senere i livet.

 

Er du ml orientert?
Millionrer nesten uten unntak, er svrt ml-fokusert. For hver millionr som ikke har ml, er det 180 som har det. Det vil si at 99,4% av millionrene som ble intervjuet av oss, setter seg ml. Hva er ditt hovedml i livet?

 

Bruker du mye tid p planlegge din konomiske framtid? 
Ogs her svarer over 99% av millionrene vi snakket med gjorde dette. De har kontroll over konomien sin og har laget en plan, slik at de kan se fordeler i framtiden.

 

Nr du er i en hy inntektsklasse, da betyr det mye hva du gjr med pengene dine. Ellers vil staten, forbruk og andre ta pengene dine, og formuen forsvinner. (Skatt, sparing, forbruk osv)

 

Mange millionrer er ikke s rike p papiret fordi de har gjemt pengene sine smart. De eier bedrifter, bygninger, aksjer/fond osv. De realiserer dem ikke fr de er ndt. Derfor kan en person med mye rikdom, for en vanlig mann i gaten se ut som hvem som helst. 

 

Dersom planen din er bli konomisk uavhengig, da br lsningen din vre ofre et hyt forbruk idag, slik at du kan oppn uavhengighet p et senere tidspunkt. 

 

Bter er noe de frreste millionrer driver med. Planlegger du kanskje leve p en bt etter at du pensjonerer deg?

 

 

Tenker du bosette deg i en lukrativt nabolag? 
I forhold til drmmen om konomisk uavhengighet er ikke dette det lureste man kan gjre. Det er dyrere bo der, og du blir stadig fristet til kjpe nye og lukserise gjenstander, som biler, svmmebasseng og en dyr livsstil. Da viser forskning at det er lettere bruke penger fornuftig i et mindre pent nabolag. Det er billigere, du utsettes for mindre ytre pvirkning og det gjr sparing og investering enklere.

 

Penger bryr seg ikke om utdannelsen din. Om du har hyere utdanning eller droppet ut av skolen, har du per definisjon like stor mulighet til bli velstende. Men dersom du slutter p skole tidlig, har du flere r til tjene penger. Dette er ogs et vesentlig poeng for velstand. Start tidligst mulig, og spar/invester langsiktig.

 

Alt for mange profesjonelle dmmes ut fra ytre faktorer, som hvordan de lever og hva de eier. Nr de heller burde dmmes ut fra deres formuer. De m liksom se suksessfulle ut.

 

Sparsommelige mennesker kjper gjerne kvalitets klr, men til redusert pris. Andre millionrer, som ikke lever sparsommelig, kjper kvalitet, ofte veldig dyrt. Prisen er liksom en del av handelen. Jo dyrere, jo bedre. Da kan du skryte over den hye prisen etterp.

 

Det er vanskelig for en familie bli velstende dersom en av foreldrene er en forbruker. Men er begge sparsommelig og opptatt av investeringer, ligger forholdene til rette.

 

Vet du nyaktig hvor mye du og din familie brukte det foregende ret, for hver kategori av produkter og servicer? Uten kunnskap om dette, er det vanskelig kontrollere forbruket sitt. 
Uten kontroll over dine forbruk, er det usannsynlig at du kan bli velstende. 

 

En typisk forbruker tenker at han eller hun kan bli en supersparsommelig og nktern person over natten. At det er lett endre seg fra en forbruker til en sparsommelig og gjennomtenkt person bare en setter seg dette som ml. Men en forbruker er en utlmodig sjel, og vil ganske snart ramle tilbake til gamle synder.

 

Det er ogs dette som oftest skjer nr en slik person skal endre livsstil og for eksempel g ned i vekt. Personen sulter seg til vektreduksjon, men ganske snart vil han eller hun miste motivasjonen og g tilbake til det gamle sporet, og alle kiloene vil komme tilbake igjen. De er ikke tlmodige nok til kunne endre levesettet sitt.
En slik person sliter med det samme mnsteret p alle livets omrder.

 

De fleste millionrene vi intervjuet var passive investorer. De kjper aksjer, fond og obligasjoner, og holder p dem over lang tid. Mer enn 40% av de vi snakket med, rrte ikke investeringene p over 6 r. Til gjengjeld var det mindre 10% av dem som solgte fr det gtt ett r.

 

 

Det anbefalte tallet legge bort til framtidige investeringer er 15% av all inntekt. Da er du godt rustet og har oddsene med deg i forhold til skape deg en god konomisk framtid.

 

Sparsommelige mennesker generelt har ofte en tendens til jobbe fordi de nsker det. Mens forbrukere sjelden elsker jobben sin, men heller jobber fordi de m. De trenger penger for opprettholde livsstilen sin. 

 

Hvordan kjpe bil som en millionr?
80% kjper bilen sin.
50% har aldri kjpt dyrere bil enn 30.000 dollar. De kjper stort sett fornuftige biler. Det er f som skeier ut p bilfronten.

 

Entreprenrene er mer prisbevisste enn andre millionrer. Ogs nr det gjelder kjp av biler og slikt. Millionrene i USA kjper mest amerikanske biler. Lite import.

 

De millionrene som ble intervjuet var delt i om de var lojale til en bilforhandler eller om de var bil-shoppere, som gikk fra butikk til butikk fr de bestemte seg. Ca 47% var lojale til sin gamle bilforhandler. Grunnene til dette var blant annet, de sparte tid, bilforhandleren l i nrheten, de var fornyd med sitt forrige kjp, eller at de allerede gjorde annen business med forhandleren.

 

Millionrer som kjper brukte biler, er av den tlmodige sorten. De bruker gjerne mneder for finne den rette bilen. Og de kjper like gjerne bil av en privatperson som av en forhandler. Gruppen som kjper bruktbil er som regel de mest nkterne, gjennomtenkte og sparsommelige av millionrene. Det er ogs disse som har lavest inntekt. De har blitt millionr gjennom langsiktig sparing og forsiktig bruk av egne penger.

 

De som kjper nye biler gjr det ofte fordi de fler at de fr mer kvalitet og reduserer risikoen nr bilen er ny.

 

 

Penger er akkurat som korn. Du kan selge dem eller s og dyrke dem videre. Men nr du vet hva de kan vokse til, da kaster du dem ikke bort. 

 

De fleste av oss vanlige mennesker har begrenset med muligheter for inntektskning, m du bli velstende p en annen mte. Da m man vre mer forsiktig med slse bort framtiden sin. 

 

Forskning viser at jo flere penger "voksne barn" mottar av foreldrene sine, jo mindre penger skaffer de seg selv.
Det er enklere bruke andre menneskers penger, enn kroner man selv har tjent.

 

Nr foreldre hjelper barna sine med  kjpe bolig i et finere nabolag, pleier flgende skje: En leilighet i et finere nabolag krever mer kapital enn bare boliglnet. Det kreves ogs en viss standard i mten  leve p. Nr en person fr hjelp av foreldre til kjpe seg inn p slike plasser, vil ogs livsstilen flge etter, noe som krever enda mer konomisk hjelp hjemmefra. Disse "barna" er ikke vant til mtte spare seg opp til f det de trenger, men fr som regel dekket deres hverdagslige behov via pengegaver fra rike og velstende foreldre. Dermed kommer de inn i en vond og negativ spiral, og blir enda mer avhengig av hjelp fra sine rike foreldre. Foreldre er ofte alt for godtroende i forhold til sine barn, og tror p eventyret: "Det gjelder bare denne ene gangen"-historien.

 

Det viser seg ogs at disse "gave-mottakerne" ofte fler at de er medeiere i eiendelene som foreldrene deres har opparbeidet. Slik at dersom foreldrene bestemmer seg for gi bort deler av formuen sin, vil disse "barna" som stadig vekk mottar hjelp og "penge-gaver", fle at det er deres eiendeler og framtid som gis bort og forsvinner. Personer som er helt konomisk uavhengig av foreldrene, har lettere for godta og forst at dette er foreldrenes sak avgjre. Arv er ingen menneskerett. 

 

Statistisk har barn av millionr-foreldre 1 til 5 i odds for at ogs de skal bli millionrer en gang i livet. Generelt er oddsen 1 til 30. Det er med andre ord ingen selvflge at barn av rike foreldre tar til seg samme livsstil som foreldrene. Men oddsen ker kraftig i deres favr.

 

Som gruppe, er lrere ofte sparsommelig og nkterne. De lever som regel defensive og planlagte konomiske liv.

 

Forbrukere lever som oftest over evne. De kjper frst, sparer og investerer det som er igjen etter at mneden er over, noe som selvsagt medfrer at ingenting blir investert, og at de er fullt avhengig av pensjonsfondet som arbeidsgiveren og staten srger fr. Dette gir ikke gode framtidsutsikter.

 

Lr dine barn " fiske":
Dersom du ikke skal gi barna dine pengegaver, hva skal du gi dem da?
Lr dem en nktern og sparsommelig livsstil. Lr dem  ta vare p pengene sine. Lr dem hardt arbeid og skape gode levevaner. 80% av millionrene vi snakket med, mente at skolegang var viktig for framtiden. Derfor er det vanlig blant millionr-familier spandere hyere utdanning p barna sine.

 

Iflge vre data, mottok 2/3 av dagens millionrer ingen pengegaver av foreldrene sine. De mtte lre seg leve ut av egenskapte verdier. 

 

Jo mer penger et "voksent barn" mottar, jo mindre penger vil de klare skaffe seg selv. Mens de som blir gitt mindre, skaffer mer penger p egen hnd. Dette er statistisk bevist. Men likevel tror mange rike foreldre, at deres velstand  kan "kjpe" deres barn til konomisk produktive voksen. Men der tar de feil. Disiplin og egen initiativ kan ikkje kjpes, slik en bil, et hus eller en frakk kan.


Barn som fr all risiko dekket av sine foreldre, mister den viktigste grunnen for lykkes - nemlig frykten for mislykkes og bli sltt konkurs. Dersom en person ikke risikerer noe, er ogs sannsynligheten for suksess mye mindre.

 

Jeg traff en gang en kvinnelig eiendomsmegler. Hun tok fly om natten for spare penger. Det var ikke det at hun ikke hadde rd til fly p et annet tidspunkt, men flyturen kostet mindre om natten. Fr var hun gift, hadde to barn og var lrer. Men etter en skilsmisse fikk hun problemer konomisk og oppskte et eiendomsmegler-firma. Det var bedre muligheter i den bransjen, hadde hun blitt fortalt. Da jeg snakket med henne var hun vei til en jobb-konferanse. Etter at mannen var ute av livet hennes, hadde hun ene-ansvar for barna.

Hun hadde lykkes stort i den nye businessen hennes. Grunnen var i flge henne selv at: "Det er forbausende hva du kan f til nr du gr "all in". Du blir overrasket over hvor mange salgssamtaler du kan klare ta, nr det ikke finnes andre alternativer enn lykkes."

 

Et godt rd for minimere risikoen for at man stadig m betale "pengegaver" til sine voksne barn, er snakke minst mulig om temaet "konomisk hjelp". Ved la vre fokusere p det, er det strre sannsynlighet for at barna selv tar seg av sin egen konomi.

 

Dersom du selv er en nktern person, ikke fortell dine barn at du er velstende. Men lr dem opp til vre sparsommelig og fornuftig med sine egne penger. 


Barn er smarte. De vil ikke ta til seg leveregler som far eller mor ikke selv lever etter. Selv om du forteller dem hva de br gjre, og hvordan de br leve, s lrer de ut av eksempler. "Walk the Talk" - lev slik du vil at de skal leve.

 

Husk alltid p at dine barn er individuelle. De har forskjellige ml og motiveres av forskjellige grunner. 

 

En suksessfull lege sa engang til snnen sin: "Jeg er aldri imponert over hva noen eier. Men jeg kan bli imponert over hva andre mennesker har ftt til. Aldri velg penger. Dersom du er den beste p ditt omrde, da kommer pengene til deg."

 

Selv om du driver en business i en oppadgende bransje med mye penger, vil ikke dette automatisk gjre din business lnnsom. Akkurat som at godt og dyrt sportsutstyr ikke gjr deg til en god idrettsutver. Det er mer som skal til vre p rett plass til rett tid. 

 

Millionrpar med barn har fem ganger hyere sannsynlighet for sende barna sine p medisinstudier og det er fire ganger hyere sannsynlighet for at et barn studerer juss. Dette er fordi de vet at det lykkes med egen business, uten god utdanning i bunn, er noe som er for hardt og krevende for de fleste. Og de aller frreste lykkes i livet som entreprenrer. God utdannelse gir deg strre sannsynlighet for lykkes i livet.

 

Bedriftseiere har andre tanke om risiko enn den "vanlige" person. Dette er typiske tanker som: "Jeg har kontroll over min egen skjebne.", "Jeg kan selv lse et hvert problem.", "Den enkleste mten bli en administrerende direktr, er eie selskapet selv.", "Det er ingen grenser for hvor mye jeg kan tjene.", "Jeg blir sterkere og smartere hver dag, siden jeg stadig utsettes for risiko og utfordringer."

 

 

Alle business-eiere som vi intervjuet hadde det til felles at de elsket det de holdt p med. 

 

En som var selvstendig nringsdrivende sa til meg: "Det finnes utrolig mange mennesker som hater jobben sin. 
For meg er en suksessfull mann, en som liker jobben sin, og som ikke kan vente med st opp om morgenen, for komme seg p kontoret og starte en ny dag. Jeg har alltid vrt en slik mann."

 

 

LIK FREDAGSBOKEN P FACEBOOK: https://www.facebook.com/fredagsboken/

 

#penger #business #millionr #rik #fattig #livsstil #sparing #kunnskap #bok #fredagsboken #bokklubb #fredag #suksessfull #dollar #kroner #millionaire #next #door #nabo #framtid #investering #lydbok #lesehest #dress #bil #langsiktig #lommebok #nktren #gull #skole

11 kommentarer

magemassasje

11.08.2017 kl.09:38

Veldig fint sammendrag!

Personlig Utvikling

11.08.2017 kl.16:21

magemassasje: takk for det. Har du lest boken selv?

S

11.08.2017 kl.09:54

du er en av de som kan det derre med personlig utvikling; ikke nybegynner med det - s lurer p hvordan du ser p saken med 'subjektiv forstelse' av verden - tror du vi er mer like eller ulike? Hva som passer deg passer ikke meg? Hva tenker du om alle disse ulike mtene utvikle seg p - da den ene teorien gr imot den andre; havner det til sist hos en selv til velge tenker du?

Personlig Utvikling

11.08.2017 kl.16:30

S: det eg tenker er at vi er skapt forskjellig. Har ikkje tro p at alle kan bli like god. Eg kan ikkje bli like god som Messi i fotball for eks.

Men eg tror at vi har et utrolig stort potensiale til bli mye bedre enn vi er og kommer til bli.

Ta for eks hjernen vr, tror eg har et ufattelig mye strre potensiale enn vi tror seg. Og vi klarer ikkje bruke den, s bra som kunne, nr vi ikkje forstr hvordan den fungerer. Og de fleste har ingen nsker om sette seg inn i hvordan den virker. Men likevel sier de at de ikkje er gode til noe. Eg kan ikkje ditt, eg er ikkje datt. Og s videre.

Eg tror at du lan bli god i det du vil, visst du bare vil det nok og har en stor interesse for det. Fordi eg tror at har du en lidenskap for noe, kan du ogs bli god til det.

Og s tror eg at vi lever inn i rollen vi mener vi br ha. Vi mener gjerne ikkje at vi er noen gode ledere, men er en god arbeider likevel. Da blir vi fornyd med vre noen gode arbeidere, og slutter utvikle oss til bli den vi kunne blitt.

Dette ble litt langt. Men viktig f fram poengene mine. Ka tenker du?

irenglede

11.08.2017 kl.10:44

Hei og takk for at du deler. Har lest deler av denne boken tidligere utfra diverse nettsteder som har tipset om innholdet. Jeg liker bloggen din godt, og synes den er super "plukke tips" fra. Til det S sier i kommentarfeltet her, s tenker jeg at det fr bli med utgangspunkt i hva du vil utvikle, hvorfor og til hva? Da vil vel svaret vise seg utfra det. Vil alltid finnes masse teorier som slr hverandre i hjel. Jeg er ikke s veldig opptatt av selve teorien i seg selv, men om den kan gjre noe for meg.

Personlig Utvikling

11.08.2017 kl.16:36

irenglede: takk for positiv kommentar. Siden du har lest deler av boken, kordan var referatet i forhold til slik du husker den? Er eg mye p brtur?

Det er jo ikkje like enkelt fange opp alle poengene i boken. Men eg prver i vertfall. Men eg vet ikkje om det er et marked for slike ting som bokreferater. Men eg kjrer no p likevel. Til de som liker lese slike ting.

Takk for at du leste det. Det var jo lengre enn langt ;)

S

11.08.2017 kl.12:28

Hellu Irenglede; jepp - bare synes er intressant med atte virker som om noen ganger vi har peiling p hva vi holder p med meg; snn som feks leve..s er vell der mine hvorfor/hva/hvem etc kommer ifra - enten skjnner jeg ikke meg selv, eller s skjnner jeg ikke andre - s jeg tenker best atte ikke tenker p det og bare lever for sjekke ut hva som skjer. Et resept p leve og hva slags ingredienser som trenges blir vell bare bake pepperkake med en kg pepper...

irenglede

11.08.2017 kl.18:02

Ja, synes du klarer deg helt fint, jeg, Personlig Utvikling. Fint sammendrag.

irenglede

11.08.2017 kl.18:06

Hei S. St kommentar. Ja, flger jo med en st sang med den kakebakingen, s hvorfor ikke, Et nys eller to tler vi vel. Dessuten bra vre nysgjerrig. Bedre stille sprsml enn tro at man kan og vet alt. Hehe. N fikk jeg lyst p pepperkaker. ;D

magemassasje

11.08.2017 kl.21:44

Nei, jeg har ikke lest den selv, men har hrt mye om den! Pga ditt gode sammendrag slipper jeg jo lese den :) nesten.

Personlig Utvikling

11.08.2017 kl.22:22

magemassasje: ja enten det, eller s finner du ut at du visst nok m lese den likevel.
Bra du likte den :)

Skriv en ny kommentar