hits

HEMMELIGHETEN FOR LAGE NYE VANER

Her er noen enkle tips som kan hjelpe deg holde den nye vanen din gende over lengre tid. Det som ofte er problemer med starte med gode vaner er jo at du jobber mot deg selv. Det er hjernen og underbevisstheten vr som styrer det vi gjr mesteparten av tiden - s hvorfor ikke samarbeide litt med den?

 

 

GJR LITT - MEN IKKE MYE I STARTEN:

Hjernen vr er som et lite barn. Dersom du forventer for mye, vil du bare oppleve at barnet skuffer deg, og gjr ikke oppgaven du ber om. 

Akkurat slik er hjernen din ogs. Den kan gjre sm og spesifikke oppgaver. Men blir oppgaven du gir den for stor, blir den umotivert, og slutter.

Gjr litt hver dag, eller fem dager i uken, med fri hver helg. Og du vil kunne holde det gende mye lenger. Du kan ke mengden p oppgaven etterhvert. Men ikke g for fort fram. Da vil du som nevnt skremme hjernen din, og den vil begynne  motarbeide deg.

 

FINN EN VELDIG GOD GRUNN:

Dersom du nsker at en ny vane skal vare en stund, m du ha en god grunn til hvorfor du starter den. Det holder ikke starte en vane, bare fordi det hres fint ut p bloggen. Eller fordi noen andre holder p med samme vanen.

Du vil bare klare holde en vane gende, dersom du virkelig har en god grunn, som vil komme til gjre framtiden din mye bedre. 

Det er grunnen til at du nsker starte en vane, som kommer til vre drivkraften din i framtiden. Dersom grunnen er for liten, vil du ikke holde ut srlig lenge. Nr det begynner bli tft, nr virkeligheten viser seg, og det begynner tre p motivasjonen - da er det tankene om hva denne nye vanen vil gjre med livet ditt, som vil holde deg p sporet. 

Problemet er ofte finne slike grunner. Og som oftest er det p dette punktet de fleste feiler. De har ingen skikkelig grunn til hvorfor de skal fortsette utfre vanen sin. Og da slutter de. De har ikke drivkraft til holde vanen gende. Det blir litt som g tom for bensin. 

 

BELNN DEG SELV FOR PROGRESJON:

Belnningen trenger ikke vre s stor. Men du br absolutt ikke planlegge droppe den. Belnningen din, br heller ikke delegge for den nye vanen du forsker starte. For eksempel ved  g ut p restaurant og spise god mat, dersom du forsker g ned i vekt.

Jeg for eks, belnner meg selv med en kaffekopp og 30 minutters med YouTube, etter 20 minutter med husarbeid. Og Jeg ser fram til denne pausen hver dag.

 

SPESIFISER TIDSPUNKT FOR UTFRELSE:

Om du ikke har et gitt tidspunkt, du har planlagt  utfre vanen din, er det utrolig lett at det bare sklir ut, og du dropper en dag. Og dropper du frst en dag, er lett droppe ut ogs dagen etter. Og plutselig er prosjektet ditt avsluttet. Det er viktig at du bestemmer deg for hvilke dager du skal utfre vanen din, og hvilke dager du kan ta deg fri.

planlegge inn noen fridager er smart gjre. Som jeg selv skreiv litt lenger oppe, s kan det jobbe fem dager i strekk, etterfulgt av to dager fri, vre helt supert. Det er jo slik samfunnet vrt er bygget opp. Bruk uken som en tidsperiode. Da er det ogs enklere holde deg til planen, siden du da kan skape en fast rutine.

 

#hemmeligheten #vaner #tips #rd #hjernen

DET ER TANKENE DINE SOM SKAPER PROBLEMER FOR DEG

Har du lrevansker eller problemer med huske ting? Sliter du med snakke med andre mennesker? Har du problemer med nervene nr du skal prestere? Har du masse negative tanker i hodet? Dersom noe av dette gjelder deg, da burde du lese om dette konseptet.

 

Dette er et verkty du kan bruke for mle om tankene dine er positive eller negative for deg. Om de hjelper eller delegger for deg.

Tanke-skalaen er laget for  mle din "INTERESSE" for tingene du tenker p. Den viser hvor "VIKTIG" du mener noe er for livet ditt.

 

 

BLTT:

Nr dine tanker er i den "bl-sonen", det er nr du viser lite interesse for det du holder p med. (Kanksje er du i bl-sone n, nr du leser denne artikkelen. Du klikket deg bare inn, fordi overskriften virket interessant, men s fant du ut at artikkelen var alt for lang, og ble umotivert. Da er tankene dine i bl sone.) Dette er ikke viktig nok for deg. Du viser tilnrmet null interesse. Faren i bl-sone, er at du begynner  kjede deg, fordi du nsker vre et annet sted eller gjre noe annet.

Ofte begynner man dagdrmme, fordi det som skjer i din ytre verden, er s kjedelig/meningsls at du finner deg noe annet fokusere p. Sagt med andre ord: Du vil slite med flge med p det som skjer, nr du er i den bl sonen. P tanke-skalaen ligger "bl-sone" p mellom 0 til 25% p interesse-skalaen. Alts helt nederst.

 

GULT:

"Gul-sone" ligger p mellom 25 til 40% p interesse-skalaen. Dette er et mellom-stadie. Du er ikke direkte interessert, men du flger ubevisst med. Det er faktisk et fint sted vre nr du skal slappe av med en bok eller en film. Du sliter deg ikke ut, og du kjeder deg ikke. Underbevisst klarer du f med deg ting som skjer rundt deg. Men bevisstheten er slv. Derfor er din lreevne heller ikke stor p dette tanke-stadiet. Men dersom noe mer interessant dukker opp, vil du ke interesse-tankene dine automatisk.

Men du kan ke din interesse ved sprre deg selv: "Hva kan jeg gjre for  bli mer interessert i det jeg holder p med akkurat n? Hvordan kan jeg endre tankene mine, slik at dette blir mer givende? Hva kan dette bety for framtiden min? Hvordan kan jeg legge mening til dette?"

 

GRNT:

Det er p denne delen av skalaen du br vre, dersom du skal prestere i noe. Du er interessert i det du holder p med, uten at du er stresset, tviler p deg selv eller frykter for negative konsekvenser. Dette er hva jeg kaller trivsels og lresonen. Det er her du br vre, nr du studerer for lre. Du er interessert i det du holder p med, fokusert og tilstedevrende. Du er bde fysisk og mentalt tilstede - og du tror du kommer til f til det du prver p. Du bekymrer deg ikke, og ser lyst p framtiden. Du har hy selvtillit, og bryr deg ikke om hva andre mtte tenke og mene om deg og det du gjr. Du er den beste utgaven av deg selv. P skalaen ligger grnn-sone p mellom 40 til 75% p tanke-skalaen.

 

RDT:

Den rde sonen, er den negative sonen. Det er her stress, frykt, tvil, bekymringer og negative tanker ligger. Nr du er redd for konsekvenser av noe slag eller, du er redd for hva andre mtte tenke og mene om deg, da er tankene dine i "rd-sone".

Nr tankene dine lander p denne delen av skalaen, mister du troen p deg selv eller du frykter at du vil feile. Du nsker for sterkt lykkes i noe. Noe er blitt svrt viktig for deg, og det har bikket over en grense, slik at du har mistet kontrollen og blitt trengende.

Nr du gr over et visst interesseniv p skalaen - alts at noe har blitt veldig vilktig for deg, gr du over p det negative rde omrdet av skalaen. Nr du tenker i denne fargen, vil din hye interesse (viktighet) delegge for deg. Det er en magisk grense mellom GRNN-sone og RD-sone, som indikrerer om du er "positivt interessert" eller "negativt interessert" i det du holder p med.

 

Positivt interessert er at du nsker sterkt lykkes, men samtidig er rolig, avslappet og i balanse. Du smiler og har en leken holdning til det som skjer. Det er ikke verdens undergang om du ikke lykkes. Holdningen er: Enten s lykkes du, eller s lrer du.

Negativt interessert betyr at noe er s viktig for deg at du er redd for at det motsatte skal skje. Du frykter at du kommer til mislykkes. Du opplever det som skjer med en flelse av alvor. Aktiviteten eller hendelsen har gjerne blitt en ressak for deg. Du fler at du har noe tape.

 

FLYTSONEN:

Dette er omrdet de fleste nsker n. Tanke-skalaen er laget for hjelpe deg n flytsonen, oftere enn du ellers ville gjort. Jeg prver alltid n dette omrdet selv. P skalaen ligger "flytsonen" p ca 65 til 75% interesse. Det er det hyeste nivet i "grnn-sone".

Du er svrt interessert i det du holder p med. Du er fokusert, tilstede i yeblikket, men likevel rolig, trygg uten frykte for konsekvenser. Du tenker ikke konsekvenser i det hele tatt. Lekent lar du fantasien og kreativiteten din styre det du holder p med. Med tro og tillit utfrer du aktiviteten din, slik tankene dine ber deg gjre. Men du m ikke forvente finne flytsonen hver gang. Ta det som en positiv overraskelse nr du opplever den.

 

SLIK BRUKER DU TANKE-SKALAEN:

  1. Lag en plan. (Tenk ut hva du nsker utfre.)
  2. Spr deg selv: Hvor p skalaen tenker jeg? (Tenker jeg "Grnt" eller "Rdt"? Rde tanker er frykt, tvil, stress, bekymringer, problem-fokus eller tanker om hva andre mener om deg. Grnne tanker er total fravr av alt dette. Absolutt ingen negativitet knyttet til det du skal gjre - bare tro.)
  3. La det skje. Overgi deg til aktiviteten, med full tillit og tro p at du kan.
  4. EVALUER! (Hvordan gikk det? Gjorde du noen feil? Fantes det en bitteliten negativ tanke eller tvil? Eller gikk alt etter planen?)

 

 

EKSEMPEL SPORT:

Dersom du driver med en ballidrett, skal du gjre som dette: Se for deg at ballen kommer mot deg. Hva tenker du? nsker du ballen velkommen og vet at du er den tryggeste personen p banen sentre til? Eller tenker du: "Hva hvis jeg mister den? Hva hvis jeg bommer p pasningen min eller gjr noe dumt? Jeg m vre ekstra forsiktig s jeg ikke roter den bort."

 

Du snakker med hjernen din, ved hjelp av tankene dine. S nr du tenker noe, gir du egentlig bare kommandoer til hjernen din. Nr du tenker: "Jeg er tryggheten selv. Jeg er kreativ og treffer ALLTID med pasningene mine." Da kommanderer du hjernen din til treffe p alt du forsker deg p. S lenge du bare tenker at mottak og pasning kommer til lykkes, vil du lykkes. Det som gjr at du feiler, er at du legger drlige planer, eller at du tenker tanker med tvil, frykt eller redsel for negative konsekvenser.

 

Er tanken dine innenfor grnt omrde p skalaen, da vil du lykkes. Er tanken din i rdt omrde, slik at du fler en bitteliten tvil, da ber du om mislykkes. Du kan ikke bomme p noe, dersom ikke negative tanker, frykt eller tvil eksisterer. Da har du hy selvtillit, og kommer til lykkes.

 

 

LRING OG LRE-PROBLEMER:

Dette konseptet kan ogs fortelle hva som er grunnen til at mange sliter med drlige karakterer p skolen. Hvorfor fr noen mye bedre karakterer enn andre? Jeg sier ikke at dette alene er grunnen, men en svrt vesentlig del av den.

Hvis du ser for deg tanke-skalaen igjen, s er den oppdelt i farger. Bltt er lite interesse, grnt er mye interesse, men ingen frykt, tvil, negative tanker eller bekymringer. Rdt er for mye interesse. Ting er blitt for viktige for deg, slik at man begynner frykte: at man ikke er god nok, hva andre mener om deg, og at dersom dette gr drlig, vil det f konsekvenser for livet ditt.

 

Bl-sone:

Nr tankene dine er i bl-sone, da er du s lite interessert i det du holder p med, at du ikke fokuserer eller flger med. Du fr ikke med deg undervisningen, enten fordi du kjeder deg eller fordi du ikke ser meningen med den. (Du ser ikke at det du holder p med, kommer til  ha noe med livet og framtiden din gjre.)  Ofte er da den eneste grunnen for vre tilstede i timene, unng ugyldig fravr og at du nsker en helt grei, karakter p prvene.

Du kjeder deg og kan lett begynner dagdrmme om andre ting. Mange av dagens elever er nettopp i denne tanke-sonen store deler av skoletiden. Og det samme skjer nr de kommer hjem for gjre lekser. Lekser er noe som skjer i bl-sone. Alts den kjedelige og meningslse sonen. Du nsker egentlig gjre noe annet.

 

Grnn-sone:

Den grnne sonen er den beste vre i nr du skal lre noe. En av grunnene til at det er forskjell p en elev kontra en annen, kan vre at den ene eleven vet hvorfor han eller hun trenger lre denne kunnskapen. Eleven har et ml med skolegangen sin, slik at alt som lres i tmene har en langsiktig betydning. Dette gjr at eleven har mye hyere interesse i timene, og er derfor p et mye hyere niv p tanke-skalaen.

Men ikke for hyt, slik at stress, frykt og tvil kommer og delegger. Men en fokusert og avbalansert positivt fokus og lyst til lre. Timene oppleves som meningsfulle, og eleven nsker  lre for huske, ikke bare for st p prvene. Slike tanker over tid, vil selvsagt ha stor betydning for livet om 10, 15 eller 20 r fram i tid. Disse fr etter hvert gode karakterer, og derfor bedre muligheter i framtiden. Nr de stadig vekk fr positive bekreftelser i form av skryt av lreren og gode karakterer, vil underbevisstheten ta dette til seg, og gi dem bedre selvbilde og positive tanker om seg selv og livet ellers.

 

Rd-sone:

Dette er den stressrelaterte sonen. Mange lever store deler av livet sitt her. I denne sonen er det vanskelig lre noe nytt. Hjernen  har begynt fokusere p andre ting, enn ta til seg kunnskap. Noe i livet ditt har tatt tankene dine opp p et negativt hyt niv. Hjernen din kjres n i en primitiv overlevelses-modus. Du har ikke tilgang til kunnskaps-biblioteket ditt, du er derfor en mindre smart utgave av deg selv for yeblikket. Du har ftt jernteppe, prestasjonsangst eller frykt for et eller annet. Det kan ogs vre problemer du har i livet, som opptar tankene dine. Nr dette skjer, fjernes fokus fra det som undervises i klasserommet. Du fr det ikke med deg det som lreren sier, og husker derfor ikke hva som blir deg fortalt.  

Problemet er at skole-systemet ikke lrer om hjernen og tankenes betydning til elevene. Elevene vet derfor ikke at tankene deres har stor betydning for hvor mye de lrer p skolen. Nr du kjeder deg (er i bl sone) eller nr du har problemer (og er i rd sone), da er du nesten ikke i stand til ta til deg kunnskap. Dette har stor betydning for framtiden til mange av dagens unge.

 

Tror du dette konseptet er nyttig for deg?

#tankeskalaen #tanker #interesse #flytsonen #lre #kunnskap #suksess #superdeg #grnnsone #rdsone #blsone #kjedsomhet #bekymring

TANKE-SKALAEN - konseptet som kan forandre livet ditt

De siste 14 dagene har jeg jobbet med noe jeg kaller "TANKE-SKALAEN". Jo mer jeg har jobbet med konseptet, jo mer finner jeg ut at det fungerer for meg. Alle tanker du har i lpet av en dag, kan settes inn i denne tanke-skalaen. 

 

Hver gang du opplever en tanke, kan du forske sette den inn i denne skalaen. P den mten kan du ligge  "tune" tanke-mnsteret ditt, opp og ned, til du tenker tanker som er omtrent p skalaen, du nsker vre. Jeg gjorde dette p bandy-trening for noen dager siden. Mot slutten av treningen scoret jeg omtrent p alt av sjanser. Jeg hadde funnet flytsonen. Og det var da det gikk opp for meg at - kanskje dette er et konsept det er verdt jobbe videre med. Er den egentlig s bra? Eller var treningen min bare tilfeldig? Her er iallfall en enkel forklaring av den.

 

Det som skalaen mler, er din interesse for det du holder p med. Nr du holder p med noe, genererer dette tanker. Du tenker tanker som er rettet mot aktiviteten du holder p med. Tankene dine kan mles i form av interesse eller "opphisselse", og du mler dette i prosent fra 0% til 100%. Du kan med andre ord, sette ALT inn i denne skalaen. Og du kan enkelt finne ut om tankene dine hjelper deg - eller saboterer for deg.

Det er ikke mange plassene du fr hre at "du lrer drlig" fordi du tenker feil. Eller at du har et trblete sosialt forhold til en person, fordi tankene dine er feil. Eller du bommet p straffe, fordi tankene dine var for hyt p tanke-skalaen. Men i flge min teori, er dette tilfellet.

 

LITEN ELLER INGEN INTERESSE

0 til 20% interesse: Du mangler interesse, eller du er for lite opphisset. Du kjeder deg. Din holdning til det du holder p med, er at du ikke er interessert. Du er ikke interessert i det du studerer. Du er ikke interessert i aktiviteten du holder p med. Det er ofte dette som er problemet nr vi skal til lre noe (som skolearbeid). Du er ikke interessert, og tar derfor ikke til deg kunnskap.

 

EKSTREMT INTERESSERT

80-100% interesse: Du opplever at du mister kontrollen. Du er redd for konsekvenser om du skulle mislykkes. Du bryr deg for mye. Du ser dette som et livsviktig yeblikk, og dermed kvir du deg til forsket. For hvis utfallet ikke lykkes, ser du konsekvenser som katastrofale. 

Frykt, bekymringer, angst, panikk, prestsjonsangst, jernteppe. Alt dette hrer hjemme i denne delen av tanke-skalaen. Amygdala, som er en overlevelses-mekanisme (dens oppgave er srge for at du overlever), den styrer instinktene vre, tar over styringen av tankene og handlingene dine. Det er for eksempel den som gjr at du mister besinnelsen nr du blir sint. Eller at du prver stikke av nr du blir redd. Det er faktisk den som gjr at du blir redd.

Problemet er at du blir en dummere utgave av deg selv, nr amygdala tar styringen over tankene dine. S ikke bare gir den deg frykt, angst og panikk, men den tar fra deg mesteparten av kunnskapen du besitter ogs. Nr du er bekymret overfor noe, er dette fordi amygdala, frykt-senteret i hjernen din, har tatt kontrollen over tankene dine. Amygdala slr inn, nr du tenker tanker som gr fra 80% og oppover i tanke-skalaen.

 

MIDDELS OG HY INTERESSE - (Den sunne interessen)

30-70% interesse: Det er her det er best vre. Kan ogs kalles trivsel og lre-sonen". Du er interessert i det du holder p med. Men frykter ikke for konsekvenser av nederlg. Du er fokusert og du nsker lykkes. Du gjr ditt aller beste innenfor en rammen du fler at du mestrer. Du er interessert og fokusert uten at du har deleggende baktanker. Det vil si at du ikke fokuserer p alt du ikke kan, eller hvor mye bedre "alle" andre er enn deg. Du forteller ikke deg selv at ting er vanskelig.

Du viser interesse for omrdet du holder p med, og fokuserer p lre og f ting til. Dermed fr du ogs bedre resultater, enn om du rakker deg selv ned, og forteller "gjennom tankene" dine, hvor "stygg", "dum", "teit", "drlig" eller "uelskbar" du er. Alle disse negative tankene, hrer til p den vre femtedel av skalaen. Alts fra 80-100%. Ikke trivsels og lresonen som er fra 30-70%.

 

Det er ogs her du vil oppleve flytsonen. Noe jeg personlig tror ligger p mellom 65-75% interesse. Du er veldig interessert, fokusert, ser lsninger du ellers ikke ville funnet om du var mer stresset. Du er kreativ og tror p deg selv - samtidig som du ikke er redd for negative konsekvenser. Du er deg selv, p ditt beste. Du har positive forventninger. Du er i lremodus. Hjernen tar til seg opplevelsen. Du danner ogs lykke-stoff i hjernen, som fr deg til fle deg bedre. Blant annet dopamin og serotonin. Disse gjr deg skarpere, sterkere, raskere og mer fokusert. 

 

 

Er du stresset og redd for mislykkes? Da ligger du for hyt p tanke-skalaen, og br senke interessen et par hakk. Er du for lite fokusert, eller kanskje likegyldig? Da ligger tankene dine for lavt. Du m jekke deg opp noen hakk. Litt mer fokus og interesse, da kommer ogs trivsel og flyt  besker deg.

 

#tankeskalaen #tanker #interesse #flyt #lring #lresonen #panikk #stress #kjedsomhet

TANKE-SKALAEN

Har du kontroll over hvor hardt du tenker? Lever du i stress? Og kjeder du deg ofte? Har du hatt prestasjonsangst fr? Skulle du nske du kunne redusere slike hendelser? Da vil du kanskje like denne artikkelen.

 

 

BUNNEN AV SKALAEN

Se for deg en skala som gr fra 0% (nederst) til 100% (verst). Nr du har tankevirksomhet p mellom 0 og 10%, da er det ikke mye som skjer i tankene dine. Nr du er innenfor denne delen av tanke-skalaen, da har du lite interesse og du er fravrende. Nr du kjeder deg, er du i denne delen av tanke-skalaen. Du er ikke interessert i det du holder p med. Du er bare fysisk tilstede. Lreevnen din er fravrende p dette nivet, fordi tankene nr ikke fokuset ditt. Du fr ikke med deg det som skjer. Ingenting eller i alle fall svrt lite fester seg til hukommelsen. Du presterer drlig, fordi kroppen ikke er p-skrudd. Du er i dine egne tanker, borte fra virkeligheten.

 

TOPPEN AV SKALAEN

I motsatt ende, alts dersom du tenker i 90 til 100% . Da er du i stress eller fryktmodus. Du har mistet kontrollen over tankene og fokuset ditt. P dette stadiet kan du oppleve sinne, irritasjon, angst, bekymringer og frykt. Har du lurt p hva prestasjonsangst er for noe? Det er rett og slett tankene dine som har gtt lpsk. Du har frykt for at konsekvensene av det du holder p med, skal g virkelig galt.

Ofte forestiller vi oss "worst case"- scenaioer. At vi stryker p eksamen eller at framfringen din skal delegge for livet ditt. Du har mistet kontrollen over tankene og kroppen din. Du har mistet oversikten over situasjonen. Kunnskap du vanligvis kan, er ikke lenger mulig hente fram. Du er ute av stand til prestere. Ikke fordi kjeder deg eller ikke vil. Men p grunn av kaos i ditt indre. Du vil for mye. Du tenker i 100. Ro deg ned. Nr du bekymrer deg for noe, er ogs dette fordi du ligger for hyt p tanke-skalaen. Problemer lses aldri her.

 

LEV MEST MULIG I MIDTEN

Midt i mellom disse ytterpunktene er en mye bedre plass vre.  Mellom 30 til 70%, har du mye mer kontroll over det som skjer rundt deg. Du er kommet i et tankeomrde hvor du er naturlig nyskjerrig, fokusert, interessert og du er i lresonen. Flytsonen ligger her. N er du fokusert p noe som interesserer deg, og du opplever at du mestrer situasjonen. Kjedsomheten er borte, du stresser ikke og er ikke redd for negative konsekvenser. Du er pskrudd. Jo mer av livet ditt du kan vre i denne sonen av tankeskalaen, jo mer vil du lykkes med, av det du foretar deg i livet. Nr du hrer at du br leve mest mulig i nuet, er det i denne tanke-sonen de mener.

Det jeg synes er litt trist, er at disse tingene ikke lres p skolen. Elevene fr ingen kunnskap om tankene sine, og hvordan disse pvirker livet. At tankene pvirker lreevnen, er heller ikke en utbredt ide. Men det er vel ikke overaskende at tankene pvirker hvordan kroppen fungerer. Og da burde det vel heller ikke overraske at tankene ogs pvirker lreevnen din.

 

INGEN KRISE

Men det er helt greit at du vandrer til ytterkantene snn fra tid til annen. vre stresset en gang i blant, har sine positive sider. Det er nemlig nr du er under litt press og stress at du er mest effektiv. Nr du fler at noe bare m gjres, produserer hjernen et stoff som gjr deg bde fokusert og gir deg energi, slik at du skal klare utfre oppgaven som haster. Men p samme mten, som at hjernen din er istand til gi deg ekstra energi nr du trenger den, vil den ogs srge for at du har mindre vilje, energi og pgangsmot, nr du ikke trenger det. Derfor er det greit vre avslappet og rolig fra tid til annen. Da kan hjernen hente seg inn igjen, slik at du er klar til neste gang du trenger den. 

 

At du gir deg lov  se noen tankelse program eller bare kobler ut,  det er faktisk bra for deg. Det skader heller ikke kjede seg noen ganger. Men dersom du forsker  vre oppmerksom p hvor p skalaen tankene dine er, kan du faktisk lre mye om deg selv. Dette er frste steg til bli en mer oppmerksom person. Og for bli mer suksessfull i livet generelt, er oppmerksomhet noe av det viktigste du kan lre deg.

 

Hvor p skalaen pleier du tenke?

 

#tanker #bekymringer #stress #lresonen #tilstedevrelse #oppmerksomhet #selvutvikling

ER DU LAT? ELLER SER DU BARE IKKE MENINGEN?

Jeg synes det er et stort problem at folk ikke forstr forskjellen mellom vre "giddals" og vre "lat". Folk forteller deg at du er lat, fordi DU ikke gidder gjre akkurat det DEN ANDRE mener at du skal gjre. Dette er helt meningslst i mine yne.

Sliter du p skolen? Eller er du drlig form? Det betyr ikke at du er en lat person.

 

 

Vi mennesker prver som oftest  jobbe hardt, og gjr det som skal til for  hjelpe familien vr, slik at alle fr det de trenger. Dette har vi egentlig ftt gjennom instinktene vre. Familien din og min, m jo overleve.

Nr vi har alt vi trenger, mat, tak over hodet og det meste annet dekket, blir vi ofte "giddalse". Dette fenomenet kommer snikende p oss, nr vi har alt vi trenger. Nr du har dekket alle dine viktigste behov, da er det vanlig slekke litt av. Da setter liksom livet seg. Du blir fornyd med tingenes tilstand, og nsker ikke gjre srlig mer enn ndvendig. 

 

Dette merker man oftere, nr man bor alene. Nr du har dekket dine viktigste behov, vil du ha en tendens til finne p mer lystbetonte aktiviteter enn husarbeid, ekstrajobber og studier. Du ser ikke behovet for ha det strkent omkring deg, hvis du ikke har noen dele det med.

Dersom du er en av dem som likevel nsker utvikle deg videre, krever det at du har en grunn for det, og du m legge ned mye ekstra innsats. Gevinsten du jobber mot, m ogs vre verdt mer enn den store innsatsen som kreves av deg. Du m klare se skatten du kan oppn i framtiden. Og du m tro at akkurat DU, er istand til  finne den.

 

Dette er problemet til de fleste mennesker, nr de forsker lage seg nye vaner. De klarer ikke se seg selv lykkes, s til de grader, at det blir verdifullt nok for dem. Tankene deres klarer ikke oppfatte hvordan deres nye framtid kan bli. Og da fr de ikke nok motivasjon til starte. De oppnr ikke den brennende lengselen de trenger, etter noe der framme. De ser ikke seg selv med premien i hnden. Og da - hva er vel vitsen med spare, jogge eller lese, dersom ikke premien er verdt det? Og det er helt korrekt. Da finnes det ingen grunner til starte den nye vanen din, dersom ikke premien du ser for deg, er stor nok. Det er dette jeg ser p som problemet med "realistiske" ml. Er det lite og realistisk - da er det ikke motiverende nok.

 

VANLIGE MENNESKER SNAKKER BARNA SINE NED

Dessverre har mange blitt overbevist om nettopp dette, helt fra barndommen av. "Du m gjre leksene dine." - "Men jeg vil at du skal vite, at livet er hardt, og du kommer sannsynligvis ikke til lykkes med drmmene dine." Tenk dette sier foreldre og lrer til barna sine. Dette er dessverre ikke unntaket, men heller normalen. De fleste oppdrar barna sine, slik at de skal sikte seg inn p middelmdighet. "Du m ikke tro p deg selv. Fordi du kommer ikke til klare det uansett."

S hvorfor i alle dager skulle da barnet ditt jobbe med leksene sine? De kan jo heller vre ute leke med venner eller spille data. Skal de ikke f g etter drmmene sine, hva er da poenget? Dette mener jeg er svaret p hvorfor de fleste blir middelmdige. Toppkarakterer burde egentlig vre helt naturlig for de fleste. Men slik er det ikke.

 

N kan det jeg skriver sikkert provosere noen. Og det er jeg klar over. Det er vel ogs meningen. Og jeg kan ikke svare p hva som er riktig og galt. Dette finnes det mange meninger om. Noen mener at foreldre som nsker at barna skal f gode karakterer, pusher dem til bli syke, og stresset. Mens andre mener at om du ikke legger til rette for at barna skal oppn suksess, da skaper du middelmdighet og barnet fr p sikt psykiske problemer og blir deprimerte. Ikke vet jeg fasiten. 

 

LIVET SETTER SEG

Men saken er at nr vi mennesker, kommer dit vi mener vi hrer hjemme. At vi har oppndd det vi tror vi er istand til, fattigdom, middelmdighet eller storhet - da slr vi rot. Vi kan sammenligne oss med planter. Vi er som fr, som driver av sted, helt til det finner et akseptabelt sted hvor det kan sl rot. Da setter vi rtter, og lever livet vrt diktert av omstendighetene. Drivkraft til finne ny jord er borte. Vi har ingen grunner til endre oss. Vi har det vi trenger. Da blir vi late. Latskap er som sagt, mangel p en grunn. Vi mangler grunner til gjre noe mer ut av livet. 

 

Husk dette neste gang du forteller noen at de er late. Dette gr rett inn til underbevisstheten deres, og er med p bestemme hvilke liv denne personen kommer til akseptere som riktig for han eller henne. Det begrenser troen p framtiden, og gir et negativt stikk til selvbildet. Den late slr rot lenge fr dens virkelige potensiale er ndd, fordi hverken dem selv eller andre tror p dem. Personen begynner tenke: Jaja, s lenge jeg har en jobb, og et sted bo, da br jeg nok vre fornyd. Og s er en skjebne skapt. Den late har funnet sin plass. Den var nok fdt til et liv i fattigdom og elendighet.

 

#latskap #ml #suksess #utvikling #livet #lidenskap #fr #oppdragelse #tankegang #middelmdighet #skole #selvutvikling #personligutvikling

SLIK STARTER DU EN VANE

Er du ogs lei av starte nye vaner, som du ikke klarer holde? Om det gjelder trening, studier, holde det rent rundt deg - eller andre prosjekter, s er kanskje dette innlegget ment for deg...

 

Jeg har skrevet noen artikler om dette temaet, den siste mneden - men det er fordi jeg brenner for dette akkurat n. Jeg holder p lre meg rydde for yeblikket. Og jeg er inne i min tredje uke - og fortsatt like motivert. Fra fr har jeg laget en trenings-vane, hvor jeg jogget 10 km 4 dager i uken. Og denne vanen holdt jeg i 4 r, fr jeg bestemte meg for slutte. (Noen forsker  slutte med ryken - andre prver slutte trene.) En annen vane jeg har startet, er at jeg leser en selvutviklingsbok i uken.

 

 

Men grunnen for at jeg skriver dette innlegget, er at jeg tror jeg har forsttt hvorfor noen klarer starte vaner, mens andre ikke gjr det. Jeg har akkurat oppdaget hvorfor jeg selv har lykkes med disse tingene. Og kan jeg f det til - ja, da kan du ogs klare det.

Helt til for tre uker siden, fikk jeg aldri noe orden i leiligheten min. Det var rotete og skittent, uansett hvor mye jeg nsket det annerledes. Jeg ble utmattet bare av tenke p det. Jeg fikk det ikke til uansett hvor mye jeg forskte.

 

Men i dette innlegget bruker jeg trening som eksempel. I all hovedsak, jogging. Prinsippene er de samme, bde nr det gjelder studier, trening, rydding eller andre ting.

 

HVORDAN BEGYNNE JOGGE

La oss si at du bestemmer deg for begynne jogge. Vi later som at du ikke er vant til trene. Du er helt grnn - en nybegynner med andre ord. Det er alltid vanskeligst i starten. Det er tungt for bde kroppen din og for hjernen din (viljen).

En dag tenker du begynne jogge. Du setter av grde, og tyner deg selv. Du lper 5 km den frste kten. Og nr du kommer hjem, er du helt ferdig. Det er flere r siden sist du lp s langt.

Din plan er jogge tre ganger i uken. Og to dager senere, er du klar for legge ut p en ny tur. Ogs denne gangen tyner du viljestyrken din til det maksimale. Det var til og med tungt snuble over drstokken idag. Men du klarte det. Og du kom deg  i ml. Du tenker med deg selv: "Det er alltid verst i starten. Det blir bedre etter hvert." Men blir det egentlig det?

 

Nr fredagen kommer, er det tid for siste kt fr helgen. Du kommer hjem, og skal til ta p jogge-skona. Men med det samme du pner dren hjemme, forsvinner all motivasjon. Og du blir utrolig sliten. Du forstr ikke helt hvorfor. Du klarte jo komme deg ut bde mandag og onsdag. Skulle det ikke bli enklere etter hvert? Isteden for motivasjon, kommer masse tanker som: "Jeg er sliten", "sofaen ser behagelig ut", "Hva er det p TV idag? Gr det er bra film ikveld?". Du havner p sofaen.

Motivasjonen kommer aldri denne kvelden. Den er ikke spore opp. Hvorfor ikke? Er dette fordi du er lat?

 

FELLENE DU M UNNG

En av de vanligste fellene g i, er at du skremmer hjernen din, fr du har kommet skikkelig i gang. Dette gjr du ved starte alt for hardt. Nr du tyner av grde, fr du en skikkelig ubehagelig opplevelse. Dette brenner seg fast i hjernen din. Men dette er helt naturlig, fordi hjernen har som en av sine viktigste oppgaver, lre av tidligere erfaring, slik at du kan unng smertefulle opplevelser og aktiviteter i framtiden. Og de joggeturene du satte av grde p, var alt annet enn positive opplevelser for hjernen din. 

 

(Tankenes paradoks: Det kan vre smart legge seg p minnet, at hjernen vr jobber nesten like hardt, nr du tenker p slitsomt, som den gjr, nr du faktisk utfrer aktiviteten fysisk. Alst tenke p en lang joggetur, som du ikke opplever glede og mening med - krever nesten like mye av hjernen din, som nr du utfrer selve handlingen. S nr du sliter med negative tanker og klandrer deg selv for vre lat, da br du vite at hjernen din  bruker nesten like mye energi nr den tenker p noe skremmende, som den bruker, nr du faktisk er ute lper.)

 

Vi mennesker er fdt med en mekanisme, som vi bruker spesielt nr vi er sm barn. Den srger for at barnet lrer av sine feilvalg. Nr barnet utforsker verden, og roter seg borti noe som ender med grining og smerte, da vil hjernen prve finne ut, hva som forrsaket denne utrolige lidelsen. Den vil da linke sammen aktiviteten du gjorde, og smerten du opplevde. Slik at neste gang du er i en tilsvarende situasjon, vil hjernen hjelpe deg, slik at du unngr repetisjon av en tilsvarende smertefull opplevelsen en annen gang. Akkurat i dette tilfellet, er joggevanen din denne smertefulle opplevelsen, som hjernen din ikke for yeblikket forstr meningen med. Derfor forsker den hindre deg i legge ut p denne torturen av en lpetur.

 

MEN HVA BR JEG GJRE DA?

Du br starte med roligere turer. Du br ikke tyner deg selv, de frste ukene. Mlet ditt er vel ikke lpe et halvmaraton den frste dagen? Dersom mlet er lage en ny vane, br fokuset ditt vre p gjre treninen din, til noe lystbetont. Det vil selvsagt ikke si at det skal vre, eller kommer til bli behagelig jogge. Men dersom du tenker at du kan klare tre kilometer, n i starten, da bestemmer du deg for lpe to. Ikke tre, slik du mener du kan klare - men litt mindre, slik at du kan oppleve at det er mulig. Det er jo ikke meningen at du skal skremme hjernen din n i starten. 2 km, tre ganger i uken, kan vre en grei plass begynne. Og du vil oppleve n mlet ditt, uten vre livredd for uke to.

 

Det andre du br gjre er finne gode grunner til hvorfor du nsker skape denne vanen. Hva er premiene dine p lengre sikt? Kan du komme p en virkelig "killer grunn", slik at du virkelig brenner etter starte vanen?. En grunn kan vre, at du er singel, og nsker gjre noe med dette. Og dersom du jogger fast tre ganger i uken, vil du fle deg mer attraktiv. En annen grunn kan vre at du blir mer attraktiv p arbeidsmarkedet. Eller at du fr mer overskudd til leke og vre tilstede for barna dine.

 

Du br skremme hjernen din - ved tenke gjennom forskjellige frykt-senarioer. Dette trikset er det ikke alle som vet om. Du m finne fram til de verst tenkelige utfallene. Hva frykter du mest for i livet ditt? Se for deg at dette kommer til g i oppfyllelse, dersom du ikke starter med den nye vanen. Se deg selv fem eller ti r fram i tid, hvor alt har ramlet sammen. Familien din, jobben din, huset, bilen, konomien. Alt kollapser, og i tillegg er du jo 10 r eldre, og mindre fleksibel for forandringer. Du br ogs leve deg inn i dette frykt- scenarioet. Dette vil ofte skremme hjernen din igang.

Og nr du da lager et tilsvarende, drmmescenario, hvor alt gr i din vei. Familie-situasjonen din er akkurat slik du nsket. Du fr ny og bedre jobb. konomien har ftt seg et kraftig lft, og du elsker livet ditt.  N stiller du hjernen din overfor et valg. Den kan enten velge hjelpe deg til  utfre den "enkle" aktiviteten din, som er  jogge 2 km, eller den kan trumfe viljen din, slik at du istedet bruker kvelden p sofaen. Men du har jo allerede vist den konsekvensen av dette. Hjernen din forstr ikke forskjellen p et tenkt scenario og virkeligheten. Slik at ditt tenkte mareritt, er like virkelig for hjernen som noe annet.

 

 

DETTE SKJER NR DU IKKE HAR GODE NOK GRUNNER:

Hver gang du bestemmer deg for trene, uten at du har fortalt hjernen din hvorfor treninger er ndvendig - Da lner du motivasjon fra hjernen din. lne motivasjon fra hjernen din, er litt som lne penger fra banken. Begge forventer f tilbakebetalt, alt du lnte. I de fleste tilfeller, hos de fleste mennesker, s lner de motivasjon, uten betale tilbake alt de lner. Og hjernen deres slutter gi dem motivasjon.

Du og hjernen din snakker sammen, via tankene dine. Du tenker: Kan jeg f lov lne litt motivasjon av deg idag? Hjernen svarer: det gr greit i dag, men da m jeg f mening tilbake. og du merker at blir motivert. Nok til lpe deg en tur. Bde du og hjernen er fornyde. Du hiver deg foran TV`en etter treningen og hjernen er fornyd, fordi da fr den slappe litt av. Hjernen elsker slappe av, se p TV og drikke kaffe eller gjre noe annet som du synes er godt og gy.

 

Dag etter dag lner du motivasjon av hjernen din. Men problemet n, er at du ikke betaler tilbake alt du lner. Du betaler tilbake litt, men ikke alt. S til slutt - vil ikke hjernen din lne mer motivasjon til deg. Du merker dette, ved at du blir slapp, og giddels hver gang du tenker p trene. Du slutter trene, fordi du ikke fr kroppen din igang. Hjernen din ville ikke mer. Du og hjernen din har motstridende interesser. Du gir ikke hjernen din noe som gir den mening. Alts den forstr ikke poenget med det du holder p med.

 

DIN GRUNN OG HJERNENS NSKER  - ER IKKE DE SAMME

Vre grunner for trene varierer fra person til person. Noen kan ha et nske om ta av noen kilo, og tenker gjre dette gjennom jogge i noen uker. Men du kan risikere at hjernen din ikke aksepterer dette som en god nok grunn. Den ser ikke at livet ditt kommer til forandre seg srlig mye av at du tar av 5 kg. Du betaler ikke tilbake, med tilsvarende verdi, iforhold til slitet og jobben som m gjres. 

Du m rett og slett komme opp med skikkelig betaling. Du m tenke gjennom vise til noe som er verdt kjempe for. Og du m lage en plan, som er s god og vannfast, at hjernen din brenner etter f oppleve ditt nye liv. Du m lage en s attraktiv framtidsvisjon, at bde du og hjernen din lengter etter denne. Da vil disse tankene, vre nkkelen som starter motoren til vanen din.

Samtidig br Du tenke gjennom en plan, som er realistisk og fullt mulig klare. Da vil hjernen din se p dette prosjektet som noe den nsker vre med p. Den vil til og med kunne hjelpe deg igang, ved at du merker en unormal motivasjon til starte. 

 

 

HUSK BELNNE DEG SELV:

Helt til slutt er det viktig ta fram noen setninger om belnning. Det er viktig at du belnner deg selv, nr du fortjener det. Nr jeg har ryddet i 20 minutter, verdsetter jeg innsatsen min, ved at jeg gir meg selv litt tid foran TV og en god kopp kaffe. Etter 20 minutter med rydding, kan jeg med god samvittighet gjre andre ting resten av dagen. Og samtidig gir jeg meg selv fri bde lrdag og sndag. Dersom jeg selv nsker det. Jeg tok meg faktisk i ikke nske ha fri lrdagen, fordi jeg var s motivert. Jeg mtte bare fikse litt i bokhyllen, og dessuten s trengte sofaen stuvsuges. En syk opplevelse i min lille verden. Et nske om gjre en ekstrainnsats p renholdbiten, er uvant kost.

 

Det gjelder bare starte. Men ikke s hardt at du skremmer hjernen din. Og s m du belnne deg selv, nr du fortjener det. Det vil si, en liten belnning etter hver gang du utfrer vanen din - og gjerne med noen fridager inne imellom. Gjerne som meg: utfre vanen mandag til fredag og fri i helgen.

Har du en vane du nsker starte? 

Hjernen din krever mening

Hjernen vr er meningsskende. Den hater gjre ting, den ikke anser som meningsfulle. Dette vil vi merke gjennom hvor motiverte vi er til gjre ting.

Nr hjernen din anser det du holder p med, som meningsfullt, gir den deg lyst til utfre aktiviteten. Men nr hjernen din anser det du holder p med, som noe uten mening, blir du lat. Da mangler du energi og ser ikke poenget med det du holder p med.

Nr hjernen finner mening, blir vi fylt av lyst til innsats. Nr den store meningen mangler, blir man likegyldig. Hva er vitsen med stresse liksom.

 

IKKE LA ANDRE STYRE DEG

Det som gir andre mening, trenger ikke  vre meningsfullt for deg. Du br derfor ikke bruke andres standard, for finne ut hva du burde like holde p med.

Hvis du tenker: "Jeg burde jo fle at dette er meningsfullt for meg ogs." Da har du mest sannsynlig kommet over noe du for tiden ikke passer til. Fordi du kan forandre mening senere. Bare fordi du ikke mestrer noe n - vil ikke bety at det alltid kommer til vre slik. Nr noe virkelig er viktig for deg, og hjernen din er enig - da vil du merke det. Da blir du nyskjerrig og motivert.

 

 

MENING ER VIKTIGERE ENN DU TROR

  • Lykke = kortsiktig glede
  • Mening = langsiktig glede

Mening brer deg gjennom vanskelige tider. Noe lykke, ikke er istand til gjre. Lykke er ofte noe du fler, nr du opplever suksess, eller du gir etter for lystene dine. 

 

Skriver du for eksempel et blogginnlegg og tusener leser artikkelen din, da vil du oppleve lykke og glede. Da er det ikke s vanskelig svare p massevis av kommentarer, skrive nye innlegg og videreutvikle deg. 

Men nr leserne forsvinner, og du knapt nok har folk innom bloggen din, da forsvinner ogs gleden raskt. Har du da ikke en strre mening bak det du skriver om, tar det ikke lange tiden, fr karrieren din er lagt p hyllen.

 

Slik er det nok med det meste i livet. Nr du opplever suksess, blir du lykkelig, iallefall en stund. P grunn av oppmerksomhet, og positive flelser og tanker som dette frer med seg. 

Men kunne legge ned like mange timer med hardt arbeid, som de "suksessfulle", selv om "ingen" ser deg, eller leser det du skriver - Da har du funnet noe mer enn vanlig lykke. Da har du sannsynligvis funnet noe meningsfullt for deg.

 

 

Uten mening, blir aktiviteter fort, et blaff. Men nr du har en strre grunn, bak det du holder p med, gjr det ikke like mye om oppmerksomheten uteblir. Du vil fle glede over det du holder p med uansett. Fordi du vet at verden blir et bedre sted, av at du fortsetter. Og da blir dette din motivasjon og inspirasjon. Du blir indre motivert, p grunn av meningen prosjektet i seg selv, gir deg.

De fleste andre prver seg p ting, og starter gjerne opp med falske forhpninger. De hper de snart skal bli oppdaget, og at hele Norge vil lese det de skriver. De fleste blir skuffet, og lurer p hva som gikk galt. Hvorfor ble ikke jeg kjent? Hva er det som er galt med meg?

 

HAR DU EN STRRE MENING BAK DET DU HOLDER P MED?

HVORDAN LAGE VANER - P HJERNENS PREMISSER

Hva hadde vel ikke vrt bedre, enn starte hsten med mer tro, hp og glede over ditt nye og attraktive liv? Det er hjernen vr som oftest er problemet, nr vi nsker  skape en ny vane. De siste to ukene har akkurat dette temaet vrt i fokuset mitt, og i tillegg til at jeg holder p  starte en ny vane selv, har jeg nettopp lest en bok om hjernen som forklarer problemene vi ofte mter p.

 

 

BLIR RASKT OVERVELDET

Hjernen blir sltt av, nr aktiviteten du planlegger gjre er for stor. Dersom du ikke er vant til lpe lange turer, kan for eksempel 10 km, fles som en tur til mnen for hjernen din. Da river den tak i hndbrekket, og stopper deg fra begynne. Du havner p sofaen, fr du vet ordet av det. Sm oppgaver og sm delml er derfor den beste lsningen i starten.

 

MENINGSSKENDE

Hjernen vr nsker mening med alt den foretar seg. Vet du grunnen til at denne nye vanen du nsker starte, er s viktig for deg? Hvis ikke, finnes det ingen grunner til at hjernen din skulle gi deg motivasjon til starte heller. Husk: det er hjernen din som styrer livet ditt. Det er den som er motoren din. Fr du ikke hjernen p ditt lag, vil det oppleves som et ork, hver eneste dag. Om du i det hele tatt klarer starte.

Du m kunne svare p flgende sprsml: "Hva positivt kommer inn i livet mitt, dersom jeg starter denne nye vanen?" og "Hva skjer - og hvordan vil jeg fle meg om fem r, fordi jeg har denne gode vanen?"

 

BELNNING

Ikke tro at det bare er gnne p. Mlet er ikke rydde hele leiligheten p en dag, lpe lengst mulig eller lese flest mulig bker p kortest mulig tid. Nr du har utfrt, det bittelille delmlet ditt, akkurat idag - kan det vre fint gi seg selv en liten belnning.

Selv holder jeg p lre meg rydde. Hver dag, mandag til fredag, skal jeg rydde 20 minutter. Nr 20 min er gtt, er jeg ferdig, og fr min belnning. Kaffi og 30 min foran TV med god samvittighet. Jeg har ogs hrt fra andre som har startet i det sm, og lykkes godt med denne strategien. Som g eller jogge i 15 minutter noen dager i uken. Det viktige er ikke skremme hjernen med for store aktiviteter.

 

 

VANER KREVER VILJESTYRKE

Viljestyrke er som en muskel, og m trenes opp. Det er ogs en av grunnene for at du br starte helt i det sm. Fordi i starten, fr noe har blitt til en vane, m du bruke mye viljestyrke for utfre aktiviteten. Ting du ikke mestrer i dag, vil du vre bedre p senere i livet, dersom du trener p aktiviteten. Utholdenhet er ogs noe du trener opp over tid. S selv om noe fles som dden akkurat n, vil du ikke oppleve de samme flelsene over tid. Mlet er skape positive flelser knyttet til din nskede nye vane.

Motivasjon kommer alltid ETTER handling. Ikke motsatt. Mlet er starte, s blir du motivert, etter hvert som du ikke trenger det. Hehe?

 

DINE TANKER BRUKER ENERGI

Hjernen bruker opp energien din, nr du tenker p aktiviteten. Derfor kan det godt vre at du bruker opp mye av kreftene og overskuddet ditt allerede fr du har gtt til handling. Spesielt dersom oppgaven du har tenkt gjre, er i strste laget. Dette er enda en grunn til begynne i det sm.

 

DU LAGER HJERNESTIER

Hver gang du gjr noe nytt, skapes det en "sti" inne i hjernen din. Da oppfatter hjernen din at det gr an gjre aktiviteten p akkurat denne mten. Og det blir alts dannet en "hjerne-sti", (alts forbindelses-vei mellom nerveceller i hjernen.) For hver gang du gr p denne "stien" (utfrer aktiviteten), blir "stien" bredere. Nr dette er blitt en vane, kan du tenke deg at "stien" din, er blitt en motorvei, som det er lettere flge, enn unng flge.

Det som da er avgjrende for om du vil fortsette bruke denne "hjerne-stien" eller ikke, er om hjernen din ser denne "stien" som attraktiv eller negativ g p. Nr den oppfatter en "sti" som attraktiv og meningsfull, vil den fortsette bruke den (alts fortsette utfre handlingen p akkurat denne mten). Men dersom du prver skape en vane, ved vise hjernen din en "sti", som den ikke oppfatter som attraktiv - da vil den begynne  motarbeide deg. Det er da du fr problemer med fortsette jobbe mot vanen din.

Dette er grunnene til at du br flge hjernens logikk, nr du skal starte nye vaner.

 

 

KORT FORTALT:

  • Hjernen blir fort overveldet
  • Ta sm steg, som ikke skremmer hjernen
  • Du trenger belnne deg selv, og ekstra mye i starten
  • Det er viljestyrke som fr deg i gang
  • Du bruker krefter og energi, nr du tenker p aktiviteten

 

HOLDER DU P STARTE EN NY VANE?

Sliter du med komme igang med ting?

Jeg misliker lese bker, men jeg vet hvor nyttig det er for meg. Det er de langsiktige tankene om hvordan livet mitt kommer til bli om 5, 10 eller 20 r, som holder meg motivert. Ikke de kortsiktige tankene som det er s lett fokusere p. Livsendringer m ses p, langt fram i tid. Da blir de motiverende, fordi mulighetene da er s store.

 

 

Mange leser ikke bker, fordi de ikke liker dette. Jeg er helt enig med dem. Jeg har utrolig lyst til gjre andre ting, som se film, spille dataspill eller noe annet. Det sette seg ned lese bok, er utrolig krevende. Slik er det nesten hver dag. Likevel leser jeg ca en bok i uken. 

 

Jeg skriver ikke dette innlegget for skryte av prestasjonene mine. Men for forklare hvorfor jeg leser bker eller hvorfor jeg rydder. Poenget er at vi har en hjerne, som er utrolig menings-skende. Skal den gjre noe, m det ligge en grunn bak handlingen. Hvis ikke nekter den utfre aktiviteten. Den gr til streik. Det er dette folk kaller for latskap, eller manglende motivasjon.

 

Det er verken latskap eller manglene motivasjon som er problemet. Men du mangler mening med det du holder p med. Hjernen din vet ikke hvorfor den skal gi deg motivasjon til begynne lese, trene eller rydde. Det dreier seg om at hjernen din ikke klarer se hva godt som kommer ut av at du leser en bok, istedenfor gjre noe annet som se p TV, eller g ut med venner eller noe annet. Det er jo mye gyere akkurat n.

 

Men det finnes et problem til. Mlet eller planen din er for stor. Hjernen setter p bremsen, og nekter gjre noe, nr planene dine er for store. Dersom du ikke er vant til lese, og s plutselig finner du ut at du skal begynne lese en time om dagen, da virker dette uoverkommelig for den. Du planlegger gjre mer enn hjernen din er villig til akseptere. Det samme gjelder for joggeturer eller gjre husarbeid. gjre litt er greit, men rydde hele huset, det er jo umulig.

 

 

PROSJEKT HUSARBEID

Jeg startet et nytt prosjekt p mandag. Mlet er lage meg en ny vane. Jeg skal bli en ryddigere person. holde orden og det der med rydding, har aldri vrt helt min sterke side. Jeg klarer aldri komme skikkelig i gang. Hver gang jeg prver, blir jeg lat. Da slenger jeg meg ned p sofaen og slr p TV.

 

Men forrige helg kom jeg over den smarte planen. Hvis jeg gjr litt hver dag, og nr jeg er ferdig for dagen, gir jeg meg selv en belnning, da klarer jeg kanskje gjre dette til en vane. S jeg bestemte meg for spilleregler p forhnd, slik at alt var klart og tydelig for hjernen min. Vil den akseptere spillereglene, da kan jeg f dette til. Hvis ikke er det "NO GO"!

 

Her er spillereglene mine:

  • Jeg skal jobbe 20 minutter hver dag (mandag til fredag) Ikke mer, ikke mindre.
  • Jeg har fri lrdag og sndag.
  • Jeg bestemmer meg p forhnd hva jeg skal gjre akkurat denne dagen. (Lager meg en prioritert liste)
  • Nr klokken ringer etter 20 minutter, da er jeg ferdig. Og kan ha god samvittighet resten av dagen.
  • Belnningen min er en kopp kaffe og 20-30 minutter med slving foran TV etter kten.

 

 

Til n har det gtt meget bra. Det er ikke alltid kjempegy, men jeg har kommet meg gjennom alle fem dagene. Og leiligheten er nesten ikke til kjenne igjen. I motsetning til fr, gleder jeg meg til komme inn dren hjemme. Jeg fr energi av vre her. Og alle de rotete rommene som jeg enn ikke har ryddet, gjr meg ingenting. Jeg vet at de snart er like ryddige som stuen min. Flelsen etter en uke, kan nesten ikke beskrives.

 

Dette anbefales prve ut. Og jeg tror det fungerer like bra med studier og trening som det gjr for husarbeid. Men tross alt, det er bare gtt en uke, og hva som skjer neste uke, vet jeg jo enn ikke noe om. Men dette ser lovende ut for framtiden. Og motivasjon, kommer absolutt ikke fr du er kommet i gang. Du blir ikke motivert til gjre noe. Motivasjon kommer etter at jobben er gjort. Og dette kan jeg skrive under p.

 

Er dette noe du fikk lyst til prve selv?

 

Ting m ofte bli verre - fr de blir bedre

Er du lei av at livet ditt aldri ser ut til bli bedre? At du aldri ser ut til f et godt liv? Problemet er sannsynligvis, at du ikke synes det er verdens undergang at livet ditt fortsetter i samme spor. Noe i deg mener at du fortsatt kan leve p samme mten en en stund til. Ting blir ikke bedre, s lenge du kan aksepterer at det er slik.

Det er ikke alltid verdens undergang, at du utsettes for negative hendelser. Jeg vet det hres bde kaldt og likegyldig ut  si noe snt, men det er ofte endringer som skal til, for gjre livene vre bedre.

 

 

Hjernen vr er skapt slik at den ikke nsker forandringer velkommen. At noe m forandres, betyr at den m jobbe mer. Men den nsker  spare energi, til viktigere oppgaver. Nemlig srge for at du har mat p bordet og at du og de du har ansvaret for overlever dagen. Den nsker med andre ord  heller vre i sparemodus. Det er derfor den skaper vaner. En vane er noe du har gjort mange ganger, p akkurat den samme mten.

 

Vaner er rett og slett automatiske programmer som hjernen din har laget. Du har gjort en aktivitet p samme mte flere ganger. Hjernen din synes at det er en helt ok, mte gjre tingen p. Og derfor har den skapt et program eller snarvei om du vil, som kan gjre aktiviteten automatisk, slik at den kan trekke seg tilbake, og spare energi. 

 

En vane er alltid mindre krevende for bde deg og hjernen din utfre. Det koster nesten ingen viljestyrke  utfre den. Det er noe du bare gjr, med en gang du har ftt et signal.

 

 

Dette er en vane: "ET SIGNAL" - "EN AKTIVITET" - "ET RESULTAT"

Eksempel 1: Signal: "du str opp, du fr et koffeinsug" - Aktivitet: "lager kaffi" - Resultat: "hjernen fr den etterlengtede frste koppen med god varm kaffi. Og selvsagt koffein".

Eksempel 2: Signal: "det er pause og det oppstr et sug" - Aktivitet: "gr og tar deg en ryk" - Resultat: "hjernen fr det etterlengtede stoffet nikotin, og du blir rolig og avslappet.".

Eksempel 3: Signal: "kommer hjem fra jobb" - Aktivitet: "setter p TV`en" - Resultat: "hjernen slr seg av og sparer energi, du slapper av og blir underholdt".

Eksempel 4: Signal: "du kjeder deg" - Aktivitet: "tar fram mobilen" - Resultat: "hjernen blir stimulert, og du glemmer at du kjeder deg". 

 

 

Hjernen er ganske utspekulert. Den vet at det er strre mulighet for at du gjr det den nsker, dersom den gir deg et sug etter noe. Derfor lover den deg lykkestoffet dopamin, dersom du gjr det den spr etter. S nr du utfrer vanen din, vil du ofte merke at dette var utrolig behagelig. Det er fordi du n nettopp fikk et lite lykkestoff-kick utlst i hjernen din. Og p den mten kan hjernen din vite at du ikke slutter utfre vanene dine. Du nsker nemlig mer ut av dette stoffet.

 

MENNESKER ENDRER SEG HVIS DE M

For eksempel finnes det mennesker i USA som har flere jobber, og jobber 12-14 timer i dgnet for f penger til tak over hodet og mat. Mens jeg for eks har gtt ned i 60% stilling, og merker en utrolig sterk motstand mot jobbe en dag ekstra, fordi jeg ikke er ndt. Det er hjernen vr som holder oss i sitt faste grep. Og nsker ikke hjelpe deg, fr livet ditt blir s hplst, at den er ndt  foreta seg noe.

 

Nr livet er helt ok, da vil du ikke finne lsningen p dine problemer. Vi mennesker er akkurat som plantefr. Vi fyker med vinden, gjr og mener det som verden forteller oss. Og nr vi finner jord som er god nok til at vi kan overleve, da slr man rot. Du har n akseptert dine betingelser i livet. Dersom det ikke skjer noe ekstraordinrt, vil du heller ikke klare endre p livet ditt, med mindre liv, eller i alle fall noe helt ekstremt str p spill.

 

 

Dette kan ofte fre til misforstelse og forvirring. For hvorfor er jeg s lat? Hvorfor fr jeg ikke til det jeg vil? Hvorfor faller livet mitt sammen? Sannsynligvis s har du det for bra, til at du klarer ta deg sammen. Endringer krever at du vet hva du vil. Hvorfor m endringen til? Hvordan blir livet ditt bedre dersom du endrer deg? Hvis du ikke vet dette - da lykke til med endre deg.

Drmmejobben - Har du funnet din?

I flge forskning er det visse behov som m innfris, for at du skal finne glede i jobben din. Du ramler ikke bare over drmmejobben. Men du kan skape bedre rammer for trives i den jobben du allerede har.

 

 

INDRE DRIVKRAFT:

For trives med jobben din eller prosjektet ditt, er det viktig at du har en indre motivasjon som driver deg. Penger alene vil ikke gjre at du trives i arbeidslivet. Penger er selvsagt viktig, men trivsel kommer av at du opplever gjre noe meningsfullt. Du nsker utgjre en forskjell i samfunnet og for andre mennesker. Du br oppleve at ved gjre aktiviteten du holder p med, kommer framtiden din og andres til  bli bedre. Du har funnet en grunn, bak det du holder p med. Du har en grunn til glede deg over livet og hverdagen.

 

 

FLELSEN AV KONTROLL:

Du trenger ogs en viss flelse av at det er du selv som styrer rammene rundt oppgavene dine. Men ja, du har kanskje noen overordnede oppgaver som m gjres, men nyaktig hvordan du utfrer dem, og i hvilke rekkeflge du gjr dem, br du ha mulighet til pvirke selv. Nr du blir overstyrt ned til hver minste detalj, vil du ofte oppleve  miste kontrollen og fler deg mindre betydningsfull. Dette er en av grunnene til at folk mistrives i jobben sin, og at sykefravret gr opp. Det kan oppleves som om sjefen ikke stoler p deg, og jobbhverdagen mister betydning for deg. Hva er liksom meningen med det du gjr liksom? Du vil kunne fle deg som en ubetydelig robot. Du vil kunne fle deg som en brikke i et system.

 

 

GOD KOMPETANSE:

Kunnskap i jobben, er en annet viktig faktor. En jobb som du ikke mestrer, vil ofte fre til stress, usikkerhet og drlige resultater. Jobb-kompetanse fr vi gjennom opplring, utdannelse, prving & feiling og det viktigste av alt, tid og erfaring. Du har kanskje hrt om de 10 000 timene som kreves for bli en mester. Dette er et tall de fleste eksperter er enige om. Skal du bli virkelig god til noe, kreves det 10.000 timer med hard trening. Folk blir alts ikke fdt til det ene eller andre. Det er vanlige mennesker som har lagt ned hardt arbeid og masse tid i drmmen om bli en av de virkelig store. Alts jo flere r du jobber i samme yrke, jo mer kompetanse fr du. Og jo mer kompetanse du opparbeider deg, jo mer vil du fle mestre yrket ditt. Og mestringsflelse er noe som skaper trivsel og stolthet i forhold til jobben din.

Hvorfor er vanlige hverdager s utrolig slitsomme?

Har du ogs problemer med hndtere alle oppgavene som burde gjres i lpet av dagen? Jeg har ofte lurt p hvorfor enkle ting, tar s lang tid, og fles s uoverkommelig ut, sent p kvelden. Men her om dagen kom jeg over en god forklaring p problemet.

 

 

Selvdisiplin kan sammenlignes med "orker". Tenk deg at du starter dagen med 100 orker. Dette er alt du fr. Og alt du gjr i lpet av dagen m gjres ved hjelp av disse orkene. Du bruker orker til alt fra st opp, lage kaffi, dusje, lage frokost, pakke sekken, g til bussen, kjre bil, og mesteparten brukes p jobb eller skole. Som du sikkert forstr, er det ikke s rart at det kan vre vanskelig komme seg ut p joggetur p slutten av dagen. Du har kanskje bare noen f orker igjen. og de skal holde til lage middag, rydde huset, trene, lese og legge barna. Ikke s rart at det ryner p humret mot slutten av dagen?

 

Det som ogs er verdt merke seg er at hver oppgave eller aktivitet du gjr, har forskjellige kostnader i antall "orker" du betaler. Kanskje koster det st opp 2 "orker", dusje koster en, kjre til jobb koster 3 "orker" dersom du m ringe en telefon p vei til jobb, mens du bare betaler 1 "ork" for samme turen dersom du spiller musikk mens du kjrer.

 

Noe annet som er verdt merke seg med denne framstillingen av selvdisiplin, er at du ikke fr like mange "orker" utdelt hver dag. Ofte sover du for lite, og fr da mindre "orker" utdelt denne dagen. Eller du er sterkt forskjlet, noe som ogs reduserer antall "orker" du fr utdelt i lpet av en dag.

 

En aktivitet koster ogs forskjellig fra dag til dag.  st opp av sengen, kan koste en "ork" den ene dagen, mens du m betale 3 "orker" den neste. Er du sliten, kan hver eneste aktivitet du utfrer, koster dobbelt s mange "orker" denne dagen. Det er litt som ordtaket fra Bibelen som sier: "Den som har den skal f, og det i overflod. Mens den som ikke har, den skal miste det lille den har." Det er slik verden belnner urettferdig. Noen fr alt for mye, mens andre m slite for overleve.

 

 

Det er en drlig strategi  stole fullt og helt p at din selvdisiplin skal hjelpe deg oppn mlene dine. En aktivitet som du har gjort om til en vane, krever mindre selvdisiplin utfre. Den krever alts mindre "ork" utfr, enn aktiviteter du tvinger deg selv til gjre, i mot dine vaner. Det er lettere lpe seg en tur, dersom du har gjort det til en vane lpe til fastsatte dager. Eller lese litt hver dag. Eller rydde huset en fast dag i uken. Vaner gjr at du bde du og hjernen din, gr i sparemodus.

 

Inspirasjon til dette innlegget fikk jeg fra boken: "Nr livet er kjipt", av Oda Rygh

#ork #motivasjon #selvdisiplin #energi #vaner #hverdag

Isfjellet - din personlighet

Vi kan tenke oss hjernen vr som et isfjell. Det som er over overflaten er livet ditt slik det er blitt. Det er tankene dine og oppfrselen og vanene dine. Men dette blir pvirket av det som ligger under overflaten. Faktisk er det nesten umulig forandre p livet sitt, uten frst forandre p undersiden av isfjellet frst. Dette er grunnen til at det er s vanskelig holde et nyttrsforsett.

 

Under overflaten, er det underbevisste. Det er dette man kaller min personlighet. Nr noen sier: Det er bare snn jeg er. Da sier de egentlig: Det er slik isfjellet mitt er.

 

 

Men hva er egentlig isfjellet?

Isfjellet er din underbevissthet. Dette inneholder blant annet: "dine leveregler" (slik du er overbevist om at verden fungerer), dine verdier,  dine religise overbevisninger, alt du tror om deg selv, hvordan du ser dine muligheter i framtiden, osv.  Rett og slett alt som forteller hvem du er, hva du kan og hvor dyktig du er, samt hva du mener at du fortjener i livet og hvordan du liker og oppfrer deg mot andre mennesker. Alt str bokfrt i ditt indre isfjell.

 

Det vi kaller for min personlighet, er egentlig bare innlagrede overbevisninger i underbevisstheten. Dette kan ogs sammenlignes med dataprogrammer i en datamaskin. Dersom du kan litt om programmering, kan du endre hvilke programmer som kjres fra nettopp din datamaskin, og da kan du forandre hvordan datamaskinen din fungerer. 

 

P samme mte og like enkelt kan du forandre p isfjellet ditt, som ogs vil si, at du kan forandre p personligheten din. For personligheten din, er ikke annet enn de underbevisste innlagrede overbevisningene som ligger i akkurat ditt isfjell. Alts programmene som styrer hvordan hjernen din, kjrer livet ditt.

 

Hvordan man endrer p isfjellet, skriver jeg ikke om idag. Men det vite at du er mer enn personligheten din, og at selv om du sliter med omrder i livet ditt, s er du ikke ndt slite med disse omrdene resten av livet. Det er sannsynligvis mulig ende dem.

 

 

Eksempler p dette kan vre:

Jeg frykter snakke i forsamlinger. - det som her er tilfelle, er at noe i isfjellet ditt, gjr deg redd for snakke foran flere mennesker samtidig. Men om du endrer det som str i isfjellet ditt, vil du raskt og enkelt kunne "like" snakke i forsamlinger, og du kan faktisk begynne se fram til snakke foran andre mennesker. Dette er sannsynligvis noe du har lrt fra andre mennesker, eller du har opplevd situasjoner som har ftt deg til frykte det. Du ble ikke fdt slik. Men noe har en eller annen gang festet seg i isfjellet ditt.

 

Jeg kommer aldri til tjene mye penger. noe i isfjellet ditt, motarbeider deg. Det trenger ikke  bare vre en grunn, men en samling av forskjellige rsaker som hindrer deg i n ditt virkelige potensiale. Kanskje du har blitt fortalt at du ikke er s smart, da du var liten, og dette satte seg i underbevisstheten, alts isfjellet ditt. Kanskje det du jobber med, gr imot dine religise overbevisninger?

 

Det finnes grunner i ditt isfjell, for alt du sliter med. Misliker du snakke med fremmede i telefonen, alts telefon-skrekk. Feilen ligger i isfjellet ditt. Eller tr du ikke  snakke med personer du liker av det motsatte kjnn. Ogs her er isfjellet synderen. Noe ligger der inne og setter en stopper for deg. Nr du merker en motstand for gjre noe, er dette isfjellet ditt som forteller deg at du ikke skal gjre det. Og det vil begynne motarbeide deg.

 

Det er krevende g imot sitt isfjell. Du kan klare det, uten endre noe frst, men da blir det en kamp. Som for eksempel  tvinge seg selv ut p en lpetur. Dersom det ikke str i isfjellet ditt at du er en som lper joggeturer annenhver dag, da blir det en kamp hver gang du skal ut lpe. Hvis du derimot er s heldig at du har et isfjell som mener at du m ut lpe for holde den gode formen, da er det verdens enkleste sak, snre p seg joggeskona og sprette over drstokken. Det har ingenting med at du er lat, er fdt slik eller at du ikke er noe atletisk. Det str rett og slett ikke oppfrt i isfjellet ditt hvorfor du m ut lpe.

BKER SKAPER FRAMGANG MER ENN NOE ANNET

Jeg vil med dette innlegget starte en ny gruppe p Facebook, hvor mlet er inspirere folk til lese mer.

Mlet mitt er legge press p meg selv og samtidig motivere andre til lese flere bker. Om du synes at dette hres interessant ut, da er det bare trykke liker p denne Facebook gruppen.

Selv vil jeg skrive endel bokreferater som jeg poster p denne Facebook-siden. Dette oppfordrer jeg ogs andre til gjre. Da kan vi hjelpe hverandre til  finne gode og riktige bker lese.

 

 

Hvorfor skal akkurat du bli med i gruppen?

Selv har jeg oppdaget hvor stor forskjell det er p ha noe som presser deg til lese, kontra det lese nr man fler for. Det siste funker ikke for meg i det hele tatt. Fra lese en bok hver uke i fjor, har jeg ikke lest en eneste bok de frste fem mnedene i r. Dette fordi jeg ikke har noe som presser meg til det. Dette nsker jeg endre p, fra og med idag.

Det er mye vanskeligere gjre noe du ikke blir presset til. Du leste da du gikk p skolen, fordi du hadde prver og innleveringer og fikk karakterer. Du kommer ikke til lese eller gjre andre ukomfortabel aktiviteter, med mindre du blir tvunget til det, eller tvinger deg selv til gjre dem. 

S sprsmlet du br stille deg er: "Skal jeg tvinge meg selv til lese litt hver dag?Jeg kommer til bli smartere. Jeg vil f flere valgmuligheter senere i livet. Sannsynligvis vil jeg ogs ke inntekten min p lengre sikt. Jeg fr bedre helse bde fysisk og mentalt.

Eller skal jeg fortsette leve langt under mitt potensiale? Finne noe klage p? Finne unnskyldninger til hvorfor livet ikke gr min vei?

Ikke gjr noe for glede meg. Men gjr det for din egen framtid. Bli med p blgen som leser litt hver dag. Hiv deg p sunamien som leser en bok i uken. Meld deg inn i Facebook-gruppen: "EN BOK I UKEN".

 

DERFOR BR DU BLI MED I DENNE FACEBOOK-GRUPPEN:

  • Du blir smartere
  • Du Lrer noe nytt hver dag
  • Framtiden din blir lysere
  • Du fr nye ting snakke om
  • Nye venner med felles interesse

Trykk "HER" for komme til gruppen.

Slik fr du gjort aktivitetene du hater gjre

Jeg har funnet en metode som gjr det lettere utfre oppgaver jeg gruer meg til gjre. Jeg gir hver oppgave poeng. De oppgavene jeg liker minst, gir meg mest poeng, slik at jeg skal bli motivert til gjre dem. P denne mten kan du styre slik ar du fr gjort mer av det du sliter med gjre, samtidig som du belnner de gode vanene du allerede har.

 

 

Her er min liste over gjreml og poengene jeg fr, hver gang jeg utfrer dem:

 
AKTIVITET: POENG:
Rydde huset 10
Trke stv/koste gulv 10
Vaske gulvet (minst 3 rom) 30
Stvsuge sofaen (+ under den) 30
Vaske opp (maskin) 10
Vaske klr 10
Vaske bilen (inne) 30
Vaske bilen (utvendig) 30
Trene fotball/innebandy 10
Joggetur 30
Skrive blogginnlegg 20
Pante flasker 10
Handle mat 10
Male et bilde 50
Lage YouTube video 100
Lese bok i 1 time 30
Hre p lydbok i 1 time 10
Fullfre en bok (ekstra poeng) 30
Betal regninger 30

 

Du kan for eksempel endre listen din fra mned til mned, og p den mten redusere poengene du gir p de aktivitetene du enkelt fr gjort, og hyner poengene p aktiviteter som er skremmende og vanskelig for deg  gjre. P denne mten kan du gjre det slik at du plutselig ikke har rd til la vre gjre dem, uten at du gr glipp av store og viktige belnninger. Og du nsker jo ikke g glipp av fine premier? Gjr du?

 

Som du ser av listen min, str det lage YouTube-videoer hyt i kurs hos meg. Jeg har ikke gjort dette p 5 r, men har tenkt mange ganger at jeg burde, fordi jeg har en kanal liggende med neste 6000 abonnenter. S dette burde jeg gjort noe med. Og dersom jeg skal f dette til, m det belnnes s hyt at jeg ikke har rd til la vre gjre det.

 

 

BELNNINGER

Det er viktig belnne god innsats. Derfor er det lurt tenke gjennom et belnnings-system, som belnner god innsats bde p ukes og mneds-basis. For eksempel dersom du oppnr 250 poeng i lpet av uken, kan du belnne deg selv med en kinotur eller en pizza og filmkveld p sndagen. Om du for eksempel klarer 250 poeng fire uker p rad, br du finne en bedre og finere belnning. For eksempel en hotellovernatting.

 

BELNNING: POENG:
(Har ingen enn) over 100
(Har ingen enn) 101 - 200
Film og Pizza kveld 201 - 250
(Har ingen enn) Over 300

(Dette er min ukesplan. Men som du sikkert ser har jeg ikke startet med denne planen enn. Men jeg starter denne uken. :0)

Du vet selv hva som er riktige premier for deg. For eksempel br du ikke gi belnninger som skader mlene dine. Belnningen br ogs st i forhold til prestasjonen du har utfrt. Du vil bli mer treffsikker etter hvert, og finne bedre premeier du kan gi deg selv, som bde er riktig i forhold til arbeidsinnsatsen og noe som motiverer deg. Pass ogs p at belnningen ikke skader konomien din eller andre deler av livet ditt.

 

Poengene kan settes inn i en tabell som dette:

DAG: UKE 1 UKE 2 UKE 3 UKE 4
Mandag        
Tirsdag        
Onsdag        
Torsdag        
Fredag        
Lrdag        
Sndag        
Totalt:        

 

Dersom du n tenker: " dette er jo alt for logisk og barnslig. Skal liksom jeg som et voksent menneske gjre slike barnslige leker?" Hvis det fr deg opp av godstolen og i gang med aktiviteter du vet du burde gjre, s ja. Men uansett, s er det lurt se at det finnes flere mter gjre husarbeid og daglige gjreml p. gjre dem om til en lek eller en konkurranse kan faktisk vekke noe i deg, du ikke visste du hadde.

 

#motivasjon #lek #oppgaver #konkurranse #todolist #hverdag #mlsetting #resultater #belnning #framgang #framtid

Dersom du ikke er motivert - les dette

Det som hindrer folk fra gjre noe, er at de tenker og fler at jobben du skal utfre, ikke er verdt strevet, i forhold til resultatet de tror de kommer til f. En litt lang og kronglete setning. Men den forteller mye. Det er hovedsaklig dette som stopper deg fra lese to timer om dagen, eller jogge fire ganger i uken eller trene til bli en topp idrettsutver.

 

 

Jeg ble selv stoppet fra mitt studie-prosjekt for et par uker siden - av meg selv. All motivasjon til fortsette forsvant. Og det var ikke s rart. Jeg hadde ikke troen p det jeg drev med. Jeg jobber for tiden i en 60% stilling, noe som gjr at jeg tjener lite penger. Penger er jo ofte drivkraften til mye av det vi gjr i hverdagen. Nr du tjener lite penger, begrenser det seg hva du har rd til gjre. Og du blir ikke akkurat rikere for hver mned som gr. Jeg gr enten i null eller i minus hver mned. Derfor svekkes ogs tankene om framtiden. 

 

Min drm er kunne jobbe og tjene penger for meg selv. Men siden jeg er 38 r, og aldri tjent penger p egen hnd, er ikke underbevisstheten min srlig overbevist om at jeg kan klare dette. S jeg mangler den store troen p meg selv og mine framtidsutsikter.

 

Jeg har ofte tenkt at bare jeg leser og studerer nok, da blir jeg smart og kan hjelpe andre, slik at jeg til sist vil tjene penger p det. Men ogs disse tankene svekkes hele tiden. Hva i all verden skal jeg tjene penger p? Hvorfor tror jeg at jeg kan mer enn andre? Og dessuten s har jeg jo ikke noen utdannelse i det jeg nskerr lre fra meg. Det er vel ogs det at uansett hvor mye jeg gjr og hva jeg holder p med, s ser og opplever jeg ingen framgang og progresjon, og tanker om at ingen er ineteressert eller bryr seg om det jeg kan eller holder p med, har tatt strre plass i tankene og underbevisstheten min.

 

Men selvsagt er ikke folk interessert i det jeg driver med. Fordi jeg viser jo ikke interesse for hva andre driver med. Og dette er ogs et at de viktigste rdene alle selvutviklings-eksperter snakker om. 

 

"People dont care how much you can - before they know how much you care, about them."

 

Og her m jeg selvsagt g i meg selv. Jeg viser ikke at jeg bryr meg om andre. Derfor viser andre lite interesse for meg. Og her kommer egoet fram. Egoet sier noe snn som: "Se p meg. Se hva jeg kan. Se hvor fantastisk jeg er. Alle br legge merke til meg." Egoet er noe vi alle mennesker sliter med. Egoet vrt nsker vise hvor fantastiske vi er. Det nsker skinne, bety noe.  vre den viktigste personen i rommet. Den skriker etter oppmerksomhet.

 

 

HVA GJR OSS MOTIVERTE?

Men over til hovedbudskapet igjen: Vi kan alle gjre en nesten umenneskelig innsats, dersom vi virkelig tror at belnningen er verdt jobben som m gjres. Dersom du vet hva du skal bli. Og du vet at dette krever 2 timer innsats fra din side, hver eneste dag. Men for deg finnes det ingen alternativer til klare dette studiet. Da vil du sette igang og jobbe mlrettet mot dette. Og andre vil da se opp til deg og tenke: "Oi, h_n i klassen min er utrolig smart og flink." Og s ser de opp til deg som om du var et overmenneske.

 

Men dersom du prver kopiere innsatsen til denne personen du n ser opp til, da vil du sannsynligvis oppdage at du ikke er i nrheten av klare dette selv. Men dette betyr ikke at det er noe i veien med deg. Du blir stoppet ut av underbevisstheten din, som lurer p: "Hva i "Hinsides" (banneord i mitt vokabular) det er du driver med." Hva er det du tror du er? Hvorfor holder du p med denne umenneskelige plagen? Hvorfor lese 2 timer om dagen, nr 30 minutter er mer enn nok? 

 

Du tenker: "Uff. Jeg er visst ikke noe lesetype. Jeg er ikke en s bra og smart person som h_n andre i klassen min." Men dette er ikke hele sannheten. Den personen som leser som galen, gjr dette fordi h_n er motivert. H_n er framtids-drevet. H_n vet nyaktig hvorfor h_n holder p med h_n gjr. Ikke bare vet h_n hvorfor h_n holder p med dette, men h_n kan fle nyaktig hvordan det oppleves lykkes med mlet. Og hver gang, denne personen mter problemer med motivasjonen sin (noe h_n sikkert gjr ganske ofte), stiller h_n seg ultimatumet: "Hvis jeg ikke leser ikveld, kan jeg bare glemme drmmene mine." Dette fr underbevisstheten hans/hennes til endre modus.

 

N blir hjernen redd for miste resultatet av innsatsen som allerede er lagt ned. Hjernen vr er mer redd for miste det den allerede har, enn jobbe hardt mot noe nytt den muligens kan f/oppn. Og da vil tanker som dette dukke opp: "Hvis jeg ikke nr mlet mitt, da har jeg kastet bort 5 r av livet mitt. Det er ikke mulig. Det er en glemmesak. Jeg skal vise de at jeg kan." Og s kjemper de seg i gang igjen. Alt dette fordi h_n vet nyaktig hva h_n nsker seg. Og at h_n vet at det er verdt det.

 

 

Mangler du en av disse tre punktene, vil du mangle motivasjon:

  • Du m tro at det du jobber mot er mulig oppn.
  • Du m tro at det faktisk er mulig oppn dette - for deg personlig.
  • Du m tro at det du fr igjen for innsatsen, er verdt all jobbingen.

 

Dersom du mangler en av disse tre punktene, da vil underbevisstheten din stoppe deg. Og dersom du ikke vet at det er dette som skjer, da vil du kunne tro at det er deg det er noe i veien med. At det bare er du som er lat.

 

Men faktum er at dersom du blir stoppet - er dette fordi du mangler en av disse tre. Du trenger ikke endre mlet, men du m endre grunnen til hvorfor du ABSOLUTT ER NDT TIL  N mlet ditt. (Hvis livet ditt ikke gr i grus, om du ikke nr mlet ditt - DA NR DU IKKE MLET DITT.)Du m sette deg ned tenke gjennom hva din egentlige plan med livet er? Hvorfor nsker jeg holde p med dette? Hva er grunnen min? Er jeg p riktig vei med livet mitt, eller br jeg g i en annen retning? 

 

#motiv #motivert #tro #tvil #plan #oppnelig #mulig #umulig #innsats #arbeid #studier #lese #tanker #bevissthet #underbevisstheten

Nr du er ulykkelig - da har du ogs lrevansker

Dette innlegget skriver jeg, fordi jeg selv sitter fast i problemet. Ting jeg alltid har tenkt er riktige, oppleves n uten mening. Hvorfor er jeg ikke lykkelig lenger? Og hva skal til for bli det? Jeg har forsttt at dette m bli mitt neste prosjekt. Er du kanskje i samme situasjon?

 

 

Nr man ikke er lykkelig med livet sitt, og det man holder p med, da er du og kroppen din i "nede" eller i "bad mood". Og nr du er "nede", og ikke lykkelig, da er ikke hjernen din innstilt p at du skal lre noe, eller lykkes med det du holder p med. Det hjelper derfor ikke lese seg lykkeligere. Selv om du leser for lre mer kunnskap, kommer ikke kunnskapen til sette seg.

 

Nr du er ulykkelig, da forstr og husker du ikke det du forsker lre deg. Hjernen vr er i en slags unntakstilstand. Det er andre ting som er viktigere for den, enn lre nye ting, nr du ikke vet nyaktig hva du er ute etter. Hjernen vil da spare energi og srge for  holde deg i live. For hjernen din, er dette det viktigste. Den delen av hjernen som styrer deg, nr du er ulykkelig eller deprimert, bryr seg ikke om du opplever suksess, glede, penger eller andre ting du nsker deg. Den har ett oppdrag. Srge for at du overlever dagen. 

 

Selv om du jobber p, nr du ikke er lykkelig, vil resultatene dine utebli. Du blir overstyrt av flelsene dine. Du m vre lykkelig for oppleve framgang. 

 

 

S HVORDAN BLIR MAN LYKKELIG - NR MAN ER ULYKKELIG

Det er et godt sprsml. Jeg tror man m slutte lpe etter lykke og suksess. Fordi dette finnes egentlig ikke. Du finner ikke lykke og suksess gjennom hardt arbeid alene. Du m vite hva du vil. Du m ha klarhet i hvem du er, og i hva du prver oppn. Hva avgjr om akkurat du skal vre lykkelig? Hvordan vet du at n opplever jeg suksess? Hva er det som gir deg glede?

 

Dette er sannsynligvis det vanskeligste sprsmlet du har finne svar p i livet ditt. Hva er et suksessfullt liv for deg? Og inntil du setter av tid til svare p det, vil du aldri bli virkelig fornyd med livet ditt. Du vil alltid vre ulykkelig og fle at livet mangler mening.

 

Det er her jeg selv er n. I det siste har min motivasjon forsvunnet. Det er vanskelig st opp, nr jeg ikke har noen grunner for det. Og det er vanskelig finne p noe, nr jeg ikke trenger det. Og det slippe gjre noe, gjr meg slett ikke lykkelig. 

 

Du m finne ut: Hva gjr meg egentlig lykkelig? Hvordan ser jeg for meg drmmelivet mitt?

Dersom du ser for deg at du lever livet ditt, akkurat slik du nsker deg? Hva er det som fr deg til smile? Hvorfor gleder du deg til st opp om morgenen? Finner du svaret p dette, vil du raskt bli en lykkeligere person. Hvis ikke, vil du fortsette vre misfornyd med livet ditt. (Mange finner faktisk meningen i religion. ha noe bestemt rette livet sitt mot. ha et strre oppdrag. Men selv om du flger en religion, vil ikke heller dette ndvendigvis gjre at du opplever mening og lykke. S dette sprmlet er utrolig vanskelig og krevende.)

 

Det er dette du m finne ut av. Og det er dette du m jobbe for tiltrekke deg. Det er mer av dette som gjr deg lykkelig. At du lever livet ditt slik at det fles meningsfullt og riktig, for deg. tjene mer penger vil ikke gjre deg lykkelig dersom du ikke lever et meningsfullt liv. Men dessuten er det utrolig vanskelig tjene penger dersom du ikke er lykkelig, og har mening med livet ditt. S disse to henger sammen, som "hnden" og "hansken".

 

Dette er punktet som setter deg tilbake p skinnene. Det er vanskelig kjre bil uten en vei kjre p, og det er vanskelig kjre tog uten skinner. Nr du roter rundt i terrenget uten ml og mening, blir du etter hvert rastls, misfornyd og ulykkelig. Latskap er ikke noe du er og depresjon er ikke en sykdom - det er logiske resultater av at noe er galt med livet ditt.  

FORST DINE PROBLEMER - med hjerneblge-kunnskap.

Jeg ble utrolig fasinert over denne informasjonen. Jeg mtte bare skrive en artikkel om dette. Den hjalp meg  forst hva stress er, hvorfor man av og til er motivert, og andre ganger ikke er det. Samtidig kan det gi en begrunnelse til hvorfor man sliter med lre seg ting. Hjerneblger styrer livet vrt.

 

(Bildet lnt fra http://itpro.no)

 

Delta-blger er den laveste frekvensen. Gr fra 0,5 til 4 hertz (sykluser pr sekund). Dette er frekvensen voksne personer har nr de sover. Barn fra 0-2 r, lever hovedsakelig i deltablger. Det er derfor nyfdte barn ikke klarer  vre vkne mer enn noen minutter om gangen. De lever med de laveste frekvensene, som vi forbinder med svn. Jo eldre barnet blir, jo hyere blir frekvensen de lever i.

 

Theta-blger: Frekvensen gr fra 4-8 hertz. Eller sykluser pr sekund. Barn i alderen 2 til 5-6 r, lever i denne hjernefrekvensen. Barn i denne alderen har tendens til vre mer koblet til sin indre verden, enn den ytre. De lever i sin kreative abstrakte fantasiverdener. Barn i denne alderen har en tendens til akseptere det du forteller dem. Som for eksempel at Julenissen finnes.

 

Ting du sier til dem i denne alderen har tendenser til g rett i underbevisstheten. Slik som: "Store gutter grter ikke.", "Jenter br ses, men ikke hres." eller "Din sster er mye smartere enn deg." (vr obs! Dette kan f flger senere i livet) Barn som lever i denne frekvensen, har f egne og kritiske tanker, og aksepterer det man forteller dem.

 

Alpha-blger: Frekvens p 8-13 hertz (sykluser pr sekund). Barn i alderen 5-8 r lever i denne frekvensen. Den analytiske hjernen begynner formes. Barn begynner utvikle egne tanker og meninger. Barna har en tendens til ha fttene godt plantet i begge verdenene. Alts bde i sin indre kreative fantasiverden og den ytre virkelighet. Der er ogs derfor de er flinke til  drive med, og leke skuespill. De er flinke til late som de er noe annet.

 

Beta-blger: Alt fra 13 hertz og oppover, er beta. I alderen 8-12 r, utvikler hjernen seg til leve i enda hyere frekvenser. Ogs voksne mennesker lever stort sett i beta-frekvensen. Etter 12 rs-alderen gr som oftest dren mellom det bevisste og det ubevisste igjen. S etter dette, gr ingenting lett inn i underbevisstheten.

 

Beta-blger blir ofte delt opp i "lav", "midi" og "hye" omrder. Nr barn utvikler seg til tenringer, har de en tendens til g fra lav beta-frekvens og opp til midi eller hye beta-frekvenser. Voksne mennesker lever hovedsakelig mellom "midi" og "hye" beta-frekvenser.

 

(Bildet lnt fra https://www.annelisedahl.dk)

 

FORSKJELLIGE BETA-FREKVENSER

Lav-beta: Gr fra 13-15 hertz. Dersom du slapper av med en god bok eller en underholdende film, da er du sannsynligvis i lav-beta. Du fokuserer ikke s mye i denne tilstanden, og fr ikke med deg viktige detaljer. Du slapper av og er ikke stresset i denne frekvensen.

 

Midi-beta: Gr fra 16-22 hertz. Dersom du hadde ftt beskjed om at du skulle testes, etter ha lest et kapittel i fra boken du leste fra, i forrige avsnitt, mtte du steppet opp et par hakk. N hadde du gtt i "midi-beta" modus. N blir det mer aktivitet i neo-cortex, som er hovedsenteret i hjernen din. I "midi-beta" frekvens lrer du best. N er du fokusert, og hjernen din er ikke stresset. Den legger til rette for at du skal huske og ta til deg mest mulig av stoffet du prver lre deg. Neo-Cortex, alts hovedsenteret i hjernen din, tar til seg informasjon fra sansene dine, forsker utvikle informasjonen, slik at du kan forst og lagre kunnskapen. Og det klarer du best i "midi-beta" frekvenser.

 

Hy-beta: Gr fra 22 til 50 hertz (sykluser pr sekund). Hy-beta blir observert i stressede situasjoner. Nr du er i hy-beta er du for mye fokusert, og kroppen er alt for stimulert til vre i orden og kontroll. Nr du er i denne tilstanden fokuserer du sannsynligvis for mye p noe, og det er vanskelig slutte med det. Du har satt kroppen din i unntakstilstand. Vi har fra fdselen av, ftt en gave som kalles "Kjemp og Flukt"-respons. Denne tilstanden har vi ftt, fordi at nr vi er hyper-fokusert, fr vi med oss mer viktig informasjon, og dette kan redde livet vrt. Men det var ikke meningen at vi skulle leve livet vrt i "kjemp eller flykt"-modus.

 

Det som er med denne "kjemp eller flykt" tilstanden er at den krever mye energi om den skal opprettholdes over tid. Og da skades det indre miljet i kroppen din, som da fr mindre av energien du har tilgjengelig i kroppen. Denne tilstanden skaper ogs noen kjemiske stoff som er giftige for kroppen vr, dersom de ikke blir brukt opp. Stoffet som blir produsert i hjerne, nr "Kjemp eller Flykt"-moduset blir sltt p, gir deg noen stoff, som gjr at du blir mer fokusert, sterkere, raskere og motivert til g til handling.

 

Hovedoppgaven til "kjemp og flukt"-moduset er hjelpe deg til kjempe mot farlige dyr eller andre ting som angriper deg, eller du skal ha ekstra energi til  lpe din vei. Men dersom du gr i "kjemp og flukt-modus" bare fordi du opplever at ditt daglige liv er vanskelig, da hverker slss eller lper du for livet. Du setter deg heller ned ser p TV. Og da bruker du ikke opp det giftige kjemiske stoffet, som da forblir i kroppen din. Og over tid, vil dette stress-kjemikaliet som du n produserer alt for mye av (fordi du lever i hy-beta), skader det indre miljet i kroppen din. Og utfallet er at du kan pdrar deg sykdommer av diverse slag.

 

Det positive med vre i hy-beta, er at du blir utrolig effektiv og fr ting unna. Fordi nr er du i hy-beta, fr du motivasjon til gjre ting og oppgaver som er viktige og haster, p grunn av disse kjemiske stoffene som hjernen har gitt deg. Men nr disse livsviktige oppgavene er utfrt, gr du inn i en annen hjerneblge-frekvens, og du mister motivasjonen til utfre oppgaver som ikke haster. Men det er likevel ikke sunt leve for mye av livet sitt i stress-modus.

 

For at du skal oppn et sunt og balansert liv, br du variere hjerneblge-frekvensene dine. Det er sunt slappe av inne i mellom. leve for mye i hy-beta, er som  kjre bil i frste gir, mens man samtidig str p gassen. Du kommer deg framover, men det brenner ut motoren din tilslutt.

 

Om du synes denne informasjonen var vanskelig forst, er hovedprinsippet at:

  • Nr vi flytter oss inn i saktegende hjerneblger, gr vi dypere inn i vr indre verden, og det underbevisste sinnet.
  • Nr vi flytter oss til hyere hjerneblger, jo mer bevisst blir vi. Og vi gr til den ytre verden.

 

(Informasjonen denne artikkelen er skrevet p, er hentet fra lydboken: "Breaking the Habit of Being You" og er skrevet at Dr. Joe Dispenza.)

#hjernen #hjerneblger #delta #alpha #beta #theta #brainwave

Selvutvikling fra A til

Vi liker jo godt topp 10 lister. Sannsynligvis er dette fordi de er s enkle lese. Istedenfor lese en hel artikkel, med bare ett hovedpoeng, s har vi 5 eller 10 mindre poeng. Dette gjr det lettere henge med.

I dag har jeg utfordret meg selv til skrive en slik liste fra A til . Jeg hper du klarer forst poengene mine, og at du fr noe ut av dem. God lesning :)

 

 

AMYGDALA - er en liten kjerne inne i hjernen din. Nr denne blir aktiv, gr du i "kjemp" eller "flukt"-modus. Du mister kontroll over tankene og flelsene dine, og du handler p instinkt. Dette er en del av et primitivt system vi har ftt, som skal hjelpe oss overleve. Mlet til amygdala er at du skal overleve.

 

BETAL DEG SELV FRST - Dette er den viktigste evnen du trenger for bli rik. Det sier i alle fall de som allerede er rike. Det at du har evnen til sette av penger til langsiktig sparing, aksjer eller framtidige prosjekt, fr du begynner betale regningene dine. De aller fleste tenker som s: "Jeg sparer det som blir til overs." Men tro det eller ei, det blir ikke noe til overs. Og den andre fellen mange gr i, er at de sparer penger, men s gr noe i stykker, og da bruker de av sparepengene sine for fikse eller kjpe nytt. "Betal deg selv frst"-penger skal aldri brukes til annet enn ke din inntekt/formue. 

 

CHAIN-METOD - Dette er en metode som blir brukt til holde en vane gende over lenger tid. Den gr ut p at du henger opp en stor kalender, hvor alle 12 mnedene vises p en side. S bruker du en tusj, for krysse av, hver dag du utfrer oppgaven. N er mlet ditt holde den lange rekken av kryss gende, uten bryte kjeden. Brukes ofte innen trening eller skriving. Frste steg er starte en vane, deretter skal du unng bryte kjeden. 

 

DISIPLIN - er gjre det du burde gjre, nr du burde gjre det, selv om du ikke fler for gjre det.

 

ENERGILEKKASJE - er alle problemer og utfordringer du fokuserer p, som ikke gjr annet enn delegge for deg.

 

FLELSER - Hvordan oppstr en flelse? En flelse starter med at du tenker en tanke. Tanken skaper et bilde inne i hodet ditt. Dette bildet assosierer du med noe. N startes en prosess i hjernen din, som begynner produsere et kjemisk stoff. Hver eneste flelse, har et spesifikt kjemisk stoff knyttet til seg. Dette stoffet gr ut i kroppen din via blodomlpet ditt. Nr stoffet er ute i kroppen din, merker du flelsen. Sagt med andre ord, s er det ikke bare knipse bort en flelse. Flelser er faktisk noe helt konkret. Akkurat som koffein eller nikotin. Det er et kjemisk stoff som pvirker deg. Flelsen styrer deg, s lenge stoffet finnes i kroppen din. Og dette tar vanligvis litt tid. S nr du setter p et kunstig smil, s betyr ikke det at du har gode flelser i kroppen likevel.

 

GOOGLE - Dersom du er som meg, s var du ikke den skarpeste eleven da du gikk p skolen. Mitt problem, var at jeg ikke visste hva jeg skulle bli. Og derfor visste jeg heller ikke hvorfor jeg skulle gjre lekser, og jobbe med skolearbeid. Det var mye gyere spille data. Derfor fikk jeg ikke veldig gode karakterer, og etterlot meg et stort gap av manglende kunnskap. Men heldigvis for meg, og kanskje deg, finnes i dag Google. Her er alt jeg manglet av kunnskap, bare noen tastetrykk unna. Lr deg mestre Google, og verden ligger foran dine ftter.

 

 

HJERNEVASKET - Visste du at vi alle er hjernevasket. Da du ble fdt, hadde du ingen meninger, overbevisninger eller verdier. Alt du i dag tror p, mener og kan, er ting du er blitt lrt og fortalt andre. Dine foreldre, lrere, venner, samfunnet, egne erfaringer og kunnskap du har lrt. Alt dette har farget deg, slik at du i dag er den personen du er. Men selv om du i dag har ftt en personlighet, som du mener er deg, kan det aller meste endres om du skulle nske det. Du kan hjernevaske deg selv, til bli en helt annen.

 

INSTAGRAM - Sosiale medier gir vanlige mennesker en mulighet, man ikke hadde for noen r siden. Det er faktisk mulig leve av hobbyen sin, selv om man ikke er ekspert enda. Det finnes mange tips og rd om hvordan man bygger seg opp p, og fr masse flgere. P YouTube finnes det videoer om hvordan man skaffer seg tusenvis av aktive flgere i lpet av f dager. Sk p: "How to get 100 000 followers on Instagram"

 

JORDAN, Michael - "Jeg misset p mer enn 9000 skudd. Jeg tapte nesten 300 kamper. 26 ganger fikk jeg tillit til skyte kamp-avgjrende skudd, og bommet. Jeg har feilet, feilet og feilet gjennom hele mitt liv. Det er derfor jeg opplevde suksess."

 

KUNNSKAP - de fleste tenker at de er ferdig med utdannelse og lring, nr de er ferdig p skolen, og ftt et fagbrev. Men de kunne ikke vrt lenger fra sannheten. Det er etter endt faglig utdannelse, at den virkelige lringen begynner. Enten s vokser du - eller s dr du. Nr du slutter lre, er dagen du begynner d.

 

LYKKE - du er lykkelig og fornyd over omrder i livet ditt, hvor virkeligheten er lik eller bedre, enn din indre forventning.

 

 

MIKRO-VANER - En mikrovane er en vane som er s enkel utfre, at det nesten er umulig unng utfre den. Poenget er at store og krevende oppgaver, gjr at du bruker mye av din selvdisiplin fr du starter. Du blir skremt nr du tenker at du m ut jogge 10 km. Da er det mye lettere gi tapt. Men nr vanen din bestr i at du m drikke ett glass vann i lpet av dagen, ta en armheving eller spise en frukt om dagen, da blir du ikke skremt av tanken. Det er nesten enklere utfr den enn la vre. Og du har jo lov overprestere. Du kan f drikke 3 glass vann eller ta 10 armhevinger hvis du vil. Men dette er ikke mlet.

 

NEI - Hva betyr ordet NEI? Det er ikke en avvisning av deg personlig. Men at det du har tilby denne personen, p det nvrende tidspunkt, ikke er godt nok, for at han eller hun er villig, til gi slipp p det vedkommende allerede har.

 

ORD - Mange av ordene du bruker pvirker deg enten i positivt eller negativt. Nr et ord er negativt ladet, slik som fattig, depressiv, hpls, lidelse og dd, da skapes det tanker og flelser i kroppen din, og du pvirkes negativt. P samme mte har vi positive ord som: glede, latter, fantastisk, hp, tro og liv. Disse skaper gode flelser og optimisme hos deg. Men hvilke ord som pvirker i positiv og negativ retning, varierer fra person til person. Men bare vit at ordene du bruker har makt over deg.

 

PENGER - Din inntekt er et symbolsk bevis til deg, om hvor mye verdi du gir til verden.

 

QUESTION-THINKING - Har du et problem? Nye Sprsml kan hjelpe deg se problemet ditt fra en ny synsvinkel. Kanskje akkurat det neste sprsmlet, er det som vil lse floken? Hvor mange nye sprsml klarer du finne til problemet ditt, i lpet av fem minutter? 

 

RETTFERDIGGJRELSE - for at noe skal vre verd gjre, (som for eks studere en time hver dag), m du tro at du komner til oppn noe, en belnning, som er strre og mer verdifull, for deg personlig, enn tiden du ofrer til studiet.

 

SELVSTUDIUM - Formal education can give you living. But self education can give you a fortune.

 

TRUMP, Donald - Skal du frst tenke, s kan du like godt tenke stort.

 

 

UMOTIVERT - Akkurat n er jeg umotivert. Hadde bestemt meg for skrive ferdig denne artikkelen i kveld, og U var den siste bokstaven jeg skulle skrive. Men her kommer likevel et godt tips. Det er bedre sette en konkret tidsfrist, og holde denne, enn utsette avslutningen til senere. Nr du nesten ferdigstiller prosjektene dine, og lar dem ligge, da krever det utrolig mye ekstra fra deg ferdigstille dem neste gang. Du m nemlig sette deg inn i saken p nytt, og dessuten s blir jo ingenting ferdig. Om du bare fr med deg en ting fra denne artikkelen, s la dette bli dette: "Jeg skal sette tidsfrister p alt jeg gjr, og avslutte alle prosjekter jeg kan, med det samme."

 

VANE-SIRKELEN - Det er tre ting, som m til for skape en vane. "Et signal" (du ser en rykpakke eller du trenger en pause), Starter "en aktivitet" (du tenner en ryk, og tar et godt drag), Som frer til "en belnning" (et kjemisk stoff gjr at kroppen fler velbehag, og slapper av).

 

W.W.J.D. - What Would Jesus Do. Mange kristne bruker dette sprsmlet for sette standarden p utfordringene sine. Hvis du lurer p hva som er riktig gjre i en gitt situasjon, spr du bare deg selv: Hva ville Jesus ha gjort? Og da har du svaret p hva du selv burde gjre. Men om du gjr det likevel, er selvsagt en helt annen sak.

 

X, Malcolm - "If you have no critics, You`ll likely have no success."

 

YOUTUBE - Det finnes utrolig mye fantastisk kunnskap p YouTube. Mange bruker ogs YouTube for selv utvikle seg som menneske og ledere. Her er noen ske-tips fra meg: Grant Cardone, Tony Robbins, Jim Rohn, Evan Carmichael, Brendon Burchard, Paul Santisi, Tim Ferris, Valuetainment, Mateusz M, RSD Motivation, Prosperity TV, RSD Tyler, Tai Lopez.

 

 

VELSE GJR MESTER - Visste du at vi har et senter i hjernen vr, som lagrer bevegelsene dine. Dette heter "muskelminnet" p norsk. Her blir alle bevegelsene dine lagret. Det er derfor det blir enklere og enklere utfre de samme bevegelsene, ferdigheter og teknikker. Det er derfor du kan lre deg nye triks og finter p fotballbanen. Det er ogs derfor vi har personlige mter gjre ting som  g, skrive osv. Det er muskelminnet ditt som gjr at du er s r p  skrive autografen din. Jo flere ganger du gjr noe, jo enklere og mer automatisk blir dette utfrt neste gang.

   

 KJEDE SEG - dette var et punkt, jeg bare mtte ha med. De fleste tenker at de fr et bedre liv, dersom man gjr det man liker og fler for, dag for dag. Du m jo nyte livet. Du lever jo bare en gang. forteller de. Dessverre sier forskning noe annet. Det er din evne til daglig trene opp din selvdisiplin, og utfordre kjedsomheten til det maksimale, slik at du ker din tole-grense, fr du bryter sammen av kjedsomhet. Med dette mener jeg at du gjr noen spesifikke kjedelige oppgaver hver dag, slik at disse med tiden blir til gode vaner, som gir deg glede og et bedre liv senere i framtiden. Dette vil selvsagt gi deg noen utfordrende timer i hverdagen. Men du blir et lykkeligere menneske for hvert r som gr. Da vil du for eksempel sette mer pris p de daglige gledene livet byr p, som kaffe om morgenen, gleden av hre musikk i bilen de siste 15 minuttene fr du er framme, den gode flelsen du fr etter en joggetur.

 

Er du enig eller uenig i punktene?

 

#personligutvikling #selvutvikling #topp10 #kunnskap #suksess #motivasjon #hjernen #tanker #flelser

Er du lei av kjede deg, mangle motivasjon og negative flelser?

Hva m jeg gjre for bli mer lykkelig og fornyd med livet? Hvorfor er alt jeg gjr s slitsomt?

 

 

DOPAMIN ER HJERNENS BELNNING & LYKKESTOFF

Hver gang du gjr noe som er positivt for livet ditt, vil du oppleve f et lite "kick" av et stoff som heter "dopamin". Det er dette stoffet som gjr at du fler deg bra, nr du akkurat har vasket huset eller har gtt p en joggetur. Hjernen er fornyd, og gir deg en liten belnning. Dette gjr den for at du skal fortsette gjre disse tingene ogs i framtiden. Du vil huske opplevelsen av aktiviteten med en god flelse. Og derfor hper hjernen at du skal fortsette gjre disse tingene.

 

I motsatt fall fr du en drlig flelse, hver gang du planlegger rydde huset eller g p en joggetur, uten faktisk gjre det. N fr du ikke noe "lykke-stoff", og du vil derfor heller ikke f den gode flelsen i kroppen.

 

Det som er verdt vite er at uansett hvor liten den positive aktiviteten du gjr, er, s fr du stoffet "dopamin", alts lykkestoffet utlst i hjernen din. Det vil alts si at du trenger ikke lpe 10 km eller vaske huset hver dag, for oppleve fle deg suksessfull. Du kan faktisk bare ta trappen i steden for heisen. Eller re opp sengen din fr du gr p jobb eller skolen. Sm positive aktiviteter gjr alts samme nytten som store, for gi deg god flelsen.

 

 

Men poenget er at du m gjre til en vane fullfre planene dine, hver dag. Og du br planlegge gjre positive aktiviteter som frer deg framover i livet. Det vil si lage seg noen gode vaner, som man utfrer hver dag. Holde orden rundt deg, trene regelmessig, lese eller studere noe du nsker mer kunnskap om, osv. Da vil du jevnlig f dette lykkestoffet utlst i hjernen din, og du forblir lykkelig p daglig basis.

 

Det som er med dette stoffet, dopamin - alts lykkestoffet, er at inne i hjernen, har nervecellene dine noen mottakere som tar imot det kjemiske stoffet dopamin. Jo flere slike mottakere hver celle har, jo mer lykkeflelse vil du oppleve f. Derfor ogs strre lykkeflelse. Og selvsagt motsatt. Jo frre dopamin-mottakere hver celle har, jo mindre dopamin tar nervecellene til seg, og derfor mindre lykkeflelse.

 

Jo oftere du gjr positive aktiviteter, slik at hjernen din danner dette belnnings og lykkestoffet "dopamin", jo strre behov mener hjernen din, at du har for flere mottakere. Derfor er det slik at dersom du gjr flere positivte aktiviteter hver dag, da vil hjernecellene dine utvikle flere dopamin-mottakere, slik at du etter hvert vil begynne bli en mer lykkelig person, og f lykkeflelse oftere.

 

Motsatt, er det ogs at jo oftere du skuffer deg selv, og lar vre gjre de positive aktivitetene du hadde planlagt gjre, vil medfre at hjernen nedprioriterer dopamin-mottakerne dine, og hver nervecelle vil miste flere av sine allerede utviklede dopamin-mottakere. Dermed vil de ta til seg mindre lykkestoff enn de gjorde tidligere. Cellene dine blir mindre mottakeligere for stoffet dopamin, enn de var tidligere, siden de n har frre mottakere pr celle. Du vil ikke merke den samme lykkeflelsen som du gjorde fr, dette kan fre til at du blir mer likegyldig til det som skjer deg i livet. Mer likegyldighet, kan videre fre til drligere humr, mindre motivasjon og flere dager med drlige flelser.

 

 

DOPAMIN-SYSTEMET ER LITT SOM MED BY-UTVIKLING

Tenk deg at en liten by, plutselig utvikler noe svrt interessant og framtidsrettet. For eks oljeutvikling. Den gr lysere tider i mte. Folk kommer i mengder for ta del i oppturen. Dersom flere mennesker skal kunne bosette seg og leve i byen, m politikerne samtidig tenke p utviklingen av byen. Dermed setter de i gang utvikle veinettet, forbedrer transport og kollektiv-tilbudet, osv. Byen m tilrettelegge for at veksten skal kunne skje.

 

Dette er ogs slik hjernen vr fungerer. Derom du gjr flere positive handlinger, som hjernen nsker at du fortsetter med, da m den forbedre belnnings-systemet du har. Det er dette den gjr, nr den produserer flere dopamin-mottakere til nervecellene dine. Dette er den logiske forklaringen p hvorfor det gjre positive aktiviteter, hjelper deg til bli en lykkeligere person. Nr du merker mer til lykkestoffet du fr som belnning, vil du vre mer motivert til gjenta aktiviteten neste dag. Og slik kan du holde det gende, til du er i en positiv spiral.

 

#dopamin #framgang #lykkerus #lykke #glede #lykkestoff #hjernen

Er du motivert?

I de fleste selvutviklingsbker sies det at bevisstheten vr bare styrer 5%. Da betyr det at underbevisstheten vr styrer de 95%. Det er med andre ord i underbevisstheten vr at kraften ligger. Men hvor ofte hrer du noen snakke om dette? Hvor ofte har du hatt lrere som underviser om underbevisstheten p tavlen i et klasserom?

 

 

Det ikke vite noe om underbevisstheten blir litt som bruke en bil, uten lre deg kjre den. Du regner med bruke bilen suksessfullt ved dytte eller dra den med deg. "Jeg kan spare bde tid og penger dersom jeg finner ut av bilen min selv."

 

Nei. Du kommer ikke til kunne kjre bil, uten lre det av andre. Og det gjr du heller ikke med underbevisstheten din. Slik er det ogs nr du regner med at du skal klare  lykkes i livet , ved gjre det som til enhver tid fles riktig.

 

Det vil si, gjre som alle andre. Bruke fritiden din til se p TV, spille data, f deg en vanlig jobb og tjene litt penger, og gjre det som er politisk korrekt i forhold til venner og samfunnet ellers. Det funker ikke snn. Du kommer ingen vei, med denne strategien. Dette frer deg ikke til suksess, men til middelmdighet. Og et middelmdig liv er ikke et godt liv.  

 

De 5 % som du selv kan styre, br brukes til legge planer for hvordan du kan bruke de 95%. Du nsker vel at livet skal ha en retning og gi deg mening? Det eneste som er sikkert er at bli suksessfull i noe som helst, tar masse tid og innsats. Og tid det er noe vi alle har. Du har faktisk like mange timer i dgnet som alle andre. Det finnes alts ingen unnskyldning p akkurat dette omrdet.

 

 

Det viktigste tror jeg, er  finne ut hvordan man motiverer seg selv til innsats. Hvordan du skal overbevise din underbevissthet til gjre deg motivert? Det er nemlig den som er motoren din. Det er her kraften din ligger. Fr du ikke start p den, m du dytte den med deg resten av livet. Og det er ikke enkelt. Og det frer deg ikke nrmere drmmelivet heller.

 

Nr din underbevissthet jobber for gjre deg suksessfull, da er du p riktig vei. Men dersom den jobber imot deg, da spiller det nesten ingen rolle hva du gjr. Da blir livet slitsomt uansett hva du holder p med.

#motor #motivasjon #bevissthet #underbevissthet #ubevisst #bevisst #bil

Slik fungerer flelsene dine

Jeg holder p lese en bok. Den forklarer ting jeg ikke visste fra fr, som hvordan flelsene vre blir skapt. Boken heter: "Breaking the Habit of Being Yourself"

 

 

Dette er slik flelsene dine skapes:

  • Du tenker en tanke. (Tanker kan du f gjennom at en eller flere av sansene dine gjr deg oppmerksom p noe i dine ytre omgivelser. Eller du rett og slett tenker p noe som har skjedd i fortiden, som en opplevelse du tidligere hadde. Dine indre omgivelser.)
  • Det dannes et bilde inne i hodet ditt, basert p tanken du nettopp hadde.
  • Bildet du fr, gir deg en assosiasjon om en flelse. Dette setter i gang en kjemisk fabrikk du har inne i hjernen din. (Vi har nemlig alle en kjemisk "fabrikk" inne i hjernen vr, som kan produsere masse forskjellige kjemiske stoff. Hver eneste flelse, har et bestemt kjemsik stoff tilknyttet seg.)
  • Nr hjernen har produsert dette stoffet, noe som skjer veldig kjapt. Blir stoffet sendt ut i kroppen via blodrene dine. N blir kroppen din oversvmt med et spesifikt kjemisk stoff, og du vil oppleve en flelse i kroppen din. (For eks glede, takknemlighet, skyldflelse, uverdighet, sinne, irritasjon for nevne noen.)

 

Nr du har ftt det kjemiske stoffet for sinne, i kroppen din, kan du ikke bare sette p et "kunstig smil", og s skal liksom alt vre bra igjen. Inne i kroppen din er det fortsatt det kjemiske stoffet for sinne - og du vil oppleve flelsen av sinne, s lenge dette kjemiske stoffet er til stede inne i kroppen din.

 

Kort fortalt kan vi si at tanken din, skaper et kjemisk stoff, som gir deg en flelse. Denne flelsen styrer hvordan du har det. S nr du er lei deg, da er dette fordi du har ftt et stoff i kroppen, som gjr at du har blitt lei deg. Nr du er glad er det p samme mten. Du har tenkt en tanke, som startet produsere et stoff, som gjorde deg glad. Og vipps. Du blir glad.

 

Kroppen og hjernen snakker sammen hele tiden. Og kroppen sender beskjed til hjernen om at det trenger mer stoff, for kunne opprettholde det "triste" humret ditt. S da fr hjernen beskjed om starte produsere mer kjemisk stoff for "tristhet". Dette gjr hjernen, uten nle. Fordi at for hjernen sin del, s betyr det ikke noe om du er trist, glad, lei, sint eller irritert. Den produserer bare det stoffet som blir etterspurt. Stoffet til den flelsen du har i kroppen din akkurat n.

 

Du fr n levert mer av det kjemiske stoffet av tristhet ut i kroppen. Og dette vil selvsagt ke bde flelsen og varigheten av "tristheten" din. Og samtidig, vil du fortsette tenke flere triste tanker. Triste tanker, skaper triste flelser. Siden kroppen og hjernen din snakker sammen, vil den triste flelsen du har i kroppen, f hjernen din til tenke p flere tilsvarende tanker.

 

Dette er en som en sirkel. Du tenker en tanke - som gir deg en flelse. Nr du har ftt denne flelsen i kroppen din, vil hjernen begynne tenke flere tilsvarende tanker, som blir assosiert med flelsen du n har. I dette tilfellet - triste tanker. Og det fr selvsagt kroppen din til fle seg enda tristere. Dette ker produksjonen av det kjemiske stoffet, som er koblet til flelsen. Og slik fortsetter det. Og dette gjr at det er vanskelig komme seg ut av en flelse man ikke nsker ha.

 

 

Flelser er meldinger fra fortiden:

Nr du har ftt en flelse, s er dette fordi du tidligere har opplevd noe, og det dannet seg et minne. Dette minnet du n gjenopplever, er et minne eller en erfaring fra fortiden din. Via en tanke, som blir et bilde inne i hodet ditt, starter produksjonen av det kjemiske stoffet "av en flelse" som oversvmmer cellene i kroppen din. En flelse er en assosiasjon/minne fra fortiden din.

 

Dersom du for eksempel kommer til et sted, og du plutselig opplever en flelse, da er det et eller annet fra dette stedet, som gjr at du fr assosiasjoner fra fortiden din. Det er et minne som har blitt aktivert.  Og via en tanke, som skaper et indre bilde, som starter den kjemiske produksjonen av stoffet som representerer en flelse, har n tatt over kroppen din. Den overmanner din bevisste kontroll. Du har mistet kontrollen, og din underbevissthet har tatt over. Du har mistet kontrollen over fokuset ditt, til noe som har skjedd i fortiden. Du lever n prinsippielt i fortiden.

 

Det er her vi ofte lever livene vre - i fortiden. Vi tror vi er i nuet, men flelsen i kroppen, gjr at du ikke lenger har kontroll over hvordan du har det. Og s tenker vi ofte at det bare er tenke positivt, s snur det seg. Men som jeg skrev lenger oppe, s stemmer ikke dette. Du tenker positivt nr du har kjemiske stoff i kroppen som fr deg til tenke positivt. Og du tenker og fler negativt, nr du har et kjemisk stoff i kroppen som fr deg til tenke og fle deg negativ.

 

 

Dette kan ogs hindre din framgang:

Dette prinsippet kan ogs vre grunnen til at du for eksempel stagnerer som idrettsutver. Du kommer ut p banen. Du fr noen tanker fra tidligere. For eks at du har gjort mange feil og mye rot i det siste. Dette danner et bilde i hodet ditt, som assosierer en flelse. Du starter produksjonen av stoffet i hjernen din som gjr at du snart er tilbake til den personen du var p forrige trening eller kamp, da ting ikke gikk din vei.

 

Du opplever de samme flelsene som forrige gang, og plutselig er du tilbake til der du var for en uke siden. Og du produserer de samme resultatene. Du begynner gjre feil p feil. Du har den samme flelsen og opplever fortiden p nytt. Dette skaper flere negative tanker, som opprettholder den negative flelsen. Og det er akkurat som at du ikke har kontroll over tankene, flelsene og kroppen din lenger.

 

 

OK, hvordan kan jeg forbedre meg da?

Mange tenker at det er viktig vise og tenke at man er noen. vite hvem man er. Men dette vil bare fre til at du gjenopplever fortiden din. Nr du lever i din fortid, kan du ikke oppn bedre resultater enn du har oppndd i fortiden. Skal du oppleve forandring og framgang, er det viktig at du ikke tenker p noe, som starter tanker og minner, som frer deg tilbake til noe som skjedde i fortiden. Fordi da vil du starte denne prosessen, som gir deg de begrensende flelsene, som begrenser resultatene dine.

 

Du m srge for at du ikke har noen som helst forventninger. Du m bli en "nobody". En som ikke har noen som helst formening om hva som skal skje, og om hva du er istand til. Du m srge for at du bare er et eneste stort potensiale. Ikke forvent noe. Ikke irriter deg over noe. Bare vr der, og gjr ditt beste. S godt du kan akkurat i dag. I morgen er alt slettet ut - og du er blitt et blankt ark - med rent potensiale. Da frst kan forandring og forbedringer skje deg.

#flelser #lykke #glad #depresjon #hjernen #psykologi #fortid #ntid

Hvordan finner man lidenskapen sin?

Sliter du med finne motivasjon i livet? Mangler du lidenskap? Jeg  tror ikke man finner lidenskap, ved lete etter noe inne i seg selv. At du er fdt til gjre X eller Y. Jeg tror at vi mennesker har flere forskjellige aktiviteter vi kan brenne for. At det ikke er akkurat "den ene greien", som er din greie.

 

 

Jeg tror det i frste omgang dreier seg om tilrettelegge for at livet ditt, og omstendighetene rundt deg, fungerer. Jeg tror selv ikke at det er s viktig nyaktig hva man gjr, men at man finner glede og mening i det.

 

Du kan finne glede i mye forskjellig, men arbeidet og oppgavene dine m ogs gi deg mening.

 

Simon Sinek, snakker mye om dette. De fleste vet "HVA" de holder p med, og "HVORDAN" de gjr og utfrer jobben sin. Men de aller frreste vet "HVORFOR" de gjr hva de gjr. Og meningen med livet, ligger til grunn i "HVORFOR" man gjr som man gjr.

 

Tar du for eksempel mor Teresa. S gjorde hun alt mulig rart for mennesker i nd. Det var ikke s viktig nyaktig hva som var arbeidsoppgavene hennes fra dag til dag. Men om du gikk inn i dem, var nok det aller meste hun drev med kjedelige rutine oppgaver. Men "GRUNNEN" til at hun gjorde dem, var ogs det som gav livet hennes mening. Og det fikk henne til og med til gi avkall p de fleste goder livet hadde by p. Men for henne gjorde ikke dette noe.

 

Og slik er det ogs med oss "vanlige" mennesker. Det er ikke nyaktig hva du gjr som avgjr om du er lykkelig eller ulykkelig. Men hva det du holder p med, betyr for deg. Hvilke meninger legger du inn i oppgavene dine? Hvorfor holder du p med dem?

 

Her er det jeg tror og mener vekker lidenskapen din:

  • Du br jobbe for ke din forstelse om hvordan verden fungerer.
  • Du br lre forst "DEG SELV" og andre mennesker.
  • Du br finne ut hvorfor du gjr, det du gjr.

 

 

Med andre ord, du br lage deg vaner som gjr deg til en nyskjerrig person. Slik at det lese bker, lydbker, g p seminarer osv, blir noe du lengter etter gjre - og noe du gjr hver dag. Da vil lidenskapen din komme til deg, og ikke motsatt.

 

Men det hele starter med at du er villig til kjempe imot trangen til underholdes. Du finner ikke det gode liv, i hverdagens underholdning. Din viktigste oppgave er finne tid til kjede deg. Kjede deg til kunnskap og forstelse. 

 

Det som er "gy" i nuet - gjr deg trist, lei og muligens deprimert over tid. Mens ting som er kjedelige mens du holder p med dem, - ofte vil gjre deg til en lykkelig og suksessfull person over tid. (Kanskje hres dette ulogisk ut?)

 

"Drlige vaner er lette lage, men vanskelig leve med. Gode vaner er vanskelig lage, men er lette leve med."

 

 

Jeg vet, dette var nok ikke det du hpet hre. Men det er dessverre dette som er sannheten. Hadde sannheten vrt lett og gy, hadde vi levd drmmelivet alle sammen. Men takket vre at det viktigste i livet ikke er gy, er drmmelivet mulig oppn for dem som virkelig nsker det. Fordi det er mer "politisk korrekt"  tenke motsatt. De fleste mennesker lever etter motsatt filosofi.

 

#lidenskap #vaner #tid #framtid #glad #lykkelig #kunnskap #lykke #livet

Er du deprimert eller lei deg? Da br du lese dette.

I dag vil jeg skrive om et problem de fleste mter p regelmessig. Nemlig drlige dager, eller rett og slett uker eller mneder, hvor du ikke er s veldig glad og lykkelig. Det er dessverre mange som opplever depresjon og slikt. Og for si det rett ut. Verden er utrolig urettferdig.

 

 

Det er nemlig slik at nr du sliter, og har kommet i en negativ spiral. Da tenker vi alle at da m vi jobbe oss ut av den. Men det er bare et problem. Det er mye vanskeligere komme seg ut av den, enn man skulle tro. Du fr nemlig drlig betalt for innsatsen du legger ned, nr du er i "bad mood". Hjernen din tillater deg ikke bare endre bane snn helt uten videre.

 

Du blir drligere til lre. Alts du husker ikke det du leser, du forstr ikke matteoppgavene dine. Alt gr tregt. Tiden gr saktere og aktivitetene er kjedeligere. Hjernen din vil heller ikke gi deg lykkestoffet du s gjerne nsker, s du blir ofte vrende i det drligere humret.

 

Om ikke det var nok, s blir du lettere sint og irritert og begynner lett krangle. Du ser andre smile og har det gy. Men ikke du. Ingen nsker snakke med deg. Det er faktisk slik at nr du er nedfor, og lei deg, da smiler ikke folk til deg heller. Du m selv smile for at noen skal fle for smile tilbake til deg. De overser deg faktisk. Og akkurat i dag, nr du trengte det som mest. Det virker som at verden bare nsker belnne dem som allerede har det bra.

 

Over til hjernen din. Nr du er i drlig humr, da styres du faktisk av den lite intelligente og brsinte delen av hjernen. Denne delen har ingen intensjon om hjelpe deg til bli lykkelig igjen. Denne delen er nemlig den primitiv delen og dens hovedoppgave er holde deg i live. Den har bare tilgang til din grunnleggende kunnskap. Den mest innprentede og logiske kunnskapen, som du kan og forstr uten mtte tenke deg om. Det vil si, at den er dummere enn den andre hjernedelen. Du er n styrt av pattedyrhjernen. Den delen vi mennesker deler med for eksempel apene.

 

Den andre delen av hjernen, den som styrer deg nr du er glad og lykkelig, er en hjernedel som bare vi mennesker har. Og det er denne som er smart, kreativ, positiv, fleksibel, rask, beslutningsdyktig og ser lyst p livet og verden ellers. Men denne delen kobles ut, nr du er lei deg eller redd.

 

S kort fortalt. Nr du er nedfor og deprimert. Da blir alt vanskeligere for deg. Du har lrevansker, du er mer aggressiv, du snakker p en mte som gjr at andre ser at du er sur, du ser svart p verden, livet og framtiden din.

 

Det positive er likevel, at det er ikke du som er blitt en drligere utgave av deg selv. Du styres bare ut av feil del av hjernen. Det er hp for deg. Livet blir bedre nr den andre delen tar over. Da blir du lykkeligere, smartere, lettere ha med gjre, bde for deg selv og andre. Vr ved godt mot.

 

Finner du det du leter etter?

Lenge siden jeg hadde skrevet noe p denne bloggen. Idag tenkte jeg lage et veldig alternativt innlegg. Jeg synes det er spennende lese gjennom tidligere innlegg. Ofte husker jeg ikke en gang at jeg har skrevet dem. Og da fr jeg ofte aha-opplevelser. 

 

S idag linker jeg til 20 av mine beste og mest leste artikler de siste 2 rene. Hper du finner noe du liker.

 

(Bare trykk p den artikkelen du nsker lese)

 

SLIK FR DU FLYT-SONEN TIL BESKE DEG OFTERE

HVORDAN BLI KVITT STAMMING

HVORFOR UTSETTER VI HELE TIDEN?

KJENNER DU NOEN LATE MENNESKER?

5 TING EN KVINNE NSKER SEG AV EN MANN

HVORDAN ST OPP P 5 SEKUNDER HVER MORGEN

DOPAMIN ER KROPPENS LYKKEPILLE

HVORDAN STUDERE SLIK AT DU HUSKER STOFFET

SKULLE DU NSKE DU HADDE MER VILJESTYRKE?

HVORFOR BLIR VI DEPRIMERTE?

 

 

NR DU VET HVA DU LURER P - ER DU HALVVEIS TIL SVARET

LR DEG LESE ANDRE MENNESKER

SITTER DU FAST I HAMSTERHJULET?

DERFOR VIRKER IKKE AFFIRMASJONENE DINE

SLIK FUNGERER UNDERBEVISSTHETEN DIN

7 SMARTE SPARE-TIPS

SLIK LAGER DU NYE VANER P 1-2-3

5 FILM-TIPS FOR GRNDERE

ORDENE DU BRUKER SKAPER FLELSER

LYKKE HAR EN FORMEL

 

Hva gjr du dersom ... skjer?

Har du noen gang tenkt p at dersom et eller annet problem plutselig dukker opp, p helt feil tidspunkt, da hadde du virkelig slitt? Men hva gjr du dersom dette faktisk skjer?

 

 

I dagens artikkel skal du og jeg rett og slett bli noen skikkelige problem-lsere. For hva hvis du for eksempel hadde bare en bilnkkel, og den automatiske lsen slr inn, med nkkelen inne i bilen? Hva gjr du da? 

 

Eller hva ville du gjort dersom du plutselig hadde ftt den tunge beskjeden om at du mister jobben. Hva hadde du gjort i denne situasjonen?

 

Mange slike hendelser kan oppst uventet. Men for de fleste inntreffer disse hendelsene uten at man har tenkt igjennom en plan p forhnd.

 

Jeg mener ikke at du skal planlegge for disse hendelsene, slik at du forventer at de skjer. Men ved  trene p  lse vanskelige senarioer, slik at du unngr panikk dersom en lignende situasjon virkelig oppstr.

 

 

UTFORDRING:

Derfor utfordrer jeg deg herved, til bruke tre dager hver uke (for eksempel mandager, onsdager og fredager) p  tenke gjennom diverse problemstillinger. Du skal ta for deg en ny problemstilling hver av disse dagene, og tenke ut 15 mter du kan hndtere problemet p. Alts finne 15 mter det gr an  lse saken p.

 

Dette gjr du. Skaff deg en linjert skrivebok. Skriv deretter problemstillingen verst p et ark. Skriv nummer fra 1 til 15 i margen p venstre siden. S er det bare sette i gang tankeprosessen. Ikke gi deg fr du har skrevet inn en mulig lsning bak alle 15 tallene. (Ja, jeg vet at det ikke er enkelt, og at det tar av din verdifulle fritid. Men dersom dette kan endre tankene dine, kan det faktisk ogs endre livet ditt.)

 

Det er ikke lett lse utfordrende saker, og spesielt ikke finne 15 forskjellige metoder. Men etter hvert vil du trene opp hjernen din, slik at den blir vant til lse slike utfordringer p strak arm. Dette er en verdifull egenskap nr du mestrer den. Du vil vre en mer verdifull resurs for arbeidsplassen din, og du vil styrke din selvtillit og tro mer p deg selv.

 

ER DET DU ELLER FLELSENE DINE SOM BESTEMMER?

Jeg fikk akkurat noen tanker jeg bare var ndt f ned p papiret. Dette er tanker som forklarer hvordan vi mennesker fungerer. I alle fall slik jeg har forsttt det. Prvde vre kort, men det ble visst noen setninger likevel :P

 

 

Jeg er akkurat ferdig med se en fotballkamp. Det gikk ikke s bra, men det tar jeg ikke her. Men etter denne kampen kom det en ny kamp, som ikke betyr noe srlig for meg. Jeg visste med meg selv at n skal TV`en av, og det er tid for en time med studier. Men flelsene mine nsker at jeg heller fortsetter se p den neste kampen ogs. Det er jo s avslappende og fint. Det var da det lyste opp for meg. Det er jo slik vi mennesker fungerer.

 

Flelsene forteller deg hva de nsker at du gjr. Det er lett la seg overtale, fordi det er som regel disse aktivitetene som er de mest behagelige gjre. Men det er som regel ikke disse aktivitetene som er de riktige. Jeg vet med meg selv at jeg burde jobbe en time med boken jeg holder p lese, mens flelsene mine forteller meg at jeg ikke nsker lese, men heller vil se p TV. Og det er riktig. Jeg FLER for se p TV. Men jeg BURDE finne fram boken og lese.

 

Blir du ogs ofte kapret av slike kamper, hvor du fler for noe, men vet med deg selv at du egentlig burde gjre noe annet?

 

Saken er at hjernen din tar egne valg. Disse valgene er sjeldent bra for deg. Du vet hva hjernen din nsker, fordi den bruker flelser nr den snakker til deg. Den fler for noe. Det er dette som er dens mte fortelle deg noe p. Du selv styrer logikken. Og du vet stort sett med deg selv hva som egetlig er riktig gjre. Og ofte er dette det motsatte av flelsene.

 

Flelsene er ikke logiske. Og det er sjeldent at de hjelper deg til gjre positive ting. Det er sjeldent at du fler for lese/studere, trene, vaske/rydde, betale regninger eller ringe noen i familien din for styrke forholdet. Nr du bestemmer deg for gjre slike ting, vil du ofte f en flelse for at du heller burde gjort noe annet. Da er det hjernen din som reagerer, og forteller deg at den vil noe annet.

 

Hjernen din og deg er to separerte enheter. Du kan tenke deg dette som at du er bedriftseier, hvor du er sjefen, og hjernen din representerer de ansatte. Det er du som m ta avgjrelser og bestemme. De ansatte nsker ikke jobbe, og vil heller ha kaffi-pauser og slappe av. Men likevel s forventer hjernen din (det vil si, dine ansatte) at du tar gode avgjrelser og TVINGER hjernen (dine ansatte) til jobbe med de vanskelige oppgavene.

 

 

Dersom du lar flelsene dine vinne over deg, og slenger deg p sofaen og ser kamp nr to, da vil du ha det bra her og n, men etter et par timer, nr denne kampen er over vil hjernen din (dine ansatte) lure p hva du driver med. Hvorfor har du ikke tvunget dem til jobbe? Hvorfor er det greit at de tar kaffipause i to timer. Har du ikke en jobb de heller burde gjre? Hvorfor sitter du i sofaen som en giddals ansatt og ser p TV, sammen med dem? Har ikke du en arbeidsplass ta deg av? Burde ikke du bestemme og ikke de (det vil si hjernen og flelsene dine).

 

Nr kampen er over og du ser at det har gtt et par timer siden du burde kommet deg i gang med prosjektene dine (for meg studiene), da fr du negative flelser over at du har rotet bort dagen din. Dette er hjernen din (dine ansatte) som begynner lure p hva slags bedriftsleder du egentlig er, og hvordan det kommer til g med jobben deres i framtiden. Fordi en bedriftsleder som ikke tvinger dem ut i arbeid, vil jo sannsynligvis ikke skape en god arbeidsplass i framtiden for dem heller. Du fr negative flelser, noe som er hjernen din som spr deg hvorfor du roter bort livet ditt.

 

Det er ikke flelsene dine som skal bestemme over livet ditt, men du som selv m ta de gode avgjrelsene. Flelsene dine vil svinge fra den ene timen til den neste. Fra positive til negative. Men det er ikke meningen at du skal hre p dem. Dette er dine ansatte, som DU m lre opp til hva som er riktig og hva som er galt i ditt liv. Du m skape en god arbeidsplass, da vil disse flelsene dine oftere og oftere respondere med gode og positive flelser. Dersom du er en bedriftsleder som lar dine ansatte bestemme (alts flelsene dine), er det ikke lenge fr det blir opprr, og dine arbeidere vil tenke negativt om deg, og gi deg nesten bare negative flelser.

 

Det er du som m tvinge hjerne og flelsene dine til akseptere trene, lese, jobbe, rydde, spare og spise sunt. Da vil du etter hvert som tiden gr, f flere og flere gode dager, mer tro p deg selv og positive flelser. Hvis ikke blir det opprr inne i deg, og du ender opp som er trist person, med mest negative flelser.

 

Er du en god "bedrifts-eier" eller sitter du mest  drikker kaffe med "dine ansatte"?

 

#flelser #tanker #bedrift #fotball #depresjon #ansatte

ET LITE TANKE-TRIKS FOR F MER KONTROLL OVER LIVET

Flelsene vre svinger ofte fra engstelse til depresjon. Men hvordan kontrollerer man dem? Hva er egentlig angst, og hva er depresjoner? 

 

 

Tenk deg en pendel:

Nr pendelen er i midten, er du tilstede i nuet. Du er fullt fokusert og helt tilstede med det du holder p med. Du har kontrollen. Det er fint vre deg.

 

Gr pendel til venstre, lever du i fortiden. Du opplever negative tanker og depresjoner.

 

Gr pendelen til hyre, lever du i framtiden. Du blir engstelig og frykter for at noe skal g galt, "Jobbsikkerhet", "konomiske bekymringer", "hvordan det gr med dem du er glad i" eller "om foredraget du skal holde i morgen vil bli en stor fiasko". Du er bekymret, engstelig og lever i frykt-modus.

 

Kort fortalt:

Nr pendelen er i balanse, det vil si: holder seg i ro i midten - da er du bekymringsls, du har roen, og er fokusert p det du holder p med.

Er du deprimert, er dette fordi pendelen har vippet for mye til venstre, og du lever opp igjen negative opplevelser fra fortiden.

Er du stressa eller lever i frykt, da har pendelen gtt i motsatt retning, og kommet for langt til hyre. Tankene dine har gtt inn i framtiden, og du frykter for konsekvenser du vil mte p.

 

 

S saken er at dersom du er deprimert eller opplever frykt og nerver, er du nrmere fred, glede, og kontroll enn du sannsynligvis er klar over. Kanskje er det bare justere bitte litt p tankene dine. Tenk deg at tankene dine er en pendel. Og dersom du ikke fler fred og tilstedevrelse, er dette fordi pendel-kulen din har gtt seg vill i en av retningene. Bring den tilbake til midten.

 

Pass p at lever livet ditt i midten. Det er her du kan skape resultatene du nsker. Og det beste av alt, du gjr det uten negative tanker om deg selv, eller frykt for framtiden.

 

#tanketriks #hacks #hjernen #tanker #bekymring #frykt #depresjon #fortid #ntid #framtid #kunnskap

3 STORE HINDRE FOR FRAMGANG I LIVET

Det er tre hovedgrunner som hindrer deg fra bli en smart og hardtarbeidende person, som alltid nr mlene sine. Dersom du har eliminert noen av dem, er du nrmere lykkes enn du kanskje tror.

DU HAR INGEN GRUNN FOR GJRE DET!

Du m finne noe det er verdt kjempe for. Og du m tro at akkurat DU kommer til finne skatten, og selv f belnningen for strevet.

Hva er det jeg mener? Du kan fortelle barnet ditt at det m gjre lekser. Men dersom du ikke har fortalt at gode skole-resultater er verdt kjempe for, og viser hvorfor, ved bruke gode eksempler som barnet ditt virkelig drmmer om, da ser ikke barnet ditt noen poeng i jobbe knallhardt med skole-arbeid. Da blir skolen noe han/hun bare m gjennom, og dette vil vises p karakterene. Det finnes alltid en grunn innerst inne, som barnet ditt eller du selv nsker oppn. Men dersom du ikke finner denne, eller tror at hardt arbeid vil lnne seg for deg til slutt, kommer du ikke til legge ned innsatsen som trengs.

 

Det er for eksempel derfor du ikke leser en selvutviklingsbok i mneden. Du ser ikke hva godt som vil komme ut av det. Derfor vinner sofaen, TV-serier, spill p mobilen eller film over bde lesing og trening. Du har ikke kommet fram til at denne ekstrainnsatsen er verdt bryet med gjre den tidkrevende og langtekkelige jobben som ligger foran deg. Derfor vinner kortsiktige belnninger nesten hver eneste gang. Og du tror ikke underbevisst at du kommer til klare denne drmmen uansett. Du er ikke lat - du har bare ikke en grunn til st opp av sofaen.

 

 

DU HAR STAGNERT, OG MISTET TROEN P DEG SELV

Noen forsker lre deg kunnskap du enn ikke kan, p et sprk du ikke forstr.

Kanskje du fler deg dum, fordi du ikke klarer henge med undervisningen i klassen. Men det at du ikke klarer henge med resten av klassen, betyr ikke at du er dummere enn andre. Det betyr egentlig bare at du ikke har de ndvendige forkunnskapene, som mange av de andre har. Du mangler en grunnmur henge den nye kunnskapen p. Du trenger at noen forklarer den nye kunnskapen p en annen mte, slik at du forstr sprket som brukes.  lre noe, er ikke det samme som finne ut av ting. Men lre noe nytt, bestr i feste enn ukjent kunnskap, til et kunnskaps-omrde du kan godt fra fr. Da fester du "ukjent kunnskap" til noe "kjent kunnskap", som gjr at du forstr den nye kunnskapen, basert p den gamle.

 

rsaken til at du mangler forkunnskaper kan ligge langt bak i tid. Kanskje noen fortalte deg en lgn da du var yngre. De overbeviste deg om at du ikke var like smart, eller kunne klare store bragder som andre mennesker har klart fr deg. Du begynte tro p denne lgnen. Og herfra og resten av livet ditt, fortalte du deg selv at du ikke var god nok. Og verre enn det. Du begynte tro p det selv ogs.

 

Det som da videre pleier skje, er at du legger ned mindre innsats med lesing og studier, slik at du fr et etterslep, og kommer bakp. For hvorfor slite og streve med noe du likevel ikke kommer til f belnning for? Du kommer jo ikke til  f den suksessen du drmmer om. Da kan du jo like godt bruke tiden p noe annet, enn jobbe hardt med lekser  Du mistet mye grunnkunnskap, som n gjr det vanskeligere henge med p videre undervisning.

 

Noen kaller dette vre dum. Men i virkeligheten er det bare at du fant det vanskelig motivere deg selv til skikkelig innsats p skolen. Men dette kan du hente inn igjen, ved endre innstilling til deg selv, livet ditt og framtiden - fra n av. Aldri fr i verdens-historien har det vrt lettere tilegne seg god kunnskap for dem som nsker dette. Det finnes 1000-vis av bker, lydbker, videoer og kurs om akkurat det du nsker bli bedre p. Du m bare komme deg opp av sofaen og sl av TV`en.

 

 

DU HAR IKKE VERDIENE DINE I ORDEN

Det du nsker oppn, gr imot dine egne verdier.

Dersom det du er ndt gjre, gir deg drlig samvittighet, fordi det gr imot dine indre overbevisninger og ideal-verdier. Da vil du fle en fornemmelse som forteller deg at det du holder p med, ikke er til det gode bde for deg selv og for andre. I slike situasjoner vil det faktum at du n gr imot dine egne verdier, hindre deg fra  oppleve en brennende motivasjon og framgang i prosjektet.

 

Du m endre planene eller mlene dine, ellers vil samvittigheten din stoppe deg. Og du ender opp med  jobbe mot deg selv. Du vil ikke komme noen vei, i alle fall ikke med god samvittighet. Og de negative tankene som er forbundet til prosjektet ditt, vil fungere som en brems.

 

 

Har du slitt med motivasjon, tro p deg selv eller framtiden din?

 

#motivasjon #tips #framtid #fortid #suksess #ml #prosjekt #framgang #verdier #samvittighet #nkler #arbeid #skole #karakterer #kunnskap

 

TING DU IKKE VISSTE OM DEG SELV

Jeg har kommet fram til min egen teori om hvordan vi mennesker fungerer. Det er ikke sikkert at du har sett slik p deg selv som menneske tidligerer. Og kanskje vil dette gjre at du tenker annerledes p deg selv etter ha lest artikkelen. Da har jeg oppndd det jeg nsker med innlegget.

Her er greien

Hjernen vr kan sammenlignes med en byggmester. Og kroppen vr kan sammenlignes med en verktykassen.  P kroppen har vi armer, bein, munn, yne, rer osv. Dette er verkty som byggmesteren (som er hjernen din) trenger for kunne skape et byggverk. Dette byggverket er livet ditt.

 

Men akkurat som at en hammer, en sag og et skrujern ikke kan bygge noe selv, med mindre det finnes en person til bruke dem. Kan heller ikke armene eller beina dine gjre noe som helst uten at hjernen din styrer dem. 

 

Mange tror at man spiller fotball med beina og hndball og tennis med armene. Men det gjr du faktisk ikke. Armene dine er ubrukelige uten en hjerne med kunnskap om hvordan man bruker dem. Du spiller bde fotball, hndball og tennis med hjernen din. Alle bevegelser du gjr med noen av kroppsdelene dine styres helt og holdent av hjernen din. All kunnskap du lrer deg, lrer du fordi hjernen din er opplagt, nyskjerrig/interessert og at du har tilrettelagt for at hukommelsen din fungerer, slik at du tar til deg lringen. 

 

Derfor er det ikke noe rart eller ekstraordinrt at en som spiller p landslaget i fotball ogs er et naturtalent i hndball. Det er ikke slik at denne personen fikk bde i pose og sekk. Han eller hun har rett og slett en hjerne som har ftt med seg hvordan en ball fungerer og oppfrer seg, samt lrt seg hvordan man leser spillet. Han eller hun forstr hvordan denne "idrettsverden" fungerer.

 

Nr man har lrt seg hvordan verden fungerer, er det nesten likegyldig hvilken idrett eller annet man driver med. Denne personen kommer til bli  god uansett hva han eller hun gjr. Derfor er mitt tips som flger. Dersom du nsker bli bedre i fotball, les en bok om hjernen. Det er ingenting som forbedrer idrettsprestasjonene dine mer enn kunnskap om hjernen.

 

 

Slik er det ogs med alt annet i livet ditt. Det er hjernen din som styrer alt du holder p med, om det er studier, idrett eller hva som helst annet. Hemmeligheten til bli god til noe, er ikke bare jobbe hardere, men lre seg mer om hjernen sin, og hvordan ting henger sammen. 

 

Og, ja, dette med hjernen er ikke superlett materialer sette seg inn i. Men det 100% ndvendig hvis du nsker noe ekstra i livet. Og derfor forstr jeg ikke hvorfor kunnskap om hjernen er utelatt fra den vanlige skolepensum. Dette burde vrt et eget fag alle mtte gjennom. Kunnskap om hjernen er det viktigste, for kunne oppleve framgang i ALLE omrder av livet. Det er her motivasjon kommer fra, depresjon, avhengighet, latskap, suksess, kjedsomhet, ambisjoner, mloppnelse, osv. Hjernen din styrer alt du sliter med i livet ditt. Hjernen din er alts lsningen p dine problemer.

 

I hjernen vr har vi noe som kalles selvbildet. Det er programvaren som styrer alt i livet vrt. Det er her man finner ut hvor godt man forstr verden, hvor raskt og effektivt man tar til seg kunnskap, informasjon, og lrer nye ting.

 

Jeg tror det strste problemet til vanlige mennesker, ikke er at de ikke nsker, eller at de ikke prver hardt nok, men at de ikke tror stort nok om seg selv. Ambisjonene deres er for sm. Og sm ambisjoner motiverer deg ikke til innsats. 

 

Heldigvis for bde meg og deg, kan man endre p selvbildet sitt, dersom man nsker dette, og er villig til legge ned innsats.

 

Dersom du har et selvbilde som sier at du er middelmdig i idrett, sliter med kommunisere med andre mennesker, er innadvent og tunglrt, s trenger ikke dette vre slik resten av livet ditt. 

 

 

Du kan endre dette til: "Jeg er flink med penger, muligheter kommer til meg fra alle mulige kanter. Jeg er utadvendt og elsker snakke med nye mennesker. Jeg lrer noe nytt hver dag, og derfor konmer jeg til bli utrolig kunnskapsrik og kreativitet er mitt mellomnavn."

 

Verden er som sagt full av muligheter. Og aldri har det vrt enklere tilegne seg kunnskap. S selv om fortiden har vrt en utfordring for deg, kan du endre den hvis du vil.

 

Har du lest bker om hjernen eller psykologi fr?

 

#hjernen #kunnskap #lsning #problem #suksess #nederlag #framgang #livet #penger #idrett #fotball #hndball #tennis #mental #trening #psykologi

Les mer i arkivet September 2018 August 2018 Juli 2018