Hvordan bruke adrenalin til din fordel

Eg såg en YouTube-video for litt siden som handlet om adrenalin, og om kordan man ofte reagerer negativt på dette stoffet. I videoen forteller Daniel Kingsley om kordan adrenalin kan påvirker oss negativt dersom vi er redde og usikre på stoffet. Og deretter kordan vi kan ufarliggjøre det samme stoffet, bare ved å tenke og fortelle seg selv at adrenalin ikkje er farlig. I virkeligheten er dette et stoff som hjernen selv produserer, som kan hjelpe oss til å gjøre det vi holder på med enda bedre. Men som når det blir mistolket, kan føre til angstanfall.

 

Bildet lånt fra unsplash.com/Usman_Yousaf

 

NEGATIV MÅTE Å REAGERE PÅ ADRENALIN:

Det er det mange som reagerer negativt når de merker at de har fått adrenalin i systemet sitt. De oppdager at hjertet begynner å slå veldig raskt, og de begynner å svette. Det kan gjøre de redde eller engstelige. Som igjen kan føre til at de for eksempel glemmer det de skal si. De mister kontrollen over situasjonen. Et annet symptom er at man ofte blir tørr i munnen av adrenalin, som gjør at det blir vanskeligere å snakke.

 

Dette igjen starter en dose nummer to. Det produseres mer adrenalin, som igjen fører til at alt føles enda verre. Du får sterkere symptomer, og opplever gjerne å være i mindre kontroll enn du var, da du opplevde å miste kontrollen. Nå blir du enda mer engstelig, og dette skaper bølge nummer tre, som igjen kan skape bølge nummer fire. Du er kommet i en negativ spiral, som i verste fall kan ende opp i et panikkanfall.

 

DEN POSITIVE MÅTEN Å REAGERE PÅ:

Når du merker symptomene på adrenalin i kroppen. Det vil si, raskere hjerterytme, du begynner å svette og eventuelt blir tørr i munnen, da kan du vite at dette ikkje er farlig. Det er ingen grunn til panikk. Adrenalin er et naturlig stoff som hjernen vår selv produserer.

 

Starten vil være lik om du reagerer positivt eller negativt på stoffet. Det er at hjertrytmen går opp, du begynner å svette og du blir tørr i munnen. Du kan da si til deg selv: «Eg merker pulsen min er blitt høyere – men det er helt OK. Og at eg svetter – men det er også helt greit. Det er ikkje noe farlig å svette. Og eg er litt tørr i munnen. Men alt dette er naturlige reaksjoner i kroppen min.»

 

Om du klarer å reagere på den måten, vil du ikkje vekke opp en negativ reaksjon i hjernen din. Altså du vil ikkje skremme hjernen din til å tro at noe er feil eller farlig. Men du har til og med forklart den at du forstår ka som foregår, og dette er med på å gjøre frykt-senteret i hjernen din tryggere. Adrenalinet finnes i kroppen din, som gjør deg i stand til å handle på en litt kraftigere måte, men uten at hjernen din er redd for negative konsekvenser på grunn av dette. Du har jo nettopp fortalt deg selv at du vet ka som foregår, og at dette er trygt.

 

 

Nå vil adrenalinet gå over helt av seg selv, og du blir snart «normal» igjen. Du har en dose adrenalin i kroppen din i ca to minutter, dersom du ikkje produserer mer. Som du ofte vil gjøre dersom du skremmer opp hjernen med noe du frykter for eller som bekymrer deg.

 

Føler du deg trygg på stoffet, er dette et stoff du kan begynne å like, fordi det gir deg muligheter når du har det, og det er ikkje farlig å produsere det. Det betyr bare at hjernen din har tolket noe som viktig for dine muligheter i livet eller nødvendig for din overlevelse. Du får en liten boost av energi, som du kan bruke til din fordel. Men dersom du ikkje klarer å dra fordeler ut av den, da kan du likevel ufarliggjøre hendelsen, med at stoffet snart går ut av kroppen din av seg selv. Om et lite minutt eller to, er du da tilbake til den normale utgaven av deg selv.

 

 

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Historien om Tom Corley

For ett år tilbake i tid, holdt eg på å skrive en e-bok. Dette ble mitt første virkelige produkt. Nå hadde eg liksom laget noe. Og i tillegg lærte eg utrolig mye av denne jobben. Flettet liksom sammen kunnskapen eg hadde tilordnet meg gjennom mange år. Det var en god opplevelse å få den ferdig. På bloggen min vil eg fra tid til annen bruke artikler fra denne boken. Dersom du ønsker å få boken min på mail, kan du skrive det i kommentarfeltet. Eg gir den bort gratis – så det koster deg ingenting.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com/Mohamed_hassan

 

HISTORIEN OM TOM CORLEY

Da Tom var ni år, hadde han en traumatisk opplevelse med faren sin. Faren var sint på Tom, og sa noe han sannsynligvis ikke mente, men som likevel ble sagt: “Du er så dum, at hadde ikke nakken holdt hodet ditt på plass, så hadde du glemt det et sted.” Denne kommentaren glemte aldri Tom. Han fikk seg ett støkk, og de negative følelsene kommentaren førte med seg, festet den til tankene hans.

 

Når noe skaper sterke “positive” eller “negative” følelser hos deg, husker du opplevelsen bedre i ettertid. Jo sterkere følelse som skapes, jo sterkere blir inntrykket, og jo bedre husker du opplevelsen. Merk deg dette, når du står midt oppe i en diskusjon med for eksempel et familiemedlem. Du kan skade noen, med en setning du bare ramset opp, selv om du egentlig ikke mente det skulle bli slik.

 

Men dette gjelder også med positivt fortegn. Du kan endre ett liv, dersom du sier noe som skaper positive følelser hos den andre personen.

 

Men tilbake til historien. Tom fikk seg ett støkk. Han fortalte at han husket situasjonen detaljert flere tiår etterpå. “Den preget meg, og skapte en indre overbevisning om at jeg er dum. Jeg sluttet å gjøre lekser. Sluttet å bry meg om skolen. Hvorfor gjøre lekser når jeg likevel ikke klarer å få toppkarakterer?”

 

Indre overbevisninger styrer slike ting som hvor mye innsats og tid du skal gidde å legge ned. Den nye negative troen (indre overbevisninger), satte i gang nye og dårlige vaner hos lille Tom. Og de vanene var med han i mange år.

 

NOEN ÅR SENERE…

En del år senere, da Tom var 15 år, var han et problembarn på skolen. Han var urolig og fulgte lite med.

 

Men en ung kvinnelig lærer, som de fleste guttene i klassen likte svært godt, bad Tom om å bli værende igjen i klasserommet når timen var over. Dette var ikke noen uvanlig hendelse. Tom satt ofte igjen etter timene. Han var ikke blitt noen mønsterelev. Men denne samtalen, skulle forandre hans liv for alltid.

 

Læreren: “Tom, jeg tror at du egentlig er en veldig smart gutt. Og at du faktisk forstår dette faget svært godt. Faktisk, så tror jeg at du kommer til å få en toppkarakter på prøven vi skal ha nå i slutten av uken.”

 

Disse ordene satte inntrykk i en liten gutt på 15 år. For da Tom kom hjem fra skolen denne dagen, satte han seg faktisk ned for å lese til prøven. Han hadde aldri lest så mye til en prøve noen gang. Og for første gang var Tom godt forberedt.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

FORANDRING KAN FAKTISK SKJE

Da læreren senere delte ut resultatene, tok hun fram Tom foran hele klassen, og sa: “Tom har akkurat fått 99% rett på svarene sine, og hadde den nest beste besvarelsen av alle i klassen.” Tom følte seg stolt. Og opplevelsen med det gode resultatet, sammen med oppmerksomheten fra læreren gjorde et sterkt inntrykk på denne bråkmakeren.

 

Etter hendelsen fikk Tom en helt ny tro på seg selv, og ble en meget god student i ettertid. Han gikk aldri tilbake til det gamle livet sitt, men fikk en helt ny giv og gnisten tilbake. Han var ikke så dum som han hadde trodd. Og han begynte å tro på seg selv igjen.

 

Dersom du sier til deg selv at du er en mindre smart person, og du tror på det, da vil hjernen din sørge for å gjøre det til en realitet. Da vil den forme vaner som vil oppfylle din overbevisning.

 

Men på samme måte vil hjernen din hjelpe deg til suksess, dersom du bestemmer deg for at du er en supersmart person. Da vil hjernen din finne en måte å tilrettelegge livet ditt på, slik at du kommer til å få vaner som hjelper deg gjennom livet.

 

Dette er en sann historie fra barndommen til Tom Corley, forfatteren av boken: “Change Your Habits, Change Your Life.”

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Hvordan håndtere negative følelser

De fleste av oss, er elendige til å håndterer negative følelser. Ofte forsøker vi bare å distraherer oss bort fra dem. Vi får noen dårlige og vanskelige følelser som vi ikke ønsker, og da forsøker vi å få dem til å forsvinne. Men følelser skal ikke oversees. De har noe å fortelle deg, og du bør finne ut hva dette «noe» er.

 

Tenk deg at du er en lærer som går vakt på skolegården. Det kommer et lite barn bort til deg. Det har noe å fortelle. Noe det bekymrer seg for. Kanskje det har blitt mobbet eller ikke får være med å leke med de andre. Og nå er det trist.

 

Du synes det er vanskelig å ta tak i slike situasjoner. Du liker ikke å måtte håndtere krevende personalsaker. Å måtte konfrontere andre mennesker. Så du løser saken ved å gi det lille barnet et drops. Dette får barnet til å glemme sine bekymringer og opplever litt glede i nuet. Når alt kommer til alt er jo dette lille barnet fornøyd akkurat nå. Du distraherte bort barnets vanskelige følelser.

 

Men saken er ikke løst. Du tok ikke fatt i problemet. Dette lille barnet kommer nok helt sikkert til å slite med det samme også neste gang hun eller han ikke får være med å leke eller blir mobbet. Og det vil nok oppstå ganske snart, siden ingenting ble gjort.

 

Slik er det med følelsene våre også. Når du får en negativ følelse, da er dette din dyrehjerne som kommer til deg som et lite barn. Siden du (som styrer den logiske delen av hjernen) er den “voksne” i livet ditt, så kommer alltid din dyrehjerne (ditt indre lille barn) bort til deg med tanker og følelser, med trusler og problemer det opplever at finnes i og rundt deg.

 

Det er ikke meningen at du skal finne måter å distrahere bort disse negative følelsene på. Men du bør i stedet “høre på” hva din dyrehjerne/følelsene har å fortelle deg, slik at du kan finne en løsning på noe som kan komme til å bli et stort problem senere i livet dersom ingenting blir gjort.

 

For det er ofte dette de negative følelsene er. Det er trusler eller mulige framtidige problemer som er blitt oppdaget av din dyrehjerne. Og kanskje vet du også om dem selv allerede, men du ønsker bare ikke ta fatt i dem enda.

 

Men de negative følelsene vil fortsette å hjemsøke deg, helt til du setter deg ned og legger en plan på hvordan du skal håndtere dem. Først da vil disse negative følelsene slutte å plage deg, og erstattes av glede og tro på en lysere framtid.

Bildet er lånt fra pixabay.com/Hansuan_Fabregas

 

Positive følelser er ikke noe eget fenomen. De positive og de negative følelsene er ikke adskilte. Positive følelser kommer som en konsekvens av at du gjorde noe med de negative følelsene dine. Det er lettelsen du opplever å få, fordi du turte å gjøre noe, som medførte at noe negativt er fjernet, eller planlagt fjernet fra livet ditt.

 

Når du har noe som plager deg, og gir deg negative følelser, og du begynner å løse disse problemene, da kommer de positive følelsene som svar på dette. Dersom saken din var en mynt, da ville de positive og negative følelsene være som sidene “mynt” og “kron” på denne mynten. De hører sammen.

 

Dersom du ikke har problemer som må løses, ville du ikke hatt de gode følelsene heller. Så egentlig er negative følelser, noe som kan gi deg glede og gode følelser i framtiden.

 

Men de fleste av oss håndterer de negative følelsene, med å distrahere dem bort. Du løser ikke følelsene dine med å spise noe godt, drikke kaffe, brus eller alkohol, se på TV/film, spille data, gamble elle shoppe. Dette er alle avlednings-manøvrere, akkurat som læreren som gav det lille barnet et drops, for at hun eller han skulle glemme problemene sine.

 

Den negative følelsen kommer ganske snart tilbake igjen. Kanskje til og med sterkere enn før. Og etter hvert som dette fortsetter, kan det komme flere vanskelige følelser i tillegg. Dette vil gjøre livet enda mer krevende, du får mindre positive følelser og mindre energi til å håndtere dem. Dette kan etter hvert føre deg ut i depresjon.

 

Vanskelige følelser er beskjeder fra din dyrehjerne om at ikke alt i livet er slik det burde. Og du bør sette deg ned og finne en måte å jobbe med saken på. Legge en plan.

 

I det du gjør dette, vil du sannsynligvis merke en lettelse, som kommer innenfra. Dette er fordi du nå har hørt på hva din dyrehjerne har å fortelle deg. Du har hørt hva den bekymrer seg for. Og nå er den lettet og glad. Den har gitt problemene og bekymringene sine over til deg.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com/TungArt7

 

DU BURDE GJØRE NOE

Når små barn er bekymret, ønsker de å snakke med mor, far eller en annen voksen person, slik at de kan fortelle om bekymringene sine, og få løftet dem over på den voksne personen. Da blir de lettet og glade igjen, og kan på ny gå ut og leke i frihet.

 

Dyrehjernen vår er som et slikt lite barn. Dersom du er bekymret eller urolig, da er det noe din dyrehjerne ønsker å fortelle deg. Du blir ikke glad igjen, før du setter av tid til å høre på hva den har å si, slik at den kan gi fra seg det den bekymrer seg for, og over til deg.

 

Men når du gjør dette, vil du sannsynligvis bli litt klokere, og forstår sannsynligvis problemet. Og siden du er den voksne personen i livet ditt, er det nå din jobb å lage en handlingsplan, for å løse saken.

 

Men ingen har sagt at du trenger å gjøre dette alene. Du kan bruke hjelp utenfra, som familie og venner eller helsevesenet. Folk går til psykolog for nettopp dette. At noen andre skal få høre hva dyrehjernen deres plages og bekymres av, og da kan en utdannet person komme med gode råd og veiledning.

 

Men det er du som er sjefen i livet ditt, så ingenting blir gjort uten at du selv starter prosessen. Men som belønning blir sannsynligvis din dyrehjerne lykkelig og glad igjen, når den får snakket ut om problemene sine.

(Denne artikkelen har eg hentet fra boken min: “En Lagerarbeiders Tolkning av Hjernen og Psykologi”)

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Sliter du med for lite energi?

I boken “Pulskuren” av Torkil Færø, skrives det om noe svært dagsaktuelt, nemlig vårt energinivå, vår mentale helse og at folk generelt føler seg sykere enn de noen gang har gjort tidligere.

 

I boken skriver forfatteren om noe som kalles “Body Battery” (Energi-batteri). Dette er en slags konto eller et budsjett, som gjengir vårt energinivå. Det er nivået på dette “Body Batteriet”, som avgjør om vi føler oss opplagte eller opplever å være slitne i hverdagen. Greien med dette “energi batteriet” er at det er et felles batteri, som krever at du lader det opp hver dag. Hver eneste ting du gjør med kroppen din, eller tankearbeid bruker ut av dette batteriet. Så etter hver dag, kreves det at du lader det opp igjen, for at du skal ha overskudd og energi til å ta fatt på en ny og travel dag.

 

Bildet hentet fra pixabay.com/acunha1973

 

I boken, skriver Torkil Færø om to systemer, stress-systemet (det sympatiske nervesystem), dette tapper batteriet for energi, og hvile og vedlikeholds-systemet (det parasympatiske nervesystem) som lader opp igjen batteriet. Disse to systemene fungerer mot hverandre. Det vil si at når det ene er på, er andre av, og motsatt. Vi mennesker skapt slik at vi trenger at hvile og vedlikehold-systemet (altså det parasympatiske nervesystem) er påskrudd mer enn stress-systemet (det sympatiske nervesystem). Men dette er det svært få av oss som klarer å få til. Og som regel er stress-systemet (det sympatiske nervesystem) påskrudd mesteparten av dagen.

 

Kroppen vår skaper stress når den forbereder oss til innsats. Så stress i seg selv er ikkje farlig. Dette er bare kroppen din som produserer energi, slik at du skal kunne få gjort oppgaven som ligger rett foran deg. Men meningen er at dette sympatiske stress-systemet skal skru seg av når du er ferdig med oppgaven/aktiviteten. Og da skal det andre systemet ta over, det parasympatiske nervesystem (hvile-systemet). Når det parasympatiske systemet (altså hvile systemet) slår seg på, da lader ditt “energi batteri” (Body Battery). Blant annet går hjerterytmen din ned og blodtrykket ditt senkes.

 

Men det er jo slik idag at vi stresser mer og mer. Vi jobber kanskje på en arbeidsplass som krever mye innsats av hver enkelt ansatt. Hvert år skal jo overgå det forrige. Og forskjellige datasystem, som e-mail, nettmøter, sosiale medier og lignede gjør at vi egentlig aldri får skrudd av det sympatiske stress-systemet. Vi har egentlig aldri hatt det så godt og trygt som idag, men likevel aldri har det sympatiske stress-systemet vært så aktivert som det er idag. Vi får nyheter og aviser rett på mobilen, økonomien til folk har blitt strammere, og vi skal være med på alt mellom himmel og jord, og vi skal attpåtil både være topptrente og ha en stor sosial omgangskrets. Det er jo ikkje mulig å få til alt dette her.  Alle disse aktiviteten holder det sympatisk stress-systemet vårt igang. Og da får jo ikkje det parasympatiske hvile-systemet slå seg på. Dette medfører at “energi-batteriet” vårt tappes mer og mer, mens ladingen av det samme “energi-batteriet” får dårligere og dårlige vilkår. Dette gjør at stress-systemet vårt er påskrudd nesten hele døgnet, og tapper oss for krefter. Mens vi får dårligere lading mellom slagene. Det igjen fører til at vi blir mer slitne, gretne og tilværelsen føles mer og mer meningsløs.

 

LITT MER OM DISSE TO SYSTEMENE:

Det parasympatiske hvile-systemet, skal sørge for å lade energi-batteriet ditt. Det er når du er parasympatisk aktiv at kroppen din vedlikeholdes. Det er også da maten din kan fordøyes skikkelig. Pulsen din slår saktere, og blodtrykket senkes. Det er også i parasympatisk hvilemodus at immunforsvaret ditt fungerer som det skal. Kroppen vår er skapt for å hvile mye i løpet av dagen. Men problemet vårt er jo at det å hvile ofte sammenlignes med å være lat. Så når du roer ned, for å lade energi-batteriet ditt, da er det mange som får dårlig samvittighet. Det medfører at de nesten hele døgnet stresser seg selv og kroppen sin unødvendig, og dette gjør også at de får dårligere søvn om natten, og ender opp utslitte til en ny dag. Det er når det parasympatiske nervesystem er aktivt, at kroppen får hvilt seg.

 

Fra det sympatiske kommer det aktiverende signaler, mens det kommer dempende signaler fra det parasympatiske. Så du kan tenke AKTIVITET og STRESS, når du leser ” det sympatisk nervesystem” og RO, HVILE og VEDLIKEHOLD når du leser “parasympatiske nervesystem”.

 

Kroppen vår er skapt for å leve slik våre forferde levde livene sine. Og da var dagene kortere og nettene lenger, siden vi i dagens samfunn har funnet opp kunstig lys. Vi trenger også å være fysisk aktive, men ikkje mye aktive. Det sies at urmennesket beveget seg omlag 15.000 skritt om dagen. Så det er ikkje nødvendigvis slik at jo mer trening, jo bedre. Trening skrur på det sympatiske stress-systemet. Og etter at vi har trent, trenger kroppen tid til å regulere ned stresshormonene som er blitt produsert, slik at puls kan senkes og kroppen får drevet med vedlikehold. Derfor anbefaler Torkil i boken at man ikkje må trene alt for sent. Kroppen trenger noen timer å stresse ned, dersom du skal få best mulig resultat av søvnen din.

 

Det sympatiske stress-systemet har to forskjellige retninger. Det ene er FRYKT, det andre er FRYD. Med andre ord, både positive og negative aktiviteter er stress. Ja, du leste riktig. Det produseres stress i kroppen din, når du har det gøy, og er motivert til å gjøre noe. Så stress er ikkje negativt. Fra skapelsen av, er ikkje stress negativt i det hele tatt, dersom stresset er naturlig, og at det blir avsluttet når det skal.

 

TRUSSELMODUS vs UTFORDRINGSMODUS

I trusselmodus tror vi ikkje at vi mestrer oppgaven, og vi blir defensive. Nå frykter hjernen for et negativt utfall, og dette resulterer i at blodårene trekker seg sammen, slik at dersom du skulle blitt skadet, ville du miste mindre blod.

I utfordingsmodus tror vi at vi kommer til å klare oppgaven vi holder på med. Pulsen stiger og hjerteslagene øker kraften i hvert slag, og blodårene utvides for å få maks fysisk og mental kraft. Begge deler utløser fysiske endringer som skaper nye nervekoblinger i hjernen vår.

 

Hovedmålet til det sympatiske stress-systemet er å hjelpe oss til å overleve. Det skulle sørge for å gi deg rask energi, slik at du kan gjøre en handling, for å fremme overlevelse. Øke sannsynligheten for at du enten overlever eller styrker dine muligheter i livet. Og både frykt-relaterte aktiviteter og fryd-aktiviteter var viktige for våre forfedre. Hjernen vår tolket det som skjedde rundt oss, og dersom den tolket det dithen at vi enten trengte å flykte eller slåss, da gav den oss energi til dette, slik at vi kunne forsvare oss eller stikke av. Men det kunne være at du så noe godt og spiselig et stykke bortenfor, også dette kunne hjelpe våre forfedre å overleve. Nå ville hjernen din gi deg motivasjon til å jakte på det gode du fant.

 

 

Bildet er hentet fra pixabay.com/qimono

 

KORT FORTALT:

Det eg ville med denne artikkelen var å informere om at vi har et energi-batteri, som vi må sørge for og passe på, slik at vi har energi og overskudd til hverdagens mas og jag. Dersom vi ikkje passer på dette “batteriet”, da kan vi fort ende opp utslitte, demotiverte og syke/psyke. Det meste vi gjør i hverdagen bruker av dette energi-batteriet, og vi bør derfor være mer gjennomtenkte med ka vi bruker vår energi på, fordi det er en begrenset ressurs. For å lade batteriet, må vi tilbringe tid i det parasympatiske hvile og vedlikehold-systemet. Dette skjer når kroppen er så rolig, at hjertet og pulsen vår slår sakte. Er pulsen din høy, da er stress-systemet ditt aktivert, og kroppen får ikkje hvile og lader ikkje. Dette vil også si at tankene dine kan stresse kroppen din på samme måte som fysiske aktiviteter.

Samarbeider dine to hjernedeler – eller motarbeider de hverandre?

Se for deg at det finnes to hjerner inne i hodet ditt. Den Logiske hjernen, den du styrer selv. Mange tror at dette er den eneste de har. Og så har du dyrehjernen, som styrer følelsene dine. Dyrehjernen står for kreftene i livet ditt. Den kan enten gi deg ekstra krefter eller ta fra deg kreftene. Den kommuniserer til deg via følelsene dine.

 

Begge disse to hjernene, ønsker at du og kroppen din, skal lykkes i livet. Men problemer oppstår ofte når din logiske hjerne, og din dyrehjerne med sine følelser, ikkje kommuniserer og forstår hverandre. Dette gjør at man prøver og prøver og prøver, men jobber mot sin dyrehjerne og sine egne følelser.

 

Bildet er hentet fra pixabay.com/tumisu

 

Din dyrehjerne (følelseshjernen) forsøker å gi deg sitt syn på tingene som skjer i og rundt deg, men du ved dine logiske tanker er ikkje mottagelig for det dine følelser forsøker å fortelle deg. Ofte ønsker vi bare å numme bort følelsene, eller fjerne dem helt, ved å gjøre noe som endrer deres fokus og bekymringer. Dette gjør man, istedenfor å gå inn i følelsene og spørre seg selv om det ligger noe nyttig informasjon her. Vi ønsker bare å fjerne de negative følelsene her og nå, slik at de ikkje lenger plager oss, og så gyver vi videre på våre ikkje nødvendigvis fullt så planlagte liv. Ofte føles det nok, bare det å overleve.

 

Du med din logiske hjerne fortsetter å gjøre det som du pleier å gjøre, fordi det har jo tidligere hjulpet deg mot dine negative følelser. Men dette vil i lengden ikkje være løsningen. Du burde heller spurt deg selv om følelsene kanskje er der fordi de ønsker å fortelle deg noe? Eller om din dyrehjerne rett og slett er bekymret for noe? Du opplever sannsynligvis liten framgang i livet ditt, før du blir kjent med, og begynner å samarbeide med følelseshjernen din.

 

Synes du dette høres merkelig ut? Følelsene dine som har en jobb å gjøre, ønsker jo egentlig bare å hjelpe deg i livet, men blir aldri hørt eller møtt. Det er for eks din dyrehjerne som styrer din motivasjon og interesse. Men du ved din logiske sans og dyrehjernen med sine følelser har aldri fått koblet seg sammen. Men sannheten er at begge disse hjernedelene ønsker det beste for kroppen og livet ditt. Men framgang og suksess er svært vanskelig å få til, dersom ikkje disse to klarer å samarbeide.

 

Så dersom du ved din logiske hjernedel ikkje forstår din dyrehjernes følelser, og lærer deg å høre på ka den har å fortelle deg, da vil du neppe nærme deg ditt virkelige potensialet i livet. Fordi du vil hele tiden måtte kjempe med deg selv. Dine følelser. Du skaper ingen retning med livet ditt. Det blir som å tråkke pedalen i bunn, samtidig som du står på bremsen. Du gjør ditt beste, og prøver virkelig hardt, men lite framdrift blir likevel resultatet.

 

Du tror og mener du forstår livet. Og det kan det faktisk hende at du gjør. At du har massevis av kunnskap, evner og gode egenskaper, men noe holder deg tilbake. Og kanskje er nettopp dette å sette av tid til å la følelsene dine få komme med sine synspunkt og bekymringer? Slik at den lille floken som er forknytt og hindrer deg fra å skyte fart i riktig retning, blir løst opp. Fordi en bekymret dyrehjerne, er en dyrehjerne som ikkje vil slippe løs energien din. Men holde den tilbake.

 

Eg sier ikkje at alt som kommer fra din dyrehjerne og dine følelser er sanne og fornuftige, men det at du ikkje tar den med i betraktning kan hindre deg fra motivasjon og energi du egentlig har rikelig av. Men som du ikkje får adgang til, før du og følelseshjernen din er på bølgelengde.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Mine tanker om at lave menn sliter med å få seg dame

Har jo fått med meg at det foregår en debatt om at lave menn med lavlønnet arbeid sliter med å få seg dame. Eg burde nok ikkje begitt meg inn i denne debatten. Men det gjør eg ikkje egentlig heller, men vil likevel skriver nå litt om mine tanker og ideer. Eg er selv en mann lavere enn gjennomsnittet, med en lavtlønnet jobb og med noen fysiske trekk som ikkje akkurat er ekstra tiltrekkende. Og når det er sagt, er eg heller ikkje et unntak fra denne regelen. Eg har ingen dame, noe eg sjølv ikkje ser på som et problem, fordi at det finnes mange fordeler med å være singel.

 

 

Først av alt tror eg at det er viktig, og kanskje avgjørende, at vi må tenke på oss sjølv på samme måte som dyr. Her vil eg legge til at eg er personlig kristen, og ikkje tror at vi stammer fra dyrene, altså apene, men at vi er skapte av Gud. Men likevel så fungerer hjernen vår, på samme måte som en sjimpanse. (Eg tror Gud er så smart, at dersom han har funnet noe som fungerer så ekstremt bra som dyrehjernen gjør og har gjort, så kunne han like godt også bruke den i menneskehjernen.) Altså at den bakenforliggende tiltrekning mellom mennesker, ligger i dyrehjernen. Og for å finne fram til fordeler og ulemper vi selv har, så må vi tenke på oss selv som dyr. Tiltrekning kommer fra de dypere områdene i hjernen, som ofte kalles for dyrehjernen eller på engelsk “the animal brain”.

 

Kanskje det største målet for en kvinne er å sette barn til verden, og da ønsker selvsagt kvinnen (altså dyrehjernen til kvinnen) å finne en mann som er best mulig egnet til dette formålet. Nemlig å være stor, sterk og egnet til å være en ressurssterk far for det viktigste barnet i verden. Nemlig den spesifikke kvinnens barn. Husk at for en hjerne, så finnes det ingen viktigere person i verden, enn akkurat den personen som hjernen tilhører. Så for deg som leser dette innlegget, er “DU” den aller viktigste personen i verden. Og det finnes ingen i nærheten.

 

Derfor er det viktig for deg personlig, å finne den best egnede utgaven av det motsatte kjønn å bli sammen med, slik at du kan få en sterkest mulig utgave av dere to, som deres barn. Da har dette barnet de beste forutsetningene til å lykkes i livet. Og dette er kvinnen og mannens største ønsker. Men spesielt for kvinnen er dette viktig. Fordi kvinnen kan biologisk ikkje få like mange barn som det mannen kan. Derfor er dette et større ønske og behov for kvinnen, nemlig å finne den største, sterkeste og den med mest ressurser tilgjengelig. Dermed har eg også vært inne på korfor eg tror utdanning, status og penger er viktige faktorer for kvinnene å ta med i beregningen for om en mann er et godt emne til å bli far for nettopp hennes barn.

 

Har du ikkje lagt merke til at ofte to kjente personer blir sammen, og stifter familie. Som for eks to kjente skuespillere eller to kjente idrettsutøvere. De ser på seg selv som ganske like i statushierakiet. Og derfor passer de sammen. De opplever at de tiltrekkes hverandre.

 

Dette kan høres urettferdig ut, spesielt dersom du tenker på mennesker som følelsesvarme skapninger. Men siden det ikkje er den logiske delen, altså hjernebarken som styrer og bestemmer om en person tiltrekkes eller ikkje, men dyredelen av hjernen, som er selv drivkraften. Da bør du faktisk gå i deg selv og tenke mer som et dyr, for å finne tilbake til fordelene du kan vise fram for å øke dine muligheter ute i den store og “urettferdige” verden.

 

De sier at for sjimpanser, så er det ingen som vekker mer oppmerksomhet enn gruppens leder, og de som er på samme nivå som en selv på status-stigen. Vi mennesker fungerer litt på samme måte. Vi ønsker ikkje å ha et forhold med noen som er lavere i status-hierakiet enn en selv. Så dersom du mener at du ligger litt dårlig an der, da er det jo bare å brette opp ermene å gjøre noe med saken. Drømmedamen kommer ikkje til deg, du må fortjene henne. Det samme gjelder for meg personlig. Håper ikkje noen føler seg angrepet av dette innlegget. Eg har jo nettopp utdypet at eg er i samme situasjon. Men eg har ingen andre enn meg sjølv å klandre.

 

Dette er ingen fasit, eg er overhodet ingen ekspert på området. Dersom du har tanker og innspill til det eg skriver her, er kommentarfeltet åpent. Eg vil gjerne høre dine meninger og synspunkt om dette.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Lev slik de levde i steinalderen

I boken eg holder på å lese nå: “Pulskuren” av Torkil Færø, viser forfatteren kordan man kan få bedre helse, ved å “gå tilbake” i tid. Det handler rett og slett om å gå tilbake til røttene våre. Kordan var det våre forfedre levde, da de bodde i huler ute i skogen? Vi mennesker har ikkje forandret oss, selv om omgivelsene, teknologien og kunnskapen har det. Det viser seg nemlig at kroppen vår har godt av å bli behandlet slik den ble det for 10.000 år siden.

 

 

 

DET HELSEBRINGENDE STEINALDERLIVET

En stor felle vi mennesker ofte går i, er å tenke at for å oppnå bedre helse, da må vi sette oss inn i den aller nyeste og mest oppdaterte forskningen og metodene som finnes. Da må vi jo bli friske og oppnå god helse. Men det er faktisk helt motsatt. Det er faktisk det mest moderne livet og de nyeste dingsene vi bruker, som gjør oss syke. Vi må rett og slett gå tilbake til før verden ble industrialisert, for å finne det beste livet for kroppene våre.

 

Denne tabellen er hentet fra boken: “Pulskuren” – av Torkil Færø

STEINALDERLIV: MODERNE LIV:
Nok søvn Lite søvn
Naturlig døgnrytme Kunstig døgnrytme
Naturlig mat Ultraprosessert mat
Uteliv i natur Inneliv, lite natur
Naturlig bevegelse Stillesitting
Mye hvile Sjelden hvile
Samvær Ensomhet
Lek Fravær av lek
Faster deler av dagen Spiser hele våkentiden
Lite raske karbohydrater Mye raske karbohydrater
Normalvekt Overvekt
Frihet Ufrihet
Naturlig frykt Angst
Mye sol og lys Lyssvakt lyspærelys
Aldri bruk av skjerm Bruker skjerm til alt
Sitte på gulvet – reise seg ofte Sitte i stol eller sofa
Naturlige pauser Tidsklemme

 

Å endre på alt dette, går selvsagt ikkje an. Men om du klarer å endre noen av disse punktene, da er du godt i gang med å forbedre helsen din. Du trenger ikkje å lese de nyeste forskningsrapportene, eller skaffe deg det beste treningsutstyret. Våre forfedre oppnå god helse, uten å ha tilganger til våre moderne redskaper eller kunnskap. Bare trim bort uvaner du kan klare deg foruten, og du er sannsynligvis på vei mot en bedre helse.

Litt om immunforsvaret

I de siste dagene har eg begynt å lese boken: “Pulskuren”, av Torkel Færø. Her står det masse interessant. Nesten for mye interessant. Så om du er ute etter å endre livet ditt, ved hjelp av trening og muligens en smartklokke, er dette en bok du burde sett litt nøyere på.

 

 

Temaet eg skriver om i dag er “immunforsvaret vårt”. Et av problemene våre, er at vi alt for ofte stresser sammenhengende over lenger tid. Vi bruker ikkje våre indre systemer slik de er skapt for at vi skal gjøre. Stress er en naturlig reaksjon for å få oss til å handle mot noe som presser oss akkurat nå. Slik som for eks ville dyr ute i naturen. De blir redde når de opplever å bli jaktet på, og da skal stress få dem til å løpe sin vei. Men når faren er over, vil dyrene bli rolige igjen, mens de begynner å spise gras igjen.

 

Stress-systemet vårt er skapt slik at det alltid våkent følger med, men det skal ikkje alltid være skrudd på. Vårt ro og vedlikeholds-system, er bremsen for dette stress-systemet. Når stress-systemet går i dvalemodus (dette vil si at det følger nøye med på det som skjer rundt deg, men forholder seg rolig og inaktiv), da tar dette ro og vedlikeholds-systemet over. Det er meningen at dette ro og vedlikeholdssystemet skal være aktiv oftere enn stress-systemet, dersom vi skal kunne opprettholde god helse.

 

Immunforsvaret vårt er todelt. Den ene delen er et medfødt, men primitivt system. Dette systemet skal melde fra, så raskt det oppdager noe mistenkelig. Da angripes inntrengeren den har oppdaget på en “rett fram” men primitiv måte. Disse immuncellene er raske, men upresise og de husker dårlig. Så neste gang de møter på en “gammel” kjenning (altså trussel), går de på med ny giv på akkurat den samme måten som sist.

 

Så har vi et annet system som tilpasser seg ettersom vi opplever og erfarer ting. Disse immuncellene tar lenger tid før de er klare til kamp, men til gjengjeld er de mye mer effektiv mot inntrengerne (truslene). De glemmer ikkje så raskt det de “lærer” heller. Dette er bra når inntrengerne kommer utenfra, som med virus og bakterier, men dersom det er problemer som er oppstått på innsiden av oss, som for eksempel autoimmune sykdommer, som kan oppstå gjennom langvarig og kronisk stress, da er dette mindre bra.

 

Immunforsvaret vårt samarbeider med hjernen, de går raskt til angrep når de tolker at noe er galt er på ferde. Immunforsvaret aktiveres ut fra sinnstilstander som har vært koblet med fare og utrygghet i gammel tid. Det vil si gjennom ting som: ensomhet, stress, frustrasjon, frykt, bitterhet, sinne og bekymring. Våre tanker, følelser og relasjoner, snakker altså direkte til immunsystemet vårt.

 

Når immunforsvaret er blitt aktivt, vil det selv regulere hvor kraftig og langvarig reaksjonen er, ut fra disse signalene det får fra hjernen din. Balansen i denne immun-reguleringen svikter når stresset blir langvarig og kronisk. Dette kan da føre til sykdommer som hjertesykdommer, kreft, diabetes, kronisk lungesykdom og demens.

 

Effekten på immunforsvaret vårt, er påvirkes antallet og kvaliteten på immuncellene våre. Immuncellene i kroppen har en levetid på ca 100 dager. Fordelen med dette, er at du da har helt nye forsvarsceller i kroppen etter forholdsvis kort tid, altså ca 3 mnd. Så en livsstils-endring kan få gode resultater ganske raskt.

 

Vil du vite, kan eg anbefale deg å lese denne boken, “Pulskuren” av Torkil Færø.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Står vi foran et fall i levealder?

Hørte på en podcast i bilen her om dagen – Hverdags-psyken. Der diskuterte de et “spennende” tema. Alle forteller jo hvor fantastisk vi har det i Norge i dag. At alle blir så gmale og at de fleste alvorlige sykodmmer blir redusert. Og fint er jo dette. Men likevel, dette gjelder jo hovedsaklig den eldre generasjon, og disse menneskene har jo levd et helt annet liv enn det vi yngre gjør idag. Det er som at vi generasjonsvis lever på to forskjellige planeter.

 

 

Her var noe av bekymringen, ting har blitt verre og verre de siste 15-20 årene.

  • Vi er mindre aktive nå, enn den tidligere generasjonen var. De hadde mer fysiske arbeidsoppgaver. Dette gjorde jo at de nærmest var på trening i arbeidstiden. Nå er det mye færre slike oppgaver i samfunnet, som er direkte fysiske.

 

  • Vi har aldri hatt et mer stressende liv. Den eldre generasjon jobbet som sagt mer fysisk, mens den yngre generasjon sitter foran en PC stort sett hele dagen. Det teknologiske framskrittet har også gjort sitt til at vi nå nærmest alltid er mentalt påskrudd.

 

  • Vi er blitt mindre sosiale. Der den eldre generasjon hadde fokus på fellesskapet, er den yngre generasjon mer individualistisk . Der det før var overflod av frivillig arbeidskraft og hjelpere, er dette i løpet av de siste årene blitt en mangelvare. Men dette er ikkje fordi vi er blitt dårligere mennesker, men folk har rett og slett ikkje overskudd til å gjøre så mye mer enn det aller viktigste.

 

  • Vi er blitt mindre tilfreds med livet og er mindre lykkelige. Ulikheten har vokst. Arbeidsmarkedet har blitt mer usikkert. Vi har flere bekymringer som klima, økonomi osv som i sin helhet gjør oss mer usikre på framtiden.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Bli litt latere med god samvittighet

Eg har i det siste begynt å blogge litt igjen. Grunnen er at eg har begynt å lese bøker igjen. Men problemet med å lese bøker, er jo at det er lett å glemme det som står der etterpå. Min løsning er derfor å skrive små blogg-innlegg etterhvert som eg kommer over viktige ting eg ønsker å huske for framtiden. Da må eg jobbe litt ekstra med innholdet, for at det skal bli forståelig for leseren. På den måten husker eg lettere innholdet selv etterpå. Eg tror dette er en god strategi, for å huske bedre. I dag fant eg noe bra om søvn, og om korfor det er smart å sove litt ekstra.

 

 

I følge boken: “Senk skuldrene – gjør mindre for helsa og bli friskere” (“fruskere ;)”), så består søvnen vår av to ulike deler. Den første delen, som bare tar noen få timer – 3 til 4 timer. Den hjelper deg, slik at du kommer deg gjennom neste dag. Altså du overlever. Dette er den dypeste søvnen. Du kan klare deg i perioder med lite søvn, man da går dette på bekostning av god helse.

 

Den andre delen av søvnen, heter REM-søvn. Her er kroppen din lammet, mens øynene beveger seg. Hjernen jobber hardt mens vi drømmer og går gjennom dagens inntrykk. Du kan til og med løse problemer og utfordringer du står overfor i denne REM-søvnen.

 

Det er lettere å våkne opp og føle seg opplagt når du befinner deg i det andre søvnstadiet. REM-søvn er koblet til god helse, hukommelse, læring og kreativitet.

 

Så dersom du jobber mot og ønsker forbedringer i livet, da er det lite som er mer effektivt enn å ligge strak ut, og gjøre ingenting. De 3-4 timene i dette andre søvnstadiet, er den beste investeringen du kan gjøre for deg selv. Det er da hjernen renses og vedlikeholder for en god og velfungerende hjerne.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart