hits

Hvorfor er vanlige hverdager s utrolig slitsomme?

Har du ogs problemer med hndtere alle oppgavene som burde gjres i lpet av dagen? Jeg har ofte lurt p hvorfor enkle ting, tar s lang tid, og fles s uoverkommelig ut, sent p kvelden. Men her om dagen kom jeg over en god forklaring p problemet.

 

 

Selvdisiplin kan sammenlignes med "orker". Tenk deg at du starter dagen med 100 orker. Dette er alt du fr. Og alt du gjr i lpet av dagen m gjres ved hjelp av disse orkene. Du bruker orker til alt fra st opp, lage kaffi, dusje, lage frokost, pakke sekken, g til bussen, kjre bil, og mesteparten brukes p jobb eller skole. Som du sikkert forstr, er det ikke s rart at det kan vre vanskelig komme seg ut p joggetur p slutten av dagen. Du har kanskje bare noen f orker igjen. og de skal holde til lage middag, rydde huset, trene, lese og legge barna. Ikke s rart at det ryner p humret mot slutten av dagen?

 

Det som ogs er verdt merke seg er at hver oppgave eller aktivitet du gjr, har forskjellige kostnader i antall "orker" du betaler. Kanskje koster det st opp 2 "orker", dusje koster en, kjre til jobb koster 3 "orker" dersom du m ringe en telefon p vei til jobb, mens du bare betaler 1 "ork" for samme turen dersom du spiller musikk mens du kjrer.

 

Noe annet som er verdt merke seg med denne framstillingen av selvdisiplin, er at du ikke fr like mange "orker" utdelt hver dag. Ofte sover du for lite, og fr da mindre "orker" utdelt denne dagen. Eller du er sterkt forskjlet, noe som ogs reduserer antall "orker" du fr utdelt i lpet av en dag.

 

En aktivitet koster ogs forskjellig fra dag til dag.  st opp av sengen, kan koste en "ork" den ene dagen, mens du m betale 3 "orker" den neste. Er du sliten, kan hver eneste aktivitet du utfrer, koster dobbelt s mange "orker" denne dagen. Det er litt som ordtaket fra Bibelen som sier: "Den som har den skal f, og det i overflod. Mens den som ikke har, den skal miste det lille den har." Det er slik verden belnner urettferdig. Noen fr alt for mye, mens andre m slite for overleve.

 

 

Det er en drlig strategi  stole fullt og helt p at din selvdisiplin skal hjelpe deg oppn mlene dine. En aktivitet som du har gjort om til en vane, krever mindre selvdisiplin utfre. Den krever alts mindre "ork" utfr, enn aktiviteter du tvinger deg selv til gjre, i mot dine vaner. Det er lettere lpe seg en tur, dersom du har gjort det til en vane lpe til fastsatte dager. Eller lese litt hver dag. Eller rydde huset en fast dag i uken. Vaner gjr at du bde du og hjernen din, gr i sparemodus.

 

Inspirasjon til dette innlegget fikk jeg fra boken: "Nr livet er kjipt", av Oda Rygh

#ork #motivasjon #selvdisiplin #energi #vaner #hverdag

Isfjellet - din personlighet

Vi kan tenke oss hjernen vr som et isfjell. Det som er over overflaten er livet ditt slik det er blitt. Det er tankene dine og oppfrselen og vanene dine. Men dette blir pvirket av det som ligger under overflaten. Faktisk er det nesten umulig forandre p livet sitt, uten frst forandre p undersiden av isfjellet frst. Dette er grunnen til at det er s vanskelig holde et nyttrsforsett.

 

Under overflaten, er det underbevisste. Det er dette man kaller min personlighet. Nr noen sier: Det er bare snn jeg er. Da sier de egentlig: Det er slik isfjellet mitt er.

 

 

Men hva er egentlig isfjellet?

Isfjellet er din underbevissthet. Dette inneholder blant annet: "dine leveregler" (slik du er overbevist om at verden fungerer), dine verdier,  dine religise overbevisninger, alt du tror om deg selv, hvordan du ser dine muligheter i framtiden, osv.  Rett og slett alt som forteller hvem du er, hva du kan og hvor dyktig du er, samt hva du mener at du fortjener i livet og hvordan du liker og oppfrer deg mot andre mennesker. Alt str bokfrt i ditt indre isfjell.

 

Det vi kaller for min personlighet, er egentlig bare innlagrede overbevisninger i underbevisstheten. Dette kan ogs sammenlignes med dataprogrammer i en datamaskin. Dersom du kan litt om programmering, kan du endre hvilke programmer som kjres fra nettopp din datamaskin, og da kan du forandre hvordan datamaskinen din fungerer. 

 

P samme mte og like enkelt kan du forandre p isfjellet ditt, som ogs vil si, at du kan forandre p personligheten din. For personligheten din, er ikke annet enn de underbevisste innlagrede overbevisningene som ligger i akkurat ditt isfjell. Alts programmene som styrer hvordan hjernen din, kjrer livet ditt.

 

Hvordan man endrer p isfjellet, skriver jeg ikke om idag. Men det vite at du er mer enn personligheten din, og at selv om du sliter med omrder i livet ditt, s er du ikke ndt slite med disse omrdene resten av livet. Det er sannsynligvis mulig ende dem.

 

 

Eksempler p dette kan vre:

Jeg frykter snakke i forsamlinger. - det som her er tilfelle, er at noe i isfjellet ditt, gjr deg redd for snakke foran flere mennesker samtidig. Men om du endrer det som str i isfjellet ditt, vil du raskt og enkelt kunne "like" snakke i forsamlinger, og du kan faktisk begynne se fram til snakke foran andre mennesker. Dette er sannsynligvis noe du har lrt fra andre mennesker, eller du har opplevd situasjoner som har ftt deg til frykte det. Du ble ikke fdt slik. Men noe har en eller annen gang festet seg i isfjellet ditt.

 

Jeg kommer aldri til tjene mye penger. noe i isfjellet ditt, motarbeider deg. Det trenger ikke  bare vre en grunn, men en samling av forskjellige rsaker som hindrer deg i n ditt virkelige potensiale. Kanskje du har blitt fortalt at du ikke er s smart, da du var liten, og dette satte seg i underbevisstheten, alts isfjellet ditt. Kanskje det du jobber med, gr imot dine religise overbevisninger?

 

Det finnes grunner i ditt isfjell, for alt du sliter med. Misliker du snakke med fremmede i telefonen, alts telefon-skrekk. Feilen ligger i isfjellet ditt. Eller tr du ikke  snakke med personer du liker av det motsatte kjnn. Ogs her er isfjellet synderen. Noe ligger der inne og setter en stopper for deg. Nr du merker en motstand for gjre noe, er dette isfjellet ditt som forteller deg at du ikke skal gjre det. Og det vil begynne motarbeide deg.

 

Det er krevende g imot sitt isfjell. Du kan klare det, uten endre noe frst, men da blir det en kamp. Som for eksempel  tvinge seg selv ut p en lpetur. Dersom det ikke str i isfjellet ditt at du er en som lper joggeturer annenhver dag, da blir det en kamp hver gang du skal ut lpe. Hvis du derimot er s heldig at du har et isfjell som mener at du m ut lpe for holde den gode formen, da er det verdens enkleste sak, snre p seg joggeskona og sprette over drstokken. Det har ingenting med at du er lat, er fdt slik eller at du ikke er noe atletisk. Det str rett og slett ikke oppfrt i isfjellet ditt hvorfor du m ut lpe.

BKER SKAPER FRAMGANG MER ENN NOE ANNET

Jeg vil med dette innlegget starte en ny gruppe p Facebook, hvor mlet er inspirere folk til lese mer.

Mlet mitt er legge press p meg selv og samtidig motivere andre til lese flere bker. Om du synes at dette hres interessant ut, da er det bare trykke liker p denne Facebook gruppen.

Selv vil jeg skrive endel bokreferater som jeg poster p denne Facebook-siden. Dette oppfordrer jeg ogs andre til gjre. Da kan vi hjelpe hverandre til  finne gode og riktige bker lese.

 

 

Hvorfor skal akkurat du bli med i gruppen?

Selv har jeg oppdaget hvor stor forskjell det er p ha noe som presser deg til lese, kontra det lese nr man fler for. Det siste funker ikke for meg i det hele tatt. Fra lese en bok hver uke i fjor, har jeg ikke lest en eneste bok de frste fem mnedene i r. Dette fordi jeg ikke har noe som presser meg til det. Dette nsker jeg endre p, fra og med idag.

Det er mye vanskeligere gjre noe du ikke blir presset til. Du leste da du gikk p skolen, fordi du hadde prver og innleveringer og fikk karakterer. Du kommer ikke til lese eller gjre andre ukomfortabel aktiviteter, med mindre du blir tvunget til det, eller tvinger deg selv til gjre dem. 

S sprsmlet du br stille deg er: "Skal jeg tvinge meg selv til lese litt hver dag?Jeg kommer til bli smartere. Jeg vil f flere valgmuligheter senere i livet. Sannsynligvis vil jeg ogs ke inntekten min p lengre sikt. Jeg fr bedre helse bde fysisk og mentalt.

Eller skal jeg fortsette leve langt under mitt potensiale? Finne noe klage p? Finne unnskyldninger til hvorfor livet ikke gr min vei?

Ikke gjr noe for glede meg. Men gjr det for din egen framtid. Bli med p blgen som leser litt hver dag. Hiv deg p sunamien som leser en bok i uken. Meld deg inn i Facebook-gruppen: "EN BOK I UKEN".

 

DERFOR BR DU BLI MED I DENNE FACEBOOK-GRUPPEN:

  • Du blir smartere
  • Du Lrer noe nytt hver dag
  • Framtiden din blir lysere
  • Du fr nye ting snakke om
  • Nye venner med felles interesse

Trykk "HER" for komme til gruppen.

Slik fr du gjort aktivitetene du hater gjre

Jeg har funnet en metode som gjr det lettere utfre oppgaver jeg gruer meg til gjre. Jeg gir hver oppgave poeng. De oppgavene jeg liker minst, gir meg mest poeng, slik at jeg skal bli motivert til gjre dem. P denne mten kan du styre slik ar du fr gjort mer av det du sliter med gjre, samtidig som du belnner de gode vanene du allerede har.

 

 

Her er min liste over gjreml og poengene jeg fr, hver gang jeg utfrer dem:

 
AKTIVITET: POENG:
Rydde huset 10
Trke stv/koste gulv 10
Vaske gulvet (minst 3 rom) 30
Stvsuge sofaen (+ under den) 30
Vaske opp (maskin) 10
Vaske klr 10
Vaske bilen (inne) 30
Vaske bilen (utvendig) 30
Trene fotball/innebandy 10
Joggetur 30
Skrive blogginnlegg 20
Pante flasker 10
Handle mat 10
Male et bilde 50
Lage YouTube video 100
Lese bok i 1 time 30
Hre p lydbok i 1 time 10
Fullfre en bok (ekstra poeng) 30
Betal regninger 30

 

Du kan for eksempel endre listen din fra mned til mned, og p den mten redusere poengene du gir p de aktivitetene du enkelt fr gjort, og hyner poengene p aktiviteter som er skremmende og vanskelig for deg  gjre. P denne mten kan du gjre det slik at du plutselig ikke har rd til la vre gjre dem, uten at du gr glipp av store og viktige belnninger. Og du nsker jo ikke g glipp av fine premier? Gjr du?

 

Som du ser av listen min, str det lage YouTube-videoer hyt i kurs hos meg. Jeg har ikke gjort dette p 5 r, men har tenkt mange ganger at jeg burde, fordi jeg har en kanal liggende med neste 6000 abonnenter. S dette burde jeg gjort noe med. Og dersom jeg skal f dette til, m det belnnes s hyt at jeg ikke har rd til la vre gjre det.

 

 

BELNNINGER

Det er viktig belnne god innsats. Derfor er det lurt tenke gjennom et belnnings-system, som belnner god innsats bde p ukes og mneds-basis. For eksempel dersom du oppnr 250 poeng i lpet av uken, kan du belnne deg selv med en kinotur eller en pizza og filmkveld p sndagen. Om du for eksempel klarer 250 poeng fire uker p rad, br du finne en bedre og finere belnning. For eksempel en hotellovernatting.

 

BELNNING: POENG:
(Har ingen enn) over 100
(Har ingen enn) 101 - 200
Film og Pizza kveld 201 - 250
(Har ingen enn) Over 300

(Dette er min ukesplan. Men som du sikkert ser har jeg ikke startet med denne planen enn. Men jeg starter denne uken. :0)

Du vet selv hva som er riktige premier for deg. For eksempel br du ikke gi belnninger som skader mlene dine. Belnningen br ogs st i forhold til prestasjonen du har utfrt. Du vil bli mer treffsikker etter hvert, og finne bedre premeier du kan gi deg selv, som bde er riktig i forhold til arbeidsinnsatsen og noe som motiverer deg. Pass ogs p at belnningen ikke skader konomien din eller andre deler av livet ditt.

 

Poengene kan settes inn i en tabell som dette:

DAG: UKE 1 UKE 2 UKE 3 UKE 4
Mandag        
Tirsdag        
Onsdag        
Torsdag        
Fredag        
Lrdag        
Sndag        
Totalt:        

 

Dersom du n tenker: " dette er jo alt for logisk og barnslig. Skal liksom jeg som et voksent menneske gjre slike barnslige leker?" Hvis det fr deg opp av godstolen og i gang med aktiviteter du vet du burde gjre, s ja. Men uansett, s er det lurt se at det finnes flere mter gjre husarbeid og daglige gjreml p. gjre dem om til en lek eller en konkurranse kan faktisk vekke noe i deg, du ikke visste du hadde.

 

#motivasjon #lek #oppgaver #konkurranse #todolist #hverdag #mlsetting #resultater #belnning #framgang #framtid

Dersom du ikke er motivert - les dette

Det som hindrer folk fra gjre noe, er at de tenker og fler at jobben du skal utfre, ikke er verdt strevet, i forhold til resultatet de tror de kommer til f. En litt lang og kronglete setning. Men den forteller mye. Det er hovedsaklig dette som stopper deg fra lese to timer om dagen, eller jogge fire ganger i uken eller trene til bli en topp idrettsutver.

 

 

Jeg ble selv stoppet fra mitt studie-prosjekt for et par uker siden - av meg selv. All motivasjon til fortsette forsvant. Og det var ikke s rart. Jeg hadde ikke troen p det jeg drev med. Jeg jobber for tiden i en 60% stilling, noe som gjr at jeg tjener lite penger. Penger er jo ofte drivkraften til mye av det vi gjr i hverdagen. Nr du tjener lite penger, begrenser det seg hva du har rd til gjre. Og du blir ikke akkurat rikere for hver mned som gr. Jeg gr enten i null eller i minus hver mned. Derfor svekkes ogs tankene om framtiden. 

 

Min drm er kunne jobbe og tjene penger for meg selv. Men siden jeg er 38 r, og aldri tjent penger p egen hnd, er ikke underbevisstheten min srlig overbevist om at jeg kan klare dette. S jeg mangler den store troen p meg selv og mine framtidsutsikter.

 

Jeg har ofte tenkt at bare jeg leser og studerer nok, da blir jeg smart og kan hjelpe andre, slik at jeg til sist vil tjene penger p det. Men ogs disse tankene svekkes hele tiden. Hva i all verden skal jeg tjene penger p? Hvorfor tror jeg at jeg kan mer enn andre? Og dessuten s har jeg jo ikke noen utdannelse i det jeg nskerr lre fra meg. Det er vel ogs det at uansett hvor mye jeg gjr og hva jeg holder p med, s ser og opplever jeg ingen framgang og progresjon, og tanker om at ingen er ineteressert eller bryr seg om det jeg kan eller holder p med, har tatt strre plass i tankene og underbevisstheten min.

 

Men selvsagt er ikke folk interessert i det jeg driver med. Fordi jeg viser jo ikke interesse for hva andre driver med. Og dette er ogs et at de viktigste rdene alle selvutviklings-eksperter snakker om. 

 

"People dont care how much you can - before they know how much you care, about them."

 

Og her m jeg selvsagt g i meg selv. Jeg viser ikke at jeg bryr meg om andre. Derfor viser andre lite interesse for meg. Og her kommer egoet fram. Egoet sier noe snn som: "Se p meg. Se hva jeg kan. Se hvor fantastisk jeg er. Alle br legge merke til meg." Egoet er noe vi alle mennesker sliter med. Egoet vrt nsker vise hvor fantastiske vi er. Det nsker skinne, bety noe.  vre den viktigste personen i rommet. Den skriker etter oppmerksomhet.

 

 

HVA GJR OSS MOTIVERTE?

Men over til hovedbudskapet igjen: Vi kan alle gjre en nesten umenneskelig innsats, dersom vi virkelig tror at belnningen er verdt jobben som m gjres. Dersom du vet hva du skal bli. Og du vet at dette krever 2 timer innsats fra din side, hver eneste dag. Men for deg finnes det ingen alternativer til klare dette studiet. Da vil du sette igang og jobbe mlrettet mot dette. Og andre vil da se opp til deg og tenke: "Oi, h_n i klassen min er utrolig smart og flink." Og s ser de opp til deg som om du var et overmenneske.

 

Men dersom du prver kopiere innsatsen til denne personen du n ser opp til, da vil du sannsynligvis oppdage at du ikke er i nrheten av klare dette selv. Men dette betyr ikke at det er noe i veien med deg. Du blir stoppet ut av underbevisstheten din, som lurer p: "Hva i "Hinsides" (banneord i mitt vokabular) det er du driver med." Hva er det du tror du er? Hvorfor holder du p med denne umenneskelige plagen? Hvorfor lese 2 timer om dagen, nr 30 minutter er mer enn nok? 

 

Du tenker: "Uff. Jeg er visst ikke noe lesetype. Jeg er ikke en s bra og smart person som h_n andre i klassen min." Men dette er ikke hele sannheten. Den personen som leser som galen, gjr dette fordi h_n er motivert. H_n er framtids-drevet. H_n vet nyaktig hvorfor h_n holder p med h_n gjr. Ikke bare vet h_n hvorfor h_n holder p med dette, men h_n kan fle nyaktig hvordan det oppleves lykkes med mlet. Og hver gang, denne personen mter problemer med motivasjonen sin (noe h_n sikkert gjr ganske ofte), stiller h_n seg ultimatumet: "Hvis jeg ikke leser ikveld, kan jeg bare glemme drmmene mine." Dette fr underbevisstheten hans/hennes til endre modus.

 

N blir hjernen redd for miste resultatet av innsatsen som allerede er lagt ned. Hjernen vr er mer redd for miste det den allerede har, enn jobbe hardt mot noe nytt den muligens kan f/oppn. Og da vil tanker som dette dukke opp: "Hvis jeg ikke nr mlet mitt, da har jeg kastet bort 5 r av livet mitt. Det er ikke mulig. Det er en glemmesak. Jeg skal vise de at jeg kan." Og s kjemper de seg i gang igjen. Alt dette fordi h_n vet nyaktig hva h_n nsker seg. Og at h_n vet at det er verdt det.

 

 

Mangler du en av disse tre punktene, vil du mangle motivasjon:

  • Du m tro at det du jobber mot er mulig oppn.
  • Du m tro at det faktisk er mulig oppn dette - for deg personlig.
  • Du m tro at det du fr igjen for innsatsen, er verdt all jobbingen.

 

Dersom du mangler en av disse tre punktene, da vil underbevisstheten din stoppe deg. Og dersom du ikke vet at det er dette som skjer, da vil du kunne tro at det er deg det er noe i veien med. At det bare er du som er lat.

 

Men faktum er at dersom du blir stoppet - er dette fordi du mangler en av disse tre. Du trenger ikke endre mlet, men du m endre grunnen til hvorfor du ABSOLUTT ER NDT TIL  N mlet ditt. (Hvis livet ditt ikke gr i grus, om du ikke nr mlet ditt - DA NR DU IKKE MLET DITT.)Du m sette deg ned tenke gjennom hva din egentlige plan med livet er? Hvorfor nsker jeg holde p med dette? Hva er grunnen min? Er jeg p riktig vei med livet mitt, eller br jeg g i en annen retning? 

 

#motiv #motivert #tro #tvil #plan #oppnelig #mulig #umulig #innsats #arbeid #studier #lese #tanker #bevissthet #underbevisstheten

Nr du er ulykkelig - da har du ogs lrevansker

Dette innlegget skriver jeg, fordi jeg selv sitter fast i problemet. Ting jeg alltid har tenkt er riktige, oppleves n uten mening. Hvorfor er jeg ikke lykkelig lenger? Og hva skal til for bli det? Jeg har forsttt at dette m bli mitt neste prosjekt. Er du kanskje i samme situasjon?

 

 

Nr man ikke er lykkelig med livet sitt, og det man holder p med, da er du og kroppen din i "nede" eller i "bad mood". Og nr du er "nede", og ikke lykkelig, da er ikke hjernen din innstilt p at du skal lre noe, eller lykkes med det du holder p med. Det hjelper derfor ikke lese seg lykkeligere. Selv om du leser for lre mer kunnskap, kommer ikke kunnskapen til sette seg.

 

Nr du er ulykkelig, da forstr og husker du ikke det du forsker lre deg. Hjernen vr er i en slags unntakstilstand. Det er andre ting som er viktigere for den, enn lre nye ting, nr du ikke vet nyaktig hva du er ute etter. Hjernen vil da spare energi og srge for  holde deg i live. For hjernen din, er dette det viktigste. Den delen av hjernen som styrer deg, nr du er ulykkelig eller deprimert, bryr seg ikke om du opplever suksess, glede, penger eller andre ting du nsker deg. Den har ett oppdrag. Srge for at du overlever dagen. 

 

Selv om du jobber p, nr du ikke er lykkelig, vil resultatene dine utebli. Du blir overstyrt av flelsene dine. Du m vre lykkelig for oppleve framgang. 

 

 

S HVORDAN BLIR MAN LYKKELIG - NR MAN ER ULYKKELIG

Det er et godt sprsml. Jeg tror man m slutte lpe etter lykke og suksess. Fordi dette finnes egentlig ikke. Du finner ikke lykke og suksess gjennom hardt arbeid alene. Du m vite hva du vil. Du m ha klarhet i hvem du er, og i hva du prver oppn. Hva avgjr om akkurat du skal vre lykkelig? Hvordan vet du at n opplever jeg suksess? Hva er det som gir deg glede?

 

Dette er sannsynligvis det vanskeligste sprsmlet du har finne svar p i livet ditt. Hva er et suksessfullt liv for deg? Og inntil du setter av tid til svare p det, vil du aldri bli virkelig fornyd med livet ditt. Du vil alltid vre ulykkelig og fle at livet mangler mening.

 

Det er her jeg selv er n. I det siste har min motivasjon forsvunnet. Det er vanskelig st opp, nr jeg ikke har noen grunner for det. Og det er vanskelig finne p noe, nr jeg ikke trenger det. Og det slippe gjre noe, gjr meg slett ikke lykkelig. 

 

Du m finne ut: Hva gjr meg egentlig lykkelig? Hvordan ser jeg for meg drmmelivet mitt?

Dersom du ser for deg at du lever livet ditt, akkurat slik du nsker deg? Hva er det som fr deg til smile? Hvorfor gleder du deg til st opp om morgenen? Finner du svaret p dette, vil du raskt bli en lykkeligere person. Hvis ikke, vil du fortsette vre misfornyd med livet ditt. (Mange finner faktisk meningen i religion. ha noe bestemt rette livet sitt mot. ha et strre oppdrag. Men selv om du flger en religion, vil ikke heller dette ndvendigvis gjre at du opplever mening og lykke. S dette sprmlet er utrolig vanskelig og krevende.)

 

Det er dette du m finne ut av. Og det er dette du m jobbe for tiltrekke deg. Det er mer av dette som gjr deg lykkelig. At du lever livet ditt slik at det fles meningsfullt og riktig, for deg. tjene mer penger vil ikke gjre deg lykkelig dersom du ikke lever et meningsfullt liv. Men dessuten er det utrolig vanskelig tjene penger dersom du ikke er lykkelig, og har mening med livet ditt. S disse to henger sammen, som "hnden" og "hansken".

 

Dette er punktet som setter deg tilbake p skinnene. Det er vanskelig kjre bil uten en vei kjre p, og det er vanskelig kjre tog uten skinner. Nr du roter rundt i terrenget uten ml og mening, blir du etter hvert rastls, misfornyd og ulykkelig. Latskap er ikke noe du er og depresjon er ikke en sykdom - det er logiske resultater av at noe er galt med livet ditt.  

FORST DINE PROBLEMER - med hjerneblge-kunnskap.

Jeg ble utrolig fasinert over denne informasjonen. Jeg mtte bare skrive en artikkel om dette. Den hjalp meg  forst hva stress er, hvorfor man av og til er motivert, og andre ganger ikke er det. Samtidig kan det gi en begrunnelse til hvorfor man sliter med lre seg ting. Hjerneblger styrer livet vrt.

 

(Bildet lnt fra http://itpro.no)

 

Delta-blger er den laveste frekvensen. Gr fra 0,5 til 4 hertz (sykluser pr sekund). Dette er frekvensen voksne personer har nr de sover. Barn fra 0-2 r, lever hovedsakelig i deltablger. Det er derfor nyfdte barn ikke klarer  vre vkne mer enn noen minutter om gangen. De lever med de laveste frekvensene, som vi forbinder med svn. Jo eldre barnet blir, jo hyere blir frekvensen de lever i.

 

Theta-blger: Frekvensen gr fra 4-8 hertz. Eller sykluser pr sekund. Barn i alderen 2 til 5-6 r, lever i denne hjernefrekvensen. Barn i denne alderen har tendens til vre mer koblet til sin indre verden, enn den ytre. De lever i sin kreative abstrakte fantasiverdener. Barn i denne alderen har en tendens til akseptere det du forteller dem. Som for eksempel at Julenissen finnes.

 

Ting du sier til dem i denne alderen har tendenser til g rett i underbevisstheten. Slik som: "Store gutter grter ikke.", "Jenter br ses, men ikke hres." eller "Din sster er mye smartere enn deg." (vr obs! Dette kan f flger senere i livet) Barn som lever i denne frekvensen, har f egne og kritiske tanker, og aksepterer det man forteller dem.

 

Alpha-blger: Frekvens p 8-13 hertz (sykluser pr sekund). Barn i alderen 5-8 r lever i denne frekvensen. Den analytiske hjernen begynner formes. Barn begynner utvikle egne tanker og meninger. Barna har en tendens til ha fttene godt plantet i begge verdenene. Alts bde i sin indre kreative fantasiverden og den ytre virkelighet. Der er ogs derfor de er flinke til  drive med, og leke skuespill. De er flinke til late som de er noe annet.

 

Beta-blger: Alt fra 13 hertz og oppover, er beta. I alderen 8-12 r, utvikler hjernen seg til leve i enda hyere frekvenser. Ogs voksne mennesker lever stort sett i beta-frekvensen. Etter 12 rs-alderen gr som oftest dren mellom det bevisste og det ubevisste igjen. S etter dette, gr ingenting lett inn i underbevisstheten.

 

Beta-blger blir ofte delt opp i "lav", "midi" og "hye" omrder. Nr barn utvikler seg til tenringer, har de en tendens til g fra lav beta-frekvens og opp til midi eller hye beta-frekvenser. Voksne mennesker lever hovedsakelig mellom "midi" og "hye" beta-frekvenser.

 

(Bildet lnt fra https://www.annelisedahl.dk)

 

FORSKJELLIGE BETA-FREKVENSER

Lav-beta: Gr fra 13-15 hertz. Dersom du slapper av med en god bok eller en underholdende film, da er du sannsynligvis i lav-beta. Du fokuserer ikke s mye i denne tilstanden, og fr ikke med deg viktige detaljer. Du slapper av og er ikke stresset i denne frekvensen.

 

Midi-beta: Gr fra 16-22 hertz. Dersom du hadde ftt beskjed om at du skulle testes, etter ha lest et kapittel i fra boken du leste fra, i forrige avsnitt, mtte du steppet opp et par hakk. N hadde du gtt i "midi-beta" modus. N blir det mer aktivitet i neo-cortex, som er hovedsenteret i hjernen din. I "midi-beta" frekvens lrer du best. N er du fokusert, og hjernen din er ikke stresset. Den legger til rette for at du skal huske og ta til deg mest mulig av stoffet du prver lre deg. Neo-Cortex, alts hovedsenteret i hjernen din, tar til seg informasjon fra sansene dine, forsker utvikle informasjonen, slik at du kan forst og lagre kunnskapen. Og det klarer du best i "midi-beta" frekvenser.

 

Hy-beta: Gr fra 22 til 50 hertz (sykluser pr sekund). Hy-beta blir observert i stressede situasjoner. Nr du er i hy-beta er du for mye fokusert, og kroppen er alt for stimulert til vre i orden og kontroll. Nr du er i denne tilstanden fokuserer du sannsynligvis for mye p noe, og det er vanskelig slutte med det. Du har satt kroppen din i unntakstilstand. Vi har fra fdselen av, ftt en gave som kalles "Kjemp og Flukt"-respons. Denne tilstanden har vi ftt, fordi at nr vi er hyper-fokusert, fr vi med oss mer viktig informasjon, og dette kan redde livet vrt. Men det var ikke meningen at vi skulle leve livet vrt i "kjemp eller flykt"-modus.

 

Det som er med denne "kjemp eller flykt" tilstanden er at den krever mye energi om den skal opprettholdes over tid. Og da skades det indre miljet i kroppen din, som da fr mindre av energien du har tilgjengelig i kroppen. Denne tilstanden skaper ogs noen kjemiske stoff som er giftige for kroppen vr, dersom de ikke blir brukt opp. Stoffet som blir produsert i hjerne, nr "Kjemp eller Flykt"-moduset blir sltt p, gir deg noen stoff, som gjr at du blir mer fokusert, sterkere, raskere og motivert til g til handling.

 

Hovedoppgaven til "kjemp og flukt"-moduset er hjelpe deg til kjempe mot farlige dyr eller andre ting som angriper deg, eller du skal ha ekstra energi til  lpe din vei. Men dersom du gr i "kjemp og flukt-modus" bare fordi du opplever at ditt daglige liv er vanskelig, da hverker slss eller lper du for livet. Du setter deg heller ned ser p TV. Og da bruker du ikke opp det giftige kjemiske stoffet, som da forblir i kroppen din. Og over tid, vil dette stress-kjemikaliet som du n produserer alt for mye av (fordi du lever i hy-beta), skader det indre miljet i kroppen din. Og utfallet er at du kan pdrar deg sykdommer av diverse slag.

 

Det positive med vre i hy-beta, er at du blir utrolig effektiv og fr ting unna. Fordi nr er du i hy-beta, fr du motivasjon til gjre ting og oppgaver som er viktige og haster, p grunn av disse kjemiske stoffene som hjernen har gitt deg. Men nr disse livsviktige oppgavene er utfrt, gr du inn i en annen hjerneblge-frekvens, og du mister motivasjonen til utfre oppgaver som ikke haster. Men det er likevel ikke sunt leve for mye av livet sitt i stress-modus.

 

For at du skal oppn et sunt og balansert liv, br du variere hjerneblge-frekvensene dine. Det er sunt slappe av inne i mellom. leve for mye i hy-beta, er som  kjre bil i frste gir, mens man samtidig str p gassen. Du kommer deg framover, men det brenner ut motoren din tilslutt.

 

Om du synes denne informasjonen var vanskelig forst, er hovedprinsippet at:

  • Nr vi flytter oss inn i saktegende hjerneblger, gr vi dypere inn i vr indre verden, og det underbevisste sinnet.
  • Nr vi flytter oss til hyere hjerneblger, jo mer bevisst blir vi. Og vi gr til den ytre verden.

 

(Informasjonen denne artikkelen er skrevet p, er hentet fra lydboken: "Breaking the Habit of Being You" og er skrevet at Dr. Joe Dispenza.)

#hjernen #hjerneblger #delta #alpha #beta #theta #brainwave

Selvutvikling fra A til

Vi liker jo godt topp 10 lister. Sannsynligvis er dette fordi de er s enkle lese. Istedenfor lese en hel artikkel, med bare ett hovedpoeng, s har vi 5 eller 10 mindre poeng. Dette gjr det lettere henge med.

I dag har jeg utfordret meg selv til skrive en slik liste fra A til . Jeg hper du klarer forst poengene mine, og at du fr noe ut av dem. God lesning :)

 

 

AMYGDALA - er en liten kjerne inne i hjernen din. Nr denne blir aktiv, gr du i "kjemp" eller "flukt"-modus. Du mister kontroll over tankene og flelsene dine, og du handler p instinkt. Dette er en del av et primitivt system vi har ftt, som skal hjelpe oss overleve. Mlet til amygdala er at du skal overleve.

 

BETAL DEG SELV FRST - Dette er den viktigste evnen du trenger for bli rik. Det sier i alle fall de som allerede er rike. Det at du har evnen til sette av penger til langsiktig sparing, aksjer eller framtidige prosjekt, fr du begynner betale regningene dine. De aller fleste tenker som s: "Jeg sparer det som blir til overs." Men tro det eller ei, det blir ikke noe til overs. Og den andre fellen mange gr i, er at de sparer penger, men s gr noe i stykker, og da bruker de av sparepengene sine for fikse eller kjpe nytt. "Betal deg selv frst"-penger skal aldri brukes til annet enn ke din inntekt/formue. 

 

CHAIN-METOD - Dette er en metode som blir brukt til holde en vane gende over lenger tid. Den gr ut p at du henger opp en stor kalender, hvor alle 12 mnedene vises p en side. S bruker du en tusj, for krysse av, hver dag du utfrer oppgaven. N er mlet ditt holde den lange rekken av kryss gende, uten bryte kjeden. Brukes ofte innen trening eller skriving. Frste steg er starte en vane, deretter skal du unng bryte kjeden. 

 

DISIPLIN - er gjre det du burde gjre, nr du burde gjre det, selv om du ikke fler for gjre det.

 

ENERGILEKKASJE - er alle problemer og utfordringer du fokuserer p, som ikke gjr annet enn delegge for deg.

 

FLELSER - Hvordan oppstr en flelse? En flelse starter med at du tenker en tanke. Tanken skaper et bilde inne i hodet ditt. Dette bildet assosierer du med noe. N startes en prosess i hjernen din, som begynner produsere et kjemisk stoff. Hver eneste flelse, har et spesifikt kjemisk stoff knyttet til seg. Dette stoffet gr ut i kroppen din via blodomlpet ditt. Nr stoffet er ute i kroppen din, merker du flelsen. Sagt med andre ord, s er det ikke bare knipse bort en flelse. Flelser er faktisk noe helt konkret. Akkurat som koffein eller nikotin. Det er et kjemisk stoff som pvirker deg. Flelsen styrer deg, s lenge stoffet finnes i kroppen din. Og dette tar vanligvis litt tid. S nr du setter p et kunstig smil, s betyr ikke det at du har gode flelser i kroppen likevel.

 

GOOGLE - Dersom du er som meg, s var du ikke den skarpeste eleven da du gikk p skolen. Mitt problem, var at jeg ikke visste hva jeg skulle bli. Og derfor visste jeg heller ikke hvorfor jeg skulle gjre lekser, og jobbe med skolearbeid. Det var mye gyere spille data. Derfor fikk jeg ikke veldig gode karakterer, og etterlot meg et stort gap av manglende kunnskap. Men heldigvis for meg, og kanskje deg, finnes i dag Google. Her er alt jeg manglet av kunnskap, bare noen tastetrykk unna. Lr deg mestre Google, og verden ligger foran dine ftter.

 

 

HJERNEVASKET - Visste du at vi alle er hjernevasket. Da du ble fdt, hadde du ingen meninger, overbevisninger eller verdier. Alt du i dag tror p, mener og kan, er ting du er blitt lrt og fortalt andre. Dine foreldre, lrere, venner, samfunnet, egne erfaringer og kunnskap du har lrt. Alt dette har farget deg, slik at du i dag er den personen du er. Men selv om du i dag har ftt en personlighet, som du mener er deg, kan det aller meste endres om du skulle nske det. Du kan hjernevaske deg selv, til bli en helt annen.

 

INSTAGRAM - Sosiale medier gir vanlige mennesker en mulighet, man ikke hadde for noen r siden. Det er faktisk mulig leve av hobbyen sin, selv om man ikke er ekspert enda. Det finnes mange tips og rd om hvordan man bygger seg opp p, og fr masse flgere. P YouTube finnes det videoer om hvordan man skaffer seg tusenvis av aktive flgere i lpet av f dager. Sk p: "How to get 100 000 followers on Instagram"

 

JORDAN, Michael - "Jeg misset p mer enn 9000 skudd. Jeg tapte nesten 300 kamper. 26 ganger fikk jeg tillit til skyte kamp-avgjrende skudd, og bommet. Jeg har feilet, feilet og feilet gjennom hele mitt liv. Det er derfor jeg opplevde suksess."

 

KUNNSKAP - de fleste tenker at de er ferdig med utdannelse og lring, nr de er ferdig p skolen, og ftt et fagbrev. Men de kunne ikke vrt lenger fra sannheten. Det er etter endt faglig utdannelse, at den virkelige lringen begynner. Enten s vokser du - eller s dr du. Nr du slutter lre, er dagen du begynner d.

 

LYKKE - du er lykkelig og fornyd over omrder i livet ditt, hvor virkeligheten er lik eller bedre, enn din indre forventning.

 

 

MIKRO-VANER - En mikrovane er en vane som er s enkel utfre, at det nesten er umulig unng utfre den. Poenget er at store og krevende oppgaver, gjr at du bruker mye av din selvdisiplin fr du starter. Du blir skremt nr du tenker at du m ut jogge 10 km. Da er det mye lettere gi tapt. Men nr vanen din bestr i at du m drikke ett glass vann i lpet av dagen, ta en armheving eller spise en frukt om dagen, da blir du ikke skremt av tanken. Det er nesten enklere utfr den enn la vre. Og du har jo lov overprestere. Du kan f drikke 3 glass vann eller ta 10 armhevinger hvis du vil. Men dette er ikke mlet.

 

NEI - Hva betyr ordet NEI? Det er ikke en avvisning av deg personlig. Men at det du har tilby denne personen, p det nvrende tidspunkt, ikke er godt nok, for at han eller hun er villig, til gi slipp p det vedkommende allerede har.

 

ORD - Mange av ordene du bruker pvirker deg enten i positivt eller negativt. Nr et ord er negativt ladet, slik som fattig, depressiv, hpls, lidelse og dd, da skapes det tanker og flelser i kroppen din, og du pvirkes negativt. P samme mte har vi positive ord som: glede, latter, fantastisk, hp, tro og liv. Disse skaper gode flelser og optimisme hos deg. Men hvilke ord som pvirker i positiv og negativ retning, varierer fra person til person. Men bare vit at ordene du bruker har makt over deg.

 

PENGER - Din inntekt er et symbolsk bevis til deg, om hvor mye verdi du gir til verden.

 

QUESTION-THINKING - Har du et problem? Nye Sprsml kan hjelpe deg se problemet ditt fra en ny synsvinkel. Kanskje akkurat det neste sprsmlet, er det som vil lse floken? Hvor mange nye sprsml klarer du finne til problemet ditt, i lpet av fem minutter? 

 

RETTFERDIGGJRELSE - for at noe skal vre verd gjre, (som for eks studere en time hver dag), m du tro at du komner til oppn noe, en belnning, som er strre og mer verdifull, for deg personlig, enn tiden du ofrer til studiet.

 

SELVSTUDIUM - Formal education can give you living. But self education can give you a fortune.

 

TRUMP, Donald - Skal du frst tenke, s kan du like godt tenke stort.

 

 

UMOTIVERT - Akkurat n er jeg umotivert. Hadde bestemt meg for skrive ferdig denne artikkelen i kveld, og U var den siste bokstaven jeg skulle skrive. Men her kommer likevel et godt tips. Det er bedre sette en konkret tidsfrist, og holde denne, enn utsette avslutningen til senere. Nr du nesten ferdigstiller prosjektene dine, og lar dem ligge, da krever det utrolig mye ekstra fra deg ferdigstille dem neste gang. Du m nemlig sette deg inn i saken p nytt, og dessuten s blir jo ingenting ferdig. Om du bare fr med deg en ting fra denne artikkelen, s la dette bli dette: "Jeg skal sette tidsfrister p alt jeg gjr, og avslutte alle prosjekter jeg kan, med det samme."

 

VANE-SIRKELEN - Det er tre ting, som m til for skape en vane. "Et signal" (du ser en rykpakke eller du trenger en pause), Starter "en aktivitet" (du tenner en ryk, og tar et godt drag), Som frer til "en belnning" (et kjemisk stoff gjr at kroppen fler velbehag, og slapper av).

 

W.W.J.D. - What Would Jesus Do. Mange kristne bruker dette sprsmlet for sette standarden p utfordringene sine. Hvis du lurer p hva som er riktig gjre i en gitt situasjon, spr du bare deg selv: Hva ville Jesus ha gjort? Og da har du svaret p hva du selv burde gjre. Men om du gjr det likevel, er selvsagt en helt annen sak.

 

X, Malcolm - "If you have no critics, You`ll likely have no success."

 

YOUTUBE - Det finnes utrolig mye fantastisk kunnskap p YouTube. Mange bruker ogs YouTube for selv utvikle seg som menneske og ledere. Her er noen ske-tips fra meg: Grant Cardone, Tony Robbins, Jim Rohn, Evan Carmichael, Brendon Burchard, Paul Santisi, Tim Ferris, Valuetainment, Mateusz M, RSD Motivation, Prosperity TV, RSD Tyler, Tai Lopez.

 

 

VELSE GJR MESTER - Visste du at vi har et senter i hjernen vr, som lagrer bevegelsene dine. Dette heter "muskelminnet" p norsk. Her blir alle bevegelsene dine lagret. Det er derfor det blir enklere og enklere utfre de samme bevegelsene, ferdigheter og teknikker. Det er derfor du kan lre deg nye triks og finter p fotballbanen. Det er ogs derfor vi har personlige mter gjre ting som  g, skrive osv. Det er muskelminnet ditt som gjr at du er s r p  skrive autografen din. Jo flere ganger du gjr noe, jo enklere og mer automatisk blir dette utfrt neste gang.

   

 KJEDE SEG - dette var et punkt, jeg bare mtte ha med. De fleste tenker at de fr et bedre liv, dersom man gjr det man liker og fler for, dag for dag. Du m jo nyte livet. Du lever jo bare en gang. forteller de. Dessverre sier forskning noe annet. Det er din evne til daglig trene opp din selvdisiplin, og utfordre kjedsomheten til det maksimale, slik at du ker din tole-grense, fr du bryter sammen av kjedsomhet. Med dette mener jeg at du gjr noen spesifikke kjedelige oppgaver hver dag, slik at disse med tiden blir til gode vaner, som gir deg glede og et bedre liv senere i framtiden. Dette vil selvsagt gi deg noen utfordrende timer i hverdagen. Men du blir et lykkeligere menneske for hvert r som gr. Da vil du for eksempel sette mer pris p de daglige gledene livet byr p, som kaffe om morgenen, gleden av hre musikk i bilen de siste 15 minuttene fr du er framme, den gode flelsen du fr etter en joggetur.

 

Er du enig eller uenig i punktene?

 

#personligutvikling #selvutvikling #topp10 #kunnskap #suksess #motivasjon #hjernen #tanker #flelser

Er du lei av kjede deg, mangle motivasjon og negative flelser?

Hva m jeg gjre for bli mer lykkelig og fornyd med livet? Hvorfor er alt jeg gjr s slitsomt?

 

 

DOPAMIN ER HJERNENS BELNNING & LYKKESTOFF

Hver gang du gjr noe som er positivt for livet ditt, vil du oppleve f et lite "kick" av et stoff som heter "dopamin". Det er dette stoffet som gjr at du fler deg bra, nr du akkurat har vasket huset eller har gtt p en joggetur. Hjernen er fornyd, og gir deg en liten belnning. Dette gjr den for at du skal fortsette gjre disse tingene ogs i framtiden. Du vil huske opplevelsen av aktiviteten med en god flelse. Og derfor hper hjernen at du skal fortsette gjre disse tingene.

 

I motsatt fall fr du en drlig flelse, hver gang du planlegger rydde huset eller g p en joggetur, uten faktisk gjre det. N fr du ikke noe "lykke-stoff", og du vil derfor heller ikke f den gode flelsen i kroppen.

 

Det som er verdt vite er at uansett hvor liten den positive aktiviteten du gjr, er, s fr du stoffet "dopamin", alts lykkestoffet utlst i hjernen din. Det vil alts si at du trenger ikke lpe 10 km eller vaske huset hver dag, for oppleve fle deg suksessfull. Du kan faktisk bare ta trappen i steden for heisen. Eller re opp sengen din fr du gr p jobb eller skolen. Sm positive aktiviteter gjr alts samme nytten som store, for gi deg god flelsen.

 

 

Men poenget er at du m gjre til en vane fullfre planene dine, hver dag. Og du br planlegge gjre positive aktiviteter som frer deg framover i livet. Det vil si lage seg noen gode vaner, som man utfrer hver dag. Holde orden rundt deg, trene regelmessig, lese eller studere noe du nsker mer kunnskap om, osv. Da vil du jevnlig f dette lykkestoffet utlst i hjernen din, og du forblir lykkelig p daglig basis.

 

Det som er med dette stoffet, dopamin - alts lykkestoffet, er at inne i hjernen, har nervecellene dine noen mottakere som tar imot det kjemiske stoffet dopamin. Jo flere slike mottakere hver celle har, jo mer lykkeflelse vil du oppleve f. Derfor ogs strre lykkeflelse. Og selvsagt motsatt. Jo frre dopamin-mottakere hver celle har, jo mindre dopamin tar nervecellene til seg, og derfor mindre lykkeflelse.

 

Jo oftere du gjr positive aktiviteter, slik at hjernen din danner dette belnnings og lykkestoffet "dopamin", jo strre behov mener hjernen din, at du har for flere mottakere. Derfor er det slik at dersom du gjr flere positivte aktiviteter hver dag, da vil hjernecellene dine utvikle flere dopamin-mottakere, slik at du etter hvert vil begynne bli en mer lykkelig person, og f lykkeflelse oftere.

 

Motsatt, er det ogs at jo oftere du skuffer deg selv, og lar vre gjre de positive aktivitetene du hadde planlagt gjre, vil medfre at hjernen nedprioriterer dopamin-mottakerne dine, og hver nervecelle vil miste flere av sine allerede utviklede dopamin-mottakere. Dermed vil de ta til seg mindre lykkestoff enn de gjorde tidligere. Cellene dine blir mindre mottakeligere for stoffet dopamin, enn de var tidligere, siden de n har frre mottakere pr celle. Du vil ikke merke den samme lykkeflelsen som du gjorde fr, dette kan fre til at du blir mer likegyldig til det som skjer deg i livet. Mer likegyldighet, kan videre fre til drligere humr, mindre motivasjon og flere dager med drlige flelser.

 

 

DOPAMIN-SYSTEMET ER LITT SOM MED BY-UTVIKLING

Tenk deg at en liten by, plutselig utvikler noe svrt interessant og framtidsrettet. For eks oljeutvikling. Den gr lysere tider i mte. Folk kommer i mengder for ta del i oppturen. Dersom flere mennesker skal kunne bosette seg og leve i byen, m politikerne samtidig tenke p utviklingen av byen. Dermed setter de i gang utvikle veinettet, forbedrer transport og kollektiv-tilbudet, osv. Byen m tilrettelegge for at veksten skal kunne skje.

 

Dette er ogs slik hjernen vr fungerer. Derom du gjr flere positive handlinger, som hjernen nsker at du fortsetter med, da m den forbedre belnnings-systemet du har. Det er dette den gjr, nr den produserer flere dopamin-mottakere til nervecellene dine. Dette er den logiske forklaringen p hvorfor det gjre positive aktiviteter, hjelper deg til bli en lykkeligere person. Nr du merker mer til lykkestoffet du fr som belnning, vil du vre mer motivert til gjenta aktiviteten neste dag. Og slik kan du holde det gende, til du er i en positiv spiral.

 

#dopamin #framgang #lykkerus #lykke #glede #lykkestoff #hjernen

Er du motivert?

I de fleste selvutviklingsbker sies det at bevisstheten vr bare styrer 5%. Da betyr det at underbevisstheten vr styrer de 95%. Det er med andre ord i underbevisstheten vr at kraften ligger. Men hvor ofte hrer du noen snakke om dette? Hvor ofte har du hatt lrere som underviser om underbevisstheten p tavlen i et klasserom?

 

 

Det ikke vite noe om underbevisstheten blir litt som bruke en bil, uten lre deg kjre den. Du regner med bruke bilen suksessfullt ved dytte eller dra den med deg. "Jeg kan spare bde tid og penger dersom jeg finner ut av bilen min selv."

 

Nei. Du kommer ikke til kunne kjre bil, uten lre det av andre. Og det gjr du heller ikke med underbevisstheten din. Slik er det ogs nr du regner med at du skal klare  lykkes i livet , ved gjre det som til enhver tid fles riktig.

 

Det vil si, gjre som alle andre. Bruke fritiden din til se p TV, spille data, f deg en vanlig jobb og tjene litt penger, og gjre det som er politisk korrekt i forhold til venner og samfunnet ellers. Det funker ikke snn. Du kommer ingen vei, med denne strategien. Dette frer deg ikke til suksess, men til middelmdighet. Og et middelmdig liv er ikke et godt liv.  

 

De 5 % som du selv kan styre, br brukes til legge planer for hvordan du kan bruke de 95%. Du nsker vel at livet skal ha en retning og gi deg mening? Det eneste som er sikkert er at bli suksessfull i noe som helst, tar masse tid og innsats. Og tid det er noe vi alle har. Du har faktisk like mange timer i dgnet som alle andre. Det finnes alts ingen unnskyldning p akkurat dette omrdet.

 

 

Det viktigste tror jeg, er  finne ut hvordan man motiverer seg selv til innsats. Hvordan du skal overbevise din underbevissthet til gjre deg motivert? Det er nemlig den som er motoren din. Det er her kraften din ligger. Fr du ikke start p den, m du dytte den med deg resten av livet. Og det er ikke enkelt. Og det frer deg ikke nrmere drmmelivet heller.

 

Nr din underbevissthet jobber for gjre deg suksessfull, da er du p riktig vei. Men dersom den jobber imot deg, da spiller det nesten ingen rolle hva du gjr. Da blir livet slitsomt uansett hva du holder p med.

#motor #motivasjon #bevissthet #underbevissthet #ubevisst #bevisst #bil

Slik fungerer flelsene dine

Jeg holder p lese en bok. Den forklarer ting jeg ikke visste fra fr, som hvordan flelsene vre blir skapt. Boken heter: "Breaking the Habit of Being Yourself"

 

 

Dette er slik flelsene dine skapes:

  • Du tenker en tanke. (Tanker kan du f gjennom at en eller flere av sansene dine gjr deg oppmerksom p noe i dine ytre omgivelser. Eller du rett og slett tenker p noe som har skjedd i fortiden, som en opplevelse du tidligere hadde. Dine indre omgivelser.)
  • Det dannes et bilde inne i hodet ditt, basert p tanken du nettopp hadde.
  • Bildet du fr, gir deg en assosiasjon om en flelse. Dette setter i gang en kjemisk fabrikk du har inne i hjernen din. (Vi har nemlig alle en kjemisk "fabrikk" inne i hjernen vr, som kan produsere masse forskjellige kjemiske stoff. Hver eneste flelse, har et bestemt kjemsik stoff tilknyttet seg.)
  • Nr hjernen har produsert dette stoffet, noe som skjer veldig kjapt. Blir stoffet sendt ut i kroppen via blodrene dine. N blir kroppen din oversvmt med et spesifikt kjemisk stoff, og du vil oppleve en flelse i kroppen din. (For eks glede, takknemlighet, skyldflelse, uverdighet, sinne, irritasjon for nevne noen.)

 

Nr du har ftt det kjemiske stoffet for sinne, i kroppen din, kan du ikke bare sette p et "kunstig smil", og s skal liksom alt vre bra igjen. Inne i kroppen din er det fortsatt det kjemiske stoffet for sinne - og du vil oppleve flelsen av sinne, s lenge dette kjemiske stoffet er til stede inne i kroppen din.

 

Kort fortalt kan vi si at tanken din, skaper et kjemisk stoff, som gir deg en flelse. Denne flelsen styrer hvordan du har det. S nr du er lei deg, da er dette fordi du har ftt et stoff i kroppen, som gjr at du har blitt lei deg. Nr du er glad er det p samme mten. Du har tenkt en tanke, som startet produsere et stoff, som gjorde deg glad. Og vipps. Du blir glad.

 

Kroppen og hjernen snakker sammen hele tiden. Og kroppen sender beskjed til hjernen om at det trenger mer stoff, for kunne opprettholde det "triste" humret ditt. S da fr hjernen beskjed om starte produsere mer kjemisk stoff for "tristhet". Dette gjr hjernen, uten nle. Fordi at for hjernen sin del, s betyr det ikke noe om du er trist, glad, lei, sint eller irritert. Den produserer bare det stoffet som blir etterspurt. Stoffet til den flelsen du har i kroppen din akkurat n.

 

Du fr n levert mer av det kjemiske stoffet av tristhet ut i kroppen. Og dette vil selvsagt ke bde flelsen og varigheten av "tristheten" din. Og samtidig, vil du fortsette tenke flere triste tanker. Triste tanker, skaper triste flelser. Siden kroppen og hjernen din snakker sammen, vil den triste flelsen du har i kroppen, f hjernen din til tenke p flere tilsvarende tanker.

 

Dette er en som en sirkel. Du tenker en tanke - som gir deg en flelse. Nr du har ftt denne flelsen i kroppen din, vil hjernen begynne tenke flere tilsvarende tanker, som blir assosiert med flelsen du n har. I dette tilfellet - triste tanker. Og det fr selvsagt kroppen din til fle seg enda tristere. Dette ker produksjonen av det kjemiske stoffet, som er koblet til flelsen. Og slik fortsetter det. Og dette gjr at det er vanskelig komme seg ut av en flelse man ikke nsker ha.

 

 

Flelser er meldinger fra fortiden:

Nr du har ftt en flelse, s er dette fordi du tidligere har opplevd noe, og det dannet seg et minne. Dette minnet du n gjenopplever, er et minne eller en erfaring fra fortiden din. Via en tanke, som blir et bilde inne i hodet ditt, starter produksjonen av det kjemiske stoffet "av en flelse" som oversvmmer cellene i kroppen din. En flelse er en assosiasjon/minne fra fortiden din.

 

Dersom du for eksempel kommer til et sted, og du plutselig opplever en flelse, da er det et eller annet fra dette stedet, som gjr at du fr assosiasjoner fra fortiden din. Det er et minne som har blitt aktivert.  Og via en tanke, som skaper et indre bilde, som starter den kjemiske produksjonen av stoffet som representerer en flelse, har n tatt over kroppen din. Den overmanner din bevisste kontroll. Du har mistet kontrollen, og din underbevissthet har tatt over. Du har mistet kontrollen over fokuset ditt, til noe som har skjedd i fortiden. Du lever n prinsippielt i fortiden.

 

Det er her vi ofte lever livene vre - i fortiden. Vi tror vi er i nuet, men flelsen i kroppen, gjr at du ikke lenger har kontroll over hvordan du har det. Og s tenker vi ofte at det bare er tenke positivt, s snur det seg. Men som jeg skrev lenger oppe, s stemmer ikke dette. Du tenker positivt nr du har kjemiske stoff i kroppen som fr deg til tenke positivt. Og du tenker og fler negativt, nr du har et kjemisk stoff i kroppen som fr deg til tenke og fle deg negativ.

 

 

Dette kan ogs hindre din framgang:

Dette prinsippet kan ogs vre grunnen til at du for eksempel stagnerer som idrettsutver. Du kommer ut p banen. Du fr noen tanker fra tidligere. For eks at du har gjort mange feil og mye rot i det siste. Dette danner et bilde i hodet ditt, som assosierer en flelse. Du starter produksjonen av stoffet i hjernen din som gjr at du snart er tilbake til den personen du var p forrige trening eller kamp, da ting ikke gikk din vei.

 

Du opplever de samme flelsene som forrige gang, og plutselig er du tilbake til der du var for en uke siden. Og du produserer de samme resultatene. Du begynner gjre feil p feil. Du har den samme flelsen og opplever fortiden p nytt. Dette skaper flere negative tanker, som opprettholder den negative flelsen. Og det er akkurat som at du ikke har kontroll over tankene, flelsene og kroppen din lenger.

 

 

OK, hvordan kan jeg forbedre meg da?

Mange tenker at det er viktig vise og tenke at man er noen. vite hvem man er. Men dette vil bare fre til at du gjenopplever fortiden din. Nr du lever i din fortid, kan du ikke oppn bedre resultater enn du har oppndd i fortiden. Skal du oppleve forandring og framgang, er det viktig at du ikke tenker p noe, som starter tanker og minner, som frer deg tilbake til noe som skjedde i fortiden. Fordi da vil du starte denne prosessen, som gir deg de begrensende flelsene, som begrenser resultatene dine.

 

Du m srge for at du ikke har noen som helst forventninger. Du m bli en "nobody". En som ikke har noen som helst formening om hva som skal skje, og om hva du er istand til. Du m srge for at du bare er et eneste stort potensiale. Ikke forvent noe. Ikke irriter deg over noe. Bare vr der, og gjr ditt beste. S godt du kan akkurat i dag. I morgen er alt slettet ut - og du er blitt et blankt ark - med rent potensiale. Da frst kan forandring og forbedringer skje deg.

#flelser #lykke #glad #depresjon #hjernen #psykologi #fortid #ntid

Hvordan finner man lidenskapen sin?

Sliter du med finne motivasjon i livet? Mangler du lidenskap? Jeg  tror ikke man finner lidenskap, ved lete etter noe inne i seg selv. At du er fdt til gjre X eller Y. Jeg tror at vi mennesker har flere forskjellige aktiviteter vi kan brenne for. At det ikke er akkurat "den ene greien", som er din greie.

 

 

Jeg tror det i frste omgang dreier seg om tilrettelegge for at livet ditt, og omstendighetene rundt deg, fungerer. Jeg tror selv ikke at det er s viktig nyaktig hva man gjr, men at man finner glede og mening i det.

 

Du kan finne glede i mye forskjellig, men arbeidet og oppgavene dine m ogs gi deg mening.

 

Simon Sinek, snakker mye om dette. De fleste vet "HVA" de holder p med, og "HVORDAN" de gjr og utfrer jobben sin. Men de aller frreste vet "HVORFOR" de gjr hva de gjr. Og meningen med livet, ligger til grunn i "HVORFOR" man gjr som man gjr.

 

Tar du for eksempel mor Teresa. S gjorde hun alt mulig rart for mennesker i nd. Det var ikke s viktig nyaktig hva som var arbeidsoppgavene hennes fra dag til dag. Men om du gikk inn i dem, var nok det aller meste hun drev med kjedelige rutine oppgaver. Men "GRUNNEN" til at hun gjorde dem, var ogs det som gav livet hennes mening. Og det fikk henne til og med til gi avkall p de fleste goder livet hadde by p. Men for henne gjorde ikke dette noe.

 

Og slik er det ogs med oss "vanlige" mennesker. Det er ikke nyaktig hva du gjr som avgjr om du er lykkelig eller ulykkelig. Men hva det du holder p med, betyr for deg. Hvilke meninger legger du inn i oppgavene dine? Hvorfor holder du p med dem?

 

Her er det jeg tror og mener vekker lidenskapen din:

  • Du br jobbe for ke din forstelse om hvordan verden fungerer.
  • Du br lre forst "DEG SELV" og andre mennesker.
  • Du br finne ut hvorfor du gjr, det du gjr.

 

 

Med andre ord, du br lage deg vaner som gjr deg til en nyskjerrig person. Slik at det lese bker, lydbker, g p seminarer osv, blir noe du lengter etter gjre - og noe du gjr hver dag. Da vil lidenskapen din komme til deg, og ikke motsatt.

 

Men det hele starter med at du er villig til kjempe imot trangen til underholdes. Du finner ikke det gode liv, i hverdagens underholdning. Din viktigste oppgave er finne tid til kjede deg. Kjede deg til kunnskap og forstelse. 

 

Det som er "gy" i nuet - gjr deg trist, lei og muligens deprimert over tid. Mens ting som er kjedelige mens du holder p med dem, - ofte vil gjre deg til en lykkelig og suksessfull person over tid. (Kanskje hres dette ulogisk ut?)

 

"Drlige vaner er lette lage, men vanskelig leve med. Gode vaner er vanskelig lage, men er lette leve med."

 

 

Jeg vet, dette var nok ikke det du hpet hre. Men det er dessverre dette som er sannheten. Hadde sannheten vrt lett og gy, hadde vi levd drmmelivet alle sammen. Men takket vre at det viktigste i livet ikke er gy, er drmmelivet mulig oppn for dem som virkelig nsker det. Fordi det er mer "politisk korrekt"  tenke motsatt. De fleste mennesker lever etter motsatt filosofi.

 

#lidenskap #vaner #tid #framtid #glad #lykkelig #kunnskap #lykke #livet

Er du deprimert eller lei deg? Da br du lese dette.

I dag vil jeg skrive om et problem de fleste mter p regelmessig. Nemlig drlige dager, eller rett og slett uker eller mneder, hvor du ikke er s veldig glad og lykkelig. Det er dessverre mange som opplever depresjon og slikt. Og for si det rett ut. Verden er utrolig urettferdig.

 

 

Det er nemlig slik at nr du sliter, og har kommet i en negativ spiral. Da tenker vi alle at da m vi jobbe oss ut av den. Men det er bare et problem. Det er mye vanskeligere komme seg ut av den, enn man skulle tro. Du fr nemlig drlig betalt for innsatsen du legger ned, nr du er i "bad mood". Hjernen din tillater deg ikke bare endre bane snn helt uten videre.

 

Du blir drligere til lre. Alts du husker ikke det du leser, du forstr ikke matteoppgavene dine. Alt gr tregt. Tiden gr saktere og aktivitetene er kjedeligere. Hjernen din vil heller ikke gi deg lykkestoffet du s gjerne nsker, s du blir ofte vrende i det drligere humret.

 

Om ikke det var nok, s blir du lettere sint og irritert og begynner lett krangle. Du ser andre smile og har det gy. Men ikke du. Ingen nsker snakke med deg. Det er faktisk slik at nr du er nedfor, og lei deg, da smiler ikke folk til deg heller. Du m selv smile for at noen skal fle for smile tilbake til deg. De overser deg faktisk. Og akkurat i dag, nr du trengte det som mest. Det virker som at verden bare nsker belnne dem som allerede har det bra.

 

Over til hjernen din. Nr du er i drlig humr, da styres du faktisk av den lite intelligente og brsinte delen av hjernen. Denne delen har ingen intensjon om hjelpe deg til bli lykkelig igjen. Denne delen er nemlig den primitiv delen og dens hovedoppgave er holde deg i live. Den har bare tilgang til din grunnleggende kunnskap. Den mest innprentede og logiske kunnskapen, som du kan og forstr uten mtte tenke deg om. Det vil si, at den er dummere enn den andre hjernedelen. Du er n styrt av pattedyrhjernen. Den delen vi mennesker deler med for eksempel apene.

 

Den andre delen av hjernen, den som styrer deg nr du er glad og lykkelig, er en hjernedel som bare vi mennesker har. Og det er denne som er smart, kreativ, positiv, fleksibel, rask, beslutningsdyktig og ser lyst p livet og verden ellers. Men denne delen kobles ut, nr du er lei deg eller redd.

 

S kort fortalt. Nr du er nedfor og deprimert. Da blir alt vanskeligere for deg. Du har lrevansker, du er mer aggressiv, du snakker p en mte som gjr at andre ser at du er sur, du ser svart p verden, livet og framtiden din.

 

Det positive er likevel, at det er ikke du som er blitt en drligere utgave av deg selv. Du styres bare ut av feil del av hjernen. Det er hp for deg. Livet blir bedre nr den andre delen tar over. Da blir du lykkeligere, smartere, lettere ha med gjre, bde for deg selv og andre. Vr ved godt mot.

 

Finner du det du leter etter?

Lenge siden jeg hadde skrevet noe p denne bloggen. Idag tenkte jeg lage et veldig alternativt innlegg. Jeg synes det er spennende lese gjennom tidligere innlegg. Ofte husker jeg ikke en gang at jeg har skrevet dem. Og da fr jeg ofte aha-opplevelser. 

 

S idag linker jeg til 20 av mine beste og mest leste artikler de siste 2 rene. Hper du finner noe du liker.

 

(Bare trykk p den artikkelen du nsker lese)

 

SLIK FR DU FLYT-SONEN TIL BESKE DEG OFTERE

HVORDAN BLI KVITT STAMMING

HVORFOR UTSETTER VI HELE TIDEN?

KJENNER DU NOEN LATE MENNESKER?

5 TING EN KVINNE NSKER SEG AV EN MANN

HVORDAN ST OPP P 5 SEKUNDER HVER MORGEN

DOPAMIN ER KROPPENS LYKKEPILLE

HVORDAN STUDERE SLIK AT DU HUSKER STOFFET

SKULLE DU NSKE DU HADDE MER VILJESTYRKE?

HVORFOR BLIR VI DEPRIMERTE?

 

 

NR DU VET HVA DU LURER P - ER DU HALVVEIS TIL SVARET

LR DEG LESE ANDRE MENNESKER

SITTER DU FAST I HAMSTERHJULET?

DERFOR VIRKER IKKE AFFIRMASJONENE DINE

SLIK FUNGERER UNDERBEVISSTHETEN DIN

7 SMARTE SPARE-TIPS

SLIK LAGER DU NYE VANER P 1-2-3

5 FILM-TIPS FOR GRNDERE

ORDENE DU BRUKER SKAPER FLELSER

LYKKE HAR EN FORMEL

 

Hva gjr du dersom ... skjer?

Har du noen gang tenkt p at dersom et eller annet problem plutselig dukker opp, p helt feil tidspunkt, da hadde du virkelig slitt? Men hva gjr du dersom dette faktisk skjer?

 

 

I dagens artikkel skal du og jeg rett og slett bli noen skikkelige problem-lsere. For hva hvis du for eksempel hadde bare en bilnkkel, og den automatiske lsen slr inn, med nkkelen inne i bilen? Hva gjr du da? 

 

Eller hva ville du gjort dersom du plutselig hadde ftt den tunge beskjeden om at du mister jobben. Hva hadde du gjort i denne situasjonen?

 

Mange slike hendelser kan oppst uventet. Men for de fleste inntreffer disse hendelsene uten at man har tenkt igjennom en plan p forhnd.

 

Jeg mener ikke at du skal planlegge for disse hendelsene, slik at du forventer at de skjer. Men ved  trene p  lse vanskelige senarioer, slik at du unngr panikk dersom en lignende situasjon virkelig oppstr.

 

 

UTFORDRING:

Derfor utfordrer jeg deg herved, til bruke tre dager hver uke (for eksempel mandager, onsdager og fredager) p  tenke gjennom diverse problemstillinger. Du skal ta for deg en ny problemstilling hver av disse dagene, og tenke ut 15 mter du kan hndtere problemet p. Alts finne 15 mter det gr an  lse saken p.

 

Dette gjr du. Skaff deg en linjert skrivebok. Skriv deretter problemstillingen verst p et ark. Skriv nummer fra 1 til 15 i margen p venstre siden. S er det bare sette i gang tankeprosessen. Ikke gi deg fr du har skrevet inn en mulig lsning bak alle 15 tallene. (Ja, jeg vet at det ikke er enkelt, og at det tar av din verdifulle fritid. Men dersom dette kan endre tankene dine, kan det faktisk ogs endre livet ditt.)

 

Det er ikke lett lse utfordrende saker, og spesielt ikke finne 15 forskjellige metoder. Men etter hvert vil du trene opp hjernen din, slik at den blir vant til lse slike utfordringer p strak arm. Dette er en verdifull egenskap nr du mestrer den. Du vil vre en mer verdifull resurs for arbeidsplassen din, og du vil styrke din selvtillit og tro mer p deg selv.

 

ER DET DU ELLER FLELSENE DINE SOM BESTEMMER?

Jeg fikk akkurat noen tanker jeg bare var ndt f ned p papiret. Dette er tanker som forklarer hvordan vi mennesker fungerer. I alle fall slik jeg har forsttt det. Prvde vre kort, men det ble visst noen setninger likevel :P

 

 

Jeg er akkurat ferdig med se en fotballkamp. Det gikk ikke s bra, men det tar jeg ikke her. Men etter denne kampen kom det en ny kamp, som ikke betyr noe srlig for meg. Jeg visste med meg selv at n skal TV`en av, og det er tid for en time med studier. Men flelsene mine nsker at jeg heller fortsetter se p den neste kampen ogs. Det er jo s avslappende og fint. Det var da det lyste opp for meg. Det er jo slik vi mennesker fungerer.

 

Flelsene forteller deg hva de nsker at du gjr. Det er lett la seg overtale, fordi det er som regel disse aktivitetene som er de mest behagelige gjre. Men det er som regel ikke disse aktivitetene som er de riktige. Jeg vet med meg selv at jeg burde jobbe en time med boken jeg holder p lese, mens flelsene mine forteller meg at jeg ikke nsker lese, men heller vil se p TV. Og det er riktig. Jeg FLER for se p TV. Men jeg BURDE finne fram boken og lese.

 

Blir du ogs ofte kapret av slike kamper, hvor du fler for noe, men vet med deg selv at du egentlig burde gjre noe annet?

 

Saken er at hjernen din tar egne valg. Disse valgene er sjeldent bra for deg. Du vet hva hjernen din nsker, fordi den bruker flelser nr den snakker til deg. Den fler for noe. Det er dette som er dens mte fortelle deg noe p. Du selv styrer logikken. Og du vet stort sett med deg selv hva som egetlig er riktig gjre. Og ofte er dette det motsatte av flelsene.

 

Flelsene er ikke logiske. Og det er sjeldent at de hjelper deg til gjre positive ting. Det er sjeldent at du fler for lese/studere, trene, vaske/rydde, betale regninger eller ringe noen i familien din for styrke forholdet. Nr du bestemmer deg for gjre slike ting, vil du ofte f en flelse for at du heller burde gjort noe annet. Da er det hjernen din som reagerer, og forteller deg at den vil noe annet.

 

Hjernen din og deg er to separerte enheter. Du kan tenke deg dette som at du er bedriftseier, hvor du er sjefen, og hjernen din representerer de ansatte. Det er du som m ta avgjrelser og bestemme. De ansatte nsker ikke jobbe, og vil heller ha kaffi-pauser og slappe av. Men likevel s forventer hjernen din (det vil si, dine ansatte) at du tar gode avgjrelser og TVINGER hjernen (dine ansatte) til jobbe med de vanskelige oppgavene.

 

 

Dersom du lar flelsene dine vinne over deg, og slenger deg p sofaen og ser kamp nr to, da vil du ha det bra her og n, men etter et par timer, nr denne kampen er over vil hjernen din (dine ansatte) lure p hva du driver med. Hvorfor har du ikke tvunget dem til jobbe? Hvorfor er det greit at de tar kaffipause i to timer. Har du ikke en jobb de heller burde gjre? Hvorfor sitter du i sofaen som en giddals ansatt og ser p TV, sammen med dem? Har ikke du en arbeidsplass ta deg av? Burde ikke du bestemme og ikke de (det vil si hjernen og flelsene dine).

 

Nr kampen er over og du ser at det har gtt et par timer siden du burde kommet deg i gang med prosjektene dine (for meg studiene), da fr du negative flelser over at du har rotet bort dagen din. Dette er hjernen din (dine ansatte) som begynner lure p hva slags bedriftsleder du egentlig er, og hvordan det kommer til g med jobben deres i framtiden. Fordi en bedriftsleder som ikke tvinger dem ut i arbeid, vil jo sannsynligvis ikke skape en god arbeidsplass i framtiden for dem heller. Du fr negative flelser, noe som er hjernen din som spr deg hvorfor du roter bort livet ditt.

 

Det er ikke flelsene dine som skal bestemme over livet ditt, men du som selv m ta de gode avgjrelsene. Flelsene dine vil svinge fra den ene timen til den neste. Fra positive til negative. Men det er ikke meningen at du skal hre p dem. Dette er dine ansatte, som DU m lre opp til hva som er riktig og hva som er galt i ditt liv. Du m skape en god arbeidsplass, da vil disse flelsene dine oftere og oftere respondere med gode og positive flelser. Dersom du er en bedriftsleder som lar dine ansatte bestemme (alts flelsene dine), er det ikke lenge fr det blir opprr, og dine arbeidere vil tenke negativt om deg, og gi deg nesten bare negative flelser.

 

Det er du som m tvinge hjerne og flelsene dine til akseptere trene, lese, jobbe, rydde, spare og spise sunt. Da vil du etter hvert som tiden gr, f flere og flere gode dager, mer tro p deg selv og positive flelser. Hvis ikke blir det opprr inne i deg, og du ender opp som er trist person, med mest negative flelser.

 

Er du en god "bedrifts-eier" eller sitter du mest  drikker kaffe med "dine ansatte"?

 

#flelser #tanker #bedrift #fotball #depresjon #ansatte

ET LITE TANKE-TRIKS FOR F MER KONTROLL OVER LIVET

Flelsene vre svinger ofte fra engstelse til depresjon. Men hvordan kontrollerer man dem? Hva er egentlig angst, og hva er depresjoner? 

 

 

Tenk deg en pendel:

Nr pendelen er i midten, er du tilstede i nuet. Du er fullt fokusert og helt tilstede med det du holder p med. Du har kontrollen. Det er fint vre deg.

 

Gr pendel til venstre, lever du i fortiden. Du opplever negative tanker og depresjoner.

 

Gr pendelen til hyre, lever du i framtiden. Du blir engstelig og frykter for at noe skal g galt, "Jobbsikkerhet", "konomiske bekymringer", "hvordan det gr med dem du er glad i" eller "om foredraget du skal holde i morgen vil bli en stor fiasko". Du er bekymret, engstelig og lever i frykt-modus.

 

Kort fortalt:

Nr pendelen er i balanse, det vil si: holder seg i ro i midten - da er du bekymringsls, du har roen, og er fokusert p det du holder p med.

Er du deprimert, er dette fordi pendelen har vippet for mye til venstre, og du lever opp igjen negative opplevelser fra fortiden.

Er du stressa eller lever i frykt, da har pendelen gtt i motsatt retning, og kommet for langt til hyre. Tankene dine har gtt inn i framtiden, og du frykter for konsekvenser du vil mte p.

 

 

S saken er at dersom du er deprimert eller opplever frykt og nerver, er du nrmere fred, glede, og kontroll enn du sannsynligvis er klar over. Kanskje er det bare justere bitte litt p tankene dine. Tenk deg at tankene dine er en pendel. Og dersom du ikke fler fred og tilstedevrelse, er dette fordi pendel-kulen din har gtt seg vill i en av retningene. Bring den tilbake til midten.

 

Pass p at lever livet ditt i midten. Det er her du kan skape resultatene du nsker. Og det beste av alt, du gjr det uten negative tanker om deg selv, eller frykt for framtiden.

 

#tanketriks #hacks #hjernen #tanker #bekymring #frykt #depresjon #fortid #ntid #framtid #kunnskap

3 STORE HINDRE FOR FRAMGANG I LIVET

Det er tre hovedgrunner som hindrer deg fra bli en smart og hardtarbeidende person, som alltid nr mlene sine. Dersom du har eliminert noen av dem, er du nrmere lykkes enn du kanskje tror.

DU HAR INGEN GRUNN FOR GJRE DET!

Du m finne noe det er verdt kjempe for. Og du m tro at akkurat DU kommer til finne skatten, og selv f belnningen for strevet.

Hva er det jeg mener? Du kan fortelle barnet ditt at det m gjre lekser. Men dersom du ikke har fortalt at gode skole-resultater er verdt kjempe for, og viser hvorfor, ved bruke gode eksempler som barnet ditt virkelig drmmer om, da ser ikke barnet ditt noen poeng i jobbe knallhardt med skole-arbeid. Da blir skolen noe han/hun bare m gjennom, og dette vil vises p karakterene. Det finnes alltid en grunn innerst inne, som barnet ditt eller du selv nsker oppn. Men dersom du ikke finner denne, eller tror at hardt arbeid vil lnne seg for deg til slutt, kommer du ikke til legge ned innsatsen som trengs.

 

Det er for eksempel derfor du ikke leser en selvutviklingsbok i mneden. Du ser ikke hva godt som vil komme ut av det. Derfor vinner sofaen, TV-serier, spill p mobilen eller film over bde lesing og trening. Du har ikke kommet fram til at denne ekstrainnsatsen er verdt bryet med gjre den tidkrevende og langtekkelige jobben som ligger foran deg. Derfor vinner kortsiktige belnninger nesten hver eneste gang. Og du tror ikke underbevisst at du kommer til klare denne drmmen uansett. Du er ikke lat - du har bare ikke en grunn til st opp av sofaen.

 

 

DU HAR STAGNERT, OG MISTET TROEN P DEG SELV

Noen forsker lre deg kunnskap du enn ikke kan, p et sprk du ikke forstr.

Kanskje du fler deg dum, fordi du ikke klarer henge med undervisningen i klassen. Men det at du ikke klarer henge med resten av klassen, betyr ikke at du er dummere enn andre. Det betyr egentlig bare at du ikke har de ndvendige forkunnskapene, som mange av de andre har. Du mangler en grunnmur henge den nye kunnskapen p. Du trenger at noen forklarer den nye kunnskapen p en annen mte, slik at du forstr sprket som brukes.  lre noe, er ikke det samme som finne ut av ting. Men lre noe nytt, bestr i feste enn ukjent kunnskap, til et kunnskaps-omrde du kan godt fra fr. Da fester du "ukjent kunnskap" til noe "kjent kunnskap", som gjr at du forstr den nye kunnskapen, basert p den gamle.

 

rsaken til at du mangler forkunnskaper kan ligge langt bak i tid. Kanskje noen fortalte deg en lgn da du var yngre. De overbeviste deg om at du ikke var like smart, eller kunne klare store bragder som andre mennesker har klart fr deg. Du begynte tro p denne lgnen. Og herfra og resten av livet ditt, fortalte du deg selv at du ikke var god nok. Og verre enn det. Du begynte tro p det selv ogs.

 

Det som da videre pleier skje, er at du legger ned mindre innsats med lesing og studier, slik at du fr et etterslep, og kommer bakp. For hvorfor slite og streve med noe du likevel ikke kommer til f belnning for? Du kommer jo ikke til  f den suksessen du drmmer om. Da kan du jo like godt bruke tiden p noe annet, enn jobbe hardt med lekser  Du mistet mye grunnkunnskap, som n gjr det vanskeligere henge med p videre undervisning.

 

Noen kaller dette vre dum. Men i virkeligheten er det bare at du fant det vanskelig motivere deg selv til skikkelig innsats p skolen. Men dette kan du hente inn igjen, ved endre innstilling til deg selv, livet ditt og framtiden - fra n av. Aldri fr i verdens-historien har det vrt lettere tilegne seg god kunnskap for dem som nsker dette. Det finnes 1000-vis av bker, lydbker, videoer og kurs om akkurat det du nsker bli bedre p. Du m bare komme deg opp av sofaen og sl av TV`en.

 

 

DU HAR IKKE VERDIENE DINE I ORDEN

Det du nsker oppn, gr imot dine egne verdier.

Dersom det du er ndt gjre, gir deg drlig samvittighet, fordi det gr imot dine indre overbevisninger og ideal-verdier. Da vil du fle en fornemmelse som forteller deg at det du holder p med, ikke er til det gode bde for deg selv og for andre. I slike situasjoner vil det faktum at du n gr imot dine egne verdier, hindre deg fra  oppleve en brennende motivasjon og framgang i prosjektet.

 

Du m endre planene eller mlene dine, ellers vil samvittigheten din stoppe deg. Og du ender opp med  jobbe mot deg selv. Du vil ikke komme noen vei, i alle fall ikke med god samvittighet. Og de negative tankene som er forbundet til prosjektet ditt, vil fungere som en brems.

 

 

Har du slitt med motivasjon, tro p deg selv eller framtiden din?

 

#motivasjon #tips #framtid #fortid #suksess #ml #prosjekt #framgang #verdier #samvittighet #nkler #arbeid #skole #karakterer #kunnskap

 

TING DU IKKE VISSTE OM DEG SELV

Jeg har kommet fram til min egen teori om hvordan vi mennesker fungerer. Det er ikke sikkert at du har sett slik p deg selv som menneske tidligerer. Og kanskje vil dette gjre at du tenker annerledes p deg selv etter ha lest artikkelen. Da har jeg oppndd det jeg nsker med innlegget.

Her er greien

Hjernen vr kan sammenlignes med en byggmester. Og kroppen vr kan sammenlignes med en verktykassen.  P kroppen har vi armer, bein, munn, yne, rer osv. Dette er verkty som byggmesteren (som er hjernen din) trenger for kunne skape et byggverk. Dette byggverket er livet ditt.

 

Men akkurat som at en hammer, en sag og et skrujern ikke kan bygge noe selv, med mindre det finnes en person til bruke dem. Kan heller ikke armene eller beina dine gjre noe som helst uten at hjernen din styrer dem. 

 

Mange tror at man spiller fotball med beina og hndball og tennis med armene. Men det gjr du faktisk ikke. Armene dine er ubrukelige uten en hjerne med kunnskap om hvordan man bruker dem. Du spiller bde fotball, hndball og tennis med hjernen din. Alle bevegelser du gjr med noen av kroppsdelene dine styres helt og holdent av hjernen din. All kunnskap du lrer deg, lrer du fordi hjernen din er opplagt, nyskjerrig/interessert og at du har tilrettelagt for at hukommelsen din fungerer, slik at du tar til deg lringen. 

 

Derfor er det ikke noe rart eller ekstraordinrt at en som spiller p landslaget i fotball ogs er et naturtalent i hndball. Det er ikke slik at denne personen fikk bde i pose og sekk. Han eller hun har rett og slett en hjerne som har ftt med seg hvordan en ball fungerer og oppfrer seg, samt lrt seg hvordan man leser spillet. Han eller hun forstr hvordan denne "idrettsverden" fungerer.

 

Nr man har lrt seg hvordan verden fungerer, er det nesten likegyldig hvilken idrett eller annet man driver med. Denne personen kommer til bli  god uansett hva han eller hun gjr. Derfor er mitt tips som flger. Dersom du nsker bli bedre i fotball, les en bok om hjernen. Det er ingenting som forbedrer idrettsprestasjonene dine mer enn kunnskap om hjernen.

 

 

Slik er det ogs med alt annet i livet ditt. Det er hjernen din som styrer alt du holder p med, om det er studier, idrett eller hva som helst annet. Hemmeligheten til bli god til noe, er ikke bare jobbe hardere, men lre seg mer om hjernen sin, og hvordan ting henger sammen. 

 

Og, ja, dette med hjernen er ikke superlett materialer sette seg inn i. Men det 100% ndvendig hvis du nsker noe ekstra i livet. Og derfor forstr jeg ikke hvorfor kunnskap om hjernen er utelatt fra den vanlige skolepensum. Dette burde vrt et eget fag alle mtte gjennom. Kunnskap om hjernen er det viktigste, for kunne oppleve framgang i ALLE omrder av livet. Det er her motivasjon kommer fra, depresjon, avhengighet, latskap, suksess, kjedsomhet, ambisjoner, mloppnelse, osv. Hjernen din styrer alt du sliter med i livet ditt. Hjernen din er alts lsningen p dine problemer.

 

I hjernen vr har vi noe som kalles selvbildet. Det er programvaren som styrer alt i livet vrt. Det er her man finner ut hvor godt man forstr verden, hvor raskt og effektivt man tar til seg kunnskap, informasjon, og lrer nye ting.

 

Jeg tror det strste problemet til vanlige mennesker, ikke er at de ikke nsker, eller at de ikke prver hardt nok, men at de ikke tror stort nok om seg selv. Ambisjonene deres er for sm. Og sm ambisjoner motiverer deg ikke til innsats. 

 

Heldigvis for bde meg og deg, kan man endre p selvbildet sitt, dersom man nsker dette, og er villig til legge ned innsats.

 

Dersom du har et selvbilde som sier at du er middelmdig i idrett, sliter med kommunisere med andre mennesker, er innadvent og tunglrt, s trenger ikke dette vre slik resten av livet ditt. 

 

 

Du kan endre dette til: "Jeg er flink med penger, muligheter kommer til meg fra alle mulige kanter. Jeg er utadvendt og elsker snakke med nye mennesker. Jeg lrer noe nytt hver dag, og derfor konmer jeg til bli utrolig kunnskapsrik og kreativitet er mitt mellomnavn."

 

Verden er som sagt full av muligheter. Og aldri har det vrt enklere tilegne seg kunnskap. S selv om fortiden har vrt en utfordring for deg, kan du endre den hvis du vil.

 

Har du lest bker om hjernen eller psykologi fr?

 

#hjernen #kunnskap #lsning #problem #suksess #nederlag #framgang #livet #penger #idrett #fotball #hndball #tennis #mental #trening #psykologi

NSKER DU FORANDRE DITT SELVBILDE?

Jeg har den siste uken hrt en lydbok som handler om salg og selvbildet. Denne artikkelen handler i all hovedsak om selvbildet. Ta det rolig, jeg nevner ikke salg etter denne setningen her. Boken heter: "ZERO Resistance Selling", og er skrevet av: Dr. Maxwell Maltz.

 

Etter at jeg hrte lydboken, gikk det opp for meg at mitt strste problem er selvbildet mitt. Det har hindret meg fra oppn mlene mine i livet. Selvbildet har blant annet hindret meg fra  kunne starte min egen familie. Selvbildet gjr meg hpls nr jeg treffer kvinner jeg liker, og nsker bli kjent med. Hper du liker artikkelen.

 

 

HVA ER EGENTLIG SELVBILDET?

Selvbildet ditt ligger i underbevisstheten. Det er blitt skapt ut av alt du har hrt, lest og opplevd gjennom hele livet ditt. Dette er din mening om og av deg selv. Dette vil i realiteten sette grenser for deg selv og dine muligheter i livet. Selvbildet er selve kjernen i personligheten din. Det er her sannheten om deg selv ligger.

 

Dersom du opplever drlig selvtillit, kommer det av at du har noe i selvbildet ditt som ikke er som det skal. Du kan nemlig ha drlig seltillit p ett omrde, og god selvtillit p et annet. Selvbildet er grunnmuren din. Dersom du har en solid grunnmur i bunnen, nr du kommer til konomi, vil du ikke f drlig selvtillit p dette omrdet Men har du en drlig grunnmur p omrdet "kjrlighet" eller "forhold til det motsatte kjnn", vil du ofte oppleve drlig selvtillit p dette feltet. Selvbildet er alts grunnmuren din. Selvtilliten din kan ikke g under denne grunnmuren. S lsningen p drlig selvtillit, er f et bedre selvbilde.

 

HVORDAN SKAPES SELVBILDET?

I fra fdselen av, pvirkes selvbildet av hva dine foreldre sier og gjr. Nr du begynner p skolen, har lrerne og dine med-elever mye si. Venner, media og autoritetspersoner vil ogs selvsagt pvirke deg. "Alle" er opptatt med fortelle deg om din plass i verden, og hvem de mener at du br vre. Men disse meningene trenger ikke vre sanne. Og du trenger ikke flge dem.

 

I tillegg s kommer det du har lrt, dine egne erfaringer, resultater, meninger og verdier.

 

 

SELVBILDETS MEDHJELPER

Underbevisstheten din har en utrolig sterk medhjelper, som jobber utrettelig for  guide deg mot det klare ml som er gitt den. Omtrent som en varmeskende rakett, vil den ske etter mlet sitt. Nemlig det selvbildet forteller den, at er sannheten om livet ditt. Den kan enten vre en automatisk suksess mekanisme, eller en automatisk "failure"-mekanisme (fant ikke noe bedre ord p norsk).

 

Selvbildet ditt kan ikke se forskjell p virkelige og "kunstige men livaktige" bilder og filmer du har i tankene dine. Og dersom du repeterer disse opplevelsene eller "disse tenkte opplevelsene", begynner de f stor makt og pvirkningskraft p selvbildet ditt. Du blir som du tenker - mesteparten av tiden.

 

For hver gang du mislykkes med  overg ditt indre negative selvbilde, blir ditt negative selvbilde styrket. For hver gang du utsetter gjre noe/ som ringe en krevende telefon, blir det tyngre og tyngre utfre handlingen, jo lenger du utsetter den. Du forsterker de negative og begrensende tankene om deg selv og dine muligheter.

 

Men dette gjelder selvsagt i positiv forstand like fullt. Hver gang du lykkes i gjre dine daglige oppgaver om dagsml, vil selvbildet ditt bli styrket. Du begynner tro mer p deg selv. Og du aktiverer din suksess-mekanisme, slik at den blir sterkere. Og forhpentligvis gjr du den sterkere enn din automatiske "failure"-mekanisme. Disse to str som kontraster mot hverandre. Fordi dersom den ene (for eks suksess-mekanismen) blir sterkere, vil den andre bli svakere. Og du fr et bedre selvbilde, og mer tro p deg selv. Motsatt med en sterk automatisk "failure"-mekanisme, vil din automatiske suksess-mekaniske, bli svekket. Og som resultat vil du f mindre tro p deg selv, og et svekket selvbilde.

 

Din kraftfulle automatiske mekanisme (alts selvbildets hjelper), har ingen formening om du er suksessfull, lykkelig, trist eller ensom. Den gjr kort og godt det den blir fortalt at den skal gjre av ditt selvbilde. Den hjelper deg gjre selvbildet ditt til virkelighet, uansett om det er positivt eller negativt for deg. For "selvbildets lille hjelper" spiller det ingen rolle hvordan du har det.

 

 

HVA HAR DETTE SI FOR DEG?

Hvis du lurer p hva som str i selvbildet ditt, kan du ganske enkelt sprre deg selv: Hva tenker jeg om min konomiske framtid? Kommer jeg til bli millionr de kommende rene? Blir jeg rik eller fattig? Hva sier selvbildet mitt om yrkeskarrieren min? Kommer jeg til gjre en stor karriere? Blir jeg kjent og bermt? Er jeg smart, midt i mellom eller ganske dum? Er jeg utrolig god og trygg med mennesker fra det motsatte kjnn? Er jeg en familie mann/kvinne eller kommer jeg til bo alene?

 

Alt det som dukker opp som dine "indre tenkte overbevisninger", er sannheter som kommer fra ditt selvbilde. Du kan ikke forandre deg, hvis du ikke forandrer selvbildet ditt frst. Du m omprogrammere selvbildet ditt. Da kan du forandre personligheten din og resultatene dine ogs. Men du vil sannsynligvis f drlige resultater dersom du prver forandre deg uten forandre selvbildet ditt frst. Men forandrer du selvbildet ditt, da har du samtidig forandret personligheten din. Men det kan likevel ta litt tid f fram de resultatene du nsker.

 

Det som str i selvbildet ditt - det er deg, slik du er. Er du utadvent i selvbildet ditt, er du utadvent i virkeligheten din ogs. Er du smart i selvbildet ditt, da er du smart i virkeligheten. Er du dum i selvbildet ditt, er du dum i virkeligheten. Du er verken dum eller smart. Men p et eller annet vis har det blitt skrevet i selvbildet ditt. Av hvem? Det kan ikke jeg svare p?

 

Kan du forandre deg? Selvsagt kan du det. Men det krever innsats av deg.

Les dette - og f klisterhjerne

I helgen tok jeg fram boken: "Hjernen er Stjernen", av Kaja Nordgren. Det er en meget god bok og kan anbefales. Dette tror jeg er den beste boken om hjernen som er skrevet p norsk. Og her er noe av det beste jeg fant i boken. Dersom du er student, kan dette vre akkurat hva du trenger. Hper du liker artikkelen.

 

 

LRING OG KUNNSKAP

Lring handler om tilegne seg informasjon og kunnskap. Hukommelse handler om lagre den, for deretter kunne hente ut kunnskapen, nr man trenger den.

Fakta-hukommelse lagrer spilleregler og informasjon. Dette er den hjernen vi tenker p nr vi skal lre teoretisk kunnskap. 

 

Motorisk-hukommelse (eller muskel-minnet som det ogs heter) lagrer ferdigheter du fr gjennom praktisk trening og velse. Dette er en del av hjernen din, som tar til seg all fysisk velse, som inkluderer trening, muskel og bevegelser. Denne hjernen husker hvordan armer og bein skal bevege seg, for at du skal utfre noe. Alle fotball/hndball treninger er lagret her. Din hndskrift er lagret her. Og ellers alle praktiske oppgaver, som din gange, lpesett, arm/hndbevegelser osv.

 

SLIK HUSKER DU EKSTRA GODT

Hvis flelser som interesse, glede eller sinne er involvert, ker sannsynligheten for at du husker hendelser og kunnskap bedre. Det er ogs smart bruke sansene dine, nr du prver lre noe. Jo flere sanser du bruker (som lese (syn), hre (hrsel), skrive (flelser)), jo bedre setter kunnskapen seg i hukommelsen din.

 

Vi husker smertefulle opplevelser, og forsker unng gjenoppleve dem. Flelser (bde positive og negative) gjr minnene dine sterkere.

Vi husker ogs bedre det vi lrer i farger enn i svart/hvitt.

De aller fleste minnene vi har, knytter seg til stedet du opplever dem p. S et tidligere minne vil ofte dukke opp, nr du kommer tilbake til sted.

Dersom du leser nkkelord hyt, vil dette ogs hjelpe deg huske stoffet bedre.

 

Du husker bedre situasjoner du har opplevd eller sett, enn du husker ren tekst. S dersom du klarer rolle-spille (dvs. lage en tenkt film-situasjon i hodet ditt.) teorien du prver lre deg, slik at du lager en liten filmsnutt, ut av teksten du leser. Da vil denne "filmen" sette seg bedre i hukommelsen din, og det blir letter hente ut igjen kunnskapen senere.

 

 

DERFOR GLEMMER DU STOFFET

Er man sliten og ukonsentrert, vil du huske mindre, enn dersom du er uthvilt og fokusert. Stress og svnmangel gjr at lagringskapasiteten din reduseres.

 

Dersom man glemmer noe, er det ikke fordi kunnskapen/informasjonen er slettet, men fordi vi sliter med finne det igjen.

Nervecelleforbindelser (hjerneceller) som ikke brukes, svekkes.

 

SELVTILLIT ER VIKTIG FOR PRESTASJON

I tidsskriftet "Science" i 2006, stod det om en studie, hvor de hadde funnet ut at kvinner som ble fortalt at menn, hadde bedre forutsetninger enn kvinner for lre og forst matematikk, fikk drligere karakterer, enn kvinner som ikke fikk disse opplysningene. Dermed hadde de bevis for at kvinner som ble fortalt at de ikke hadde anlegg for matematikk eller andre fagomrder, gjorde det drligere enn kvinner som ikke fikk noen forhnds-forventninger. Ikke gi barna dine feile og negative forventninger. De kan risikerer bli sanne.

 

#lring #hukommelse #hjernen #skole #studie #suksess #glemsk #fokus #kunnskap #minne

Styres du av din negative eller positive hjerne?

"Hva? Har vi flere hjerner?"  Svaret er bde ja, og nei. Vi har bare en hjerne, men den kan styres av to forskjellige deler. Du har en hjerne som styrer deg nr du er i godt humr, og du oppfrer deg slik du nsker (den frontale hjernelappen). Og en annen nr du ikke oppfrer deg som du nsker (det limbiske system).

 

Det er ikke s farlig om du ikke husker hva de heter. Poenget er at den ene er deg nr du er i godt humr, glad, kunnskapsrik, kreativ og ser lyst p livet. Den andre styrer deg, nr du er negativ, sur, grinete, usikker, redd og aggressiv. 

DEN POSITIVE HJERNEN

Den delen som styrer deg nr du er i godt humr, er ogs den kunnskapsrike delen av deg. Den vet og kan alt du noen gang har lrt, og av og til kan den enda mer. Den er kreativ og kommer opp med lsninger p dine problemer. Men av og til setter den til og med sammen forskjellige kunnskapsdeler, slik at du kommer fram til lsninger du ikke hadde fra fr. Det er dette vi kaller for f en id. Da har du gjerne brukt fantasien din, og satt sammen forskjellige deler av kunnskap du besitter, og kommet fram til noe nytt.

 

Du tr hevde deg, og du tror p seg selv. Du har bedre selvtillit nr denne delen av deg tar kontrollen. Det er nr du blir styrt av denne positive delen av hjernen din, at du br utfre viktige og krevende oppgaver. Det er da du er p ditt beste.

 

DEN NEGATIVE HJERNEN

Den andre delen av hjernen, det limbiske system, styrer deg nr du er i drlig humr. Denne delen er ikke srlig intelligent. Den sitter med lite kunnskap. Det er liksom ikke dette som er dens spisskompetanse. Jobben til denne hjernen er holde deg i live, og den styrer deg via impulser. Den fr et innfall av noe, og handler ut ifra dem. Du er redd og skeptisk til mye rart. Og du hndterer ikke saker med srlig overbevisning.

 

Du tror rett og slett ikke p deg selv, nr du styres fra denne hjernen. Det er som regel denne som tar kommandoen nr du er trtt, stresset eller bekymrer deg for ting. Den hisser seg fort opp, og da blir du mindre vennlig mot dine medmennesker. Den er heller ikke dyktig nr det kommer til drive med aktiviteter. Det er denne som gjr at du mister flyten. Nr denne tar over styringen av deg, gr det stort sett galt.

 

Problemet med livet vrt er at vi ikke alltid kontrollerer hvem av disse som tar kontrollen. Vi skifter mellom den positive og den negative delen, og det m vi bare akseptere. Men nr du oppdager at det er den negative delen som har tatt kontrollen over deg, og du fr negative flelser, er det ikke srlig lurt tenke gjennom livet, eller lse dine strste problemer. Da br du heller vente p bedre tider. Tips for skifte fra den negative til den positive kan vre sove, trene, spise noe, for eks frukt, hre p oppstemt musikk.

 

 

TILSTEDEVRELSE I NUET vs FORTID/FRAMTID

En annen ting du kan legge merke til er at den positive hjernen din, som regel tenker i ntid. Det vil si at den enkelt kan fokusere p tingene rundt deg, akkurat slik de er. Du er tilstede med tankene dine, akkurat der du er. Motsatt er det med den negative hjernen. Den er som en tidsmaskin. Det ene yeblikket er du i fortiden, og tenker p alt det gale som skjedde i fjor. Og i neste yeblikk er du bekymret for framtiden, og alt som kan g galt.

 

Nr du er med noen som blir styrt av den negative delen av hjernen sin, da blir ogs du pvirket - selv om du blir styrt av din positive del akkurat n. Det er dette som er farlig nr du er med negative mennesker. De kan gjre slik at ogs du skifter, til den negative hjernen. Noen mennesker er alltid positiv. Hos dem er det rett og slett den positive delen av hjernen som har tatt kommandoen, og er blitt en sterkere drivkraft i livet deres enn den negative. Du blir som de du er med.


Noen blir styrt av den negative delen oftest, mens andre blir styrt av den positive. Men alle har begge hjernedelene, og derfor mulighet til g fra den ene til den andre. Men siden mennesker er forskjellige, er det ogs forskjellig hvem som styrer dem oftest.

 

HVEM BLIR DU OFTEST STYRT AV?

 

#hjernen #positiv #negativ #frontal #hjernelapp #prefrontal #limbiske #system

ER DU HELT R P KJEDE DEG?

Det er din evne til gjre "kjedelige" aktiviteter til daglige rutiner, som vil definere livet ditt. Vi begynner lage oss vaner allerede fra vi er sm barn. Og dette flger med oss hele livet. Det er for eksempel barna som er i stand til  kjeder seg mest og lengst med leksene som vil f de beste karakterene. 

 

 

Problemet er at det ofte virker for sent snu livet, nr du faktisk forstr dette. Nr du er barn, og gr p skole forstr du ikke helheten. Du skjnner ikke hva det er som skiller barna som fr gode karakterer, fra de som ikke fr det. Barna lever i nuet. Og akkurat n er det selvsagt mye lettere og mye morsommere leke, spille data, se p TV og vre med p alt som vennene dine gjr. Men det at du ikke leser nok p leksene dine, gjr at karakterene dine og din framtidige kunnskap vil lide.

 

MIN EGEN HISTORIE

For ta dette ut fra min egen situasjon, s ble jeg aldri noe skolelys. Jeg var drlig til pugge. Jeg forstod ikke det jeg leste, og hadde ikke noe super hukommelse. Og sprk, det var alltid min verste fiende. Derfor mislikte jeg skolen, og hatet gjre lekser. 

 

Jeg klarte oppn snn tlig OK karakterer helt til jeg gikk ut av ungdomsskolen. Kom faktisk s vidt inn p et godt privat gymnas. Men herfra gikk det stadig nedover. Sannsynligvis fordi at jeg leste mindre og mindre. Jeg ante ikke hva jeg skulle drive med i framtiden. Og derfor var ikke motivasjonen tilstede. Mer og mer tydet p at jeg ikke kom til drive med noe som krevde gode karakterer i framtiden. 

 

Dette kapittelet av livet mitt endte med at jeg strk p en tysk eksamen, som jeg var "heldig" nok  komme opp i det siste ret. Vi var 15 elever som kom opp p denne eksamen, ut av 150 i klassetrinnet jeg gikk i. Jeg var en av 10% som ble valgt ut. Resten hadde sommerferie. Snakk om sommer-presang. Jeg strk med glans. Fikk derfor ikke godkjent studiekompetanse fra videregende. S der har du meg. Jeg har fortsatt ikke studiekompetanse den dag i dag. Denne tysk eksamen ble mitt skole-punktum.

 

 

NY TID

Hva vil jeg fram til? Jeg var ikke noe srlig flink til kjede meg. Jeg gjorde det som var lett, og det som var gy akkurat der og da. Jeg levde uten tenke framtidige konsekvenser. Jeg lnte tid i fortiden, og m n betale tilbake denne tiden, i form av et mer begrenset og sannsynligvis kjedeligere liv heretter.

 

Kjenner du deg igjen? Og er det noe hp for oss? Det er ikke for sent snu skuten. Men det er ikke lett. Det er aldri lett, nettopp fordi at det som er bra p lang sikt, som regel er kjedelig gjre akkurat n. Det koster massevis av timer med kjedsomhet, bli god p noe. Og du m rett og slett venne deg til det - kjede deg alts. Nr det gjre kjedelige aktiviteter, har blitt en vane, blir det ikke s kjedelig lenger. 

 

Litt etter litt blir det kjede seg mer og mer meningsfylt. Du begynner etter hvert lengte etter disse kjedelig timene, fordi at det er disse timene som gir deg hpet om bedre tider. Og om ikke det var nok, s blir de timene du ikke gjr kjedelig arbeid, mye gyere og mer meningsfullt enn alle fri-timene du hadde fr. Livet begynner gi mening. 

 

 

SKAP KONTRASTER

Hemmeligheten er skape kontraster i livet ditt. Uten kontraster blir alt etter hvert grtt og kjedelig. Med kontraster, fr livet mer og sterkere farger. Du har de kjedeligste timer med hardt arbeid, men s har du til gjengjeld fargerike opplevelser, og du blir mer takknemlig for de timene du med god samvittighet gir deg tillatelse til ha. Du vil sannsynligvis til og med begynne finne glede i vanlige opplevelser som morgenkaffen, luksusen av kunne hre p musikk i bilen, etter at du har ndd dagens ml med lydboken du holder p med, osv.

 

Men det begynner med lre seg at kjedsomhet ikke er kjedelig. Det er ndvendig. Det er livet. Det er det som gir livet mening. oppdage kontrastene. Ikke bare jakte etter dagens underholdning. Fordi alltid vre underholdt av TV, dataspill og mobil-moro, ikke gir deg den gode flelsen etterp. Du vet med deg selv at du egentlig kaster vekk livet. En dag om gangen. Men det er jo snn samfunnet forteller oss at vi skal leve. At vi ikke trenger drmme om bli noe. Vi br heller se p TV. Det er jo s mye bra som kommer dette semesteret. Vi m flge med, slik at vi ikke faller av lasset.

 

Aldri fr har vi nordmenn hatt bedre tider. Aldri har vi hatt mer luksusgoder. Og aldri fr har vi hatt mer fritid og valgmuligheter. Men likevel har vi aldri hatt flere mennesker som opplever depresjoner og angst. Aldri fr har s mange mennesker nsket ta selvmord, i verdens beste land.

 

Hvorfor?

#kjedsomhet #livet #vaner #framgang #arbeid #innsats #skole #drmme #kontraster #lese

Hva er forskjellen p de aller beste - og vanlige mennesker, som ikke fr det til?

"Hvordan strekker man seg, slik at jeg blir en mester?"

Hjernen vr har ingen ml n sitt potensiale. Med det samme vi har lrt oss gjre noe p en OK mte, nsker hjernen sette aktiviteten p autopilot. Har du frst funnet noe som fungerer for deg, hvorfor forandre p det? Det er i vertfall slik hjernen vr tenker. Og derfor lager den seg vaner. 

 

 

En vane er noe du har repetert s mange ganger, at den er blitt automatisk. Hjernen vr nsker disse vanene velkommen, fordi da slipper den jobbe mer med akkurat denne aktiviteten. Den kan slappe av. Aktiviteten er blitt automatisk. Hver gang du gjr en handling, gjr du denne aktiviteten sterkere i hjernen din.

 

Du kan tenke deg dette som at du skriver navnet ditt p et papir. Og jo flere ganger du skriver navnet ditt p samme plassen p papiret, blir mnsteret sterkere. Til slutt blir det s dypt, ritet inn i papiret, at kulepennen vil flge mnsteret automatisk. Du skriver nesten hull i papiret. Slik er ogs en vane inne i hjernen din. Aktiviteten er s sterkt ritet inn i hjernen, at den blir automatisk. Ved gjre aktiviteten om til en vane, kan hjernen delegere bort arbeidet til en annen del av hjernen, ogs kalt autopiloten. P den mten kan den slappe av og spare energi, slik at den har mer bruke, dersom noe virkelig viktig skulle dukke opp.

 

Det som er dumt med dette, er at nr du gr p autopilot, er utviklingen din meget begrenset. Du blir en mester p gjre noe, p akkurat den mten du allerede kan. Og siden hjernen hviler, og du gr p autopilot, tar du ikke til deg ny kunnskap. Du blir ikke bedre. 

 

Dette er hovedgrunnen for at de fleste som driver med for eks idrett, ikke blir srlig mye bedre nr de nr et punkt i utviklingen. De nr et plat, og aksepterer at dette er grensen deres. De har ikke stort nske om bli noe srlig bedre heller. Det kreves for mye.

 

NYSGJERRIGHET ER NKKELEN
Vi er alle nysgjerrig p noe. Noen er nysgjerrige p serier p Netflix eller Paradise Hotel, de kan alt om TV-serien. De har sett alt flere ganger. Vet alt om hovedpersonene, og lest seg opp p fakta og sladder. Andre igjen er nyskjerrig p gamle veteran-biler. De kan faktakunnskap som nesten ingen andre ante at eksisterte. 

 

Det vi er nysgjerrige p, blir vi gradvis bedre p, og forstr mer av. Det er nysgjerrigheten vr som frer oss framover. Nr vi er nyskjerrige, da er delene som har med forstelse og innlring i hjernen sltt p. Uten nysgjerrighet vil vi etter hvert g over p autopilot. Nr vi gr p autopilot, slutter vi utvikle oss. Vi blir ikke bedre. Autopilot er som sagt, hjernen vr som er i hvile eller dvale-modus. 

 

"Men dette kan jeg jo allerede fra fr..."
Det yeblikket du forteller deg selv, at dette kan jeg, da lukker du igjen sinnet ditt, og slipper ikke ny og annen kunnskap inn. nsker du forbede deg innenfor et omrde, m du pne opp for nye ideer, inspirasjon og ny kunnskap. Det er nye konsepter, som vil f deg fram over. Ikke de gamle du allerede har.

 

Du m bestemme deg for bli en mester.

 

Alle suksessfulle mennesker, forplikter seg til bli en mester. Det er ikke et sprsml om, men nr. 
Framgang er ikke noe som kommer av seg selv. Framgang velger ikke ut noen heldige, eller stempler andre som uheldige. Du bestemmer selv om du skal oppn fantastiske resultater innenfor et spesifikt omrde. Det er ditt fokus, din tid og din framgangsmte som bestemmer din skjebne. Ikke tilfeldige omstendigheter, eller noe heldig du fikk da du ble fdt.

 

"Om du likte innlegget, f nye artikler rett til din Facebook-konto" - HER!

 

#hjernen #mester #lring #autopilot #vaner #nysgjerrighet

Dette er de 100 bkene jeg leste i 2017

I fjor satte jeg meg et ml om lese 100 selvutviklingsbker. At jeg leste dem er kanskje ikke helt riktig. 50 av dem var lydbker. Hovedsakling var det slik at bkene jeg leste var p norsk, mens lydbkene var p engelsk. S jeg fikk samtidig sprkstudier. Det var hardt, men verdien fr jeg vel tilbake, hper jeg. :P

Har du lest noen av disse?

 

50 BKER (Norsk)

Tenk Smart - N dine ml p rekordfart, av M.Hauglie & L.L.Uppard

Hjernen er Stjernen, av Kaja Nordgren

Vr Utrolige Hjerne, av Johan Nordberg

Forbedrings Industrien, av Hans Erik Nss

Svnrevolusjen, av Arianna Huffington

Investeringsprinsipper, av B. Malkiel & C.Ellies

Slik Lrer Hjernen, av Torkel Klingberg

ToppKarakterSystemet, av Pl Hetland og Nikolai Hybo

Det Kvinner vil ha - Det Menn vil ha, av Johan & Julie Gottman

Smarte Valg, av Knut Samset & Fred Wenstp

Obamas Talekunst, av Shel Leanne

 

Les Meg - Hndbok i Litteraturformidling, av Nina Aalstad m.fl

SuperStudenten, Olav Schewe

Lykkefellen, av Russ Harris

Kampen mot Uroen, av Caspar Seip og Bernard Bhmer

Kroppen Styrer Tanken, av Amy Cuddy

GRIT - Lidenskap og Utholdenhet, av Angela Duckworth

Bli rik med god samvittighet, av Napoleon Hill

Du Selger, av Mia Trnblom

Fearless, av Anja Hammerseng-Edin

Magisk Opprydding, av Marie Kondo

 

Lev Her og N, av Eckhart Tolle

Mlrettet Liv, av Rick Warren

Den Mobile Siv. k., av Jo Owen

Nrvr, av Kristin Flood

Psykologi i et Ntteskall, av Pl Johan Karlsen

Motivasjon og Jobbsking, av Anneli Brannfjell Olsen

Tre Steg til Tidsfrihet, av Nikolai G. Hybo

23 ting de ikke forteller deg om Kapitalismen, av Ha-Joon Chang

Vanens Makt, av Charles Duhigg

Verdsatt p Jobb, av G.Chapman & P.White

 

10 Tips om Helse, av Bertil Marklund

Vg Mer!, av G.Cramer & D.Furuholmen

Selvflelsens Psykologi, av Sondre Risholm Liverd

Slutten p Wall Street, slik vi kjenner den, av Dave Kansas

Hverdagspsyk, av Rebekka Egeland og Carina Poulsen

Finn din Kreativitet, av Anne Kristiansen Rnning

Vil ikke! Gjre Selv!, av Elisabeth Gerhardsen

Finn din Drivkraft, av Kjetil Haugmo

Kroppen Snakker, av se Dragland

YouTube Skolen, av BeasVerden & Bootramp 

 

Skap Livet du alltid har drmt om, av Torkel Guttormsen

Tenringshjernen, av Frances E. Jensen

Makt Spillet, av Henrik Fexeus

Hjernesterk, av Anders Hansen

Grunner til leve videre, Matt Haig

Sov Smartere, av Shawn Stevenson

Skilpadde Metoden, av Curtis M. Faith

Hjernen & Tarmen, av Emeran Mayer

St imot, av Svend Brinkmann

Lederskap med Mindfulness, Janice Marturano

 

 

50 LYDBKER (Engelsk)

Deep Work, av Cal Newport

Practice Perfect, av Doug Lemov

The New Dynamics of Winning, av Dennis Waitley

The Ultimate Goal-Program, av Brian Tracy

GOLF - The Art of Mental Game, av Joseph Parent

Zen Golf, av Joseph Parent

Body Mind Mastery, av Dan Millman

The 7 Mindsets to live the Ultimate Life

Theatre of the Mind, av Maxwell Maltz

Secrets of the Millionaire Mind, av T. Harv Eker

 

Start With Why, av Simon Sinek

Steal the Show, av Michael Port

Executive Thoughness, av Dr. Jason Selk

Mental Thoughness Training, av P. McLaughlin & J. Loehr

Psycology of Human Motivation, av Dennis Waitley

The Psycology of Selling, av Brian Tracy

The 5-second Rule, av Mel Robbins

Change Your Question - Change Your Life, av M. Adams

The Like Switch, av Jack Schafer

The Psycology of High Self-Esteem, av Nathaniel Branden

 

The Power of Broke, av Daymond John

The New Psyco-Cybernetics, av Maxwell Maltz & Dan Kennedy

The Thank You Economy, av Gary Vaynerchuck

The Millionaire Next Door, av W. Danko & T. Stanley

The Compound Effect, av Darren Hardy

Unshakeable - Your Finansiable Freedom, av Tony Robbins

So Good they can`t Ignore You, av Cal Newport

Epiq Content Marketing, av Joe Pulizzi

Ego is the Enemy, av Ryan Holiday

Give me Money: Millionaire Success Speaks, av. Jack Canfield & T. Harv Eker m.f.

 

The Happiness Equation, av Neil Pasricha

The Law of Attraction, av Craig Beck

The Power of Body Language, av Joe Navarro

The Subtle art of not giving a F *ck, av Mark Manson

The 12 Week Year, av Brian Moran

The Inside - Out Revolution, av Michael Neill

People Buy You, av Jeb Blount

Change Your Beliefs - Change Your Life, av Nick Hall

The Practicing Mind, av Thomas M. Sterner

Crush It! Why Now is the Time, av Gary Vaynerchuck,

 

The Power of Visualization, av Lee Pulos

The Ultra Mindset, av Travis Macy

The School of Greatness, av Lewis Hoves

Be a Sales Superstar, av Brian Tracy

Change Your Habits - Change Your Life, av Tom Corley

Outliers - The Story of Success, av Malcolm Gladwell

The One Thing, av Jay Papasan & Gary Keller

The 10 X Rule, av Grant Cardone

The Little Book of Crearity, av Jamie Smart

Primary Greatness, av Stephen R. Covey

 

 

Leste du noen bker i fjor?

Har du tips til noen andre selvutviklingsbker?

 

 

(Bildene i artikkelen er inspirert av "iselinrenee.blogg.no")

#bker #lesing #selvutvikling #personligutvikling #100 #suksess #mlsetting #ml #selvutviklingsbker #hjernen #penger #trening #svn #tips #rd #motivasjon #norsk #engelsk #lydbok #lydbker #2017 #bergen #vaner #godevaner #lesehest #tonyrobbins #penger #konomi #endring #millionr #framgang #framtid #prosjekt #giga #stort

Grant Cardone - Hvem tar du rd fra?

I dag starter jeg en ny kategori: "MOTIVASJONSVIDEOER". Her poster jeg sm motivasjonsvideoer som jeg synes er verdt dele med fellesskapet her p bloggen min. Det er fredag i dag, s hper alle mine lesere fr en strlende helg.

 

Dagens video: Pass p hvem du tar til deg informasjon fra. Ikke alle rd du fr - er gode rd. Problemet er dessverre at det som regel er senere i livet, at man finner ut om det var et godt eller drlig rd.

Pass p selv velge hvem du flger. Er dette mennesker som har de samme levereglene og verdiene for livet sitt, som du har? Tenker de stort, eller tenker de smtt? Er de fornyd med det som livet gir dem, uten srlig innsats? Eller nsker de skape sin egen framtid, p tross av hva livet har gitt dem av problemer? Det er opp til deg avgjre livet ditt. Ingen andre bryr seg like mye om deg, som du gjr.

 

rVR12sKqWn8


#grantcardone #cardone #motivasjon #motivation #rd #tips #fredag #video #personligutvikling #selvutvikling #kunnskap

4 GRUNNER DU TRENGER FOR STARTE ET BEDRE LIV

For meg er det litt som at ret starter i dag. Hele januar ble en svrt uproduktiv mned for meg. Jeg klarte ikke dra meg opp av sofaen. (Men det at jeg kjpte meg nytt TV rett etter nyttr har nok ikke hjulpet p. Utrolig hvor fort man legger seg til drlige vaner.) Men n skal jeg prve bli flinkere til  oppdatere bloggen min med nye innlegg.

 

I fjor satte jeg meg et ml om lese 100 selvutviklingsbker. Det klarte jeg gjennomfre, noe som har frt til mer kunnskap, og derfor langt bedre grunnlag for kunne skrive nye innlegg p denne bloggen.

 

 

VISJON - Det hele starter med en visjon. Det er ikke s mange som har dette. Men dette er kraftige saker for de som er heldige besitte en. En visjon sikrer deg en retning med livet ditt. Du vet hva som er drmmen. Du vet hvor du er p vei. En visjon forteller deg ikke beskrivelser om hvordan du kommer dit. Men du vil ha en tanke bak det du gjr, og mlene dine blir mer meningsfulle nr du retter dem mot visjonen. Og motsatt, vil du merke det nr et ml er feil i forhold til visjonen. Da vil du vinne p endre mlet.

 

Visjonen er sterke enn alt annet. Tenk deg en visjon som solen. Den er hyt der oppe. Du rekker aldri helt opp til den, men den gir retning for livet ditt. Og den gir en utrolig drivkraft og motivasjon nr du ser mot den. Den gir deg en helt ny mening med livet.

 

AMBISJON - Det er ambisjonen din som bestemmer hvor mye energi og innsats du kommer til legge ned i arbeidet ditt. Det er ogs dette som styrer de fleste sine skoleprestasjoner. Har du lave ambisjoner for livet ditt, vil du heller ikke finne de store grunnene for den enorme innsatsen du trenger legge ned p lekser og slikt. Dersom du har store planer for hva du har tenkt bli, og hvilke karakterer du trenger, da er det mye enklere motivere seg til jobbe. Da vet du at du m kjre p, for hvis ikke kan du vinke farvel til planene og drmmene dine. Og du ser etter lsninger heller enn problemer. Er det noe du ikke forstr henter du hjelp fra lrer eller andre, fordi du skjnner at dette m du lre.

 

Motsatt er det med elever som ikke ser poenget med skolen. De mter opp, men ikke for lre. De gjr det fordi de m. Skolen kommer ikke til bety s mye for livet deres, tenker de. De tror ikke p seg selv eller framtiden. Dessuten s gr nok livet bra til slutt uansett. Det finnes jo alltid noe de kan gjre. En helt annen tankegang, og et helt annet ambisjonsniv

 

 

MOTIV - Du m ha en grunn for gjre det. Du trenger en drivkraft som antenner viljen din til gjre jobben. Jeg for eksempel, blir motivert av kunne gi bort uventede gaver til andre. Jeg blir ogs pvirket nr jeg ser at andre gjr dette. Husker en gang jeg gav bort en splitter ny PlayStation 3 til en kamerat av meg. Han slet med konomien p den tiden, og hadde ikke rd til slike luksusgoder. Da jeg fikk feriepenger, gikk jeg og kjpte 2 nye Playstation 3 og medflgende GTA4. Og s inviterte jeg meg selv bort p pizza og spillkveld hos denne kameraten. Jeg lokket med at jeg hadde kjpt meg PlayStation og GTA, og lurte p om vi kunne prve dette spillet hos han. Han han mtte skaffe pizza.

 

Da jeg skulle g for kvelden, spurte jeg han: "Du har vel ikke tilfeldigvis lyst til lne maskinen en stund?" "Lne? Jeg kan vel ikke lne den, nr du akkurat har kjpt den?" kommenterte han. Jeg: "Jo, men jeg har en annen liggende i bilen. Du kan lne den." Han: "Men hvor lenge da?" Jeg: "N, noen r? 5, 10, til den er delagt eller du selger den? Det er egentlig opp til deg." (Da begynte det g opp for han hva jeg akkurat hadde gjort. Og han virket motvillig til akseptere det. At jeg akkurat hadde gitt han en spitter ny PlayStation3 og et spill. Men det er gy kunne gjre slike ting for andre. Og dette er nok min viktigste drivkraft. kunne endre andre menneskers liv gjennom gavmildhet og godhet.)

 

STORE TANKER - i en lydbok jeg hrte for litt siden sa forfatteren: Dine resultater blir aldri strre enn dine tanker er fr du starter med prosjektet." Det er derfor de som virkelig nr langt med noe, tenker store tanker i fra begynnelsen av. Det er litt snn at du m lage et skikkelig fundament, dersom du har tenkt bygge noe stort som skal vare en stund. Det er en grunn for at store bygg starter med at bygningsarbederne begynner med grave et gigantisk hull i bakken. Det underliggende m vre solid nok til tle bygget som kommer opp. Fundamentet er ikke synlig nr bygget er ferdig, men uten det ville bygget kolapset.

 

Slik er det med tankene ogs. De er heller ikke synlig. Men de ligger i bunnen for alt du gjr med prosjektet etterp. Under enhver stor bragd eller prestasjon, ligger det en tilsvarende tanke fr prosjektet startet.

 

Er dine tanker store nok for det du nsker gjennomfre?

 

#tips #grunner #motivasjon #nyttr #muligheter #selvutvikling #personligutvikling #skole #suksess #visjon #ambisjon #motiv #drivkraft #tanker #storetanker #ml #mlsetting #playstation

Kortversjon av FLYTSONEN

Dette er en kortversjon av hva flytsonen er, og hvordan du kommer i den. Jeg har skrevet en lignende artikkel tidligere. Men dette er en viktig egenskap kunne. Den vil forandre livet ditt. Mestrer du konseptet, da vet du det allerede. Da er du ofte i flytsonen.  Hvis du ikke mestrer den, kan dette bli gjennombruddet ditt...

 

 

KORTVERSJON:

Du har tre deler i hjernen din som m samarbeide:
- "Tankene" - dine bevisste tanker.
- "Intuisjonen" - dette er delen av hjernen som styrer bevegelsene dine.
- "Kritikeren/Observatren" - Dette er dine "ubevisste" tanker. Disse styrer du ikke direkte selv. Men du kan likevel lede dem i en bestemt retning.

 

LITT MER DETALJERT:
TANKENE: -
Dette er den delen av hjernen din som du direkte styrer selv. Du legger planer for hva du skal gjre, og hvordan du nsker at handlingene dine skal utfres. Med tankene bestemmer du hva du skal gjre.

 

INTUISJONEN: - Dette er den delen av hjernen din som styrer deg. Det er den som styrer dine armer og bein. Det er for eks den som gjr at du kan treffe nkkelhullet og lse opp dren din p frste forsk. Og det er den som gjr at du treffer med gaffelen og skjeen i munnen. (Du pleier vel ikke tenke hver gang du skal putte en gaffel i munnen.)

 

KRITIKEREN OG OBSERVTREN: - Disse to er en og samme del av hjernen din. Bde "din indre kritiker", "dmmende tanker" og "delen som observerer" hva som skjer rundt deg er den samme.

Det som skjer er at nr du begynner kritisere og bedmme deg selv eller andre, er at denne delen av hjernen er opptatt med fortiden eller framtiden. Den vurderer og kritiserer det du akkurat gjorde, eller passer p kritisere og tvile p det du skal til gjre. Men den kan ogs kritisere og tvile p dine evner - at den forteller deg at du ikke er god nok.

Men dette gjr ikke observatren. Den lever i ntiden. Den er tilstede i yeblikket. Nr du er i ntiden kan du ikke tvile eller kritisere deg selv, fordi tankene dine er for opptatt med det du holder p med, eller hva som skjer rundt deg. Nr du observerer kan du ikke frykte nederlag, vre nervs for feile eller kritisere. 

 

S enten er du i "kritikk-modus" eller s er du i "observatr-modus". Du kan ikke vre i begge deler samtidig.

 

 

ENKEL FORKLARING:

Vit at nr du er i "kritikk-modus" eller nr du er dmmende mot deg selv eller andre, er du borte fra flytsonen.
Nr du er i "observatr-modus", er du nrheten av flytsonen. (Du kan ikke tvinge flytsonen til deg. Du kan bare legge til rette for den, slik at den finner deg. Den kommer bare nr du er klar for den. Nr alt ligger til rette for den.)

 

Flytsonen er mangel p krangel i ditt indre. Det er derfor du ofte opplever den nr du har selvtillit, fordi da vil du tro p det du holder p med. Du vil ikke blande deg inn i selve handlingene dine. Du tenker p noe, og tror at du klarer det. Og s lar du den delen av deg som styrer bevegelsene dine, ta seg av selve handlingen. Ikke kommer du med tvil, kritikk eller frykt for gjre feil heller. Du stoler rett og slett mer p deg selv, og derfor fungerer det du holder p med.

 

I motsatt fall, nr ting starter g i mot deg, da begynner du "blande" sammen disse delene. Du prver overstyre "intuisjonen" din, slik at du selv skal overta styringen av bevegelsene dine. "Jeg m srge for at denne treffer.", tenker du. Og derfor begynner du rote det til oppe i hodet ditt. Samtidig begynner du bedmme og kritisere deg selv. Du begynner tvile p evnene dine. Tvile p at du lykkes med ting.  Du kan tenke deg dette som en krangel inne i hodet ditt.

 

 

OPPSUMMERT:

Nr du holder "TANKENE", "INTUISJONEN" (det som styrer deg) og "OBSERVATREN/KRITIKEREN" skilt fra hverandre, slik at disse fr gjre sin del av jobben, uten bli forstyrret. Vil du merke en ro, som kan fre deg til flytsonen.

 

Nr du istedenfor begynner blande sammen disse omrdene, slik at tankene dine begynner rote seg opp i prestasjonene dine og du begynner tenke p bestemte utfall. Eller "din indre Kritiker" begynner tvile p deg og skape frykt, da delegger du for "Intuisjonen" din, og den begynner feile. Du kommer i "STREV", ikke "FLYT".

 

Er du oftest i STREV eller FLYT?

#flytsonen #zone #flyt #sonen #suksess #fotball #handball #hndball #innebandy #golf #ishockey #hockey #jobb #arbeid #selvutvikling #personligutvikling #utvikling #tennis #mental #trening #strev

Livet er en reise gjennom de tusen tunellenes land

Vi kan sammenligne livet med en reise, hvor mlet er komme seg videre. Det er slik mange dataspill er laget. Du har kommet deg forbi de frste brettene, men du m spille videre for oppleve framgang. Slik er det ogs med livet vrt. Dersom du slutter spille, blir livet kjedelig. Du blir vrende akkurat der du er n.

 

 

En mann ved navn David Goggins sammenlignet livet med en reise. Men for komme deg framover m du gjennom tuneller. Tunellene ble sammenlignet med aktiviteter som lesing, trening - egentlig gjre ukomfortable aktiviteter, som rydde garasjen eller for min del skrive denne artikkelen her. Hovedsakelig gr det ut p at all personlig utvikling, eller om du driver egen business er reise gjennom tuneller. Det er ikke det du nsker, men det du nsker ligger p den andre siden av tunellen. 

 

Men lar du vre reise gjennom tunellene, da stagnerer du. Du reiser ikke videre i livet ditt. Du blir bare vrende hvor du allerede er. Det er ikke meningen at vi skal stagnere. Vi er reisende skapninger.

 

Jeg synes dette bildet var fornuftig, og gav meg motivasjon. Det er ikke gy kjre gjennom tuneller, men du m gjennom dem dersom du nsker komme fra ett sted til et annet. De frreste av oss (det vil si sannsynligvis ingen) liker  lese lrebker, jogge mange mil, rydde huset osv, men det er dette som gjr at livet ditt utvikler seg og blir bedre. Dersom du unngr slike aktiviteter, dr du ikke. Du overlever og fr et helt OK liv. Men du trives ikke egentlig i lengden. Men det er dette vi i dagens samfunn lrer oss gjre. Vi gjr det vi m, og unngr s langt det lar seg gjre alle tunellene som kommer mot oss. Det er smerte reise gjennom dem. Men vi trenger denne smerten for bli bedre og takle situasjoner vi ikke enda mestrer. Det er slik vi blir bedre mennesker.

 

Det verste er at vi tror at vi kommer til drmmedestinasjonen dersom vi fortsetter drive gatelangs og gjre bare det andre krever av oss. Men dette stemmer ikke. Vi utvikler oss ikke ved la andre mennesker styre oss. Du forblir en skygge av den personen du faktisk kunne blitt.

 

 

Tenk p dette hver gang du skal til begynne med noe ukomfortabelt. Dersom du stiller deg sprsmlet: "Er det meningen at jeg skal ut lpe i kveld? Det er jo ikke helt min greie. Det er jo ikke lidenskapen min akkurat? Da er svaret: JA!! Du str foran en tunell, og det er meningen at du skal gjennom den. Jo fr du kommer i gang, jo raskere er du p den andre siden. Og da kan du hvile deg med god samvittighet.

Hvorfor det er s vanskelig gjre - det du vet du burde gjre

Det er noe som heter AKTIVITETS NDVENDIGHET. Og dette styrer hvor motivert du er til gjre en oppgave. Du er for eks ndt til g p jobb til avtalt tid. Hvis ikke du gjr det, kan du miste jobben og lnnen din. Men du er ikke ndt for vaske bilen. Du er heller ikke ndt for lese til en prve du skal ha neste mned. Du vil sannsynligvis ikke bli straffet nevneverdig dersom du dropper treningsplanene dine akkurat i kveld. Og det samme gjelder om du spiser middagen p McDonald, istedenfor lage den selv. Det som styrer motivasjonen din, er hvor viktig en oppgave er  gjre akkurat N.

 

En oppgave vil kunne oppleves som lite ndvendig AKKURAT N, men kan p et senere tidspunkt stige i gradene, slik at den blir DET VIKTIGSTE I LIVET nr tidsfristen nrmer seg. Nr du ikke har noen tidsfrist forholde deg til, vil en oppgave som regel fles lite ndvendig. Det spiller liksom ingen rolle om du utsetter den en uke eller to. Da trenger du jo ikke gjre den akkurat n. Og da vil du heller ikke f nevneverdig hjelp av motivasjonen du nsker.

 

  • Liten ndvendighet = lite motivasjon.
  • Haster og ndvendig = mye motivasjon.

 
Det kommer en tid da ting gr fra vre et nske, til bli et must. Det blir ndvendig for deg prestere. Det er ikke lenger et nske, det er blitt en ndvendighet. Da vil du merke at trangen til gjre oppgaven stiger, og det er ikke lenger vanskelig gjre den. Oppgaven blir utfrt p en meget tilfredsstillende mte. Og det er DU som gjr den. "Oi, jeg er visst ikke s lat likevel. I alle fall ikke i dag." Har du opplevd slike tanker?

 

 

Det kan vre akkurat dette du behver vite. At sinnet ditt har forskjellige skalaer/niver.  Nr en aktivitet ikke har s stor ndvendighetsgrad, da er det mer krevende og slitsomt f gjort oppgaven. Du vil slite med motivasjon, fordi aktiviteten " gjre oppgaven", m konkurrere med andre oppgaver som dukker opp i tankene dine, som se p TV, spille data, shoppe, vre med venner, slappe av osv. Dette er jo mer lystbetonte aktiviteter enn rydde, studere, trene osv.

 

Siden det utfre den "uviktige" aktiviteten, bde er slitsomt og kjedeligere enn alternative aktiviteter som se p TV, spise god mat eller noe annet du liker gjre. Som regel medfrer dette at du utsetter oppgaven, og det store problemet er ofte at vi klandrer oss selv for dette og kaller oss late eller mislykket. Men det er vi ikke. Men den aktiviteten du vet du burde gjre, er for langt nede p ndvendighets stigen - enda. Du er ikke ndt til gjre oppgaven. Det fr sannsynligvis ingen eller iallefall sm konsekvenser for deg om du utsetter handlingen til en senere anledning. 

 

Nr du p ene siden tenker at "Dette er min greie", og "Jeg er besatt av dette"  -  og p den andre siden: "Noen trenger meg" og "Det er en tidsfrist som holder p ryke her." I midten mellom disse to punktene, er det din virkelige "AKTIVITETS NDVENDIGHET" kommer fram. Nr du nr dette punktet, da forandres alt hos deg. Det er her virkelige prestasjoner kommer fram. 

 

FEEDBACK ER PROBLEMET

Det som stopper mange fra  vre besatt av aktiviteter som kan forandre livet, gjre verden til et bedre sted, eller noe annet stort innenfor et felt, er feedback. Folk er redde for hva andre mtte tenke om dem, og hva andre kommer til si. Derfor er det lettere vre besatt av Netflix, Instagram, se fotball p TV eller noe annet man ikke fr s mye feedback for. Jo mindre feedback, jo tryggere er det holde p med noe. Alle av oss er besatt av noe. Alle har en form for besettelse.

 

Nr du virkelig nsker gjre inntrykk, vil du f masse feedback. Masse negative tilbakemeldinger, masse hat og mobbende kommentarer. Folk er livredde for alt det negative som kanskje kommer til skje, dersom de prver p noe virkelig stort og fantastisk. For ikke alle er enig med deg i at det du prver p er "virkelig fantastisk". Og ofte vil disse prve psyke deg ned. Du opplever ikke slike skuffelser ved  g "all in" p Netflix-serier, eller fotball.


 

Det er bare to ting som virkelig antenner motivasjon:

  • Ambisjon - Jeg vil ha mer. Hvordan blir jeg helt r p dette? Hvor kan jeg finne mer. Jeg nsker bli best. Det er ambisjon.
  • Forventning - Jeg tror jeg kan lre mer. Jeg nsker bli en av de dyktigste innenfor dette feltet. Jeg TROR det er mulig for MEG!!

 

Jeg tror hovedgrunnen til at s f mennesker starter med store "gjre verden til et bedre sted"-prosjekt, er at de ikke klarer se hva godt som kommer ut av en slik "hinsides" innsats. Det er ikke det at folk er late, men at de ikke tror at nettopp dem selv, kan utrette noe stort og fantastisk, slik at prosjektet vil lnne seg. Og ingen nsker vel sette i gang med et prosjekt de mener er ulnnsomt og mislykket. De tror nok at det er mulig. "Andre vil nok f det til - men ikke JEG.", er vanlige tanker. Og dette er hovedrsaken til at s f begir seg ut p store og krevende livs-prosjekt. "Livets ml er overleve - ikke oppleve drmmene sine - eller gjre verden til et bedre sted, fordi jeg var her."

 

Holder du p med et stort prosjekt? I s fall, hva gr prosjektet ut p?

 

Les mer i arkivet Juni 2018 Mai 2018 April 2018