hits

FREDAGSBOKEN: - "Unshakable" av Tony Robbins

Denne uken er referatet fra boken: UNSHAKABLE - skrevet av selveste Tony Robbins. Han har gtt i dybden p vr konomiske hverdag. Hans ml er hjelpe vanlige mennesker til en bedre og tryggere konomisk framtid. Denne boken er enkel forst, og har noen virkelige gode tips og rd. God fornyelse.

 

 

Vanlige mennesker uten konomisk utdannelse eller kompetanse br investere i indexfond. Dette sier blant annet Warren Buffet, verdens fremste investor.
 

Ingen nsker  legge ned hardt arbeid og innsats dersom han eller hun ikke tror det vil fre til noe spesielt.

 

Flgende sitater er livsfarlige i forhold til arbeidsmoralen din: "Dette er ikke noe for meg. Jeg er bare en helt vanlig person." Dette frer til resignasjon. For hvorfor skal du arbeide med noe, dersom du ikke tror p suksess?

 

 

DIVERSE FOND

Sikringsfond (hedge-fond) - er et privat fond, hvor lederen (de som styrer fondet) har full fleksibilitet, og kan ke eller redusere kostnader akkurat slik de nsker. Samtidig tar disse ofte litt av overskuddet selv.

Aksjefond (mutual-fond) - er et offentlig fond. De er aktivt forvaltet og inneholder diverse aksjer, obligasjoner og andre eiendeler. Mlet er sl markedet. 

Indeksfond (index-fond) - er ogs et offentlig fond, men har ingen aktive forvaltere. Dette er en samling av alle aksjer og eiendeler innen en spesifikk indeks. Enkelt forklart har for eks S&P-500 et eget indeksfond knyttet til seg, hvor man da fr verdier ut fra hele indeksen. Gr S&P-500 opp i lpet av et r, gr S&P-500-indeksfondet ogs opp tilsvarende. Det er ogs lite utgifter knyttet til investere i indeksfond i forhold til aktivt forvaltede fond.

 

Aktive forvaltede fond gjr ein kjempegod jobb med  tjene penger, men en utrolig drlig jobb nr det kommer til sl markedet. 
Alle utgifter som legges til fondet, m tjenes inn igjen fr det blir overskudd ut av det. Ikke betal overpris for underprestasjoner.

 

Historisk sett har pengene dobler seg hvert 7 r i S&P-500, de siste 30 rene, mens gjennomsnittlige mennesker har ftt pengene til doble seg hvert 20 r. Dette er fordi at vanlige fond har massevis av andre utgifter, men i tillegg er den menneskelige hjerne skapt slik at den fr oss til gjre masse tpelige ting. For eksempel kjpe og selge p feil tidspunkt.

 

 

Hadde du hatt 50.000 dollar i "S&P-500-indeksfond" i 1970 ville disse pengene vrt verdt 1.000.000 dollar i 2017.

 

START TIDLIG
Dette er et eksempel: Fred startet spare til pensjon som 19 ring. Han sparer 300 dollar i mneden, og gjr dette i tte r - fram til han er 27. Etter dette setter han ikke inn mer penger, men rrer heller ikke pengene. Da han blir pensjonist str det nesten 2 millioner dollar p pensjonskontoen hans. 

 

Kameraten hans, Jens, kom senere i gang. Men nr han frst begynner er han 27 r. Jens sparer det samme mnedlige belpet som Fred, 300 dollar i mneden, og fortsetter med dette helt fram til han gr av med pensjon i en alder av 67 r. Jens har med andre ord spart i om lag 40 r, mot Fred sine 8 r. Men likevel stod det bare 1,5 millioner dollar p hans konto da han gr av med pensjon. Rentene var like for dem begge i hele perioden. Den var p 10%. 
 

Som du ser, er en tidlig start alfa og omega i forhold til hvor mye du har p konto nr livets sluttfase begynner. Den innstillingen folk flest har til pensjonssparing, er trist. "Jeg er for ung til tenke p pensjon n. Det kan jeg begynne med nr jeg er 40. Jeg trenger alle pengene mine til leve av." NEI! Du kan aldri starte for tidlig med spare til pensjon.

 

BETAL DEG SELV FRST
Nr du fr utbetaling eller lnn, sett av 10% av disse til pensjonen din. Og sett dem inn p et indeks-fond. 

Det skjer en korreksjon hvert eneste r. De fleste mennesker lar vre spare i aksjemarkedet p grunn av disse korreksjonene. Men de er like vanlige og sannsynlige som rstidene. Gjennomsnitt p en  slik rlig korreksjon varer i 45-60 dager. 
Og den er p ca 15%. Det er tft  se pengene forsvinne p denne mten, men det er helt normalt at det skjer. Og det er ikke farlig.

 

 

Rike mennesker som Warren Buffet, ser p nedgangstider som gode tider investere i aksjer p. 

 

Nr tidene er drlig, er folk litt mer skeptisk p spare penger i markedet. Men likevel er slike nedgangs tider gode satse i. Pendelen begynner g i en ny retning. Aksjekursene styres av troen p framtiden, ikke av hvordan ntiden er.
Alle nedgangstider i aksjemarkedet (BEAR-market), har blitt etterfulgt av oppgangstider i aksjemarkedet (BULL-market).

 

HVOR FORSVINNER PENGENE?

Finans-selskapet (de som eier fondene dine) skal alltid ha en liten del av pengene, for at du skal f lov til investere hos dem. 
Forvalterne (de som kjper og selger for deg) vil ta sin del.
Nr dine aksjer/fond gr i pluss, m du betale skatt av overskuddet. 

Alle transaksjoner koster litt. (Har diverse omkostninger)

Alt dette vil sakte men sikkert spise opp avkastning din, nr du velger spare i en aktivt forvaltet fond.

Totalt sett er slike ekstra kostnader mye i lpet av ett r. 2-4%, som du kunne hatt p din egen konto istedenfor, dersom du heller hadde investert i et indeksfond. 

 

You get what you pay for, expect when you dont. (Du fr det du betaler for - unntatt nr du ikke gjr det.)

 

Dersom du lrer 1000 aper flippe mynter, s ville statistisk sett minst en av apene flippet 10 mynter p rad. I aksjemarkedet blir denne ene tilfeldige genierklrt, men i virkeligheten er det som regel bare flaks og tilfeldigheter.

 

Tenk deg at du skifter fra et aktivt forvaltet fond, til et ikke aktivt indeksfond. Da vil du mest sannsynlig spare minst 1% i diverse utgifter. Men samtidig vil du sannsynligvis ogs prestere bedre enn det aktive fondet. Statistikk de siste 30 rene viser for eksempel at S&P-500 utkonkurrerer 96% av de aktive fondene i USA. Tallene er sannsynligvis noe lignende ogs her i Norge. At hovedindeksen til Oslo Brs utkonkurrerer flesteparten av de aktive forvaltede fondene.

 

Finans folkene er utrolig kreative nr de finner p navn til utgiftene de skriver i protokollene sine, som du fr med de aktive fondene. 
70 % av amerikanerne tror at de aktivt forvaltede fondene, som styrer deres pensjoner, ikke koster noe. 92% aner ikke hvor mye de betaler for ha andre til forvalte pensjonen deres.

 

En megler har som sin oppgave lure deg til tro at du kan stole p han eller henne.
En megler blir betalt for selge deg et bestemt produkt, og trenger ikke selge deg det beste. 
Best for han eller henne, trenger ikke vre best for kunden. 

 

"If it walk like a duck, and it talk like a duck, its probably a duck - or a broker."

 


De beste investorene vet at "jo mer penger de taper, jo vanskeligere er det komme seg i null igjen." Mens vanlige folk er for besatt av tanken p  vinne jackpoten. Som Warren Buffet sier: "Jeg har to regler i livet: 1. Aldri tap penger. 2. Ikke glem regel nr.1." 

 

Og her er en tilleggsregel: " spille bra defensivt - er ti ganger viktigere enn  spille bra offensivt". 

 

I en usikker verden, kan vi ikke vre sikker p noe som helst. Vi betaler dyrt for trygghetsflelsen.

  

"Risiko kommer av ikke ha kunnskap om det du holder p med." - Warren Buffet

 

Nr det er nedgangstider betyr det bare at alt er p salg. Du fr kjpt aksjer og eiendeler til halv pris.

 

OBLIGASJONER ER LN (BOND p engelsk)
Nr du lner penger til staten (landet), kalles det STATSOBLIGASJONER.
Nr du lner penger til et selskap kalles det SELSKAPSOBLIGASJONER.
Nr du lner penger til risiko selskaper, kalles det "JUNK BOND". 

 

Nr du eier obligasjoner over mange r, fr du hyere rlig rente - fordi dette medfrer strre risiko for deg. (Jo flere r du binder deg til eie obligasjoner, jo strre risiko m du tle. Derfor fr du ogs hyere renter.)
Et mindre stdig selskap m betale mer i renter, enn de strste og sikreste - nr de selger deg obligasjoner.
Hovedsakelig er obligasjoner, sikrere enn aksjer. 

 

En enkel tommelfinger-regel er at du br ha prosentvis obligasjoner ut i fra hvor gammel du er. Er du 20 r, kan du ha 80% aksjer/aksjefond og 20% obligasjoner. Er du 55 r, br du ha 55% obligasjoner, og resten aksjer og aksjefond. 

 

Bruk indeksfond, som grunnmur for konomien din. Dette fordi indeksfond er billig handle, varierte og stiger ut fra hvordan markedet gjr det p generell basis. 

 

I alle omrder av livet, har vi en tendens til vre vr egen verste fiende. Det er fordi hjernen vr avskyr smerte, og sker glede/belnning. 

Instinktivt gjr vi det som fles best til en hver tid. Nr noe fles bra, vil hjernen vr ha det. Og nr noe fles mindre bra, nsker hjernen vr unng det. 

En emosjonell greie i hjernen vr, gjr at vi setter hyere verdi p ting vi selv eier, enn hva andre gjr, og vi setter selv lavere verdi p andres saker og ting. Det gjr at vi ofte er drlige til avgjre en objektiv pris p noe.

 

Charlie Munger gav en gang Warren Buffet et meget godt rd: "Glem gode selskaper til en fantastisk pris - i stedet br du lete etter fantastiske selskaper til en fornuftig pris." Dette ble en aha opplevelse for Warren Buffet, og forandret livet hans. Selskapene er viktigere enn prisen.

 

Det er en farlig greie er anta at den pgende trenden vil fortsette. "Alle" tror at markedet alltid gr opp i gode tider, og at markedet aldri vil slutte falle, i nedgangstider. Virkeligheten er en mellomting, men den virker ikke fornuftig nr du str der midt i krigen, og selv skal kjpe eller selge for eks bolig eller aksjer.

 

Sk etter bra folk som har motstridende synspunkter enn deg. Da fr du sett saken fra flere synsvinkler. 

 

Dagens vinnere pleier ofte vre morgendagens tapere. Men folk flest kjper aksjer og andre ting som er p vei opp. 
Eksperter pleier ofte anbefale fond og aksjer som akkurat har overprestert, og anbefale disse ogs i tiden som kommer, selv om forskning viser til at dette sjelden skjer.

 

Grdighet og utlmodighet er farlige forrdere nr det kommer til investeringer.

Vi har alle en tendens til nske oss de store gevinstene s raskt som overhodet mulig. At sakte men stdig konomiske strategier ikke er bra nok. Vi fler at alle andre blir rike mye raskere enn oss, og derfor blir vi utlmodig. Og det straffer seg.

 

Home-bias ( foretrekke det kjente), er at vi har en tendens til holde oss til det kjente og kjre. Vi kjper aksjer fra selskaper vi kjenner til og stoler p, vi har vre favoritt butikker, bensinstasjoner, restauranter osv. Vi gr ikke utenfor komfortsonen, med mindre vi m, eller blir tvunget til det.

 

Diversifisering: det kan vre lurt sette penger p forskjellige markeder. For eks 25% i Norden, 25% i forskjellige land i Europa, 25% i amerika og 25% i resten av verden. Da er investeringen din tryggere enn om du setter alt i ditt eget land.

 

N etter at du har lest denne boken, vet du at nedgangstider ikke er farlige. De er fantastiske tider investere i. Men det er ikke alltid like enkelt holde hodet kaldt og flge prinsippene likevel, siden en del av hjernen vr er skapt for at du skal huske alle de negative opplevelsene du har hatt. Du blir bombardert med negative bilder i sinnet ditt, for minne deg om de gangene da det virkelig gikk galt. 

 

Forberedelser er nkkelen
"Dersom du mislyktes med  planlegge - planlegger du mislykkes". - Benjamin franklin

 

Det er ikke pengene i seg selv vi er ute etter, men flelsen av rikdom, og at vi har muligheter og frihet.

 

Overalt i verden, sker mennesker leve et ekstraordinrt liv. Men hvert eneste nske er forskjellig, ut ifra personens spesifikke behov. 


3 steg til suksess:
1. Du m begynne fokusere p det som du nsker  f inn i livet ditt.
2. Massive Action: Du m ske finne den beste mten oppn framgang p. S m du hele tiden evaluere om det du gjr, fungerer. Fungerer det ikke, m du endre framgangsmte. Dette fortsetter du gjre helt til du finner en god mte utfre oppgaven din p. Og s m du huske p det viktigste. ta massevis av handling.
3. Takknemlighet. Du m begynne leve et takknemlig liv. Takke og fokusere p det du har - istedenfor fokusere p det du ikke har.

 

Prinsippene for Lykke:
1. Nr du gjr framskritt, er du lykkelig. Nr du slutter gjre framskritt blir du frustrert og ulykkelig.
2. Gavmildhet. Du m gi for fle at du lever. 


Du fr et liv, ut i fra hva du har. - Du skaper deg et liv, ut ifra hva du gir!

 

Penger forandrer ikke mennesker. Det forsterker bare den du egentlig er.

 

Robbin Williams var en mann som hadde alt. Han oppndde alle sine drmmer. Han hadde en flott familie. Han hadde overflod av penger og materielle gjenstander. Han hadde en meget suksessfull karriere. Han var elsket og sett opp til av svrt mange. Men likevel var han ulykkelig. Det endte med at han hengte seg selv i sitt eget hjem. Dersom ikke engang denne mannen var lykkelig. Hva skal da egentlig til for bli det?

 

Hvordan du fler deg n, er en direkte konsekvens av den siste tanken du hadde. Flelsene du lever med, er et resultat av hva du velger fokusere tankene dine p.

 

FORVENTNINGER KAN SKUFFE DEG

P et fly fra New York til Australia gjorde kapteinen passasjerene oppmerksomme p at de akkurat hadde ftt installert Internett ombord. Dette var unikt - ingen andre fly hadde hatt dette tidligere. Alle passasjerene p flyet applauderte kapteinen. Men etter 15 min sluttet nettet virke. Og passasjerene ble sur og grinete. De hadde ftt en forventning, som likevel ikke ble mtt. 

(Det interessante er at dersom kapteinen ikke hadde gitt dem denne informasjonen, da hadde passasjerene fortsatt vrt glade og fornyde. Det er ikke sikkert det er s lurt informere om alt. Det er ikke det vi mangler som gjr oss ulykkelige - men en forventning om noe som ikke blir levert godt nok.)

 

 

Du m selv finne gleden i hverdagen. Du kan nr som helst finne ting vre takknemlig for - uansett hva som skjer deg. For hvis du ikke gjr dette, vil din egen hjerne, hjelpe deg finne noe negativt eller bekymringsverdig fokusere p. Og da blir du overveldet av negative tanker og bekymringer. Dette betyr ikke at det er noe i veien med deg, men at din egen overlevelsesmekanisme har funnet noe den ikke liker eller stoler p. Og da vil den ta makten fra deg.

Det finnes alltid noe positivt du kan sette fokuset p. Men det finnes ogs noe negativt. Det er opp til deg om du vil fokusere p det positive eller det negative. 

 

 

LIK FREDAGSBOKEN P FACEBOOK: https://www.facebook.com/fredagsboken/

n kommentar

S fin blogg du har! :-)

Ha en fortsatt fin dag og en strlende helg :-D

Skriv en ny kommentar