Ukens bok er “The Like Swith” – skrevet av Jack Schafer. Han var tidligere FBI agent, og jobbet mye med opplæring. Han kurset folk i kroppsspråk og mellommenneskelig psykologi. I boken gir han masse tips om hvordan man kommuniserer mer effektivt med andre mennesker og hvordan man lettere skaffer seg venner. Håper du liker referatet. 🙂

 

 

Å være rundt andre mennesker, spesielt de man ikke kjenner, kan være utfordrende og ofte skremmende. Om du er mann eller kvinne, ser ikke ut til å bety noe. Frykten er der uansett – frykt for avvisning, frykt for å forårsake negative følelser, frykt for å gi et dårlig inntrykk, til og med frykt for å bli brukt eller utnyttet. 

 

Å vite hvordan du gjør noe er supert – men bare når du bruker det du har lært. Du må vite at kunnskap uten handling er bortkastet. 

 

Du trenger å trene på det du har lært. Sosial kunnskap er som all annen kunnskap. Jo mer du bruker det, jo bedre blir du.

 

Folk glemmer hva du sier, og de glemmer hva du gjør. Men de glemmer ikke hvordan du får dem til å føle seg.

 

Økt øyekontakt, å løfte på øyebrynene, å bøye hodet bakover er alle “ikke verbal”-kommunikasjon som signaliserer vennskap. 

 

Mennesker som deler samme fysiske område, har større sannsynlighet for å bli tiltrukket av hverandre. Til og med om ingen ord blir utvekslet. 
Men hemmeligheten er at kontakt må gjøres i ikke truendes omgivelser. Dersom man føler seg truet, eller at kontakten blir for nærgående, kommer forsvarsmuren opp, og den positive stemningen forsvinner. 

 

Andre ting som kan øke sannsynligheten for vennskap, er hvor ofte dere ser hverandre, eller er i hverandres selskap. Lengden på møtene er viktige, det samme er intensiteten på møtene.

 

Jo mer tid du bruker med en spesifikk person, jo mer vil du begynne å påvirke tankene og handlingene hans/hennes. 

 

Jo mer foreldre bruker tid med barna sine, jo mer har de mulighet til å påvirke dem. Og motsatt. Jo mindre tid foreldre bruker tid med barna sine, jo mer vil venner og andre påvirke dem. 

 

Første gang du møter noen, er du i deres fremmed-sone. Og de er i din fremmed-sone. 

 

Av og til treffer du noen fremmede, som du legger merke til. Men hvorfor legger du merke til akkurat dem? De er blitt plukket ut av din hjernes “territorie-scann-system”. 
Det som skjer er at sansene dine hele tiden sender informasjon til hjernen din. Hjernen vil søke gjennom denne informasjonen, for å se om det finnes grunner til å reagere på noe. Dette skjer helt automatisk.

 

Dette kan sammenlignes med en person som går rundt med en metalldetektor. Personen fører detektoren fram og tilbake foran seg. Av og til registrerer den på noe, og detektoren begynner å pipe. Da vil sannsynligvis personen undersøke hva som gjør utslaget. Det er på denne måten sansene og hjernen vår jobber med omgivelsene våre. Den jobber hele tiden. Finner det noe å reagere på? Noe som kan utgjøre en trussel? Da vil den stoppe opp og ønske å finne ut hva dette er. Den leter etter noe verdifullt (en skatt), en trussel (noe den bør unngå) eller bare søppel (ting som bør oversees.)

 

Dersom du til stadighet blir stoppet av tiggere eller salgspersoner, er dette fordi du sender ut signaler om at du er interessert i noe. Du sender ut “ikke-verbale” signaler om at du ønsker personlig kontakt. Uten direkte personlig kontakt, er det liten sjanse for tiggeren å få tak i penger, eller for selgeren å få solgt noe. Og tiggere og selgere vet selvsagt dette. 

 

For å unngå å bli sett på som et offer, da bør du: “gå som om du har en avtale”, “bevege begge armene mans du går”, “se målrettet ut”. Blir du likevel stoppet, snakk da som om du vet hva du snakker om. Da blir du ikke lenger sett på som et potensielt “offer”.

 

Løftede øyenbryn er en av de viktigste indikatorene på om personen du ser på, ser på deg som venn eller ikke. Dette kan oppfattes over lengre distanser, og blir som regel returnert av mottakeren, dersom denne personen ser på deg som en venn. Dersom løftede øyebryn ikke returneres, vil sannsynligvis personen ikke ha noe med deg å gjøre. 

 

Et smil er et kraftfullt signal på vennskap. Et smil gjør ansiktet ditt mer attraktivt, mer likandes og mindre dominant. Et smil viser selvtillit, glede og entusiasme.
Hovedsakelig smiler folk til personer de liker, og lar vær å smile til personer de ikke liker. Et smil utløser endorfiner som er et av hjernens lykkestoff.

 

 

Øyekontakt bør ikke holdes i mer enn ca. ett sekund. Lenger enn dette, kan tolkes som stirring. Når du stirrer på noen, da invaderer du den andre personens fysiske område. Da blir du for nærgående, og den andre personen kan oppfatte dette som truendes.

 

Negative reaksjoner til berøring, indikerer sannsynligvis at personen ikke liker deg, eller ikke stoler helt på deg. 
Hvis en person reagerer på at du berører vedkommende, betyr det ikke at han eller hun avviser deg, men vedkommende er ikke klar for så nært forhold enda. Du må bygge mer tillit. 

 

Å hviske er en intim adferd. Det er et positivt vennskaps-signal. Når du ser at hvisking foregår mellom to personer, da vet du at disse to har et nært og godt forhold til hverandre. 

 

Å besvare en telefonsamtale eller en SMS under en samtale, er respektløst overfor den andre. Dersom du får en melding på mobilen, kan du lese den etter at samtale er avsluttet. Viktige samtaler vil havne på svareren din. Dersom ingen har lagt igjen en beskjed, var det rett og slett ikke viktig. Eller de ringer deg opp igjen senere.

 

 

Forskning har vist at kvinnelige servitører som forsiktig berører kundene sine (gjelder både på menn og kvinner), mottar ofte litt mer tips fordi gjesten føler seg bedre ivaretatt, enn dersom berøring ikke forekommer. 

 

Som servitør bør du repetere kundens ordre. Da vil kunden underbevisst oppfatte deg som mer lik seg selv. Og folk liker mennesker som ligner dem. Likt tiltrekker likt. 

 

Få kundene dine til å synes godt om seg selv, og de vil begynne å like deg. Jo bedre kundene liker servicen du gir, dess mer tips har de tendenser til å gi.

 

Det er detaljene som teller. Du kan gå med fine klær, men dersom du tar fram en billig og simpel lommebok, vil folk kunne dømme deg for denne. Klokke, mobil, lommebok osv. Det er viktig å ha en helhet i tingene dine og i hvordan du presenterer deg selv overfor andre.

 

Husk at en persons navn er den fineste lyden som finnes for akkurat denne personen. Mennesker elsker å bli husket. Å huske en persons navn, viser at du verdsetter og gir han eller henne anerkjennelse. Dette viser at du bryr deg. 

 

Dersom du ser en person som står alene, med beina i retning av utgangsdøren. Da er stor sannsynlighet for at vedkommende tenker på å forlate området i svært nær framtid. Dette kan du ta som et tegn på at denne personen er åpen for et møte med deg. Føttene våre er en sterk indikator for hvordan personen føler seg. Føttene er en indikator som eksperter bruker for å lese kroppsspråk.

 

“Du kan få flere venner på to måneder, ved å være genuint interessert i andre mennesker, enn du kan på to år, ved å prøve å få andre mennesker til å like deg.” -Dale Carnegie.

 

 

Den gyldne vennskaps-regel: “Dersom du ønsker at noen skal like deg, må du få dem til å synes godt om seg selv.”

 

Folk har en tendens til å trekke mot mennesker som får dem til å føle seg gode, og som gir dem positiv energi. Og trekker seg bort fra mennesker som bringer dem negative følelser og ubehag. 

 

Menneskers ego er ofte det som står i veien for å praktisere “den gyldne vennskaps-regel”. De fleste tenker at verden roterer rundt dem selv, og at de selvsagt burde være sentrum av oppmerksomheten. 
Men dersom du ønsker å trekke til deg andre mennesker, må du gi din oppmerksomhet til den andre personen istedenfor. Få den andre personen til å skinne. Da vil denne se på deg som en positiv del av livet sitt.

Når du får andre mennesker til å føle seg litt bedre, vil ofte positive ting også skje med deg. Folk ønsker ofte å gjengjelde gode gaver og opplevelser. 

 

“Dersom du går ut for å finne en venn, vil du merke at du sjeldent lykkes. Dersom du går ut for å være en venn, vil du finne venner overalt.” -Zig Ziglar

 

Loven om likheter:
Mennesker som deler samme perspektiver, holdninger og aktiviteter, ender ofte opp som nære venner. 
Folk trekkes mot andre mennesker som deler deres interesser.

 

Det gjelder å være på rett plass til rett plass til rett tid. Når noen føler bra om seg selv, men ikke har noen spesifikk grunn for det, pleier de som regel å assosiere årsaken til personen som er fysisk i nærheten. 

 

Et eksempel er når man har vært ute å trent. Da utløser hjernen endorfiner. Disse endorfinene gir personen en god følelse, uten å gi vedkommende en nøyaktig og logisk grunn for akkurat dette. Siden den gode følelsen ikke er direkte linket opp mot treningen, har personen som akkurat har trent, lett for å knytte den positive følelsen over på en person som er i nærheten. Dette er et hjerne-triks. Vær rundt personen du ønsker å bli venner med, rett etter at de har trent.

 

 

Det samme gjelder når noen opplever noe skremmende, noe skummelt eller har opplevd en katastrofe sammen. Da har mennesker lettere for å knytte vennskap tilhørighet med hverandre. 
Det er slik at sterke følelser lettere blir husket og ting blir ofte linket sammen, når sterke følelser er tilstede, enn ved svake følelser. 

 

Mange organisasjoner pleier å gi personene de spør om penger fra, en liten gave sammen med “tiggerbrevet”. Dette er fordi mennesker har lettere for å føle at de må gi noe tilbake, når de selv mottar noe først.

 

Når noen liker deg først, har du lettere for å like dem tilbake. Vi har lett for å like dem som liker oss.

 

Når du ønsker å bli bedre kjent med noen, da bør du ikke gi for mye informasjon om deg selv med en gang. Men gradvis fortell litt og litt informasjon. Dette gjør at personen du ønsker et godt forhold til, ikke blir overveldet av det du forteller, og det gjør at forholdet dere i mellom gradvis blir mer intenst. Etterhvert som forholdet blir sterkere, vil du fortsatt sitte med verdifull informasjon. 

 

Loven om kjennskap:
Mennesker som bor nær hverandre, har en tendens til å være venner. Som naboer og studenter som sitter nærmest i klasserommet, har større sannsynlighet for å finne vennskap med hverandre, enn studenter som sitter på andre siden av klasserommet. 
Dersom du flytter til en annen by, har du større sannsynlighet for å bli venner med andre fra din tidligere by, dersom du kommer over noen.

 

Dersom du ønsker å bli sett på som attraktiv, må du henge med attraktive mennesker. Dersom du ønsker å bli sett på som suksessfull må du henge med suksessfulle personer. Vi har tendenser til å assosiere mennesker med gruppen de tilhører eller henger med.
Pass på at de du henger med, får deg til å se bedre ut – ikke dårligere.

 

Men denne loven fungerer motsatt når du er med bare en eller to personer. Da blir du oftere sett på som attraktiv, dersom du henger med en eller to mindre attraktive personer. Da vil dine mindre attraktive venner, få deg til å se ut som “den attraktive”.

 

Barn har tendenser til å bli mer motiverte til å gjøre noe – når foreldre sier de ikke får lov. 

 

Loven om komplimenter:
Mennesker liker å få komplimenter. Det får dem til å føle seg bra. Og på grunn av “den gyldne vennskaps-regel” vil de begynne å føle vel om deg også, når du får dem til å føle seg bra med seg selv. Som resultat, større sannsynlighet for å skaffe seg en venn, eller å styrke et allerede eksisterende vennskapsforhold.

 

Jo mer du oppfordrer den andre til å snakke og jo mer du lytter etter hva de forteller, viser empati og reagerer positivt på deres kommentarer; jo større er sannsynligheten for at de synes godt om seg selv – og dermed også ser på deg som en positiv del av livet sitt.

Lytt til den som snakker og fokuser. For å hindre at tankene sklir avgårde, må du passe på at du har øyekontakt. Øyekontakt (ca 2/3 av tiden) når noen snakker, er et signal på at dere er venner. At du bryr deg om det som blir sagt. 

 

Når du har en samtale med et annet menneske, skjer kommunikasjonen på to nivåer: “verbalt” og “ikke-verbalt”. Før du svarer den andre personen, pass på at du også har fått med deg de “ikke-verbale”-signalene som er blitt sagt. Om den andre personen lener seg bakover eller krysser armene sine er gode indikasjoner på om samtaler er sannferdig eller ikke.
Dersom den andre personen begynner å distansere seg fra samtalen, ved å se på klokken eller se seg om i rommet, er det på tide å skifte samtaleemne.

 

Gud gav oss to ører og bare en munn, så vi bør lytte dobbelt så mye som vi snakker.

 

Bruk empati mer effektivt:

Empatiske utsagn, forteller den du snakker med at du kan se verden eller situasjonen ut ifra den andres ståsted. Dette får ofte den andre personen til å se på deg som en venn. En man kan betro seg til, selv om livet ikke er så lett akkurat for øyeblikket. 
“Jeg ser du har en tøff dag.” eller “Det gikk visst ikke helt etter planen dette, ser jeg.” er to eksempler på empatiske setninger.

 

Empatiske spørsmål pleier å åpne opp personer til å svare deg, og de vil ofte føle at du ser dem og at du tar deres parti. Det får dem til å føle seg bedre, og derfor vil de respondere med å være mer vennlig mot deg tilbake.

 

Når du stiller empatiske spørsmål til barnet ditt, har det en tendens til å svare deg mer positivt tilbake. For eks: “Det ser ut som du sliter med noe?”, “Det ser ut som noe plager deg?” Da vil ofte barnet åpne seg for deg, og fortelle deg hva som er problemet. Et barn eller en ungdom ønsker egentlig å snakke med sine foreldre, men de ønsker å føle at de blir forstått. Og samtidig ønsker de å tro at å snakke til deg, er deres eget valg. Ikke at de blir kontrollert eller tvunget til det.

 

Eksempel på empatiske spørsmål: “Er der noe du bekymrer deg for, som du ønsker å snakke om?“, “Det ser ut som du sliter med noe. Er det noe jeg kan hjelpe med?” eller “Hva er i veien? Jeg ser at noe er galt.”

 

Hvordan du sier noe, kan ofte være like viktig som hva du sier. Ofte er toneleie bestemmende for hva som blir sagt. “Attraction” og interesse, blir kommunisert mer gjennom toneleiet enn gjennom ordene som blir sagt. 

 

Hvordan du snakker, påvirker hvordan andre oppfatter ditt budskap. 

 

Vi mennesker har en lei tendens til å alltid å ønske å ha rett. Dette medfører at den andre må ha feil. Og ofte vil dette medfører negative konsekvenser i forholdet. Det er ikke lett å vise at du har rett og den andre har feil, og likevel få den andre til å synes godt om seg selv. Prøv alltid å lage til en mulighet for den andre, som akkurat har tatt feil, å redde ansikt. Da vil vedkommende like deg bedre. Å bevise at noen andre har feil, er en måte å ødelegge et vennskaps forhold på. 

 

Dersom du ønsker å tipse sjefen din om at du har en bedre måte å gjøre noe på, er det lite sannsynlig at det å gå rett på sak med: “jeg vet hvordan vi kan gjøre dette på en bedre måte.” 
Da forteller du egentlig sjefen din at: “jeg er smart. Du er dum. Når skal jeg fortelle hvordan dette bør gjøres.”

 

Da kan du oppleve at sjefen din går i forsvarsposisjon, og ønsker å forsvare den gamle metoden, og ønsker din nye ide dit pepperen gror.
Hvis du heller går inn til sjefen og spør etter hans eller hennes mening om din nye idè, da er sannsynligheten større for at sjefen er villig til å høre på hva du har å komme med. Ingen ønsker å bli fortalt at du er smartere enn dem. Men hvis du spør dem om deres mening om noe, sier du underbevisst at de er eksperten, og at du ønsker å høre deres synspunkter om denne ideen. Og de blir mer enn glad for at du henvender deg til dem, som om du anser dem som eksperten på området (noe de selvsagt mener at de er.) Og du har større sjanse for å få gjennom ideen din, når sjefen ser deg med positive øyne.

 

Når du gir noen en mulighet til å ta egne avgjørelser, kan du få en fastlåst situasjon til å løse seg på egen hånd. Dette kan også fungere på barn. Folk ønsker å ha noe å si om situasjoner som angår dem. Når du gir dem valg, og de for eks kan velge mellom to eller tre alternativer hvor den ene gjør at de kan redde ansikt. Da vil ofte personen selv ta den fornuftige avgjørelsen, som han eller hun tidligere nektet å akseptere, når det ble gjort med tvang. Folk liker kontroll – og hater følelsen av at andre kontrollerer dem.

 

En god selger vil få kunden til å føle at han eller hun har kontroll, ved å spørre: “vil du ha en blå eller rød bil?” Kunden svarer da: “rød”, “blå” eller en annen farge, og selgeren vil vise en slik bil. Kunden føler kontroll, samtidig som selgeren egentlig kontrollerer hvilke bil kunden skal få velge mellom.

 

Mennesker har en trang for å ha rett. Men de har et større behov for å rette på andre. Ofte er behovet så stort at dersom den andre faktisk har rett, da føler de at de må komme med tilleggsinformasjon, eller forklare hvorfor det er slik, siden de ikke fikk rette opp noen feil.

 

Dersom du møter noen for første gang, og ønsker å vite for eks. hvor vedkommende jobber, uten å spørre direkte. Fortell da denne personen hvor du jobber. Da vil den andre personen ofte svare med tilsvarende informasjon tilbake. Men er ikke klar over at han eller hun akkurat gjorde nettopp dette. Det bare føltes naturlig å gi bort denne informasjonen, siden du gjorde det først.

 

For å finne ut en persons egentlige tanker om noe, må du få dem til å snakke om temaet i tredje person. 
Det vil si at de må snakke om temaet ut i fra et eksempel som de ikke selv kan relateres til direkte, eller noen i nær vennskapskrets. Når noen snakker om et tema, uten å kjenne noen nært dem, i tilsvarende situasjon, vil deres egentlige meninger komme fram. Når noen opplever noe med et nært familiemedlem eller nære venner, har de en tendens til å ta parti med vedkommende og derfor ikke bringe fram deres egentlige synspunkter.

 

Hvordan snakke med personer du ønsker å bli venner med?

• Ikke snakk om ting som får den andre til å føle noe negativt om seg selv. Da risikerer du at denne personen får negative følelser, og som konsekvens vil denne personen like deg mindre.
• Ikke klag om alt mulig. Om problemer i familien, hvor fælt du har det på jobb eller om andre negative ting. Folk har nok problemer selv, om de ikke skal være nødt å ta stilling tiø alle andres i tillegg.
• Ikke snakk for mye om deg selv. Fokuser på den andre personen, og samtalen vil holdes i gang.
• Ikke hiv deg med i andres sladder. Dette kan medføre at den andre kan begynne å like deg mindre.
• Unngå å vise for mye eller for lite følelser. 

 

“People dont care of how much you know; until they know how much you care.” – Zig Ziglar

 

Ord som blir sagt, kan være raskt glemt av den som snakker – men leve lenge (til og med evig), hos den personen noe blir sagt til. Dette gjelder både positivt og negativt. Vær bevisst på hva du sier til andre mennesker. Du vet ikke hvordan den andre tar det du sier.

 

Hvordan kommuniserer du mer effektiv?

• La din samtalepartner gjøre seg ferdig, før du begynner å snakke selv.
• Viktige tema fortjener stille og rolige omgivelser, hvor du enkelt kan høre hva din samtalepartner sier.
• Ikke snakk om økonomi eller livsforandrende tema i en restaurant eller støyende omgivelser.
• Ikke tenk over hva du skal si, når den andre snakker. Fokuser på hva de sier, ikke på dine egne tanker.
• Observer din samtalepartner mens han eller hun snakker. Kommunikasjon er like mye “ikke verbalt” (kroppsspråk) som verbalt.
• Vær klar til å gi komplimenter til din samtalepartner, når han eller hun kommer med gode poeng.

 

Litt om sinne:

Sinne er en reaksjon på en virkelig eller tenkt trussel. Sinte mennesker snakker og handler – uten å tenke seg om. 
Jo sintere man blir, jo mindre er man i stand til å bruke sin logiske tenkning. Sinte mennesker er ikke åpne for å se løsninger, når de fortsatt er sinte. Fordi deres evne til å tenke logisk har blitt fratatt dem. Kroppen trenger ca 20 minutter for å fullt ut komme seg igjen, etter en full “fight” and “flight” respons – som sinne faktisk er. 

Sagt med andre ord: sinte mennesker trenger tid til å roe seg ned, slik at de kan tenke klart og logisk igjen. 
Ikke prøv å forhast fram en løsning, når du diskuterer med en rasende sint person. Denne personen er ikke i stand til å tenke eller å se den gode og logiske løsningen, før sinnet er borte.

 

 

 

LIK FREDAGSBOKEN PÅ FACEBOOK: https://www.facebook.com/fredagsboken/