Jeg innser at det forrige innlegget jeg skrev om konseptet mitt, ble både langt og innviklet. Og attpå til innså jeg at jeg burde endre litt på det. Det har jeg gjort i denne artikkelen.
Enkelt forklart: Vi har en utrolig trygghetssøkende hjerne. Når hjernen vår oppdager noe den tolker som en trussel mot oss, da reagerer den lynraskt og setter i gang prosessen med å skape stress i oss. Dette stress-systemet er egentlig et forsvars-system, og kalles ofte for «kamp», «flukt» eller «frys». Dette er et system vi er født med, og som menneskeheten har fått tildelt fra vår begynnelse. Stress er egentlig bare din hjerne som ønsker å forsvare deg mot noe den ser på som en trussel.
Vi kan tenke oss at vi har et kontrollrom inne i hjernen vår. Det har vi selvsagt ikke, men dette er et tenkt konsept. I dette kontrollrommet jobber det en trygghetsvakt som har som oppgave å hjelpe oss å overleve i en brutal verden.
I kontrollrommet har den noen skjermer som den bruker til å observere det som skjer rundt deg og inne i deg. Ved hjelp av disse skjermene vil den få massevis av informasjon som den må skanne gjennom. Siden datamengden den får inn til kontrollrommet er for massivt til at den kan gjennomarbeide den, får den bare skannet gjennom det viktigste, før den må ta raske avgjørelser for om den skal reagere eller ikke. Dette er lynraske handlinger, som skjer så raskt at vår bevissthet ikke får med seg at det skjer noe i det hele tatt.
I tillegg til disse overvåknings-skjermene, har den et datasystem den bruker for å søke opp relevant lagret data. Den bruker dette datasystemet for å hente fram referanser fra fortiden vår, slik at den kan forme en mest mulig dagsaktuell tolkning av hva den opplever på overvåknings-skjermene sine.
Her ligger de fleste av våre problemer. Fordi når denne trygghetsvakten bestemmer seg for å slå på forsvarssystemet ditt, da er du ofte selv ikke enig i dette. Men siden dere ikke «snakker» sammen, og dere ikke forstår hverandre eller samarbeider, da har du ingen sjanse til å stoppe den. Fordi når dette forsvars- og stress-systemet slås på, da går ting over på autopilot, og du selv mister kontrollen over deg. Du går over i noe som kalles for «kamp» eller «flukt»-modus. Stresshormonet kortisol har i tillegg noen «negative» effekter på deg, som at du får dårlig humør, blir negativ og pessimistisk, og begynner å lete etter alt som er feil i og rundt deg.
VÅRE 5 SANSER
I min nyeste utgave av kontrollrommet finnes det 9 overvåknings-skjermer. Dette er blant annet alle våre 5 sanser – synssansen, hørselssansen, luktesansen, smakssansen og følesansen (både ytre og indre. Jeg mener ikke følelser som «emotions» men «feelings»).
Følelses-skjermen må jeg nesten utdype litt ekstra. Den overvåker alt av fysiske berøringer på yttersiden av kroppen din, som hudceller på på kroppen. Men den innhenter også informasjon fra indre deler av kroppen, som når du for eks kjenner etter og oppdager at du har vondt i halsen eller at du kjenner du har vondt i magen.
TANKESKJERMEN
I tillegg til disse fem, har vi andre overvåknings-skjermer som er viktige for oss. Blant annet tanke-skjermen, som sannsynligvis er den viktigste, siden denne kan rote seg opp i alle mulige ting. Den kan også «kopiere» alle våre sanser. Fordi du kan se noe eller se for deg noe, du kan smake noe eller skape en etterligning med tankene dine. Bare tenk at du biter i en sur sitron. Kanskje merket du at det ble litt surt i munnen? Og kanskje hjernen din begynte å produsere litt ekstra spytt? Det var tankene dine som startet denne prosessen. Ikke synet av en sitron eller smakssansen. Tankene påvirker trygghetsvakten på samme måte som sansene våre gjør. Den ser ikke forskjell på fantasi og virkelighet.
KROPPSHOLDNING OG PUSTEN
Videre har vi «KROPPSHOLDNINGER» og «PUSTEN», som også har påvirkning på denne trygghetsvakten. Forskning har vist at om du har en vid og åpen kroppsholdning eller en lukket kroppsholdning, vil begge påvirke om din trygghetsvakt opplever og tolker at du er trygg eller i fare. Pusten vår er også noe det er forsket mye på de siste årene, og det er bred enighet om at hvordan du puster påvirker stressnivået og følelsene dine. Er pusten din jevn og rolig tolker hjernen din at du er trygg, mens rask og urytmisk pusting vil tolkes som at du er i fare.
STRESS & KORTISOL-NIVÅ
Helt til slutt har vi den fargerike skjermen. Denne har jeg kalt for «STRESS & KORTISOL-NIVÅ». Du kan se på denne skjermen som en modus-måler, som viser om det er mye stress i kroppen din, eller om ting går bra for deg akkurat nå. Ditt kortisol-nivå går opp og ned gjennom hele dagen. Og det skal lite til for å produsere dette stress-hormonet, og dersom du har dette stoffet i kroppen, vil det påvirke alt du gjør, hvordan du føler deg, og styrer hvordan du ser på og oppfatter verden i og rundt deg.
«Grønt»-nivå betyr at du har lite stress og kortisol i kroppen din akkurat nå. Ting fungerer bra og du er sannsynligvis i godt humør og føler at du har kontroll over livet. «Gult»-nivå betyr at du har en del stress i kroppen din, og du bør kanskje ta litt hensyn til dette. Om du oppnår dårlige resultater, kan dette være grunnen. «Rødt»-nivå er mye stress og kortisol. Nå bør du absolutt ta hensyn til det, fordi det preger både humøret ditt og synet ditt på verden, og dine resultater kan være svært begrenset. Mange sier da typiske ting som: «Jeg har bare en dårlig dag i dag.»
Men det er ikke deg det er noe i veien med, men et eller annet i eller rundt livet ditt, har fått hjernen din til å trykke inn stress-knappen litt for mye den siste tiden, og dette har satt seg i kroppen din. Du er i stress og overlevelses-modus. Forsøk å ta hensyn til det, og kom deg gjerne unna andre mennesker, i alle fall de du har mest problemer med. Kortisol og stress går ut av kroppen av seg selv, så det er ikke noe du behøver å gjøre annet enn å ta tiden til hjelp. Kortisol har en halveringstid på ca 20 minutter i følge en hjerneforsker ved navn Loretta Breuning.
“GOOGLE MIND”
Men trygghetsvakten har også et annet verktøy den jobber med i dette kontrollrommet. Det er datamaskinen jeg har kalt: «Google Mind». Dette er et søkeprogram den sammenligner og henter ut viktig informasjon fra. Som for eks minner fra tidligere opplevelser. Det din trygghetsvakt gjør er å tolke det den ser på skjermene sine, og forsøker å finne nyttig informasjon i denne datamaskinen «Googel Mind», for å se om det er ting den burde vite om, og som da styrer observasjonene i enten positiv eller negativ retning. Ander ting den finner i “Google Mind”, er dine overbevisninger, dine leveregler, din tro eller manglende tro på verden og livet ditt og kunnskap du har tatt til deg og lagret i underbevisstheten gjennom livet. Alt dette til sammen bruker den som referansepunkter for tolkningene sine.
Ut fra dette, altså det din trygghetsvakt observerer på skjermene sine og det den finner i datamaskinen «Google Mind», vil den raskt fatte en tolkning om det som skjer i og rundt deg bør tolkes som en trussel, og da hugger den inn «STRESS»-knappen. Eller den tolker situasjonen som ufarlig, og lar være å gjøre noen ting.
For deg personlig vil forskjellen mellom om den trykker inn «STRESS»-knappen eller ikke, styre om du opplever stress og negative følelser eller kontroll og ser muligheter og optimisme. Når du opplever stress, da har denne trygghetsvakten din funnet et eller annet i ditt kontrollrom, som den reagerer på, og sender ut en bestilling på stresshormonet kortisol, ved å trykke inn «STRESS»-knappen.
“STRESS”-KNAPPEN
Det som skjer når din trygghetsvakt trykker inn «STRESS»-knappen, er at det sendes en beskjed ned til binyrene dine om at de trenger å produsere stresshormonet kortisol. Kortisol sendes så ut i blodomløpet ditt, og når gjennom blodet ditt ut i hele kroppen. Dette setter kroppen din i overlevelses-modus, noe som vi ofte kaller for «Fight», «Flight» eller «Freeze». Dette er automatiske responser som vi mennesker og dyr er født med. Dette er fra skapelsen av ment å være et system for å øke sannsynligheten for at vi overlever i en brutal verden.
Men dette forsvars-systemet var ment for gamle dager, da vi bodde i huler ute i skogen. Ikke for å hjelpe oss til framgang og suksess i denne moderne verden. Men alt som satte stress i dine forfedre, tusenvis av år tilbake i tid, vil sannsynligvis også sette i gang stress i deg idag. Men i tillegg kommer alle andre ting som regninger, sosiale sammenkomster, nyheter på TV, bilkjøring og alt som har med det å gjøre, karakterpress osv. Men felles for dem alle er at vi opplever stress og kaos i hodet, når et eller annet får vår trygghetsvakt til å trykke inn “STRESS”-knappen fordi den av en eller annen grunn tolket noe som en trussel mot deg. Og da mister vi kontrollen over oss selv, og blir dårligere til å tenke og løse våre egentlige problemer. Faktisk mister du ca 15-20 IQ-poeng når stress-systemet slåes på.
Selv bruker jeg nå dette systemet hver eneste dag. På alt fra bilkjøring, aktiviteter med andre mennesker, på jobb og på alt av trening. Ja, absolutt overalt. Jeg forstår nå stresset i livet mye bedre, men det vil ikke si at livet automatisk blir så mye lettere. Men jeg har mye mindre opplevd stress i livet mitt. Og det kan du også få til, dersom du forstår og setter deg inn i dette systemet.
Skriv gjerne kommentarer eller still spørsmål dersom du lurer på noe.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Hei🙋♀️ første gang jeg er innom bloggen din. Selv er jeg selverklært selvutviklings junkie etter et halvt liv uten tanke for å spørre meg selv om jeg styrer mitt personlige jeg hensiktsmessig. Mitt perspektiv og retning har nok tatt en noe annen retning enn ditt prosjekt. Jeg har jobbet mye med meg selv for å forstå hendelser og miljø i livet mitt, og hvordan det har påvirket meg. Og skapt mønstre bl.a. Fordi jeg vokste opp under grov omsorgssvikt og i voksen alder har hatt store traumer som f.eks å miste et barn og mye alvorlig, livstruende egen sykdom, så har jeg valgt å jobbe i tradisjonell med psykolog i ulike faser. Men også veldig mye med alternativ, spirituell selvutvikling. Det første har gitt meg gode speilinger på hva jeg har vært gjennom og det uholdbare i det (man blir fort en som fortsetter å tåle det utålelige og godta en rolle som scapegoat f.eks) og nå sist, se linjene bedre fra barndom til voksen liv selv om man tar gode og tilsynelatende rasjonelle valg, så har man sabotører med som om de blir ubearbeidet. I tillegg har jeg åpnet for et åndelig jeg. Det har endret så mye for meg. Se ting i et større perspektiv å forsøke å la seg flyte med, fremfor å holde igjen. Det er skummelt og en treningssak. Et sted på veien her kommer antagelig du inn. For å prøve og forklare hvordan hjernen fungerer. Den lever jo litt sitt eget liv. Særlig dette med frykt. Den husker og er i forsvarsmodus. Kanskje selv om terrenget har endret seg. Oå grunn av helsemessige grunner (har bl a fått ME diagnose blant lye annet) så er det begrenset hva jeg klarer å lese og bearbeide til forståelig informasjon. Å skrive eget fungerer av en el annen grunn annerledes som regel.
Til poenget: interessant blogg. Jeg skal lære mer av dette og se hvordan jeg kan myttiggjøre det i min prosess.
God helg!
Takk for kommentaren. For min del begynte denne reisen med at eg leste hele Bibelen fra perm til perm, o laget et prosjekt på dette. Og når eg var ferdig, og fått det litt på avstand, oppdaget eg at dette med lesing og skriving var noe som passet for meg. Og siden eg var misfornøyd med livet, og eg opplevde meg som uinteressant for andre, fant eg ut at dersom eg ble kunnskapsrik innenfor selvutvikling og kunne hjelpe folk, da ville det bli lettere å snakke med andre. Da hadde eg liksom noe å snakke om som andre ville være interessert i. Men akkurat som du fant også eg ut at dette med selvutvikling raskt førte til litt for mye åndelighet etter min mening. Eg følte at eg måtte leve litt på kanten med Gud, og bestemte meg da for å endre retning. Og når eg tenkte litt på det, så virket det jo fornuftig å skifte retning også, fordi at selvutvikling i hovedsak handlet jo om ka vi skal gjøre. Du får gode råd til ka du skal gjøre. Men du gjør det jo ikkje likevel. Alle vet at de skal spise sunt, sove mye, trene og spare penger, men du gjør det ikkje likevel. Så da ble min nye retning hjernen og psykologi. Finne ut hvorfor man ikkje gjør det vi ønsker. Og eg begynt å gå i denne retningen ca i 2017 tror eg. Da leste eg boken “The chimp paradox” av steve Peters. Dette ble en stor endring i meg og fokuset mitt. Har ellers hold på å skrive denne bloggen i svært mange år. Kanksje ca 10 år. Men håper du finner noe av interesse her inne.
Godt poeng. Hvorfor gjør vi ikke det vi vet vi bør gjøre. The knowing doing gap. Skal sjekke ut den boken du nevner. God helg videre!
Ja, den boken, “Chimp Paradox” er verdt å lese eller høre som lydbok. Men på bloggen min kan du lese referater fra boken under “Kategorier” – Chimp Paradox”.