Nå har jeg akkurat skrevet ferdig et referat fra en bok som handler om flytsonen. Boken heter: “The Rise of Superman” og er skrevet av Steven Kotler. Det var en fantastisk bok, og jeg oppdaget flere revolusjonerende detaljer jeg aldri hadde hørt om før. Som resultat har jeg opplevd flytsonen personlig flere ganger siden jeg begynte å jobbe med den.

Dessverre har all trening vært forbudt de siste to månedene, så da jeg omsider skulle bruke teoriene mine, fikk jeg ikke mulighetene til å gjøre det. Men her kommer noen gode tips og triks til deg som har tenkt å begynne å trene igjen.

 

 

FORVENTNINGER ER EN FIENDE AV FLYTSONEN

Aldri kom på trening eller kamp med forventninger om hvordan du kommer til å prestere. Jeg er klar over at det er vanskelig å unngå. Men det ødelegger, mer enn det hjelper deg. Når du kommer på trening eller kamp med positive forventninger, da blir du skuffet dersom du ikke gjør det like bra eller bedre enn du forventer. Dette medfører at hjernen din utløser et kjemisk stoff som heter kortisol. Kortisol, er det stoffet som styrer deg, når du har en dårlig dag, er sur eller opplever noe negativt i livet. Kortisol er stoffet som skaper alle dine negative følelser.

 

Grunnen til at du ikke skal ha negative forventninger, er ganske enkelt at da gir hjernen deg kortisol, allerede før du har forsøkt å lykkes. Bare tankene dine får hjernen din til å gi deg kortisol. Det gjør at du blir umotivert, uinteressert og har mindre sjanse for å lykkes. Du begynner å se etter problemer, istedenfor løsninger.

 

Flytsonen er en virkelig tilstand. Den fungerer som en “av” og “på”-knapp, og du er enten i flytsonen eller så er du det ikke. Den største grunnen til at så mange blir middelmådige innenfor idrett og i livet generelt, er at de ikke er klar over dette, og forventer å være gode idag, dersom de var det igår. Det er ikke slik den virkelige verden fungerer. Var du god i går, er det ingen grunn til å forvente at du også skal være god i dag. Når du har dette i minnet, og bare gjør så godt du kan, med vissheten om at prestasjonene dine vil variere fra dag til dag, rett og slett fordi du ikke kan styre flytsonen, da er du mye bedre rustet for å gjøre ditt beste og akseptere enhver prestasjon som den måtte komme.

 

 

HJERNEN HAR TO SYSTEM – EN NÅR DU ER I FLYT, OG EN NÅR DU IKKE ER I FLYT

Når hjernen har en oppgave den har et behov for å løse, da omorganiserer den seg, og slår av en rekke unødvendige funksjoner. Blant annet dine bevisste tanker. Deretter slår den på på noen andre automatiske funksjoner. Dette maksimerer effektiviteten med minst mulig ressursbruk.

 

NÅR DU ER I FLYTSONEN:

Tenk deg et samlebånd i en fabrikk. Robotdeler jobber synkront, og alt er nøyaktig og alle bevegelser skjer sømløst.  Hele systemet har et overordnet mål og alt skjer så effektivt som mulig. Maskineriet fungerer som en enhet, og hele tiden i tråd med det overordnede målet. Dette er omtrent slik hjernen din fungerer, når den er i flytsonen. Du kan kalle det for “det indre systemet”.

 

 

NÅR DU IKKE ER I FLYTSONEN

Du har også et annet system, som styrer deg når du ikke er i flytsonen. Dette kan kalles for “det ytre systemet”. Dersom du ser for deg en fabrikk eller en annen stor bygning, og ser denne ovenfra, fra et fugleperspektiv. Du fjerner taket, og ser nå ned og inn i bygningen. Nå vil du se masse små skapninger eller enheter, som beveger seg innenfor bygningens vegger. Alle har sine forskjellige personlige oppgaver de holder på med. Alle jobber hver for seg. Dette er et godt bilde på hvordan hjernen fungerer, når den ikke er i flytsonen.

 

 

TANKENE DINE ER VIKTIGERE ENN DU TROR

Det finnes tre hoved tankebølge-soner når vi er ved vår bevissthet. Det er høy beta, lav beta og alpha-sonen. Men det er bare i alpha-sonen du har mulighet til å komme i flytsonen.

 

Høy Beta: Du er i dette tankeområdet når du bekymrer deg, har negative tanker, frykter noe eller har selvbegrensende fokus og tvil på deg selv. Det er ofte hit tankene går, når du har mye å tenke på. Innenfor fagspråket sier de at dette er de høyeste tankefrekvensene.

Lav Beta: For de fleste av oss tenker vi i beta-sonen størstedelen av dagen. Enten i høy beta eller lav beta. Når du er fokusert og oppmerksom, som når du for eksempel forsøker å lære noe, eller holder på å planlegge noe, da er tankene dine i lav beta. De fleste tror at de er på sitt beste, når de er i lav beta. Når de tenker og utfører oppgaver helt og fullt selv. Men det er ikke sant. Du er ikke i flytsonen, når du er i beta-sonen. Når du tenker og styrer alt selv.

 

Alpha: Dette er den optimale sonen. Her er du rolig og avslappet. Når tankene dine er i alpha sonen, da tenker du lite. Du har lite forventninger, men det betyr ikke at du har lave forventninger. Du er bare fornøyd med tingenes tilstand, eller så er du iallefall avslappet i forhold til dem.

Dette er sonen du må befinne deg i, dersom du ønsker å komme i flytsonen. Dette er også portalen til din underbevissthet. Og flytsonen ligger mellom din bevissthet og din underbevissthet. Det er som regel når du befinner deg i alpha-sonen at du blir kreativ. Og dette skjer ofte i dusjen, når du går på tur, kjører bil, eller holder på å sovne. Det er fordi at da slutter du å tenke på konkrete ting, og lar tankene dine fly sin vei. Da går du ned i alpha-sonen, og underbevisstheten kan begynne å hjelpe deg med løsninger du ikke har funnet ut av enda. Når underbevisstheten din har funnet ut av noe, kan den nå deg, dersom du er alpha-sonen. Og du kommer opp med en ide.

 

 

DELER AV DIN PREFRONTALE CORTEX (PFC) ER SKRUDD AV

Din prefrontale cortex (på norsk kalt “Hjernebarken”), altså din bevissthet er delvis skrudd av når du er i flytsonen. Din PFC styrer slike ting som å tenke, planlegge, problemløsning, risikovurdering, ja kort og godt det meste vi selv er involvert i. Hele dette bevisste systemet er meget komplekst, og tar mye av din energi. Når hjernen skrur av deler av din PFC, kan den bruke den oppsparte energien til andre oppgaver.

 

Blant annet er hjernedelen som styrer selvovervåking og impulskontroll, “dorsolatheral prefrontal cortex” deaktivert. Selvovervåking er “din indre lille kritiker”. Når denne er skrudd av, da blir det stille. Da handler du uten å nøle. Og det å ta risiko, blir mindre skremmende.

Jobben til “dorsolateheral prefrontal cortex”, er å stille disse kritiske spørsmålene. Prosessen med å dobbelt-sjekke alt du gjør. Dette er en av hovedfiendene til flytsonen.

 

Impulskontroll er en annen fiende. I vårt daglige liv er egenskapen å motstå fristelser, viktig for å overleve. Men flytsonen er en handlings-tilstand. En “indre stemme/visdom” forteller deg hva du skal gjøre, og du bare gjør det den ber deg om, uten å nøle.

 

 

RISIKO-MÅLERNE ER KOBLET UT

Med deler av vår prefrontale cortex deaktivert, er det ingen risiko-målere aktivert, og heller ingen indre kritikere som kan advare oss. Dette er en av grunnene for at flytsonen løfter prestasjonene våre. Du blir både raskere og sterkere.

 

Normalt vil en vanlig person klare å bruke ca 65% av sin maksimale styrke. En toppidrettsutøver kan pushe seg til 80%. Men hadde vi hatt all muskelstyrken tilgjengelig på kommando, ville du kunne skadet deg. I flytsonen produserer hjernen flere kraftige smertestillende stoff, og dette lar oss nærme oss våre absolutte grenser.

 

 

FLYTSONEN ENDRER DIN OPPLEVELSE AV TID

Flytsonen deaktiverer store deler av vår bevisste del av hjernen. Dette forhindrer blant annet vår evne til å behandle tid.

 

Det skjer her en effektivitets-endring. Energi som vanligvis blir brukt for å behandle tidsprosesser, blir nå omdirigert til oppmerksomhet og fokus. Istedenfor å bruke energi på å følge med på tiden, tar vi istedet inn mer data per sekund. Hjernen behandler de innkomne data, mer nøyaktig og raskere. Den håndterer flere prosesser.

 

Det er dette som gjør at tiden virker som at den går saktere. Våre følelser over hvor lang tid noe varer, er direkte relatert til hvor mye informasjon vi behandler. Jo mer data vi behandler, jo lenger ser øyeblikket ut til å vare. Mer data gir deg bedre innsikt i situasjonen. Mer data behandlet, gir deg flere kreative løsninger.

 

 

MØNSTER-GJENKJENNELSE

Hjernen har et eget mønstergjenkjennelses-system. Å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg, er en viktig egenskap for å overleve. Hver gang du gjetter riktig om noe, får du en liten belønning, i form av en dose av lykkestoffet “dopamin”. Dopamin er et nervekjemisk stoff som føles meget bra i hjernen din.

 

Men dopamin gjør mer enn bare å hjelpe deg til å kjenne igjen mønster. Den får deg også til å følge ekstra godt med. Den gjør deg mer oppmerksom. Og den reduserer støy i nervenettverket i hjernen. Den fjerner ting som er uviktig. Det igjen gjør det enklere for deg å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg. Det blir enklere å følge med.

 

Når du har gjort den vanskelige jobben med å finne ut av det første mønsteret, vil dopamin som nå flyter inn i nervenettverket ditt, gjøre det enklere for deg å finne det neste mønsteret. Og så det neste. osv.

 

 

NERVEKJEMIEN I FLYTSONEN

Flytsonen har to hovedtrekk: “Den føles utrolig godt.” og “Den løfter prestasjonen din.”

 

 

DOPAMIN

Dopamin – fjerner støy, løfter humøret (begeistring og engasjement), gir et brennende ønske om å utforske (nysgjerrighet), løfter kreativitet og skaper mer mening med det du holder på med.

Mennesker er skapt for å utforske og pushe grenser. Det er dette dopamin hovedsaklig hjelper oss med. Dopamin blir utløst hver gang vi tar en risk eller finner noe nytt. Den belønner slik adferd, fordi dette på et biologisk plan hjelper oss å overleve.

Ved å øke oppmerksomheten, informasjons-flyt og mønster-gjenkjenning, hjelper dopamin også som et skill-booster.

 

NORADRENALIN

Noradrenalin i kroppen: øker hjerterytmen, øker spenningen, øker åndedrettet (pusten vår) og trigger til glukose-utløsning, slik at vi har mer energi tilgjengelig.

Noradrenalin i hjernen: øker tenningen, øker oppmerksomheten, nervecellene blir mer effektive og den kontrollerer følelsene.

I flytsonen holder noradrenalin oss låst til målet vårt. Det holder unna distraksjoner.

Som lykkestoff: dersom dopamin kan sammenlignes med kokain, kan noradrenalin sammenlignes med speed. Noradrenalin gjør at flytsonen kommer med en utrolig “high”.

 

ENDORFIN

Endorfiner – fjerner smerte og gir en behagelig følelse. Kroppens endorfiner kan være opptil 100 ganger sterkere enn medisinsk morfin.

 

ANANDAMIDE

Anandamide – dette stoffet løfter humøret, lindrer smerte, utvider blodårene og forsterker lateral tenking (Lateral tenking er at man tenker og løser problemer fra forskjellige vinkler. At man ser problemet fra flere sider.) Dette styrker våre evner til å koble sammen ideer.

 

SEROTONIN

Serotonin er det synlige resultat av endret adferd. Man får et statusløft. Men dette har skapt litt forvirring, fordi mange assosierer serotonin direkte med flytsonen. Men når serotonin viser seg, og gir deg en følelse av forhøyet status og anerkjennelse, da har flytsonen allerede skjedd. Serotonin er et signal om at flytsonen er på vei mot sin ende. Ikke at den er på vei til å skje.

 

 

FARER OG KONSEKVENSER

Ingenting stjeler vårt fokus, slik som risiko og farlige situasjoner. Plutselige trusler krever øyeblikkelig og rask respons. Hvert eneste sekund får hjernen inn mer data enn den er i stand til å behandle. Som resultat er mye av det hjernen holder på med, å skille ut det viktige, fra det mindre viktige.

 

Siden lite er viktigere enn å overleve, er det første stedet våre data og informasjon går til, vårt alarm-system – amygdala. Amygdala er ansvarlig for våre basis-følelser som hat, sinne og frykt.

Dette er vår “tidlig-advarsel-system”. Et organ som alltid er satt i alarmberedskap, som alltid er klar til å “hugge” til. Er det noe som trigger amygdala, da rives oppmerksomheten dit.

 

Ekstremsport-utøvere lener seg på risiko, og dette skaper øyeblikklig flyt. Flytsonen følger fokus og konsekvenser fanger vår oppmerksomhet. Men konsekvenser gjør mer enn bare å fange vår oppmerksomhet. De endrer og kontrollerer vår nervekjemi.

Risiko i seg selv utløser en stor dose dopamin. Dette gjør at du bedrer prestasjonen din, og blir bedre til å gjenkjenne mønstre. Når mønster-gjenkjennelses-systemet lyser opp, når du gjenkjenner noe, da vil en større dose dopamin løses ut. osv.

 

Risiko er en absolutt nødvendighet for å oppnå flytsonen. En gjennomsnittlig person må være villig til å feile, dumme seg ut eller “falle flatt på gulvet”. En toppidrettsutøver må være villig til å risikere fysiske skader. Kanskje til og med døden dersom han eller hun skal komme i flytsonen.

 

 

KLARE MÅL

Når hjernen er opptatt med et klart definert mål, snevrer fokuset inn. Det som ikke er viktig, blir tilsidesatt, og “NUET” er alt som er igjen. I “NUET” finnes det ikke noe fortid eller framtid. Og heller ikke mye rom for selvet/egoet.

Men når vi blir bedt om å sette oss “KLARE MÅL”, ser vi øyeblikkelig oss selv på den olympiske pallen, eller på en topp-10 liste. Og vi tror oppriktig at det er dette som er poenget.

Men det er det ikke. Selv om målet ditt er noen sekunder ifra, så er dette framdeles en framtidig hendelse. En distraksjon som river deg bort fra øyeblikket/nuet.

Dersom målet er å skaffe mer flyt, da er det ordet “KLART” og ikke “MÅL” som er hovedpoenget. Klarhet gir oss trygghet.

En forfatter er bedre stilt, dersom han forsøker å skrive 3 gode paragrafer eller setninger, enn om han forsøker å skrive ett godt kapittel. Tenk utfordring og riktig størrelse.

 

ØYEBLIKKELIG TILBAKEMELDING

Jo mindre gapet er mellom “input” og “output”, jo enklere er det å vite hvor du står. Dersom du ikke kan korrigere i “live-tid”, da begynner vi å lete etter ledetråder fra ting vi tidligere har utført eller ting vi ser at andre gjør. Dette drar oss ut av øyeblikket.

Glem kvartalsregnskap. Daglige tilbakeblikk er det beste.

 

UTFORDRING vs FERDIGHETSNIVÅ

Dersom utfordringen er for stor, vil frykt oversvømme systemet. Er utfordringen for lett, slutter vi å være oppmerksomme. Flytsonen ankommer ved skjæringspunktet mellom “kjedsomhet” og “frykt/engstelse”.

Området som er vanskelig nok til at vi må strekke oss, men ikke så vanskelig at vi klapper sammen.

Hvor vanskelig er dette? Det generelle svaret er omlag 4% over ditt ferdighetsnivå. Når du hele tiden utfordrer dine egne ferdigheter, og presser deg litt over dine egne grenser, da utvikler du deg raskt.

 

 

TANKEGANG OG FLYTSONEN

Etter mer enn 30 år med forskning, har Carol Dweck funnet ut at hver og en av oss, har ett av to hovedtankesett: “Fastlåst” eller “Vekst”.

• De som har et “fastlåst-tankesett”, har en overbevisning om at intelligens og talent er ferdigutviklet og uforanderlige. At dette er medfødt.
• De som har er vekst-tankesett, tror at ting utvikler seg ved hjelp av interesse og hardt arbeid. At våre medfødte evner er et startpunkt, for en lang læringsprosess.

 

For å finne dine 4% befinner seg, trenger du å vite nøyaktig hvor ditt ferdighetsnivå er på det nåværende tidspunkt. Dette er vanskelig for de med et “fastlåst-tankesett”.

Det er jo logisk, for dersom du gjennom et “vekst-tankesett”, tror du kan utvikle deg, da er du mer åpen for å måle dine nåværende evner, selv om disse skulle vise seg å være dårligere enn du ønsker. Og dersom du er lærevillig og åpen for å forbedre deg, da trenger du å være ærlig med deg selv, slik at du vet hvor du står.

Men dersom alt er enten “gode” eller “dårlige” nyheter, slik som det er med de som har et “fastlåst-tankesett”, da blir dine prestasjoner enten bedre enn forventet, eller du må bortforklare dem. Og før du vet ordet av det, så kjenner du deg ikke selv i det hele tatt. Dersom prestasjonene og resultatene er dårligere enn forventet, har de med et “fastlåst-tankesett”, en tendens til å bortforklare det som skjedde.

 

Et “vekst-tankesett” beveger oss i den andre retningen. Selvkjennskap har tendens til å bli bedre over tid. Å finne flyt blir nå mer en vane. Jobben din blir nå å finne denne flyten. Du må lære deg selv å kjenne for å komme i flytsonen. Og du må kjenne dine begrensninger

 

Dersom du ikke tror at mental-læring er mulig, da kan det være vanskelig å se på flytsonen, som noe du gjorde annerledes enn det du vanligvis gjør. At du nettopp hadde en “unaturlig” opplevelse (ut av deg selv-opplevelse). Og at det er mulig å gjenta det du nettopp gjorde, fordi du var jo så sinnsykt god.

 

Etter å ha opplevd flytsonen, vil mennesker med et “fastlåst-tankesett”, selv ta æren for den utrolige prestasjonen. Det er jo dette som er kjernen i deres selvbilde og selvtillit. “Dersom jeg kunne gjøre dette idag? Da må jeg jo være slik hele tiden.”

Men vi vet at flytsonen er en forbigående tilstand. Den kommer – og den forsvinner igjen like plutselig.

 

DEN MØRKE SIDEN VED FLYTSONEN

Flytsonen er uforutsigbar og altoppslukende, og den kan føles som meningen med livet. Nervekjemikaliene som er delaktige i denne tilstanden er blant de mest avhengighets-skapende stoffene som finnes på kloden. Og like kraftig er den psykologiske dragningen mot den.

 

Psykologer som har studert menneskelig motivasjon, har i den senere tid lært at våre vanligste overlevelses-behov blir møtt med kombinasjonen av:

• SELVSTYRERETT – et brennende ønske om å styre sitt eget liv.
• MESTRING – ønsket om å lære, utforske og å være kreativ.
• FORMÅL – et ønske om å bety noe, om å bidra med noe ekstra til verden.

 

Disse tre: selvstyrerett, mestring og formål, er noen av de mest kraftfulle indre motiver som driver livene våre. Og alle disse er dypt involvert når flytsonen blir til. Å leke seg med flytsonen, handler litt om å rote seg bort i primær biologi. Avhengighetsskapende nervekjemiske stoff og mektig psykologi. Seriøst, hva kan gå galt? Alt eller ingenting, ser ut til å være flytsonens krav. Hvis du ikke er villig til å ofre noe, da kommer heller ikke flytsonen å besøker deg.

 

 

Husker du sist du opplevde flytsonen?  

 

 

 

 

Bil, er noe av det dyreste man kjøper seg. Og ofte tar man også dårlige bil-valg. Hvordan gjøre bilkjøp litt smartere? 

 

 

DIN FØRSTE BIL

Du bør starte å spare til bil ca ett år før du kjøper en. Et fint tidspunkt å kjøpe bil på, er etter at du har fått feriepenger. Da er det sommer, og du kan bruke litt av disse pengene på bilen. 

La oss tenke oss, at du bestemmer deg for å spare 3000 kr hver måned, det er omtrent slike beløp folk betaler i billån, når man har dette.

Da blir regnestykket 3000 x 12, blir 36.000 kr. Siden du akkurat har fått feriepenger, bruker du også litt av disse. Om du for eks kan legge til kr 14.000, har du nå råd til å kjøpe en bil til kr 50.000.

Denne første bilen skal holde i to år, så den trenger ikke å være fantastisk. Du kan få masse bruktbil for pengene, om du kjøper en mindre bil, istedenfor en stor statusbil.

 

 

DIN ANDRE BIL

Deretter fortsetter du å spare penger fast hver måned. Etter to år vil beløpet se noe slik ut:

Kr 3000 i mnd over 24 mnd, er lik kr 72.000. Legger du til noen tusenlapper ekstra av feriepengene, vil du komme opp i 80-85.000 kroner. Og klarer du i tillegg å skrape sammen noen penger fra din nå gamle bil, kan du faktisk komme opp i omlag 100.000 kroner. Dette er et fint beløp å kjøpe din andre bruktbil for.

 

For et slikt beløp, får du mye bra bil. Og om du enda en gang kjøper en liten, istedenfor en stor, vil du ha mye bra å velge mellom. Men her er det igjen opp til deg å avgjøre.

En bil for 85-100.000 kroner, kan fint holde i 4 år, noe som også er planen her.

 

DIN TREDJE BIL

Du fortsetter å sette av et fast beløp hver måned. Om du fortsetter med kr 3000 hver mnd, er dette beløpet 144.000 kr etter fire år. Om vi fortsetter å sette av litt av feriepengene og tar med noen kroner fra salg av din gamle bil, er det ikke utenkelig at du nå har oppimot 200.000 kr, å leke deg med – og det beste av alt, ingenting av dette er lån.

Her kan du til og med øke størrelsen på bilen. Du får mye å velge mellom på bruktbil-markedet for 200.000.

 

 

Men når det kommer til bil, blir det fort dyrt. Du må alltid påregne uforutsette utgifter. Så om du setter av 1000 kr pr mnd for reparasjoner og 1000 kr pr mnd i forsikring og årsavgift, da slipper du de store utgiftspostene som dukker opp med jevne mellomrom.

Hva tenker du om denne måten å kjøpe bil på? Kommer du til å bruke den?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#bilkjøp #billån #sparing #bruktbil #smart

Dette er et konsept som forklarer hvor motivasjon kommer fra – og den kan muligens gi deg en retning til hvordan du kan skape den for deg selv. For hvor i all verden ble den av? Du var jo så motivert for en joggetur for litt siden. 

 

 

Enkelt forklart kan man si at hjernen vår består av 2 deler. På den ene siden har vi logikk. Og på den andre siden, har vi en følelsestyrt maskin. Denne har vi fått med ett formål. Den skal holde oss i livet, og sørge for at vi fører neste generasjon videre. Derfor styres den hovedsaklig av “instinkter” og “behov”. Når du har et behov for å gjøre noe, da vekkes din dyre-hjerne til live. Men når behovet er dekket, slår den seg av, og går i hvilemodus. Dette er også mye den samme “maskineriet” som dyrene har. Derfor blir den ofte kalt for dyre-hjernen. (Det at også jeg kaller den for dyre-hjernen, betyr ikke at vi mennesker stammer fra apene. Den kan like godt være skapt av en Gud.)

 

Vi starter med vår logiske del av hjernen. Denne er egentlig meget svak. Og det tragiske er, at det er denne delen vi lærer om og fokuserer på, i vårt daglige liv. Det er denne delen foreldrene våre snakker om. Vi lærer om den på skolen og i samfunnet ellers. Vi styrer nesten alt vi holder på med ut i fra logikk, og sjefen vår styrer oss, med logikk. Dette er i grunnen et stort problem, fordi det er en motorvei til middelmådige resultater. Kraften ligger ikke i det logiske, men i følelsene dine. Den ligger i din dyre-hjerne.

 

 

LOGIKK: Denne delen står for ca 10% av kraften vår. Det er denne vi bruker når vi setter oss mål og lager planer. Logikkens kilde til aktivitet kommer fra “viljestyrke”. Det som er problemet med viljestyrke, er at det er en begrenset ressurs, slik at når du bruker av den, har du mindre ut av den senere på dagen. Viljestyrke fungerer omtrent som et batteri, den tømmes etterhvert som du bruker av den. Og den lades opp når du sover. (Men du kan også få litt ekstra viljestyrke når du hviler, spiser og drikker.)

 

ANIMAL: Står for 90% av kreftene dine. Når denne delen av hjernen er slått på, da er du motivert. (Du er alltid motivert til å gjøre et eller annet.) Enten så er dyre-hjernen motivert av INSTINKT eller BEHOV, eller så går den i hvilemodus og går etter enkleste vei til DOPAMIN. Og da er det de tingene som gir deg gode følelser enklest mulig som gjelder.

Dersom du ikke har et virkelig trengende behov, blir du motivert til å gjøre ting som gir deg DOPAMIN og gode følelser. Ofte ting som å slappe av, se på TV, spille data, spise noe sukkerholdig eller fettrikt, drikke alkohol, shoppe, pengespill. You name it, alt som er gøy og føles godt og behagelig.

 

 

Målet ditt bør derfor være å finne ut, hvordan du kan gjøre dine ØNSKER og MÅL, om til virkelige BEHOV. Dersom du skal få igang dyre-hjernen din, må du skape et behov for å utføre ønsket ditt. Dette kan for eksempel være joggeturen din. Skal dyre-hjernen din, ønske å gi deg motivasjon til en joggetur, er du nødt til å skape et virkelig behov for denne joggeturen. Finnes det ingen virkelige behov for en joggetur i din dyre-hjernes perspektiv, vil den ikke skru seg på, og du blir ikke motivert for å løpe rundt. Da vil den heller ønske å hvile og slappe av. Den ser da ikke poenget med joggeturen din, og vil da heller se på TV eller spille data.

 

Når dine behov er dekket, er ikke din dyre-hjerne interessert i å gjøre fornuftige ting. Dette betyr ikke at den er lat eller ond. Nei, den er skapt slik. Den vekkes til live ut av dopamin, ikke ut av dine logiske ønsker. Det som gjør at den blir aktiv når du har et behov, er at hjernen vekker den opp, ved å lokke med dopamin, og koble dette kjemiske stoffet til aktiviteten det er et behov for å utføre. Så kort forklart vil din dyre-hjerne alltid jakte etter dopamin. Der din hjerne utløser dopamin, vil din dyre-hjerne gå.

 

 

 

HVORDAN AKTIVERE DIN DYRE-HJERNE?

Det er her “av” og “på”-knappen (se figur over) kommer inn. Denne knappen er bindeleddet mellom din “logiske hjerne” og din “dyre-hjerne”.

Tenk deg for eksempel at du ønsker å begynne å jogge. Nå blir din oppgave å finne ut hvorfor det er så viktig for deg å jogge. Hva ligger til grunn? Hvordan ville livet ditt optimalt sett ut om 5 eller 10 år, dersom du begynner en joggerutine idag? Og hvordan kan den bli, dersom du ikke begynner å jogge, og alt du har av verdi og livsglede forsvinner? Det er dette som er suksessfulle menneskers hemmelighet. De vet at de må skremme hjernen sin til handling, dersom de skal få aktivert dyre-hjernen sin.

 

Petter Northug forklarte framgangsmåten sin i et intervju en gang. Det som fikk han til å trene så hardt da han var i sin glansperiode, var at han visualiserte at erkefienden “Markus Helner” trente hardere i bakkene enn han selv. Det å se Markus Helner i tankene sine, løpe forbi ham på oppløpssiden, skremte vettet av den følelse-styrte dyre-hjernen hans. Og dermed fikk han ekstra motivasjon til å dra på enda hardere. Ikke snakk om at Helner skulle få trene hardere enn ham selv. Så da kjørte han noen ekstra økter i de hardeste bakkene. Heller dø på trening, enn å la Helner slå han i spurten til vinteren.

 

 

Når du har funnet den store, riktige og viktige grunnen, som vekker følelsene dine, da er du på sporet av noe stort. Nå gjelder det å se for deg hvor fantastisk livet ditt kan bli, dersom du gjør dette til en langsiktig vane. Se for deg resultatene dine og stoltheten du føler om 5 eller 10 år fram i tid. Hvordan ser livet ditt ut, dersom du har gjort dette til en vane?

Og motsatt, ser du livet ditt om 5 eller 10 år, og du ikke har skapt denne gode vanen? Tenk deg så at du mister jobben, blir alvorlig syk, har fått dårlig forhold til familien din og er deprimert. Hvordan føler du deg da?  Er det slik du ønsker å leve?

Nå har du stilt din hjernen din til veggs. Enten kan den velge å ta en joggetur ikveld, og da ser framtiden din lys ut. Eller den kan velge å slå deg ned i sofaen foran TV`en, og siden ta konsekvensene av dette.

 

Nå tenker kanskje du: Men dette blir jo helt feil. I det ene synet skal jeg tenke på at alt går min vei. Og så skal jeg i synet etterpå se at alt kollapser. Hvor er logikken? Ingen av disse to alternativene er jo sanne. Det er ikke sannsylig at jeg enten får all suksess i verden, eller ender opp på gaten.

Det er riktig. Men det vet ikke hjernen din. Den reagerer bare på dine “fantasi”-tanker om framtiden. Dersom den må velge mellom å jogge 5 km idag, og av den grunn oppleve drømmelivet – eller å ikke løpe idag, og derfor kommer til å miste alt den er glad i, blir den påvirket av følelsene du viser den.

Og det er akkurat dette du ønsker. At den skal skru på følelsene dine, slik at den ser et behov for å jogge. For dersom den ser et behov for å jogge idag, vil den skru seg på, og motivere deg til en joggetur. Og det er vel nettopp dette som var målet ditt.

 

 

Det er mulig du trenger å bruke dette trikset (“knappen”) ofte. Men dette er en metode du kan bruke når som helst. Den vil ikke slutte å fungere, dersom grunnen din virkelig har kraft i seg. Du tenker på grunnene dine, viser den både den positive og negative siden ved å utføre aktiviteten. Og da vil du starte det følelse-styrte maskineriet, som dyre-hjernen din er. Og den vil gi deg motivasjon til å jogge, spise sunt, studere, endre søvnrytmen din osv. Eller å fullføre en lang artikkel på en blogg.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#motivasjon #hjernen #limbiske #hjernebark #cortex #petternorthug #joggetur

Nå har jeg skrevet et par innlegg om et konsept som beskriver: forskjellen mellom «viljestyrke» og «motivasjon». Her er greien:

 

Det finnes to utgaver av deg: «logiske deg» og «dyreutgaven av deg».

• Den logiske utgaven av deg, ønsker suksess, leve og spise sunt, tilegne seg mer kunnskap og ha gode mellommenneskelige relasjoner.
• Dyreutgaven av deg – bryr seg faktisk ikke. Den ønsker bare å få dekket sine kortsiktige behov, enklest mulig. Deretter ønsker den gode følelser og dopamin (lykkestoff).

 

 

Den logiske delen av deg, har lite energi. Den har viljestyrke som sin energi-kilde. Problemet med viljestyrke, er at det fungerer på samme måte som et batteri. Når du bruker av den, har du mindre til andre oppgaver. Og ganske snart er det tomt.

 

Når du er tom for viljestyrke, går du automatisk over i “dyre-modus”. Når du opererer i “dyre-modus” derimot, har du uendelig med energi, til å gjøre det som føles godt, og som gir deg lykkestoffet dopamin. Du er avhengig av dette stoffet, fordi det føles så utrolig godt. Hjernen din gir deg lyster, når du gir etter for disse lystene, føler du deg bra. Du får en god følelse, fordi du får dopamin. 

 

 

Når du opererer i dyre-modus, kan du sammenligne deg med en katt. Du gjør rett og slett det katten ville gjort, om den var deg.

 

Katten liker seg, når det er godt og varmt i huset. Den liker ikke å være ute når det er vått og kaldt. Det gjør heller ikke du, når du er i “dyre-modus”.

 

Det første den tenker på, når den er kommet inn i huset ditt, er mat. Den foretrekker så god mat som overhodet mulig. Våre katter har alltid foretrukket våtmat, istedenfor tørrfôr. Det smaker helt sikkert bedre.

 

På samme måte ønsker vi mennesker god mat med masse fett og sukker. Aller helst ferdig, levert på døren.

 

Så det er ikke noe i veien med mennesker som elsker «junkfood». Mat du kan få ferdig tilberedt på bensinstasjonen eller i en restaurant. Det er faktisk motsatt. Det er ikke normalt å foretrekke sunn mat man må lage fra bunnen av. Dette tar unødvendig lang tid og energi. Det føles ikke behagelig å stå på kjøkkenet å lage mat og vaske opp etterpå. Dette er imot vår pattedyr hjernes logikk.

 

 

Etter at katten har spist, er det tid for en lur på sofaen. Den er jo mett, og har de fleste andre akutte behov dekket. En katt tenker ikke langt fram i tid. Den slår seg til ro, når den er mett.

 

Det er derfor heller ikke noe unaturlig at vi mennesker hiver oss nedpå sofaen, og slår på TVen, etter at vi spist opp pizzaen vi fikk levert på døren (fett), og har drukket opp brusen som fulgte med (sukker).

 

Nå kan vi sitte rolig, hele kvelden og se på filmer og serier. Dette er også naturlig ut fra pattedyrhjernen vår. Den tenker ikke langsiktig. Men er bare ute etter å dekke sine kortsiktige behov, og få gode følelser.

 

Når du har dekket dine kortsiktige behov, er tiden kommet for å leke og slappe av. Ikke jogge, studere, rydde i garasjen, klippe plen og male huset.

 

Problemet til oss mennesker er at vi forventer å jobbe hele dagen med fornuftige aktiviteter, når vi egentlig bare har energi nok til å holde på med slike ting noen timer hver dag. Vi har ikke evig med viljestyrke. Men det har pattedyr hjernen vår. Den har energi og motivasjon, til å holde på med ting, så lenge det føles bra og det gir dopamin.

 

 

Dine planer og pattedyr-hjernens ønsker, er stort sett alltid på kollisjonskurs.

Du planlegger å jobbe med aktiviteter, som gjør livet ditt bedre på lang sikt. Pattedyr-hjernen, som styrer motivasjonen din, er kun ute etter å få dekket de mest nødvendige behov. Deretter ønsker den å gjøre det som gir den gode følelser og dopamin. Og bryr seg overhodet ikke om du oppnår suksess i livet, eller ender opp som narkoman. (Dette forklarer hvorfor noen blir narkomane. Hjernen deres har oppdaget noe som føles så utrolig godt, og som gir dem mye dopamin (lykkestoff).

 

Så når du er tom for viljestyrke, så går du fra å være deg selv, som jobber med mål og langsiktige prosjekter, til å bli omtrent som en katt. Totalt likegyldig i om plenen blir klippet og huset blir malt. Og joggeturen, den kan du bare glemme.

 

Det jeg ønsker med dette innlegget, er å forklare hvorfor du ikke er lat. Men faktisk har en velfungerende pattedyr-hjerne, som bare er ute etter å få dekket sine kortsiktige behov, som mat, sosiale interaksjoner, gå på do, når dette trengs, lek avslapping og søvn. Får du dette, da er pattedyr-hjernen din fornøyd. Og det er jo denne som styrer motivasjonen din. Det er den som bestemmer hva du har lyst til å gjøre.

 

Ønsker du å vite hvordan du kan få uendelig med motivasjon og energi til å jobbe med målene dine?

Da kan du lese dette innlegget: “Slik lager du nye vaner, basert på hjerne forskning”

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#viljestyrke #motivasjon #pattedyrhjernen #katt

Vi har alle to forskjellige deler av hjernen vår som kan styre oss. En logisk del og en dyrisk del.

Den logiske delen har ønsker for livet ditt. Den vil at du skal bli suksessfull, rik, ha god helse og å få sosial aksept. Men dessverre har den liten tilgang på motivasjonen din. Den dyriske delen derimot, har uendelig tilgang på motivasjon, men bryr seg ikke om din framtid.

 

 

Den logiske hjernens energi-kilde er viljestyrke. Men den varer maksimalt i 3-4 timer. Så er den brukt opp. Mens den dyriske delen har uendelig med energi.

 

Med en gang du har brukt opp energien i den logiske delen. altså din viljestyrke, vil du gå rett bort til den dyriske delen og fortsette å gjøre det du har mest lyst til, og glede av, å gjøre. Men denne dyriske hjernedelen, har ingen behov for å gjøre noe betydningsfullt. Den bryr seg faktisk ikke. Det eneste som betyr noe, er dopamin. Den går der hjernen din utløser dopamin.

Det er som om den dyriske hjernen spør: «Hvordan kan jeg få utløst dopamin, raskest og enklest mulig?»

 

Men det positive er at din logiske del, er smart. Den kan tenke ut et system, som kobler seg på den dyriske energi-kilden, slik at den dyriske hjerne-delen ønsker å utføre positive aktiviteter – istedenfor destruktive. Du kan nemlig ikke utføre alt du ønsker deg, med viljestyrke alene. Å tvinge seg selv til å gjøre noe, over lenger tid, fungerer bare ikke.

 

Hemmeligheten er å forstå hvordan den dyriske delen, får utløst dopamin. Og så bruke dette systemet for å hjelpe deg til å nå målene dine. For poenget er at det dyriske systemet er helt sinnsvakt. Folk kan sitte 10 timer i strekk å spille et dataspill, uten problem.

 

Hjernen din bryr seg ikke om det du holder på med, er en del av den virkelige verden, eller noe som tilhører en fantasiverden, slik et dataspill er. Den bryr seg bare om hva som utløser dopamin og gode følelser. Og så følger den dette sporet, så lenge det utløses gode følelser og dopamin der.

 

Jeg kan utføre et nivå på dataspillet mitt, og få akkurat den samme dopamin-utløsningen som om jeg hadde fullført et maraton.

Så poenget er å finne en måte å koble deg til den dyriske energi-kilden, slik at hjernen din får utløst dopamin, mens den hjelper deg å bygge opp livet ditt.

 

 

DEN POSITIVE OG NEGATIVE SPIRAL

Den logiske delen har mindre og mindre viljestyrke tilgjengelig, jo dårligere det står til med livet ditt. Ved optimalt nivå, opptil 4 timer. Men dette reduseres raskt, når du har dårlig helse, for lite søvn og lite positivt gående i livet ditt generelt. Og i de verste tilfellene, blir du omtrent bare drevet fram av din dyriske hjerne. Da tenker du bare på hvordan du kan få din neste dose dopamin.

 

Dette gjør at du kan holde på med det du er avhengig av, hele dagen. Er du besatt av noe, er det her dopamin lettest blir utløst. Hva dette er, styres ut av din dyriske hjerne.

 

• Din logiske hjerne går etter det du ønsker å få gjort noe med. Mål, trening, orden, helse og studier.
• Den dyriske delen går etter dyriske behov, som er god mat – (mat rik på sukker og fett), avhengighet (data, TV, shopping osv), sex og det som du ellers synes er gøy.

 

Den dyriske hjernen bryr seg ikke om hvordan du utløser din dopamin. Men går spesifikt etter de tingen som utløser dette, og da som regel enklest mulig.

 

Så når du forsøker å lage deg gode vaner, og skaper en kjemiske nerve-baner i hjernen din, som ikke er forlokkende og enkel å utføre i det hele tatt. Som å trene hardt, rydde huset, lese timer i strekk (kort fortalt: ambisiøse og harde arbeidsoppgaver). Da er ikke dette attraktivt for din dyriske hjerne. Den vet jo om mye bedre måter å få tilgang til det kjemiske stoffet på. Og dette ønsker den å vise deg: «Se, en fjernkontroll. Bare trykk på den, så kommer det dopamin.»

 

 

Men ja, disse fornuftige tingene gir deg også dopamin, når du er ferdig og utføre dem, men dette blir fort slitsomt, noe den dyriske hjernen avskyr.

 

Fordi folk har lært opp hjernen sin, til å kunne mange snarveier, og gjort den avhengig av disse enkle dosene med dopamin, ser ikke hjernen din poenget i å legge ned så mye innsats, som den er nødt å gjøre, dersom du skal nå målene dine. For hjernen din bryr seg ikke om de langsiktige konsekvensene. Den ønsker bare det kjemiske stoffet – dopamin – NÅ!

 

 

DET ER REISEN – IKKE MÅLET SOM BETYR NOE

Den farlige delen er at du ikke utløser så mye dopamin, når du når målene dine. Det har du kanskje oppdaget, dersom du har jobbet hardt for å nå et bestemt mål. Og så omsider, har du klart det. Og forundret lurer du på: «Var dette alt?»

 

Hjernen vil alltid foretrekke de kortsiktige løsningene. Så dersom du gir den for store doser med dopamin tidlig, vil hjernen din slutte å jakte etter mer etterpå. Og hvordan skal du overgå den enorme boosten, du nettopp fikk? Det er jo nesten umulig. Noe astronautene som gikk på månen fikk oppleve. Hvilke mål skal man gå etter, når man akkurat har gått på månen?

 

Dersom din strategi er at du må utføre noe meget krevende, før du får en dopamin-utløsning, da vil hjernen din begynne å bry seg mindre om målet ditt, og mer om å gjøre de ufornuftige og enkle dopamin-utløsende aktivitetene som dataspill, spising, og TV.

 

 

DET HANDLER OM VERDI-ØKING

Det som gjør at dataspill er så attraktivt for hjernen, er at de fleste dataspill er knyttet opp mot å høyne verdien sin. Og høy verdi er viktig i hjernens perspektiv, fordi det gir bedre muligheter videre i livet.

 

Etter hvert som du blir bedre på noe, føler hjernen seg mer verdifull. Og dette gjør at den begynner å linke gode følelser og mer dopamin, ved å fortsette utviklingen. På denne måten blir folk avhengig av trening, lesing, hobbyer osv. Du føler at du klatrer oppover i en verdi-stige. Verdistigning er koblet til overlevelse for hjernen vår, siden du blir mer attraktiv, jo bedre du blir og jo mer du kan. Og overlevelse er den sterkeste drivkraften som finnes.

 

 

FRAMGANG ER SOM Å LEDE EN HUND

Hvordan får du en hund til å gå over veien? Du legger ned små belønninger, med jevne mellomrom.

Hunden begynner å gå, fordi den ser den første belønningen. Og når den har spist den opp, ser den neste belønning, like ved. Og så videre. Plutselig er den kommet over på den andre siden. Og der ligger kanskje den store belønningen å venter på den.

 

Men får du den store belønningen med en gang, da mister du interessen for å fortsette. For du blir ikke motivert av en liten belønning, når du akkurat har fått en stor en. Da mister du interessen, og slutter.

 

 

DET ER DEN GODE FØLELSEN SOM MOTIVERER

Å drikke alkohol, føles bra. Men du føler deg elendig når du er ferdig. Det samme med dataspill. Det føles bra å spille, og å øke i verdi og poeng, men det føles ikke bra, når du innser at du har sløst vekk hele dagen.

 

Det er derfor det er viktig å passe på at ende-resultatet faktisk gjør noe bra med deg, som å rydde, lese, trene osv. Da får du dopamin på veien. Noe som fører til at du har lyst å gjøre mer av det samme. Og samtidig føler du deg bra når du er ferdig. Vinn – vinn.

 

Når vi snakker om vår egen suksess til andre, da får vi rask belønning. Du får en stor dopamin utløsning der og da, fordi du får skryt og anerkjennelse. Men du blir deretter mindre motivert til å fortsette å jobbe mot målet. Fordi når du akkurat har fått den største belønningen helt i starten, da er det liksom ikke noe mer å hente.

 

Du må aldri få hjernen din til å tro at du har oppnådd ditt store mål. Det må alltid være noe større og bedre der framme som du jakter etter. Hvis ikke er det ingen grunn til å fortsette.

 

 

HELT TIL SLUTT

Det er ingen forskjell på suksess og å føle seg suksessfull.

 

De fleste er ute etter belønningen så tidlig som mulig. Det er derfor dataspill alltid har enkle nivåer i starten.

 

Når fotball-spillere blir bedre, får de mer skryt og anerkjennelse. Det samme gjør en data programmerer. Denne anerkjennelsen, gir status-løft og dopamin-utløsning. Da vil de ha mer. Og den letteste måten å oppnå dette på, er å jobbe med å bli enda bedre, på det samme området. Da øker også statusen deres.

 

I starten, må du koble ditt hovedmål i å gjøre framskritt. Ikke til penger, eller til å vinne kamper. Du bør heller ikke sammenligne seg med andre. Du må selv kunne styre dine framskritt. Akseptere at du må vokse, og at du som regel starter på null.

 

Ikke gå rundt å snakk om alle tingene du har oppnådd. Du bør heller gi deg selv små belønninger, etterhvert som du når dine små delmål på veien. Heller ikke gjør for mye ut av belønningene dine, la de være små, men la dem komme ofte. En kaffekopp kan være belønning god nok, eller en episode i favorittserien din.

 

Du bør hele tiden måle din framgang. Du bør dokumentere dine små oppnåelser og dine forbedringer. Lag en plan, og husk en tidsfrist.

 

KORT FORTALT:

Du vil begynne å gjøre endeløst, det din dopamin er knyttet til. Uansett hva dette måtte være. Hemmeligheten er å knytte dopamin, mot det du ønsker framskritt på.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #motivasjon #framgang #suksess #hjernen #energikilder

Jeg leser for tiden en bok som heter “Følelsen av forskjell”, skrevet av Keith Paine. Inspirert av boken, skriver jeg denne artikkelen. Her var det mye bra, og dette er en bok jeg anbefaler, for de som ønsker mer kunnskap om hjernen. Ikke alle punktene kommer fra boken. Liker du artikkelen, del den gjerne med andre. 

 

 

– Hjernen reagerer når noen sier noe negativt om deg.

De fleste står lang tid foran speilet hver morgen, for å fikse håret og sminke seg. Dette er fordi, de ønsker at andre mennesker skal synes godt om dem. Men om noen skulle komme til å si noe negativt om deg, eller snakke stygt bak din rygg, vil dette føles som et fysisk overgrep. Hjernen vil oppleve dette på samme måte, som når noen kommer bort og slår deg. Din sosiale status har fått seg et slag. Og sosial status, er noe av det aller viktigste, sett fra hjernen din sitt perspektiv. For når din sosiale status, reduseres, tror hjernen at dine framtidsmuligheter blir dårligere. 

 

 

– Å stå på stedet hvil, føles som å sakke akter ut – når de rundt deg beveger seg framover.

 

 

– Det er følelsen som teller.

Følelsen av fattigdom, gjør akkurat det samme med deg, som virkelig fattigdom. Om du føler deg fattig, men fra et objektivt synspunkt, egentlig ikke er det, vil du likevel oppleve alle de negative problemene som fattige mennesker står overfor. Dårlig helse, stress og bekymringer.

Hvis du selv plasserer deg langt nede på status-stigen, har du større sannsynlighet for å bli utsatt for depresjoner, angst og kroniske sykdommer. Jo lavere trinn du velger deg, desto større sannsynlighet er det for at du tar dårlige avgjørelser i livet.

 

– Vi mennesker er svært tilpasningsdyktige.

Når du får en stor lønnsøkning, vil du sannsynligvis bli svært lykkelig, en liten periode. Men det tar ikke lang tid, før du har vent deg til den, og begynner å sammenligne deg med folk som har høyere status. 

Forskning har funnet ut at det er flere lykkelige mennesker på de nederste status og lønns-trinnene, enn på de aller høyeste. Dette er fordi at man vanligvis sammenligner seg med dem som befinner seg på samme trinn av stigen.

Er du tigger, vil du ikke sammenligne deg med millionærer, men med andre tiggere. Og når du ser deg selv som en mer suksessfull person, enn kollegaen du sammenligner deg med, vil du føle godt om deg selv. På samme måte vil de på de høyeste trinnene, sammenligne seg med andre mennesker på det høyeste trinnet. Og når du sammenligner deg med de beste av de beste, da er det fort gjort å falle gjennom.

 

 

– Vi blir opprørte når vi kommer dårlig ut av en avtale.

I et lite eksperiment, ble noen barn bedt om å være med å rydde bort noen klosser. Som belønning skulle de få noen klistremerker. Eksperimentet ble utført, med to barn om gangen. Når det andre barnet fikk flere klistremerker, enn sin partner, ble barnet som kom dårligst ut, opprørt. Det ser ut som om vi har en medfødt rettferdighets-sans.

Det er ikke hvor mye vi får, som betyr noe, men om det oppleves som rettferdig.

 

 

– Er du for eller i mot ulikhet? Det kommer vel an på…

Hvis du spør folk om de mener der er for stor ulikhet, eller ikke, vil svaret være påvirker av hvordan de selv er stilt.

Folk som sliter, vil mene ulikheten er for stor, men for dem som har dratt fordeler og nytte av det gjeldende system, er sannsynligvis ikke enig.

De sterkeste, smarteste og mest konkurransedyktige, ønsker ulikhet velkommen. Men de med dårlige utsikter, ønsker en mer jevn fordeling.

 

 

– Hvordan kan man vite når man er mett? Har vi en kalorimåler, innebygd i hjernen?  

Det er ikke hvor mye mat du spiser, som avgjør hvor mett man føler seg, men hvor mye av helheten man har spist.

Det er derfor vi på en fin restaurant, kan føle oss mette, etter å ha spist mye mindre, enn vil spist på et annet spisested.

 

 

– Forskjellen mellom “fattige” og “rike”.

I en studie, ble “rike” og “fattige” studenter satt i grupper på to og to. Oppgaven gikk ut på at de skulle sitte og snakke med hverandre i ett minutt. Studentene visste ikke hva forskningen gikk ut på, slik at de skulle oppføre seg så naturlig som mulig.

Forskerne fant at det så ut som at «rike» personer, brydde seg mindre, og var mer uinteresserte i samtalen, enn sine «fattige» samtalepartnere.

Forskerne så på dette, som at rike personer har mindre som står på spill, og de føler seg sikrere og er trygge på seg selv. Mens de fattige derimot, var mer engasjerte, de gestikulerte med armene og de lo. Det var som om de jobbet hardt for å bli likt og akseptert.

 

 

– Når du tenker på en person, vil tanken styre din prestasjon.

Dersom du tenker på en person, som er deg overlegen på et område – vil du ha en tendens til å få dårligere tanker om deg selv på dette område.

Motsatt er det om du tenker på noen som du selv, føler du er bedre enn, på et område. Da vil du ha en tendens til å få gode/høye tanker om deg selv på området.

Dette skjer på det underbevisste plan. Ikke nødvendigvis overlagt fra din side.

 

 

– Selv kortvarig følelse av fattigdom eller rikdom, kan gjøre folk mer eller mindre korttenkte.

Husk at følelsen av rikdom og fattigdom, er en følelse, og blir gjort på et personlig plan. Det er ikke de reelle verdiene som avgjør dette.

Når man får folk til å føle seg fattige, vil de bli nærsynte, og de rasker til seg alt de kan. Som oftest uten å tenke på framtidige konsekvenser. Men når man får dem til å føle seg rike, vil de fleste få et mer langsiktig perspektiv på ting. De begynner å tenke og gjøre ting, med hensyn til framtiden.

 

 

– Følelsen av å miste en verdifull mulighet.

Hjernen vår er ekstra sensitiv, for alt den anser som begrenset. Når du har satt en frist på et eller annet, begynner hjernen vår å reagere. Den er redd for å miste noe verdifullt.

Har du for eksempel opplevd å få et tilbud, med tidsbegrensning? Har du oppdaget at du da begynner å bli mer usikker. Du hadde egentlig tenkt å takke nei, men siden det er satt en tidsgrense, så begynner du å bli usikker. Du har jo ikke lyst å gå glipp av noe. Hva dersom det viser seg å være et veldig godt kjøp?

Det er akkurat som at hjernen plutselig har lyst på noe, bare fordi du er redd for å miste noe. Og du vet at når tiden er ute, er det for sent å ombestemme seg. Du føler du bare må ha det, sånn for sikker hets skyld.

 

Likte du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

 

#følelser #hjernen #mindset #fattigdom #rikdom #menneskekunnskap

Det som gjør at vi opplever skuffelser og negative følelser, er at vi ser på meningene og situasjonene i livet vårt, med tanker som bryter oss ned og holder oss tilbake fra å oppleve det vi virkelig ønsker. Vi har blitt lært opp av samfunnet, at det er slik vi skal tenke. For eksempel ser vi ofte på det å spørre noen om noe, som skremmende, fordi vi frykter å bli avvist. Vi frykter å få svaret – NEI. Vi mener underbevisst at det å bli avvist, er det samme som å bli stemplet som mislykket, og det kan føles vondt. Istedenfor kan vi endre betydningen av ordet NEI, til noe mer positivt og oppbyggende. Hvis vi tenker helt logisk på det, så er jo ikke et NEI, noe verre enn å la være å spørre, fordi at dersom du ikke spør, da oppnår du ikke ønsket ditt uansett. Dersom du spør – da har du i det minste en liten mulighet til å få JA. Men lar du være å spørre – da er alternativet bare NEI. Det er derfor smart å endre hvilken mening eller betydning du gir “det å spørre om noe” – du kan til og med endre betydningen av det å spørre noen om en date, slik at dette blir en “vinn – vinn -situasjon” for deg.

 

Dersom du for eksempel føler at livet er imot deg, og at det er vanskelig å få endene til å møtes. Da skal du vite at det er mange mennesker rundt om i verden som har det mye verre enn deg, og som har mye mindre penger og ressurser å leve av. Har du for eksempel en jobb å gå til, eller en skoleplass og tak over hodet, slik at du slipper å bekymre deg for hvor du skal sove i natt og i tillegg har en visshet om at du har mat på bordet også imorgen, da er du en av de få heldige. Da finnes det egentlig ingen grunn til å fortvile, og føle at livet er imot deg. Grunnen for at du har alt livsnødvendige på plass, men likevel føler at livet er urettferdig og imot deg, er at du har forventninger og meninger om at livet burde være så mye mer enn dette. Men det fine er at dette står du helt fritt til å endre på. Da mener ikke jeg at du skal skru ned alle dine forventninger til et minimum, eller at du skal ta til takke med hva som helst. Men du kan endre forventningene dine og legge andre meninger til de tingene i livet ditt som plager og holder deg tilbake, slik at de er mer lik virkeligheten din. Det er nemlig slik at når dine forventninger og din virkelighet samsvarer, da vil du oppleve en følelse av lykke. Og jo bedre din virkelighet er i forhold til dine underbevisste forventninger, jo lykkeligere er du. Og motsatt. 

 

 

HVORDAN ENDRE NOE NEGATIVT TIL NOE POSITIVT?

Det er i underbevisstheten at dine indre forventninger sitter. Du kan derfor ikke bare bestemme deg for å endre på noe, og forvente et varig resultat. Du må programmere inn endringene slik at de ikke motarbeides av underbevisstheten. Du må skape nye troverdige setninger som den (underbevisstheten din) vil akseptere, slik at når du bevisst repeterer disse til deg selv, vil du oppleve at disse aksepteres og at du tror på dem i dine indre tanker. (Jeg håper du forstår hva jeg mener. Det er egentlig et enkelt konsept, og jeg prøver å gjøre dette forståelig og enkelt- fordi dette konseptet kan gjøres så vanskelig og hindrer dermed mennesker å oppleve intense følelser og glede. Det å forstå dette konseptet er en utrolig fordel for deg og de du omgir deg med – for resten av livet ditt.)

Du kan endre på hva du tror og føler om absolutt alt. Du bør endre på følelsene du har overfor områder i livet ditt som du opplever som vanskelige og negative, (dette kan være jobben din, hvor god du er til å lære nye ting, hvor god du er i en bestemt idrett, din økonomiske situasjon eller ditt sosiale liv) fordi du trenger ikke å ha det slik. Det finnes mennesker som synes de tingene du hater og misliker mest, er noe av det beste og fineste med deres liv. Det finnes mennesker som har alle mulige plager i livet sitt, som fullt og helt har klart å akseptere sine “problemer”, og lever gode og meningsfulle liv på tross av sine plager. Men de har endret hva denne plagen eller problemet betyr for dem. De har gått inn i underbevisstheten sin (ikke nødvendigvis med vilje, men de har gjort det likevel), og endret på hvilke tanker, følelser og mening disse plagene gir dem. Og det står også du helt fritt til å gjøre, med nesten hva som helst. 

 

 

Hvis du har noe som du synes er negativt og vanskelig i livet ditt, da er dette fordi du har tanker og meninger om tingen, aktiviteten eller problemet som ødelegger for de gode følelsene du kunne hatt. Finn ut hva du mener og tror om dette du ønsker å endre, og lag deg en ny mening som støtter og hjelper deg istedet.

– Først må du formulere en problemstilling, som forklarer hva du ønsker å endre tankene på. For eksempel: “Jeg har det fantastisk på jobben min.”, “Jeg lærer kjapt og enkelt.”, “Jeg har en vinner mentalitet.” “Jeg er rik, takknemlig og suksessfull.”

 – Deretter må du finne ut hva du egentlig tror om emnet du vil forandre. Her lønner deg seg å bruke litt tid. Skriv ned alt du kommer på som beskriver dine egentlige underbevisste følelser om emnet på det nåværende tidspunkt. Hva egentlig er det du tror og føler for framtiden din angående dette problemet? Skriv ned så mange negative følelser og begrensninger du kommer over, som har med dine indre tanker å gjøre. Få dem ut. Det er jo bare du som skal lese dette likevel (om du ikke selv ønsker å vise dette til noen andre.)

– Omformuler, lag nye setninger som du ønsker å erstatte de gamle med og kan tro på angående emnet. Det er viktig at disse setningene ikke motarbeider noe inne i deg. Du må selv klare å tro på de nye begrepene og overbevisningene du lager deg. Disse skal brukes av deg, når du opplever at dine gamle og negative tanker, følelser og meninger dukker opp i forhold til det du ønsker å endre. Når du bevisst sier til deg selv og repeterer de nye og aksepterte setningene og overbevisningene, igjen og igjen vil du gradvis merke at du begynner å endre dine tanker og følelser omkring dette “tidligere” problemet. Du vil på denne måten kunne fjerne og erstatte ting som du tidligere opplevde at gav deg negative tanker og følelser.

 

OPPGAVE:

1- Beskriv hva du ønsker å endre tanker og følelser om: 

For at jeg skal ha positive følelser for dette: “da må dette skje…”, “da må oppleve….”, “da må…..”

 

2- Min nåværende tro / mening er: (Her skriver du alt du kommer på som beskriver hva du tenker, føler og mener angående ditt problem.)

 

3- Ny og positiv mening og betydning kan være: (Hva kan du forandre den til? Husk at det du skriver her må være troverdig, det vil si at det må høres riktig ut for deg, og ikke være motstridende med hva underbevisstheten din mener er realistisk for deg. Du må kunne tro på dine nye positive setninger.) 

 

 

“Del gjerne innlegget videre dersom du likte det. :)”

De fleste blir fortalt fra tidlig alder at de bare kan nå et bestemt nivå, og at de sannsynligvis aldri kommer til å nå langt i livet med noe som helst. Foreldre tror ofte at ved å begrense forventningene til barna sine, da vil barnet oppleve flere seire i livet, og dermed bygge opp selvtillit og selvfølelse. Dessverre er det helt motsatt.

 

Dersom du forteller barnet ditt at det ikke må gå for de vanskelige og utfordrende tingene i livet, vil barnet sannsynligvis ikke oppleve den utvikling det kunne hatt. Et barn som ikke strekker seg etter sine grenser, vil ikke oppleve den motivasjon og inspirasjonen som det trenger for å gå etter de store og ønskede målene i livet. Et barn som blir fortalt at det må være fornøyd med middelmådighet vil slutte å presse seg selv, og vil ikke finne noen grunn til hvorfor det skal jobbe hardt, bare for å oppnå «ingenting». Alle ønsker å være betydningsfulle og oppleve suksess, også barn. Flere forskningsoppgaver har vist at barn og unge som har laget seg en detaljert plan for hva de ønsker å få ut av livene sine, blir både lykkeligere og økonomisk rikere som voksne. Barn som ikke har noen formening om hvor de er på vei, vil ofte ende opp med å med å gjøre noe de ikke egentlig interesserer seg for.

 

Det er en vanlig greie at vi mennesker bruker litt tid på å forstå nye ting vi forsøker å lære oss. Men dette betyr ikke at vi er mindre smart eller dummere enn andre av den grunn. Det betyr simpelthen bare at vi ikke har forstått helheten og hvordan ting henger sammen. En av grunnene til at noen bruker litt mer tid enn andre, kan være at de har fullt av tanker i hodet sitt som begrenser dem fra å være tilstede i øyeblikket. Når man mangler tilstedeværelse fordi man har masse tanker og stemmer inne i hodet, som forteller hvor dumme og kunnskapsløse de er, tar dette bort det fokuset, som de burde hatt tilgjengelig når de skulle sortere i og jobbe med problemstillinger. Når vi mangler dette fokuset, da klarer vi ikke å sette oss inn i problemstillingen, nettopp på grunn av tankene, følelsene, de indre stemmene og frykten for at vi ikke er god nok. Dette får vi ofte på grunn av at vi har en tankegang som forteller oss at vi innenfor ethvert område av livet, har en forhåndsbestemt framtid og en grense for hva vi kan lære oss. Denne tankegangen forteller oss at det ikke hjelper hva vi gjør, vi blir ikke like smarte som mange andre uansett. Dette kalles også for å ha et «Fixed» tanksett (Forhåndsbestemt tankegang). Den er dessverre utrolig utbredt, og er den vanligste årsaken til at mennesker har vanskelig for å lære seg ting, og utvikle seg, tror jeg.

 

Det er altså tankesettet ditt som bestemmer hvordan livet ditt vil komme til å bli. Vi har to tankesett, hvor det ene begrenser dine muligheter i livet, mens det andre gjør at du kan realisere og utvikle deg til den aller beste utgave av deg selv. Den ene forteller deg at dine talenter og egenskaper er forhåndsbestemt, og at det er lite du kan gjøre for å endre på dette. Det er altså dette tankesettet, dersom du har det, som hindrer deg å bli den fantastiske utgaven av deg selv som du har potensialet til å bli. Det andre tankesettet forteller deg at dersom du skifter over til dette, vil du selv være i stand til å bestemme hvilke retning i livet og hvor langt du kommer til å nå. At svært lite i livet ditt er bestemt på forhånd og at du gjennom hardt arbeid og riktig tidsperspektiv kan bli rimelig dyktig innenfor hvilket som helst område i livet ditt. 

 

HVA ER ET “FIXED” TANKESETT?

Dette tankesettet forteller deg at alt i livet er forhåndsbestemt, og det ønsker å fortelle deg hvem du er, og fortelle hva du er i stand til å gjøre, og ikke gjøre. Det forteller deg at du bare kan lære visse ting, og bare kommer til å nå et visst nivå innenfor de forskjellige områdene av livet. Når det kommer til dette med å tilegne seg ny kunnskap er dette tankesettet en sabotør, fordi det forteller eller overbeviser deg om at du ikke kan lære deg hva som helst. Du har gjerne gjennom hele barndommen og oppveksten blitt fortalt av andre og eller sagt til deg selv, at du ikke får til dette med matte, at du er særdeles dårlig til å lære deg språk, og at du aldri kommer til å bli god i favorittsporten din. Dette vil igjen medføre at du ikke er like interessert og motivert til å gyve løs på videreutdanning eller vanskelige oppgaver i noen av disse feltene, og dermed går du glipp av masse nyttig læring. Men om du likevel prøver å sette i gang med slik videreutvikling i noen av disse områdene, vil du, slik du alltid har fortalt deg selv, ikke få det særlig bra til. Grunnen for dette er at du gjennom store deler av livet ditt har overbevist deg selv at du ikke kan. Dette medfører at du vil ha tanker og frykt-følelser om at du ikke er god nok til å få dette til. På grunn av det, kommer ikke fokuset ditt til å være i læreprosessen, men i alt det andre som skjer i og rundt deg.

For å tegne et forståelig bilde på dette: Dersom du sitter i et klasserom når læreren din viser en helt ny matte oppgave på tavlen, men du sitter på bakerste rad og følger overhodet ikke med. Da vil du ha vanskeligheter med å lære noe. På første benk, sitter en annen person helt oppslukt i oppgaven læreren viser, og tar til seg alt som blir sagt. Dere har samme mulighet til å lære, og dere er jo tilstede i klasserommet begge to, men du tenker sikkert det samme som jeg. Den ene lærer mye, den andre lærer sannsynligvis lite. Det hjelper ikke at dere får like mange skole-timer. Når man er oppslukt i oppgaven som vises på tavlen, vil du være tilstede med ditt fokus og du vil ha et mye åpnere sinn for å ta til deg kunnskapen. Dersom du har tankene og fokuset ditt helt andre plasser enn på tavlen, når oppgaven blir forklart, vil du sannsynligvis ha vanskeligere for å ta til deg kunnskapen.

 

Jeg personlig tror at dette er den viktigste årsaken til at svært mange sliter med å ta til seg kunnskap. De har et tankesett som hindrer dem i å være tilstede med hele seg og sitt fulle fokus og sin hele konsentrasjon. Samtidig foregår det mye rart i hodet som tanker, følelser, frykt for at du ikke skal få dette til og at du sammenligner deg med andre osv, som hindrer deg fra å være tilstede og ha full tillit til seg selv. Dessverre tror jeg mange har dette tankesettet. Jeg har også slitt med dette tankesettet i størstedelen av livet mitt, og kommer nok til å slite en stund enda. Du blir ikke kvitt et tankesett som har dominert tankene dine nesten hele livet, uten å måtte jobbe for det.

 

HVA ER ET “GROWING” TANKESETT?

Dette er tankesettet som oppmuntrer deg til utvikling. Det sier at det finnes få om noen grenser som hindrer deg i å nå drømmene dine. Det oppmuntrer deg, slik at du setter deg store og utfordrende mål i livet. Så lenge du er villig til å gjøre jobben som kreves og legge ned tilstrekkelig tid, er det svært få ting i livet som er umulig med dette tankesettet. Mennesker som har dette tankesettet har utrolig stor tro på seg selv, og finner få hindringer som hindrer dem fra å tenke stort og gå for målene sine. De vil også hele tiden lete etter måter å oppnå det ønskede målet på, dersom du snubler over et problem. De tror at verden er deres lekegrind.

Ofte er dette tankesettet gitt av foreldre som også har samme tankesett. De ønsker at barna deres skal få det beste ut av livet, og forteller dem derfor at ingenting kommer gratis. Men at dersom det er noe man virkelig ønsker seg, da er det faktisk verdt å jobbe utrolig hardt for å oppnå det. Det er for eksempel derfor så mange fotballspillere får barn som også blir usannsynlig gode i fotball. Det er fordi disse barna blir fortalt at de kan satse på fotballen hvis de selv virkelig ønsker det. Og så hjelper foreldrene med å tilrettelegge for vekst og utvikling, istedenfor å snakke dem ned, og hindre dem med begrensende tanker om deres muligheter.

 

Det er dette tankesettet du må ha, dersom du skal bli ekstremt god innenfor et eller annet. Du må også ha holdningen at livet egentlig er en eneste lang utviklings-prosess, som aldri tar slutt. Du blir ikke en ferdigutviklet fotballspiller eller en ferdig utviklet selger, eller en superflink elev osv. Du blir aldri ferdig utviklet i noe som helst. Det er nettopp her, tankesettet er så fantastisk, fordi dette gjør at du aldri har behov for å imponere noen. Du behøver ikke å være ekstraordinært god akkurat idag, fordi du er under opplæring. Det er du hele tiden. Du gjør en innsats i dag, lærer av dine feil, og prøver på nytt i morgen, men der du korrigerer feilene fra i går. Og så går du på kurs for å lære mer, du leser bøker og går på seminarer, osv. Det at du aldri blir utlært, gjør at du aldri trenger å være redd for at andre skal være bedre enn deg, fordi du er ikke en ferdigutviklet utøver, men en som alltid blir og kommer til å bli bedre. Du vil ha tankene: «Jeg blir stadig litt bedre og mer kunnskapsrik hver eneste dag.» og: «Det jeg ikke kan eller forstår i dag, kan jeg lære meg til neste gang.» Slike tanker gjør at du alltid har tro på deg selv, og at du ser positivt på framtiden.

 

Jeg ønsker å avslutte med hva Tony Robbins sier om læring: “Når du lærer noe, da skaper du en kontakt/sammenkobling mellom “det kjente” og “det ukjente”. (Det du allerede kan, med det du ønsker å lære deg.) Læring er ikke å finne ut av ting. Det sekundet du linker “det kjente” opp mot “det ukjente”, da vil du forstå.”

(Dette er lydboken jeg hørte på når jeg skrev denne artikkelen.)

I følge Anthony Robbins (den mest kjente livs-coach, selv-hjelps forfatter og foredragsholder fra USA) finnes det 10 negative kjerne følelser. Disse 10 følelsene er egentlig handlings-signaler. Det vi si at de ikke er negative for oss, men heller bør oppfattes som beskjed fra hjernen vår om at det nå er på tide å gjøre noe. Vær takknemlig for disse følelsene, fordi de ønsker å fortelle deg noe, som du med fordel bør vite om. 

 

1. UKOMFORTABLE FØLELSER: (Kjedsomhet, utålmodighet og at du føler deg distrahert ligger i denne kategorien.) Meldingen som her blir gitt deg er: Du må forandre din mudus/state. Finn ut hva du egentlig ønsker deg. Gå til handling i den retningen du ønsker.

2. FRYKT FØLELSER: (Bekymringer, fortvilethet, engstelige tanker og redsel ligger i denne kategorien.) Meldingen som blir gitt deg er: Vi må forberede oss på å gjøre noe med et eller annet, for å unngå de negative konsekvensene som er nær ved å skje. En hendelse eller en situasjon. Bli forberedt.

3. SÅRET eller VONDE FØLELSER: (De fleste vonde/sårede følelser kommer fra en form for TAP.) Melingen som blir gitt deg er: Du har en forventning som ikke har blitt møtt, og du har gjerne en følelse av tap. Du forventet gjerne at noen skulle holde et løfte, som ikke ble holdt, eller du delte noe, og stolte på at de skulle holde dette hemmelig. Det kan være at du føler tap av tillit. Du må finne ut om det virkelig er et tap her, eller det kanskje er du som har feile forventninger eller at du ikke har kommunisert godt nok hva du ønsker.

4. SINTE FØLELSER: (Sinne, fornærmethet eller bitterhet) Meldingen som blir gitt deg er: En viktig regel eller prinsipp i livet ditt blir ignorert av andre eller deg selv. Når vi synes noe er veldig viktig for oss, og noen ignorer dette, blir vi irritert over dette. Hvordan vi håndterer slike situasjoner, er avgjørende for hvordan livet vårt blir, og hvor mye smerte, irritasjon eller glede vi har i det daglige. Det du kan gjøre er å kommunisere at du har visse regler eller standard i livet ditt, og at du synes at andre bør vite om dette. Men vit at det er ikke alle som har samme regler som deg, så prøv å aksepter også deres regler.

5. FRUSTRASJONS FØLELSER: (Du føler deg holdt tilbake, eller hindret.) Meldingen som blir gitt deg er: Du trenger å forandre din fremgangsmåte for å nå ditt mål. Uansett hva du er ute etter, så kommer du ikke til å nå de, så lenge du gjør det du gjør akkurat nå. Definisjonen på galskap, er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet og forbedret resultat.

 

6. SKUFFELSE: (Tristhet, ting gikk ikke slik det burde.) Meldingen som blir gitt deg er: Du må innse at forventningen du har, mest sannsynlig aldri kommer til å skje. Du må forandre dine forventninger. Kanskje problemet er at du forventer at mye skal skje på alt for lite tidsrom. Du bør forandre hvordan du ser på ting, og komme frem til et mer fornuftig utfall for situasjonen eller menneskene som er involvert. 

7. SKYLD og ANGER FØLELSER: Meldingen som blir gitt deg er: Når du føler anger, tro da ikke på de som forteller deg at du ikke bør gjøre noe. Dette sier enkelt og greit at du ødelegger din egen standard i forhold til livet ditt. Du bør sørge for å løfte din egen standard igjen, dersom du vil at disse følelsene ikke skal vedvare. Mange fornekter skyldfølelser, og prøver å ignorere situasjonen uten å føle skyld i det hele. Ikke gjør dette, skyldfølelsen vil da komme tilbake, og det sterkere enn før. Gjør det du mener du bør gjøre, da vil den negative følelsen forsvinne, og blir ofte byttet ut med glede og lettelse.

8. FØLER DEG MINDREVERDIG / UVERDIG: Meldingen som blir gitt deg er: Du trenger å gjøre noe, slik at du blir bedre og tryggere i slike situasjoner. Det betyr ikke at du må bli best eller perfekt, men du mangler tydeligvis innsats og bør gjøre noe. Du føler deg mindreverdig eller uverig fordi du har gjort for lite på dette området tidligere. Men spør deg selv først: “Er jeg virkelig mindreverdig, eller er det kravene mine som er urealistisk høye?” Kanskje du bare trenger å forandre dine forventninger til deg selv.

9. OVERBELASTET / OVERVELDET: (Overveldet, overbelastet, håpløs eller deprimert hører alle til denne kategorien.) Meldingen som blir gitt deg er: Du må revurdere hva som er viktigst for deg i denne situasjonen. Sett deg ned og finn ut hva som er viktig for deg i situasjonen eller livet. 2. Prioriter rekkefølgen på det du fant ut var viktig for deg. 3. Hva står øverst på prioriteringen din? Gjør noe med denne tingen. Den viktigste tingen din. Det at du gjør noe konkret med den viktigste tingen din, gjør at du begynner å føle at du har kontroll. Din selvtillit vil vokse. Hjernen din vil takle dette, og gi deg positive følelser i retur.

10. FØLELSE AV ENSOMHET: Meldingen som blir gitt deg er: at du trenger kontakt med andre mennesker. Her er det opp til deg å finne ut hvilken kontakt du trenger. Oftest holder det at du finner noen du kan snakke med, drikke kaffe med eller bare rett og slett henge med. 

 

 

Alle disse følelsene er signaler fra hjernen din som sier noe som: “Hey! Dette som du gjør nå, fungerer ikke. Gjør noe annet!” 

 

Det første du må finne ut er hvilken av disse 10 grunnfølelsene du har føler mest/kraftigst, og deretter må du være takknemlig for følelsen du har fått, fordi den er gitt deg slik at du kan håndtere en situasjon som ikke hjelper deg. Men tar du ansvar og følger instruksen for følelsene, vil du ganske snart være lykkeligere igjen.

 

De fleste tenker: “Hva må jeg gjøre?” og så skriver de en lang “to do”-liste og blir nesten nedbrutt av alle oppgavene som må gjøres. Det største problemet er likevel at selv om du gjør alt på listen din, så er det ikke sikkert at du får det resultatet du er ute etter likevel. Etter mye strev og kav, så er utfallet ikke hva du håpet på. Finnes det en måte å få bedre resultater på?

 

Her er metoden som kan komme til å revolusjonere ALT du gjør heretter. Det du gjør er å starte helt motsatt. Du finner ut hvilket resultat du er ute etter først, så finner du grunnen – DITT HVORFOR. Og helt til slutt finner du ut hvilke oppgaver du bør gjøre. Husk hva jeg har skrevet tidligere: “HVORFOR  utgjør er 80% av dine resultater” – “HVORDAN du gjør noe, utgjør bare 20%.” Og hvordan du gjør noe, vil du finne ut, dersom du har funnet deg gode nok grunner til HVORFOR du gjør noe. Er det viktig nok for deg, er det ikke noe tema å ikke klare det. Er grunnen din god nok, vil du finne en vei.

 

Her er metoden som kan endre livet ditt. Det kommer til å endre mitt. RESULT – PURPOSE – MASSIVE ACTION PLAN (Eller RPM-metoden)

1. HVA RESULTAT ER DU UTE ETTER? Hva er ditt sluttresultat? Hva er ditt misson/mål? I livet ditt? i dine menneskelige forhold? i jobben din? i studiene dine? Du må vite NØYAKTIG hva som er målet du er ute etter i den gitte situasjonen. Ikke generaliser, det vil si: ikke gjør målet og resultatene dine uklare. Klarhet er MAKT. Uklarher skaper bare forvirring for hjernen din. Å ønske seg mer penger er ikke et klart mål. Da oppnår du målet i det du får en tier i hendene. Da vet ikke hjernen din hva den skal hjelpe deg med. (Ønsker du å utdanne deg til noe?  Ønkser du å bli best på laget? Er det noen mennesker du ønsker bedre kontakt med? Skriv dette ned på papiret ditt – som RESULTATET du er ute etter.)

2. HVORFOR? HVA ER FORMÅLET/HENSIKTEN DIN? Et formål er mer kraftfullt enn en gjenstand. Hvorfor ønsker du å gjøre dette? Hvorfor skal du bli best på laget? Hvorfor studerer du akkurat dette faget? Hva ønsker du å få ut av det? HVORFOR er den viktigste tingen å vite, fordi alle emosjonelle følelser kommer fra dette spørsmålet. Når du møter på problemer, er det nok å tenke “hvorfor du gjør det” så vil motivasjonen komme tilbake, så lenge formålet ditt er godt nok og viktig nok for deg.

3.MASSIVE ACTION PLAN. Så må du sette opp en handlingsplan. Hva er det du må gjøre for å oppnå det resultatet du er ute etter? Dette er sannsynligvis motsatt av hva du har gjort før, siden vi oftest begynner med alt som må gjøres, så vi starter først med “to-do”-listen og så håper vi på at det skal gi oss de resultatene vi ønsker. Men problemet da er at du ikke får med deg underbevisstheten din. Det er jo sånn at 90% av alt du gjør i løpet av en dag blir styrt av din underbevissthet, bare 10% av tiden er det du som er i førersetet i livet ditt. Så da blir det litt som at du jobber skjorten av deg, og så roter underbevisstheten din det til igjen, med det samme du ikke “er tilstede”. Dersom du kan få underbevisstheten din til å bli “følelsesmessig involvert” i målet ditt, da vil underbevisstheten din “hjelpe” deg til å nå målet, istedenfor å ødelegge. Den må vite hva du er ute etter, og så må du lage en handlingsplan for hvordan du har tenkt å oppnå dette målet. Når underbevisstheten din vet hva du er ute etter, og du har en spesifikk handlingsplan for å nå dette, vil den ikke lenger lure på hva du driver med, og den vil begynne å hjelpe deg, og den vil gi deg krefter du ikke visste du hadde.

 

Jeg vet at dette er vanskelige greier, så jeg skal komme med et eksempel fra mitt liv: Jeg har bestemt meg for å studere personlig utvikling i 1000 timer i løpet av 2015. Etter at jeg satte dette målet inn i “RPM”-metoden er det akkurat som at underbevisstheten min hjelper meg til å nå målet. Nå vet underbevisstheten min at jeg må jobbe med personlig utvikling i nesten 3 timer hver dag, og den prøver til og med å tilrettelegge for at jeg skal klare det. Fordi målet er så stort, og jeg har følelser inkludert i målet, da ønsker også den å involvere seg. Tro det eller ei, så er det ofte lettere å oppnå store mål, enn små. Dette kommer av at store mål, betyr større belønning når du når det. Små og ubetydelige mål, vil ikke antenne gnisten i deg. Dette er følelsene i spørsmål nummer 2. Hvorfor gjør du dette? Hva er formålet?

 

Her er min RPM-eksempel for 1000 timer.

1. Hva for resultat er jeg ute etter? What is my outcome? Jeg skal studere 1000 timer i 2015 fordi jeg ønsker å starte opp mitt eget foretak, og dette har som mål å hjelpe andre mennesker til å oppnå sine drømmer. Dersom jeg skal klare dette, må jeg velge ut spesifikke og for meg interessante tema som jeg kan utdanne meg innen. Jeg vet at skal jeg kunne leve av slik kunnskap, da må jeg være blant de aller mest kunnskapsrike menneskene innenfor akkurat disse temaene. 

2. HVORFOR? Hva er formålet/ hensikten min med dette målet? Hvorfor jeg gjør dette? Hvorfor jeg studerer 1000 timer? Jeg vet at dersom jeg klarer å studere 1000 timer samtidig som jeg har en fulltidsjobb, så kreves det disiplin og innsats av meg. Samtidig vil jeg føle meg suksessfull, og kommer til å besitte kunnskap som er utrolig viktig å ha dersom jeg skal oppnå suksess senere i livet. I tillegg for å øke motivasjonen min så har jeg laget meg et belønningssystem, slik at jeg får små belønninger etter hvert som jeg oppnår framgang i målet mitt. 

3. MASSIVE ACTION PLAN. Så må jeg lage meg en handlingsplan. Her er det bare å “brainstorme” alt du kommer på, og skrive det ned på et papir som en “to-do”-liste. Det er bedre å skrive ned alt for mye enn for lite. Her finnes det ingenting som heter dårlige ideer. Alt du kommer på skriver du ned, og så finner du ut hvilke handlinger som fører deg nærmere målet ditt etterpå. Ting som ikke er relevant i forhold til målet ditt, kan du stryke. Har du vært flink med punkt 1 og 2, da har du skapt grunner og følelser bak målet ditt, og det er disse to første punktene som kommer til å holde deg på sporet – ikke alle disse tingene og aktivitetene på oppgavelisten din. Gjør du ikke oppgavene, når du ikke målet. Og er målet viktig nok for deg, vil du finne ut hvordan du skal nå det etterpå. Uansett om målet ditt er lite eller stort. Det kan være at du ønsker å ta opp igjen studiene dine, eller gå for noe stort innefor idretten du holder på med, eller om det bare er å lage en flott bursdagsfeiring for sønnen eller datteren din, eller kznskje tidenes bryllup som skal arrangeres. Følger du denne RPM-metoden, vil du få et topp resultat. 

 

 

(Dette er bare for å vise hvordan du kan sette opp RPM-planen. Outcomes finner du først, så finner du ditt formål (Purpose) og til sist fyller du inn “to do”-listen (Action))

 

Så fra nå av bør du sette alt du tenker å gjøre inn i en RPM-plan. Du trener ikke alltid å gjøre dette skriftlig, du kan få utrolig bra resultat av å utføre denne planen i hodet ditt også. Og det er selvfølgelig mye raskere, og da kan du bruke det for å skape mål og mening i hverdagen din. Da bruker du disse spørsmålene:

1. Hva resultat er jeg ute etter? Hva er mitt “outcome”?
2. Hvorfor? Hva er formålet eller hensikten min?
3. Lag en “massive action plan” en handlingsplan. Hva må du gjøre for å nå målet ditt?