hits

FREDAGSBOKEN: - The Like Swith

Ukens bok er "The Like Swith" - skrevet av Jack Schafer. Han var tidligere FBI agent, og jobbet mye med opplring. Han kurset folk i kroppssprk og mellommenneskelig psykologi. I boken gir han masse tips om hvordan man kommuniserer mer effektivt med andre mennesker og hvordan man lettere skaffer seg venner. Hper du liker referatet. :)

 

 

 vre rundt andre mennesker, spesielt de man ikke kjenner, kan vre utfordrende og ofte skremmende. Om du er mann eller kvinne, ser ikke ut til bety noe. Frykten er der uansett - frykt for avvisning, frykt for forrsake negative flelser, frykt for gi et drlig inntrykk, til og med frykt for bli brukt eller utnyttet. 

 

vite hvordan du gjr noe er supert - men bare nr du bruker det du har lrt. Du m vite at kunnskap uten handling er bortkastet. 

 

Du trenger trene p det du har lrt. Sosial kunnskap er som all annen kunnskap. Jo mer du bruker det, jo bedre blir du.

 

Folk glemmer hva du sier, og de glemmer hva du gjr. Men de glemmer ikke hvordan du fr dem til fle seg.

 

kt yekontakt, lfte p yebrynene,  bye hodet bakover er alle "ikke verbal"-kommunikasjon som signaliserer vennskap. 

 

Mennesker som deler samme fysiske omrde, har strre sannsynlighet for bli tiltrukket av hverandre. Til og med om ingen ord blir utvekslet. 
Men hemmeligheten er at kontakt m gjres i ikke truendes omgivelser. Dersom man fler seg truet, eller at kontakten blir for nrgende, kommer forsvarsmuren opp, og den positive stemningen forsvinner. 

 

Andre ting som kan ke sannsynligheten for vennskap, er hvor ofte dere ser hverandre, eller er i hverandres selskap. Lengden p mtene er viktige, det samme er intensiteten p mtene.

 

Jo mer tid du bruker med en spesifikk person, jo mer vil du begynne pvirke tankene og handlingene hans/hennes. 

 

Jo mer foreldre bruker tid med barna sine, jo mer har de mulighet til pvirke dem. Og motsatt. Jo mindre tid foreldre bruker tid med barna sine, jo mer vil venner og andre pvirke dem. 

 

Frste gang du mter noen, er du i deres fremmed-sone. Og de er i din fremmed-sone. 

 

Av og til treffer du noen fremmede, som du legger merke til. Men hvorfor legger du merke til akkurat dem? De er blitt plukket ut av din hjernes "territorie-scann-system". 
Det som skjer er at sansene dine hele tiden sender informasjon til hjernen din. Hjernen vil ske gjennom denne informasjonen, for se om det finnes grunner til reagere p noe. Dette skjer helt automatisk.

 

Dette kan sammenlignes med en person som gr rundt med en metalldetektor. Personen frer detektoren fram og tilbake foran seg. Av og til registrerer den p noe, og detektoren begynner pipe. Da vil sannsynligvis personen underske hva som gjr utslaget. Det er p denne mten sansene og hjernen vr jobber med omgivelsene vre. Den jobber hele tiden. Finner det noe reagere p? Noe som kan utgjre en trussel? Da vil den stoppe opp og nske finne ut hva dette er. Den leter etter noe verdifullt (en skatt), en trussel (noe den br unng) eller bare sppel (ting som br oversees.)

 

Dersom du til stadighet blir stoppet av tiggere eller salgspersoner, er dette fordi du sender ut signaler om at du er interessert i noe. Du sender ut "ikke-verbale" signaler om at du nsker personlig kontakt. Uten direkte personlig kontakt, er det liten sjanse for tiggeren f tak i penger, eller for selgeren  f solgt noe. Og tiggere og selgere vet selvsagt dette. 

 

For unng bli sett p som et offer, da br du: "g som om du har en avtale", "bevege begge armene mans du gr", "se mlrettet ut". Blir du likevel stoppet, snakk da som om du vet hva du snakker om. Da blir du ikke lenger sett p som et potensielt "offer".

 

Lftede yenbryn er en av de viktigste indikatorene p om personen du ser p, ser p deg som venn eller ikke. Dette kan oppfattes over lengre distanser, og blir som regel returnert av mottakeren, dersom denne personen ser p deg som en venn. Dersom lftede yebryn ikke returneres, vil sannsynligvis personen ikke ha noe med deg gjre. 

 

Et smil er et kraftfullt signal p vennskap. Et smil gjr ansiktet ditt mer attraktivt, mer likandes og mindre dominant. Et smil viser selvtillit, glede og entusiasme.
Hovedsakelig smiler folk til personer de liker, og lar vr smile til personer de ikke liker. Et smil utlser endorfiner som er et av hjernens lykkestoff.

 

 

yekontakt br ikke holdes i mer enn ca. ett sekund. Lenger enn dette, kan tolkes som stirring. Nr du stirrer p noen, da invaderer du den andre personens fysiske omrde. Da blir du for nrgende, og den andre personen kan oppfatte dette som truendes.

 

Negative reaksjoner til berring, indikerer sannsynligvis at personen ikke liker deg, eller ikke stoler helt p deg. 
Hvis en person reagerer p at du berrer vedkommende, betyr det ikke at han eller hun avviser deg, men vedkommende er ikke klar for s nrt forhold enda. Du m bygge mer tillit. 

 

hviske er en intim adferd. Det er et positivt vennskaps-signal. Nr du ser at hvisking foregr mellom to personer, da vet du at disse to har et nrt og godt forhold til hverandre. 

 

besvare en telefonsamtale eller en SMS under en samtale, er respektlst overfor den andre. Dersom du fr en melding p mobilen, kan du lese den etter at samtale er avsluttet. Viktige samtaler vil havne p svareren din. Dersom ingen har lagt igjen en beskjed, var det rett og slett ikke viktig. Eller de ringer deg opp igjen senere.

 

 

Forskning har vist at kvinnelige servitrer som forsiktig berrer kundene sine (gjelder bde p menn og kvinner), mottar ofte litt mer tips fordi gjesten fler seg bedre ivaretatt, enn dersom berring ikke forekommer. 

 

Som servitr br du repetere kundens ordre. Da vil kunden underbevisst oppfatte deg som mer lik seg selv. Og folk liker mennesker som ligner dem. Likt tiltrekker likt. 

 

F kundene dine til synes godt om seg selv, og de vil begynne like deg. Jo bedre kundene liker servicen du gir, dess mer tips har de tendenser til gi.

 

Det er detaljene som teller. Du kan g med fine klr, men dersom du tar fram en billig og simpel lommebok, vil folk kunne dmme deg for denne. Klokke, mobil, lommebok osv. Det er viktig ha en helhet i tingene dine og i hvordan du presenterer deg selv overfor andre.

 

Husk at en persons navn er den fineste lyden som finnes for akkurat denne personen. Mennesker elsker bli husket. huske en persons navn, viser at du verdsetter og gir han eller henne anerkjennelse. Dette viser at du bryr deg. 

 

Dersom du ser en person som str alene, med beina i retning av utgangsdren. Da er stor sannsynlighet for at vedkommende tenker p forlate omrdet i svrt nr framtid. Dette kan du ta som et tegn p at denne personen er pen for et mte med deg. Fttene vre er en sterk indikator for hvordan personen fler seg. Fttene er en indikator som eksperter bruker for lese kroppssprk.

 

"Du kan f flere venner p to mneder, ved  vre genuint interessert i andre mennesker, enn du kan p to r, ved prve f andre mennesker til  like deg." -Dale Carnegie.

 

 

Den gyldne vennskaps-regel: "Dersom du nsker at noen skal like deg, m du f dem til synes godt om seg selv."

 

Folk har en tendens til trekke mot mennesker som fr dem til fle seg gode, og som gir dem positiv energi. Og trekker seg bort fra mennesker som bringer dem negative flelser og ubehag. 

 

Menneskers ego er ofte det som str i veien for praktisere "den gyldne vennskaps-regel". De fleste tenker at verden roterer rundt dem selv, og at de selvsagt burde vre sentrum av oppmerksomheten. 
Men dersom du nsker trekke til deg andre mennesker, m du gi din oppmerksomhet til den andre personen istedenfor. F den andre personen til skinne. Da vil denne se p deg som en positiv del av livet sitt.


Nr du fr andre mennesker til fle seg litt bedre, vil ofte positive ting ogs skje med deg. Folk nsker ofte gjengjelde gode gaver og opplevelser. 

 

"Dersom du gr ut for finne en venn, vil du merke at du sjeldent lykkes. Dersom du gr ut for vre en venn, vil du finne venner overalt." -Zig Ziglar

 

Loven om likheter:
Mennesker som deler samme perspektiver, holdninger og aktiviteter, ender ofte opp som nre venner. 
Folk trekkes mot andre mennesker som deler deres interesser.

 

Det gjelder vre p rett plass til rett plass til rett tid. Nr noen fler bra om seg selv, men ikke har noen spesifikk grunn for det, pleier de som regel assosiere rsaken til personen som er fysisk i nrheten. 

 

Et eksempel er nr man har vrt ute trent. Da utlser hjernen endorfiner. Disse endorfinene gir personen en god flelse, uten gi vedkommende en nyaktig og logisk grunn for akkurat dette. Siden den gode flelsen ikke er direkte linket opp mot treningen, har personen som akkurat har trent, lett for knytte den positive flelsen over p en person som er i nrheten. Dette er et hjerne-triks. Vr rundt personen du nsker bli venner med, rett etter at de har trent.

 

 

Det samme gjelder nr noen opplever noe skremmende, noe skummelt eller har opplevd en katastrofe sammen. Da har mennesker lettere for knytte vennskap tilhrighet med hverandre. 
Det er slik at sterke flelser lettere blir husket og ting blir ofte linket sammen, nr sterke flelser er tilstede, enn ved svake flelser. 

 

Mange organisasjoner pleier gi personene de spr om penger fra, en liten gave sammen med "tiggerbrevet". Dette er fordi mennesker har lettere for fle at de m gi noe tilbake, nr de selv mottar noe frst.

 

Nr noen liker deg frst, har du lettere for like dem tilbake. Vi har lett for like dem som liker oss.

 

Nr du nsker bli bedre kjent med noen, da br du ikke gi for mye informasjon om deg selv med en gang. Men gradvis fortell litt og litt informasjon. Dette gjr at personen du nsker et godt forhold til, ikke blir overveldet av det du forteller, og det gjr at forholdet dere i mellom gradvis blir mer intenst. Etterhvert som forholdet blir sterkere, vil du fortsatt sitte med verdifull informasjon. 

 

Loven om kjennskap:
Mennesker som bor nr hverandre, har en tendens til vre venner. Som naboer og studenter som sitter nrmest i klasserommet, har strre sannsynlighet for finne vennskap med hverandre, enn studenter som sitter p andre siden av klasserommet. 
Dersom du flytter til en annen by, har du strre sannsynlighet for bli venner med andre fra din tidligere by, dersom du kommer over noen.

 

Dersom du nsker bli sett p som attraktiv, m du henge med attraktive mennesker. Dersom du nsker bli sett p som suksessfull m du henge med suksessfulle personer. Vi har tendenser til assosiere mennesker med gruppen de tilhrer eller henger med.
Pass p at de du henger med, fr deg til se bedre ut - ikke drligere.

 

Men denne loven fungerer motsatt nr du er med bare en eller to personer. Da blir du oftere sett p som attraktiv, dersom du henger med en eller to mindre attraktive personer. Da vil dine mindre attraktive venner, f deg til se ut som "den attraktive".

 

Barn har tendenser til bli mer motiverte til gjre noe - nr foreldre sier de ikke fr lov. 

 

Loven om komplimenter:
Mennesker liker f komplimenter. Det fr dem til fle seg bra. Og p grunn av "den gyldne vennskaps-regel" vil de begynne fle vel om deg ogs, nr du fr dem til fle seg bra med seg selv. Som resultat, strre sannsynlighet for skaffe seg en venn, eller styrke et allerede eksisterende vennskapsforhold.

 

Jo mer du oppfordrer den andre til snakke og jo mer du lytter etter hva de forteller, viser empati og reagerer positivt p deres kommentarer; jo strre er sannsynligheten for at de synes godt om seg selv - og dermed ogs ser p deg som en positiv del av livet sitt.


Lytt til den som snakker og fokuser. For hindre at tankene sklir avgrde, m du passe p at du har yekontakt. yekontakt (ca 2/3 av tiden) nr noen snakker, er et signal p at dere er venner. At du bryr deg om det som blir sagt. 

 

Nr du har en samtale med et annet menneske, skjer kommunikasjonen p to niver: "verbalt" og "ikke-verbalt". Fr du svarer den andre personen, pass p at du ogs har ftt med deg de "ikke-verbale"-signalene som er blitt sagt. Om den andre personen lener seg bakover eller krysser armene sine er gode indikasjoner p om samtaler er sannferdig eller ikke.
Dersom den andre personen begynner distansere seg fra samtalen, ved se p klokken eller se seg om i rommet, er det p tide skifte samtaleemne.

 

Gud gav oss to rer og bare en munn, s vi br lytte dobbelt s mye som vi snakker.

 

Bruk empati mer effektivt:

Empatiske utsagn, forteller den du snakker med at du kan se verden eller situasjonen ut ifra den andres ststed. Dette fr ofte den andre personen til se p deg som en venn. En man kan betro seg til, selv om livet ikke er s lett akkurat for yeblikket. 
"Jeg ser du har en tff dag." eller "Det gikk visst ikke helt etter planen dette, ser jeg." er to eksempler p empatiske setninger.

 

Empatiske sprsml pleier pne opp personer til svare deg, og de vil ofte fle at du ser dem og at du tar deres parti. Det fr dem til fle seg bedre, og derfor vil de respondere med vre mer vennlig mot deg tilbake.

 

Nr du stiller empatiske sprsml til barnet ditt, har det en tendens til svare deg mer positivt tilbake. For eks: "Det ser ut som du sliter med noe?", "Det ser ut som noe plager deg?" Da vil ofte barnet pne seg for deg, og fortelle deg hva som er problemet. Et barn eller en ungdom nsker egentlig snakke med sine foreldre, men de nsker fle at de blir forsttt. Og samtidig nsker de tro at snakke til deg, er deres eget valg. Ikke at de blir kontrollert eller tvunget til det.

 

Eksempel p empatiske sprsml: "Er der noe du bekymrer deg for, som du nsker snakke om?", "Det ser ut som du sliter med noe. Er det noe jeg kan hjelpe med?" eller "Hva er i veien? Jeg ser at noe er galt."

 

Hvordan du sier noe, kan ofte vre like viktig som hva du sier. Ofte er toneleie bestemmende for hva som blir sagt. "Attraction" og interesse, blir kommunisert mer gjennom toneleiet enn gjennom ordene som blir sagt. 

 

Hvordan du snakker, pvirker hvordan andre oppfatter ditt budskap. 

 

Vi mennesker har en lei tendens til alltid nske ha rett. Dette medfrer at den andre m ha feil. Og ofte vil dette medfrer negative konsekvenser i forholdet. Det er ikke lett vise at du har rett og den andre har feil, og likevel f den andre til synes godt om seg selv. Prv alltid lage til en mulighet for den andre, som akkurat har tatt feil, redde ansikt. Da vil vedkommende like deg bedre. bevise at noen andre har feil, er en mte delegge et vennskaps forhold p. 

 

Dersom du nsker tipse sjefen din om at du har en bedre mte gjre noe p, er det lite sannsynlig at det g rett p sak med: "jeg vet hvordan vi kan gjre dette p en bedre mte." 
Da forteller du egentlig sjefen din at: "jeg er smart. Du er dum. Nr skal jeg fortelle hvordan dette br gjres."

 


Da kan du oppleve at sjefen din gr i forsvarsposisjon, og nsker forsvare den gamle metoden, og nsker din nye ide dit pepperen gror.
Hvis du heller gr inn til sjefen og spr etter hans eller hennes mening om din nye id, da er sannsynligheten strre for at sjefen er villig til hre p hva du har komme med. Ingen nsker bli fortalt at du er smartere enn dem. Men hvis du spr dem om deres mening om noe, sier du underbevisst at de er eksperten, og at du nsker hre deres synspunkter om denne ideen. Og de blir mer enn glad for at du henvender deg til dem, som om du anser dem som eksperten p omrdet (noe de selvsagt mener at de er.) Og du har strre sjanse for  f gjennom ideen din, nr sjefen ser deg med positive yne.

 

Nr du gir noen en mulighet til ta egne avgjrelser, kan du f en fastlst situasjon til lse seg p egen hnd. Dette kan ogs fungere p barn. Folk nsker ha noe si om situasjoner som angr dem. Nr du gir dem valg, og de for eks kan velge mellom to eller tre alternativer hvor den ene gjr at de kan redde ansikt. Da vil ofte personen selv ta den fornuftige avgjrelsen, som han eller hun tidligere nektet akseptere, nr det ble gjort med tvang. Folk liker kontroll - og hater flelsen av at andre kontrollerer dem.

 

En god selger vil f kunden til fle at han eller hun har kontroll, ved sprre: "vil du ha en bl eller rd bil?" Kunden svarer da: "rd", "bl" eller en annen farge, og selgeren vil vise en slik bil. Kunden fler kontroll, samtidig som selgeren egentlig kontrollerer hvilke bil kunden skal f velge mellom.

 

Mennesker har en trang for  ha rett. Men de har et strre behov for rette p andre. Ofte er behovet s stort at dersom den andre faktisk har rett, da fler de at de m komme med tilleggsinformasjon, eller forklare hvorfor det er slik, siden de ikke fikk rette opp noen feil.

 

Dersom du mter noen for frste gang, og nsker vite for eks. hvor vedkommende jobber, uten sprre direkte. Fortell da denne personen hvor du jobber. Da vil den andre personen ofte svare med tilsvarende informasjon tilbake. Men er ikke klar over at han eller hun akkurat gjorde nettopp dette. Det bare fltes naturlig gi bort denne informasjonen, siden du gjorde det frst.

 

For finne ut en persons egentlige tanker om noe, m du f dem til snakke om temaet i tredje person. 
Det vil si at de m snakke om temaet ut i fra et eksempel som de ikke selv kan relateres til direkte, eller noen i nr vennskapskrets. Nr noen snakker om et tema, uten kjenne noen nrt dem, i tilsvarende situasjon, vil deres egentlige meninger komme fram. Nr noen opplever noe med et nrt familiemedlem eller nre venner, har de en tendens til ta parti med vedkommende og derfor ikke bringe fram deres egentlige synspunkter.

 

Hvordan snakke med personer du nsker bli venner med?

  • Ikke snakk om ting som fr den andre til fle noe negativt om seg selv. Da risikerer du at denne personen fr negative flelser, og som konsekvens vil denne personen like deg mindre.
  • Ikke klag om alt mulig. Om problemer i familien, hvor flt du har det p jobb eller om andre negative ting. Folk har nok problemer selv, om de ikke skal vre ndt ta stilling ti alle andres i tillegg.
  • Ikke snakk for mye om deg selv. Fokuser p den andre personen, og samtalen vil holdes i gang.
  • Ikke hiv deg med i andres sladder. Dette kan medfre at den andre kan begynne like deg mindre.
  • Unng vise for mye eller for lite flelser. 

 

"People dont care of how much you know; until they know how much you care." - Zig Ziglar

 

Ord som blir sagt, kan vre raskt glemt av den som snakker - men leve lenge (til og med evig), hos den personen noe blir sagt til. Dette gjelder bde positivt og negativt. Vr bevisst p hva du sier til andre mennesker. Du vet ikke hvordan den andre tar det du sier.

 

Hvordan kommuniserer du mer effektiv?

  • La din samtalepartner gjre seg ferdig, fr du begynner snakke selv.
  • Viktige tema fortjener stille og rolige omgivelser, hvor du enkelt kan hre hva din samtalepartner sier.
  • Ikke snakk om konomi eller livsforandrende tema i en restaurant eller styende omgivelser.
  • Ikke tenk over hva du skal si, nr den andre snakker. Fokuser p hva de sier, ikke p dine egne tanker.
  • Observer din samtalepartner mens han eller hun snakker. Kommunikasjon er like mye "ikke verbalt" (kroppssprk) som verbalt.
  • Vr klar til gi komplimenter til din samtalepartner, nr han eller hun kommer med gode poeng.

 

Litt om sinne:

Sinne er en reaksjon p en virkelig eller tenkt trussel. Sinte mennesker snakker og handler - uten tenke seg om. 
Jo sintere man blir, jo mindre er man i stand til bruke sin logiske tenkning. Sinte mennesker er ikke pne for se lsninger, nr de fortsatt er sinte. Fordi deres evne til tenke logisk har blitt fratatt dem. Kroppen trenger ca 20 minutter for fullt ut komme seg igjen, etter en full "fight" and "flight" respons - som sinne faktisk er. 


Sagt med andre ord: sinte mennesker trenger tid til roe seg ned, slik at de kan tenke klart og logisk igjen. 
Ikke prv forhast fram en lsning, nr du diskuterer med en rasende sint person. Denne personen er ikke i stand til tenke eller  se den gode og logiske lsningen, fr sinnet er borte.

 

 

 

LIK FREDAGSBOKEN P FACEBOOK: https://www.facebook.com/fredagsboken/

2 kommentarer

Kjersti

08.09.2017 kl.18:47

Takk for nok en interessant og informativ artikkel om boken du har lest :)

Personlig Utvikling

08.09.2017 kl.19:58

Kjersti: tusen takk. Kjekt du leste artikkelen :)

Skriv en ny kommentar