Hvem ønsker vel ikke å bli ansett som den betydningsfulle personen du føler at du er? Det er vondt å føle at du ikke er viktig, og at du bare er en simpel brikke, et nummer i fellesskapet.
DU BLIR DET ANDRE FORVENTER AV DEG
Samfunnet vi lever i, ønsker å fortelle deg hvem du er, og hva du bør gjøre med livet ditt. Du kan enten gå den vanlige veien, gå på skolen, studere noe som ekspertene mener at samfunnet trenger, slik at du får deg en trygg og sikker jobb. Bli sykepleier, lærer eller dataingeniør, da har du livet foran deg, sier de. Men for all del ikke studer noe innenfor olje, post, avis eller bransjer hvor roboter invaderer. Da mister du raskt jobben. Bli et samvittighetsfullt A4-menneske, og livet smiler til deg.
Men jeg tror ikke at det er dette som fører deg til et lykkelig liv. Vi mennesker ønsker å bety noe. Når du går på skolen for å utdanne deg til en puslespill-brikke som passer inn i samfunnet, da tror jeg motivasjonen din blir satt på prøve. Slik var det i alle fall med meg. Jeg gikk på skolen uten å vite hva jeg egentlig ville. Jeg hadde ingen lidenskap i det jeg drev med, hadde ingen lengsel etter å utdanne meg til noe som helst. Så jeg gikk ut av skolesystemet med dårligere og dårligere karakterer. Hadde mindre og mindre motivasjon, og da jeg gikk ut av videregående hadde jeg heller ingen studiekompetanse. Hvorfor ikke? Fordi jeg, som sikkert mange andre studenter ikke blir fortalt at vi faktisk kan bli noe av virkelig betydning.
Det er viktig å oppleve at andre er avhengig av deg, og ønsker akkurat dine evner og talenter medregnet i deres planene. Hvis du ikke føler deg sett og betydningsfull minsker motivasjonen. Et sitat jeg har lært av Tony Robbins er som følger: “Du er ikke lat – du har bare ikke funnet ut hvorfor du skal gjøre oppgaven enda.”
Du har ikke en drøm eller et mål som er så stort og inspirerende, at du ser verdien av å ofre livet og fritiden din for å nå det. Å få en vanlig jobb slik at du kan betale regningene dine, er ikke et stort og inspirerende mål. Å bli profesjonell idrettsutøver, kan være det for noen. Å kunne leve av lidenskapen sin, kan være et slikt mål. Å bli sett på som en så kunnskapsrik person innenfor et fagområde, at andre mennesker er villig til å betale deg for å holde foredrag, kan også være et slikt mål. Men å bli en “vanlig” kontor-rotte, vil sjelden være noe supermotiverende mål å sikte mot.
Jeg ble selv motivert til å lese bøker og lignende, da noen fortalte meg at jeg kunne bli en av Norges mest kunnskapsrike personer innenfor selvutviklingsbransjen. Han trodde på meg, mer skulle ikke til – så var mitt eventyr og min livsreise begynt. Det at en annen person sier noe fint og motiverende til deg. Det at andre ser muligheter i deg, som du aldri tidligere har tenkt på, kan være starten på en fantastisk framtid for deg. Det å jobbe hardt, og være tålmodig har aldri vært noe som skremmer meg. Jeg sier som Will Smith: Ingen skal ta meg på innsatsen. “Hvis vi to konkurrerer på en tredemølle, da kommer jeg til å slå deg; fordi enten så går du av tredemøllen før meg, eller så dør jeg på tredemøllen.”
