ER DET DU ELLER FØLELSENE DINE SOM BESTEMMER?

Jeg fikk akkurat noen tanker jeg bare var nødt å få ned på papiret. Dette er tanker som forklarer hvordan vi mennesker fungerer. I alle fall slik jeg har forstått det. Prøvde å være kort, men det ble visst noen setninger likevel 😛

 

 

Jeg er akkurat ferdig med å se en fotballkamp. Det gikk ikke så bra, men det tar jeg ikke her. Men etter denne kampen kom det en ny kamp, som ikke betyr noe særlig for meg. Jeg visste med meg selv at nå skal TV`en av, og det er tid for en time med studier. Men følelsene mine ønsker at jeg heller fortsetter å se på den neste kampen også. Det er jo så avslappende og fint. Det var da det lyste opp for meg. Det er jo slik vi mennesker fungerer.

 

Følelsene forteller deg hva de ønsker at du gjør. Det er lett å la seg overtale, fordi det er som regel disse aktivitetene som er de mest behagelige å gjøre. Men det er som regel ikke disse aktivitetene som er de riktige. Jeg vet med meg selv at jeg burde jobbe en time med boken jeg holder på å lese, mens følelsene mine forteller meg at jeg ikke ønsker å lese, men heller vil se på TV. Og det er riktig. Jeg FØLER for å se på TV. Men jeg BURDE finne fram boken og lese.

 

Blir du også ofte kapret av slike kamper, hvor du føler for noe, men vet med deg selv at du egentlig burde gjøre noe annet?

 

Saken er at hjernen din tar egne valg. Disse valgene er sjeldent bra for deg. Du vet hva hjernen din ønsker, fordi den bruker følelser når den snakker til deg. Den føler for noe. Det er dette som er dens måte å fortelle deg noe på. Du selv styrer logikken. Og du vet stort sett med deg selv hva som egetlig er riktig å gjøre. Og ofte er dette det motsatte av følelsene.

 

Følelsene er ikke logiske. Og det er sjeldent at de hjelper deg til å gjøre positive ting. Det er sjeldent at du føler for å lese/studere, trene, vaske/rydde, betale regninger eller ringe noen i familien din for å styrke forholdet. Når du bestemmer deg for å gjøre slike ting, vil du ofte få en følelse for at du heller burde gjort noe annet. Da er det hjernen din som reagerer, og forteller deg at den vil noe annet.

 

Hjernen din og deg er to separerte enheter. Du kan tenke deg dette som at du er bedriftseier, hvor du er sjefen, og hjernen din representerer de ansatte. Det er du som må ta avgjørelser og bestemme. De ansatte ønsker ikke å jobbe, og vil heller ha kaffi-pauser og slappe av. Men likevel så forventer hjernen din (det vil si, dine ansatte) at du tar gode avgjørelser og TVINGER hjernen (dine ansatte) til å jobbe med de vanskelige oppgavene.

 

 

Dersom du lar følelsene dine vinne over deg, og slenger deg på sofaen og ser kamp nr to, da vil du ha det bra her og nå, men etter et par timer, når denne kampen er over vil hjernen din (dine ansatte) lure på hva du driver med. Hvorfor har du ikke tvunget dem til å jobbe? Hvorfor er det greit at de tar kaffipause i to timer. Har du ikke en jobb de heller burde gjøre? Hvorfor sitter du i sofaen som en giddaløs ansatt og ser på TV, sammen med dem? Har ikke du en arbeidsplass å ta deg av? Burde ikke du bestemme og ikke de (det vil si hjernen og følelsene dine).

 

Når kampen er over og du ser at det har gått et par timer siden du burde kommet deg i gang med prosjektene dine (for meg studiene), da får du negative følelser over at du har rotet bort dagen din. Dette er hjernen din (dine ansatte) som begynner å lure på hva slags bedriftsleder du egentlig er, og hvordan det kommer til å gå med jobben deres i framtiden. Fordi en bedriftsleder som ikke tvinger dem ut i arbeid, vil jo sannsynligvis ikke skape en god arbeidsplass i framtiden for dem heller. Du får negative følelser, noe som er hjernen din som spør deg hvorfor du roter bort livet ditt.

 

Det er ikke følelsene dine som skal bestemme over livet ditt, men du som selv må ta de gode avgjørelsene. Følelsene dine vil svinge fra den ene timen til den neste. Fra positive til negative. Men det er ikke meningen at du skal høre på dem. Dette er dine ansatte, som DU må lære opp til hva som er riktig og hva som er galt i ditt liv. Du må skape en god arbeidsplass, da vil disse følelsene dine oftere og oftere respondere med gode og positive følelser. Dersom du er en bedriftsleder som lar dine ansatte bestemme (altså følelsene dine), er det ikke lenge før det blir opprør, og dine arbeidere vil tenke negativt om deg, og gi deg nesten bare negative følelser.

 

Det er du som må tvinge hjerne og følelsene dine til å akseptere å trene, lese, jobbe, rydde, spare og spise sunt. Da vil du etter hvert som tiden går, få flere og flere gode dager, mer tro på deg selv og positive følelser. Hvis ikke blir det opprør inne i deg, og du ender opp som er trist person, med mest negative følelser.

 

Er du en god “bedrifts-eier” eller sitter du mest å drikker kaffe med “dine ansatte”?

 

#følelser #tanker #bedrift #fotball #depresjon #ansatte

Følelsene dine bestemmer over deg

Følelsene dine gjør akkurat som de vil med deg, og du har mer enn nok med å unnskylde alt de fikk deg til å gjøre. 
Hvorfor spiste du opp hele sjokoladen? Hvorfor droppet du treningen? Skulle ikke du rydde garasjen i helgen? Hva er det som skjer? 

Problemet er at du følte for å gjøre det du gjorde. Du gjorde det sannsynligvis ikke bevisst. Det bare ble sånn. Kjenner du deg igjen?

 

 

Følelsene våre er utrolig sterke. De trumfer logikken vår. Det er ikke du selv som bestemmer hva du skal spise, men følelsene dine. Det er ikke du som bestemmer om du går ut og jogger, også her er det følelsene dine som tillater deg, eller som hindrer deg i å trene. Det er ikke du som gir blaffen i å lese lekser, men følelsene dine nekter deg. De synes det e kjedelig å lese i norskboken eller å pugge historie.

 

Det du egentlig spør deg selv om (underbevisst) er: “Hva føler jeg for å spise nå?” eller “Hva føler jeg for å gjøre nå?”

 

For å forklare litt mer detaljert hva som skjer, så må du vite at hver gang du kommer på noe du burde gjort, vil hjernen din finne på alternative aktiviteter hver gang du pønsker ut noe slitsomt, kjedelig eller utrygt. Derfor blir dine indre samtaler noe slik som dette:

 

“Føler jeg for å stå opp nå? Eller hadde det vært digg å ligge 10 minutter til?” (I dette tilfellet har du ikke sjanse. Du vil ligge å slumre noen ganger, sannsynligvis helt til du er litt sent ute til for eks jobben eller skole.)

 

Føler jeg for å gå ut å jogge i regnet? Eller er 30 minutter på sofaen mer behagelig?” Som du ser i følge disse eksemplene, så er det ikke så enkelt for deg å overvinne disse kampene. Det du må vite er at hjernen din ikke er laget for å hjelpe deg å lykkes i livet. Oppgaven dens er å sørge for at du overlever. Den ser ikke grunnen for at du skal stå tidlig opp eller gå ut på joggetur. Det øker ikke sannsynligheten for at du overlever noen ekstra timer om du gjør disse tingene. I følge hjernen din, er det ikke noe logikk i planene dine. Og dessuten så er det du ønsker å gjøre kjedelig og slitsomt. Hjernen din ønsker å ha det behagelig og gøy, akkurat her og nå. Derfor vil den prøve å overtale deg til å ombestemme deg, og heller følge forslagene den kommer med. Nemlig slumre istedenfor å stå opp, slenge deg i godstolen isteden for å slite deg ut på joggetur og spise sjokolade istedenfor å spise kål og gulrøtter.

 

 

HVA VIL DETTE SI?

For å overvinne disse følelsesbaserte valgene og beslutningene må du backe opp med gode grunner i bunn. Hvis du ikke har dette, da er nesten sjanseløs mot følelsene dine. De vil ikke tillate deg å gjøre jobben, dersom du ikke vet nøyaktig hvorfor du må gjøre den. Og de fleste vet ikke dette. Hvis du spør noen skolebarn eller studenter om hva de ønsker å bli, svarer de fleste: “Det vet jeg ikke.” 

 

En toppidrettsutøver vet at han ødelegger framtiden sin dersom han spiser usunt og dropper treninger. Han kan velge mellom å jogge 15 km i dag, for så å spille fast på laget gjennom sesongen. Eller å droppe joggingen, være i dårlig form og ende på benken. Og ny og forbedret kontrakt eller landslaget kan han bare glemme. Da har han plutselig super motivasjon til å ta på seg joggeskoa. Men dersom du spiller i femte divisjon, er det plutselig ikke mange grunner for å jogge en ekstra mil når det regner eller når du har jobbet 10 timer overtid og er sliten. Da gjør du det du føler for. Og det er å bytte ekstra trening mot TV-seeing.

 

En jente som vet at hun trenger 5,8 i snitt for å komme inn på et spesielt studium, vet at hun må lese to timer i dag, for å kunne nå drømmen senere i livet. Derfor klarer hun å hente fram leseboken, selv om vennene hennes reiste til byen for å drikke kaffe. Men det klarer ikke du, hvis målet ditt er å få “best mulig karakterer.” Hva “honen” er “best mulig karakterer” for noe? Det kan jeg forklare deg. Det er å se hele sesongen av favoritt-serien din den kommende uken. Og så etterpå lure på hvorfor du er så “lat” at du ikke leser lekser istedenfor.

 

Men det er ikke du som er lat. Du har ikke sterke nok grunner for å studere, og da gjør følelsene dine med deg akkurat som de vil, uten at du klarer å hindre at det skjer. Så vær ikke så sint og frustrert over deg selv. Husk at du er bare et menneske. Og følelsene trumfer deg nesten hver gang, dersom du ikke har en STERK NOK grunn, slik at du kan kjempe mot følelsene, når de kommer på besøk. Ingen grunn = ingen våpen å kjempe mot følelsene dine med. Da vinner følelsene hver gang. Men det er ikke du som er lat. Husk på det.

 

Dette er også grunnen til at folk sliter med å slanke seg. Følelsene deres ønsker den gode maten, mens du ønsker å spise frukt og grønnsaker. Du har ikke sjanse til å tvinge følelsene dine til å velge sunt og dårlig hver gang. Du klarer det når du har positive føleser og livet er superbra. Men hva med de dagene da du sliter og er demotivert. Da banker følelsene dine deg ned, og spiser alle søtsakene du har i huset – og du ender opp på sofaen med utrolig dårlig samvittighet og selvfølelse. Da komme også de depresive tankene luskende. Og da har du ikke en sjanse.  


Det er dette hjernen gjør, den prøver å stoppe deg fra å gjøre ukomfortable ting som studier, joggeturer, ryddeprosjektet i garasjen eller å stå opp før du virkelig ønsker det. Og da blir hjernen din kreativ i sine påfunn. Den ønsker å vise deg andre alternativer enn dine planer. Og dersom du ikke virkelig har en god grunn som underbygger dine planer, vil ikke følelsene dine gi deg mange muligheter. Da sørger følelsene dine for at du gjør det som føles minst slitsomt, er gøy og behagelig.

 

VIL DETTE SI AT JEG ER FORTAPT?
Nei, det er du ikke. Sannsynligvis må du jobbe noen runder med deg selv, slik at du finner fram til noe som virkelig er viktig for deg. Her gjelder det å bruke framtiden aktivt. Hvordan ønsker du at den blir? Her gjelder det egentlig å sette seg store, gode og langsiktige mål. Husk at livet er langt. Selv om noe tar deg 5 eller 10 år å fullføre, så gjør jo ikke det noe. Husk at alt som har verdi for deg, er verdt å kjempe for?

 

Synes du dette var en nyttig artikkel?

HAR DU FLYSKREKK – ELLER FRYKT FOR NOE ANNET?

Tenk deg at du har flyskrekk. Flyturen nærmer seg, det er bare timer igjen. Nå er sannsynligheten stor for at du begynner å merke følelser av nerver og frykt, for du skal jo ut å fly. Men flyturen har jo ikke startet enda. Da kan det jo ikke være flyturen som gir deg frykt. Du er jo trygt nede på bakken. Om du styrter nå, så er det maksimalt 2 meter. Det er tankene som gjør deg redd, ikke selve flyturen.

 

La oss tenke oss at du kommer deg om bord på flyet. Selvsagt livredd som du er, finner du setet ditt og setter deg ned. Nå er det på sin plass å være livredd, fordi nå er du jo kommet om bord på flyet. Flyturen opptar all oppmerksomheten din. Du klarer ikke å tenke på noe annet, og da er det logisk å være redd. Men hva er du redd for? Sannsynligvis har du sett for deg noen muligheter for negative konsekvenser som at dere styrter, eller at det skal forekomme terror om bord. Ikke vet jeg.

 

En halvtime ut i flyturen, har du begynt å roe deg. Du begynner å merke at det går bedre. Du leser i et blad, noe som roer nervene dine. Dette tar oppmrksomheten din vekk fra at du faktisk er ute å flyr. Nå er du ikke redd lenger, til tross for at du akkurat nå er midt oppe i det du selv mener er grunnen til at du er redd. Du er midt i en flytur. 10 000 meter over havet.

 

Du er ikke redd for å fly. Frykten skapes når du tenker på at du skal ut å fly, ikke selve flyturen. Det er sannsynligvis tankene om at du ikke har kontroll over situasjonen, at du ikke kan gå derifra, og på konsekvensene en ulykke kan ha på livet ditt som skaper frykten. Dersom du tenker på noe helt annet og lar oppmerksomheten din gå et annet sted enn på at du er ute flyr, da forsvinner også fryktfølelsene dine.

 

Slik er det med alt du redd for. Det er ikke selve hendelsen og aktiviteten du er redd for, men tanken på aktiviteten og konsekvensene ved feil og uhell. For eksempel dersom du tar en heis, og den stopper. Hva skjer dersom den faller ned, er det da lett å tenke. Og tanken gir deg da negative og fryktfulle følelser. Du blir redd. Men du kan når som helst tenke på noe helt annet, og da vil frykten din forsvinne. Selv om du er midt i opplevelsen av det du er redd for.

 

 

TANKER skaper FØLELSER

Det er ikke bare det du er redd for som styres av tankene dine. Jeg spilte innebandy her om dagen, og jeg opplevde at jeg spilte utrolig dårlig. Ingen sa det direkte til meg, men jeg forstod at også andre mente dette, fordi jeg fikk sjelden ballen. Dette skapte selvsagt negative følelser hos meg.

 

Altså jeg tenker at jeg spiller utrolig dårlig. Jeg får negative følelser som en konsekvens av dette. Og dette igjen gjør at jeg ikke får noen ting til ute på banen.

Jeg tenker negativt – jeg får negative følelser – jeg opplever negative resultater.

 

Jeg forstod plutselig at det er jeg selv som styrer hvordan jeg opplever ting. Og at det starter med tankene. Og da bare følger ting naturlig etter dette. Tanker – følelser – handling/opplevelse.

 


 

Dersom jeg endrer det jeg tenker, endrer jeg også hvordan jeg opplever ting. Jeg begynte å slappe av. Det er jo ikke så farlig. Innebandy skal jo bare være en lek, det skal jo være gøy. Jeg er her fordi jeg liker aktiviteten. Det får gå som det går.

 

Dette endret følelsene mine. Jeg begynte å føle at jeg hadde det bra. Og plutselig fikk jeg ballen og driblet av 2-3 mann, og fyrte av et knallskudd – som gikk utenfor. Dessverre var dette helt på slutten av treningen, og jeg ble byttet av banen. Men jeg hadde fått en positiv aha opplevelse. Og forhåpentligvis noe å bygge videre på.

 

Tanker i nuet – skaper følelser i nuet – som igjen skaper prestasjonen din. Og du kan endre hvordan du tenker akkurat hvor tid som helst. Som igjen forteller deg at du kan endre følelsene dine akkurat når du vil.

 

#flyskrekk #frykt #tanker #følelser #redd

HVA SKAL TIL FOR Å BLI LYKKELIG?

Alle har vi regler som styrer livene våre. Men de færreste er klar over at de har slike regler. Det er disse reglene som bestemmer følelsene dine. Eller det vil si, disse reglene forteller hva som må til for at du skal være glad, lykkelig og føle deg suksessfull.

 

Vi har slike regler knyttet til alle områder av livet, men noen områder er viktigere for deg enn andre. Noen “trumpher” med andre ord de andre, slik at når kriteriene for disse områdene ikke innfris, opplever du ikke glede i livet ditt. 

 

Hvis du har et område i livet ditt som gjør deg ulykkelig, så har du mest sannsynlig regler innenfor dette området som ikke innfris. For eksempel kan du ha en regel som sier: “for at jeg skal være lykkelig, så må jeg bli sett og få oppmerksomhet av “denne spesielle personen”. Dersom du har en regel som sier dette, da vil du oppleve å være ulykkelig hver gang denne ene for deg spesielle personen, ikke gir deg oppmerksomhet. Det er jo ikke en god regel å ha innlagret i underbevisstheten. Hva andre mennesker tenker, mener og gjør mot deg, bør ikke du være avhengig av. En slik regel vil ofte ødelegge gleden din, fordi du er avhengig av at andre mennesker innfrir dine bestemte krav. Det er ikke smart å ha forventninger som andre må hjelpe deg å innfri.

 

 

EN LITEN OPPGAVE TIL DEG:

Jeg ønsker å hjelpe deg, og har laget følgende spørsmål du kan besvare. (Skriv svarene ned på et ark.)

 

1). Hva er det som hindrer meg fra å være lykkelig? (Svar ærlig, og grei ut om problemet. Du trenger ikke å vise svarene til andre.)

Hva skal til for at du opplever at noe mangler og hindrer deg fra å være lykkelig? Hvilke konkrete kriterier eller regler må innfris? (For eks: Hver gang jeg treffer n.n. må hun/han legge merke til meg, si hei til meg eller snakke til meg. Hver gang denne personen går forbi meg uten å bry seg, føler jeg meg oversett og avvist. (Det kan selvsagt være et helt annet livsområde som plager deg.)

 

2). Omformuler kriteriene eller reglene dine, slik at de blir enklere å oppnå. (Når du har regler som er lettere å oppnå, vil du oftere kunne innfri kriteriene dine, og derfor oftere oppleve å være lykkelig. Det er også viktig at du selv kan styre disse kriteriene, fordi å være avhengig av andre mennesker for å kunne bli lykkelig er formelen for et trist og ulykkelig liv. Du har i deg selv alt som skal til for å kunne leve et lykkelig og suksessfullt liv. Og du trenger ikke være avhengig av noen andre for å være glad.

(For eks: For at jeg skal føle meg lykkelig ……….      Når jeg opplever dette, da har jeg alt jeg trenger. Og da er livet godt å leve.)

 

3). Skriv nå ned dine nye kriterier eller regler på en enklere måte. Gjerne ved å bruke bare en eller to setninger. Dette er dine nye leve-regler for dette området av livet. Dette er regler eller setninger som du forteller til deg selv, hver gang du opplever at de gamle og ulykkelige følelsene dukker opp. Dette er regler som bør være enkle å innfri, slik at du ofte kan opplever lykke og glede i livet ditt. Når du fokuserer på disse kriteriene, vil du være takknemlig og glad for det livet har å gi deg. De vil eliminere dine gamle tanker, som før gjorde deg ulykkelig. 

 

(Det er viktig at dine nye regler og kriterier er, og føles sanne for deg, fordi ellers vil de ikke fungere i underbevisstheten din. Dine regler sitter nemlig i din underbevissthet, og det er den som avgjør hvilke følelser du opplever. Når livet ditt er bedre eller lik reglene og kriteriene som sitter i underbevisstheten din, da er du lykkelig.)

 

TID er hemmeligheten til SUKSESS

Ofte ser vi at barn til allerede suksessfulle mennesker, også blir suksessfulle. Ofte går de i foreldrenes fotspor, og blir nye spirer innenfor samme fagområdet. Jeg tror dette har noe med at disse barna blir lært opp i et annet tankesett enn oss andre, vanlige mennesker. Dersom disse barna til profesjonelle og er suksessfulle menneskene i en alder av 20 år, da kan også du og jeg bli det samme en gang i framtiden.

 

Jeg tror at de færreste av oss er klar over hvor avgjørende tiden vår faktisk er. Vi har tendenser til å tenke alt i nåtid. Hvordan har jeg det i dag – hva føler jeg for å gjøre idag? Hva er jeg i stand til å gjøre med livet mitt – basert på hva jeg kan i dag? Hvor god kan jeg egentlig bli? Hvordan gjorde jeg det i går, forrige uke eller i fjor. De erfaringene viser meg at dette får jeg ikke til. Vi har tendenser til å begrense våre muligheter på hvordan vi fikk det til i vår fortid, basert på all den negative tankegangen vi har fått opp gjennom årene.

 

Sannsynligvis har vi ikke erfart å ha enkeltmennesker som har ubetinget tro på oss og vår framtid, men hatt svært mange mennesker som opp gjennom årene har gjort sitt ytterste for å begrense vår vekst og utvikling. Du må gjøre slik som alle andre, det er det som er tryggest. Du må lese til prøven, slik at du får gode nok karakterer til å komme inn på studiet ditt osv. Det er lite som motiverer av å være “god nok”. Du skal være god nok til å spille på fotball-laget, god nok til å komme inn på linjen du ønsker å studere, god nok til ditt, god nok til datt. Det er ingen som forteller deg hva du faktisk er istand til å bli. Å bli den fryktede, fokuserte aggressive løven som sprenger alle tenkte grenser.

 


 

Jeg gikk fra å være en umotivert lagerarbeider, til å bli en person som satte meg mål om å bli den mest kunnskapsrike personen i Norge innenfor forandring, motivasjon og måloppnåelse. Dette målet satte jeg meg fordi det var noen som fortalte meg, hva de trodde jeg var i stand til. Jeg ønsker ikke å være en gjennomsnittlig lagerarbeider, jeg vil bli best på det området jeg brenner for. Og slik er det sannsynligvis med deg også. Du har ikke fått de resultatene du ønsker, fordi det er ingenting fram til idag som virkelig har tent deg. Alle får begrensede resultater, når rådene vi opplever å få, er dårlige og umotiverende. Dessverre er skolesystemet i Norge, en pådriver for akkurat dette. De skal gjøre oss til gode borgere og gode “8 til 4”-ansatte.

 

Men det ligger sannsynligvis en motivert liten råtass i deg også en plass. Men ingen har ennå klart å lokke den fram. Vi trenger alle noen mennesker til å hjelpe oss i gang. Vi klarer ikke å bli gode alene. Verden er for vanskelig og brutal til det. Det er så utrolig mange momenter som distraherer oss. TV-seier, dataspill, mobil-apper, Facebook osv. Det er tøft å gå den veien som kreves for å nå sitt potensiale. Og selv etter at du er kommet i gang, vil du oppleve store og enorme utrofrdringer du må komme deg igjennom.

 

Jeg er bare så vidt begynt på min vei. Jeg vet det langt fram dit hvor jeg ønsker å komme. Også jeg møter nesten hver eneste dag på store nesten uoverkommelige utfordringer, fordi jeg også opplever alle de distraksjonene som jeg advarer deg mot. Det er tøft og hardt å bli den personen du drømmer om å bli. Men det er mulig, men det er ikke for alle. Og det er få plasser du opplever at noen ønsker å hjelpe deg dit. Men jeg håper at denne bloggen kan bli en av disse. Og jeg har troen på deg, fordi jeg vet at jeg selv har klart å komme i gang. Og kan jeg, så kan i alle fall du. Men jeg klarer ikke å hjelpe deg, dersom jeg ikke klarer å hjelpe meg selv, så vi må kjempe oss videre begge to.

 


 

Men vi klarer ikke dette uten å bruke tiden vår riktig. Det er tiden som er vår beste venn, eller vår verste fiende. Det er tiden som kan gjøre oss god og suksessfulle, eller ved å sløse den bort, vil ødelegge for deg og meg, og gjøre oss ulykkelig. Fordi det ligger noe i det Tony Robbins sier: “Vi har alle tendens til å overdrive hva vi er istand til å få gjort i løpet av ett år. Men samtidig så har vi ikke peiling på hvor mye vi faktisk kan utrette på ti år.”

 

La de neste ti årene av livet ditt, prege resten av levetiden din. Da vil du være takknemlig og lykkelig så lenge du lever. For dersom du finner ut hva du virkelig er laget av, og hva du brenner for i livet, og bruker mesteparten av livet ditt på å bli noe stort innenfor den retningen, da vil du oppleve et lykkelig liv. Men dersom du bruker livet ditt på å gjøre ting som ikke gir deg noe, da vil du kaste det bort. Å gå på en arbeidsplass, bare fordi det var her du først ble ansatt, er ikke å leve det livet du egentlig vil. Det er ikke dette som var drømmen din.

 

HVA ER DET SOM GJØR OSS LYKKELIG?

Alle følelsene dine skapes av din underbevissthet. Glede eller nedstemthet skapes på et dypere nivå enn dine bevisste tanker. Det er oppfatningen og opplevelsen underbevisstheten din ser om situasjonen du befinner deg i, som gir deg glede eller nedstemte ulykkelige følelser. Hjernen din oppfatter situasjonen du er i, og tolker den i forhold til hvordan den ser på framtiden og dine muligheter, og dersom den ser positivt på livet ditt, gir den deg glede og gode følelser. Av og til kan du oppleve spontant gode følelser uten noen egentlig grunn. Når slike følelser dukker opp, da vet du at du er på riktig vei. Da er det ekte glede.

 

Men ser hjernen på begrensninger, og vanskeligheter i livet ditt, da vil du tilsvarende oppleve nedstemthet. Hjernen din har hele tiden en oppfatning av det som skjer med livet ditt, det er denne som avgjør om du får mest positive eller negative følelser. Dine følelser er altså farget ut ifra denne oppfatningen. For at du skal kunne forandre dine følelser, overfor noe, da må du forandre hva “tingen du ønsker å forandre” eller “problemet ditt” betyr for hjernen din.

 

 

For å forandre tankene hjernen din har for det som du oppfatter som noe negativt eller som problem for deg, altså det som hindrer deg fra framgang i livet. Da må du finne ut hvordan hjernen din oppfatter dette “problemet” eller denne “tingen”, som for eksempel kan være noe med utseendet ditt, noe som du opplever at du er dårlig på, økonomiske problemer eller lignende.

 

Deretter må du bytte ut hva dette betyr for deg, slik at det du tidligere så på som et problem, blir noe som kan gi deg fordeler og et bedre liv i framtiden.

 

Du må altså først skape så mye smerte og negative følelser for “problemet” du ønsker å erstatte din underbevisste mening om, slik at din hjerne ikke ønsker å fortsette å ha det slik. Men det kommer ikke til å bli noen forandring i følelsene dine, før du har skapt så mye smertefulle tanker og følelser rundt problemet ditt, at hjernen din ser at den er NØDT til å forandre seg.

 

Det er dette som ofte skjer når noen får vite at de er alvorlig syke, og får beskjed om at de enten er nødt å endre livsstil, slutte å røyke for eksempel, eller så kommer de til å dø. Hjernen får plutselig en så smertefull opplevelse, en aha opplevelse om du vil, slik at den ser at den er nødt til å forandre seg. Og en forandring er plutselig mulig.

 

Det du deretter må gjøre, etter at du har gitt hjernen din et virkelig negativt følelsesmessig kick, er å gi den et alternativ som den kan velge istedenfor, altså bytte til. Dette gjør du ved å vise hjernen din en alternativ mening med “problemet” ditt / “tingen din”. Du må altså finne noe fantastisk, ved det du tidligere anså som et problem. Du må bytte ut din tidligere mening til det du ønsker å forandre, til noe helt annet, som kan skape positive tanker for hjernen din i framtiden.

 

Når du forandrer på noe, som du har ansett som et stort hinder eller problem tidligere i livet ditt, og endrer mening til noe positivt, vil du oppleve en overveldende glede. Det vil kunne oppleves som et gjennombrudd i livet ditt.

 

 

SLIK GJØR DU DET:

1. Finn noe i livet ditt som du ønsker å forandre mening til. (Det kan være noe ved utseende ditt, tanker om at du ikke er god nok eller har lærevansker, jobbmulighetene dine i framtiden, eller hvordan du ser dine muligheter for å snakke med det motsatte kjønn.)

 

2. Skriv ned alt du klarer å komme på av begrensninger for livet ditt, dersom du fortsetter å ha den samme meningen og overbevisningen om “tingen” som du har i dag, også i framtiden. Skriv ned så mange negative følelser og konsekvenser du klarer. (Gå gjerne så detaljert fram at du skriver 1 år, 5 år, 10 år og 20 år fram i tid. Altså så mye smerte som klarer å få ned på papiret som mulig, om alt som kan gå galt dersom du ikke forandrer mening til “tingen” din.

 

3. Gi hjernen din et alternativ. Gi “tingen” din en ny mening for deg. Hva ønsker du at skal være den nye betydningen, altså hvordan ønsker du at hjernen din skal se på “tingen” din i framtiden. Her er det viktig at du gir den et godt og positivt alternativ.

 

4. Skriv deretter så mye positive tanker og følelser du klarer om framtiden din, når du beskriver hvordan livet ditt kommer til å bli med den nye meningen. (Her kan du også bruke 1 år fram i tid, 5 år, 10 år og 20 år fram i tid.) Se alle mulige tenkte fordeler du kan oppnå dersom hjernen din skifter mening rundt “tingen” din. Her må du overdrive det positive. Det kan være drømme kjæresten, drømmejobben, du bor der du ønsker, har en villa/palass, osv.

 

 

Dersom hjernen din nå har forandret seg, kan du nå plutselig vente deg en utrolig følelsesendring. Da jeg gjorde dette første gang, opplevde jeg en lykkefølelse som varte en hel uke. Jeg gikk fra å være trist og lei, til en nesten ubeskrivelig glede på noen sekunder.

HAR DU NOEN GANG VÆRT FRUSTRERT?

Av og til blir vi bedt om å utføre oppgaver vi ikke føler for å gjøre – vi føler i alle fall ikke for å gjøre oppgaven akkurat nå. Da kan vi oppleve sinne, frustrasjon og begynne å angripe verbalt den personen som ber deg om å gjøre oppgaven. Dette kalles jo også på godt norsk å krangle.

 

Ofte kan vi oppleve slike følelser, når vi har lovet å gjøre en oppgave, vi venter litt med å gjøre den, slik at noen begynner å mase på oss. Da blir vi sinte og frustrerte, ikke fordi vi ikke ønkser å gjøre jobben, men fordi noen tvinger deg til å gjøre den – NÅ!

 

Det som altså gjør at du blir sint og frustrert er at følelsene dine reagerer på noe som har skjedd eller noe som skjer. Det at følelsene dine reagerer er jo det samme som at underbevisstheten din reagerer på at den mener noe er urettferdig. Følelser er det du opplever når din underbevissthet snakker til deg. For deg som leser, og kanskje opplever dette i livet ditt, kan det være greit å vite at underbevisstheten slutter ikke å reagere på urettferdigheten din, selv om du velger å gjøre den urettmessige arbeidsoppgaven. Ofte vil du da oppleve at du går rundt og krangler med en indre stemme i hodet ditt. En stemme inne i deg syter og klager, du gjør oppgaven, men med irritasjon.

 

 

Dersom dette er noe med jobben din for eksempel, at du opplever at arbeidsfordelingen og kanskje lønnsutbetalingene er urettferdige, da vil du oppleve langvarig sinne og frustrasjon. Kanskje forstår du ikke hvorfor, fordi du gjør jo oppgavene så godt som du kan, men likevel så går du rundt og er sint og irritert. Men sannsynligvis vil dette fortsette så lenge du utsetter å høre på følelsene dine. For kanskje er det urettferdige ting som skjer, og fortsetter å skje. Da vil du ikke oppleve å få fred fra de negative følelsene, før du tar et oppgjør med dem.

 

Et oppgjør kan bety, at du hører etter hva underbevisstheten og følelsene dine egentlig reagerer på, og om de faktisk har rett i å reagere slik de gjør. For i så fall bør du tenke gjennom en strategi for hva du tenker å gjøre med saken, og om det er mennesker rundt deg du kan snakke med. Fordi et følelsesmessig problem som du lar være å gjøre noe med, vil ikke forsvinne, så lenge problemet eller den urettferdige situasjonen forblir slik.

 

Akkurat dette opplevde jeg selv på jobb i forrige uke. Altså jeg opplevde å ta tak i dette problemet. Problemet hadde vart i flere måneder, og jeg ble sint, frustrert og oppgitt over en ny bonusplan vi hadde fått. Den var så urettferdig at så lenge jeg gikk på jobb og gjorde så godt jeg kunne, klaget underbevisstheten hver eneste dag. I flere måneder gikk jeg på jobb uten å få fred, før jeg omsider fredagen snakket med andre i samme situasjon, og tok en egen beslutning om hvordan jeg kom til å reagere på denne bonusplanen.

 

Og fra og med det øyeblikket jeg hadde bestemt meg for en løsning som underbevisstheten kunne akseptere. Beslutningen gikk ut på å jobbe mindre, på grunn av at nesten 50% av arbeidstokken går på gjennomsnittet, mens vi andre må løpe rundt og slite hardt for å oppnå noe som helst. Andre arbeidere igjen, har enda hardere arbeidsoppgaver og har allerede gitt opp. De gidder ikke å tenke på bonus engang. Og så har vi altså en svær gjeng med “gratispassasjerer” som får mer enn de fleste av oss, uten å ta i ett håndtak. Så min beslutning ble altså å gjøre akkurat det jeg måtte for å nå minstebonusen. Men i følge den nye bonusplanen må du jobbe hardt nok bare for å nå den.

 

Men den følelsen jeg opplevde da jeg hadde bestemt meg, kan nesten ikke beskrives. Jeg opplevde et lite gjennombrudd. Jeg ble supermotivert og entusiasmen for jobben kom tilbake. Men nå må ikke underbevisstheten min gi meg så masse motivasjon at jeg jobber for langt opp på bonusstigen igjen, da kommer vel problemet tilbake. Det må vi ikke ha noe av.

 

Har du vært sint og frustrert i forbindelse med at du opplevde noe urettferdig?

Og hva gjorde du med det?

 

 

 

HEMMELIGHETEN TIL MOTIVASJON – hysjj….

Motivasjon får man når du vet hvorfor du gjør noe. Det vil si at dersom du skal ut på en joggetur, og skal være sikker på at du er motivert til dette, må du ha en klar plan på hvor du skal jogge. Du må ha en plan på hvor tid du skal gjøre det. Og du må vite hvorfor det er så viktig for deg å jogge. Det hjelper også å ha en langsiktig plan, hvor du ser for deg en bemerkelsesverdig framgang over tid. Dersom du ikke blir begeistret over det tenkte resultatet joggingen gir deg, vil ikke dette motivere underbevisstheten din, og derfor heller ikke motivere følelsene dine.

 

De aller fleste av oss har opp gjennom oppveksten fått en mer og mer begrenset tankegang om sin egen framtid. Dette kommer sannsynligvis fra oppdragelse du fikk hjemme, venner, skolen og fra media. Da du var liten fantes det liksom ikke noe som begrenset deg. Du kunne bli hva du ville. Det trodde du i hvert fall, men etter hvert som du vokste opp fikk du vite at ikke alt er like enkelt i virkeligheten som i drømmene dine. Dette påvirket deg negativt. Du begynte stadig å revurdere dine muligheter i livet, og etter hvert gikk det sannsynligvis ut over både selvtillit og læreevnen. Og du hører stadig indre stemmer som forteller deg at du ikke kan, at du ikke er god nok og at de andre sannsynligvis er bedre enn deg.

 

 

Det er følelsene dine som styrer hvor motivert du er til noe. Det kan være greit å vite at du ikke er lat, og at du alltid er motivert. Det vi kaller latskap, er egentlig at følelsene dine er motivert til noe annet enn det du er. Du er motivert til å jogge, mens følelsene dine er motivert til å slappe av foran TVen. Men da skal du vite at det ikke er noe galt med deg. Dette betyr bare at du har en fungerende hjerne. Fordi hjernen vår består av to deler, en bevisst del (det er tankene dine, eller det du kaller deg selv), og en underbevisst del (som er den delen av hjernen som styrer alt annet av deg.) Derfor har vi plutselig to forskjellige deler av deg, som ofte har forskjellige mål og planer for dagen din. Så problemet ditt er ikke at du er lat, men at du ikke har lært deg å kommunisere med den underbevisste delen av deg. Det er der kreftene dine befinner seg.

 

Alle oppnådde mål og tidligere prestasjoner ble til ved at din bevisste del (tankene dine) og din underbevisste del (motiverte følelser), snakket sammen og hadde samme mål. Men de fleste er ikke klar over dette. Uansett hva du har planer om å gjøre i livet, så dreier det meste seg om å være motivert til det. Det vil egentlig si: At du kan kommunisere med underbevisstheten og følelsene dine, slik at de ønsker å være med å utføre planene dine. Når du har fått underbevisstheten din til å ønske seg målene du setter deg for framtiden, da vil den sørge for å gi deg motiverte følelser, slik at du kan utføre handlingene som trengs.

 

 

Følelser er din underbevissthet sin måte å kommunisere tilbake til deg på. Du snakker med underbevisstheten din gjennom å skape fantastiske planer for framtiden, du visualiserer resultatet av planen din slik du ønsker at den skal bli. Underbevisstheten din oppfatter det du visualiserer, og dersom dette er noe som tenner entusiasme hos den, da vil den svare tilbake med positive følelser og motivasjon. Dersom du ikke har skapt en framtidsvisjon for dette området av livet ditt (som for eksempel kan være at dersom du løper fire dager i uken de fem neste årene, altså en maraton i uken, da vil dette gjøre deg til en svært uvanlig og usannsynlig attraktiv person. Det vil også gjøre noe med inntekten din for resten av livet. Dette var et mål jeg selv satte meg, da jeg begynte å trene. Jeg satte meg dette målet for de neste fem årene, fordi dersom jeg gjorde dette, ville det gjøre meg til en unik person. Underbevisstheten din ønsker å være en unikhet. Den elsker tanken på at andre mennesker ser opp til deg. Den trakter etter de store mål og arena, den ønsker at du skal skinne. Du klarer ikke å motivere den gjennom å lage deg vanlige og “realistiske” mål. Du må tenke i store og nesten uoppnåelige baner, slik at du vekker entusiasmen i underbevisstheten. Da blir den i fyr og flamme, og gir deg tilbake den motivasjonen du trenger. Det er også derfor du bør lage deg langsiktige mål.

 

“De fleste overvurderer hva de kan få utrettet på ett år, men undervurderer så til de grader hva som er mulig på et ti-år.” – Tony Robbins.

 

Mitt mål for deg som leser, er at du skal lære å styre motivasjonen din selv. Motivasjon er ikke noe mystisk som kommer og går. Motivasjon er logisk, og nødvendig for at du skal nå dine mål og oppnå et godt liv. Det er faktisk din evne til å få fram motivasjon når du trenger det som avgjør hva du kommer til å oppnå i livet ditt.

 

Og om dette er interessant for deg, da bør du følge denne bloggen framover.

 

 

TRENGER DU MOTIVASJON?

Nå skriver jeg en del om følelser for tiden. Dette er jo et stort og interessant tema som angår de aller fleste på en eller annen måte. Noen liker å snakke om dem, andre ønsker ikke å nevne dem i det hele tatt, og gutter skal liksom være for barske til å ha noe med disse tingene å gjøre. Likevel så bruker jeg en del tid på å studere slike ting. Følelser er ikke et område noen kan holde seg unna. Alle har dem, og de påvirker livene våres.

 

Følelser er fem – seks ganger sterkere enn logikken vår. Både logikken og følelsene er en del av hjernen. Enkelt forklart så er logikken “ditt bevisste sinn”, eller dine selvbestemte tanker, mens følelsene er “ditt ubevisste sinn” eller “underbevisstheten” om du vil. Så hver gang jeg skriver “logikken” mener jeg ditt bevisste sinn eller dine tanker. Når jeg skriver “følelser” mener jeg “din underbevissthet”. Følelsene dine er underbevisstheten sin måte å snakke til deg på. Den forteller alt mulig til deg via følelser.

 

 

Som sagt så er følelsene dine ca fem ganger sterkere enn logikken din. Det vil altså si at det er vanskelig å gjøre noe som helst uten å føle for det. Jeg sier ikke at du ikke kan, men det er vanskelig. Det er derfor du for eksempel kunne ha problemer med å gjøre leksene dine på skolen, rydde rommet ditt eller å gå på en lengre joggetur – fordi at dette strider mot følelsene dine. Du hadde ikke funnet en grunn, som både du (logikken) og følelsene dine ble motiverte av samtidig. Den logiske delen av deg mente at en joggetur er en god plan og godt for helsen, men følelsene dine er ikke enig, fordi du har ikke fortalt dem hvorfor denne joggeturen er en nødvendighet akkurat nå.

 

Følelsene er akkurat som et lite barn, liker ikke å jobbe unødvendig, elsker alt som er godt og reagerer alltid i nåtid. Det er også derfor det er så lett å si til seg selv: “Jeg rydder leiligheten i morgen.” eller “Jeg utsetter treningen til en annen dag”. Fordi følelsene reagerer ikke på hva du planlegger å gjøre i morgen, den reagerer bare på det du gjør eller tenker å gjøre akkurat nå. Derfor utsagnet dørstokkmila, fordi det er først når du begynner å ta på deg treningsklær og joggesko at følelsene oppfatter hva du er i ferd med å gjøre. Da steiler den og sier: “Er du gal? Skal du liksom ut å jogge? Nå? Det går jo det fantastiske programmet på TV.” Og så må du slåss med følelsene dine, og da er det best at du har en god grunn for denne løpeturen.

 

 

Det er ikke det at følelsene ønsker å ødelegge eller sabotere for deg, det er heller det at du ikke har forklart dem hvorfor dette er viktig. Dersom du ønsker å begynne å løpe regelmessig, må du tenke gjennom hvorfor du gjør dette. Logisk sett er selvsagt to, tre løpeturer i uken bra for deg, men følelsene forstår ikke dette. Du må komme opp med en grunn som også motiverer følelsene dine.

 

Følelsene dine motiveres av “å være best”, “å se bra ut”, “å være betydningsfull”, “de ønsker å få oppmerksomhet fra andre, spesielt det motsatte kjønn”, “å få komplimenter”, “penger”, “makt og posisjoner” osv. Så når du skal motivere dine følelser hjelper det å sette seg store, gjerne langsiktige og motiveredne mål. Følelsene vil sannsynligvis ikke bli motivert og hjelpe deg, dersom du kommer opp med “kjedelige”, “vanlige” og normale mål. Husk følelsene ønsker å bety noe, men de er skrytende og drømmer om å være best. Så jo større mål du setter deg, jo større er sannsynligheten for at du får de med deg. Men husk en ting – du må oppleve å tro på dem. Det hjelper ikke å sette seg et mål som du ikke tror på, fordi, ja nettopp, du tror ikke på dem. Følelsene dine reagerer ikke på eventyr.

 

Men det finnes også en annen måte å få følelsene med på, og det er å begynne på en oppgave.  Fordi følelsene elsker framgang. Så når du bare begynner på en oppgave, og gjør litt, så opplever du ofte at følelsene synes dette ble bra, og den slutter å protestere, og lar deg fortsette litt til. Etter hvert opplever du mer og mer framgang, og følelsene dine begynner å bli giret. Dette kan være den løpeturen som jeg snakket om eller å rydde leiligheten.

 

 

Dersom du for eksempel bestemmer deg for å bare rydde litt i den ene kjøkkenkroken, så kan du oppleve å få lyst å fortsette også i en annen krok, og plutselig så er kjøkkenet ditt ryddet, og følelsene dine går i ekstase, og lar deg holde på til hele rommet er ferdig. Nå opplever følelsene dine belønning i form av stolthet. Den sier til deg: “Se hva JEG har gjort!” Og du bare svarer: “DU har gjort? Det var JEG som gjorde det!”. Men nå er følelsene dine så giret at den lar deg ta et rom til. Og slik kan det holde på til du er ferdig med hele prosjektet ditt. Og jo mer du gjør ut av planene dine, jo stoltere og lykkeligere blir følelsene dine.

 

 

Derfor kan metoden for å få følelsene dine over på din side være å bestemme seg for å begynne i det små, og fortelle følelsene sine at vi bare skal ta bitte litt, og så kan du lokke med belønning etterpå i form av noe du liker eller TV-titting. Men når du først er begynt, må du ikke forundre deg om du får tillatelse til å holde på lenger enn planlagt. Men planlegg smått, slik at du kommer i gang.

 

Vet du hva? Før jeg satte meg ned for å skrive denne artikkelen, opplevde jeg at følelsene prøvde å finne på noe annet å gjøre. “Jeg orker ikke å skrive ikveld – la oss heller gjøre det en annen dag. Jeg vil heller se på YouTube eller TV.” Men da svarte jeg: “Nei, vi må skrive litt, men jeg kan sette på noe musikk som du liker samtidig som jeg skriver.” Følelsene: “OK, da. Vi kan skrive litt, men jeg vil ha på musikk.” Og dermed ble denne artikkelen til.

 

#motivasjon #følelser #logikk #tanker #framgang #trening #suksess