Følelsen av å aldri gjøre nok, er vanlig i dagens samfunn. Hvorfor er jeg så lat? Hva tenker de andre om meg? Gjør jeg min del av oppgavene? Slik opplever vi ofte vårt indre og stressende tanke-jag? Kjenner du deg igjen?

 

 

Du ser at de andre står på og jobber, men du selv føler egentlig ikke for å gjøre noe som helst. Men egentlig frykter du at de andre skal tenke at du er lat. Dette gjør at du føler du burde gjort enda mer. Du har ikke overskudd, men likevel føler du at du bør gjøre noe hele tiden.

 

Poenget er at vi mennesker er ikke skapt til å jobbe og kave unødvendig. Når dine og din families behov er dekket, vi du faktisk ikke føle for å gjøre noe mer. Ting vil da begynne å føles meningsløst. Vi er skapt for å jobbe, slik at vi overlever. Ikke for å jage etter andres personers mål og ønske om å bruke deg. Det er vanlig å føle at du burde jobbe, når andre mener dette. 

 

Men vi lever i en tid, hvor vi har alt vi trenger. Men samtidig har vi aldri hatt det så travelt. Alle jager etter bonus og etter å slå tidligere rekorder. Men vi mennesker er ikke skapt for slikt jag. Vi er ikke skapt for å alltid være i aktivitet.

 

 

Selv har jeg hatt det slik, i omtrent hele mitt liv. Jeg har nesten alltid hatt dårlig samvittighet, når jeg slappet av rundt andre mennesker. Jeg følte alltid at jeg burde gjort mer. Men her for leden, kom jeg over et konsept, som forklarte dette problemet.

I forrige uke var jeg på noen dagers ferie med familien. Og jeg har aldri slappet så mye av, og likevel hatt god samvittighet. Jeg gjorde min plikt, men jeg jobbet ikke bare for å gjøre det. Jeg lot de andre lage mat. Og så tok jeg oppvasken noen dager. Og mellom oppgavene mine, gjorde jeg stort sett ingenting, men jeg hadde god samvittighet, mens jeg slappet av, og var “lat”.

 

 

Her er greien. Vi har en hjerne som er delt i to. Den ene delen er smart, og med den tenker vi ut, hva vi burde gjøre. Og det er denne vi bruker til å planlegge og ta beslutninger med. Men denne er dårlig til å gjøre oppgaver med.

Men her kommer en annen del inn. Vi har en hjerne-del som sørger for at vi utfører oppgavene våre. Denne blir kalt for dyre-hjernen. Det er denne som skaper behovet for å gjøre noe. For når denne finner ut at du har et behov, blir den aktiv – og du blir motivert til å gjøre akkurat denne oppgaven. Men når “dyrehjernen” din ikke er aktiv, vil du føle for å gjøre “meningsløse” ting, som å se på TV, spille data, drikke kaffe – ja rett og slett, slappe av og være lat. Men det den egentlig gjør, er å spare energi, slik at du har mer å gi, neste gang den blir aktiv.

 

For min del, var jobben som jeg følte var min oppgave – å vaske opp. Da ville jeg gjøre min del av ferie-byrdene. Men jeg vasket ikke opp hvor tid som helst. Det måtte ligge litt tidspress og slikt. Når dette slår inn, vil min “dyrehjerne” bli aktiv, og jeg blir motivert til å gjøre oppgaven.

Men med en gang jeg har utført oppgaven, slår “dyrehjernen” min seg av, og jeg blir “lat” igjen. Men nå med god samvittighet. Fordi jeg trenger ikke å gjøre noe, når jeg ikke har et behov. Jeg gjør med andre ord, det jeg MÅ gjøre. Ikke det andre mener jeg må gjøre, eller gjøre oppgaver når andre mener at jeg burde gjøre dem. Jeg gjør det på min måte – og når jeg føler for det. Og når jeg ikke trenger å gjøre mer, slutter jeg å stresse. Mine behov er dekket, og jeg kan begynne å slappe av igjen.

 

Hva synes du om konseptet?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

 

Dette er et konsept som forklarer hvor motivasjon kommer fra – og den kan muligens gi deg en retning til hvordan du kan skape den for deg selv. For hvor i all verden ble den av? Du var jo så motivert for en joggetur for litt siden. 

 

 

Enkelt forklart kan man si at hjernen vår består av 2 deler. På den ene siden har vi logikk. Og på den andre siden, har vi en følelsestyrt maskin. Denne har vi fått med ett formål. Den skal holde oss i livet, og sørge for at vi fører neste generasjon videre. Derfor styres den hovedsaklig av “instinkter” og “behov”. Når du har et behov for å gjøre noe, da vekkes din dyre-hjerne til live. Men når behovet er dekket, slår den seg av, og går i hvilemodus. Dette er også mye den samme “maskineriet” som dyrene har. Derfor blir den ofte kalt for dyre-hjernen. (Det at også jeg kaller den for dyre-hjernen, betyr ikke at vi mennesker stammer fra apene. Den kan like godt være skapt av en Gud.)

 

Vi starter med vår logiske del av hjernen. Denne er egentlig meget svak. Og det tragiske er, at det er denne delen vi lærer om og fokuserer på, i vårt daglige liv. Det er denne delen foreldrene våre snakker om. Vi lærer om den på skolen og i samfunnet ellers. Vi styrer nesten alt vi holder på med ut i fra logikk, og sjefen vår styrer oss, med logikk. Dette er i grunnen et stort problem, fordi det er en motorvei til middelmådige resultater. Kraften ligger ikke i det logiske, men i følelsene dine. Den ligger i din dyre-hjerne.

 

 

LOGIKK: Denne delen står for ca 10% av kraften vår. Det er denne vi bruker når vi setter oss mål og lager planer. Logikkens kilde til aktivitet kommer fra “viljestyrke”. Det som er problemet med viljestyrke, er at det er en begrenset ressurs, slik at når du bruker av den, har du mindre ut av den senere på dagen. Viljestyrke fungerer omtrent som et batteri, den tømmes etterhvert som du bruker av den. Og den lades opp når du sover. (Men du kan også få litt ekstra viljestyrke når du hviler, spiser og drikker.)

 

ANIMAL: Står for 90% av kreftene dine. Når denne delen av hjernen er slått på, da er du motivert. (Du er alltid motivert til å gjøre et eller annet.) Enten så er dyre-hjernen motivert av INSTINKT eller BEHOV, eller så går den i hvilemodus og går etter enkleste vei til DOPAMIN. Og da er det de tingene som gir deg gode følelser enklest mulig som gjelder.

Dersom du ikke har et virkelig trengende behov, blir du motivert til å gjøre ting som gir deg DOPAMIN og gode følelser. Ofte ting som å slappe av, se på TV, spille data, spise noe sukkerholdig eller fettrikt, drikke alkohol, shoppe, pengespill. You name it, alt som er gøy og føles godt og behagelig.

 

 

Målet ditt bør derfor være å finne ut, hvordan du kan gjøre dine ØNSKER og MÅL, om til virkelige BEHOV. Dersom du skal få igang dyre-hjernen din, må du skape et behov for å utføre ønsket ditt. Dette kan for eksempel være joggeturen din. Skal dyre-hjernen din, ønske å gi deg motivasjon til en joggetur, er du nødt til å skape et virkelig behov for denne joggeturen. Finnes det ingen virkelige behov for en joggetur i din dyre-hjernes perspektiv, vil den ikke skru seg på, og du blir ikke motivert for å løpe rundt. Da vil den heller ønske å hvile og slappe av. Den ser da ikke poenget med joggeturen din, og vil da heller se på TV eller spille data.

 

Når dine behov er dekket, er ikke din dyre-hjerne interessert i å gjøre fornuftige ting. Dette betyr ikke at den er lat eller ond. Nei, den er skapt slik. Den vekkes til live ut av dopamin, ikke ut av dine logiske ønsker. Det som gjør at den blir aktiv når du har et behov, er at hjernen vekker den opp, ved å lokke med dopamin, og koble dette kjemiske stoffet til aktiviteten det er et behov for å utføre. Så kort forklart vil din dyre-hjerne alltid jakte etter dopamin. Der din hjerne utløser dopamin, vil din dyre-hjerne gå.

 

 

 

HVORDAN AKTIVERE DIN DYRE-HJERNE?

Det er her “av” og “på”-knappen (se figur over) kommer inn. Denne knappen er bindeleddet mellom din “logiske hjerne” og din “dyre-hjerne”.

Tenk deg for eksempel at du ønsker å begynne å jogge. Nå blir din oppgave å finne ut hvorfor det er så viktig for deg å jogge. Hva ligger til grunn? Hvordan ville livet ditt optimalt sett ut om 5 eller 10 år, dersom du begynner en joggerutine idag? Og hvordan kan den bli, dersom du ikke begynner å jogge, og alt du har av verdi og livsglede forsvinner? Det er dette som er suksessfulle menneskers hemmelighet. De vet at de må skremme hjernen sin til handling, dersom de skal få aktivert dyre-hjernen sin.

 

Petter Northug forklarte framgangsmåten sin i et intervju en gang. Det som fikk han til å trene så hardt da han var i sin glansperiode, var at han visualiserte at erkefienden “Markus Helner” trente hardere i bakkene enn han selv. Det å se Markus Helner i tankene sine, løpe forbi ham på oppløpssiden, skremte vettet av den følelse-styrte dyre-hjernen hans. Og dermed fikk han ekstra motivasjon til å dra på enda hardere. Ikke snakk om at Helner skulle få trene hardere enn ham selv. Så da kjørte han noen ekstra økter i de hardeste bakkene. Heller dø på trening, enn å la Helner slå han i spurten til vinteren.

 

 

Når du har funnet den store, riktige og viktige grunnen, som vekker følelsene dine, da er du på sporet av noe stort. Nå gjelder det å se for deg hvor fantastisk livet ditt kan bli, dersom du gjør dette til en langsiktig vane. Se for deg resultatene dine og stoltheten du føler om 5 eller 10 år fram i tid. Hvordan ser livet ditt ut, dersom du har gjort dette til en vane?

Og motsatt, ser du livet ditt om 5 eller 10 år, og du ikke har skapt denne gode vanen? Tenk deg så at du mister jobben, blir alvorlig syk, har fått dårlig forhold til familien din og er deprimert. Hvordan føler du deg da?  Er det slik du ønsker å leve?

Nå har du stilt din hjernen din til veggs. Enten kan den velge å ta en joggetur ikveld, og da ser framtiden din lys ut. Eller den kan velge å slå deg ned i sofaen foran TV`en, og siden ta konsekvensene av dette.

 

Nå tenker kanskje du: Men dette blir jo helt feil. I det ene synet skal jeg tenke på at alt går min vei. Og så skal jeg i synet etterpå se at alt kollapser. Hvor er logikken? Ingen av disse to alternativene er jo sanne. Det er ikke sannsylig at jeg enten får all suksess i verden, eller ender opp på gaten.

Det er riktig. Men det vet ikke hjernen din. Den reagerer bare på dine “fantasi”-tanker om framtiden. Dersom den må velge mellom å jogge 5 km idag, og av den grunn oppleve drømmelivet – eller å ikke løpe idag, og derfor kommer til å miste alt den er glad i, blir den påvirket av følelsene du viser den.

Og det er akkurat dette du ønsker. At den skal skru på følelsene dine, slik at den ser et behov for å jogge. For dersom den ser et behov for å jogge idag, vil den skru seg på, og motivere deg til en joggetur. Og det er vel nettopp dette som var målet ditt.

 

 

Det er mulig du trenger å bruke dette trikset (“knappen”) ofte. Men dette er en metode du kan bruke når som helst. Den vil ikke slutte å fungere, dersom grunnen din virkelig har kraft i seg. Du tenker på grunnene dine, viser den både den positive og negative siden ved å utføre aktiviteten. Og da vil du starte det følelse-styrte maskineriet, som dyre-hjernen din er. Og den vil gi deg motivasjon til å jogge, spise sunt, studere, endre søvnrytmen din osv. Eller å fullføre en lang artikkel på en blogg.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#motivasjon #hjernen #limbiske #hjernebark #cortex #petternorthug #joggetur

Det viser seg at vi mennesker blir mer påvirket ut av “hvordan andre mennesker” presterer, enn hvordan vi selv presterer. Dersom vi gjør det bedre enn andre, føler vi oss vel. Men dersom andre gjør det bedre enn oss, blir vi mindre lykkelige. 

 

 

Nevrologen Klaus Fliessbach, rekrutterte noen frivillige til en studie, hvor deltagerne fikk hjernene sine skannet, mens de to og to, spilte et enkelt spill.

 

Spillet gikk ut på at de så bilder på en dataskjerm. Bildet var laget av en del prikker, og målet var å finne ut hvor mange prikker de så på bildet. Bildet ble fjernet så raskt, at de ikke hadde tid til å telle dem nøyaktig. De måtte gjøre et raskt anslag.

 

Når spillerne valgte riktig, vant de penger, og etter hver avgjørelse viste datamaskinen hvor mye hver spiller hadde tjent.

 

Det var grunn til å forvente at belønningssystemet ville ha mye aktivitet når spilleren vant penger. Men det egentlige spørsmålet studien ønsket svar på, var om belønnings-senteret brydde seg om relativ status i forhold til den andre personen.

 

Uavhengig av hvor mye penger spilleren vant, ble belønnings-senteret aktivert sterkere, når spilleren vant mer penger enn den andre. Bare det at en spiller visste at han/hun gjorde det bedre enn den andre spilleren, utløste samme reaksjon i hjernen, som sex, penger eller narkotika. Status virker åpenbart inn på belønnings-senteret som motiverende.

 

 

RESULTAT:

Som vi ser av studien, vurderer folk seg selv opp mot andre, og ønsker sterkt å være bedre enn andre mennesker vi sammenligner oss med. Man ønsker å være høyere på den sosiale stigen enn dem man oppfatter som likestilt.

 

Det at spilleren visste at de gjorde det bedre enn den andre, utløste et kjemisk belønningsstoff i hjernen, som gjorde at de følte et velbehag. Og hjernen vår er opptatt av nettopp dette – å være bedre og mer verdifull enn andre.

 

Dette forklarer også hvorfor du og jeg er så opptatt av hva våre kolleger får i lønn, og spesielt bonuser. Får jeg mer bonus enn “Per” eller “Kari”, da vil jeg føle meg vel. Finner jeg ut at noen tjener mer bonus enn meg, kan dette gå ut over stoltheten min. Og dette kan enten være motiverende, slik at jeg gjør det bedre neste måned, eller ødelegge motivasjonen min, slik at jeg bryr meg mindre om å gjøre mitt beste neste måned. Men påvirke, det gjør min og din bonus, i forhold til andre mennesker.

 

Vi kan si at vi ikke bryr oss. Men det er ikke tilfellet.

 

Studien er hentet fra boken «Følelsen av Forskjell», av Keith Payne

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#status #forskning #hjernen #motivasjon

Dette er ikke ment slik mange muligens tror. Det dreier seg ikke om direkte å sulte seg selv, for å på den måten finne glede. Dette vet jeg mange unge dessverre gjør. Men dette er ikke en artikkel om den problemstillingen. Denne artikkelen er ment for de som sliter med å finne glede i livet sitt.

 

 

Skal du klare å forandre deg, må du være mer lei av livet, enn du er redd for å oppsøke det du frykter. Først da vil du selv ønske å gjøre noe med ting i livet.

 

For eksempel kan du få et større behov for penger. Dette kan føre til at du går og finner deg en jobb. Men det vil ikke være nok til at du begynner å jage etter drømmen din. Men du vil få et behov for å gjøre et minimum, slik at du går og finner deg en jobb.

Men for å komme deg videre herfra, trenger du sannsynligvis mye kjedsomhet.

 

Det mange unge gjør idag, er at folk lever livet sitt med festing og venner, helt til de etter hvert begynner å kjede seg. Og da endrer man seg til å begynne å gjøre litt mer meningsfulle ting. (Det er dette som skjer med folk. De endrer seg, når de ikke finner mening med det livet de lever nå.)

Da oppnår man en naturlig forandring av retning i livet. Du går fra å leve nesten uten mening, til å ta mer ansvar.

 

 

Men problemet til så mange idag, er at vi har så mye substans å flykte til, ting er så intense, at vi finner noe å holde på med hele tiden. Det er vanskelig å bryte ut av denne uvanen, når du ikke har et virkelig mål å jage etter. Når du ikke vet hva du egentlig vil.

 

Folk er idag blitt så dyktig på å fange vår oppmerksomhet, at det er nesten umulig å flykte fra andres ønsker med livet ditt. De lager serier du “bare må” se videre på, eller de ønsker å at du skal bli en del av deres social-media-community. Følge dem på You-Tube, Twitch eller andre fellesskap. Vi bli konstant underholdt og distrahert, av dem, slik at man blir avhengig, og fortsetter å bruke tid på dem.

 

Det som er problemet vårt, er at det alltid er noe nytt. Ting er kjent, men likevel nytt. Og da trekkes hjernen vår mot det, og den elsker slik underholdning. Den søker dette. Det gir den dopamin.

 

Mens dine andre gjøremål, som å gå etter målene dine, ikke gir deg like enkelt tilgang på dette stoffet hjernen vår er så avhengig av. Det er nemlig kjedeligere, og derfor ikke like forlokkende. Du får ikke like enkelt tilgang på Dopamin.

 

DOPAMIN FASTE

Ideen her er at når du faster, og ikke spiser mat hele dagen, vil du være utsultet, og all mat smaker godt. Og den første biten, er så god at det nesten gjør vondt. Når du virkelig er sulten, smaker all mat godt.

 

Det er gjerne dette som er grunnen til at folk som sitter i fengsel, ofte gjør noe bra med livet sitt når de sitter inne. De har ikke så mange ting de kan gjøre.

 

Så hva gjør de? De leser eller skriver. Gir ut bøker, eller skriver brev med folk. Alt som før var en distraksjon i livet deres, er fjernet. Ingen data/internett, ingen spill, ingen TV, bare ren kjedsomhet.

 

Problemet i dagens samfunn, er at vi kjeder oss ikke nok til at ting blir utført. Vi trenger ikke å skrive bok, vi kan bare sette på TV, og så forsvinner kjedsomheten. Vi kan spille data, eller gå ut med venner. Du trenger ikke å starte firma, da kan heller gå ut å feste. Dette distraherer deg fra å tenke på hvor meningsløst livet ditt egentlig er.

 

Hver gang du begynner å tenke på hvor ulykkelig du er for livet ditt, kommer hjernen din deg i forkjøpet, og finner på ting du kan gjøre. Når du gjør disse tingene, forandrer du følelsene dine, og du blir fornøyd igjen. Du har fått litt mer av lykke og glede i livet. Gleden som skapes av dopamin.

 

 

SLIK FUNGERER DOPAMIN-FASTE

Du kutter ut de “lav verdi” men “høyt stimulerende” tingene i livet ditt, som TV, data, god men usunn mat. Og spesielt ting du er avhengig av. Og så starter du å gjøre mer fornuftige og verdifulle ting i livet istedenfor. 

 

Når du begynner å utføre positive ting i livet ditt, i små doser, vil hjernen din begynne å linke gode følelser og dopamin, til disse aktivitetene. Og når du har utført positive aktiviteter, istedenfor å se på TV, vil du få ekte gode følelser, og stolthet overfor deg selv. Og jo lenger du holder på med noe – kjedelig men verdifult – jo sterker blir trangen etter noe “gøyt” og “behagelig” istedenfor. Du bygger opp et indre press. Dette er hjernen din som ønsker seg dopamin-aktiviteter istedenfor disse kjedelige med fornuftige aktivitetene du holder på med.

 

På denne måten blir det som før var kjedelige ufornuftige ting som TV, musikk, mat osv, mer og mer ønskelig. Og når du til slutt gir etter, blir aktivitetene du nå gir deg selv lov til, ti ganger mer behagelig og gledelig. Men du har lært deg selv en viktig lekse. For mye gode “søtsaker”, for ofte, fjerner gleden av det gode du faktisk allerede har i livet ditt.

 

 

Denne artikkelen er skrevet som inspirasjon til videoen under. Likte du artikkelen, vil du også like videoen. 🙂

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #uvaner #kjedsomhet #framgang #restart #avhengighet 

Det er vanlig og logisk å være produktiv og motivert, når man har familie, og barn i huset. Grunnen til dette er at vi mennesker som regel får motivasjon, først når en oppgave haster og er nødvendig å gjøres.

 

 

HER ER GREIEN:

Hjernen vår er delt inn i to forskjellige systemer. Den ene delen, er den logiske delen av oss. Dette er deg når du tenker selv. Du har gjerne en liste over fornuftige ting som burde gjøres. Det kan være å trene, lage middag, rydde huset, vaske bilen, gå og handle, vaske klær, osv

 

Men selv om du vet hva du burde gjøre, så er det ikke alltid like enkelt å gjøre dem, selv om du vet at du burde. Det er vanskelig å gjøre dem, når du ikke er motivert til det. Og den logiske delen av hjernen vår, har ikke tilgang på egen motivasjon.

 

Du kan tvinge deg til å gjøre dem, ved å bruke viljestyrke. Men dette vet både du og jeg at er vanskelig i lengden.

 

Men det er derfor vi har et system nr to. Nemlig vår limbiske hjerne. Dette er det samme systemet som alle dyrene har. Så vi kan kalle det vår «pattedyr-hjerne». Denne delen av hjernen råder over all motivasjon. Det er denne delen som styrer/bestemmer når du skal gjøre noe, og når du skal la være.

 

 

Når pattedyr-hjernen synes noe er viktig for deg, vil den gi deg en trang til å gjøre den. Det er dette vi kaller motivasjon. Den styrer oss ut fra instinkter og behov. Når noe er viktig for den, iforhold til behovene dens, vil den legge press på deg til å utføre oppgaven. Da vil du oppleve at du kan gjøre oppgaven, nesten uten legge ned innsats. Det er liksom ingen motstand. Det som pleier å være kjedelige og meningsløse oppgaver, er du nå motivert til å gjøre. 

 

Grunnen til at en familiemor eller en familiefar er mer produktiv enn en kvinne eller mann uten noen ektefelle og barn, er at du vil ha en trang til å gjøre livet og omgivelsene til din familie så bra og fordelaktig som mulig. Du vil oppleve din status og stolthet i å vise fram dine barn, ektefelle og dine eiendeler, til dine venner og bekjente. Du ønsker at ande skal se opp til deg. Hvor fabelaktig du er, og at barna dine er oppegående og selvstendige individer, med gode framtidsutsikter. Dette er et behov vi alle mennesker har. Å se så kompetent og suksessfull ut, som overhodet mulig. Og barn og ektefelle, er noe du er stolt over å vise fram.

 

Dette er noe mennesker uten ektefelle og barn sliter med. Fordi de har ingen ekstra drivkrefter til å motivere dem til å gjøre oppgavene.

Drivkraften deres er da overlevelse og selvsagt status i forhold til andre. Men siden de bor og lever alene, og ikke har noen andre enn seg selv å tenke på, vil det være mange oppgaver som ikke “pattedyr hjernen” deres anser som livsnødvendige, og derfor blir utsatt på ubestemt tid. Dersom noe ikke er viktig for “pattedyrhjernen”, vil det ikke finnes noen motivasjon til å gjøre aktiviteten.

 

 

“Pattedyrhjernen” vår gir nemlig ikke motivasjon til å gjøre oppgaver som ikke haster eller blir ansett som svært nødvendige. Derfor er det større sannsynlighet for at en person som bor alene, ser mer på TV, og bruker mindre tid på husarbeid enn en familiemor med tre barn.

 

De er med andre ord ikke latere. Men de mangler motivasjon til å gjøre oppgaver, som familiemødre og fedre vil oppleve som viktige og nødvendige.

 

Og når noe ikke MÅ gjøres, blir det som regel heller ikke gjort.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #singel #familie #barn #mor #far #pattedyrhjernen

Nå har jeg skrevet et par innlegg om et konsept som beskriver: forskjellen mellom «viljestyrke» og «motivasjon». Her er greien:

 

Det finnes to utgaver av deg: «logiske deg» og «dyreutgaven av deg».

• Den logiske utgaven av deg, ønsker suksess, leve og spise sunt, tilegne seg mer kunnskap og ha gode mellommenneskelige relasjoner.
• Dyreutgaven av deg – bryr seg faktisk ikke. Den ønsker bare å få dekket sine kortsiktige behov, enklest mulig. Deretter ønsker den gode følelser og dopamin (lykkestoff).

 

 

Den logiske delen av deg, har lite energi. Den har viljestyrke som sin energi-kilde. Problemet med viljestyrke, er at det fungerer på samme måte som et batteri. Når du bruker av den, har du mindre til andre oppgaver. Og ganske snart er det tomt.

 

Når du er tom for viljestyrke, går du automatisk over i “dyre-modus”. Når du opererer i “dyre-modus” derimot, har du uendelig med energi, til å gjøre det som føles godt, og som gir deg lykkestoffet dopamin. Du er avhengig av dette stoffet, fordi det føles så utrolig godt. Hjernen din gir deg lyster, når du gir etter for disse lystene, føler du deg bra. Du får en god følelse, fordi du får dopamin. 

 

 

Når du opererer i dyre-modus, kan du sammenligne deg med en katt. Du gjør rett og slett det katten ville gjort, om den var deg.

 

Katten liker seg, når det er godt og varmt i huset. Den liker ikke å være ute når det er vått og kaldt. Det gjør heller ikke du, når du er i “dyre-modus”.

 

Det første den tenker på, når den er kommet inn i huset ditt, er mat. Den foretrekker så god mat som overhodet mulig. Våre katter har alltid foretrukket våtmat, istedenfor tørrfôr. Det smaker helt sikkert bedre.

 

På samme måte ønsker vi mennesker god mat med masse fett og sukker. Aller helst ferdig, levert på døren.

 

Så det er ikke noe i veien med mennesker som elsker «junkfood». Mat du kan få ferdig tilberedt på bensinstasjonen eller i en restaurant. Det er faktisk motsatt. Det er ikke normalt å foretrekke sunn mat man må lage fra bunnen av. Dette tar unødvendig lang tid og energi. Det føles ikke behagelig å stå på kjøkkenet å lage mat og vaske opp etterpå. Dette er imot vår pattedyr hjernes logikk.

 

 

Etter at katten har spist, er det tid for en lur på sofaen. Den er jo mett, og har de fleste andre akutte behov dekket. En katt tenker ikke langt fram i tid. Den slår seg til ro, når den er mett.

 

Det er derfor heller ikke noe unaturlig at vi mennesker hiver oss nedpå sofaen, og slår på TVen, etter at vi spist opp pizzaen vi fikk levert på døren (fett), og har drukket opp brusen som fulgte med (sukker).

 

Nå kan vi sitte rolig, hele kvelden og se på filmer og serier. Dette er også naturlig ut fra pattedyrhjernen vår. Den tenker ikke langsiktig. Men er bare ute etter å dekke sine kortsiktige behov, og få gode følelser.

 

Når du har dekket dine kortsiktige behov, er tiden kommet for å leke og slappe av. Ikke jogge, studere, rydde i garasjen, klippe plen og male huset.

 

Problemet til oss mennesker er at vi forventer å jobbe hele dagen med fornuftige aktiviteter, når vi egentlig bare har energi nok til å holde på med slike ting noen timer hver dag. Vi har ikke evig med viljestyrke. Men det har pattedyr hjernen vår. Den har energi og motivasjon, til å holde på med ting, så lenge det føles bra og det gir dopamin.

 

 

Dine planer og pattedyr-hjernens ønsker, er stort sett alltid på kollisjonskurs.

Du planlegger å jobbe med aktiviteter, som gjør livet ditt bedre på lang sikt. Pattedyr-hjernen, som styrer motivasjonen din, er kun ute etter å få dekket de mest nødvendige behov. Deretter ønsker den å gjøre det som gir den gode følelser og dopamin. Og bryr seg overhodet ikke om du oppnår suksess i livet, eller ender opp som narkoman. (Dette forklarer hvorfor noen blir narkomane. Hjernen deres har oppdaget noe som føles så utrolig godt, og som gir dem mye dopamin (lykkestoff).

 

Så når du er tom for viljestyrke, så går du fra å være deg selv, som jobber med mål og langsiktige prosjekter, til å bli omtrent som en katt. Totalt likegyldig i om plenen blir klippet og huset blir malt. Og joggeturen, den kan du bare glemme.

 

Det jeg ønsker med dette innlegget, er å forklare hvorfor du ikke er lat. Men faktisk har en velfungerende pattedyr-hjerne, som bare er ute etter å få dekket sine kortsiktige behov, som mat, sosiale interaksjoner, gå på do, når dette trengs, lek avslapping og søvn. Får du dette, da er pattedyr-hjernen din fornøyd. Og det er jo denne som styrer motivasjonen din. Det er den som bestemmer hva du har lyst til å gjøre.

 

Ønsker du å vite hvordan du kan få uendelig med motivasjon og energi til å jobbe med målene dine?

Da kan du lese dette innlegget: “Slik lager du nye vaner, basert på hjerne forskning”

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#viljestyrke #motivasjon #pattedyrhjernen #katt

Jeg leser for tiden en bok som heter “Følelsen av forskjell”, skrevet av Keith Paine. Inspirert av boken, skriver jeg denne artikkelen. Her var det mye bra, og dette er en bok jeg anbefaler, for de som ønsker mer kunnskap om hjernen. Ikke alle punktene kommer fra boken. Liker du artikkelen, del den gjerne med andre. 

 

 

– Hjernen reagerer når noen sier noe negativt om deg.

De fleste står lang tid foran speilet hver morgen, for å fikse håret og sminke seg. Dette er fordi, de ønsker at andre mennesker skal synes godt om dem. Men om noen skulle komme til å si noe negativt om deg, eller snakke stygt bak din rygg, vil dette føles som et fysisk overgrep. Hjernen vil oppleve dette på samme måte, som når noen kommer bort og slår deg. Din sosiale status har fått seg et slag. Og sosial status, er noe av det aller viktigste, sett fra hjernen din sitt perspektiv. For når din sosiale status, reduseres, tror hjernen at dine framtidsmuligheter blir dårligere. 

 

 

– Å stå på stedet hvil, føles som å sakke akter ut – når de rundt deg beveger seg framover.

 

 

– Det er følelsen som teller.

Følelsen av fattigdom, gjør akkurat det samme med deg, som virkelig fattigdom. Om du føler deg fattig, men fra et objektivt synspunkt, egentlig ikke er det, vil du likevel oppleve alle de negative problemene som fattige mennesker står overfor. Dårlig helse, stress og bekymringer.

Hvis du selv plasserer deg langt nede på status-stigen, har du større sannsynlighet for å bli utsatt for depresjoner, angst og kroniske sykdommer. Jo lavere trinn du velger deg, desto større sannsynlighet er det for at du tar dårlige avgjørelser i livet.

 

– Vi mennesker er svært tilpasningsdyktige.

Når du får en stor lønnsøkning, vil du sannsynligvis bli svært lykkelig, en liten periode. Men det tar ikke lang tid, før du har vent deg til den, og begynner å sammenligne deg med folk som har høyere status. 

Forskning har funnet ut at det er flere lykkelige mennesker på de nederste status og lønns-trinnene, enn på de aller høyeste. Dette er fordi at man vanligvis sammenligner seg med dem som befinner seg på samme trinn av stigen.

Er du tigger, vil du ikke sammenligne deg med millionærer, men med andre tiggere. Og når du ser deg selv som en mer suksessfull person, enn kollegaen du sammenligner deg med, vil du føle godt om deg selv. På samme måte vil de på de høyeste trinnene, sammenligne seg med andre mennesker på det høyeste trinnet. Og når du sammenligner deg med de beste av de beste, da er det fort gjort å falle gjennom.

 

 

– Vi blir opprørte når vi kommer dårlig ut av en avtale.

I et lite eksperiment, ble noen barn bedt om å være med å rydde bort noen klosser. Som belønning skulle de få noen klistremerker. Eksperimentet ble utført, med to barn om gangen. Når det andre barnet fikk flere klistremerker, enn sin partner, ble barnet som kom dårligst ut, opprørt. Det ser ut som om vi har en medfødt rettferdighets-sans.

Det er ikke hvor mye vi får, som betyr noe, men om det oppleves som rettferdig.

 

 

– Er du for eller i mot ulikhet? Det kommer vel an på…

Hvis du spør folk om de mener der er for stor ulikhet, eller ikke, vil svaret være påvirker av hvordan de selv er stilt.

Folk som sliter, vil mene ulikheten er for stor, men for dem som har dratt fordeler og nytte av det gjeldende system, er sannsynligvis ikke enig.

De sterkeste, smarteste og mest konkurransedyktige, ønsker ulikhet velkommen. Men de med dårlige utsikter, ønsker en mer jevn fordeling.

 

 

– Hvordan kan man vite når man er mett? Har vi en kalorimåler, innebygd i hjernen?  

Det er ikke hvor mye mat du spiser, som avgjør hvor mett man føler seg, men hvor mye av helheten man har spist.

Det er derfor vi på en fin restaurant, kan føle oss mette, etter å ha spist mye mindre, enn vil spist på et annet spisested.

 

 

– Forskjellen mellom “fattige” og “rike”.

I en studie, ble “rike” og “fattige” studenter satt i grupper på to og to. Oppgaven gikk ut på at de skulle sitte og snakke med hverandre i ett minutt. Studentene visste ikke hva forskningen gikk ut på, slik at de skulle oppføre seg så naturlig som mulig.

Forskerne fant at det så ut som at «rike» personer, brydde seg mindre, og var mer uinteresserte i samtalen, enn sine «fattige» samtalepartnere.

Forskerne så på dette, som at rike personer har mindre som står på spill, og de føler seg sikrere og er trygge på seg selv. Mens de fattige derimot, var mer engasjerte, de gestikulerte med armene og de lo. Det var som om de jobbet hardt for å bli likt og akseptert.

 

 

– Når du tenker på en person, vil tanken styre din prestasjon.

Dersom du tenker på en person, som er deg overlegen på et område – vil du ha en tendens til å få dårligere tanker om deg selv på dette område.

Motsatt er det om du tenker på noen som du selv, føler du er bedre enn, på et område. Da vil du ha en tendens til å få gode/høye tanker om deg selv på området.

Dette skjer på det underbevisste plan. Ikke nødvendigvis overlagt fra din side.

 

 

– Selv kortvarig følelse av fattigdom eller rikdom, kan gjøre folk mer eller mindre korttenkte.

Husk at følelsen av rikdom og fattigdom, er en følelse, og blir gjort på et personlig plan. Det er ikke de reelle verdiene som avgjør dette.

Når man får folk til å føle seg fattige, vil de bli nærsynte, og de rasker til seg alt de kan. Som oftest uten å tenke på framtidige konsekvenser. Men når man får dem til å føle seg rike, vil de fleste få et mer langsiktig perspektiv på ting. De begynner å tenke og gjøre ting, med hensyn til framtiden.

 

 

– Følelsen av å miste en verdifull mulighet.

Hjernen vår er ekstra sensitiv, for alt den anser som begrenset. Når du har satt en frist på et eller annet, begynner hjernen vår å reagere. Den er redd for å miste noe verdifullt.

Har du for eksempel opplevd å få et tilbud, med tidsbegrensning? Har du oppdaget at du da begynner å bli mer usikker. Du hadde egentlig tenkt å takke nei, men siden det er satt en tidsgrense, så begynner du å bli usikker. Du har jo ikke lyst å gå glipp av noe. Hva dersom det viser seg å være et veldig godt kjøp?

Det er akkurat som at hjernen plutselig har lyst på noe, bare fordi du er redd for å miste noe. Og du vet at når tiden er ute, er det for sent å ombestemme seg. Du føler du bare må ha det, sånn for sikker hets skyld.

 

Likte du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

 

#følelser #hjernen #mindset #fattigdom #rikdom #menneskekunnskap

Når du forventer å få, det du har fått før – vil tankene og følelsene dine gjøre slik, at du nettopp får dette. Og du vil fortsette å leve i fortiden.

 

 

Men dersom du tenker at du lever i en oppløftet drømmeverden, vil tankene og følelsene dine også være i denne oppløftede, men tenkte tilværelsen. Du vil begynne å forandre din opplevelse av livet, og oppnår av den grunn bedre resultater.

 

Mennesker som ikke har denne evnen, til å tenke og forstille seg et bedre liv og en bedre framtid, vil dermed ikke kunne forbedre livet sitt. Dine nåværende tanker og følelser, vil holde deg tilbake, og forhindre den framtiden du ønsker deg. Skal du endre livet ditt, må du først endre tankene dine, slik at de kan endre følelsene dine – som igjen vil styre opplevelsen din, av hvordan du føler at dagen idag er.

 

Det er hvordan du føler at dagen din er, som er avgjørende for hvordan du føler at livet ditt går.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#livet #framtiden #følelser #tanker #drømmer #fantasi

Det er ikke vanskelig å gjøre oppgaver, når man er motivert til å gjøre dem. Det vanskelige er å gjøre oppgavene, man ikke er motivert til.

Det er enkelt å se livet slik som det er. Men det er vanskeligere å se for seg et liv, som er mye bedre, enn livet er, på det nåværende tidspunkt.

 

 

Alle mennesker som bygger noe for framtiden, må ha denne egenskapen. Det å kunne se for seg et mye bedre liv, der framme. Og dette kommer ikke av seg selv. Det å unnskylde seg med at livet er så hardt og vanskelig akkurat nå, så jeg kan ikke begynne å jobbe med det idag. Jeg orker ikke å begynne å trene idag. Jeg kan ikke begynne å studere nå. Livet mitt er så vanskelig. Jeg er nødt å gjøre noe gøy for å slippe å tenke på det.

 

Dette er det vanlige svaret man ofte kommer med. Og det er helt naturlig. Man kommer med de svarene, som samsvarer med følelsene man har i nuet. Og da er det ikke logisk å gjøre oppgaver, som er i en helt annen liga, enn der man hører til pr dags dato.

 

Men for å sitere Arnold Schwarzenegger, da han ble spurt om hvordan han oppnådde sine resultater: «Det jeg gjør, er at jeg skaper et bilde i mitt indre, om hvordan jeg ønsker å være. Og så lever jeg i det bildet.»

 

 

Dette sitatet sier mye om hva som er nøkkelen til en bedre framtid. Og det er å drømme seg bort til en helt annen virkelighet, enn den man har idag. Du må se for deg et liv hvor du har oppnådd drømmen din. Så finner du ut hvordan det er å vedlikeholde et slikt liv, og hva som kreves av deg for å holde deg blant de beste på dette feltet. Og så begynner du å leve akkurat som om dette var det vanlige livet ditt.

 

Ikke la følelsene dine diktere hva du gjør, fra dag til dag. Men bestem deg for å handle ut fra en annen virkelighet. Den virkeligheten du drømmer om.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#drøm #motivasjon #visjon #plan #prosjekt #arnold #schwarzenegger #framtid

Jeg holder på å lese en bok. Den forklarer ting jeg ikke visste fra før, som hvordan følelsene våre blir skapt. Boken heter: “Breaking the Habit of Being Yourself”

 

 

Dette er slik følelsene dine skapes:

• Du tenker en tanke. (Tanker kan du få gjennom at en eller flere av sansene dine gjør deg oppmerksom på noe i dine ytre omgivelser. Eller du rett og slett tenker på noe som har skjedd i fortiden, som en opplevelse du tidligere hadde. Dine indre omgivelser.)
• Det dannes et bilde inne i hodet ditt, basert på tanken du nettopp hadde.
• Bildet du får, gir deg en assosiasjon om en følelse. Dette setter i gang en kjemisk fabrikk du har inne i hjernen din. (Vi har nemlig alle en kjemisk “fabrikk” inne i hjernen vår, som kan produsere masse forskjellige kjemiske stoff. Hver eneste følelse, har et bestemt kjemsik stoff tilknyttet seg.)
• Når hjernen har produsert dette stoffet, noe som skjer veldig kjapt. Blir stoffet sendt ut i kroppen via blodårene dine. Nå blir kroppen din oversvømt med et spesifikt kjemisk stoff, og du vil oppleve en følelse i kroppen din. (For eks glede, takknemlighet, skyldfølelse, uverdighet, sinne, irritasjon for nevne noen.)

 

Når du har fått det kjemiske stoffet for sinne, i kroppen din, kan du ikke bare sette på et “kunstig smil”, og så skal liksom alt være bra igjen. Inne i kroppen din er det fortsatt det kjemiske stoffet for sinne – og du vil oppleve følelsen av sinne, så lenge dette kjemiske stoffet er til stede inne i kroppen din.

 

Kort fortalt kan vi si at tanken din, skaper et kjemisk stoff, som gir deg en følelse. Denne følelsen styrer hvordan du har det. Så når du er lei deg, da er dette fordi du har fått et stoff i kroppen, som gjør at du har blitt lei deg. Når du er glad er det på samme måten. Du har tenkt en tanke, som startet å produsere et stoff, som gjorde deg glad. Og vipps. Du blir glad.

 

Kroppen og hjernen snakker sammen hele tiden. Og kroppen sender beskjed til hjernen om at det trenger mer stoff, for å kunne opprettholde det “triste” humøret ditt. Så da får hjernen beskjed om å starte å produsere mer kjemisk stoff for “tristhet”. Dette gjør hjernen, uten å nøle. Fordi at for hjernen sin del, så betyr det ikke noe om du er trist, glad, lei, sint eller irritert. Den produserer bare det stoffet som blir etterspurt. Stoffet til den følelsen du har i kroppen din akkurat nå.

 

Du får nå levert mer av det kjemiske stoffet av tristhet ut i kroppen. Og dette vil selvsagt øke både følelsen og varigheten av “tristheten” din. Og samtidig, vil du fortsette å tenke flere triste tanker. Triste tanker, skaper triste følelser. Siden kroppen og hjernen din snakker sammen, vil den triste følelsen du har i kroppen, få hjernen din til å tenke på flere tilsvarende tanker.

 

Dette er en som en sirkel. Du tenker en tanke – som gir deg en følelse. Når du har fått denne følelsen i kroppen din, vil hjernen begynne å tenke flere tilsvarende tanker, som blir assosiert med følelsen du nå har. I dette tilfellet – triste tanker. Og det får selvsagt kroppen din til å føle seg enda tristere. Dette øker produksjonen av det kjemiske stoffet, som er koblet til følelsen. Og slik fortsetter det. Og dette gjør at det er vanskelig å komme seg ut av en følelse man ikke ønsker å ha.

 

 

Følelser er meldinger fra fortiden:

Når du har fått en følelse, så er dette fordi du tidligere har opplevd noe, og det dannet seg et minne. Dette minnet du nå gjenopplever, er et minne eller en erfaring fra fortiden din. Via en tanke, som blir et bilde inne i hodet ditt, starter produksjonen av det kjemiske stoffet “av en følelse” som oversvømmer cellene i kroppen din. En følelse er en assosiasjon/minne fra fortiden din.

 

Dersom du for eksempel kommer til et sted, og du plutselig opplever en følelse, da er det et eller annet fra dette stedet, som gjør at du får assosiasjoner fra fortiden din. Det er et minne som har blitt aktivert.  Og via en tanke, som skaper et indre bilde, som starter den kjemiske produksjonen av stoffet som representerer en følelse, har nå tatt over kroppen din. Den overmanner din bevisste kontroll. Du har mistet kontrollen, og din underbevissthet har tatt over. Du har mistet kontrollen over fokuset ditt, til noe som har skjedd i fortiden. Du lever nå prinsippielt i fortiden.

 

Det er her vi ofte lever livene våre – i fortiden. Vi tror vi er i nuet, men følelsen i kroppen, gjør at du ikke lenger har kontroll over hvordan du har det. Og så tenker vi ofte at det bare er å tenke positivt, så snur det seg. Men som jeg skrev lenger oppe, så stemmer ikke dette. Du tenker positivt når du har kjemiske stoff i kroppen som får deg til å tenke positivt. Og du tenker og føler negativt, når du har et kjemisk stoff i kroppen som får deg til å tenke og føle deg negativ.

 

 

Dette kan også hindre din framgang:

Dette prinsippet kan også være grunnen til at du for eksempel stagnerer som idrettsutøver. Du kommer ut på banen. Du får noen tanker fra tidligere. For eks at du har gjort mange feil og mye rot i det siste. Dette danner et bilde i hodet ditt, som assosierer en følelse. Du starter produksjonen av stoffet i hjernen din som gjør at du snart er tilbake til den personen du var på forrige trening eller kamp, da ting ikke gikk din vei.

 

Du opplever de samme følelsene som forrige gang, og plutselig er du tilbake til der du var for en uke siden. Og du produserer de samme resultatene. Du begynner å gjøre feil på feil. Du har den samme følelsen og opplever fortiden på nytt. Dette skaper flere negative tanker, som opprettholder den negative følelsen. Og det er akkurat som at du ikke har kontroll over tankene, følelsene og kroppen din lenger.

 

 

OK, hvordan kan jeg forbedre meg da?

Mange tenker at det er viktig å vise og å tenke at man er noen. Å vite hvem man er. Men dette vil bare føre til at du gjenopplever fortiden din. Når du lever i din fortid, kan du ikke oppnå bedre resultater enn du har oppnådd i fortiden. Skal du oppleve forandring og framgang, er det viktig at du ikke tenker på noe, som starter tanker og minner, som fører deg tilbake til noe som skjedde i fortiden. Fordi da vil du starte denne prosessen, som gir deg de begrensende følelsene, som begrenser resultatene dine.

 

Du må sørge for at du ikke har noen som helst forventninger. Du må bli en “nobody”. En som ikke har noen som helst formening om hva som skal skje, og om hva du er istand til. Du må sørge for at du bare er et eneste stort potensiale. Ikke forvent noe. Ikke irriter deg over noe. Bare vær der, og gjør ditt beste. Så godt du kan akkurat i dag. I morgen er alt slettet ut – og du er blitt et blankt ark – med rent potensiale. Da først kan forandring og forbedringer skje deg.

#følelser #lykke #glad #depresjon #hjernen #psykologi #fortid #nåtid