Hva er nostalgi?

I følge boken”Habits of Happy Brain”, skrevet av Loretta Graziano Breuning, er nostalgi en følelses-nervebane som vekkes til live. Dette skjer når du ser eller opplever noe du husker som positivt da du var liten. Selv om det er lenge siden du brukt en nervebane, så forsvinner den ikke.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Vi mennesker er skapt for å lagre opplevelser, ikke å slette dem. Så opplevelsene dine, som du ikke husker på i hverdagen, kan likevel vekkes til live, når du på nytt opplever noe.

 

Minner som vi har lagret i hjernen vår, har både informasjon og følelser knyttet til seg. Så i det du erindrer en gammel gjenstand, film eller musikk – vil det også dukke opp tilsvarende følelser som du hadde da du var liten.

 

Ofte vil hjernen vår trekkes mot ting som hjalp deg, eller var positiv for deg og livet ditt – da du var liten. Så dersom du hadde noe spesielt du var glad i, i dine yngre dager – vil du kunne oppleve nostalgiske følelser, dersom dette plutselig kommer inn i livet ditt igjen.

 

Nervecellene i hjernen din, som er koblet til din tidligere «følelses-nervebane», begynner å reagere igjen, på akkurat denne gjenstanden, filmen eller musikken, som du likte da du var liten. Selv om du har glemt den, og ikke har erindret den på mange år, vil minner plutselig dukke opp igjen, når du oppdager dem på nytt. Og du får en god følelse.

Du kan til og med begynne å tenke at alle andre burde føle det samme som deg, angående denne tingen. Men det gjør de ikke. De har ingen tilsvarende god følelse og minner knyttet til gjenstanden/filmen/musikken som det du har. Og for andre trenger ikke denne tingen eller opplevelser om denne, ha noen som helst verdi.

 

Bilde av nerve-impulser.

 

En nervebane er elektriske impulser som flyter gjennom hjernen vår. Når du ser og oppdager en gjenstand, eller du tenker en tanke – da starter du en elektrisk impuls, som baner seg vei gjennom hjernen din. Det virker litt sånn som når du går deg en tur gjennom skogen. De første gangene noen tråkker en sti, er den nesten umulig å oppdage. Men jo oftere noen går på den samme stien, blir den enklere å gå, og mer synlig. Slik er det også med nerve-stiene dine. Og ting du får nostalgi ut av, har laget godt inngrodde nerve-stier i hjernen din, da du var yngre. Du hadde opplevelser om ting/filmer/musikk, som vil vekke følelser i deg idag, dersom du opplever dem på nytt.

 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#nostalgi #nerveimpuls #gamledager #nervebaner #hjernen

Hjernen din er i forandring hele tiden

I en kjent studie, tok noen forskere ved et universitet i London, en kikk inn i hodene på endel taxisjåfører. Noe var skjedd i den bakre delen av hippocampus. Den delen av hjernen som vi bruker når vi orienterer oss. Hos taxisjåførene var denne delen av hjernen klart større enn hos andre personer i samme alder som ikke kjørte taxi.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Og jo lenger en person hadde kjørt taxi i Londons gater, jo større hadde denne delen av hjernen vokst. Stadig ny lærdom om byens 25.000 gater hadde forandret taxisjåførenes hjerner, og sannsynligvis gjort dem klar for bedre å takle en anstrengende og vanskelig hverdag.

 

En tolkning av dette kunne vært at forandringen i taxisjåførenes hippocampus, bare var en konsekvens av stress etter lang tid bak rattet. Men dette ble motbevist i en oppfølgingsstudie, hvor de sammenlignet bussjåfører som hadde like lang fartstid på veien, som taxisjåførene. Men bussjåførene kjørte faste ruter, og var ikke presset på å måtte finne fram i et virvar av en labyrint, slik som taxisjåførene måtte.

 

Bussjåførenes hjerner viste ingen forandring. Det ser ut som at det er den mentale anstrengelsen som taxisjåførene måtte gjennom for å finne fram, som skapte forandringen i hippocampus, ikke stress og frustrasjon av trafikken.

 

Denne studien viser at friske hjernen forandrer seg avhengig av hva vi gjør med den. Studien er en del av forskningen som har eksplodert i den siste tiden om hvor formbar vår hjerne er.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Også et annet lite eksperiment, viser hvor foranderlig hjernen vår kan være. Noen forskere, lot en gruppe forsøkspersoner øve i å sjonglere, hver dag i tre måneder. De kunne se at en del av bakhodelappen som registrerer bevegelser, hadde utvidet seg. Men tre måneder uten praksis, resulterte i at halvparten av økningen hadde gått tilbake.

 

Trening eller passivitet, i så kort tidsrom som tre måneder, kan med andre ord forandre strukturen på hjernen vår.

 

Denne artikkelen baserer seg på boken: “Vår utrolige hjerne”, skrevet av Johan Norberg

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #hukommelse #hippocampus #london #forskning #taxisjåfører

Hjernen kan sammenlignes med en hage

Tenk deg hjernen din som en hage. Jo mer du kan om hagestell og jo mer innsats du legger ned for holde den i orden – jo finere blir den, og jo bedre trives plantene dine.

 

Når du ikke bryr deg med å lære om, og setter deg inn i, hvordan hjernen fungerer – men bare lar livet gå sin vante gang. Da blir det akkurat som om du eier en fin hage, men lar du være å gjøre noe med den. Da vil ugresset gro og hagen forfaller.  Og for hvert år som går blir hagen villere og mer tilfeldig.

 

Bildet hentet fra Flickr.com

 

Akkurat slik er det med hjernen din også. Gjør du ingenting for å holde den i orden, vil den etterhvert fungere dårligere. Litt etter litt vil du og hjernen din begynne å motarbeide hverandre. Det skapes automatiske programmer som saboterer livet ditt, og kan medføre plager og både fysiske og psykiske problemer. Og dette vil ikke forandre seg, med mindre du begynner å forstå hvorfor hjernen din gjør som den gjør.

 

Har du for eksempel begynt å tro at du er mindre smart enn andre, eller at du er klønete, giddaløs eller glemsk? Sannsynligvis er det ikke noe i veien med deg, selv om opplever “beviser” for dette hver dag. Du er sannsynligvis bare ikke venner med hjernen din. Dere snakker ikke med hverandre på samme språk.

 

Bildet hentet fra Flickr.com

 

En velfungerende hjerne – skaper et velfungerende liv. 

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #hage #ugress

Hjernen din krever mening

Hjernen vår er meningssøkende. Den hater å gjøre ting, den ikke anser som meningsfulle. Dette vil vi merke gjennom hvor motiverte vi er til å gjøre ting.

Når hjernen din anser det du holder på med, som meningsfullt, gir den deg lyst til å utføre aktiviteten. Men når hjernen din anser det du holder på med, som noe uten mening, blir du lat. Da mangler du energi og ser ikke poenget med det du holder på med.

Når hjernen finner mening, blir vi fylt av lyst til innsats. Når den store meningen mangler, blir man likegyldig. Hva er vitsen med å stresse liksom.

 

IKKE LA ANDRE STYRE DEG

Det som gir andre mening, trenger ikke å være meningsfullt for deg. Du bør derfor ikke bruke andres standard, for å finne ut hva du burde like å holde på med.

Hvis du tenker: “Jeg burde jo føle at dette er meningsfullt for meg også.” Da har du mest sannsynlig kommet over noe du for tiden ikke passer til. Fordi du kan forandre mening senere. Bare fordi du ikke mestrer noe nå – vil ikke bety at det alltid kommer til å være slik. Når noe virkelig er viktig for deg, og hjernen din er enig – da vil du merke det. Da blir du nyskjerrig og motivert.

 

 

MENING ER VIKTIGERE ENN DU TROR

  • Lykke = kortsiktig glede
  • Mening = langsiktig glede

Mening bærer deg gjennom vanskelige tider. Noe lykke, ikke er istand til å gjøre. Lykke er ofte noe du føler, når du opplever suksess, eller du gir etter for lystene dine. 

 

Skriver du for eksempel et blogginnlegg og tusener leser artikkelen din, da vil du oppleve lykke og glede. Da er det ikke så vanskelig å svare på massevis av kommentarer, skrive nye innlegg og videreutvikle deg. 

Men når leserne forsvinner, og du knapt nok har folk innom bloggen din, da forsvinner også gleden raskt. Har du da ikke en større mening bak det du skriver om, tar det ikke lange tiden, før karrieren din er lagt på hyllen.

 

Slik er det nok med det meste i livet. Når du opplever suksess, blir du lykkelig, iallefall en stund. På grunn av oppmerksomhet, og positive følelser og tanker som dette fører med seg. 

Men å kunne legge ned like mange timer med hardt arbeid, som de “suksessfulle”, selv om “ingen” ser deg, eller leser det du skriver – Da har du funnet noe mer enn vanlig lykke. Da har du sannsynligvis funnet noe meningsfullt for deg.

 

 

Uten mening, blir aktiviteter fort, et blaff. Men når du har en større grunn, bak det du holder på med, gjør det ikke like mye om oppmerksomheten uteblir. Du vil føle glede over det du holder på med uansett. Fordi du vet at verden blir et bedre sted, av at du fortsetter. Og da blir dette din motivasjon og inspirasjon. Du blir indre motivert, på grunn av meningen prosjektet i seg selv, gir deg.

De fleste andre prøver seg på ting, og starter gjerne opp med falske forhåpninger. De håper de snart skal bli oppdaget, og at hele Norge vil lese det de skriver. De fleste blir skuffet, og lurer på hva som gikk galt. Hvorfor ble ikke jeg kjent? Hva er det som er galt med meg?

 

HAR DU EN STØRRE MENING BAK DET DU HOLDER PÅ MED?

Isfjellet – din personlighet

Vi kan tenke oss hjernen vår som et isfjell. Det som er over overflaten er livet ditt slik det er blitt. Det er tankene dine og oppførselen og vanene dine. Men dette blir påvirket av det som ligger under overflaten. Faktisk er det nesten umulig å forandre på livet sitt, uten å først forandre på undersiden av isfjellet først. Dette er grunnen til at det er så vanskelig å holde et nyttårsforsett.

 

Under overflaten, er det underbevisste. Det er dette man kaller «min personlighet». Når noen sier: «Det er bare sånn jeg er». Da sier de egentlig: «Det er slik isfjellet mitt er.»

 

 

Men hva er egentlig isfjellet?

Isfjellet er din underbevissthet. Dette inneholder blant annet: “dine leveregler” (slik du er overbevist om at verden fungerer), dine verdier,  dine religiøse overbevisninger, alt du tror om deg selv, hvordan du ser dine muligheter i framtiden, osv.  Rett og slett alt som forteller hvem du er, hva du kan og hvor dyktig du er, samt hva du mener at du fortjener i livet og hvordan du liker og oppfører deg mot andre mennesker. Alt står bokført i ditt indre isfjell.

 

Det vi kaller for «min personlighet», er egentlig bare innlagrede overbevisninger i underbevisstheten. Dette kan også sammenlignes med dataprogrammer i en datamaskin. Dersom du kan litt om programmering, kan du endre hvilke programmer som kjøres fra nettopp din datamaskin, og da kan du forandre hvordan datamaskinen din fungerer. 

 

På samme måte og like enkelt kan du forandre på isfjellet ditt, som også vil si, at du kan forandre på «personligheten» din. For personligheten din, er ikke annet enn de underbevisste innlagrede overbevisningene som ligger i akkurat ditt isfjell. Altså programmene som styrer hvordan hjernen din, kjører livet ditt.

 

Hvordan man endrer på isfjellet, skriver jeg ikke om idag. Men det å vite at du er mer enn «personligheten» din, og at selv om du sliter med områder i livet ditt, så er du ikke nødt å slite med disse områdene resten av livet. Det er sannsynligvis mulig å ende dem.

 

 

Eksempler på dette kan være:

«Jeg frykter å snakke i forsamlinger.» – det som her er tilfelle, er at noe i isfjellet ditt, gjør deg redd for å snakke foran flere mennesker samtidig. Men om du endrer det som står i isfjellet ditt, vil du raskt og enkelt kunne “like” å snakke i forsamlinger, og du kan faktisk begynne å se fram til å snakke foran andre mennesker. Dette er sannsynligvis noe du har lært fra andre mennesker, eller du har opplevd situasjoner som har fått deg til å frykte det. Du ble ikke født slik. Men noe har en eller annen gang festet seg i isfjellet ditt.

 

«Jeg kommer aldri til å tjene mye penger.» noe i isfjellet ditt, motarbeider deg. Det trenger ikke å bare være en grunn, men en samling av forskjellige årsaker som hindrer deg i å nå ditt virkelige potensiale. Kanskje du har blitt fortalt at du ikke er så smart, da du var liten, og dette satte seg i underbevisstheten, altså isfjellet ditt. Kanskje det du jobber med, går imot dine religiøse overbevisninger?

 

Det finnes grunner i ditt isfjell, for alt du sliter med. Misliker du å snakke med fremmede i telefonen, altså telefon-skrekk. Feilen ligger i isfjellet ditt. Eller tør du ikke å snakke med personer du liker av det motsatte kjønn. Også her er isfjellet synderen. Noe ligger der inne og setter en stopper for deg. Når du merker en motstand for å gjøre noe, er dette isfjellet ditt som forteller deg at du ikke skal gjøre det. Og det vil begynne å motarbeide deg.

 

Det er krevende å gå imot sitt isfjell. Du kan klare det, uten å endre noe først, men da blir det en kamp. Som for eksempel å tvinge seg selv ut på en løpetur. Dersom det ikke står i isfjellet ditt at du er en som løper joggeturer annenhver dag, da blir det en kamp hver gang du skal ut å løpe. Hvis du derimot er så heldig at du har et isfjell som mener at du må ut å løpe for å holde den gode formen, da er det verdens enkleste sak, å snøre på seg joggeskona og sprette over dørstokken. Det har ingenting med at du er lat, er født slik eller at du ikke er noe atletisk. Det står rett og slett ikke oppført i isfjellet ditt hvorfor du må ut å løpe.

FORSTÅ DINE PROBLEMER – med hjernebølge-kunnskap.

Jeg ble utrolig fasinert over denne informasjonen. Jeg måtte bare skrive en artikkel om dette. Den hjalp meg å forstå hva stress er, hvorfor man av og til er motivert, og andre ganger ikke er det. Samtidig kan det gi en begrunnelse til hvorfor man sliter med å lære seg ting. Hjernebølger styrer livet vårt.

 

(Bildet lånt fra http://itpro.no)

 

Delta-bølger er den laveste frekvensen. Går fra 0,5 til 4 hertz (sykluser pr sekund). Dette er frekvensen voksne personer har når de sover. Barn fra 0-2 år, lever hovedsakelig i deltabølger. Det er derfor nyfødte barn ikke klarer å være våkne mer enn noen minutter om gangen. De lever med de laveste frekvensene, som vi forbinder med søvn. Jo eldre barnet blir, jo høyere blir frekvensen de lever i.

 

Theta-bølger: Frekvensen går fra 4-8 hertz. Eller sykluser pr sekund. Barn i alderen 2 til 5-6 år, lever i denne hjernefrekvensen. Barn i denne alderen har tendens til å være mer koblet til sin indre verden, enn den ytre. De lever i sin kreative abstrakte fantasiverdener. Barn i denne alderen har en tendens til å akseptere det du forteller dem. Som for eksempel at Julenissen finnes.

 

Ting du sier til dem i denne alderen har tendenser til å gå rett i underbevisstheten. Slik som: “Store gutter gråter ikke.”, “Jenter bør ses, men ikke høres.” eller “Din søster er mye smartere enn deg.” (vær obs! Dette kan få følger senere i livet) Barn som lever i denne frekvensen, har få egne og kritiske tanker, og aksepterer det man forteller dem.

 

Alpha-bølger: Frekvens på 8-13 hertz (sykluser pr sekund). Barn i alderen 5-8 år lever i denne frekvensen. Den analytiske hjernen begynner å formes. Barn begynner å utvikle egne tanker og meninger. Barna har en tendens til å ha føttene godt plantet i begge verdenene. Altså både i sin indre kreative fantasiverden og den ytre virkelighet. Der er også derfor de er flinke til å drive med, og leke skuespill. De er flinke til å late som de er noe annet.

 

Beta-bølger: Alt fra 13 hertz og oppover, er beta. I alderen 8-12 år, utvikler hjernen seg til å leve i enda høyere frekvenser. Også voksne mennesker lever stort sett i beta-frekvensen. Etter 12 års-alderen går som oftest døren mellom det bevisste og det ubevisste igjen. Så etter dette, går ingenting lett inn i underbevisstheten.

 

Beta-bølger blir ofte delt opp i “lav”, “midi” og “høye” områder. Når barn utvikler seg til tenåringer, har de en tendens til å gå fra lav beta-frekvens og opp til midi eller høye beta-frekvenser. Voksne mennesker lever hovedsakelig mellom “midi” og “høye” beta-frekvenser.

 

(Bildet lånt fra https://www.annelisedahl.dk)

 

FORSKJELLIGE BETA-FREKVENSER

Lav-beta: Går fra 13-15 hertz. Dersom du slapper av med en god bok eller en underholdende film, da er du sannsynligvis i lav-beta. Du fokuserer ikke så mye i denne tilstanden, og får ikke med deg viktige detaljer. Du slapper av og er ikke stresset i denne frekvensen.

 

Midi-beta: Går fra 16-22 hertz. Dersom du hadde fått beskjed om at du skulle testes, etter å ha lest et kapittel i fra boken du leste fra, i forrige avsnitt, måtte du steppet opp et par hakk. Nå hadde du gått i “midi-beta” modus. Nå blir det mer aktivitet i neo-cortex, som er hovedsenteret i hjernen din. I “midi-beta” frekvens lærer du best. Nå er du fokusert, og hjernen din er ikke stresset. Den legger til rette for at du skal huske og ta til deg mest mulig av stoffet du prøver å lære deg. Neo-Cortex, altså hovedsenteret i hjernen din, tar til seg informasjon fra sansene dine, forsøker å utvikle informasjonen, slik at du kan forstå og lagre kunnskapen. Og det klarer du best i “midi-beta” frekvenser.

 

Høy-beta: Går fra 22 til 50 hertz (sykluser pr sekund). Høy-beta blir observert i stressede situasjoner. Når du er i høy-beta er du for mye fokusert, og kroppen er alt for stimulert til å være i orden og kontroll. Når du er i denne tilstanden fokuserer du sannsynligvis for mye på noe, og det er vanskelig å slutte med det. Du har satt kroppen din i unntakstilstand. Vi har fra fødselen av, fått en gave som kalles “Kjemp og Flukt”-respons. Denne tilstanden har vi fått, fordi at når vi er hyper-fokusert, får vi med oss mer viktig informasjon, og dette kan redde livet vårt. Men det var ikke meningen at vi skulle leve livet vårt i “kjemp eller flykt”-modus.

 

Det som er med denne “kjemp eller flykt” tilstanden er at den krever mye energi om den skal opprettholdes over tid. Og da skades det indre miljøet i kroppen din, som da får mindre av energien du har tilgjengelig i kroppen. Denne tilstanden skaper også noen kjemiske stoff som er giftige for kroppen vår, dersom de ikke blir brukt opp. Stoffet som blir produsert i hjerne, når “Kjemp eller Flykt”-moduset blir slått på, gir deg noen stoff, som gjør at du blir mer fokusert, sterkere, raskere og motivert til å gå til handling.

 

Hovedoppgaven til “kjemp og flukt”-moduset er å hjelpe deg til å kjempe mot farlige dyr eller andre ting som angriper deg, eller du skal ha ekstra energi til å løpe din vei. Men dersom du går i “kjemp og flukt-modus” bare fordi du opplever at ditt daglige liv er vanskelig, da hverker slåss eller løper du for livet. Du setter deg heller ned å ser på TV. Og da bruker du ikke opp det giftige kjemiske stoffet, som da forblir i kroppen din. Og over tid, vil dette stress-kjemikaliet som du nå produserer alt for mye av (fordi du lever i høy-beta), skader det indre miljøet i kroppen din. Og utfallet er at du kan pådrar deg sykdommer av diverse slag.

 

Det positive med å være i høy-beta, er at du blir utrolig effektiv og får ting unna. Fordi når er du i høy-beta, får du motivasjon til å gjøre ting og oppgaver som er viktige og haster, på grunn av disse kjemiske stoffene som hjernen har gitt deg. Men når disse livsviktige oppgavene er utført, går du inn i en annen hjernebølge-frekvens, og du mister motivasjonen til å utføre oppgaver som ikke haster. Men det er likevel ikke sunt å leve for mye av livet sitt i stress-modus.

 

For at du skal oppnå et sunt og balansert liv, bør du variere hjernebølge-frekvensene dine. Det er sunt å slappe av inne i mellom. Å leve for mye i høy-beta, er som å kjøre bil i første gir, mens man samtidig står på gassen. Du kommer deg framover, men det brenner ut motoren din tilslutt.

 

Om du synes denne informasjonen var vanskelig å forstå, er hovedprinsippet at:

  • Når vi flytter oss inn i saktegående hjernebølger, går vi dypere inn i vår indre verden, og det underbevisste sinnet.
  • Når vi flytter oss til høyere hjernebølger, jo mer bevisst blir vi. Og vi går til den ytre verden.

 

(Informasjonen denne artikkelen er skrevet på, er hentet fra lydboken: “Breaking the Habit of Being You” og er skrevet at Dr. Joe Dispenza.)

#hjernen #hjernebølger #delta #alpha #beta #theta #brainwave

TING DU IKKE VISSTE OM DEG SELV

Jeg har kommet fram til min egen teori om hvordan vi mennesker fungerer. Det er ikke sikkert at du har sett slik på deg selv som menneske tidligerer. Og kanskje vil dette gjøre at du tenker annerledes på deg selv etter å ha lest artikkelen. Da har jeg oppnådd det jeg ønsker med innlegget.

Her er greien

Hjernen vår kan sammenlignes med en byggmester. Og kroppen vår kan sammenlignes med en verktøykassen.  På kroppen har vi armer, bein, munn, øyne, ører osv. Dette er verktøy som byggmesteren (som er hjernen din) trenger for å kunne skape et byggverk. Dette byggverket er livet ditt.

 

Men akkurat som at en hammer, en sag og et skrujern ikke kan bygge noe selv, med mindre det finnes en person til å bruke dem. Kan heller ikke armene eller beina dine gjøre noe som helst uten at hjernen din styrer dem. 

 

Mange tror at man spiller fotball med beina og håndball og tennis med armene. Men det gjør du faktisk ikke. Armene dine er ubrukelige uten en hjerne med kunnskap om hvordan man bruker dem. Du spiller både fotball, håndball og tennis med hjernen din. Alle bevegelser du gjør med noen av kroppsdelene dine styres helt og holdent av hjernen din. All kunnskap du lærer deg, lærer du fordi hjernen din er opplagt, nyskjerrig/interessert og at du har tilrettelagt for at hukommelsen din fungerer, slik at du tar til deg læringen. 

 

Derfor er det ikke noe rart eller ekstraordinært at en som spiller på landslaget i fotball også er et «naturtalent» i håndball. Det er ikke slik at denne personen fikk både i pose og sekk. Han eller hun har rett og slett en hjerne som har fått med seg hvordan en ball fungerer og oppfører seg, samt lært seg hvordan man leser spillet. Han eller hun forstår hvordan denne “idrettsverden” fungerer.

 

Når man har lært seg hvordan verden fungerer, er det nesten likegyldig hvilken idrett eller annet man driver med. Denne personen kommer til å bli  god uansett hva han eller hun gjør. Derfor er mitt tips som følger. Dersom du ønsker å bli bedre i fotball, les en bok om hjernen. Det er ingenting som forbedrer idrettsprestasjonene dine mer enn kunnskap om hjernen.

 

 

Slik er det også med alt annet i livet ditt. Det er hjernen din som styrer alt du holder på med, om det er studier, idrett eller hva som helst annet. Hemmeligheten til å bli god til noe, er ikke bare å jobbe hardere, men å lære seg mer om hjernen sin, og hvordan ting henger sammen. 

 

Og, ja, dette med hjernen er ikke superlett materialer å sette seg inn i. Men det 100% nødvendig hvis du ønsker noe ekstra i livet. Og derfor forstår jeg ikke hvorfor kunnskap om hjernen er utelatt fra den vanlige skolepensum. Dette burde vært et eget fag alle måtte gjennom. Kunnskap om hjernen er det viktigste, for å kunne oppleve framgang i ALLE områder av livet. Det er her motivasjon kommer fra, depresjon, avhengighet, latskap, suksess, kjedsomhet, ambisjoner, måloppnåelse, osv. Hjernen din styrer alt du sliter med i livet ditt. Hjernen din er altså løsningen på dine problemer.

 

I hjernen vår har vi noe som kalles selvbildet. Det er programvaren som styrer alt i livet vårt. Det er her man finner ut hvor godt man forstår verden, hvor raskt og effektivt man tar til seg kunnskap, informasjon, og lærer nye ting.

 

Jeg tror det største problemet til vanlige mennesker, ikke er at de ikke ønsker, eller at de ikke prøver hardt nok, men at de ikke tror stort nok om seg selv. Ambisjonene deres er for små. Og små ambisjoner motiverer deg ikke til innsats. 

 

Heldigvis for både meg og deg, kan man endre på selvbildet sitt, dersom man ønsker dette, og er villig til å legge ned innsats.

 

Dersom du har et selvbilde som sier at du er middelmådig i idrett, sliter med å kommunisere med andre mennesker, er innadvent og tunglært, så trenger ikke dette å være slik resten av livet ditt. 

 

 

Du kan endre dette til: “Jeg er flink med penger, muligheter kommer til meg fra alle mulige kanter. Jeg er utadvendt og elsker å snakke med nye mennesker. Jeg lærer noe nytt hver dag, og derfor konmer jeg til å bli utrolig kunnskapsrik og kreativitet er mitt mellomnavn.”

 

Verden er som sagt full av muligheter. Og aldri har det vært enklere å tilegne seg kunnskap. Så selv om fortiden har vært en utfordring for deg, kan du endre den hvis du vil.

 

Har du lest bøker om hjernen eller psykologi før?

 

#hjernen #kunnskap #løsning #problem #suksess #nederlag #framgang #livet #penger #idrett #fotball #håndball #tennis #mental #trening #psykologi

Les dette – og få klisterhjerne

I helgen tok jeg fram boken: “Hjernen er Stjernen”, av Kaja Nordgren. Det er en meget god bok og kan anbefales. Dette tror jeg er den beste boken om hjernen som er skrevet på norsk. Og her er noe av det beste jeg fant i boken. Dersom du er student, kan dette være akkurat hva du trenger. Håper du liker artikkelen.

 

 

LÆRING OG KUNNSKAP

Læring handler om å tilegne seg informasjon og kunnskap. Hukommelse handler om å lagre den, for deretter å kunne hente ut kunnskapen, når man trenger den.

Fakta-hukommelse lagrer spilleregler og informasjon. Dette er den hjernen vi tenker på når vi skal lære teoretisk kunnskap. 

 

Motorisk-hukommelse (eller muskel-minnet som det også heter) lagrer ferdigheter du får gjennom praktisk trening og øvelse. Dette er en del av hjernen din, som tar til seg all fysisk øvelse, som inkluderer trening, muskel og bevegelser. Denne hjernen husker hvordan armer og bein skal bevege seg, for at du skal utføre noe. Alle fotball/håndball treninger er lagret her. Din håndskrift er lagret her. Og ellers alle praktiske oppgaver, som din gange, løpesett, arm/håndbevegelser osv.

 

SLIK HUSKER DU EKSTRA GODT

Hvis følelser som interesse, glede eller sinne er involvert, øker sannsynligheten for at du husker hendelser og kunnskap bedre. Det er også smart å bruke sansene dine, når du prøver lære noe. Jo flere sanser du bruker (som lese (syn), høre (hørsel), skrive (følelser)), jo bedre setter kunnskapen seg i hukommelsen din.

 

Vi husker smertefulle opplevelser, og forsøker å unngå å gjenoppleve dem. Følelser (både positive og negative) gjør minnene dine sterkere.

Vi husker også bedre det vi lærer i farger enn i svart/hvitt.

De aller fleste minnene vi har, knytter seg til stedet du opplever dem på. Så et tidligere minne vil ofte dukke opp, når du kommer tilbake til sted.

Dersom du leser nøkkelord høyt, vil dette også hjelpe deg å huske stoffet bedre.

 

Du husker bedre situasjoner du har opplevd eller sett, enn du husker ren tekst. Så dersom du klarer å rolle-spille (dvs. lage en tenkt film-situasjon i hodet ditt.) teorien du prøver å lære deg, slik at du lager en liten filmsnutt, ut av teksten du leser. Da vil denne “filmen” sette seg bedre i hukommelsen din, og det blir letter å hente ut igjen kunnskapen senere.

 

 

DERFOR GLEMMER DU STOFFET

Er man sliten og ukonsentrert, vil du huske mindre, enn dersom du er uthvilt og fokusert. Stress og søvnmangel gjør at lagringskapasiteten din reduseres.

 

Dersom man glemmer noe, er det ikke fordi kunnskapen/informasjonen er slettet, men fordi vi sliter med å finne det igjen.

Nervecelleforbindelser (hjerneceller) som ikke brukes, svekkes.

 

SELVTILLIT ER VIKTIG FOR PRESTASJON

I tidsskriftet “Science” i 2006, stod det om en studie, hvor de hadde funnet ut at kvinner som ble fortalt at menn, hadde bedre forutsetninger enn kvinner for å lære og forstå matematikk, fikk dårligere karakterer, enn kvinner som ikke fikk disse opplysningene. Dermed hadde de bevis for at kvinner som ble fortalt at de ikke hadde anlegg for matematikk eller andre fagområder, gjorde det dårligere enn kvinner som ikke fikk noen forhånds-forventninger. Ikke gi barna dine feile og negative forventninger. De kan risikerer å bli sanne.

 

#læring #hukommelse #hjernen #skole #studie #suksess #glemsk #fokus #kunnskap #minne

Styres du av din negative eller positive hjerne?

“Hva? Har vi flere hjerner?”  Svaret er både ja, og nei. Vi har bare en hjerne, men den kan styres av to forskjellige deler. Du har en hjerne som styrer deg når du er i godt humør, og du oppfører deg slik du ønsker (den frontale hjernelappen). Og en annen når du ikke oppfører deg som du ønsker (det limbiske system).

 

Det er ikke så farlig om du ikke husker hva de heter. Poenget er at den ene er deg når du er i godt humør, glad, kunnskapsrik, kreativ og ser lyst på livet. Den andre styrer deg, når du er negativ, sur, grinete, usikker, redd og aggressiv. 

DEN POSITIVE HJERNEN

Den delen som styrer deg når du er i godt humør, er også den kunnskapsrike delen av deg. Den vet og kan alt du noen gang har lært, og av og til kan den enda mer. Den er kreativ og kommer opp med løsninger på dine problemer. Men av og til setter den til og med sammen forskjellige kunnskapsdeler, slik at du kommer fram til løsninger du ikke hadde fra før. Det er dette vi kaller for å få en idè. Da har du gjerne brukt fantasien din, og satt sammen forskjellige deler av kunnskap du besitter, og kommet fram til noe nytt.

 

Du tør å hevde deg, og du tror på seg selv. Du har bedre selvtillit når denne delen av deg tar kontrollen. Det er når du blir styrt av denne positive delen av hjernen din, at du bør utføre viktige og krevende oppgaver. Det er da du er på ditt beste.

 

DEN NEGATIVE HJERNEN

Den andre delen av hjernen, det limbiske system, styrer deg når du er i dårlig humør. Denne delen er ikke særlig intelligent. Den sitter med lite kunnskap. Det er liksom ikke dette som er dens spisskompetanse. Jobben til denne hjernen er å holde deg i live, og den styrer deg via impulser. Den får et innfall av noe, og handler ut ifra dem. Du er redd og skeptisk til mye rart. Og du håndterer ikke saker med særlig overbevisning.

 

Du tror rett og slett ikke på deg selv, når du styres fra denne hjernen. Det er som regel denne som tar kommandoen når du er trøtt, stresset eller bekymrer deg for ting. Den hisser seg fort opp, og da blir du mindre vennlig mot dine medmennesker. Den er heller ikke dyktig når det kommer til å drive med aktiviteter. Det er denne som gjør at du mister flyten. Når denne tar over styringen av deg, går det stort sett galt.

 

Problemet med livet vårt er at vi ikke alltid kontrollerer hvem av disse som tar kontrollen. Vi skifter mellom den positive og den negative delen, og det må vi bare akseptere. Men når du oppdager at det er den negative delen som har tatt kontrollen over deg, og du får negative følelser, er det ikke særlig lurt å tenke gjennom livet, eller å løse dine største problemer. Da bør du heller vente på bedre tider. Tips for å skifte fra den negative til den positive kan være å sove, trene, spise noe, for eks frukt, høre på oppstemt musikk.

 

 

TILSTEDEVÆRELSE I NUET vs FORTID/FRAMTID

En annen ting du kan legge merke til er at den positive hjernen din, som regel tenker i nåtid. Det vil si at den enkelt kan fokusere på tingene rundt deg, akkurat slik de er. Du er tilstede med tankene dine, akkurat der du er. Motsatt er det med den negative hjernen. Den er som en tidsmaskin. Det ene øyeblikket er du i fortiden, og tenker på alt det gale som skjedde i fjor. Og i neste øyeblikk er du bekymret for framtiden, og alt som kan gå galt.

 

Når du er med noen som blir styrt av den negative delen av hjernen sin, da blir også du påvirket – selv om du blir styrt av din positive del akkurat nå. Det er dette som er farlig når du er med negative mennesker. De kan gjøre slik at også du skifter, til den negative hjernen. Noen mennesker er alltid positiv. Hos dem er det rett og slett den positive delen av hjernen som har tatt kommandoen, og er blitt en sterkere drivkraft i livet deres enn den negative. Du blir som de du er med.


Noen blir styrt av den negative delen oftest, mens andre blir styrt av den positive. Men alle har begge hjernedelene, og derfor mulighet til å gå fra den ene til den andre. Men siden mennesker er forskjellige, er det også forskjellig hvem som styrer dem oftest.

 

HVEM BLIR DU OFTEST STYRT AV?

 

#hjernen #positiv #negativ #frontal #hjernelapp #prefrontal #limbiske #system

HVORDAN BLI KVITT STAMMING

Dette er et konsept jeg kom over for et par uker siden. Konseptet er ikke laget direkte mot stamming, men jeg har gjort det om slik at det fungerer i praksis. Det er et konsept som kan brukes til masse forskjellig. For eksempel om du gruer deg til å holde taler, “small-talk” med andre mennesker dersom du er en sjenert person, eller snakke i en gruppe. Osv.

 

Jeg ønsker å forklare det enkelt. Først vil jeg meddele at jeg har hatt problemer med å snakke i mer enn 20 år. Slik at dette er ikke bare en teori, men noe som faktisk har vist seg å fungere (for meg vel og merke). 

 

Alle som stammer har situasjoner i livet, hvor de ikke stammer. (Iallefall tror jeg det.) Noen ganger snakker man rent, mens andre ganger er det akkurat som at noe hindrer deg fra å klare å si det man ønsker.

 

Målet er å fjerne denne hindringen, slik at man alltid snakker rent og sier det man vil, uten denne ubehagelige følelsen og ydmykelsen det ofte medfører. 

 

SLIK FUNGERER DET: 

Vi har en del inne i hjernen vår, som styrer våre minner fra fortiden.
Vi har også en del inne hjernen, som styrer våre forventninger om framtidige opplevelser. Altså det at vi tenker på en kommende situasjon, vi snart skal til å utføre, som kan være å snakke til en person, eller en hel forsamling. 

 

Delene som styrer våre “minner fra fortiden”, og våre “forventninger om framtiden”, er den samme delen i hjernen vår. 

 

Det som nå skjer er at disse to “bildene” eller “videoene” som du viser inne i tankene dine, om “en hendelse fra fortiden” og “en framtidig forventet situasjon” du snart skal utføre, blir ført sammen og blir til den virkeligheten som du opplever.

 

Det som er problemet med oss mennesker, er at vi har en tendens til å tenke på negative minner, og forvente negative resultater for framtiden. Derfor blir din opplevelse også negativ.

 

MINNE + FORVENTNING = VIRKELIGHET

 

Dersom du for eksempel har stammet i flere år, da er det lett å få opp negative minner, hvor du stammet. Og forvente problemer med en kommende, kanskje lignende situasjon, som du har opplevd så mange ganger før – hvor du endte opp med å stamme.
Som resultat vil du oppleve å stamme, når du skal snakke med en person eller i en forsamling. 

 

(Bilde 1: viser 2 øyne, som skal symbolisere “et minne fra fortiden”

og “en tenkt situasjon du regner med å oppleve i nær framtid”.)

 

(Bilde2: Viser at begge øynene har forflyttet seg til midten, slik at “ditt valgte minne”

og “din forventning til situasjonen”, nå har dannet den virkeligheten du nå opplever.)

 

 

Så hemmeligheten er å tenke positivt. Finn et minne, hvor alt gikk bra. Forvent at alt går strykende. Og resultatet blir suksess.

 

Forstod du konseptet?

(Del gjerne artikkelen dersom du kjenner noen som stammer. Det kan jo hende at dette også fungerer for dem.)