Har du for eksempel tenkt på at når du skryter av sønnen din, da kan datteren din oppleve dette som et nederlag, selv om du ikke nevner henne i det hele tatt?
Hjernen vår har sin egen måte å regulere status på. Den elsker når andre gir deg anerkjennelse og ros, men på samme måte gjør det vondt når andre smetter forbi deg på rangstigen. Når noen blir løftet opp, blir andre dyttet ned, selv om vedkommende som gir rosen/risen ikke har dette i tankene.
Når noen skryter av deg, får du en god følelse, fordi hjernen din utløser et lykkestoff som heter serotonin. (Dette er forøvrig et kjemisk lykkestoff som ofte blir brukt i medisiner mot depresjon). Du kjenner den stolte følelsen, som kommer av at du føler deg verdifull og verdsatt i settingen du er i.
Men andre kan oppleve det motsatte. Å oppleve at andre går forbi deg i verdsettelse kan føles som et lite slag. Du synker i hireakiet. Du er ikke lenger så høyt aktet. Å ramle ned en plass eller to er ikke behagelig.
Men dette skjer hele tiden. Vi går opp og ned på status-stigen, alt etter hva vi gjør og hvem vi er med.
Kanskje er du sjef på hjemmebane, men ikke så verdsatt på jobben? På trening føler du at de fleste er bedre enn deg, og på festen du skal på senere ikveld, som du kanskje ikke engang føler at du er invitert til, kjenner du nesten ingen. Da er du ikke særlig “høy i hatten” nei. (Ikke at dette med fest og moro, har noe betydning akkurat i disse dager), men eksemplet er lett å forstå.
Dersom du vet at det er et kjemisk-stoff som forårsaker følelsen av å være over eller under andre mennesker i status, da kan du bestemme deg for å ikke la deg påvirke like mye neste gang du blir utsatt for det. Fordi følelsen av status går opp og ned hele tiden. Det ene øyeblikket føler du deg som en konge, det neste betyr du ingenting. Men slik er livet, og vi har fått en hjerne som sørger for disse følelsene, fordi vi skal forsøke å gjøre mer av det som løfter oss opp, og mindre av det som koster oss smerte. På den måten kan du forme livet ditt, slik det er best for akkurat deg.
Dersom jeg får mange lesere på dette innlegget får jeg en god stolthetsfølelse. Dette kan tolkes på forskjellige måter. Noen kan tenke at det er egoistisk og tåpelig å reagere med stolthet på antall klikk og “likes”. Men saken er at det er hjernen vår som belønner oss med lykkestoffet serotonin, som gjør at vi føler det slik. Det er ikke noe vi gjør bevisst. Dersom denne artikkelen for eksempel, skulle gjøre det bedre enn forventet, vil hjernen min gi meg belønning i form av en god følelse. Den ønsker da å oppfordre meg til å skrive flere lignende artikler senere, og på den måten øke sannsynligheten for å oppnå flere gode opplevelser i framtiden.
Men motsatt, vil jeg få negative følelser, dersom innlegget «feiler», og nesten ingen leser det. Da gir hjernen meg en negativ følelse, som kommer fra et annet kjemisk stoff, som absolutt ikke signaliserer lykke, men smerte. Da utløser den kortisol i hjernen min. Kortisol er et stoff som føles negativt, og som skal advarer meg om at noe er galt med verden. Enten så bør jeg skrive om noe annet, eller så bør jeg iallefall forandre på metodene mine. Fordi det jeg gjør nå, fungerer ikke.
Men når alt kommer til alt, så spiller det vel ingen rolle. Om ingen leser dette innlegget, så dør jeg ikke. Og skulle innlegget ta av, slik at jeg kommer på topplisten, så får det jo heller ingen stor betydning. Det er jo bare hjernen min som lurer meg.
Så neste gang du legger noe ut på Facebook, som du håper at andre skal like. Så vit da at følelsen du opplever, enten er serotonin (lykkestoff), dersom du får masse “likes”, eller kortisol (stoff som forteller deg at noe er galt), dersom ingen oppdager innlegget ditt.
Jeg kom for litt siden over en figur, hvor det var skrevet inn mer enn 150 forskjellige kognitive biaser. Jeg ble interessert i å lære mer om dette, så derfor skriver jeg likegodt en artikkelserie på 4 innlegg om emnet. Den første artikkelen er om hukommelse. Definisjonene er hentet fra internett, og oversatt til norsk.
Ifølge Wikipedia er et kognitivt bias et systematisk avvik fra hva som ville vært den mest rasjonelle oppfatning, vurdering og beslutning. Kognitive bias er psykologiske tankefeil som oppstår fordi hjernen vår må forenkle når den sorterer og tolker informasjon. Kognitive bias skyldes ofte at en må handle spontant basert på intuisjon, for å lete etter mening og mønster hvor dette ofte ikke finnes.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
VI LAGRER MINNER FORSKJELLIG UTFRA HVORDAN NOE OPPLEVDES:
Tip-of-the-tongue phenomenon – er fenomenet å ikke klare å hente et ord eller begrep ut fra hukommelsen, kombinert med følelsen av at ordet er svært nært forestående. Du føler du har det på tungen.
Google-effect – tendensen til å glemme informasjon som lett kan finnes på nettet ved å bruke Internett-søkemotorer. Ifølge den første studien om Google-effekten er det mindre sannsynlig at folk husker visse detaljer de tror vil være tilgjengelige på nettet.
Next-in-line effect – er fenomenet av at folk ikke klarer å huske informasjon om hendelser like før det er deres tur til å opptre.
Testing-effect – er at langtidsminnet ofte økes og forbedres, når noe av læringsperioden blir viet til å teste informasjonen som skal huskes.
Absent-mindedness – er at en person blir uoppmerksom dersom han/hun retter intens oppmerksomhet mot et spesifikt objekt eller en spesifikk hendelse. Dette gjør at personen blir distrahert og uoppmerksom på alt annet som skjer rundt seg.
Levels-of-processing effect – fokuserer på dybden av en behandling, og spår at jo dypere informasjonen blir behandlet, jo lengre vil et minnesporet av det vare. Den grunnleggende ideen er at minnet egentlig bare er et resultat av behandlingen av informasjonen.
Bildet lånt fra www.unsplash.com
VI REDUSERER VIKTIGHETEN AV HENDELSER OG DERES NØKKELELEMENTER:
Suffix effect – er tendensen til å ikke være i stand til å huske de endelige elementene fra en spesifikk liste, spesielt hvis den listen blir fulgt av unødvendig eller irrelevant informasjon eller fremmedord. Dette er sannsynligvis fordi tankene da vil være mest oppmerksom på slutten av listen, selv om dette ikke egentlig er en del av selve listen.
Serial position effect – er tendensen til å huske de første og siste tingene i en serie best, og de midterste elementer verst.
Part-list cueing effect – oppstår når forsøkspersoner husker færre liste-elementer som et resultat av å få presentert en del av informasjonen på eller rett før testpunktet.
Recency effect – er en form for presentasjonseffekt som oppstår når nyere informasjon huskes bedre og får større vekting, enn informasjon som tidligere ble presentert.
Primacy effect – betegner fenomenet at man etter å ha møtt på en lang liste med elementer, mer sannsynlig vil være i stand til å huske de første elementene fra listen, enn elementer fra senere deler av listen.
Memory inhabition – er evnen til å eliminere irrelevant informasjon. Vitenskapelig sett er denne minnehemmingen en type kognitiv (tanke)-evne, som stopper eller overstyrer den mentale prosessen, helt eller delvis, med eller uten intensjon.
Duration neglect – er den psykologiske observasjonen av at folks vurderinger av ubehagelige og smertefulle opplevelser avhenger svært lite av varigheten disse opplevelsene har. Men dersom en smerte avtar sakte, vurderes opplevelsen å være mer smertefull.
List-length effect – refererer til fenomenet om at folk bare husker en liten prosentandel av elementene fra en liste – men etter hvert som listen blir lenger, huskes faktisk et større antall elementer.
Misinformation effect – er tendensen til at informasjon etter en hendelse forstyrrer minnet om den opprinnelige hendelsen. Misinformasjonseffekten kan føre til unøyaktige minner og i noen tilfeller, til og med dannelse av falske minner.
Leveling and sharpening – er to funksjoner som er automatiske og eksisterer i hjernen. Skjerpning er vanligvis slik folk husker små detaljer i gjenfortelling av historier de har opplevd eller gjenforteller. Utjevning er når folk holder deler av historien utenfor og forsøker å tone disse ned, slik at noen deler blir ekskludert.
Peak and rule – er en psykologisk effekt av at mennesker bedømmer en opplevelse som i stor grad baseres på hvordan de selv følte den. Og de vil ofte bedømme opplevelsen slik den var, når den nådde sin optimale topp, og overser gjennomsnittet av den.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
VI FORKASTER DETALJER FOR Å GENERALISERE:
Fading affect bias – er et psykologisk fenomen der minner assosiert med negative følelser har en tendens til å bli glemt raskere enn de som er assosiert med positive følelser.
Negativity bias – også kjent som negativitetseffekten, er forestillingen av at selv om noe har lik intensitet, vil ting av mer negativ karakter, ha større effekt på menneskers psykologiske tilstand, enn nøytrale og positive ting.
Prejudice – er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Fordommer kan ofte være basert på feil eller mangelfull informasjon.
Implicit stereotypes – er en ubevisst tilskrivning av spesielle kvaliteter til et medlem av en viss sosial gruppe. Implisitte stereotyper er formet av erfaring og basert på lærte assosiasjoner mellom spesielle kvaliteter og sosiale kategorier, inkludert rase eller kjønn.
Bildet lånt fra www.unsplash.com
VI ENDRER OG FORSTERKER NOEN MINNER UT FRA INFOEN VI SELV HAR:
Spacing effect – refererer til funnet av at langtidsminnet forbedres når læringen blir fordelt over tid. Sagt med andre ord: Det er bedre å lære noe over tid, enn å lære noe i løpet av en enkel økt.
Suggestibility – er tilbøyeligheten til å akseptere og handle etter andres forslag. Man kan fylle hull i bestemte minner med falsk informasjon gitt av en annen person, når man bare husker ett scenario eller ett øyeblikk.
False memory – Et falskt minne er et psykologisk fenomen der en person husker noe som ikke skjedde eller skjedde annerledes, enn slik det faktisk skjedde.
Cryptomnesia – oppstår når et glemt minne kommer tilbake uten å bli gjenkjent. Personen tror deretter da, at dette er noe nytt og originalt.
Source confusion – er en type minnefeil. Det oppstår når noen ikke husker hvor bestemte minner kommer fra.
Misattribution of memory – refererer til evnen av å huske informasjonen riktig, denne biasen er om å ta feil om kilden til informasjonen.
I følge boken “The Chimp Paradox”, har vi mennesker to hjerner, som begge kan styre oss. Og begge disse to hjerne-delene bytter på å styre oss. Den logiske delen, det er deg selv. Og den emosjonelle “dyre-hjernen”, er din “CHIMP” som kaprer deg fra tid til annen. Men det er “chimpen” din, som er drivkraften i livet ditt. Når chimpen ikke har et behov som må dekkes, blir du lat.
Det er med andre ord ikke du selv som er lat, men din dyre-hjerne. Når denne ikke ser behovet for det du holder på med, da vil den begynne å motarbeide deg. Da kommer den med egne ønsker, for å hindre deg i å utføre det “tullet” (les: oppgaven) du nå holder på med, den ser ikke grunnen til å utføre den.
Hovedpoenget er at din chimp, gir deg motivasjon til å utføre oppgaver, men bare når den ser behovet for det. All annen tid, vil den motarbeide deg. Poenget er at chimpen din, gir deg drivkraft til å oppnå ting. I tillegg skal den sørge for å holde deg i live. Den logiske hjerne-delen, som forfatteren av boken “Chimp Paradox” kaller “HUMAN”, er deg personlig.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
CHIMPEN HAR ET FORMÅL
Chimpen vår har et formål. Den skal sørge for at du overlever. Ikke at du blir rik og suksessfull. Den bryr seg ikke om hvordan du/den har det. Den er ute etter å dekke sine behov, deretter ønsker den å slappe av og spare krefter. Den er alltid motivert, men ofte til aktiviteter som er de motsatte av dine. Når den ikke har et behov å dekke, ønsker å ha gode følelser (lettest mulig dopamin). Når den føler «bad» (negative følelser), vil den komme på noe som kan forandre disse, og gi den gode følelser tilbake igjen (dopamin). Ofte kan dette være uvaner som shopping, se på TV, gambling, spille data osv.
FØLELSER ER EN REAKSJON FRA DIN CHIMP
Når du oppdager en følelse for noe, er dette chimpen din som reagerer. For eksempel en følelse om at: «her bør du være litt ekstra på vakt, les gjennom det papiret før du skriver under». Og da ber den deg som «human» å gjøre litt mer research, før du foretar deg noe, fordi den senser en trussel. Chimpen reagerer når den oppdager noe den ser på som en fare eller en trussel.
Alt går innom chimpen først. Dette er fordi at dersom den oppdager en trussel, er den raskere og ofte mer effektiv til å nåndtere dem. Men den er ikke smart, så den håndterer alt ut fra «Fight» (sinne, krangel eller fysiske angrep), «Flight» (Den forsøker å flykte fra situasjonen eller komme seg unna.) eller «Freeze» (Den prøver å unngå situasjonen ved å ikke gjøre noe som helst. Som om den fornekter at noe har skjedd.)
CHIMPEN LIKER EMOSJONELL MAT
Chimpen er glad i mat. Men ikke i hva som helst. Det må smake godt, ofte ting som inneholder sukker og fett. Men du kan lære den å like sunn mat, selv om dette krever litt innsats fra din side. Og du må installere grunner til dette i din underbevissthet. Som at «Vann gir liv og framgang – mens brus legger alt i grus». Når dette er din underbevisste overbevisning, vil chimpen din begynne å ønske å drikke mer vann, så lenge den ser dette som en viktig faktor for å møte sine behov (for eks større sannsynlighet for å finne partner, eller bedre prestasjoner og mer sosial status på jobb eller idrettsbanen. Men husk, det må være viktige faktorer i forhold til dens naturlige behov.
CHIMPEN TRENGER MYE SØVN OG HVILE
Chimpen trenger mye søvn. Når din chimp er klar og opplagt, gir den lettere fra seg makten til deg. Er du trøtt og sliten, skal det mindre til for at den blander seg inn og «kaprer» makten fra deg. Dette fører ofte til problemer fra din synsvinkel. Dine problemer blir forsterket og du orker mindre. Når vi blir trette, tar vi ofte dumme og raske avgjørelser og har store humørsvingninger.
Sent om kvelden og om natten, overtar chimpen styringen over deg. Dette vil du kunne merke ved at du blir mer emosjonell og du tenker mer i svart/hvitt. Du vil da ofte føle at livet enten går utrolig bra eller at alt sannsynligvis kommer til å ramle sammen. Ikke fortvil, dette er fordi chimpen er en redd liten skapning og som ser det meste som trusler og farer. Når du våkner neste morgen, er den normale deg tilbake i førersetet, og da vil livet ditt se mye mer fornuftig ut.
CHIMPEN STÅR FOR DITT FØRSTE-INNTRYKK
Chimpen står for ditt førsteinntrykk. Og dette baserer seg ofte på synsing og gjetning, heller enn fakta. Den kan faktisk bestemme seg for å ikke like noen, allerede før første gang deres hilser på hverandre. Og deretter fastholder den på sin overbevisning, selv om denne er 100% feil. Har den først bestemt seg for noe, er den sta, og ønsker ikke å endre synspunkt.
Så om noen ikke liker deg, men du gjerne ønsker å bli kjent med vedkommende. Ikke fortvil, det trenger ikke å ha noe med deg å gjøre. Den andre har bare en chimp som bestemte seg for å mislike deg. Ikke bry deg, det finne mange andre mennesker som er mye hyggeligere og enklere å bli kjent med. Du kan ikke styre andre mennesker, og enda mindre deres chimp.
CHIMPEN ØNSKER TRYGGHET
Chimpen er trygghetssøkende. Når chimpen din er redd og urolig, er det beste du kan gjøre å gi den trygghet. Når den er urolig, vil den skape mye problemer for deg, og den stjeler da ofte styringen fra deg. Da blir du lett irritert, sint og aggressiv. Eller du trekker deg ut av situasjonen og blir stille.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
SOSIAL STATUS ER SVÆRT VIKTIG FOR DIN CHIMP
For chimpen er sosial status utrolig viktig. Det å tape ansikt, kan for din chimp ofte sammenlignes med døden. Dette er fordi en chimp som taper status, vil få det vanskeligere i livet og redusere sine framtidige muligheter. Spesielt er dette viktig overfor «alfa-chimper» og chimper fra det motsatte kjønn.
Dette er noe du kan bruke til din fordel, fordi dersom du har sagt til noen at du skal gjøre noe spesifikt, ønsker ikke chimpen å møte denne personen igjen, uten at oppgaven er utført. Da taper den ansikt og status. Dette vil den for alt i verden forsøke å unngå, og du vil ha en chimp som hjelper deg å utføre oppgaven.
Har du problemer med å rydde leiligheten? Forsøk å inviter noen på filmkveld eller middag, og ikke forundre deg dersom du plutselig ble motivert til å rydde.
CHIMPEN ØNSKER Å IMPONERE ANDRE CHIMPER
Chimpen ønsker ros og anerkjennelse. Skryt er noe chimpen din setter høyt. Si noe til en annen person, som du synes er en positiv egenskap, og ikke forundre deg over om denne personen blir besatt av å gjøre mer av dette.
Det er to måter vi mennesker blir lidenskapelig på. Det ene er dersom vi ikke får noe til, og blir tilsidesatt av andre chimper. Når din sosiale status er på bunn og truet, og du må kjempe for å få respekt av andre, kan chimpen din bli besatt av å bli råest mulig, på det området den tror den ville fått respekt dersom den ble en virkelig mester.
Den andre måten, er dersom du får ros og anerkjennelse for noe. Spesielt personer chimpen din ser som viktige, og som den ønsker bedre forhold til. Nå linker du gode følelser, glede og dopamin til akkurat denne aktiviteten. Ofte blir mennesker da besatt av å bli enda bedre, slik at de får mer skryt og anerkjennelse. Det føles jo så utrolig bra, når en viktig «alfa-chimp» skryter av deg, spesielt når den gjør det til andre.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
DU MÅ OPPDRA DIN CHIMP
Å oppdra sin chimp, er litt som å oppdra sitt barn. Lar du barnet selv få bestemme, vil dets framtid se meget dyster ut. Det samme vil skje deg, dersom du lar din chimp styre og bestemme alt i livet ditt. Du må lære din chimp om virkeligheten, og øve den til å tåle ubehagelige og kjedelige ting. Men til gjengjeld må du gi den det den trenger og har behov for. Når du setter deg spesifikke mål i livet og du dekker chimpen sine ønsker og behov, vil livet ditt sannsynligvis begynne å blomstre.
En chimp går inn i diskusjoner med en «vinn» eller «tap» mentalitet. Men en «human» går inn i diskusjoner med en plan, hvor målet er at begge parter skal vinne på den. «Human» er løsningsorienterte.
Ikke tvihold på noe, kun på grunn av frykt eller fordi det er familiært, eller rett og slett fordi du er sta.
CHIMPEN REAGERER PÅ STRESS OG PRESS
Stress kan være fysisk, slik som at du har blitt dehydrert, og kroppen reagerer ved å gjøre deg ukomfortabel og tørst. Men stress kan også være psykologisk. Ikke bare reager på stress, men håndter det på en konstruktiv måte.
Din chimp vil alltid reagere på stresset først. Fordi all «input» må gå til chimpen for «screening»/gjennomgang. Under stress vil din chimp gå til «fight», «flight» elle «freeze»-mode, avhengig av hva den tenker er best.
Stress/press gjør at chimpen din går til handling. Med tidspress, som er en form for stress, begynner chimpen å jobbe hardere. Konkurranser er også en form for stress, og kan få chimpen til å bli besatt av å vinne eller å imponere andre.
Hver gang vi blir stresset, reagerer vi emosjonelt. Altså da våkner chimpen opp, og gjør noe.
Ønsker du å lese mer om dette konseptet, da kan du finne “CHIMP PARADOX” i kategori-feltet.
Flytsonen er noe de fleste en eller gang har opplevd. Det er de gangene hvor absolutt alt fungerer. Men de fleste mener selv at de opplever dette alt for sjelden. Ville det ikke være fint å vite hva som skal til, for å oppleve den oftere? Men flytsonen, er ikke noe du kan garantere for. Men du kan tilrettelegge for at den skal oppstå oftere. Her er “oppskriften”, i følge boken: “Your Brain at Work”, av David Rock.
Ytre distraksjoner finner du overalt. Og i de senere år har datateknologien og internett kommet rullende over oss. Nå har vi smarttelefoner med e-mail, meldinger, Facebook, Instagram, Twitter, You-Tube og en haug med små mobilspill som sørger for at du får informasjon hver gang det skjer noe. Og det er ofte ikke så sjelden.
Dersom du sitter dypt konsentrert i en oppgave, og telefonen din biiper, da dras du ut av flytsonen på et blunk. Og forskning har vist at det tar ca 20 minutter med konsentrert arbeid å komme tilbake i den staten/modusen du var i, da du ble distrahert.
Hjernen vår er også hele tiden på jakt etter ting som foregår rundt deg. Og spesielt alt som er nytt og annerledes. Sannsynligvis er dette fordi vårt limbiske system har som oppgave å passe på at det ikke skjer deg noe. Når den ser/oppdager noe som potensielt kan være farlig, (og det er jo igrunn det aller meste), da drar den til seg kontrollen over deg, slik at du blir oppmerksom på hva som skjer rundt deg. Det vil også si at den tar deg ut av flytsonen.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
FJERNE INDRE DISTRAKSJONER
Denne blir ofte kalt “Den store og ukontrollerende elefanten”. Og dette er jo nettopp fordi den er så vanskelig å kontrollere. Det dukker opp tanker hele tiden, og da kan det være vanskelig å konsentrere seg. Sinnet vårt liker å vandre, og nervesystemet vårt jobber med å lage nye koblinger mellom “nerve-nettverkene” dine hele tiden. Dersom du hadde sett hjernen din fra en elektromagnetisk scanner mens du hviler, ville du sett at selv da lyser hjernen vår opp som et bilde av jordkloden om natten. Det er alltid mye aktivitet i hjernen, selv når du sover.
En studie har funnet ut av vi holder på en tanke i ca 10 sekunder, før vi skifter over til noe annet. Skal du komme i flytsonen, er det viktig at du lar tanker som bare dukker opp, komme og gå, uten at du henger deg på. De fleste tanker kommer til deg helt ut av det blå, men de forsvinner like raskt som de kom. Dette har med at hjernen vår vandrer, når du ikke bevisst tenker på noe.
Bortfall av intensjon vil svekke din prestasjon. Uansett hva du holder på med, bør du alltid ha et overordnet mål med oppgaven din. Sørg for at denne ligger til bunn, når du starter oppgaven, slik at det underbevisste er klar over hva som er det beste utfallet du ønsker deg.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
HØYT NIVÅ AV ADRENALIN
Når du er redd, er du ekstra oppmerksom. Da er hjernen din i alarmberedskap.
Adrenalin er et viktig kjemikalie, om du ønsker å slå på systemet i hjernen din. Du trenger en påskrudd hjerne, dersom du skal utføre oppgaven din med kvalitet. Det som skjer når din hjerne er avskrudd, er at du mangler motivasjon til å gjøre oppgaven. Hjernen din er nødt til å ha et behov å dekke, før den gir deg motivasjon til å jobbe med oppgaven. Har du ingen “livs-viktige” behov du må dekke, er ikke hjernen din interessert i å hjelpe deg til å gjøre den heller.
Det å tenke: “Det hadde vært fint å vaske bilen idag.” Da kan du bare glemme det. Du vi istedet se tre nye episoder av favorittserien din. Og det er ikke fordi det er noe i veien med deg. Men du har ingen trengende behov du måtte dekke. Hjernen er skapt for å dekke behov, ikke for å hjelpe deg å lykkes. Du må selv skape dine egne personlige behov. Det er dette du har fått en supersmart hjerne for. Og du må begynne å bruke den.
Ved å se for seg skremmende tenkte opplevelser, øker du din årvåkenhet, og samtidig ditt adrenalin-nivå. Dette er den beste måten å vekke opp hjernen, slik at den skrur seg på. Du trenger et behov, og dette kan skapes ved at du skremmer den med fantasi-scenarioer om hvor fælt livet ditt kan komme til å bli, dersom du ikke gjør noe med saken NÅ. “Dersom jeg ikke tar den joggeturen idag, vil jeg se ut som en forfallen gubbe, og ingen jenter vil bry seg om meg.” Hjernen vår er utrolig sensitiv for alt som har med å tape status, og spesielt når det gjelder det motsatte kjønn. Når du merker at du føler noe, i forhold til noe, da er hjernen din blitt aktivert.
HØYT NIVÅ AV DOPAMIN
Dette er interessens kjemikalie.
Nye og uventede ting, vekker opp dopaminen din. For eksempel er barn svært interessert i nye leker og gjenstander, fordi dette gir et ekstra dopamin-boost i hjernen deres. Det blir både spennende, gøy og interessant. Men ikke lenge etter, er de nye lekene deres kastet i kassen med alle de andre gamle og uinteressante plast-dingsene. Dette er fordi at “gamle” gjenstander gir dem ingen dopamin. Det vil si, de mister interessen for dem.
Repetisjon er ofte kjedelig av samme grunn. Ny kunnskap og nye ting, gir deg dopamin og vekker ekstra interesse. Men når noe ikke er ny informasjon lenger, vil ikke hjernen gi deg dopamin, og den ekstra spenningen og interessen du hadde forrige gang du leste noe, er helt borte denne gangen. Og det er blitt kjedelig stoff istedenfor, som så mye annet. Hver gang du repeterer noe, krever det mer innsats og viljestyrke fra din side. Men dessverre, skal du lese, slik at du husker og lærer noe, er repetisjon helt nødvendig. Du glemmer nesten 90% av alt du leser, fra en dag til den neste. Men ved å repetere stoffet dagen etter, redder du inn igjen kunnskapen.
Om du forventer å lykkes med noe, og ser fram til en belønning, skapes det dopamin i hjernen din. Du blir da mer giret og motivert til å utføre oppgaven. Men om du derimot forventer motgang og problemer, reduserer du din mengde dopamin i hjernen. Det er derfor svært viktig at du tar kontroll over tankene og forventningene dine, når du setter i gang med noe. Ikke la tilfeldigheter ødelegge et godt resultat.
KORT FORTALT:
Du må stenge ute alt som distraherer deg fra utsiden.
Du må blokkere, ikke bry deg om, tanker som dukker opp på innsiden.
Du må få opp adrenalin-nivået. Dette gjør at du blir oppmerksom og våken.
Du må få opp dopamin-nivået. Dette er din interesse for det du holder på med.
Følelsen av å aldri gjøre nok, er vanlig i dagens samfunn. Hvorfor er jeg så lat? Hva tenker de andre om meg? Gjør jeg min del av oppgavene? Slik opplever vi ofte vårt indre og stressende tanke-jag? Kjenner du deg igjen?
Du ser at de andre står på og jobber, men du selv føler egentlig ikke for å gjøre noe som helst. Men egentlig frykter du at de andre skal tenke at du er lat. Dette gjør at du føler du burde gjort enda mer. Du har ikke overskudd, men likevel føler du at du bør gjøre noe hele tiden.
Poenget er at vi mennesker er ikke skapt til å jobbe og kave unødvendig. Når dine og din families behov er dekket, vi du faktisk ikke føle for å gjøre noe mer. Ting vil da begynne å føles meningsløst. Vi er skapt for å jobbe, slik at vi overlever. Ikke for å jage etter andres personers mål og ønske om å bruke deg. Det er vanlig å føle at du burde jobbe, når andre mener dette.
Men vi lever i en tid, hvor vi har alt vi trenger. Men samtidig har vi aldri hatt det så travelt. Alle jager etter bonus og etter å slå tidligere rekorder. Men vi mennesker er ikke skapt for slikt jag. Vi er ikke skapt for å alltid være i aktivitet.
Selv har jeg hatt det slik, i omtrent hele mitt liv. Jeg har nesten alltid hatt dårlig samvittighet, når jeg slappet av rundt andre mennesker. Jeg følte alltid at jeg burde gjort mer. Men her for leden, kom jeg over et konsept, som forklarte dette problemet.
I forrige uke var jeg på noen dagers ferie med familien. Og jeg har aldri slappet så mye av, og likevel hatt god samvittighet. Jeg gjorde min plikt, men jeg jobbet ikke bare for å gjøre det. Jeg lot de andre lage mat. Og så tok jeg oppvasken noen dager. Og mellom oppgavene mine, gjorde jeg stort sett ingenting, men jeg hadde god samvittighet, mens jeg slappet av, og var “lat”.
Her er greien. Vi har en hjerne som er delt i to. Den ene delen er smart, og med den tenker vi ut, hva vi burde gjøre. Og det er denne vi bruker til å planlegge og ta beslutninger med. Men denne er dårlig til å gjøre oppgaver med.
Men her kommer en annen del inn. Vi har en hjerne-del som sørger for at vi utfører oppgavene våre. Denne blir kalt for dyre-hjernen. Det er denne som skaper behovet for å gjøre noe. For når denne finner ut at du har et behov, blir den aktiv – og du blir motivert til å gjøre akkurat denne oppgaven. Men når “dyrehjernen” din ikke er aktiv, vil du føle for å gjøre “meningsløse” ting, som å se på TV, spille data, drikke kaffe – ja rett og slett, slappe av og være lat. Men det den egentlig gjør, er å spare energi, slik at du har mer å gi, neste gang den blir aktiv.
For min del, var jobben som jeg følte var min oppgave – å vaske opp. Da ville jeg gjøre min del av ferie-byrdene. Men jeg vasket ikke opp hvor tid som helst. Det måtte ligge litt tidspress og slikt. Når dette slår inn, vil min “dyrehjerne” bli aktiv, og jeg blir motivert til å gjøre oppgaven.
Men med en gang jeg har utført oppgaven, slår “dyrehjernen” min seg av, og jeg blir “lat” igjen. Men nå med god samvittighet. Fordi jeg trenger ikke å gjøre noe, når jeg ikke har et behov. Jeg gjør med andre ord, det jeg MÅ gjøre. Ikke det andre mener jeg må gjøre, eller gjøre oppgaver når andre mener at jeg burde gjøre dem. Jeg gjør det på min måte – og når jeg føler for det. Og når jeg ikke trenger å gjøre mer, slutter jeg å stresse. Mine behov er dekket, og jeg kan begynne å slappe av igjen.
Dette er et konsept som forklarer hvor motivasjon kommer fra – og den kan muligens gi deg en retning til hvordan du kan skape den for deg selv. For hvor i all verden ble den av? Du var jo så motivert for en joggetur for litt siden.
Enkelt forklart kan man si at hjernen vår består av 2 deler. På den ene siden har vi logikk. Og på den andre siden, har vi en følelsestyrt maskin. Denne har vi fått med ett formål. Den skal holde oss i livet, og sørge for at vi fører neste generasjon videre. Derfor styres den hovedsaklig av “instinkter” og “behov”. Når du har et behov for å gjøre noe, da vekkes din dyre-hjerne til live. Men når behovet er dekket, slår den seg av, og går i hvilemodus. Dette er også mye den samme “maskineriet” som dyrene har. Derfor blir den ofte kalt for dyre-hjernen. (Det at også jeg kaller den for dyre-hjernen, betyr ikke at vi mennesker stammer fra apene. Den kan like godt være skapt av en Gud.)
Vi starter med vår logiske del av hjernen. Denne er egentlig meget svak. Og det tragiske er, at det er denne delen vi lærer om og fokuserer på, i vårt daglige liv. Det er denne delen foreldrene våre snakker om. Vi lærer om den på skolen og i samfunnet ellers. Vi styrer nesten alt vi holder på med ut i fra logikk, og sjefen vår styrer oss, med logikk. Dette er i grunnen et stort problem, fordi det er en motorvei til middelmådige resultater. Kraften ligger ikke i det logiske, men i følelsene dine. Den ligger i din dyre-hjerne.
LOGIKK: Denne delen står for ca 10% av kraften vår. Det er denne vi bruker når vi setter oss mål og lager planer. Logikkens kilde til aktivitet kommer fra “viljestyrke”. Det som er problemet med viljestyrke, er at det er en begrenset ressurs, slik at når du bruker av den, har du mindre ut av den senere på dagen. Viljestyrke fungerer omtrent som et batteri, den tømmes etterhvert som du bruker av den. Og den lades opp når du sover. (Men du kan også få litt ekstra viljestyrke når du hviler, spiser og drikker.)
ANIMAL: Står for 90% av kreftene dine. Når denne delen av hjernen er slått på, da er du motivert. (Du er alltid motivert til å gjøre et eller annet.) Enten så er dyre-hjernen motivert av INSTINKT eller BEHOV, eller så går den i hvilemodus og går etter enkleste vei til DOPAMIN. Og da er det de tingene som gir deg gode følelser enklest mulig som gjelder.
Dersom du ikke har et virkelig trengende behov, blir du motivert til å gjøre ting som gir deg DOPAMIN og gode følelser. Ofte ting som å slappe av, se på TV, spille data, spise noe sukkerholdig eller fettrikt, drikke alkohol, shoppe, pengespill. You name it, alt som er gøy og føles godt og behagelig.
Målet ditt bør derfor være å finne ut, hvordan du kan gjøre dine ØNSKER og MÅL, om til virkelige BEHOV. Dersom du skal få igang dyre-hjernen din, må du skape et behov for å utføre ønsket ditt. Dette kan for eksempel være joggeturen din. Skal dyre-hjernen din, ønske å gi deg motivasjon til en joggetur, er du nødt til å skape et virkelig behov for denne joggeturen. Finnes det ingen virkelige behov for en joggetur i din dyre-hjernes perspektiv, vil den ikke skru seg på, og du blir ikke motivert for å løpe rundt. Da vil den heller ønske å hvile og slappe av. Den ser da ikke poenget med joggeturen din, og vil da heller se på TV eller spille data.
Når dine behov er dekket, er ikke din dyre-hjerne interessert i å gjøre fornuftige ting. Dette betyr ikke at den er lat eller ond. Nei, den er skapt slik. Den vekkes til live ut av dopamin, ikke ut av dine logiske ønsker. Det som gjør at den blir aktiv når du har et behov, er at hjernen vekker den opp, ved å lokke med dopamin, og koble dette kjemiske stoffet til aktiviteten det er et behov for å utføre. Så kort forklart vil din dyre-hjerne alltid jakte etter dopamin. Der din hjerne utløser dopamin, vil din dyre-hjerne gå.
HVORDAN AKTIVERE DIN DYRE-HJERNE?
Det er her “av” og “på”-knappen (se figur over) kommer inn. Denne knappen er bindeleddet mellom din “logiske hjerne” og din “dyre-hjerne”.
Tenk deg for eksempel at du ønsker å begynne å jogge. Nå blir din oppgave å finne ut hvorfor det er så viktig for deg å jogge. Hva ligger til grunn? Hvordan ville livet ditt optimalt sett ut om 5 eller 10 år, dersom du begynner en joggerutine idag? Og hvordan kan den bli, dersom du ikke begynner å jogge, og alt du har av verdi og livsglede forsvinner? Det er dette som er suksessfulle menneskers hemmelighet. De vet at de må skremme hjernen sin til handling, dersom de skal få aktivert dyre-hjernen sin.
Petter Northug forklarte framgangsmåten sin i et intervju en gang. Det som fikk han til å trene så hardt da han var i sin glansperiode, var at han visualiserte at erkefienden “Markus Helner” trente hardere i bakkene enn han selv. Det å se Markus Helner i tankene sine, løpe forbi ham på oppløpssiden, skremte vettet av den følelse-styrte dyre-hjernen hans. Og dermed fikk han ekstra motivasjon til å dra på enda hardere. Ikke snakk om at Helner skulle få trene hardere enn ham selv. Så da kjørte han noen ekstra økter i de hardeste bakkene. Heller dø på trening, enn å la Helner slå han i spurten til vinteren.
Når du har funnet den store, riktige og viktige grunnen, som vekker følelsene dine, da er du på sporet av noe stort. Nå gjelder det å se for deg hvor fantastisk livet ditt kan bli, dersom du gjør dette til en langsiktig vane. Se for deg resultatene dine og stoltheten du føler om 5 eller 10 år fram i tid. Hvordan ser livet ditt ut, dersom du har gjort dette til en vane?
Og motsatt, ser du livet ditt om 5 eller 10 år, og du ikke har skapt denne gode vanen? Tenk deg så at du mister jobben, blir alvorlig syk, har fått dårlig forhold til familien din og er deprimert. Hvordan føler du deg da? Er det slik du ønsker å leve?
Nå har du stilt din hjernen din til veggs. Enten kan den velge å ta en joggetur ikveld, og da ser framtiden din lys ut. Eller den kan velge å slå deg ned i sofaen foran TV`en, og siden ta konsekvensene av dette.
Nå tenker kanskje du: Men dette blir jo helt feil. I det ene synet skal jeg tenke på at alt går min vei. Og så skal jeg i synet etterpå se at alt kollapser. Hvor er logikken? Ingen av disse to alternativene er jo sanne. Det er ikke sannsylig at jeg enten får all suksess i verden, eller ender opp på gaten.
Det er riktig. Men det vet ikke hjernen din. Den reagerer bare på dine “fantasi”-tanker om framtiden. Dersom den må velge mellom å jogge 5 km idag, og av den grunn oppleve drømmelivet – eller å ikke løpe idag, og derfor kommer til å miste alt den er glad i, blir den påvirket av følelsene du viser den.
Og det er akkurat dette du ønsker. At den skal skru på følelsene dine, slik at den ser et behov for å jogge. For dersom den ser et behov for å jogge idag, vil den skru seg på, og motivere deg til en joggetur. Og det er vel nettopp dette som var målet ditt.
Det er mulig du trenger å bruke dette trikset (“knappen”) ofte. Men dette er en metode du kan bruke når som helst. Den vil ikke slutte å fungere, dersom grunnen din virkelig har kraft i seg. Du tenker på grunnene dine, viser den både den positive og negative siden ved å utføre aktiviteten. Og da vil du starte det følelse-styrte maskineriet, som dyre-hjernen din er. Og den vil gi deg motivasjon til å jogge, spise sunt, studere, endre søvnrytmen din osv. Eller å fullføre en lang artikkel på en blogg.
Det viser seg at vi mennesker blir mer påvirket ut av “hvordan andre mennesker” presterer, enn hvordan vi selv presterer. Dersom vi gjør det bedre enn andre, føler vi oss vel. Men dersom andre gjør det bedre enn oss, blir vi mindre lykkelige.
Nevrologen Klaus Fliessbach, rekrutterte noen frivillige til en studie, hvor deltagerne fikk hjernene sine skannet, mens de to og to, spilte et enkelt spill.
Spillet gikk ut på at de så bilder på en dataskjerm. Bildet var laget av en del prikker, og målet var å finne ut hvor mange prikker de så på bildet. Bildet ble fjernet så raskt, at de ikke hadde tid til å telle dem nøyaktig. De måtte gjøre et raskt anslag.
Når spillerne valgte riktig, vant de penger, og etter hver avgjørelse viste datamaskinen hvor mye hver spiller hadde tjent.
Det var grunn til å forvente at belønningssystemet ville ha mye aktivitet når spilleren vant penger. Men det egentlige spørsmålet studien ønsket svar på, var om belønnings-senteret brydde seg om relativ status i forhold til den andre personen.
Uavhengig av hvor mye penger spilleren vant, ble belønnings-senteret aktivert sterkere, når spilleren vant mer penger enn den andre. Bare det at en spiller visste at han/hun gjorde det bedre enn den andre spilleren, utløste samme reaksjon i hjernen, som sex, penger eller narkotika. Status virker åpenbart inn på belønnings-senteret som motiverende.
RESULTAT:
Som vi ser av studien, vurderer folk seg selv opp mot andre, og ønsker sterkt å være bedre enn andre mennesker vi sammenligner oss med. Man ønsker å være høyere på den sosiale stigen enn dem man oppfatter som likestilt.
Det at spilleren visste at de gjorde det bedre enn den andre, utløste et kjemisk belønningsstoff i hjernen, som gjorde at de følte et velbehag. Og hjernen vår er opptatt av nettopp dette – å være bedre og mer verdifull enn andre.
Dette forklarer også hvorfor du og jeg er så opptatt av hva våre kolleger får i lønn, og spesielt bonuser. Får jeg mer bonus enn “Per” eller “Kari”, da vil jeg føle meg vel. Finner jeg ut at noen tjener mer bonus enn meg, kan dette gå ut over stoltheten min. Og dette kan enten være motiverende, slik at jeg gjør det bedre neste måned, eller ødelegge motivasjonen min, slik at jeg bryr meg mindre om å gjøre mitt beste neste måned. Men påvirke, det gjør min og din bonus, i forhold til andre mennesker.
Vi kan si at vi ikke bryr oss. Men det er ikke tilfellet.
Studien er hentet fra boken «Følelsen av Forskjell», av Keith Payne
Det er vanlig og logisk å være produktiv og motivert, når man har familie, og barn i huset. Grunnen til dette er at vi mennesker som regel får motivasjon, først når en oppgave haster og er nødvendig å gjøres.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
HER ER GREIEN:
Hjernen vår er delt inn i to forskjellige systemer. Den ene delen, er den logiske delen av oss. Dette er deg når du tenker selv. Du har gjerne en liste over fornuftige ting som burde gjøres. Det kan være å trene, lage middag, rydde huset, vaske bilen, gå og handle, vaske klær, osv
Men selv om du vet hva du burde gjøre, så er det ikke alltid like enkelt å gjøre dem, selv om du vet at du burde. Det er vanskelig å gjøre dem, når du ikke er motivert til det. Og den logiske delen av hjernen vår, har ikke tilgang på egen motivasjon.
Du kan tvinge deg til å gjøre dem, ved å bruke viljestyrke. Men dette vet både du og jeg at er vanskelig i lengden.
Men det er derfor vi har et system nr to. Nemlig vår limbiske hjerne. Dette er det samme systemet som alle dyrene har. Så vi kan kalle det vår «pattedyr-hjerne». Denne delen av hjernen råder over all motivasjon. Det er denne delen som styrer/bestemmer når du skal gjøre noe, og når du skal la være.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Når pattedyr-hjernen synes noe er viktig for deg, vil den gi deg en trang til å gjøre den. Det er dette vi kaller motivasjon. Den styrer oss ut fra instinkter og behov. Når noe er viktig for den, iforhold til behovene dens, vil den legge press på deg til å utføre oppgaven. Da vil du oppleve at du kan gjøre oppgaven, nesten uten legge ned innsats. Det er liksom ingen motstand. Det som pleier å være kjedelige og meningsløse oppgaver, er du nå motivert til å gjøre.
Grunnen til at en familiemor eller en familiefar er mer produktiv enn en kvinne eller mann uten noen ektefelle og barn, er at du vil ha en trang til å gjøre livet og omgivelsene til din familie så bra og fordelaktig som mulig. Du vil oppleve din status og stolthet i å vise fram dine barn, ektefelle og dine eiendeler, til dine venner og bekjente. Du ønsker at ande skal se opp til deg. Hvor fabelaktig du er, og at barna dine er oppegående og selvstendige individer, med gode framtidsutsikter. Dette er et behov vi alle mennesker har. Å se så kompetent og suksessfull ut, som overhodet mulig. Og barn og ektefelle, er noe du er stolt over å vise fram.
Dette er noe mennesker uten ektefelle og barn sliter med. Fordi de har ingen ekstra drivkrefter til å motivere dem til å gjøre oppgavene.
Drivkraften deres er da overlevelse og selvsagt status i forhold til andre. Men siden de bor og lever alene, og ikke har noen andre enn seg selv å tenke på, vil det være mange oppgaver som ikke “pattedyr hjernen” deres anser som livsnødvendige, og derfor blir utsatt på ubestemt tid. Dersom noe ikke er viktig for “pattedyrhjernen”, vil det ikke finnes noen motivasjon til å gjøre aktiviteten.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
“Pattedyrhjernen” vår gir nemlig ikke motivasjon til å gjøre oppgaver som ikke haster eller blir ansett som svært nødvendige. Derfor er det større sannsynlighet for at en person som bor alene, ser mer på TV, og bruker mindre tid på husarbeid enn en familiemor med tre barn.
De er med andre ord ikke latere. Men de mangler motivasjon til å gjøre oppgaver, som familiemødre og fedre vil oppleve som viktige og nødvendige.
Og når noe ikke MÅ gjøres, blir det som regel heller ikke gjort.
Motivasjon kommer ikke av at du setter deg logiske mål. Vi mennesker har to hjernedeler som jobber hver for seg. Den ene er smart, logisk og ønsker å at du blir suksessfull. Men den mangler motivasjon, og har lite krefter og energi.
Den andre er stein stokk dum, bryr seg ikke om hvordan det går deg i livet, men den styrer all motivasjonen din. Problemet er at disse to som regel jobber imot hverandre. De er ikke på lag.
Den logiske delen, er deg. Du er smart, tenker og handler logisk, men du mangler energi til å utføre planene dine. Den stokk dumme delen, har de samme hjerne-funksjonene som dyrene har (vi kaller den “pattedyr-hjernen”). Og den handler ut fra instinkter og behov. Den er som en narkoman og styres av dopamin og gode følelser.
SLIK FUNGERER DET
Først må vi innom din logiske hjerne. Når du våkner om morgenen, er din viljestyrke fullt oppladet. Dessverre fungerer viljestyrke omtrent som et batteri. Når du har strøm på batteriet, da har du kraft til å utføre ting. Så de første timene av dagen (iallefall etter et par kopper kaffe), har du viljestyrke og energi til å tvinge deg selv til å utføre oppgavene du ønsker å gjøre. Men for hver oppgave du utfører, tømmes viljestyrken din for energi. Du kan få noen små ekstradoser, når du spiser lunsj og drikker kaffe/energidrikk, men du går tom utover dagen.
Så når du omsider er ferdig på jobben eller skole, er det ofte lite energi og krefter igjen. Det som da skjer – altså når du går tom for viljestyrke og energi, er at du går over i noe som kan kalles “dyremodus”. Dette er rett og slett, at du da endrer hvilke hjernedel som styrer deg. Fra at du selv styrer livet ditt, og det du holder på med. Går du nå over til å bli styrt av din “pattedyr-hjerne”. Det vil si at du mister bestemmelsesrett over livet ditt, fordi du har lite energi og krefter igjen, til å kjempe mot impulsene og suget som nå begynner å komme fra din pattedyr-hjerne.
Du kan tenke deg at når du styres fra din pattedyr-hjerne, blir du omtrent som en katt. Katten bryr seg ikke om joggeturer, kokkelering på kjøkkenet eller å male huset. Den vil ha enkel mat (helst levert på døren), fordi den er sulten og har behov for mat. Den ønsker å slappe av på sofaen (ofte med fjernkontroll mellom labbene). Og den har behov for å leke og gjøre det som er gøy og gir deg behagelige følelser. Dette blir nå også dine enkle behov.
Bildet lånt fra www.flickr.com
Det som er viktig å vite, er at denne dyremodusen er ikke ute etter å ødelegge for deg, og den er ikke lat. Den er faktisk full av energi og er motivert til å gjøre behagelige ting som gir deg tilgang til lettvint dopamin. Så når du går tom for viljestyrke, er det eneste som kan få deg i aktivitet – “gode følelser” og hjernens lykkestoff: dopamin.
Det er viktig å vite at når du føler for å lage ferdig mikromat, etterfulgt av noen timer på sofaen, er ikke dette latskap fra din side. Men et bevis på at du nå styres ut fra din “pattedyr-hjerne”, og du er nå blitt omtrent som en “katt”. Og katter er jo ikke late. De styrer bare etter en annen logikk enn vi mennesker gjør. Katter styres ut fra behov og instinkter. Det samme gjør du, når du styres av din pattedyr-hjerne.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Med en gang du utsettes for noe gøy eller noe sosialt du har lyst til å gjøre, får du massevis av energi. Ofte kan dette føles som at du har energi du ikke visste at du hadde. Og det er jo faktisk sant.
Kommer det besøk til deg, vil du ofte få et behov for å rydde litt ekstra (dette fordi du ikke ønsker å miste sosial status for venner og familie). Opplever du sykdom eller skade i nær familie, vil du oppleve et behov for å hjelpe vedkommende (dette fordi du har et instinkt og et behov for at din nærmeste familie skal få en best mulig framtid).
Men denne energien du opplever når det skjer noe ekstraordinært, vil du ikke få når du ikke trenger den. Da vil du bare få energi til å gjøre det som føles behagelig og som gir deg dopamin.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
HVORDAN KAN DU UTNYTTE DETTE?
Pattedyr-hjernen din har uendelig med energi. Men du har ikke uendelig med viljestyrke. Så hemmeligheten er å bruke din pattedyr-hjerne til å hjelpe deg å nå målene dine. For som jeg skrev lenger oppe, så er ikke pattedyr-hjernen din ute etter å ødelegge for deg. Den bryr seg faktisk ikke hva den gjør, så lenge den får gode følelser og dopamin.
Så det du må gjøre er å tilrettelegge oppgavene du ønsker å utføre, på en slik måte at hjernen din får gode følelser og dopamin, når den hjelper deg.
For å ta et eksempel: Dersom målet ditt er å begynne å jogge. Da kan du starte rolig, og være klar på hvor lang turen skal være. (Pattedyr-hjernen liker å ha kontroll, og den er svært utålmodig. Den ligner i grunn på et lite barn.) Derfor må du bestemme nøyaktig hvor langt eller hvor lenge du skal jogge, og du bør ikke presse deg for hardt i starten. Da vil pattedyr-hjernen din begynne å motarbeide deg, og du vil oppleve at det er umulige å skape vanen du ønsker deg.
Og du kan for eksempel bruke musikk mens du trener og unne deg en energidrikk når du er ferdig med turen. Både musikk og god drikke gir deg dopamin.
SLIK BØR DU PLANLEGGE
Klare rammer for hva du skal gjøre.
Starte rolig med det du ønsker å få utført. (ikke for store porsjoner med arbeid om gangen)
Regelmessige pauser, slik at du har noe å se fram til.
Kaffe kan hjelpe (dersom du liker dette)
Musikk mens du jobber.
Små belønninger når du er ferdig (kan være TV-tid eller noe annet du synes er gøy)
Del prosjektet opp som et dataspill. At du går opp et nivå, med små mellomrom, hvor du får små premier underveis.
Planlegger du målene dine, med fokus på slike ting, kan du faktisk oppleve at du gleder deg til å sette igang. Det viktige er at pattedyr-hjernen din forstår at den får sine behov, dekket av deg, når den hjelper deg med målene dine. Begynn rolig, og pass på å belønne den godt med gode følelser og dopamin, både underveis og etter at du er ferdig.
Den logiske utgaven av deg, ønsker suksess, leve og spise sunt, tilegne seg mer kunnskap og ha gode mellommenneskelige relasjoner.
Dyreutgaven av deg – bryr seg faktisk ikke. Den ønsker bare å få dekket sine kortsiktige behov, enklest mulig. Deretter ønsker den gode følelser og dopamin (lykkestoff).
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Den logiske delen av deg, har lite energi. Den har viljestyrke som sin energi-kilde. Problemet med viljestyrke, er at det fungerer på samme måte som et batteri. Når du bruker av den, har du mindre til andre oppgaver. Og ganske snart er det tomt.
Når du er tom for viljestyrke, går du automatisk over i “dyre-modus”. Når du opererer i “dyre-modus” derimot, har du uendelig med energi, til å gjøre det som føles godt, og som gir deg lykkestoffet dopamin. Du er avhengig av dette stoffet, fordi det føles så utrolig godt. Hjernen din gir deg lyster, når du gir etter for disse lystene, føler du deg bra. Du får en god følelse, fordi du får dopamin.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Når du opererer i dyre-modus, kan du sammenligne deg med en katt. Du gjør rett og slett det katten ville gjort, om den var deg.
Katten liker seg, når det er godt og varmt i huset. Den liker ikke å være ute når det er vått og kaldt. Det gjør heller ikke du, når du er i “dyre-modus”.
Det første den tenker på, når den er kommet inn i huset ditt, er mat. Den foretrekker så god mat som overhodet mulig. Våre katter har alltid foretrukket våtmat, istedenfor tørrfôr. Det smaker helt sikkert bedre.
På samme måte ønsker vi mennesker god mat med masse fett og sukker. Aller helst ferdig, levert på døren.
Så det er ikke noe i veien med mennesker som elsker «junkfood». Mat du kan få ferdig tilberedt på bensinstasjonen eller i en restaurant. Det er faktisk motsatt. Det er ikke normalt å foretrekke sunn mat man må lage fra bunnen av. Dette tar unødvendig lang tid og energi. Det føles ikke behagelig å stå på kjøkkenet å lage mat og vaske opp etterpå. Dette er imot vår pattedyr hjernes logikk.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Etter at katten har spist, er det tid for en lur på sofaen. Den er jo mett, og har de fleste andre akutte behov dekket. En katt tenker ikke langt fram i tid. Den slår seg til ro, når den er mett.
Det er derfor heller ikke noe unaturlig at vi mennesker hiver oss nedpå sofaen, og slår på TVen, etter at vi spist opp pizzaen vi fikk levert på døren (fett), og har drukket opp brusen som fulgte med (sukker).
Nå kan vi sitte rolig, hele kvelden og se på filmer og serier. Dette er også naturlig ut fra pattedyrhjernen vår. Den tenker ikke langsiktig. Men er bare ute etter å dekke sine kortsiktige behov, og få gode følelser.
Når du har dekket dine kortsiktige behov, er tiden kommet for å leke og slappe av. Ikke jogge, studere, rydde i garasjen, klippe plen og male huset.
Problemet til oss mennesker er at vi forventer å jobbe hele dagen med fornuftige aktiviteter, når vi egentlig bare har energi nok til å holde på med slike ting noen timer hver dag. Vi har ikke evig med viljestyrke. Men det har pattedyr hjernen vår. Den har energi og motivasjon, til å holde på med ting, så lenge det føles bra og det gir dopamin.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Dine planer og pattedyr-hjernens ønsker, er stort sett alltid på kollisjonskurs.
Du planlegger å jobbe med aktiviteter, som gjør livet ditt bedre på lang sikt. Pattedyr-hjernen, som styrer motivasjonen din, er kun ute etter å få dekket de mest nødvendige behov. Deretter ønsker den å gjøre det som gir den gode følelser og dopamin. Og bryr seg overhodet ikke om du oppnår suksess i livet, eller ender opp som narkoman. (Dette forklarer hvorfor noen blir narkomane. Hjernen deres har oppdaget noe som føles så utrolig godt, og som gir dem mye dopamin (lykkestoff).
Så når du er tom for viljestyrke, så går du fra å være deg selv, som jobber med mål og langsiktige prosjekter, til å bli omtrent som en katt. Totalt likegyldig i om plenen blir klippet og huset blir malt. Og joggeturen, den kan du bare glemme.
Det jeg ønsker med dette innlegget, er å forklare hvorfor du ikke er lat. Men faktisk har en velfungerende pattedyr-hjerne, som bare er ute etter å få dekket sine kortsiktige behov, som mat, sosiale interaksjoner, gå på do, når dette trengs, lek avslapping og søvn. Får du dette, da er pattedyr-hjernen din fornøyd. Og det er jo denne som styrer motivasjonen din. Det er den som bestemmer hva du har lyst til å gjøre.
Ønsker du å vite hvordan du kan få uendelig med motivasjon og energi til å jobbe med målene dine?
