Jeg kom over en historie i en lydbok. Jeg synes den fortalte et viktig poeng. Skal vi snakke med troverdighet, bør vi også leve ut rådene vi gir til andre. Det er bare slik vi kan hjelpe noen til forandring. Du får så mer dybde bak ordene dine, når du faktisk forteller om virkeligheten din, og ikke bare ord du har lest eller hørt. Du vil heller ikke se det som et problem om noen kommer tilbake til deg med sine utfordringer.
En kvinne kom til Gandhi med sin sønn. Hun hadde reist langt for å finne han. Hun gikk opp til Gandhi og sa: “Kjære gode Gandhi. Sønnen min spiser for mye sukker. Du må si til han, at han må slutte.”“OK”, sa Gandhi, “men kom igjen om to uker, da kan jeg si det. Ikke idag.” Og Gandhi forlot kvinnen og gutten.
To uker senere, reiste kvinnen og gutten tilbake igjen. “Kjære, Gandhi, si til gutten min at han må slutte å spise sukker. Han spiser så mye, og det er så usunt for ham.”“OK”, sa Gandhi. “Gutt, slutt å spis sukker!” Kvinnen og gutten reiste hjem, og gutten sluttet å spise sukker.
En tid senere, reiste kvinnen tilbake, hvor Gandhi bodde, hun lurte fælt på hvorfor Gandhi ikke kunne fortelle gutten at han ikke måtte spise sukker første gangen. Hvorfor måtte de vente i to uker?
Gandhi svarte kvinnen: “Jeg kunne ikke overbevise gutten om å slutte å spise sukker, når jeg selv spiste sukker. Så jeg sluttet å spise sukker selv. Og så kunne jeg overbevise gutten din om å gjøre det samme.”
Slik er det med oss alle. Det er så mange mennesker som prøver å gi gode råd og veiledning, men følger ikke rådene selv.
En turist med en stilig dress, merke-solbriller og en dyr klokke, går gjennom en liten kystlandsby. Han går forbi en liten båt, hvor det satt en fisker å sløyde fangsten sin. Turisten var imponert over kvaliteten på fisken mannen hadde fanget, og spurte hvor lang tid han brukte for å fiske dem.
“Ikke veldig lang tid.” svarte fiskeren.
“Men hvorfor står du ikke lenger, og fanger flere?”, spurte turisten
Fiskeren forklarte at denne lille fangsten er nok til å møte families daglige behov.
Turisten spurte videre: “Men hva gjør du med resten av tiden din da?”
“Jeg sover lenge, fisker litt, leker med barna og tar en liten siesta med kona mi. Senere på dagen går jeg inn til landsbyen for å treffe venner. Der tar vi noen drinker, spiller litt gitar og nyter livet. Jeg har et godt liv.” fortalte landsby-fiskeren.
Turisten slengte inn: “Jeg har mastergrad i business og økonomi, og jeg kan hjelpe deg. Du bør starte med å fiske lengre hver eneste dag. Så kan du selge den ekstra fisken du fanger. Med de ekstra pengene kan du kjøpe deg en større båt.”
“Og etter det da?” spurte landsby-fiskeren.
Den unge turisten la ut: “Med de ekstra pengene en større båt vil bringe inn, kan du kjøpe båt nummer to og tre. Og etter hvert vil du få en hel flåte. Istedenfor å bruke tid på å selge fisken til kundene selv, kan du selge direkte til en produsent, slik at du kan bruke mest mulig tid på å fange dem. Etter hvert kan du starte egen fabrikk med tilhørende utsalg. Så kan du forlate denne lille landsbyen og flytte til en storby i Amerika. Derfra kan du styre bedriften din.”
“Hvor lang tid vil dette ta da?” – lurte fiskeren på.
“Muligens 20-25 år.” medgav turisten.
“Og etter det da?” fortsatte fiskeren.
“Etter det? Vel, min venn. Det er da det virkelig blir interessant.” svarte turisten med latter i stemmen. “Når bedriften din blir riktig så stor, da kan du selge aksjene dine og tjene millioner.”
“Millioner? Virkelig? Og etter det da?” – fortsatte fiskeren
“Etter det? Da kan du trekke deg tilbake. Pensjonere deg. Leve i en liten landsby, nær kysten, sove lenge, leke med barna, fiske litt, ta en liten siesta med kona di og bruke kvelden på den lokale baren med venner. Rett og slett nyte livet.”
Nå har jeg satt meg et mål. Jeg skal forsøke å skrive en julekalender. Det er i skrivende stund begynnelsen av oktober, altså ca to måneder til 1 desember. Dette er første artikkel jeg skriver. Tenkte at dette var en fin plass å begynne. Da kan denne artikkelen følge meg gjennom mitt eget prosjekt. Mitt eget mål. Kommer jeg til å klare å nå det, eller må jeg gi tapt?
Du kommer ikke langt om du ikke vet hva du er ute etter. De fleste har ikke noe spesiell plan med livet sitt, og derfor vil ikke livet ha noen spesiell retning heller. De svever rundt som et blad med vinden. Omstendigheter fører dem tilfeldig omkring. Styrt av hendelser i verden og politiske beslutninger. Mitt første poeng er: Du må begynne med et spesifikt mål.
For min del, er målet å skrive en julekalender med 24 artikler. Artiklene skal være relatert til selvutvikling og ha en rød tråd, som er “ønsket om å starte et nytt og bedre liv”.
2 – DU MÅ HA EN SATT TIDSFRIST
Tidsfrist er viktig. Det finnes en lov som sier: “Du kommer til å bruke all tiden som er satt av til en oppgave – før den blir ferdig.” Det vil si at dersom du har 8 timer på å utføre et 2 timers arbeid. Da vil du sannsynligvis utsette oppgaven, helt til tidsfristen nærmer seg, før du for alvor begynner å jobbe med den. Men du klarer fristen.
Det merkelige er også at dette gjelder motsatt vei. Om du har 4 timers arbeid, men bare 2 timer på å gjøre den, da blir du utrolig effektiv, og levere et godt og sluttført arbeid etter 2 timer. Uten en tidsfrist, vil vi aldri egentlig sluttføre prosjektene våre. De blir aldri ferdig, og du kommer heller aldri skikkelig i gang.
Siden dette er en julekalender har jeg satt meg en tidsfrist til – 1 desember. I dag er det 5 oktober. Det vil si at jeg har 55 dager, til å skrive 24 artikler. Jeg bør skrive en ny artikkel annenhver dag. Men det kommer også til å være dager jeg ikke vil klare å skrive, så da er det fint med noe sikkerhetsmargin.
3 – DU MÅ PLANLEGGE OMRISSET AV PROSJEKTET
Dette er alltid det første jeg gjør. Før jeg begynner å skrive innleggene, setter jeg meg ned og planlegger hvilke artikler jeg skal skrive. Jeg nummererer et ark fra 1 til 24, og fyller inn tema og omtrentlige navn på artiklene. Da vet jeg hva skal jobbe med de neste to månedene. Og så tenker jeg å bruke tiden i desember til å svare på kommentarer og ellers involvere meg på blogg.no-plattformen.
4 – DET ER LETT Å BLI OVERVELDET
Et annet problem er at store prosjekter kan sette tankene våre ut av spill. Dersom du tenker på hele prosjektet, og ikke bare en og en artikkel, blir man lett overveldet. Det er dette god planlegging kan hjelpe deg å unngå. Dersom jeg for eksempel tenker på alle artiklene jeg skal skrive, da blir jeg mest sannsynlig satt ut, og tankene går i spinn. Hjernen fryser til, og du mister motivasjonen, fordi det ser ikke ut som jeg har progresjon.
Men dersom jeg bestemmer meg for å skrive en artikkel om gangen, og fokuserer kun på denne, helt til den er ferdig. Da vil jeg forhåpentligvis oppleve framgang. Det går bare ett sandkorn gjennom timeglasset om gangen. Kornene må vente på tur. For da stopper det ikke opp. Og det samme gjelder for deg og meg. Vi kan bare fokusere på en ting om gangen. Jeg må skrive en artikkel, og forsøke å blokkere ut alle andre innlegg fra tankene mine, helt til den jeg holder på med, er ferdig.
