Å sette seg mål er som å kjøpe seg en bil. Men det hjelper ikke med en bil, dersom du ikke starter motoren. Det er ikke noe kult å måtte dytte rundt på bilen.
Når du planlegger et mål, da må du spørre deg selv: “Hva skjer i livet mitt, dersom jeg når målet?” Dersom svaret ditt er, sannsynligvis ganske lite, da har du et lite og ubetydelig mål, hvor du ikke kommer til å klare å få start på motivasjonen din.
Det er nemlig slik at du merker forskjell på et mål hvor du får hjelp av motivasjon, og et mål hvor du ikke får noe særlig hjelp av motivasjon og entusiasme. Dersom du kommer hjem etter en lang dag på jobb eller skole, og du er trøtt, og du spør deg selv: “Hva ønsker jeg å gjøre nå? Se på TV? eller gå ut å trene/studere i x timer?”
Dersom du svaret: “Jeg vil se på TV. Jeg er så trøtt.” Da har du ikke den nødvendige drahjelpen som et virkelig mål, du brenner for å nå, vil gi deg. Da er sannsynligvis målet ditt for ubetydelig for deg – og alt for lite.
Da ser du sannsynligvis heller ikke hvorfor du skal nå målet ditt. Noe som er typisk for et lite og realistisk mål. (Jeg liker ikke realistiske mål. De klarer du nemlig å nå, selv uten særlig entusiasme og motivasjon.) Sluttresultatet et slikt mål bærer med seg, gir deg ikke den ønskede forandringen i livet ditt. Og du har egentlig satt deg et mål som ikke funker. Du bare tror det funker, fordi du klarer å tvinge deg selv i retning av målet ditt, i alle fall nesten hver dag.
Men det er ikke målet ditt som bærer deg, men du selv som gjennom din viljestyrke klarer å presse deg ut i arbeid. Du dytter rundt på bilen din, og er så stolt så, fordi du har skaffet deg en bil. (Du har skaffet deg et mål, sier du i alle fall.) Men du vet ikke at en bil trenger en motor, for å kunne kalles en bil, som må startes dersom bilen skal være til hjelp. (Du vet ikke at et mål har med seg motivasjon og entusiasme, som vil hjelpe deg, dersom du har satt deg et riktig mål.)
Derfor mener jeg at de fleste går rundt med nyttårsforsetter det ikke er noe driv i. De forteller alle rundt seg om målet sitt. Men dette er noe du vet at de kommer til å klare, så lenge de tvinger seg ut døren hjemme, eller melder seg opp til eksamen. De har ikke satt seg et hårete, nesten meningsløst mål, som andre ler av, fordi det er så stort. Derfor trenger de heller ikke hjelp av den nesten “overnaturlige” kraften som ekte motivasjon og entusiasme kan gi dem.
Du bør spørre deg følgende spørsmål: “Vil dette målet jeg har satt meg, gjøre at mine daglige rutiner forandres?” Dersom du kan svare “JA” på dette spørsmålet. Da har du satt deg et mål. Hvis du svarer “NEI”, da er det ikke et mål, men noe du klarer å nå dersom du tvinger deg selv til aktivitet.
Et virkelig mål er noe som er så stort at du blir giret når du tenker på det. Du merker at du blir motivert til å endre dine daglige rutiner, på grunn av målet. Du går til handling selv om du er trøtt og sliten, du slår av TV`en, og dropper å se de vanlige seriene du pleier å følge med på. Det er ikke alltid du trenger å droppe favoritt-serien din, men du tar opp episoden, og spiller den av som belønning etter at din daglige økt er utført. Da kan dette brukes som belønning. Det er nemlig viktig å belønne seg selv, når du har fortjent det.
Mange tenker at vi i dagens samfunn er for ekstreme mot oss selv. Og at dette er fordi vi er for opptatt av å sette oss mål. Jeg er nok enig i at vi sliter oss ut, men det er ikke på grunn av for store mål. Vi er ekstreme i den forstand at vi ønsker å være best i alt. Dersom du har gått i den fellen, bør du revurdere prosjektene dine. Du kan ikke bli god på alt. Men du kan bli ekstremt god til noe. Og det er denne veien jeg anbefaler deg å gå. Du bør finne deg noe som du virkelig brenner for, og sette deg noen mål innenfor dette. Da er du på rett vei. Ikke ønsk å bli god på alt. Vi er tross alt 7 milliarder mennesker på denne jorden. Du klarer ikke å hevde deg på alle fronter.
Nei problemet vårt er ikke at vi setter oss for store mål, og misser dem. Men at vi setter oss for små mål, og når dem.
Dette er noe jeg ikke har klargjort 100% for meg selv enda, så denne artikkelen skriver jeg både for meg selv og dere som leser den. Hovedgrunnen for at jeg skriver bloggen var å legge press på meg selv til å fortsette å lese og studere personlig utvikling. Dette skulle være et 10 års prosjekt, og nå har 8 av disse årene gått. Så i teorien har jeg 2 år igjen. Derfor er det på god tid å finne ut hva det er jeg egentlig driver med. Men hvem har sagt at det ikke er mulig å smadre dette målet. Jeg ser fram til mange nye år med personlig utvikling for min egen del. Jeg håper du som leser ønsker å være med videre.
Dette er grunner til at jeg skriver denne bloggen:
Jeg ønsker å sette press på meg selv, slik at jeg tvinger meg til å studere hver dag.
Jeg lærer mer når jeg både leser bøker/lydbøker, jobber med stoffet og skriver artikler.
Jeg ønsker å dele det jeg lærer med andre.
Jeg drømmer om å kunne leve av dette, altså personlig utvikling.
Jeg ønsker å hjelpe andre mennesker, til å oppnå deres drømmer.
Jeg ønsker å bli kunnskapsrik innenfor mental trening, slik at dette er et av feltene jeg kan jobbe med.
Jeg blir bedre til å skrive.
Jeg lærer meg engelsk, siden alle lydbøkene jeg hører på er engelske.
Dette er bedre tidsfordriv enn å se på TV.
Jeg har en drøm om å gi ut bok engang i framtiden.
Jeg får mer selvtillit og bedre selvbilde av å jobbe med stoff som dette.
Nå ble det mye “JEG” her. Og jeg som igår hadde en artikkel om “hvorfor vi må bli flinkere til å bruke “DU” istedenfor “JEG, MEG og MEGSELV”. Men håper dere tilgir meg for dette akkurat idag.
Dersom du som leser ønsker hjelp eller råd fra meg, innenfor et spesielt felt, vil jeg gjerne prøve å hjelpe deg. Da skriver du dette i kommentarfeltet under, og jeg vil svare deg privat på e-mail. Det kan være skole, trening, jobb, penger eller et bestemt mål du har satt deg. Jeg ser fram til å høre fra deg.
Nådde du målet ditt for 2015? Om du ikke gjorde det, er det sannsynligvis fordi at du ikke gav målet ditt nok oppmerksomhet. “Where your attention goes – your energy flows!”
Målet ditt må være noe du lever etter hver eneste dag. Det må være det som gjelder, og som er det viktigste i livet ditt. Det må være spesifikt. Å tjene masse penger er ikke noe mål. Å kjøpe seg stort fint hus, er ikke noe mål. Å leve sunt og trene mye, er ikke noe mål. Og heller ikke å gå ned i vekt. Du må være spesifikk. Hva er du ønsker å oppnå. Og hvor tid skal du oppnå det? Hvilken dato?
1. MÅLET DITT MÅ VÆRE STORT OG INSPIRERENDE
Du må ha et så stort og inspirerende mål at det bærer deg gjennom vanskelige tider. Det må også være langsiktig. “Jeg skal være best i Norge!” er et eksempel på et mål som er stort og langsiktig. Eller profesjonell idrettsutøver, er et annet eksempel på et slikt langsiktig mål. Å kjøpe seg hus, bil eller selge for 10 000 kr på nettsiden sin, er for eksempel ikke et mål, men et delmål. Mål som er så store at mennesker ler av deg. Det er da du vet at du er på rett vei. For det du ikke ønsker deg, er vel å sette deg et mål, nå målet, men likevel ikke blir super entusiastisk. Det er det som skjer dersom målet er feil eller for lite. Da føles det som at du ikke har oppnådd noe av varig verdi, selv om du når målet ditt. Det var ikke dette målet du virkelig ønsket deg. Livet ditt er ikke blitt forandret ut av at du klarte målet ditt. Nei, et virkelig mål må være noe du kommer til å oppnå mange år fram i tid. Så kommer delmål, som er mål du kan nå på litt kortere sikt som årsmål, kvartalsmål, ukesmål og dagsmål som små “checkpoints” på veien.
Når noen spør deg hva du gjør, da svarer de fleste med jobben sin. Nei, jobben din er fremkomstmiddelet du bruker for å nå målet ditt. Det er målet ditt du må fokusere på. Det er det som får deg motivert til å yte maksimalt i hverdagen. Når du har et meningsfullt mål du ønsker å nå, da blir hver dag du fokuserer på målet ditt en meningsfull dag. Og jobben din blir meningsfull, dersom den kan hjelpe deg til å nå målet ditt. Det samme blir de andre hverdagslige oppgavene du utfører. Når du har et mål som er så meningsfull og viktig for deg, da blir alle dager fram til du når målet ditt viktige og meningsfulle dager.
2. SKRIV NED MÅLENE DINE TO GANGER HVER DAG
Ja, du må skrive ned målene dine hver eneste dag. Hver morgen og hver kveld bør du skrive ned målene dine. Du bør også ha de nedskrevet på en lapp, slik at du kan ta dem fram hver gang du møter på motgang. For det kommer du til å gjøre. Alle møter vi motgang, og dette kan få oss ut av retning. Det å sette seg et mål, skal være litt som å fly fra en by til en annen. Hverken du eller piloten som styrer flyet vet nøyaktig hvilke omstendigheter en må fly gjennom, men uansett hva som skjer, så skal flyet komme frem. Slik er det også med deg og målene dine. Gjør du målsettings-prosessen riktig, og jobber hver eneste dag ut fra en god og nedskrevet plan, så vil du komme fram, akkurat som flyet.
Skriv ned målene dine hver dag – en gang om morgenen, før du begynner med andre aktiviteter, og en gang om kvelden, før du legger deg. Og ha med deg målene dine nedskrevet på en liten lapp som du kan bære med deg i for eksempel lommeboken din. Da kan du hele tiden fokusere og holde kursen, uansett hva som kommer til å skje deg på veien. De aller fleste andre, skriver ned målene sine en gang i året, og leser gjennom dem ett år senere. De skriver dem nyttårsaften, og leser dem igjen nyttårsaften året etter. Og så sier de noe sånt som dette: “Å, var det dette jeg hadde skrevet? Nei det var ikke mange av dem jeg klarte i år heller. Det hjelper jo ikke å sette seg mål. Det er jo det jeg alltid har sagt.”
3. SUKSESS FØLGER OPPMERKSOMHET
Dersom du begynner å legge fokus på målene dine, da vil du oppleve suksess med målene dine. Legger du fokuset ditt på hvor pengene dine går og hvordan økonomien din kan bli litt bedre hver eneste dag, vil du oppleve suksess også på dette området. Legger du for mye oppmerksomhet i problemene dine, og fokuserer på hvorfor du ikke kan oppleve lykke og suksess i livet, vil disse problemene vedvare og bli større. Suksess oppleves der du legger din oppmerksomhet. Alt du gir oppmerksomhet gror, og alt som ikke blir gitt oppmerksomhet vil dø ut!
“Success follows attention.”
4. MÅLENE MÅ VÆRE SPESIFIKK
Å tjene masse penger, er ikke noe mål. Å bli slank og tynn er ikke noe mål. Å kjøpe en sportsbil, er heller ikke noe mål. Å kunne jobbe for seg selv, er ikke noe mål. Men skal målene dine fungere, må de være så spesifikke at de er levende for deg. Du må kunne føle dem, nærmest kunne ta på dem. De må være så realistiske for deg, at du kan lukke øynene dine og oppleve hvordan livet ditt er når du har nådd dem. Det ska nærmest være urealistisk når du åpner øynene dine igjen og innser at du ikke er i besittelse av dem. Nå vil du oppleve å ha massiv dra-kraft mot målet ditt. Når hjernen din finner ut: “Dette skal jeg ha – hva er den beste og enkleste vei fra hvor jeg er nå, til hvor jeg ønsker å være?” Da vil du oppleve at ideer og muligheter dukker opp i tankene dine om hvordan du kan komme deg dit du ønsker. Fordi når hjernen din ikke aksepterer den virkeligheten du lever i nå, da vil den begynne å hjelpe deg til å oppnå ønskene og drømmene dine. Først og fremst fordi hjernen din innser at det faktisk er mulig for deg å oppleve drømmen din i virkeligheten. Da vil den tenke: “Her må noe gjøres! Men det må visst knekkes en kode først!” Så vil den tenke og fundere over hvordan denne koden kan knekkes, og du kommer til å oppleve å finne forskjellige løsninger til hvordan du kan komme dit.
5. VISUALISERE MÅLENE DINE
Jim Carry har en god historie på akkurat dette. Han satte seg et økonomisk mål for seg selv, og daterte en sjekk pålydende 10 000 000 dollar til Thanksgiving 3 år etter. Han konsentrerte seg om målet sitt hver eneste dag. Han hadde sjekken med seg i lommeboken sin, og hver gang han opplevde en eller annen form for motgang, tok han opp sjekken, slik at han hele tiden visste hva han ville. Han oppnådde målet sitt samme dato som han hadde satt på sjekken.
Selv opplevde jeg noe av det samme med et stort prosjekt, som tok meg 1,5 år å gjennomføre. Da jeg hadde jobbet med prosjektet mitt i ca et halvt år, satte jeg meg en tidsfrist. Fristen var julaften 10-11 måneder senere. Poenget var at jeg lagde meg to scenarioer i tankene mine. Den ene der jeg nådde målet, og jeg levde meg inn i hvordan det ville føles når jeg satte å spiste julemiddagen, god stemning i heimen og jeg visste hva jeg hadde oppnådd. Og jeg forstod hva dette ville gjøre for framtiden min. Og et annet der jeg så meg selv mislykkes på tidsfristen. Jeg følte smerten ved å mislykkes. Så meg selv som en fiasko. Jeg vsualiserte altså to forskjellige utfall, begge med store konsekvenser. Så hver gang jeg slet med motivasjonen min, så jeg for meg begge scenarioene, den ene der jeg nådde målet, og av den grunn ville få mye glede og fint i livet, og ingenting er liksom umulig lenger. Og et annet scenario, der jeg ser meg selv mislykkes. Og samtidig ser meg selv mislykkes med mye annet i livet også, har jeg først mislykkes med dette, hvorfor skal jeg da liksom lykkes med andre ting? Altså jeg lager en “vinn – vinn” eller en “tap – tap” situasjon. Da satte jeg meg i en valgsituasjon. Enten setter jeg igang å jobber videre med målet mitt, og da vil jeg lykkes, eller så kan jeg la være, og da når jeg ikke tidsfristen, og akseptere at jeg ikke kommer til å bli den jeg ønsker å være. Dette endte som regel med at jeg gikk ut på kjøkkenet og satte på kaffen. Her skulle det jobbes. (Akkurat dette med å stille seg selv slike konsekvens scenarioer i tankene sine, er noe av det viktigste jeg kan formidle. Det har vært forskjellen på å lykkes og å mislykkes med mye for min del.)
Forresten jeg nådde målet mitt på formiddagen, den julaften. Jeg nådde målet mitt, og jeg nådde det på datoen jeg hadde satt som tidsfrist. Kan jeg gjøre det – kan vel du greie det
