De to største grunnene for at folk flest ikke lykkes i livet, er tvil og frykt. Tvil på seg selv, sine egne ferdigheter og sine muligheter til å oppnå suksess, og en massiv frykt for å gjøre feil og mislykkes. Vi kan jo ikke gå ut med at vi regner med å lykkes – for hva da dersom vi ikke gjør det? Da vil vi jo virke som noen selvgode og arrogante tullinger. Men dette igjen medfører jo at vi ikke egentlig tør å tro på oss selv. Vi tør jo ikke si det til noen, og da sier vi egentlig til oss selv at vi ikke har troen på at vi klarer det. Dette gjør at vi underbevisst forteller oss selv at vi ikke er god nok for suksess. Og som Henry Ford så klart har sagt det: “Om vi tror vi kan, eller vi tror vi ikke kan – så har vi sannsynligvis rett.”
Vi ser ofte at sønnene og døtrene til kjente personer slår gjennom innenfor det samme feltet som foreldrene opplevde suksess på. Dette er fordi disse barna har fått en annen oppdragelse og opplæring, og blitt fortalt andre “sannheter” enn oss andre mennesker. De blir fortalt hvordan verden og ting henger sammen fra personer som allerede har lykkes med det de har drevet med, og får også muligens en del ferdig knekte koder for hvordan de bør leve og tenke. Det er slike ting, mer enn hvor mange trenings- eller studietimer som er årsaken til deres suksess.
(Leste her for leden om forskning som hadde funnet ut at de aller beste innenfor de fleste bransjer og idretter bare jobbet med faget sitt mellom 4 og 5 timer om dagen. Det er altså kvaliteten og ikke mengden trening og arbeid som er mest avgjørende for suksess.) Det viser seg at det er viktig å ikke brenne seg ut og møte veggen. Det er viktigere å klare å holde liv i lidenskapen sin, slik at man alltid elsker det man gjør.
Det å ha evnen til å vite hva man ønsker å oppnå og den ekte troen på seg selv og sine egne ferdigheter, samtidig som frykten for å mislykkes ikke er tilstede i vanlig grad. Disse menneskene er ikke noen A4-mennesker, og de vet det selv. De har ikke nødvendigvis flere og bedre kvaliteter og talenter enn deg og meg, men de har lært seg en annen tankegang om mulighetene for livet sitt, og dette er hovedforskjellen på om du faller gjennom eller oppnår suksess.
Vi har alle et bilde av oss selv i underbevisstheten. Dette bildet styrer på sett og vis hele livet vårt. Det er dette bildet som bestemmer hvordan vi mener at framtiden vår kommer til å bli, og det er dette som styrer hva vi er i stand til og hva vi ikke er i stand til å gjøre. Det er ikke hva vi er og kan, som begrenser oss, men hva vi mangler av tro på oss selv.
En lærer fortalte en gang sine elever at øyenfargene deres bestemte hvor smarte og intelligente de var. Hun fortalte at de med blå øyne var smartere enn de med brune øyne. Og ganske snart etterpå ble de med blå øyne smartere og fikk bedre karakterer, mens de med brune øyne ble dummere og fikk dårligere karakterer. En tid etter kom læreren tilbake til klassen og beklagde det hun hadde sagt, og sa at hun nok hadde sagt noe feil. Det var ikke de med blå øyne som var smartest, men de med brune øyne. Det var sånn at de med lyse og blå øyne, var mindre intelligente, enn de med brune øyne. Dette var logisk, sa hun, siden barn ofte begynner med lyse øyne og får mørkere øyne etter hvert som de ble eldre. Kort tid etter dette ble de med blå øyne merkbart dummere, mens de med brune og mørke øyne ble merkbart smartere.
Det denne fortellingen viser oss er at det som hovedsakelig står mellom mennesker med lærevansker og mennesker som virkelig får gode resultater i livet, ikke har noe med hvor smarte eller dumme de er, men hva de er vokst opp med å tro om seg selv, og ikke minst hvilke mål de har satt seg i livene sine. Det som også kommer fram i dette eksemplet er at vi når som helst kan endre tankegangen vår til å bli et som hjelper og støtter oss i vårt strev etter å bli bedre og smartere mennesker. Det er faktisk helt og holdent opp til hver og en av oss. Ikke tro på det begrensede tankesettet ditt, dersom du har et slikt et. Det er ikke for sent å endre seg til en som skaffer seg tankegangen «Never Ending Improvment.» (Aldri sluttet læring.) Du kan endre tankene dine til: «Jeg er takknemlig for den jeg er. Og jeg har potensialet til å bli litt smartere hver eneste dag, resten av livet. Det jeg har oppnådd fram til nå – er småtteri i forhold til hva jeg er i stand til å oppnå de neste 10 årene. Men det er helt opp til meg.»
Mange blander selvtillit og selvfølelse. Men hva er egentlig forskjellen? Og kan det å vite forskjellen hjelpe meg til å bli et bedre og tryggere menneske?
SELVTILLIT: Selvtillit er noe som kommer til oss raskt, men som ofte forsvinner like fort. Selvtillit er mange ganger koblet sammen med en spesielle aktiviteter eller oppgaver. Du får selvtillit når du mestrer en aktivitet eller når du har prestert noe bra. Men problemet med selvtillit er at den er veldig opp og ned. Du kan merke svingninger ofte på sekunder. Tenk deg for eksempel at du har prestert bra innenfor din favoritt-idrett eller at du har gjort det bra på en prøve. Da vil du få høy selvtillit. Men dersom du plutselig kommer inn i en setting du bare ikke får til, du mister jobben din, eller at en du ser opp til kommer i mot deg, og du blir nervøs for å dumme deg ut. Da forsvinner selvtilliten din, og det kan skje på sekunder. Og du står der og forstår ingenting. Men jeg hadde jo masse selvtillit for en bitte liten stund siden. Hva skjer?
SELVFØLELSE: Vi kan tenke oss at selvfølelse er som å ha en bankkonto. Er kontoen tom – sliter vi når vi opplever problemer som krever kapital. Har du satt inn penger over lang tid, og passet på at du setter inn mer enn du bruker – vil kontoen bli høyere etter hvert som tiden går. Og det er dette vi bør sørge for å gjøre når det kommer til selvfølelsen vår. Selvfølelse er noe som må jobbes med over tid. Men dersom selvfølelsen er en firer på skalaen fra 0 til 10, da vil du ikke føle deg mindre verdt enn en firer selv om selvtilliten din skulle falle til 2. Da vil selvfølelsen din (Verdien du ser i deg selv) ta over følelsene dine. Og selv om du ikke får til en oppgave eller at en person du ser opp til skulle få deg til å miste selvtilliten din, da vil du likevel ha en stabil grunnmur som vil holde følelsene din oppe. Det er dette som er selvfølelse.
Når du har høy selvfølelse, da vil ikke selvtilliten du har skade følelsene dine har like mye som når du har lav selvfølelse. Du vil oppleve å ha følelser omkring din egen person etter hvilken av disse to: Selvtillit eller Selvfølelse som er høyest. Går selvtilliten din ned, vil selvfølelsen din ta over, og går selvtilliten din opp, og passere selvfølelsen din, vil du oppleve denne oppsvingen av selvtillit via gode følelser. Det er derfor svært viktig å jobbe med selvfølelsen sin, slik at du opplever mindre svingninger i følelsene dine. Da opplever du også bedre følelser generelt – og du vil sannsynligvis oppleve at du er lykkeligere.
Selvfølelse er bevisstheten om verdien av din egen person.
Selvtillit er en sterk tiltro til din egen prestasjonsevne.
