Har lenge slitt med lite framgang og motivasjon. Etter at eg skreiv boken min ferdig, har eg ikkje hatt progresjon mot noe som helst. Så nå har eg bestemt meg for å begynne å lese bøker igjen. Satt meg et sykt stort mål på 50 selvutviklingsbøker innen året er slutt, (men det kommer eg nok ikkje til å nå.) Men når eg har satt meg et så stort mål, regner eg med at eg iallefall klarer halvparten. Og for å lære noe fra bøkene eg leser, så må eg skrive minst ett innlegg fra hver av bøkene eg leser.
Den boken eg leser nå heter: “Senk Skukdrene! Gjør mindre for helsa og bli friskere”. Den er skrevet av Kaveh Rashidi. Og fra denne boken kom eg over en studie, som eg synes var verdt å skrive litt om.
I 2023 ønsket noen forskere å se kordan det gikk med treningen til folk, dersom de satte seg alt for store mål, og skuffet seg selv. Dette skulle forskerne få til ved å lure deltagerne til å tro at de enten gjorde en bedre innsats eller dårligere innsats, enn de i virkeligheten gjorde.
Alle deltagerne i studien ble utstyrt med noen apparater som målte helsen deres, og de ble tatt inn til vurdering hver uke. Deltagerne visste ikke at de ble løyet til.
Forskerne ønsket å skape en opplevelse for den ene gruppen, at de alltid presterte under, det de selv trodde de hadde gjort. At de alltid underpressterte. Den andre gruppen av deltagere fikk motsatt behandling. De fikk vite at de hadde gjort det bedre enn de selv trodde. De ble rost opp i skyene.
Ka skjedde med gruppen som alltid opplevde å bli skuffet over prestasjonen sin? Og ka skjedde med gruppen som alltid fikk ros?
Dersom en person i gruppen som skulle skuffes, for eks hadde gått 10.000 skritt daglig, ble han/hun fortalt at vedkommende bare hadde gått 7.000 skritt. Men dersom personen kom fra gruppen som alltid fikk ros, ville vedkommende for eks blitt løyet til å tro at han/hun hadde gått 12.000 steg i snitt.
De som var i gruppen som “alltid ble skuffet”, fikk generelt lavere selvtillit, de spiste mer usunn mat og fikk målbare fysiske forverringer av helsa som høyere blodtrykk og puls.
Det motsatte skjedde med gruppen som “alltid fikk ros”. De fikk høyere selvtillit, begynte å spise sunnere og bedret helsen sin. Altså bare ved at man når målene sine, og får den daglige/ukentlige rosen over egne prestasjoner, vil du oppleve glede og framgang i livet.
Ikkje sett deg for høye mål. Men sørg heller for å nå de du setter deg.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Det er jo en utrolig viktig studie da. Tenk hva vi da kan gjøre mot våre barn, om vi bare motiverer dem på rett måte?
Ja, det var dette eg også tenkte. Denne studien kan påvirke foreldre som vet om den. Men dessverre kommer som regel ikkje slik nyttig kunnskap det store fellesskapet til nytte, fordi det blir ikkje undervist til det store flertall.
At ikke dette her har slått igjennom ‘big-time’ i næringslivet, er jo utrolig på grensen til absurd, da det selv for meg syntes åpenbart at det må ligge en massiv fortjeneste i å innføre- og perfeksjonere en lederstil som vet å ‘trykke på de rette kappene’ for å få max utbytte av sitt team/stab! Jeg mener.. Det finnes vel ikke noe sterkere bevis enn det selvopplevde, for å si det sånn!
Nå er riktignok jeg så til de grader egenrådig i tankegangen at jeg etter alt å dømme ville vært ‘the odd one out’ i slike manipulasjoner som er beskrevet i innlegget. – Iallefall i den negative gruppen (jeg ville tatt følelsen av å blitt undertalt de skrittene med meg til neste dag hvor jeg så hadde gått ‘all-in’ for å telle selv). Men når det er sagt, er jeg særs påvirkelig av ros og femsnakk. I jobbsituasjoner, blir jeg faktisk overrasket selv over den grad jeg blir å gi merkbart mer valuta for pengene ved å fore på meg følelsen av å briljere, liksom hvordan produktiviteten har blitt tilsvarende redusert under ledere som til stadighet har noe å pirke/hakke på, så.. 🙂
Problemet er vel at virkeligheten og kordan ting egentlig fungerer ikkje er allment forstått. Når det for eksempel gjelder forskningen på psykologi, og det innbefatter jo store deler av kordan hjernen vår fungerer og reagerer, så er mykje av dette forskningsresultater gjort de siste 10-15, maks 20 årene. Og dette har ikkje blitt allment akseptert som riktig å handle ut ifra. Fordelen med dette er jo at dersom du selv får kloa i slik kunnskap, så kan du fort ligge langt foran konkurrentene dine. Og særlig dersom du driver med coaching og slikt, så er dette et must, og du kan skape dine egne konsepter og arbeidsmetoder. Eg selv har alltid fokus på skryt og anerkjennelse, når eg snakker og leder andre mennesker. Har aldri hatt troen på kjeft og kritikk.