KAPITTEL 2 – Hvordan forstå seg selv og sin “Chimp”?

Du og din Chimp har vanligvis et urolig/nervøst forhold til hverandre som ofte involverer kompromisser og konflikter. Det er ofte makt-kamper mellom dere to. Siden din «Chimp» er mye sterkere enn du er, er det smart å forstå den, pleie den og lede den.

 

TO FORSKJELLIGE MÅTER Å TENKE PÅ

Du og din Chimp tenker på veldig forskjellige måter. Ettersom dagen går vil vi hele tiden motta informasjon fra omgivelsene våre. «The Human» og «The Chimp» mottar begge denne informasjonen, og begge vil deretter prøve å tolke den.


«The Chimp» tolker denne informasjonen med følelser og inntrykk. Når den har fått en følelse for hva som er på ferde, vil den bruke emosjonelle tanker for å sette tingene sammen og for å jobbe ut og forme ut en handlingsplan. Hele denne prosessen er basert på følelser. Emosjonell tenkning menes med at «The Chimp» lager gjetninger og fyller inn detaljer med antagelser som er typisk basert på paranoide følelser og defensive tanker. Sjansen er derfor ikke så stor for at din «Chimp» tolker situasjonen riktig, men av og til vil tolkningen være god. Den kan bare tenke og handle gjennom følelser.


«The Human» på den andre siden, vil tolke informasjonen gjennom å søke etter fakta og etablerte sannheter. Når den har gjort dette, vil den sette tingene sammen logisk gjennom logisk tenkning og lage en handlingsplan basert på dette. Så logisk sett er det «the Human» vi må bruke til å tenke og handle fra.

 

Så uansett hva du gjør, er det to av deg som  tolker hva som foregår og som former meninger om hva du burde gjøre. Av og til er begge to enige om hva du burde gjøre, og det vil da ikke være noen problemer, men ofte er disse to uenige. Når du er uenig med din «Chimp» er det den sterkeste som vinner, og som da får kontroll over dine tanker og handlinger. Men dersom du gjenkjenner hva som foregår og har en strategi for å håndtere situasjonen, vil du kunne vinne tilbake kontrollen over tenkningen og deretter kan du kontrollere dine handlinger på logisk vis.

 

HVORFOR BLIR JEG OFTE SÅ IRRASJONELL I MIN TENKNING?

Svaret er nå klart. Det er ikke du som tenker i det hele tatt, men det er din Chimp som har tatt over dine tanker. Løsningen er derfor å prøve å forstå hvordan din Chimp tenker, og gjenkjenne når den tar over og gripe inn. Det du opplever når du har sterke emosjonelle reaksjoner er veldig naturlig og er et tegn på at din Chimp er sunn og frisk. Men uansett følelser kan skifte svært raskt og derfor er «the Chimps» tanker relativt ustabile og inkonsekvente/motstridige. Derfor er «the Chimp» mindre forutsigbare enn «the Human» når det kommer til å ta avgjørelser.

 

Å FORSTÅ «THE CHIMP» – TENKER I FØLELSER

Det mest grunnleggende i emosjonell tenking er inntrykk og en følelse av noe. «The Chimp» jobber ikke nødvendigvis med fakta , men den jobber med hva den mener er sannheten eller hva den opplever/oppfatter som sant, eller enda verre, den anslår hva som kan være sant. Den er rask til å danne seg et inntrykk på lite, hvis noe som helst bevis, som den ikke vil gi ifra seg senere. Selvsagt er noen av inntrykkene som «the Chimp» gir oss, riktige og hjelpsomme, men de kan lett være feil. Å søke etter nøyaktighet og sannhet vil hjelpe oss å komme til en fornuftig konklusjon.

 

Din Chimp vil som regel stå bak førsteinntrykket når du møter nye mennesker, gjennom å lese kroppsspråket. Chimpene liker å jobbe med følelser og starter ofte sine samtaler med: «Men jeg føler?», «Jeg føler ikke for å?». Deres følelser er veldig viktig for dem og har ofte problemer med å kunne svare for hvor deres følelser kommer fra. Selvsagt er det bra å få følelser fra sin Chimp, og de kan være svært nyttige indikatorer for oss, når vi skal bestemme oss for hva vi bør gjøre. Men, de er ikke alltid pålitelige og kan forandre seg raskt. Så å jobbe med følelsene sine kan være både nyttig og unyttig. Av og til må «the Human» si til sin Chimp: «Jeg bryr meg ikke hva og hvordan du føler, dette må bare gjøres.» eller «Jeg bryr meg ikke om du er i humør eller ikke i humør.»  

 

SLIK TENKER «THE CHIMP»:

HOPPER RETT TIL MENINGEN:

«The Chimp» er rask til å trekke konklusjoner og venter ikke til den har skaffet all informasjonen, men gjør seg opp en mening uten tilstrekkelig informasjon. «The Chimp» skaper en mening basert på følelser og inntrykk, og ut av dette lager den seg en mening. Den vil deretter søke etter svar som støtter dens meninger og bevise at den har rett.

 

TENKER I SVART OG HVITT:

Indre «Chimper» er veldig lik barn. De tenker i svart og hvitt. De kan være veldig utilgivelig og ønsker ikke å diskutere gråtoner. Voksne mennesker er mer i stand til å forstå at det er lite i livene våre som er svart eller hvitt. Siden «the Chimp» tenker i svart og hvitt, blir de lett dømmende og reagerer raskt. Når du tenker med din «Chimp», har du ofte en tendens til å bare se en mulighet. «Chimps»  pleier vanligvis ikke å vurdere alternativer eller tolkninger over hva som kanskje kan skje.

 

PARANOID:

«The Chimp» har en trang til å føle seg trygg, så den er årvåken og leter hele tiden etter farer og det kan derfor virke som den er paranoid. Den tenker at det er tryggere å være litt paranoid og skeptisk mot andre mennesker eller s situasjoner, enn å være avslappet og risikere å miste livet. Derfor er det ikke uvanlig for vår «Chimp» å være mistenksom og ha mistro til andre. Jo mer sårbar en «Chimp» føler seg, jo mer paranoid vil den virke. «Chimper» som føler seg utrygge vil lese litt av hvert ut av helt harmløse situasjoner. Når en «Chimp» har gjort seg opp en mening, vil den være helt desperat etter å forsvare den. «Chimpen» vil ofte ta ting ut av sammenhengen, og den er ofte svært defensiv.

 

KATASTROFALT:

Siden «Chimpene» er konstant årvåkne mot farer, har de en tendens til å tenke i katastrofale baner. De overreagerer på situasjoner, og skaper kunstige intense følelser. Når de oppfatter at noe er galt, har de en tendens til å begynne å bekymre seg for hva dette kan bety, eller hva som kan skje, og ting settes ofte ut av perspektiv. Dette fører til forferdelige følelser av tungsindighet og undergang. Slike øyeblikk er ofte linket til svart-hvitt tenking, som menes med at du er overlatt til følelser om at det ikke finnes noen utvei fra denne situasjonen. Følelsen «the Chimp» deretter tilbyr deg som «Human» er fryktelige og ekstreme og forårsaker mye smerter. Tenk tilbake på hvor mange ganger du har blitt kastet inn i følelsesmessige kaos på grunn av din «Chimp», bare for å se tilbake og lure på hvor disse tankene kom fra?

 

IRRASJONELL:

«The Chimp» jobber ikke rasjonelt. Den prøver ikke å finne ut om noe er sannsynlig eller gjennomførbart, men hopper rett til konklusjonen og fyller inn manglende detaljer med det den finner nødvendig. Det kan derfor bli svært ufornuftig og til slutt se ganske tåpelig ut.

 

FØLELSESLADET DØMMEKRAFT:

«The Chimps» dømmer andre raskt og uten nåde. Dømmekraften er basert på alle de kriteria den bruker til å tenke med. Derfor kan den være basert på bare følelser og inntrykk, eller på dens egne paranoide tanker. «Chimpene» kan også dømme andre for å oppfylle sin egen agenda, som for eksempel å få hevn eller å utøve makt over noen.

 

«THE CHIMPS» BESLUTNINGSGRUNNLAG ER BASERT PÅ FØLELSESMESSIGE TANKER

Når vi tenker med «the Chimp», bruker vi «emosjonell tenking» og følelser for å sette sammen våre ideer om hva som skjer. Veldig lite logikk, om logikk i det hele tatt, bare følelser og inntrykk. Så det som «the Chimp» setter sammen er irrasjonelt, svart-hvitt og katastrofale inntrykk, følelser og paranoia, i en ofte meningsløs måte å dra opp konklusjoner på og deretter lage en handlingsplan etter dette. Det trengs ikke et geni for å forstå at dette er en håpløs måte å jobbe ut ifra. Heldigvis har vi et annet alternativ for å jobbe frem løsninger til livene våre. Den alternative måten er å tenke gjennom «The Human».

 

Å FORSTÅ «THE HUMAN» – TENKING LOGISK OG MED SUNN FORNUFT

«Humans» begynner å jobbe ut hva som skjer gjennom først å etablere/finne ut av fakta. Den samler sammen all informasjon som er tilgjengelig, før den begynner å lage planer. Etter å ha samlet inn så mye fakta som mulig, prøver «the Human» å pusle sammen sannheten, og deretter basere sin tro på dette.  Det er et medfødt ønske for «the Human» å finne den virkelige sannheten i enhver situasjon, men dersom sannheten ikke kommer frem er den åpen for å diskutere den med «the Chimp».

 

SLIK TENKER «THE HUMAN»

FORSKNINGSBASERT TENKING:

«Humans» jobber etter tegn og de søker etter bevis. De har et åpent sinn og har evne til å forandre sin mening og se saken gjennom andres synsvinkel. De personliggjør ikke sitt eget syn på saken eller sin tro, og derfor går de ikke inn i den samme defensive holdningen som «the Chimp» gjør når deres syn blir utfordret, men prøver å finne ut om det er noe sannhet i andres syn på saken også.

 

RASJONELL TENKING:

Rasjonell tenking er når vi bruker sunn fornuft og avgjør om noe er gjennomførbart og realistisk. Ironisk er det ofte «the Chimp» som ber oss om dette. Det setter «the Human» i arbeid. «The Chimp» merker at det er noe som skurrer i saken, og forstår at noe ikke virker helt riktig. Men det er «The Human» som må ta jobben, og søker etter bevis for å backe opp «the Chimps» spørsmål.

 

TENKER I PERSPEKTIV:

Å ønske å forstå hvordan tingene fungerer og forstå hva som skjer er typiske trekk for «the Humans». Dette hjelper oss å forstå sammenhengen mellom bemerkningene vi gjør oss og handlingene vi ser blir gjort. «The Human» legger merke til at ting kommer og går og prøver å sette ting i perspektiv, de legger også merke til hendelser og hvor viktig det er å ha system og orden på ting.

 

TENKER I GRÅTONER:

Når vi er barn er vi ganske lik med vår «Chimp», og ser det meste i svart / hvitt. Barn viser dette gjennom å være raske til å bedømme ting og situasjoner. Voksne mennesker tenker mer i gråtoner. Som voksne har vi lært oss å sette pris på at det oftest er mange faktorer involvert når vi prøver å forstå ting, og vi aksepterer at vi ofte ikke har alle faktorene vi trenger. Derfor er vi ikke så raske til å dømme, og vi er mer tilbøyelig til å se ting i forskjellige gråtoner, eller lar være å dømme i det hele tatt. Vi modifiserer våre tenking med opplevelsene vi har gjennom livet. «The Humans» aksepterer at de kan ta feil, og er mer åpen til andre forslag. De aksepterer også at av og til så finner de ikke ut av sannheten. Det er ikke sikkert at det er noe som er riktig og noe annet som er galt, det kommer kanskje an på hvilket syn du har.

 


TO  FORSKJELLIGE AGENDA

Formålet og agendaen til din «Chimp» er å overleve.

«The Humans» agenda er å oppnå selvrealisering. Dette handler vanligvis om å bli den beste personen du kan bli, og du drømmer om å skaffe ting i livet ditt som ville hatt betydning for deg. «The Human» vil også søke etter meningen med livet.

 

 

FORSTÅ «THE CHIMPS» AGENDA:

OPPRETTHOLDELSE AV ARTEN OG SELV OVERLEVELSE:

Hovedformålet til «Chimpen» er å produsere neste generasjon. Det er naturens måte å opprettholde artene. «The Chimp» bruker sex-driven sammen med andre drivkrefter for å oppnå sin agenda. Derfor har din «Chimp» høyt på sin prioriteringsliste. En sterk sex-driv indikerer en sunn og frisk «Chimp». «Chimpens» nest viktigste agenda er å passe på at den selv overlever, noe som inkluderer å beskytte seg selv fra å bli skadet. Disse to agendaene spiller en viktig rolle i måten den oppfører seg på. Alle «Chimper» er forskjellige og kan også ha forskjellige agendaer, men vi ser her på den typske gjennomsnitts-chimpen.


Disse to ekstremt sterke drivkreftene er like for alle høyt utviklede arter, ikke bare oss mennesker. Alle arter ønsker å produsere en ny generasjon, eller har i alle fall noen drivkrefter som sørger for at den neste generasjonen blir produsert.


«The Black Widow» edderkoppen er et godt eksempel på dette. Her er det kollisjon mellom drivkraften til å produsere neste generasjon og ønske om selv å overleve. Er ikke hannen rask nok til å flykte, blir han mat for hunn-edderkoppen.

 

Andre mål for «Chimpen» er: Å skaffe seg en make, etablere eget område, lete etter mat og å finne ly.

 

 

FORSTÅ «THE HUMANS» AGENDA:

SELV AGENDA:

«Human» er veldig forskjellige når det gjelder hva som er deres egentlige mål i livet. Noen lever et liv som er basert på å skaffe seg det absolutt nødvendige. Andre prøver å oppnå selvrealisering og tilfredshet i livet sitt, som kan være å hjelpe andre. Selvrealisering kan oppnåes på mange forskjellige måter, og det er helt opp til deg selv å finne ut hva det er du egentlig ønsker å få ut av livet. Alle er vi unike, så det er ingenting som er rett og galt her. Mange ser etter selvutvikling. Det som er klart er at å ha et formål i livet er noe alle «Humans» ønsker seg.

 

SAMFUNNSAGENDA:

«The Humans» er av naturen typiske sosiale skapninger. En av hovedagendaen til «the Humans» er å bygge et samfunn hvor «The Humans» kan leve i fred og harmoni. Denne drivkraften kan vi se overalt der mennesker bosetter seg. Derfor vil «the Humans» ut ifra sin natur til enhver tid prøve å etablere samfunns-regler og samfunnsliv. Disse reglene er bygget på likestilling og muligheter, og er skapt med tanke på «Chimpene» vi har inne i oss, som til enhver tid ønsker å bryte disse samfunnsreglene. «The Human» ser etter rettferdighet og struktur, og jobber ut ifra etiske og moralske prinsipper for å skape menneskelige rettigheter og menneskelige verdier å leve etter. Disse er basert på verdivurderinger for hva som er rett og galt, med konsekvenser vedlagt dem.

 

 

FORSTÅ DIN «CHIMP» – JUNGEL SENTER

«The Chimp» fungerer gjennom en «jungel senter» som er basert på instinkter og drivkrefter. «The Jungel senter» er en arena inne i «the Chimps» hjerne, som gir «The Chimp» egenskaper og holdninger som trengs for å overleve i en jungel. Dette senteret inneholder tro og oppførsel som virker godt i en jengel men ikke fullt så godt i et samfunn. De store problemet oppstår når «the Chimp» bruker sine jungel-drivkrefter i et «Human» samfunn.

 

HER ER NOEN AV DE DRIFTSMESSIGE FUNGSJONERNE I JUNGEL SENTERET.

INSTINKT:

Et instinkt er en innebygd respons eller reaksjon til en bestemt stimulans eller utløser. Instinkter er på plass for å sikre at vi overlever. De er ferdigprogrammerte automatiske oppførsel og krever ingenting av oss i forhold til hva som skjer, de trenger bare en stimulans eller en utløser. For eksempel når et barn blir født, har det en automatisk respons mot en finger, at den begynner å suge på den. Alle nyfødte dyr har instinkter som hjelper dem å overleve. Din «Chimp» bruker veldig sterke instinkter for å holde både den og deg i sikkerhet.

 

FIGHT, FLIGHT & FREEZE (FFF) – er det viktigste instinktet vår «Chimp» har. Dette instinktet er noe alle dyr og mennesker har felles, og deles av alle skapninger. FFF-instinktet er naturens automatiske respons når farer og trusler dukker opp. Reaksjonen skjer øyeblikkelig for å beskytte deg. Det er en svært kraftig reaksjon som provoserer frem intense følelser for å sikre at du handler raskt. Det er ment å fremkalle intense følelser fordi det er der for å sikre overlevelse i situasjoner som kan utgjøre livsfare. Å raskt velge riktig respons kan være avgjørende for å overleve. Dersom du velger å kjempe da bu burde ha løpt, ville du ikke ha overlevd.

 

  • FIGHT er å kjempe imot.
  • FLIGHT er å løpe bort fra trusselen.
  • FREEZE er å stå helt stille , og håpe at faren vil forsvinne av seg selv uten å legge merke til deg.

 

Hvilke av disse «the Chimp» velger avhenger av hvor sårbar vår «Chimp» føler seg. Så de fleste «Chimper»  vil velge å flykte og løpe bort fra trusselen dersom dette er mulig, men de kan også velge å gå i FREEZE-modus for å unngå konflikt.


I jungelen er en sjimpanses-FFF instinkt en suksessfull overlevelses respons. Men problemet for oss mennesker er at vår indre «Chimp» fortsatt tror at den er i skogen og den prøver å bruke disse FFF-responsene i våre daglige menneskelige liv. Bruk av FFF-responsen er ikke alltid en god måte å oppføre seg på i vårt moderne samfunn.

 

 

For eksempel når vi har gått inn i et rom fullt av fremmede mennesker, vil mange av våre «Chimper» starte å gå inn i FLIGHT-modus, og prøve å komme seg ut. Noen går i FREEZE-modus og prøver å forbli ubemerket. Mens noen igjen går over i FIGHT-modus og prøver å etablere sin tilstedeværelse. Disse responsene inntreffer fordi vår «Chimp» sender ut en beskjed: «Jeg føler meg truet, og trenger å gjøre noe.»


For å roe «Chimpen» vår ned, må «The Human» snakke logisk og fornuftig til «Chimpen» sin for å berolige den. Noen menneskers «Chimp» føler ingen frykt, og har derfor lite eller ingen reaksjon. Dersom din «Chimp» prøver å forteller deg at du må reagere til en situasjon, og du ikke reagerer med noen av din «Chimps» betryggende FFF-valg, vil kroppen din automatisk utløse adrenalin. Når denne adrenalin er kombinert med negative tanker, vil din «Chimp» gå inn i en angsttilstand. Angst er et typisk trekk når du ikke tar en beslutning. Det er en helt naturlig respons fra din «Chimp» som viser at den er ved god helse.


Gjennom å tenke emosjonelt , har «the Chimp» en katastrofisk reaksjon for å sørge for at du holder deg trygg; men i virkeligheten handler det ikke om liv eller død, men dette vet ikke «Chimpen». Så når du skal opp for å snakke til en forsamling, er det vanlig for en «Chimp» å bli hysterisk, og sier til deg: «Hva er det du gjør? Dette er horribelt og farlig. Du kan miste livet.» Men dersom du som menneske prøver å berolige din «Chimp», vil den likevel angripe deg med følgende: «Men hva hvis jeg ser dum ut? Hva hvis jeg gjør en feil? Hva hvis noe går galt?» osv. «The Human» sier da følgende: «Dette er bare en liten tale. Jeg kan håndtere kritikk. Så lenge jeg gjør mitt beste, gjør det ingenting. Slutt å overreager, og få ting ut av perspektiv.» Slik foregår kampen mellom «The Chimp» og «The Human».

 

DRIVKREFTER:

Dersom vi ikke hadde hatt drivkrefter, ville vi bare sittet stille og ikke gjort på noen ting. Drivkrefter oppfyller behov vi har både fysisk og emosjonelt. «The Chimp» har kraftfulle drivkrefter som sex, dominans, mat, sikkerhet, foreldre instinkt, territorieønske og ønske om å tilhøre en tropp.Formålet med disse drivkreftene er å videreføre menneskearten. Akkurat som instinkt, er drivkrefter innebygd i oss, de er der fra fødselen av, men de krever ikke triggere eller stimulans.

 

For eksempel er drivkraften for å spise ekstremt kraftfull og din «Chimp» vil sannsynligvis gå helt bananas dersom det er mat tilgjengelig. La oss si at det er muffins på bordet.Din «Human» sier at det er helt greit å spise en muffin. Men din «Chimp» vil prøve å spise så mange som mulig, og la «The Human» sitte igjen med skyldfølelsen.

 

SÅRBARE HOLDNINGER:

I jungelen er ikke «Chimpen» på toppen av næringskjeden, så den føler seg hele tiden truet. Det ere alltid en leopard på jakt i nærheten. Den er klar over at det alltid er en potensiell fare som lurer omkring, derfor slapper den bare av når den er sikker på at det er trygt rundt den, nesten bare når den er med troppen sin. Siden den stadig er på jakt etter farer er det ofte helt på kanten, blir lett urolig/sint eller aggressiv og er typisk følelsesmessig ustabil.

Dette hjelper oss å forklare hvorfor de flestes «Chimp» får angstfølelse når de føler seg usikre eller begir seg på ukjent område. Dette er en naturlig reaksjon for en «Chimp», som prøver å advare om potensiell fare. Dette hjelper også med å forklare hvorfor mange mennesker leter etter skjulte meninger fra ting som har blitt sagt dem, fordi deres «Chimp» leter etter potensielle frusler. «The Chimp» føler seg utrygg av natur.

 

MANNLIG OG KVINNELIGE «CHIMPER»

Det er forskjell på de mannlige og kvinnelige «Chimpene». Begge to er emosjonelle følelsesmaskiner med drivkrefter og instinkter. Men de tjener ulike roller. Alle «Chimper» er unik, men for å forstå forskjellen mellom mannlige og kvinnelige «Chimper» finnes det hovedtrekk. Det er ikke forskjell mellom mann og kvinne når det gjelder «The Human». Det er «Chimpene» som er forskjellige.

 

MANN:

Den maskuline «Chimp» må være sterk av natur og han må imponere kvinnen og troppen sin, slik at han kan gi dem trygghet. Han vil gå territorie grensene hver dag, som han må beskytte hver dag. Den mannlige «Chimpen» må være sterkt drevet seksuelt, ellers vil arten forsvinne. Han kan være og eller dårlig som far. Han vil uansett se kvinnen sin som eiendom og skremme bort andre konkurrenter.

 

KVINNE:

Kvinnene er bare halvparten så store, og kan ikke matche mannens fysiske styrke. Men likevel hun kan bli sterk og aggressiv dersom hun må. Derfor må hun være på vakt mot mennene og være god på å lese hans humør og til å forutse hans handlinger. Med andre ord er hun god til å lese kroppsspråk. Hun trenger å være dette for å beskytte seg selv.


Kvinnen må ha sterk morsinstinkt og stå nær til sin mann, dersom hun skal føre slekten videre. Samtidig vil det å stå nær sin mann gjøre henne trygg mot farer og rovdyr, siden han er sterkere enn henne. Kvinnen har et utrolig sterkt morsinstinkt, ellers ville ikke hennes unger overlevd. Hun vil beskytte sine barn til døden dersom hun må. En kvinnelig «Chimp» som føler seg konstant utrygg er den som har størst forutsetning for å overleve og være årvåken nok til å sørge for at barna hennes overlever. En selvsikker kvinnelig «Chimp» vil sannsynligvis ikke klare dette. Det er derfor fornuftig at den kvinnelige «Chimp» ofte mangler selvtrygghet og blir skeptisk. De kan være snar til å bli enstelige og derfor prøve å unngå å ta beslutninger av frykt for å ta feil avgjørelse.

 

 

«The Human» mann og «The Human» kvinne er svært like, men blir påvirket av deres indre «Chimper», som har mer typiske kvinnelige og mannlige karaktertrekk. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg