Ofte har vi en tendens til å utsette å gjøre ting vi vet vi burde gjøre. Tenk for eksempel når du skal studere, lese til en prøve, trene, betale regninger eller bare rydde huset. Jeg kaller det vekt-prinsippet.

Tenk deg en vekt. Under vekten skriver du oppgaven som skal gjøres. På den ene vektskålen har du grunnene for at du gjør oppgaven din. I den andre vektskålen legger du alle grunnene du har for å ikke gjøre oppgaven din. Nå er jobben din å finne gode nok grunner for å gjøre oppgaven. Alle grunnene for å gjøre oppgaven legger du i vektskålen til venstre – og alle grunnene du har for å ikke gjøre oppgaven eller utsette om du vil, legges i den høyre vektskålen. Dersom vektskålen din til venstre veier tyngre enn den til høyre, vil du være motivert til å gjøre oppgaven. Men dersom vektskålen til høyre veier tyngst, vil du sannsynligvis utsette å gjøre oppgaven din. Da vil du ikke være motivert. Eller du vil være mer motivert til å gjøre andre ting, og du utsetter oppgaven. Nå må du finne flere grunner til hvorfor du bør gjøre oppgaven.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er dette som er jobben din når du setter deg mål, at du må finne gode nok grunner til hvorfor du skal nå målet ditt. Jo bedre grunnene dine er, jo tyngre veier de i den venstre vektskålen, og da vil du ha større motivasjon til å nå målet ditt. Har du ikke tenkt gjennom hva som er grunnene dine for å nå et mål, vil du ikke ha nok vekt i vektskålen til å bli motivert for å gjøre den jobben som kreves. Da skal det lite til for at det ramler noen “gode” grunner for utsettelse i høyresiden av vektskålen, som hindrer deg i å jobbe mot målet ditt. Da kan det være at du er trøtt og sliten en kveld, og du heller vil se litt på TV, og dette hindrer deg i å jobbe på målet ditt. Neste dag kommer det noe annet i veien, som kafè-besøk med venner, og så var det kino eller overtid på jobben. osv. Og før du vet ordet av det, så har du nesten gitt opp målet ditt.

Har du ikke gode og tunge nok grunner å legge i vektskålen på din venstre side for å nå et mål, vil du raskt merke at du finner noen gode grunner for ikke å jobbe akkurat idag, og at høyresiden får overtaket. 

Det er dette som er forskjellen på de som har satt seg et virkelig stort og inspirerende mål, og de andre. De med store inspirerende mål, har gjerne drømmer og store mål som de vet at de kommer til å nå, dersom de bare jobber hardt nok. Og disse grunnene plasserer de i vektskålen til venstre. Og dette er ting som veier svært tungt, og det skal mye til for at høyresiden skal klare å vippe vekten over på sin side. Ofte er det bortimot umulig – dersom tingene de plasserer i vektskaålen er “frihet”, “drømmebilen”, drømmehuset”, “jobbe når de selv vil”, “leve av hobbyen sin”, “være sinnsykt utrolig lykkelig”, “være i superform”, “ha hytte på sin egen øy”, osv. Da har ikke høyresiden med sine: “Se på TV”, “Trøtt og sliten”, “litt lei om dagen”, “spille TV-spill”, “surfe på nettet” osv ha noen sjanse. Disse tingene når ikke opp, og det blir rått parti. Denne personen når målene sine, fordi det er både følelser og liv i grunnene for at denne personen skal nå målene sine. Han eller hun har tenkt godt gjennom grunnene for at vedkommende satte seg mål fra starten av.

Finner du òg noen lignende grunner å legge i vektskålens venstreside, da når også du målene dine. Mot slike grunner har ikke små unnskyldninger du kan legge i høyresiden på vektskålen noen sjanse. Det blir rått parti – og til din fordel.