NEI, DU ER IKKE LAT

Vi mennesker er ikke skapt til å være i ro. Da blir det kjedelig og livet føles ofte meningsløst når du ikke er i arbeid eller har arbeid vi ikke trives i eller som vi ikke mestrer. Da blir det akkurat som at du bare eksisterer, ofte går vi da rundt med dårlig samvittighet eller opplever at man lider av giddaløshet. Da er det enkelt å tenke at grunnen for dette er at vi er late. Men det er ikke dette som er grunnen.

 

Hvor ofte har du ikke opplevd at du gjorde en så god innsats en dag, at du tenkte: «dette må da være en av de beste prestasjonene jeg noen gang har gjort?» Da følte du deg sannsynligvis som en «tusenlapp», og livet var fantastisk. Vi mennesker fungerer best når vi har arbeidsoppgaver vi føler vi mester og at du opplever at andre mennesker gir deg tillit og stoler på deg. Det er da vi opplever av livet er godt. Det er da vi lever. Vi er ikke late, det er bare at slike rammer ikke alltid er tilstede i livene våre.

 

Akkuart nå, de siste  par ukene og de neste 2 ukene har jeg selv det på denne måten. Jeg holder på med 2 store prosjekter på jobben, der folk stoler på meg og gir meg harde tidsfrister. Dette gjør at jeg er nødt å yte 100% hver dag. Men det gjør samtidig at dagene føles viktige og jeg nesten gleder meg til å gå på jobb. Slik er det ikke alltid ellers i året, når vi har mindre å gjøre, og da hender det at jeg tenker: «Dersom jeg ikke er på jobb i dag, så merker ikke firmaet at jeg er borte en gang.» Da er det lett å miste gløden, og motivasjonene er absolutt ikke på topp.

 

Et ordtak sier: «En gjenstand som er i bevegelse, har en tendens til å være i bevegelse. En gjenstand som er i ro, har en tendens til å forbli i ro.»

 

Slik er det ofte med oss mennesker også, både når det gjelder på skolen, i arbeidslivet eller når det gjelder treningsrutinene våre. Er du vant til å være en travel person som går fra den ene aktiviteten til den andre, da er det lettere å opprettholde en travel hverdag. Men dersom du ikke lever et hektisk liv, er det lett å tenke at det er fordi jeg er lat. Det er jo det alle sier til meg. Du jobber ikke, du ser for mye på TV, og du trener ikke. Du er lat. Det er ikke håp for deg. Men det er det. Jeg selv var en person som hatet å lese og gjøre skolearbeid. Først etter at jeg ble 25 år, begynte jeg å interessere meg for studier og ble en nyskjerrig person, som alltid er på utskikk etter hvordan og hvorfor ting er som de er. Den personen jeg er i dag er den rake motsetningen til meg selv for 10-15 år siden. Da så jeg en svært begrenset framtid for meg selv. Men i dag ser jeg på nesten alt som mulig å oppnå. Det kommer bare an på meg selv.

 

 

 Hvordan er det med deg?

6 kommentarer
    1. Kjenner meg utrolig godt igjen i dette! Jeg hadde en jobb før der jeg jobbet i fullt tempo, noen ganger opp til 12 timer. Og selv om det var utrolig slitsomt, følte jeg meg så flink når var ferdig. Og nå når jeg ikke i stand til å jobbe for tiden, merker jeg godt at jeg ikke er lagd for å være i ro hele tiden. Så håper jeg snart kan komme i gang igjen! 😉

    2. missnano: Hei. Eg håper også det. Men eg tror det likevel er viktig å holde seg i aktivitet, slik at du ikkje blir for stillegående. Det er ikkje bra å ikkje være i aktivitet. Nå veit ikkje eg ka du sliter med. Men eg ønsker deg alt godt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg