Sylvester hadde bestemt seg. Han skulle bli skuespiller. Han så på dette som sin mulighet til å inspirere andre mennesker. Dette skulle være hans arena. Han ønsket å være en person som utgjorde en forskjell i menneskers liv. Selv måtte han overvinne mange utfordringer i sine tidlige år.
Men da han skulle ut å få seg jobb møtte han på problemer. De sa til han: “Du ser tåpelig og stygg ut, gå å finn deg en annen jobb. Du kommer aldri til å bli en stjerne i noen film. Dessuten har du en tåpelig stemme, og du ser dopet ut. Du fungerer ikke på lerretet.” Han fikk nei etter nei etter nei. Han ble avvist mer enn 1500 ganger. Problemet var at det ikke fantes 1500 agentkontorer i New York. Han hadde guts nok til å søke flere ganger på hver plass, men ble avvist hver gang.
En gang så nektet han å forlate eiendommen. Da filmagenten kom tilbake dagen etter, satte Sylvester fortsatt utenfor inngangsdøren. Da fikk han seg en liten bi-rolle. Det var en 20 sekunders rolle der han var en tilfeldig mann som ble banket opp under filmen. Han fikk et par slike bi-roller. “Folk som deg passet best i slike roller.” sa agenten.
Men med disse smårollene kunne ikke Sylvester Stallone overleve. Hans kone tordnet at han måtte få seg en skikkelig jobb. Men Sylvester visste at dersom han gikk ut og fant seg en “vanlig” jobb ville hans lengsel og driv etter å bli skuespiller forsvinne, han ville miste sulten han hadde, og gi opp. Dette nektet Sylvester å gjøre. Sulten etter suksess var hans største fordel, og mistet han denne ville han ikke lykkes. Men kona forstod ikke dette.
Han begynte omsider å skrive film-manus, og solgte faktisk ett for 100 dollar. Men dette var ikke mye å leve av. De fikk ikke inn andre penger. Situasjonen så fryktelig mørk ut. De var sultne og hadde særdeles lite penger. Han stjal til og med smykkene til kona for å kjøpe mat, noe han senere innrømmet å angre bittert i ettertid. For å si det kort og greit, det var slutten på det gode forholdet. Nå hadde han bare hunden igjen. Det han likte med hunden var at den gav han kjærlighet i motsetning til kona. Men livssituasjonen var så vanskelig at han en dag gikk til et kjøpesenter og tilbød hunden sin til fremmede. Han ville selge den for 50$ men måtte nøye seg med halvparten. Han solgte den eneste vennen han hadde for 25$. Det var den verste dagen i hans liv.
To uker senere så han en proffkamp i boksing mellom Muhammed Ali og Chuck Wepner. Denne kvelden fikk han en ide. Han skrev hele natten og neste dag, uten søvn. Han skrev hele manuset på 20 timer. Han så boksekamp, og skrev filmmanus i ett strekk. Han skalv, så entusiastisk var han. Dette var filmen hans.
Han gikk ut for å selge manuset til agenter. Men der møtte han som vanlig motstand. Det var forutsigbart og for klisjeaktig sa de. De var ikke interessert. Men til slutt etter mye motgang kom han over noen som virkelig hadde troen på dette manuset. De elsket det. De tilbød han 125 000 $ for manuset. Men Sylvester nektet å selge, han ville være stjernen i filmen. De var forundret: “Ja, men du er jo en manusforfatter.” “Nei, jeg er en skuespiller,” sa han. “Det er mitt manus, og jeg er Rocky,” sa han. “Jeg skal spille i filmen, og jeg skal være stjernen.” “Ikke sjanse for at vi betaler 125 000 dollar for manuset med deg som stjerne i den. Vi må ha tak i en skikkelig skuespiller.” Sylvester gikk derfra med manuset i hånden. Nå var han en person uten penger, uten jobb og med et dårlig forhold til kona. Han solgte ikke hvis ikke han fikk være stjernen i filmen. 125 000 $ var mye penger på den tiden.
De ringte han tilbake et par uker senere, og tilbød han en kvart million dollar. Men uten han som stjerne i filmen. Igjen nektet han å selge. 250 000 $, for ett filmmanus skrevet på 20 timer. Hvem i huleste er det som sier nei til noe sånt?
Men igjen ringte de ham med enda ett tilbud. 325 000 dollar, også nå uten han som Rocky. Men etter noen runder fram og tilbake kom de fram til et kompromiss. Han fikk 35 000 $ og ble stjernen i filmen. Skal du være stjernen, må du være med å ta risken, sa de. Vi kan ikke spille inn en storfilm med en helt ukjent skuespiller som hovedperson. Med dette var begge parter fornøyde. De brukte 1.000.000 $ for å lage Rocky, og filmen spilte inn 200.000.000 $.
Da Sylvester fikk pengene for manuset sitt gikk han bort til det samme kjøpesenteret, hvor han hadde solgt sin beste venn, og lette etter mannen som hadde kjøpt hunden hans. Han måtte vente i tre dager før han fikk øye på mannen med hunden. Sylvester lurte på om mannen husket han igjen. Det var gått flere uker siden handelen. Sylvester forklarte situasjonen for mannen, som nektet å selge tilbake. Etter veldig mye om og men kjøpte Sylvester hunden tilbake for 15.000 dollar og en rolle i filmen Rocky.
#historien #om #Sylvester #Stallone #Rocky