ER DET DETTE SOM ER LIVET?

Her er problemet for oss mennesker. Vi leier en hybel eller leilighet, slik at vi har en plass å bo. Vi skaffer oss en jobb, helst i nærheten av bostedet vårt. Vi jobber harde dager, slik at vi får noen slanter å leve av.

 

Etter noen måneder blir vi fast ansatt. Det har vært vårt første mål, fordi at nå kan vi gå til banken å søke lån til vår egen bolig. Men banken krever at vi har egenkapital før de er villige til å hjelpe oss med boligdrømmen. Så da biter vi tenna sammen og fortsetter å jobbe.

 

Når vi etter noen år har spart oss opp noen slanter, kan vi gå til banken igjen for å ta opp lån til vår første bolig. Er vi alene på dette stadiet, vil banken gå med på et lite lån, som sannsynligvis er så lite at vi må lete lenge og vel for å finne noe som er billig og skralt nok til at vi kan få kjøpt det. (Og sannsynligvis har vi betalt overpris også for denne rønnen vi nå eier, fordi man er jo ikke alene om å være i samme situasjon. Så nå går en hærskare med mennesker rundt å ser seg om etter en sliten rønne de kan få kjøpt.)

 

I alle fall, nå er du innafor. Du har liksom klart det. Du er med i spillet. Livet som de kaller det. Du er på trygg grunn – sier de i alle fall.

 

Du fortsetter å jobbe, men nå er du sannsynligvis ganske lei. Du har jo vært ansatt ganske lenge, men du har ikke råd til å slutte. Du kan ikke gjøre hva du vil, fordi du har en kåk du må betale på, og sannsynligvis en bil og kanskje noe kredittkortgjeld du brukte for å betale en ferietur eller to. Dette begynner å føles som et rotterace. Og det er kanskje det også. Problemet er at i løpet av disse årene, så har arbeidsplassen din forandret seg en del, slik at kravene til hva du må klare i løpet av en dag, har endret seg betraktelig – og selvfølgelig til det verre. Det er det som skjer, når vi globaliserer det lokale i samfunnet. Plutselig må vi her i kalde nord, konkurrere med Kina, Afrika og Brasil. Vi skal være lønnsomme, ellers vil de flytte ut produksjonen til Øst-Europa. Der er jo der det er billig arbeidskraft.

 

Nei, hva vil jeg med denne artikkelen? Nå har jo jeg gått langt ut på viddene, i forhold til hva jeg pleier å skrive om på denne bloggen. Jeg skal ikke greie ut om verdensøkonomien og markedskreftene, noe jeg for øvrig ikke har snøring på. I alle fall ikke på papiret. (Det har jeg forresten ikke i forhold til det jeg pleier å skriver om heller.)

 

 

Men saken er at vi mennesker er akkurat som plantefrø. Vi lar oss drive med vær og vind. Det er jo det vi gjør på grunnskolen og muligens videregående. Vi leser og studerer, ofte helt uten å vite hvorfor vi gjør det eller hva vi vil i ettertid. Vi vet som oftest ikke hva vi ønsker å få ut av livene våre. Men vi lar oss drive av gårde ved tilfeldighetene, inntil vi finner oss en jobb vi kan få. Vi blir ansatt, skaffer oss bolig og finner oss til rette, i en som oftest tilfeldig plass i samfunn-systemet. På samme måten vil et plantefrø, finne seg en tilfeldig jordflekk, og sette røtter der. Nå er dette frøet fanget for alltid. Det er her det skal spire og gro.

 

Men i motsetning til dette plantefrøet, ønsker ikke vi mennesker å bruke vårt potensial. Alle planter og treer vil sikte og strekke seg så høyt de kan, mot solen. De ønsker å bruke alle sine ressurser og krefter, til å komme seg så høyt de bare klarer, og bli sitt aller beste. Men slik er det ikke med oss mennesker. Vi er stikk motsatt. Vi tenker: “Hva er det minste jeg trenger å gjøre, for å fortjene denne lønnslippen min. Hvor mye fritid kan ta, og likevel få endene til å møtes? Hva er den enkleste veien å gå? Og finnes det en snarvei? Hvorfor har de andre det så mye bedre enn meg? Det er urettferdig.”

 

Sånn er verden. Sånn er livet. Hardt brutalt og virker ofte meningsløst.

 

Silhouette of hiking man in mountain

#life #livet #arbeid #stress #motivasjon #frø #plantefrø #bolig

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg