Nå skriver jeg en del om følelser for tiden. Dette er jo et stort og interessant tema som angår de aller fleste på en eller annen måte. Noen liker å snakke om dem, andre ønsker ikke å nevne dem i det hele tatt, og gutter skal liksom være for barske til å ha noe med disse tingene å gjøre. Likevel så bruker jeg en del tid på å studere slike ting. Følelser er ikke et område noen kan holde seg unna. Alle har dem, og de påvirker livene våres.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Følelser er fem – seks ganger sterkere enn logikken vår. Både logikken og følelsene er en del av hjernen. Enkelt forklart så er logikken “ditt bevisste sinn”, eller dine selvbestemte tanker, mens følelsene er “ditt ubevisste sinn” eller “underbevisstheten” om du vil. Så hver gang jeg skriver “logikken” mener jeg ditt bevisste sinn eller dine tanker. Når jeg skriver “følelser” mener jeg “din underbevissthet”. Følelsene dine er underbevisstheten sin måte å snakke til deg på. Den forteller alt mulig til deg via følelser.

Som sagt så er følelsene dine ca fem ganger sterkere enn logikken din. Det vil altså si at det er vanskelig å gjøre noe som helst uten å føle for det. Jeg sier ikke at du ikke kan, men det er vanskelig. Det er derfor du for eksempel kunne ha problemer med å gjøre leksene dine på skolen, rydde rommet ditt eller å gå på en lengre joggetur – fordi at dette strider mot følelsene dine. Du hadde ikke funnet en grunn, som både du (logikken) og følelsene dine ble motiverte av samtidig. Den logiske delen av deg mente at en joggetur er en god plan og godt for helsen, men følelsene dine er ikke enig, fordi du har ikke fortalt dem hvorfor denne joggeturen er en nødvendighet akkurat nå.

Følelsene er akkurat som et lite barn, liker ikke å jobbe unødvendig, elsker alt som er godt og reagerer alltid i nåtid. Det er også derfor det er så lett å si til seg selv: “Jeg rydder leiligheten i morgen.” eller “Jeg utsetter treningen til en annen dag”. Fordi følelsene reagerer ikke på hva du planlegger å gjøre i morgen, den reagerer bare på det du gjør eller tenker å gjøre akkurat nå. Derfor utsagnet dørstokkmila, fordi det er først når du begynner å ta på deg treningsklær og joggesko at følelsene oppfatter hva du er i ferd med å gjøre. Da steiler den og sier: “Er du gal? Skal du liksom ut å jogge? Nå? Det går jo det fantastiske programmet på TV.” Og så må du slåss med følelsene dine, og da er det best at du har en god grunn for denne løpeturen.

Det er ikke det at følelsene ønsker å ødelegge eller sabotere for deg, det er heller det at du ikke har forklart dem hvorfor dette er viktig. Dersom du ønsker å begynne å løpe regelmessig, må du tenke gjennom hvorfor du gjør dette. Logisk sett er selvsagt to, tre løpeturer i uken bra for deg, men følelsene forstår ikke dette. Du må komme opp med en grunn som også motiverer følelsene dine.

Følelsene dine motiveres av “å være best”, “å se bra ut”, “å være betydningsfull”, “de ønsker å få oppmerksomhet fra andre, spesielt det motsatte kjønn”, “å få komplimenter”, “penger”, “makt og posisjoner” osv. Så når du skal motivere dine følelser hjelper det å sette seg store, gjerne langsiktige og motiveredne mål. Følelsene vil sannsynligvis ikke bli motivert og hjelpe deg, dersom du kommer opp med “kjedelige”, “vanlige” og normale mål. Husk følelsene ønsker å bety noe, men de er skrytende og drømmer om å være best. Så jo større mål du setter deg, jo større er sannsynligheten for at du får de med deg. Men husk en ting – du må oppleve å tro på dem. Det hjelper ikke å sette seg et mål som du ikke tror på, fordi, ja nettopp, du tror ikke på dem. Følelsene dine reagerer ikke på eventyr.

Men det finnes også en annen måte å få følelsene med på, og det er å begynne på en oppgave.  Fordi følelsene elsker framgang. Så når du bare begynner på en oppgave, og gjør litt, så opplever du ofte at følelsene synes dette ble bra, og den slutter å protestere, og lar deg fortsette litt til. Etter hvert opplever du mer og mer framgang, og følelsene dine begynner å bli giret. Dette kan være den løpeturen som jeg snakket om eller å rydde leiligheten.

Dersom du for eksempel bestemmer deg for å bare rydde litt i den ene kjøkkenkroken, så kan du oppleve å få lyst å fortsette også i en annen krok, og plutselig så er kjøkkenet ditt ryddet, og følelsene dine går i ekstase, og lar deg holde på til hele rommet er ferdig. Nå opplever følelsene dine belønning i form av stolthet. Den sier til deg: “Se hva JEG har gjort!” Og du bare svarer: “DU har gjort? Det var JEG som gjorde det!”. Men nå er følelsene dine så giret at den lar deg ta et rom til. Og slik kan det holde på til du er ferdig med hele prosjektet ditt. Og jo mer du gjør ut av planene dine, jo stoltere og lykkeligere blir følelsene dine.

Derfor kan metoden for å få følelsene dine over på din side være å bestemme seg for å begynne i det små, og fortelle følelsene sine at vi bare skal ta bitte litt, og så kan du lokke med belønning etterpå i form av noe du liker eller TV-titting. Men når du først er begynt, må du ikke forundre deg om du får tillatelse til å holde på lenger enn planlagt. Men planlegg smått, slik at du kommer i gang.

Vet du hva? Før jeg satte meg ned for å skrive denne artikkelen, opplevde jeg at følelsene prøvde å finne på noe annet å gjøre. “Jeg orker ikke å skrive ikveld – la oss heller gjøre det en annen dag. Jeg vil heller se på YouTube eller TV.” Men da svarte jeg: “Nei, vi må skrive litt, men jeg kan sette på noe musikk som du liker samtidig som jeg skriver.” Følelsene: “OK, da. Vi kan skrive litt, men jeg vil ha på musikk.” Og dermed ble denne artikkelen til.

#motivasjon #følelser #logikk #tanker #framgang #trening #suksess