Hjernen er den mest fantastiske delen av kroppen vår. Den er mer avansert enn noen eksisterende datamaskin eller elektronikk. Men dessverre er det liten kunnskap vi får om hvordan den fungerer. Vi lærer ikke om den på skolen, selv om det er den som avgjør hvilke karakterer vi ender opp med.
Hjernen vår er som et søkeprogram på internett. slik som Google eller noe. Spør den om hva som helst, og du får svar. Det er i alle fall dette Tony Robbins forteller om på kursene sine. Dersom hjernen din ikke finner svar, vil den lage et til deg. Spør du den mange nok ganger vil den komme fram til et svar uansett. Den vil søke gjennom alt som er lagret i underbevisstheten din, alle tidligere erfaringer, kunnskap, samtaler og alt som er blitt deg fortalt eller som du har hørt/overhørt fra andre.
Det som avgjør svarene du får er hvilke spørsmål du stiller deg selv. Har du for vane å stille gode eller dårlige spørsmål? Er det åpne spørsmål hvor du lurer på noe, eller er det ferdige utsagn, slik som: “Jeg er tykk”, “Jeg er ikke noe god til å spille fotball”, “Jeg er dårlig med penger”. “Jeg er ikke like flink som de andre.” Jeg kommer aldri til å få meg jobb.” “Jeg kommer til å stryke på eksamen.”
Slike utsagn skaper negative resultater, fordi hjerne din vil slutte å lete etter gode svar og forbedringer. Den vil istedenfor begynne å lete etter bevis på at du har rett. Den vil komme fram med drøssevis av bevismaterialer som underbygger utsagnet ditt. Den vil hjelpe deg å bevise at det negative du frykter, blir riktig for deg, selv om du egentlig ønsker at hjernen din hjalp deg i motsatt retning.
Det du istedenfor bør gjøre, er å begynne å observere hvordan du snakker til deg selv. Er det gode spørsmål, hvor hovedvekten er å få en bedre framtid, eller er det negative utsagn og kommentarer du ser vil ødelegge? Etter hvert som du begynner å observere din egen selvsnakk, kan du begynne å ta kontroll over den, slik at du istedenfor stiller bedre og mer effektive spørsmål.
Gode spørsmål kan være noe slik som: “Hvordan kan jeg bli tynnere?” eller “Hvordan kan jeg bli tynnere, og ha det gøy samtidig?” “Hvordan kan jeg begynne å like økonomi?” “Hvor mange forskjellige måter kan jeg lære om penger på?” “Hvor mange positive ting klarer jeg finne fram til lunsj idag?” “Hva er det jeg egentlig ønsker her i livet?”, “Hva er det jeg brenner for?”, “Hvordan kan jeg begynne i like trening?”, “Hvor mange nye mennesker klarer jeg å snakke med i løpet av denne uken”?
Det er et spennende tema du tar opp her. Det er utrolig hva hjernen vår er i stand til å hente fram. Jeg prøver å være bevisst hvordan jeg kjører min indre dialog, men av og til kjører jeg meg fast i det gamle sporet som jeg er opplært fra barnsben å følge. Sporet der man ikke skal tro man er noe, og i hvert fall ikke noe bedre enn andre. Når jeg havner der er det tøft å komme opp igjen. Det krever i alle fall mye arbeid og stor bevissthet – og hele tiden minne seg selv på at man må leve med bevissthet om det man kommuniserer til og om seg selv.
Hjernen min lurer meg hele tiden ut på viddene 🙂 Hvordan skal jeg like husarbeid når jeg hele tiden forteller meg selv at det er noe herk 😀
Helga Sriskantharajah: Ja. Men det er ikkje alltid lett. Det som er blitt vaner for oss, virker jo så riktig. Og når vi ikkje er på topp, da er det så lett å bare la tankene som automatisk kommer, få styre en. Og er du ikkje optimistisk og i den gode zonen, da er det vanskelig å se så lyst på tilværelsen. Da er det mest logisk å bare la de vanlige tankene få styre en.
Mariann Sæther Tokle: Eg klarer ikkje å være i støtet på jobben, selv om eg jobber med personlig utvikling hver eneste dag. Når eg er på jobb, da er eg en annen enn den eg ønsker å være, og ikkje så motivert heller. Men eg burde nok vært det, siden eg jobber med personlig utvikling.
Husarbeid virker jo så kjedelig, og der er eg enig med deg. Eg må nok jobbe en del med deg selv der, eg også. Fordi det føles bra når det er reint i hjemmet.