DET FINNES IKKE AGGRESSIVE OG SINTE SJÅFØRER

Mange mener og tror at noen mennesker er sinte trafikanter, mens andre er tålmodige og hyggelige. Det er ikke så enkelt som det. Sinte trafikanter reagerer helt naturlig, i forhold til omstendighetene de er i, og det samme gjør hyggelige og rolige bilister. Begge grupper reagerer ut ifra den situasjonen de er i, og ut ifra forståelsen og reglene de har laget seg i livet sitt.

 

Angry Woman Driver. Aggressive Woman Driving Car. Pop Art. Vector illustration

Jeg kjørte mine foreldre hjem, etter at vi hadde feiret Julaften sammen. I det jeg kom til et veikryss, kommer det snikende en annen bil, som hadde vikeplikt for meg. Men denne bilen bare kjørte, og brøt dermed vikeplikten sin. Dette var helt greit, og jeg kjørte rolig etter den. Men da den kom til hovedveien, begynte den å kjøre seint. Den kjørte muligens i 45 km i 60 sonen. Da merket jeg at irritasjonen min steg. Jeg reagerte ikke da bilisten brøt vikeplikten sin, men da den i tillegg kjørte for seint, ble jeg med ett ikke fullt så forståelsesfull. Jeg ble irritert og sint.

 

Du skal ikke først snike deg inn foran noen andre, for deretter å sinke bilen foran deg. Jeg mener at dersom du hiver deg inn i en luke, da har du i alle fall bare med å kjøre fartsgreinsen eller litt over. Du skal ikke være til hinder for en bil som i følge reglene skulle lagt foran deg. Det jeg fant, ut ifra denne episoden er at det er helt narmalt å reagere med irritasjon i traffikken, dersom noen gjør handlinger som du opplever som urettferdige. Ofte klarer vi å tøyle oss, slik at vi kontrollert klarer å reagere på en rolig måte, men alle har en grense. Når denne grensen blir brutt, da kommer sinnet automatisk og du reagerer på en måte du kanskje angrer i ettertid. Hva kommer dette av?

 

 

HVORFOR DET DA?

I følge en bok jeg har lest, skrevet av Steve Peters, – (den beste og mest forklarende boken jeg noen gang har lest om psykologi) – har vi mennesker to forskjellige hjernedeler som begge kan tenke og handle selv. Der den ene delen kalles “THE HUMAN”, og blir styrt av deg som person. Den andre delen av hjernen blir styrt av en primitiv følelsesmaskin som kalles “THE CHIMP”. “The Chimp”, har vi fått utdelt som en vakt, den har som mål å passe på at vi overlever farlige situasjoner og at vi formerer oss slik at vi fortsetter å eksistere som rase. Ofte er det “The Chimp” som tar kontrollen over handlingene våre. Selv om det optimale ville vært “THE HUMAN”, som altså er deg selv.

 

Hver gang noe skjer deg, vil denne delen av hjernen din (altså “the Chimp”) vurdere situasjonen, og bestemme om dette er en situasjon den skal håndtere selv, eller en situasjon den overlater til deg, altså “THE HUMAN”. Dersom “THE CHIMP”, altså denne primitive følelsesmaskinen tar styringen selv, håndterer den situasjonen ut ifra sine egne primitive regler og har sin egen måte å håndtere ting på – og ikke de normale reglene som du selv tenker og mener er best.

 

 

Å FORSTÅ «THE CHIMP» – TENKER I FØLELSER

Det mest grunnleggende i emosjonell tenking er inntrykk og en følelse av noe. «The Chimp» jobber ikke nødvendigvis med fakta, men den jobber med hva den mener er sannheten eller hva den opplever/oppfatter som sant. Den hopper rett til meningen, den har oppfatter som riktig – og er ikke villig til å revurdere den. Den tenker i svart/hvitt, slik at enten er gir den deg følelsen av verdensherredømme, eller så går verden under.

 

Din “Chimp” har trang til å føle seg trygg, så den er årvåken hele tiden, og den er skeptisk til alt. Den overreagerer på alt mulig, og gir deg kunstig intense følelser. Når den oppfatter noe som galt reagerer den, og handler da gjennom primitive metoder som aggresjon, sinne, flukt eller den prøver å unngå farene ved å stå stille. Den reagerer altså enten gjennom “FIGHT, FLIGHT eller FREEZE”. Men i trafikken fungerer ikke flight eller freeze. Der er det sinne og aggresjon som gjelder. 

 

Det som også er å si om denne hjernedelen “the Chimp” er at den reagerer 5 ganger raskere enn deg og at den er mye sterkere enn deg. Du kan faktisk tenke på den som er sjimpanse (i form av at den er sterk og rask), og du kan samtidig tenke på den som et barn (i den form at den er livredd for alt mulig, og rask til å være grinete).

 

 

«The Chimp» er en emosjonell maskin som tenker uavhengig fra oss. Den er ikke ond eller god. Den er bare en Chimp. Og alle mennesker har en slik, for å verne om deg. Men i en moderne verden som vi lever i, så er den ikke alltid like logisk tenkende.

 

Du kan gjenkjenne forskjellen mellom din «Chimps» tanker og din «Humans» tanker uten å ha særlig ekspertise. Hvor mange ganger har du ikke snakket til deg selv, eller hatt kamper inni ditt eget hode? Ofte har du hatt tanker og følelser som du egentlig ikke ønsker og utfører handlinger som du vet at du egentlig ikke ønsker å ha/gjøre. Hvordan kan du være to forskjellige mennesker på en og samme gang?

 

“The Chimp”, vil alltid reagere på ting først. All informasjon går først til den. Den leter i dine livsregler (reglene du har for livet ditt. Reglene som forteller hvordan du mener at livet skal være. Og reglene du aksepterer for hva som kan skje med deg, og mot deg.) Dersom den finner noe i disse livsreglene som sier hvordan den skal oppføre seg, når noe skjer, da vil den følge denne instruksen. Men dersom den ikke finner noe, eller at disse reglene er brutt, da vil den ta saken i egne hender.

 

 

Altså i mitt tilfelle, så hadde jeg en regel i livet mitt som tilsier at en bilist kan ha dårlig tid eller ha glemt seg bort. Dette synes jeg er helt OK. Ingen grunn til å foreta seg noe. Men da denne bilisten begynte å kjøre for seint etterpå, da brøt denne bilisten mine lover om hvordan jeg mener at mennesker kan behandle meg. Da ble jeg sint. Du kan nemlig ikke først bryte vikepliktsreglene mot meg, og etterpå hindre meg i å komme fram. Det var brudd på mine regler om hva jeg aksepterer, og dermed var en sint/aggressiv reaksjon fra min “CHIMP” helt normalt.

 

Jeg satte der i bilen min, og hadde en sint “CHIMP” som styrte handlingene mine, og samtidig satte den andre hjernedelen min ( altså jeg) og obserberte hendelsen. Jeg forstod handlingsmønsteret som nå skjedde, og jeg takket “min Chimp” for at den reagerte som den gjorde, men overtok kontrollen selv. Jeg hadde lært noe, som jeg er takknemlig for.

 

Dette vil altså si at det er ikke noe som en sint eller snill bilist på veiene våre. Bare mennesker som har forskjellige toleranse-grenser for hva som er innafor å gjøre og hva som ikke er akseptabelt. Og derfor vil jeg tro at de aller fleste “sinte” bilister egentlig ønsker å være snille og hyggelige ute på veiene, men at noen bryter reglene som finnes inne i den underbevisste delen av hjernen deres, og derfor en grunn til å gi beskjed og reagere.

 

Dessuten kan det være andre grunner til at deres “Chimp” er på vakt, som for eksempel at de er sent ute, og muligens kommer for sent på jobb. Slike situasjoner kan også medføre at en “Chimp” blir ekstra lett å irritere.

 

2 kommentarer
    1. sølvi waage: dette er en skikkelig interessant bok. Et must å lese/ høre som lydbok. Den forklarer veldig mye av våre daglige problemer, og korfor vi har de.
      “The Chimp paradox” av Steve Peters.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg