Hvorfor klarer jeg ikke å få jobben gjort? Her er en problemstilling som du sikkert kjenner deg igjen i.

 

I følge Tony Robbins (en amerikansk selvhjelpsguru og verdenskjent kursholder) er det 2 spesifikke ting det er greit å vite.

1. Når du er i riktig state/modus – da klarer du alltid å utføre den planlagte oppgaven din.
2. Når du ikke er i riktig state/modus – da mister du motivasjonen du trenger, og du ender opp med å ikke gjøre den.

 

 

Det er følelsene dine som avgjør om du klarer å gjøre en oppgave eller ikke. Når du har positive følelser knyttet til å gjøre den, da vil du ikke ha problemer med å utføre den. Men problemet kommer når følelsene dine skifter fra positiv til negativ. Det er nemlig slik at da ser du ikke grunnen til hvorfor du skal utføre den planlagte oppgaven. Du vil i stedet begynne å lete etter en unnskyldning for å utsette den. Og jeg kan love deg at det kommer du helt fint til å klare. Den som leter den finner, til og med en dårlig unnskyldning for å utsette. Det er mulig at du kommer til å oppleve dårlig samvittighet etterpå, men når du har dårlige følelser, da er det vanskelig å utføre en handling/oppgave.

 

Er det så enkelt? spør du kanskje. Jeg tror at svaret på dette er, JA. La oss ta et konkret eksempel. Du planlegger en joggetur på 10 km når du kommer hjem fra jobb eller skole. Du er kanskje supergiret når du sitter i bilen eller på bussen. Tankene på alle fordelene du opplever ved å gjennomføre joggeturen gir deg gode følelser.

 

Men så kommer du hjem, og går inn døren til leiligheten din, og plutselig blir tankene om den nært kommende joggeturen med ett mer intenst og du opplever følelser av frykt for hva som venter deg. Det er stygt vær ute, og du vet at en lang joggetur koster både kjedsomhet og smerte. Du endrer tanker fra positive til negative, samt en indre lyst til å gjøre noe annet. Som for eks slappe av eller se på TV.

 

Plutselig har planene dine fått en mer lystbetont konkurrent. Og motivasjonen din heller mer mot det som er gøy og som krever mindre anstrengelser fra din side. Nå er du faktisk troende til å utsette/avlyse hele joggeturen. Hva skjedde egentlig? Det var din state/modus som ble forandret. Ikke noe mer avansert enn det. Du begynte å få negative følelser knyttet opp til joggeturen. Fordi den krever en innsats fra din side. Noe du akkurat nå, skulle ønske du slapp å gjøre.

 

HVA ER DET SOM STYRER FØLELSENE DA?

Dette er hemmeligheten. Fordi en følelse forteller deg enkelt og greit, hva du tenker på akkurat nå. Det vil si at du har skiftet tanker etter at du kom hjem. Tankene dine begynte å drømme om å få slippe joggeturen, og derfor ble tankenes innhold fortalt til deg gjennom følelsene dine. Siden tankene dine ikke ønsket å gå på denne joggeturen likevel, ble følelsene dine om joggeturen negativ. Du mistet din positive state, og den ble negativ istedenfor. Og siden du nå har feil eller negativ state, er det mer sannsynlig at du utsetter joggeturen enn at du utfører den likevel. Slik ville det i alle fall blitt, dersom du ikke vet hvordan du håndterer problemet som nå er i ferd med å oppstå. Du er i ferd med å utsette en planlagt oppgave, og gi tapt for giddaløsheten.

 

 

MEN HVA GJØR JEG NÅ DA?

Hvis du derimot klarer å holde samme state/modus når du kommer hjem, som du hadde en time tidligere, da du bestemte deg for å løpe deg en tur, da er det ingen problem. Da vil du snart finne deg på andre siden av dørstokken, og legger av sted på disse 10 kilometrene som planlagt.

 

Men siden dette er lite trolig, ønsker jeg å gi deg et lite råd som du kan bruke ved neste skillevei. Dette bruker jeg selv nesten hver gang jeg kommer i slike situasjoner – og dette viser seg å være en effektiv metode. Et godt tips er å tenke gjennom hovedgrunnen for at du ønsker å løpe denne turen.

 

Når du bestemmer deg for å gå på en joggetur, da må du samtidig tenke gjennom hvorfor du ønsker nettopp dette. Hva er motivet eller motivasjonen din bak denne handlingen? Er det å gå ned i vekt? Er det at du har meldt deg på et løp, og har startet opptreningen til dette? Er det fordi at du ønsker å bli et bedre menneske? Eller at du nettopp har kjøpt deg nye løpesko? Det å kjenne til grunnen for at du planlegger en løpetur, vil på en måte kvalitetssikre overfor deg selv at du faktisk har planer om å gjennomføre treningsturen din.

 

Tanker og følelser kommer og går, og uten en eller to virkelig gode grunnen som tvinger deg til handling, vil du ikke ha noe viljestyrke å komme med, når fristelsene dukker opp i form av slapphet, TV-titting og nettsurfing.

 

Slik at når du nå kommer hjem, og møter fristelser og tanker om utsettelse i døren, da bare slår du tilbake, og forteller deg selv hvorfor du planlagte å gjennomføre joggeturen. Du kan spørre hjernen din: (fordi det er den som lurer deg. Det er alltid hjernen din sin feil. ALT er hjernen sin feil.) “Nå kan du, hjernen min, få velge. Jeg kan avbryte joggeturen, og se på TV, i stedenfor. Men da kommer jeg til å være overvektig og lat resten av livet. Og jeg går glipp av drømme-dama/mannen i livet mitt. Og jeg kan bare glemme å få den jobben du vet. Eller så kan vi to (du og hjernen din) gå på denne joggeturen som planlagt. Den er jo ganske snart overstått, og da kan jeg/vi se på TV. Hva sier du? Joggetur eller TV-titting?”

 

Du skal ikke bli overrasket dersom hjernen plutselig ombestemmer seg, og lar deg finne fram skoene. Nå skal dere to på joggetur.

 

 

#trening #motivasjon #joggetur #tanker #følelse #tips