Følelsene dine gjør akkurat som de vil med deg, og du har mer enn nok med å unnskylde alt de fikk deg til å gjøre. 
Hvorfor spiste du opp hele sjokoladen? Hvorfor droppet du treningen? Skulle ikke du rydde garasjen i helgen? Hva er det som skjer? 

Problemet er at du følte for å gjøre det du gjorde. Du gjorde det sannsynligvis ikke bevisst. Det bare ble sånn. Kjenner du deg igjen?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Følelsene våre er utrolig sterke. De trumfer logikken vår. Det er ikke du selv som bestemmer hva du skal spise, men følelsene dine. Det er ikke du som bestemmer om du går ut og jogger, også her er det følelsene dine som tillater deg, eller som hindrer deg i å trene. Det er ikke du som gir blaffen i å lese lekser, men følelsene dine nekter deg. De synes det e kjedelig å lese i norskboken eller å pugge historie.

Det du egentlig spør deg selv om (underbevisst) er: “Hva føler jeg for å spise nå?” eller “Hva føler jeg for å gjøre nå?”

For å forklare litt mer detaljert hva som skjer, så må du vite at hver gang du kommer på noe du burde gjort, vil hjernen din finne på alternative aktiviteter hver gang du pønsker ut noe slitsomt, kjedelig eller utrygt. Derfor blir dine indre samtaler noe slik som dette:

“Føler jeg for å stå opp nå? Eller hadde det vært digg å ligge 10 minutter til?” (I dette tilfellet har du ikke sjanse. Du vil ligge å slumre noen ganger, sannsynligvis helt til du er litt sent ute til for eks jobben eller skole.)

Føler jeg for å gå ut å jogge i regnet? Eller er 30 minutter på sofaen mer behagelig?” Som du ser i følge disse eksemplene, så er det ikke så enkelt for deg å overvinne disse kampene. Det du må vite er at hjernen din ikke er laget for å hjelpe deg å lykkes i livet. Oppgaven dens er å sørge for at du overlever. Den ser ikke grunnen for at du skal stå tidlig opp eller gå ut på joggetur. Det øker ikke sannsynligheten for at du overlever noen ekstra timer om du gjør disse tingene. I følge hjernen din, er det ikke noe logikk i planene dine. Og dessuten så er det du ønsker å gjøre kjedelig og slitsomt. Hjernen din ønsker å ha det behagelig og gøy, akkurat her og nå. Derfor vil den prøve å overtale deg til å ombestemme deg, og heller følge forslagene den kommer med. Nemlig slumre istedenfor å stå opp, slenge deg i godstolen isteden for å slite deg ut på joggetur og spise sjokolade istedenfor å spise kål og gulrøtter.

HVA VIL DETTE SI?

For å overvinne disse følelsesbaserte valgene og beslutningene må du backe opp med gode grunner i bunn. Hvis du ikke har dette, da er nesten sjanseløs mot følelsene dine. De vil ikke tillate deg å gjøre jobben, dersom du ikke vet nøyaktig hvorfor du må gjøre den. Og de fleste vet ikke dette. Hvis du spør noen skolebarn eller studenter om hva de ønsker å bli, svarer de fleste: “Det vet jeg ikke.” 

En toppidrettsutøver vet at han ødelegger framtiden sin dersom han spiser usunt og dropper treninger. Han kan velge mellom å jogge 15 km i dag, for så å spille fast på laget gjennom sesongen. Eller å droppe joggingen, være i dårlig form og ende på benken. Og ny og forbedret kontrakt eller landslaget kan han bare glemme. Da har han plutselig super motivasjon til å ta på seg joggeskoa. Men dersom du spiller i femte divisjon, er det plutselig ikke mange grunner for å jogge en ekstra mil når det regner eller når du har jobbet 10 timer overtid og er sliten. Da gjør du det du føler for. Og det er å bytte ekstra trening mot TV-seeing.

En jente som vet at hun trenger 5,8 i snitt for å komme inn på et spesielt studium, vet at hun må lese to timer i dag, for å kunne nå drømmen senere i livet. Derfor klarer hun å hente fram leseboken, selv om vennene hennes reiste til byen for å drikke kaffe. Men det klarer ikke du, hvis målet ditt er å få “best mulig karakterer.” Hva “honen” er “best mulig karakterer” for noe? Det kan jeg forklare deg. Det er å se hele sesongen av favoritt-serien din den kommende uken. Og så etterpå lure på hvorfor du er så “lat” at du ikke leser lekser istedenfor.

Men det er ikke du som er lat. Du har ikke sterke nok grunner for å studere, og da gjør følelsene dine med deg akkurat som de vil, uten at du klarer å hindre at det skjer. Så vær ikke så sint og frustrert over deg selv. Husk at du er bare et menneske. Og følelsene trumfer deg nesten hver gang, dersom du ikke har en STERK NOK grunn, slik at du kan kjempe mot følelsene, når de kommer på besøk. Ingen grunn = ingen våpen å kjempe mot følelsene dine med. Da vinner følelsene hver gang. Men det er ikke du som er lat. Husk på det.

Dette er også grunnen til at folk sliter med å slanke seg. Følelsene deres ønsker den gode maten, mens du ønsker å spise frukt og grønnsaker. Du har ikke sjanse til å tvinge følelsene dine til å velge sunt og dårlig hver gang. Du klarer det når du har positive føleser og livet er superbra. Men hva med de dagene da du sliter og er demotivert. Da banker følelsene dine deg ned, og spiser alle søtsakene du har i huset – og du ender opp på sofaen med utrolig dårlig samvittighet og selvfølelse. Da komme også de depresive tankene luskende. Og da har du ikke en sjanse.  

Det er dette hjernen gjør, den prøver å stoppe deg fra å gjøre ukomfortable ting som studier, joggeturer, ryddeprosjektet i garasjen eller å stå opp før du virkelig ønsker det. Og da blir hjernen din kreativ i sine påfunn. Den ønsker å vise deg andre alternativer enn dine planer. Og dersom du ikke virkelig har en god grunn som underbygger dine planer, vil ikke følelsene dine gi deg mange muligheter. Da sørger følelsene dine for at du gjør det som føles minst slitsomt, er gøy og behagelig.

VIL DETTE SI AT JEG ER FORTAPT?
Nei, det er du ikke. Sannsynligvis må du jobbe noen runder med deg selv, slik at du finner fram til noe som virkelig er viktig for deg. Her gjelder det å bruke framtiden aktivt. Hvordan ønsker du at den blir? Her gjelder det egentlig å sette seg store, gode og langsiktige mål. Husk at livet er langt. Selv om noe tar deg 5 eller 10 år å fullføre, så gjør jo ikke det noe. Husk at alt som har verdi for deg, er verdt å kjempe for?

Synes du dette var en nyttig artikkel?