Livet i et nøtteskall

Veldig enkelt forklart, så fungerer livet omtrent som dette:

 

Tenk deg at du har en vekt. Vekten er en stang, med to vektskåler. En på hver side. Når den ene siden har mer vekt enn den andre, vil denne vippe ned. Da veier den tyngst. Da vinner den.

I denne artikkelen tar vi for oss et eksempel om hva som skal til for at du skal begynne å trene. Vi later som at du ønsker å begynne med en god treningsrutine. Hva er det egentlig som skal til?

 

Nå bruker vi vekten for å synliggjøre eksempelet. Oppi den ene vektskålen legger vi alle grunnene du har for å trene. I den andre vektskålen legger vi alle grunnene du har for å utsette treningen til en annen dag. Å trene handler altså om å la være å utsette noe til senere. Du ønsker å trene i dag. Ikke vente til i morgen.


Vi har med andre ord to drivkrefter som begge jobber mot hverandre. Den ene drivkraften ønsker å trene i dag. Den andre drivkraften ønsker å utsette treningen til i morgen. (eller en annen dag.)

 

Det er dette livet dreier seg om. Å synliggjøre drivkreftene i livet ditt.

 

Oppi vektskålen som symboliserer “trene i dag”, legger vi grunner som: “komme i god form”, “se bra ut”, “få mer energi”, “leve lenger”, “bedre humør”, “bedre helse” osv.


Oppi den andre vektskålen, som symboliserer “å utsette til en annen dag”, har vi grunner som: “Jeg er trøtt og sliten”, “slappe av foran TV”, “drikke cola og spise sjokolade”, “bare nett se 5 minutter på nyhetene”, “oppdatere Facebook”, “spille en halvtime på Playstation” osv.

 

 

Men kan slike ting virkelig sabotere for treningen min? Er ikke disse aktivitetene litt for åpenlyste og simple? Se på TV og drikke Cola liksom? Vil ikke jeg klare å overvinne sånne tåpelige motforslag?

 

Nei, det vil du sannsynligvis ikke. Fordi det som avgjør om du går ut og trener eller ikke, er følelser. Ikke logikk. “Vi er følelses-skapninger, som tenker. Ikke, tenkende skapninger, som føler.” Så selv om du har verdens mest logiske grunner for å gå ut å trene, så er du sjanseløs mot følelsene dine. Det er følelsene dine som bestemmer hva du gjør. Er du trøtt og sliten, og føler for en liten blund på sofaen, er du sjanseløs. Det er følelsene dine som for eksempel bestemmer hva du spiser. Ikke logikken.

 

Vi kjemper en daglig kamp mot følelsene våre. Det er alltid aktiviteten med de sterkete følelsene involvert som til enhver tid vinner. Slik at når du ikke har backet deg opp med virkelig gode grunner, som vekker emosjonelle følelser hos deg, har du ikke en sjanse til å skippe Netflix og sjokolade for å gå ut å løpe. 

 

Det må være bedre og sterkere følelser i hodet ditt, når du tenker på å løpe en tur, enn du får når du tenker på å ligge på sofaen og drikke cola og spise sjokolade. Hvis ikke, taper treningen. Og det gjør den hver eneste gang. Dersom du ikke har sterker positive følelser knyttet til joggeskoene dine, da er du sjanseløs.

 

Og hvis du lurte, dette er også grunnen for at du sliter med å studere, rydde huset, treffe nye venner osv. 

 

 

Du har alltid to motstridende drivkrefter inne i hodet ditt. Du har alle de tankene og følelsene om hvorfor du bør gå ut og trene, på den ene siden. Og så har du alle grunnene og følelsene som prøver å overtale deg til å la være å gjøre greien din. Og heller slappe av. Du har tross alt fortjent en frikveld. Det er i alle fall dette du hører i hodet ditt.


Den sterkeste drivkraften vinner alltid. Dersom du har gode nok grunner til å gjøre noe, kan du reise til månen om du vil. Men hvis ikke, har du ingen sjanse. Du ender da opp på sofaen hver gang. Det er ikke noe i veien med deg, og du er ikke lat av den grunn. Men du blir beseiret av en sterk drivkraft, som prøver å overtale deg til å ta livet med ro. Og når du ikke har en god nok grunn til å trene, vil du ikke ha nok styrke til å kjempe i mot denne drivkraften, som kommer fra din underbevissthet.

 

Men med en god nok grunn vil du nå målene dine. Du vil bli røykfri, slank, treningsnarkoman, rik, skolegeni, og få drømmeyrket. Men jeg kan ikke love at du får drømme prinsessen eller prinsen. Du har nemlig ikke makt over andre enn deg selv.

 

Og før du slår meg ned, vil jeg fortelle deg en sannhet. Ingen i hele verden ,kommer til å hjelpe deg å nå dette målet du har i tankene dine. Du må faktisk gjøre HELE jobben selv. Og om du ikke er villig til å legge ned all den innsats som trengs, har du jo faktisk rett. Du kommer ikke til å nå målet ditt. Livet ditt kommer til å være slik som før. 

 

6 kommentarer
    1. med tanke på symbolikk; mye av det du sier her er basert på tittelen…hva fikk deg til å velge akkurat den tittelen? Retorisk som bare…
      Anyway; livet er dom er nøtteskall, vi kan bli sett på selve nøtten som bryter utav skallet og vokser og spirer…i henhold til din tekst om drivkrefter.
      Its power in the metaforer…
      Ciao

    2. Anonym: eg var faktisk veldig i tvil på den tittelen. Eg tenkte at det er en alt for anonym overskrift, og at ingen kommer til å trykke seg inn på innlegget.

      Vi må jo tenke litt slik også.

      Men det paradoksale er jo at når du viser for tydelig at du ønsker raske lesere, går dette på bekostning av framtidige faste lesere.

      Skriver du blogg?

    3. skrevet til deg før; pleier bare å skrive S…og fordi ikke har egen blogg. tanken slått meg å skrive men blir så fort irritert på folks kommentarer – lite eller stort ego tenker jeg.
      en av de skrivegreiene er vell å ha et publikum å skrive til; man holder seg da fast i en slags tone til lesere? Funker friskriving eller nlir da bare vanskelig å lese kansjke…
      Tittelen fikk meg til å klikke inn fordi gav meg et mentalt bilde før startet å lese. Men jeg er muligens ikke rette person å jage inn på en blogg…vell andre får vell si ifra om de liker denne blogg eller ei
      tvil kan være sunnt det; men ikke altfor mye da kan det vell bli skriveblokken.

    4. S: Det var litt som eg hadde regnet med. Lite lesere på dette innlegget.

      Men det vanskelige poenget er jo at dersom du hele tiden er ute etter flest mulig klikk, da slutter folk å lese innleggene dine.

      Motsatt kan du bygge opp faste lesere dersom du er litt mindre klikk-vennlig, og kjører mer fokus på innholdet.

      Men tanken når du har skrevet innlegget er at du bør kjøre klikkvennlige overskrifter for å lokke folk inn på bloggen.

      Trasig problemstilling dette her.

      Eg ville ha lest bloggen din om du starter en. Gi beskjed om du gjør det.

    5. jeg er en start og stopp kar; burde slutte å egentlig gjøre det…men jeg starter en blogg, så fort jeg synes det er kjedelig sletter jeg hele sulamitten…og holder jeg på sånn får det allikevell være.
      hva er en klikkvennlig overskrift? Som sagt, det var tittelen som dro meg inn – så din markedsføring passa jo der; MEN jeg leser jo bloggen din titt o ofte uansett….så hadde jeg klikka på om ikke var din blogg!? humm humm
      om du synes er en trasig problemstilling; vell la meg klippe/lime fra ditt eget innlegg her + jeg skifter ut noen ord med din egen motivasjon….
      Vi har med andre ord to drivkrefter som begge jobber mot hverandre (hvilken tittel skal jeg bruke for mitt innlegg). Den ene drivkraften ønsker å få nye lesere til din blogg. Den andre drivkraften ønsker å ikke miste faste lesere.
      Ingen i hele verden ,kommer til å hjelpe deg å nå dette målet med å skrive denne tittelen. Du må faktisk gjøre HELE jobben selv. Og om du ikke er villig til å legge ned all den innsats som trengs, har du jo faktisk rett. Du kommer ikke til å nå målet ditt. Livet ditt kommer til å være slik som før.
      Pow!

    6. S: Klikkvennlig overskrift er slike overskrifter som nettavisene til stadighet får så mye kritikk for. Overskrifter som er laget hovedsakelig for å lokke lesere inn på siden. Leserne blir gjerne litt skuffet når de leser artikkelen, fordi forventningene ble skrudd i taket, og journalisten greier ikkje å innfri. Ofte kort og kraftfull overskrift skrvet ed store bokstaver for å fange oppmerksomhet. Men ofte er dette viktig for at leserne skal gidde å gå inn på siden. Det er bedre å få 100 mennesker inn på siden, kor halvparten blir skuffet, enn at du gjør deg liten og ubetydelig og får 10 som finner den.

      Eg ser på deg som ein fast leser. Selv om du bare er innom en gang eller to i mnd, så skriver eg jo ikkje så ofte lenger. Eller det er vel litt av og på tenker eg. Skriver når eg har noe å skrive om og har tid.

      Ja, disse drivkreftene jobber ofte imot kvarandre, og det er jo litt irriterende. En drivkraft tenker kortsiktig og den andre prøver å bygge opp noe som varer. Og når de to kolliderer, så blir ofte resultatet trist.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg