Ukens bok er “Change you Question – Change your Life” og er skrevet av PhD. Marilee G. Adams. Boken handler i korte trekk om at vi alle har to forskjellige tankesett, som vi bruker til å styre livene våre med. Det ene tankesettet begrenser og dømmer oss, og forteller hva vi kan og hvordan vi er. Det andre tankesettet fjerner de dømmende tankene og lar oss bruke de beste resursene vi har.

De fleste bruker alt for ofte det dømmende tankesettet mot seg selv. Som regel fordi de ikke vet om denne hemmeligheten: Nemlig at du selv kan velge å tro: at alt er mulig for deg.

 

 

HJERNEN og LÆRING

Du kan tenke deg hvert område i livet ditt som et skogområde. Skogområdene er fagområder. Og fagområder du kan godt kan sammenlignes med et skogområde du er godt kjent med. Og motsatt, fagområder du ikke kan noe om, er som et skogsområde du ikke kjenner til. Dette er helt nytt for deg.

 

Når du nå begynner å trakke gjennom et skogområde du ikke kjenner til på forhånd, men at du plutselig, midt inne i skogen, finner noe verdifullt. Da vil du ha vanskeligheter med å huske hvor du fant dette verdifulle allerede dagen etter, uken etter eller i framtiden generelt, fordi sporene etter deg (altså stien din) er grodd igjen.

 

Det er slik hjernen vår fungerer. Når du leser en bok om noe du kan godt fra før, husker du mye mer ut av den, enn dersom du leser en bok fra noe du kan lite om fra før. Dette høres nok logisk ut. Men å tenke seg kunnskap med dette bildet, vil gjøre deg i stand til å forstå mer og å lære bedre i framtiden.

 

Det er rett og slett så enkelt som at når du trakker gjennom en skog mange ganger, så dannes det en sti i skogen, du blir bedre kjent i den skogen, og du blir tryggere på omgivelsene. Akkurat slik er det med kunnskap også. Jo mer du leser og lærer om noe, jo bredere blir stiene mellom hjernecellene dine som har med denne kunnskapen å gjøre. Jo enklere blir det for deg å huske stoffet, og jo lettere setter du seg inn i stoffet som helhet. Du vil kunne lese ting mellom linjene, og forstår hvordan ting henger sammen.

 

• 

 

TO TYPE TANKESETT

Det finnes to læresett: “Judger”-læresettet (det dømmende-tankesettet) og “Learner”-læresettet (et utviklingsbasert-tankesett).

 

Målet er alltid å være i “Learning”-tankesettet. Dette er fordi det er da du er på ditt beste. Du er fokusert, løsningsorientert og tror på deg selv (setter ikke begrensninger om noe, men ser absolutt alt som teoretisk mulig. Og er det i teorien mulig, da er det også mulig for deg.)

 

Du kommer deg fra “Judger”-tankesettet til “Learner”-tankesettet ved å stille endrings-spørsmål. “Er jeg dømmende nå?”, “Ønsker jeg å være dømmende nå?” “Hvor ønsker jeg egentlig å være?” Alle disse tre spørsmålene vil få deg til å tenke gjennom hvilke tanker og læresti du befinner deg på. Fordi både “Judger”-tanker og “Learner”-tanker er som en sti du går på.

 

Når du er i “Judger”-modus da har du dømmende tanker om deg selv eller omgivelsene dine. Du har allerede bestemt deg for hva du kan og ikke kan, hvordan andre mennesker er og hva som er mulig for deg.

 

Når du er i “Learning”-modus har du tanker som: “Hva skjer rundt meg nå?”, “Hvordan kan jeg forbedre min nåværende posisjon?”, “Hva er den beste løsningen i denne oppgaven jeg holder på med?”

 

Vi har alltid kapasitet til å velge hva vi skal fokusere på og hvilken vei vi skal gå.

 

Et eksempel på endring av fokus kan være: “Kommer jeg til å bomme nå?” (Dømmende spørsmål) til: “Hvordan kan jeg gjøre en super jobb?” (Learner spørsmål). Ved å bruke Learner-spørsmål, vil du omprogrammere deg selv til å endre fokus til noe som er mer positivt. 

 

Spørsmål som: “Kommer jeg til å få sparken?” Vil endre din fysiologi. Du vil få masse negative og bekymrende tanker, og alle de gangene du gjorde noe dumt, dukker opp i hukommelsen din. Du vil endre stemning og bli mer usikker på deg selv og dine resultater.

 

 

TANKER BESTEMMER DINE INTENSJONER 
“Learner”-spørsmål programmerer oss med positive intensjoner og riktige holdninger. 

 

Negative “Judger”-spørsmål minner oss om alle de gangene vi feilet og fikk dårlige resultater. Vi blir satt inn i en modus vi var i forrige gang det gikk dårlig, og vi gjør oss klar til enda et tilbakeslag.

 

Det finnes ingenting som heter å være en “Learner” type person eller en “Judger” type person. Dette dreier seg rett og slett om tankegang. Alle har mulighet for begge disse tankegangene. Men det vanlige er å gå inn i en “Judger”-tankegang (dømmende tankegang), når vi ikke bevisst bestemmer oss for noe annet.

 

Når “Judger”-tankene tar kontroll over oss, er det umulig å finne løsninger eller noen form for fred. 

 

Problem-spørsmål for spise-problemer kan være: “Hva feiler det meg?”, “Hvorfor har jeg mistet kontrollen igjen?” eller “Hvorfor er jeg så håpløs?”
Dette er alle negative og dømmende spørsmål. 

 

Men når du erkjenner at du har slike dømmende spørsmål, kan du begynne å lete etter endrings spørsmål som: “Hva er det egentlig som skjer med meg?”, “Er jeg villig til å tilgi meg selv?” og “Hva ønsker jeg egentlig å føle?”

 

Hvem sin skyld er det?
Å klandre seg selv eller andre, er noe som en person med dømmende tanker gjør.
Å ta på seg ansvar for noe, er noe som en person med “Learner”-tanker gjør. (Hva er jeg selv ansvarlig for i denne situasjonen?)

 

Å klandre seg selv, holder deg fast i fortiden.
Å ta på seg ansvar, kan få deg til å se framover. Du er fri til å se etter muligheter som kan føre deg til alternative løsninger.

 

Learn from yesterday, live today, hope for tomorrow.” – Alfred Einstein 

 

Det viktige er å ikke slutte å stille spørsmål. Husk at Ingen har alle svarene.

 

Det er i endrings-spørsmålene magien skjer. Når du med vitende og vilje kan endre tankegangen din, ved å stille noen enkle spørsmål, som får tankene dine til å gå fra fastlåste til løsningsorienterte og åpne. Da har du en makt de færreste andre mennesker har.
Når du har fått tak i dette verktøyet, da kan du selv styre mange situasjoner, hvor du før følte deg låst og begrenset.

 

 

LEARNER A-B-C-D
A) VÆR OPPMERKSOM: er jeg en dommer nå?
B) PUST UT – Pause: Trenger jeg å stoppe opp, og se på denne situasjonen mer objektivt (nøytralt)?
C) NYSKJERRIGHET. Hva skjer her? Hva er fakta? Hva har jeg gått glipp av eller unngår å ta til meg? 
D) TA EN BESLUTNING. Hva er min avgjørelse? Hvilke valg har jeg? 

 

Alle har en dommer i seg. Det er helt normalt. Men ikke la denne dommeren ta viktige beslutninger for deg, uten å gå gjennom formelen: A-B-C-D.

 

Learner-tøffhet: Ledere som lever etter dette learner-mindset kan ta tøffe beslutninger som bygger lojalitet og respekt. Dømmende ledere har lett for å skape frykt, mistillit og konflikter hos dem som jobber for dem.

 

Vil ikke en learner lederstil forsinke saker og ting? Arbeidspress krever at du tar den ene beslutningen etter den andre. Ikke at du overveier hver eneste ting du gjør.

 

Hvor ofte har du tatt for raske beslutninger som du angret i ettertid, hvor du måtte gjøre hele jobben om igjen?
Hvor ofte har du ikke opplevd å gjøre eller si noe til andre, som medførte problemer mellom deg og den andre i ettertid?

 

Med “Learner”-spørsmål lytter vi for å forstå den andre personen, istedenfor å finne ut hvem som har rett og galt. 

 

Aksepter at du har dømmende tanker – men tren på å omskape disse til “Learner”-tanker.

 

Når du stiller “Learner”-spørsmål og lytter med “Learner”-ører til dine team-medlemmer, da skaper du et mye bedre samarbeidsforhold. 
Ved å stille spørsmål som: “Hva er verdifullt her?”, “Hva kan jeg lære fra den kommentaren?”, “Hvordan kan dette bidra til det som vi jobber med nå?” Ledere som tenker slik forventer å finne skatter. Hun leter etter dem. Slike spørsmål hjelper teamet til å endre seg til å bli et “Learner”-team. 

 

Q-STORMING

Q-stormings: Dette er mye det samme som brain-storming, bare at du leter etter nye spørsmål i stedenfor flere svar og nye ideer.

 

Som leder så begynte jeg å stille “Learner”-spørsmål istedenfor de vanlige instruksene mine. 
“Hva skal jeg gjøre her?” Besvarte jeg med: “Hvordan ville du gjort jobben, dersom du var sjefen?” Med slike svar endrer du tankegangen til dine ansatte også. De blir mindre redd for deg, og tar mer ansvar.

 

Trafikken stod. Jeg begynte å bli stresset. “Sikkert en eller annen idiot som har gått tom for bensin.” Jeg merket at jeg begynte å bli sint på den personen. Tenkte han ikke at hans egoisme gikk ut over andre?
Så slo jeg på radioen, og fikk høre om en trafikkulykke. Det var to hardt skadde personer. Jeg ble flau på egne vegner. Mine egne dømmende tanker hadde laget opp en historie helt av seg selv, og som til og med fikk meg til bli sint. 
Meldingen i radioen fikk meg på andre tanker. Plutselig begynte jeg å tenke på de skadde menneskene. Hvordan hadde de det? Var de i smerte? Hvordan kommer dette til å bety for livene deres? 

 

Hvilke antagelser lager jeg meg? 
Hvordan ellers kan jeg tenke på dette?
Hvordan føler, tenker og ønsker den andre personen? 

 

Hvordan kan vi slutte å gjøre så mange feil? (Dette er et lære-spørsmål.)
Men hvordan kan vi bygge på våre styrker og suksesser? (Er et sterkere lærespørsmål.)

Treneren for lag-A terpet og terpet på feilene de hadde gjort. Om igjen og om igjen såg de videoer fra feilene som var begått. Feilene ble meislet inn i underbevisstheten deres.

Treneren for lag-B hadde et motsatt fokus, og viste dem videoklipp på videoklipp av suksessene deres. Resultatet ble bedre fordi suksessene deres ble prentet inn i hjernen.

 

Nyskjerrighet er den raskeste veien til framgang. Hva er vel bedre enn å spørre seg selv: “Hvordan ellers kan jeg få gode resultater enn dette?” eller “Finnes det en bedre måte å skape en positiv holdning og gode resultater på?”

 

Hvordan kan vi egentlig forvente å finne det beste svaret, uten å ha det beste spørsmålet. Gode spørsmål gir gode svar, og motsatt.

Et spørsmål som ikke er stilt, er en potensiell katastrofe. 

 

Det kan være at du må stille et spesifikt spørsmål, for å finne et spesifikt svar. Dersom du unnlater å stille dette spørsmålet, finner du heller ikke svaret.
For dette er Q-storming løsningen. Still så mange spørsmål du klarer i løpet av x ant minutter. 

 

Frykt dytter oss inn til å bli dømmende mennesker. Det er en del av det å være menneske. Vi kan ikke tenke fornuftig når vi er redde. Dette gjør hjernen med oss for å kunne tenke ut verst tenkelig scenarioer, slik at vi kan gjøre oss klare til vår livs kamp. 
Men det er sjelden at det vi frykter idag, står mellom liv og død. 

 

 

VERKTØY FOR SPØRSMÅLS-TENKING:

1. Styrk din observatør: Formål: å dyrke evnen til å være stille, rolig og tilstede i øyeblikket. Observatøren i oss er det mest grunnleggende for vår selvrefleksjon, og det er denne som gjør det mulig å få til en hensikts-forandring. Å kunne skru seg på til “observer-modus”, er det som gjør oss kapable til å endre oss eller skape en forandring. Når vi er i denne modusen er vi stand til å finne ut hvilke spørsmål vi faktisk stiller oss selv, og vi er istand til å endre dem, og finne mer effektive spørsmål, som ikke er dømmende mot oss.

 

2. Spør deg selv: “Går jeg på the “Judger”-stien, eller på “Learning”-stien nå? Er jeg i “Judger”-modus? Eller i “Lærings”-modus? Hvor ønsker jeg å være? Hva er mitt ultimate mål i denne situasjonen? Hvilke sti vil føre meg dit jeg ønsker å være?

3. Bruk kraften som finnes i det å stille spørsmål: A. Du må bli mer oppmerksom/bevisst i å stille indre spørsmål. B. Vi må bli mer bevisst på å stille spørsmål til andre. A. Formålet er å bli bevisst kvaliteten på de indre spørsmålene du stiller til deg selv. Alle dine handlinger blir drevet av dine egne indre spørsmål, og resultatene styres også ut av disse. Til og med de mest dagligdagse gjøremål og handlinger som å pakke kofferten, gjøre deg klar til å gå ut på byen osv, drives av dine indre spørsmål. Når du pakker kofferten til en ferietur, er det spørsmålene du stiller deg selv, som avgjør hva du pakker med deg. Dersom du glemmer noe, er dette fordi du glemte å stille et vesentlig spørsmål, og derfor fant du ingen svar som gjorde at du husket denne gjenstanden. Forskjellige typer spørsmål skaper forskjellige typer opplevelser, minner og resultater. Er din første tanke en utsagn, eller et spørsmål? Og hvordan besvarer du det? Legg merke til hvordan det å forandre et utsagn som du omgjør til et spørsmål, også vil forandre din opplevelse av denne handlingen eller resultatet. 

4. Du vil sikkert merke hvor forskjellig ting føles og oppleves når du er i dømmende kontra lærings-modus. Og ikke minst hvordan du samhandler med mennesker rundt deg.

 

5. Ta fordel ut av endrings-spørsmål: se med nye øyne, hør med nye ører. Formål: å finne og endre veien fra den dømmende stien til lærings-stien. Først må du klare å oppdage at du er på den dømmende stien. Dette er snarveien mellom “Judger” til “Learner”-tankegang. Tenk på endrings-spørsmål som en redning, “en rund-kjøring” eller kurs korreksjon. Endrings-spørsmål, kan av og til hjelpe deg med gjennombrudd også.

Jo mer du bruker endrings-spørsmål, jo bedre blir du til å bruke det. Dette er “fra” – “til”-spørsmål. Menes med at de kan føre deg fra “Judger” til “Learner” (Fra dømmende til lærevillig). Vi alle bruker slike spørsmål, om vi er klar over det eller ikke. Jo mer bevisste vi er på å bruke dem, jo lettere kan vi bruke dem etter egen vilje.

(For eksempel: “Er jeg in Judger nå?”, “Er dette slik jeg ønsker å føle meg?”, “Er dette hva jeg ønsker å gjøre?”, “Hvor vil jeg isåfall heller være?”, “Hvordan kan jeg komme dit?”, “Fungerer dette?”, “Hva er egentlig fakta?”, “Hvordan ellers kan jeg tenke på/om dette?”, “Hvilke antagelser gjør jeg meg?”, “Hvordan tenker, føler og ønsker den andre personen?”, “Hva humor kan jeg finne i denne situasjonen?”, “Hvilke valgmuligheter har jeg akkurat nå?” Tenk på en gang du stod overfor et problem, som du klarte å snu rundt til en fordel for deg selv. Hvilke endrings-spørsmål, stilte du deg da?
 

6. Skap gjennombrudd med Q-storming. Formål: for å styrke til felles, kreativ og strategisk tenking som kan føre til gjennombrudd, og mer suksessfulle resultater. Det er et verktøy for å komme forbi begrensende tanker og komme fram til bedre løsninger og svar. Målet er å skape så mange spørsmål som mulig. Forventningene er at noen av de nylig skapte/tenkte spørsmålene finner fram til nye åpninger og tanker.

Dette er grunnlagt etter tre hovedpunkt: 1. Gode svar og løsninger blir først til etter gode spørsmål. 2. De fleste problem kan bli løst med nok riktige spørsmål. 3. Spørsmålene vi stiller oss selv vil ofte føre til de mest fruktbare og kreative løsningene.

Q-storming blir ofte mest effektiv i team, hvor en har et spørsmål eller et problem, som vi ønsker den aller beste løsningen på. Det blir også brukt innenfor målorienterte samtaler mellom to personer. For eksempel coaching, lederskap, management og innenfor salg. Spørsmål bør bli laget i “jeg” eller “vi”-form, slik at det blir tatt personlig eierskap i spørsmålene som blir laget. De bør også bli laget ut ifra et “Learning”-modus, ikke “Judgeing”-modus. Åpne – ikke lukkede spørsmål. (“Hvordan kan jeg…”, istedenfor “kan jeg?”) dette er et meget bra verktøy for å bringe grupper sammen, spesielt på komplekse og utfordrende spørsmål og problemstillinger. 
 

 

HER ER EN LISTE OVER 12 GODE “LEARNER” -SPØRSMÅL:
1. Hva er det jeg ønsker?
2. Hva antagelser har jeg laget meg?
3. Hva er jeg selv ansvarlig for?
4. Hvordan ellers kan jeg tenke/gjøre dette? 
5. Hva tenker, føler og ønsker den andre personen?
6. Hva er det jeg mangler eller unngår?
7. Hva kan jeg lære fra denne personlige situasjonen, fra denne feilen, eller fra denne suksess?
8. Hvilke spørsmål bør jeg stille til meg selv eller andre? 
9. Hvordan kan jeg snu denne situasjonen inn til en vinn-vinn?
10. Hva er mulig?
11. Hva er mine muligheter?
12. Hvilke handlinger virker mest logiske?

 

Dersom du stiller deg disse spørsmålene ofte nok, blir de en naturlig del av tankene dine.