Jeg fikk akkurat noen tanker jeg bare var nødt å få ned på papiret. Dette er tanker som forklarer hvordan vi mennesker fungerer. I alle fall slik jeg har forstått det. Prøvde å være kort, men det ble visst noen setninger likevel 😛
Jeg er akkurat ferdig med å se en fotballkamp. Det gikk ikke så bra, men det tar jeg ikke her. Men etter denne kampen kom det en ny kamp, som ikke betyr noe særlig for meg. Jeg visste med meg selv at nå skal TV`en av, og det er tid for en time med studier. Men følelsene mine ønsker at jeg heller fortsetter å se på den neste kampen også. Det er jo så avslappende og fint. Det var da det lyste opp for meg. Det er jo slik vi mennesker fungerer.
Følelsene forteller deg hva de ønsker at du gjør. Det er lett å la seg overtale, fordi det er som regel disse aktivitetene som er de mest behagelige å gjøre. Men det er som regel ikke disse aktivitetene som er de riktige. Jeg vet med meg selv at jeg burde jobbe en time med boken jeg holder på å lese, mens følelsene mine forteller meg at jeg ikke ønsker å lese, men heller vil se på TV. Og det er riktig. Jeg FØLER for å se på TV. Men jeg BURDE finne fram boken og lese.
Blir du også ofte kapret av slike kamper, hvor du føler for noe, men vet med deg selv at du egentlig burde gjøre noe annet?
Saken er at hjernen din tar egne valg. Disse valgene er sjeldent bra for deg. Du vet hva hjernen din ønsker, fordi den bruker følelser når den snakker til deg. Den føler for noe. Det er dette som er dens måte å fortelle deg noe på. Du selv styrer logikken. Og du vet stort sett med deg selv hva som egetlig er riktig å gjøre. Og ofte er dette det motsatte av følelsene.
Følelsene er ikke logiske. Og det er sjeldent at de hjelper deg til å gjøre positive ting. Det er sjeldent at du føler for å lese/studere, trene, vaske/rydde, betale regninger eller ringe noen i familien din for å styrke forholdet. Når du bestemmer deg for å gjøre slike ting, vil du ofte få en følelse for at du heller burde gjort noe annet. Da er det hjernen din som reagerer, og forteller deg at den vil noe annet.
Hjernen din og deg er to separerte enheter. Du kan tenke deg dette som at du er bedriftseier, hvor du er sjefen, og hjernen din representerer de ansatte. Det er du som må ta avgjørelser og bestemme. De ansatte ønsker ikke å jobbe, og vil heller ha kaffi-pauser og slappe av. Men likevel så forventer hjernen din (det vil si, dine ansatte) at du tar gode avgjørelser og TVINGER hjernen (dine ansatte) til å jobbe med de vanskelige oppgavene.
Dersom du lar følelsene dine vinne over deg, og slenger deg på sofaen og ser kamp nr to, da vil du ha det bra her og nå, men etter et par timer, når denne kampen er over vil hjernen din (dine ansatte) lure på hva du driver med. Hvorfor har du ikke tvunget dem til å jobbe? Hvorfor er det greit at de tar kaffipause i to timer. Har du ikke en jobb de heller burde gjøre? Hvorfor sitter du i sofaen som en giddaløs ansatt og ser på TV, sammen med dem? Har ikke du en arbeidsplass å ta deg av? Burde ikke du bestemme og ikke de (det vil si hjernen og følelsene dine).
Når kampen er over og du ser at det har gått et par timer siden du burde kommet deg i gang med prosjektene dine (for meg studiene), da får du negative følelser over at du har rotet bort dagen din. Dette er hjernen din (dine ansatte) som begynner å lure på hva slags bedriftsleder du egentlig er, og hvordan det kommer til å gå med jobben deres i framtiden. Fordi en bedriftsleder som ikke tvinger dem ut i arbeid, vil jo sannsynligvis ikke skape en god arbeidsplass i framtiden for dem heller. Du får negative følelser, noe som er hjernen din som spør deg hvorfor du roter bort livet ditt.
Det er ikke følelsene dine som skal bestemme over livet ditt, men du som selv må ta de gode avgjørelsene. Følelsene dine vil svinge fra den ene timen til den neste. Fra positive til negative. Men det er ikke meningen at du skal høre på dem. Dette er dine ansatte, som DU må lære opp til hva som er riktig og hva som er galt i ditt liv. Du må skape en god arbeidsplass, da vil disse følelsene dine oftere og oftere respondere med gode og positive følelser. Dersom du er en bedriftsleder som lar dine ansatte bestemme (altså følelsene dine), er det ikke lenge før det blir opprør, og dine arbeidere vil tenke negativt om deg, og gi deg nesten bare negative følelser.
Det er du som må tvinge hjerne og følelsene dine til å akseptere å trene, lese, jobbe, rydde, spare og spise sunt. Da vil du etter hvert som tiden går, få flere og flere gode dager, mer tro på deg selv og positive følelser. Hvis ikke blir det opprør inne i deg, og du ender opp som er trist person, med mest negative følelser.
Er du en god “bedrifts-eier” eller sitter du mest å drikker kaffe med “dine ansatte”?
#følelser #tanker #bedrift #fotball #depresjon #ansatte
Det er ikke bare følelsene men ihvertfall min kropp forteller meg hva jeg skal gjøre. Slik som på torsdag når jeg var så giddesløs og orket ikke begynne med noe, fikk jeg feber og kroppsverk om kvelden. dette visste kroppen min så den fortalte meg klart og tydelig at jeg skulle ta livet med ro. Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg blitt mer utmattet. Så kanskje har du bare behov for å rote deg bort litt i en kamp, uten å tenke, bare slappe av og la deg engasjere ?
Mariann Sæther Tokle: Det er viktig å slappe av. Det e ikkje det at man ikkje må belønne seg men en rolig kveld av og til. Det er viktig. Men ofte blir man slapp for å slippe unna livets innsats.
Men er du ikkje enig i at det er viktig å kjempe mot følelsene av og til, for å komme igang med dagens prosjekter. Du er jo ein som leser mye. Har du aldri slike kamper for å finne fram en bok du vet du burde lese?
Jeg synes dette kommer mer an på situasjonen en er i og fra person til person.
Jeg gjør selv mye av det jeg føler for, men det innebærer gjerne diverse prosjekter. Hvis jeg føler for å tegne noe eller lage noe annet gjør jeg også det. Hvis jeg føler for å gå en ny vei feks, så går jeg også den veien… Fordi det kan være nettopp noe på den veien som gir en ny erfaring, opplevelse eller til og med mulighet. Kanskje man å som følge av at man gikk den veien man følte for, møter en man ikke har sett på lenge eller en som kan bli en ny venn…??
Hvis en hele tiden skal tvinge seg til å jobbe og hele tiden studere, ender man til slutt med å gå på veggen og slite seg ut. Jeg vet ihvertfall med meg selv at jeg har hatt lett for å slite meg ut fordi jeg gjerne jobber for mye, har ikke tatt meg tid til å slappe av..
Jeg ser ikke så mye på tv selv da, Men det kan hende jeg ser noen ganger, som hvis det er noe jeg vil se, en serie, program, osv da ser jeg det fordi det er noe jeg virkelig vil og føler for,fordi det da gjerne er noe i det programmet eller serien jeg kommer til å lære/ få en ny innsikt.
Det kan jo hende du følte det sånn med den andre fotballkampen innerst inni deg at den var noe du egentlig ikke følte for å se, selv om det ble litt ambivalent akkurat da… Du følte vel for å studere etter å ha sett den første fotballkampen. Det er jo å noe å lære seg å skulle mellom tanker og følelser. Liker du virkelig prosessen med studering? Er det noe du virkelig vil studere, siden du føler for å bare sitte foran tveen? Et prosjekt eller studering kan jo også være avslappende og fint om det er noe en virkelig brenner for slik jeg ser det 🙂
Det finnes selvsagt situasjoner der en bør kjempe i mot som feks noe med narkotika, kjøre i alkolhpåvirket tilstand, slå til noen, osv…. Men med alt i livet er det noe bra og dårlig. Som natt og dag, rake motsetninger av hverandre. 🙂
Leste også en gang for ikke lenge siden at tankene er kreativitetens sin verste fiende.
Misscarrot: Du har mye bra i kommentaren her, som får meg til å si meg enig. Dette er selvsagt ikkje svart/kvitt slik eg har framstilt det i artikkelen. Kanskje er dette fordi du og eg, egentlig er veldig mye entreprenør-tenkende. Altså mennesker som vil noe, og som har prosjekter som styrer livet. Fordi det har eg, og det høres det ut som du også har.
Og følelser har eg hørt, er underbevissthetens måte å snakke til oss på. Og dersom du innerst inne vil noe, da vil du jo føle for det, iallefall så lenge du har energi og overskudd.
Er du trøtt derimot, er det vanskeligere å få gjort prosjektene sine, fordi at da ønsker kroppen hvile. Men da kommer vi inn på en annen tema. Nemlig at når du er i riktig «state» eller modus om du vil, da er det lett å gjøre det du burde gjøre. Når modusen er negativ, da føler du ikkje for å gjøre aktiviteten likevel.
Men interessante tanker fra deg dette her. Du får meg til å måtte tenke i nye baner. Men det er kanskje bare positivt. 😀
Bra skrevet 🙂 bestemte meg for å fortsette med bloggen likevel 😉
Marte Johannessen: eg leste nettopp innlegget ditt, og gav deg en liten kommentar.
Men du må alltid prioritere å gjøre dine egne valg. Men selv om du skriver blogg, trenger du jo ikkje å oppdatere like ofte som før.
Eg ha funnet ut at det er vanskelig å skrive artikler til faste tider. Men plutselig så dukker det opp tanker som blir til et innlegg. Og da skriver eg disse, når de dukker opp. Det er nok ikkje den beste måten å få mange lesere på, fordi folk ønsker jo å vite når de kan forvente å lese noe nytt. Men det kan ikkje eg på nåværende tidspunkt gi dem.
Kampene mine er mest mot det å gjøre husarbeid, for det er gørr kjedelig og noe jeg må gjøre. Så der må jeg krangle innimellom med meg selv fordi jeg har lyst til å gjøre mer koselige ting, som å lese 😀 Men sier kroppen nei, da lystrer jeg, slik jeg gjorde før helga. Så jeg har ikke bare følelsene å ta hensyn til, men også kroppen. Jeg ville jo helst fykt rundt på alle slags aktiviteter, men da ville jeg blitt sengeliggende, så det går ikke. Her må det posjoneres, foreløbig ihvertfall.
For å skrive, må man føle inspirasjon, slik du skriver i kommentaren over her. skal man produsere til en fast tid, da kan det lett bli kjedelig. Jeg lever jo i en tro at mange får inspirasjon på samme tid om samme tema, for plutselig dukker det opp mange innlegg med samme tema, men med ulik vinkling, ut fra måten en skriver på. Men ofte skriver jeg stikkord når jeg får en ide og så henter jeg de opp igjen. Jeg skriver hver dag, men til ulike tider. Noen ganger skriver jeg flere på rad og så postes de når det passer sånn. Men jeg har sluttet å tvile på at jeg ikke har noe å skrive om, for det kommer bestandig ideer utover dagen. Og skjer det noe så jeg ikke har noe, da pusser jeg opp et gammelt innlegg som fortsatt er aktuelt. Når jeg ikke husker at jeg har skrevet det, husker ingen andre det heller og da kan vi trenge en reprise.
Mariann Sæther Tokle: Å pusse opp igjen tidligere innlegg var ein glimrende ide, som eg også burde benytte meg av. Problemet med å skrive oftere kommer jo av at eg har noe nytt å skrive om.
Men som du skriver her, så trenger vi ikkje alltid å komme med noe nytt hele tiden. Har jo merket at de fleste selvutviklingsbøker, og annet materiale også for den slags skyld, er ganske like, bare med litt forskjellige vinklinger. Det er jo stort sett de samme grunnprinsipper som blir gjentatt gang etter gang.
Men dette er vel fordi suksess og framgang handler mer om å gjøre ting til vaner i praksis, enn i teorien. Kunnskap fører jo ikkje alltid til suksess, dersom du ikkje bruker den.
Takk for ein flott og innsiktsfull kommentar. 😀
Dessuten er vi mennesker sånn at vi trenger å høre ting om og om igjen 🙂
Flott skrevet og mange gode tanker her. Følger deg på måten vi bør og er i stand til å noen ganger ta bevisste valg. Hjernen vår er nå engang konstruert slik at den gir fra seg gode følelser når den gis noe godt. Samtidig vil det noen ganger være sunt å velge vekk det man ønsker. Spesielt hvis valget er å påføre seg selv noe som fører til smerte og negative følelser.
Ønsker deg en fin uke!
Mvh Hverdagsaktiv
Hverdagsaktiv: Takk for positive ord. Eg leser det du skriver av og til. Fant nett her om dagen ut at du, Willy, har vært rørlegger tidligere. Kordan kom du deg inn i rådgiver/motivasjons bransjen? Har du tatt lang utdanning for dette?
Hei. Jeg var opprinnelig utdannet industrirørlrlegger ja. Etter en ryggoperasjon i 90 måtte jeg omskoleres. Men først en årelang erfaring med systemet, nav og liknende. I 2001 startet jeg omsider ny utdanning som ergoterapeut og har siden arbeidet med rehabilitering, nevrorehabilitering og de siste årene siden 2013 som leder av frisklivssentralen i kommunen. På veien har jeg også fått tatt en videreutdanning innen rehabilitering og forebyggende helse. Jeg har parallelt med dette drevet som kunstfotograf i mer enn 25 år og har en spesiell interesse for kognisjon og tankens kraft. Spesielt innen hypnoterapi. Folkehelse opptar meg mer enn de fleste kan man vel si og selv om coaching er helt nytt for meg har jeg nok erfaring gjennom mange år med helsesamtaler der livsstilsendring er målet. 🙂
Hverdagsaktiv: det er leit å høre at du måtte slutte som rørlegger på grunn av helsen. Men du har fått mykje bra ut av karrieren i ettertid høres det ut som.
Og kommunen er jo ein trygg og sikker arbeidsplass.
Driver du med coaching på privaten også? Eg er litt interessert fordi det er jo dette eg er interessert i, selv om eg ikkje har noen utdannelse for dette. Eg leser og studerer på egen hånd.