“Hvorfor er jeg så lat?” Slik tenker du kanskje av og til. “Jeg burde vært mye bedre til å studere, trene, spise sunnere, rydde osv”. “Jeg burde hatt mye bedre vaner.” Jeg burde ditt og burde datt. Men du stiller feil spørsmål. Spør deg heller: «Hvorfor gjøre noe i det hele tatt?»
Det kan være lurt å begynne i den ene enden. Ikke midt i. Det første du bør svare på er: “Hvorfor stå opp – hvis jeg kan ligge i sengen hele dagen?”
De færreste kan egentlig svare på dette spørsmålet. Men om du ikke kan, blir alt annet meningsløst. Da er det ikke noe rart om du føler deg lat. Fordi hjernen din finner ikke meningen med det du holder på med. Og da er den ikke samarbeidsvillig.
Ønsker du å få mer ut av livet? Hvorfor det? Du har jo greid deg helt fint, helt til idag, ved å leve slik du har gjort. Hvorfor streve enda mer, om det ikke er for en grunn? Dette er et spørsmål du må finne svar på, for å komme deg videre. Uten en grunn, ingen forandring. Det er da ingen behov for å stresse unødvendig.
DU HAR ET BELØNNINGSSYSTEM SOM STYRER LIVET DITT
Det er belønningssystemet ditt som gjør at du ønsker å stå opp om morgenen. Dette systemet styrer alt du gjør. Når du gjør noe, som hjernen din ser på som positivt for livet ditt, da belønner den deg med lykkestoffet – dopamin. Og dette gjør at du føler deg bra, og får lyst å fortsette aktiviteten. Du kan si at lykkestoffet er drivstoffet i livet ditt. Hver gang hjernen din lokker deg med lykkestoffet – dopamin, får du en trang til å gjøre oppgaven hjernen vil at du skal gjøre. Det som skjer når du ikke er motivert, er at hjernen din ikke lokker deg med dette lykkestoffet. Uten en gulrot å se fram til, blir oppgaven tung å utføre. Du må da gjøre den uten motivasjon. Hjernen hjelper deg ikke.
Akkurat nå ble jeg utrolig stresset, og fikk av den grunn mye energi. Jeg skal på jobb og holder på komme for sent. Hjernen min frykter for negative konsekvenser, og derfor gir den meg mengder med dopamin, slik at jeg setter farten opp, og unngår å oppleve det hjernen min frykter for. Nemlig at jeg skal få sparken. Det er blitt viktig for den at jeg rekker jobben min. Det blir litt som at du får ekstra betalt for å gjøre en jobb. Er betalingen høy nok, gjør du jobben. Slik er det også med hjernen din. Gir den deg nok dopamin, vil du utføre oppgaven.
NÅR HJERNEN IKKE FINNER MENING, SLITER DU MED MOTIVASJON
Hjernen styrer etter hvordan den opplever livet ditt. Når du har store og viktige prosjekter og mål du holder på med, da er hjernen din fullt og helt med og styrer. Jo mer du ønsker å nå et mål som hjernen din ser mening med, blir dette målet viktig for hjernen din også. Den vil da ønske å hjelpe deg å nå målet. Da gir den deg høyere belønning for å fullføre oppgavene dine. Det er derfor det er viktig å ha mål. Når du jobber med noe, og ser lyst på livet, finner hjernen din mening i det du holder på med. Har du mye positivt å se fram til, er hjernen din lykkelig, og gir deg mye lykkestoff. Dette tyder på at den er glad, ser mening i det du holder på med, og gir deg motivasjon.
Når du ikke har så mye positivt å se fram til. Du har mer enn nok med å komme deg gjennom dagen. Da er hjernen din ulykkelig. Da er dessverre også den fattig, og gir deg lite lykkestoff. Du vil merke dette med at du får lite motivasjon, og må gjøre nesten alt selv. Du merker dette med nedstemthet. Alt du gjør blir et ork, nettopp fordi du får mindre lykkestoff av hjernen din for å gjøre oppgavene dine. Hjernen ser ikke meningen med det du holder på med. Du viser den jo stort sett bare slit og strev, uten noen særlig belønning å se fram til. Og da, hva er da vitsen med å gjøre som helst, når det ikke er belønning å se fram til. Livet ser for dystert og meningsløst ut. Dette er også grunnen til at det er vanskelig å bryte ut av en negativ spiral.
Når du er glad, gir hjernen deg mer motivasjon og lykkestoff enn den gjør når du er trist og nedstemt. Det blir litt som: Den rike får mer, mens den fattige mister det den hadde. Ganske urettferdig i grunn. Mangel på lykkestoff er ofte årsaken til depresjon. Det er derfor deprimerte pasienter får lykkepiller som medisin. Det kan hjelpe dem å bryte ut av den negative spiralen og se lysere på livet.
Når hjernen din frykter for negative konsekvenser, eller den ønsker seg en belønning, da øker hjernen mengden med dopamin den ønsker å utløse, noe du merker som motivasjon. Jo mer dopamin den legger i potten, jo mer trang får du til å utløse den.
Når du drømmer og tenker stort. Det vil si, planlegger en framtid det er verdt å kjempe for, og så deler målet opp i mindre delmål, vil hjernen din begynne å tro på at den kan nå målet. Da vil den begynne å lengte etter å få tak i det. Den vil begynne å hjelpe deg. Du vil merke dette, ved at hjernen din begynner å legge mer dopamin i potten, og du begynner å ønske å utføre handlingene. Den gjør deg lettere motivert.
Mennesker med små mål og drømmer og lite mening, får ikke hjernens belønningssystem til å hjelpe seg. Det vil medføre at de ikke blir motivert, men heller nedstemt.
Har du ønsker og drømmer det er verdt å kjempe for?
personligutvikling.blogg.no på Facebook
