Læring kan sammenlignes med et puslespill

Mange har erfaringer og overbevisninger som hindrer dem fra å få gode nok karakterer på skolen. På fagspråket kalles dette å ha et “fastlåst tankesett” (på eng. fixed mindset). Du tror at dine evner og muligheter i livet er forutsigbare og forutbestemte. Og dersom det er tilfelle, er det jo få grunner for å jobbe hardt med skolearbeid.

 

Bildet lånt fra unsplash.com (@momentsbygabriel)

 

Dersom du ikke kan forandre så mye på framtiden din, og du har liten tro på den, hvorfor skal du da stresse med lekser? Da blir det mer logisk å tenke: “Jeg kommer jo ikke til å få gode karakterer på skolen uansett. Hvorfor kaste bort tiden med å få litt bedre karakterer? Alle vet jo hvem de smarteste i klassen min er. Og jeg er ikke blant disse.” 

 

I følge Tony Robbins, som idag er en av de mest suksessfulle foredrags- og kurs-holderne i verden, er læring noe som kan forklares med et enkelt prinsipp: Dersom du kobler sammen «noe du kan», med «noe du ikke kan». Da har du lært noe. Fordi, nå kan du det du ikke kunne tidligere.”

 

En annen forutsetning for å lære, er altså at du må kunne noe om temaet fra før. Prinsippet var jo: “du må koble sammen NOE DU KAN med NOE DU IKKE KAN.”  Du må med andre ord ha forkunnskaper, for at du skal kunne ta til deg ny læring. Du må ha kunnskap, som du kan koble sammen med den «nye kunnskapen/informasjonen» du ønsker å lære.

 

En tredje og avgjørende faktor, er hvorvidt du er interessert eller ikke. Når du er interessert og har det gøy, da er hjernen i lære-modus. Men når du ikke er interessert og du kjeder deg, da får ikke hjernen din med seg det som blir sagt. Dette fordi den da ofte er andre steder, at tankene vandrer til ferien ifjor sommer, eller problemer du har i livet. 

 

Ved hjelp av disse tre faktorene, kan vi sammenligne læring med hvordan vi pusler sammen puslespill.

 

Bildet lånt fra 123RF.com

 

Tenk deg at du og jeg pusler hvert vårt puslespill. Jeg har kommet godt i gang, og har bygget ferdig rammen. Men du har vært litt slappere og knapt nok begynt på ditt. 

Vi får nå utdelt 5 brikker hver. Jeg finner plass til fire av mine, de passer til rammen jeg har puslet sammen. Men du er ikke like heldig, og fant bare plass til en av dine fem.

 

Omtrent slik er teoretisk læring på skolen også. Dersom du er interessert og følger med i timen og har forkunnskaper om temaet du blir undervist i, da klarer du å få med deg mye av informasjonen fra timen din. Dette fordi du har mye mer kunnskap om temaet fra før. Men dersom du ikke er like interessert, og ikke har likt faget tidligere, da har du sannsynligvis et etterslep i dine forkunnskaper, og vil av den grunn ikke forstå og lære alt som blir sagt i timen.  

 

Men grunnen er ikke nødvendigvis forskjell på potensialet mitt i forhold til ditt. Men forutsetningene våre, er ikke nødvendigvis de samme. Jeg kan være heldig å ha foreldre som hjelper meg, mens du må slite med problemene alene.

Og noe som er enda viktigere, er at jeg kan være supermotivert til å bruke tid på lekser, fordi jeg vet HVORFOR jeg trenger gode karakterer. Noe du ikke gjør. Du har kanskje ikke engang anelse om hvorfor du går på skolen i det hele tatt.

 

Dette tatt i betraktning, så har nok jeg størst sannsynlighet for å pusle ferdig mitt “puslespill” raskere enn deg. Men hvem har sagt at dette er tids-begrenset? Hva om jeg brukte to dager på å pusle mitt “puslespill”,  og du bruker en hel uke. Hvem bestemmer da at jeg vinner og du taper? Vi blir jo ferdige begge to.

 

Slik er det med læring på skolen også. Hvem har sagt at fordi den superflinke eleven i klassen din, som alltid fikk best karakterer, vinner over deg i livet og framtiden? Dersom du bestemmer deg for å brette opp ermet, og jobbe på fra nå av, hvem bestemmer hvor høyt du kan nå?

Du lærer nok ikke like fort som din med-elev, siden han eller hun har mer og bedre forkunnskaper enn deg. Det vil jo si at vedkommende lærer litt mer enn deg hver eneste undervisningstime. Iallefall nå i starten. Og det er nok et faktum.

 

Men hvem har bestemt tidsrammen? Hva hvis du bestemmer deg for å fortsette læringen, hver eneste dag, resten av livet? Hvem kan da bestemme hvem som blir smartest og mest egnet til å takle livets harde realiteter, av deg og din supersmarte klassekamerat?

 

Bildet lånt fra unsplash.com (@craftedbygc)

 

LÆRING PÅ 1-2-3:

  1. Du må koble sammen “det du ikke kan”, med “noe du allerede kan fra før”.
  2. Du må ha grunnkunnskaper om temaet, for at du skal forstå det nye du ønsker å lære.
  3. Du må være interessert og ha det gøy, dersom ny informasjon skal sitte.
  4. VIKTIG: Du må ha en visjon for framtiden. En retning med livet ditt.  

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg