Idag skriver eg litt om min tolkning av følelser, og hva dette er for noe. Det er mange som ikkje forstår seg på følelser, og sier ting som: “Ja, men eg føler for det.” eller “Eg føler ikkje for å gjøre det.” Det er ikkje nødvendigvis feil å følge følelsene sine, men det er heller ikkje nødvendigvis riktig å gjøre det.
Bildet er lånt fra pixabay.com/CR_DC
Her er mine tanker om følelser:
Følelser er ikkje sannheten. Det er ditt overlevelses- og drivkraft-system (som eg kaller for dyrehjerne-systemet), som kommuniserer med deg. Det er dette systemet sin måte å “snakke” med deg på. Dette dyrehjerne-systemet gir uttrykk for dens meninger og tolkninger av et øyeblikksbilde. Det er slik den tolker livet ditt, verden og omgivelsene akkurat nå, basert på dens natur, behov og drivkrefter.
Følelsene driver deg til å gjøre ting, ved at den skaper en følelse i deg. Men egentlig er disse følelsene bare dette dyrehjerne-systemet som kommuniserer med deg – basert på dens opplevelse av trygghet, usikkerhet, bekymringer, natur og andre drivkrefter. Men det er helt opp til deg, og din logiske tolkning av verden og livet ditt, om du er enig med disse følelsene, eller om du personlig ønsker å gå i en annen retning.
Går du personlig imot disse følelsene ditt dyrehjerne-system skaper i deg (kommuniserer med deg), da må du regne med at du må handle imot din motivasjon. Da får du en indre krig. Du ønsker å gjøre en aktivitet (kan være trene, rydde, jobbe, skrive blogg osv), mens ditt dyrehjerne-system (følelsene) ønsker at du gjør noe annet (ser på TV, spiller data, slapper av på sofaen osv). Du forstår at du bør gjøre noe annet enn det du føler for. Men din motivasjon går alltid med følelsene dine. Altså du må gjøre aktiviteten du planlegger å gjøre, dersom denne går imot dine følelser, uten motivasjon. Iallefall i starten.
Men dersom du er enig med dine følelser, eller generelt sett bare handler i tråd med dem (selv om dette er noe du egentlig ikkje vil), da vil du oppleve at det er enkelt å gjøre denne aktiviteten, selv om dette er en destruktiv aktivitet. (Som å se på TV, spise noe snop, drikke brus/alkohol, shoppe på nettet osv).
Når du går imot dine følelsers ønske, da vil du måtte kjempe en kamp for å utføre dette. Mens de gangene du følger følelsene dine, vil ting gå nesten av seg selv. Du vil møte lite motstand på din vei.
Dette betyr ikkje at det alltid er smart å følge følelsene dine, men at du bør vite at det oppleves annerledes å leve med og mot sine følelser. Men om du alltid følger følelsene dine, er den sannsynlige destinasjon depresjon og personlige problemer. Det er du som er sjefen i ditt liv – ikkje følelsene dine. Følelser skal advare deg, være til hjelp og gi deg råd. Og om du forholder deg til følelser slik det er ment at du skal gjøre, vil livet ditt bli mye bedre enn om du blir en slave for dem.
Det er en fordel å forstå dette dyrehjernesystemet. Det kommer eg snart til å skrive mer om. Vi kaller dette ofte for “den menneskelige natur”. Her innbefatter dyrehjernens behov, natur, drivkrefter og ønsker. Hovedmålet til ditt dyrehjernesystem er at den skal hjelpe deg til å overleve, overføre dine gener til neste generasjon og øke dine og din “families” muligheter i livet. Basert på dette og på det som skjer deg i livet AKKURAT NÅ, skaper den en følelse. Det er dens tolkning og ønsker for hva du burde gjøre nå. Men du trenger ikkje å følge dens ønsker. Men da må du handle imot din motivasjon.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Min nyeste oppdagelse er forklaringen på dette med motivasjon og utsettelser av oppgaver og aktiviteter. Det dreier seg om å forandre tanker og følelser om det du skal gjøre. Det som gjorde at eg forstod dette var at eg kom over en video av en som heter “Tim Han”. Han har laget et selskap som heter Success Insider. Så om du synes dette var interessant, finner du mer av han på YouTube under det navnet.
Her er greien: Grunnen til at vi utsetter å gjøre noe, er at dyrehjernen din jobber imot deg. Den synes ikkje at oppgaven eller aktiviteten er viktig å gjøre, eller at fristen du har til å gjøre den er for lang. Det haster ikkje nok, til at den ønsker å hjelpe deg. Det er når din dyrehjerne ønsker å gjøre en oppgave, at du blir motivert for å gjøre den.
Når dyrehjernen ikkje ønsker å gjøre oppgaven, gir den deg en dårlig følelse, når du skal til å gjøre den. Dette gjør at du kommer til å måtte tvinge deg selv til å gjøre den, hvis du skal gjøre den i det hele tatt. Dyrehjernen din kommer ofte med alternative aktiviteter du kan gjøre i stedet. Dette er din dyrehjernes måte til å forsvare dem mot dårlige følelser og kjedsomhet, noe som er målet til din dyrehjerne. Den skal sørge for at du ikkje gjør noe farlig, skader deg eller bruker opp unødvendig energi til ting din hjerne mener er tåpelig å bruke krefter på. Så når den gir deg dårlige følelser, er dette dens måte å forsøke å hindre deg fra å gjøre noe som i dens øyne (tolkning) er skadelig eller farlig for deg.
Når dyrehjernen din forsøker å stoppe deg ved å gi deg negative følelser, og den vil samtidig gjøre tankene dine både negative og pessimistiske. Du vil også merke at din dyrehjerne er imot planene dine, ved at du blir lav på energi.
Det du nå bør forsøke å gjøre er å fa din dyrehjerne til å forstå hva som er grunnen til at du ønsker å gjøre oppgaven din. Du bør få dine to hjernedeler “den logiske hjernen” (seg selv ved hjelp av dine tanker) og “dyrehjernen”, til å være enige i oppgaven du planlegger å gjøre. Den logiske hjernen er alltid enig med deg selv, fordi denne er jo deg. Dyrehjernen derimot har sine egne planer og sin egen agenda. Så det er her slaget står.
Å kjempe i mot sitt eget “dyrehjerne-system” hver dag, hele tiden, er svært tungt og krevende, og ofte grunnen til at folk gir opp slike ting som nyttårsforsetter og livsendringer.
Det er de negative følelsene du får av din dyrhjerne, som stopper oss. Og den gir oss negative følelser, når den er uenig eller ikkje forstår grunnen til at vi skal gjøre oppgaven vi planlegger å gjøre. Du vil ikkje nødvendigvis får disse negative følelsene noe særlig før du skal til å begynne på oppgaven. Men om disse negative følelsene kommer, da er det et svar fra din dyrehjerne at den er uenig eller ikkje forstår korfor du skal gjøre denne oppgaven her.
Følelser er kommunikasjon fra din dyrehjerne til deg. Og du snakker tilbake til den gjennom tankene dine. Så følelser er ikkje farlige. Alle følelser, både positive og negative er helt naturlig, og er noe som du alltid bør forsøke å forstå. Positive følelser er ditt “dyrehjerne-system” som forteller deg at den er enig i det du holder på med, og ønsker den å hjelpe deg ved å gi deg litt ekstra energi.
Negative følelser er ditt “dyrehjerne-system” som er uenig i det du gjør eller planlegger å gjøre, og nå forsøker å stoppe deg fra å fortsette i denne retningen. Ved hjelpe av negative følelser, så tar den fra deg energien din (den skaper kjemiske stoff som skader resultatene dine), energi som du hadde trengt for å gjøre oppgaven skikkelig. Dyrehjerne-systemet gjør nå sitt beste for å hindre deg i å ville fortsette i denne retningen. Og det er her det å utsette ting kommer inn. Fordi dersom din dyrehjerne klarer å få deg til å utsette oppgaven din, da har den gjort en god jobb, og hindret deg fra å gjøre en oppgave den tolker som enten farlige/truende eller bortkastet energi.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Når vi setter oss et mål om å gjøre en oppgave, da opplever vi ofte at vi mister motivasjonen i det vi skal til å gjøre oppgaven. Kjenner du deg igjen? Slik er det i hvertfall med meg. Vet ikkje kor mange ganger eg har tenkt at eg skal begynne med en oppgave, bare den siste uken, og endt opp med noe helt annet, som for eksempel å se på TV eller YouTube.
Eg kom over en person som har skapt et selskap han kaller for Success Insider. Der går han dypere inn på denne problemstillingen. Korfor utsetter vi alt hele tiden? Og det han forklarer her er at det ikkje er noe i veien med oss, selv om vi har for vane å utsette ting. Det er ikkje det at vi er late, som er problemet vårt, men at dette med utsettelser er en forsvarsmekanisme som hjernen vår gjennom årenes løp har funnet ut at fungerer.
Hjernen (dyrehjernen) er ikkje skapt for å hjelpe deg til suksess. Den er skapt for å holde deg i live. Den skal motivere deg til å gjøre oppgaver som øker dine overlevelsesmuligheter og gi deg beskjed, i form av følelser, når den tolker det dit hen at noe kan komme til å skade deg. Den vil forsøke å hindre deg fra å gjøre dumme ting som å hoppe utfor et stup eller hive deg foran en bil. Da gir den deg sterke negative følelser som frykt og angst. Den gir deg også gode følelser når du scorer mål i en fotballkamp eller når du får et positivt kompliment fra noen du ønsker oppmerksomhet fra. Da tolker hjernen det dit hen at dette er bra for deg, og for å vise det dette, gir den deg gode følelser.
Når det kommer til dette med utsettelser, så handler det om at både du og din dyrehjerne har ønsker og mål. Men ofte er ikkje disse ønskene og målene på bølgelengde. Du ønsker en ting, men din dyrehjerne er ikkje enig i dette. Den ser ikkje meningen med det du holder på med. Da vil den slå seg vrang, og begynner å motarbeider deg. Når den motarbeider deg, vil den begynne å gi deg dårlige følelser og slår av energien og humøret ditt. Den vil også ofte komme med alternative aktiviteter du kan gjøre i stedet, slik som i mitt tilfelle, å slå på TV.
(Men den kan faktisk komme med alternative aktiviteter som er positive for deg, og som du vet er bra for deg å gjøre, men som faktisk bare var en “sluntre unna” manøver fra hjernen din. Istedenfor å gjøre oppgaven du egentlig burde gjøre, gjør du istedet noe som er mindre smertefullt og krevende for hjernen din. Istedenfor å jobbe med for eksempel boken din, eller businessen din, fikk du heller lyst til å rydde på kjøkkenet. Men dette var også en utsettelses-strategi fra din dyrehjerne. Den slapp å gjøre det den fryktet for å gjøre. Og du ble fornøyd fordi du nå fikk gjort en oppgave som gir deg gode følelser, istedenfor negative følelser og dårlig samvittighet.)
Men ofte så er måten å utføre en oppgave på, å bare gjøre oppgaven likevel, selv om du ikkje egentlig vil. (Eg bruker da ofte å sette i gang en nedtelling, på for eksempel 20 minutter, og så jobber eg i disse 20 minuttene helt til klokken ringer. Da kan eg slutte med god samvittighet.) Dette kan fungere når oppgaven er enkel å utføre å gjøre, slik som å rydde for eksempel. Når du bare kan sette i gang, og jobben bare krever fysisk innsats fra din side. Litt vanskeligere er det å gjøre det samme hvis du for eksempel skal skrive et blogg-innlegg eller du holder på å skrive en bok. I slike tilfeller er du avhengig av at hjernen er i et kreativt modus, noe den ikkje er når den ønsker å utsette ting. Da slår den av din motivasjon, og tilganger til vanskelige og krevende informasjon. Da vil du ikkje få ideer og fornuftige ting du kan skrive ned.
Hemmeligheten er at både du (med den logiske hjernen) og dyrehjernen må være på bølgelengde. Når dere ikkje er det, da vil du møte på motstand i forhold til å gjøre oppgaven. Nå vil dyrehjernen forsøke å stoppe deg fra å gjøre aktiviteten. Den vil ta fra deg både lysten til å gjøre dette “noe”, og du vil begynne å gå i en negativ spiral som enten ender opp med at du gjør oppgaven i mot ditt ønske, eller at du ender opp med å utsette den. Men det er ikkje latskap som er det virkelige problemet ditt, det er bare din dyrehjerne som er uenig i at oppgaven bør gjøres nå. Den ser ikkje at dine overlevelsesverdier øker ved at du gjør oppgaven. Og det er dette din dyrehjerne er skapt for å gjøre. Å gi deg bedre sjanser og muligheter i livet. Og den ser ikkje at livet ditt forbedres ved at du gjør denne oppgaven. Iallefall ikkje på det nåværende tidspunkt. Og kanskje er grunnen det at du ikkje klarer å se deg selv lykkes med oppgaven. Den ser for stor eller uoverkommelig ut på det nåværende tidspunktet. Og hjernen ønsker ikkje å begi seg over til vanskelige oppgaver, derfor ønsker den å stoppe deg fra å gjøre dem. Men her må du selv forsøke å gå dypere ned i grunnene til at din dyrehjerne ser på oppgaven du skal gjøre som så vanskelig og krevende at den stopper deg fra å begynne.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Eg kom her om dagen over en video på Instagram som fortalte om fordeler ved å gå seg en tur. Og eg har gjennom livets løp funnet at den beste måten å lære noe på, er å lage artikler for bloggen eller Instagram, kor målet da er å lære bort til andre, det du ønsker å lære deg selv. Så derfor gjør eg denne Instagram-videoen om til dette blogg-innlegget. Det ble jo et godt råd, det også, så nå får du to råd i en artikkel. Det er lurt å gå. Og det er smart å gi bort kunnskap du ønsker å lære deg selv.
“Skal du huske det du leser og studerer, gjør det om til materialer du deler med andre.”
Nå over til dagens tema: Hvorfor det å gå seg en tur, ofte gjør slik at du føler deg bedre.
Det er gjort flere studier rundt dette med hjernens reaksjoner på å gå. Vi mennesker er jo skapt for å gå. Beina var framkomstmiddelet vårt i gamle dager. Skulle du fra en plass til en annen, ja da måtte du ta beina fatt.
I disse studiene som er gjort om dette temaet, har de funnet at det å gå seg en tur både reduserer stress, hjelper oss å løse problemer og kan hjelpe oss til å tenke gjennom vanskelige situasjoner.
Det som var det overraskende ved studiene, var resultatene de kom fram til. Det var nemlig de raske øyebevegelsene vi hadde når vi var ute og gikk, som var linken til at man opplevde mindre stress og var bedre i stand til å løse problemer. Når vi er ute å går, får dette øynene våre til å bevege seg raskt fra side til side, mens de forsøker å få med seg objekter og ting i omgivelsene. Disse øyebevegelsene reduserer amygdalas påvirkning over oss. (Amygdala er området i hjernen som er involvert i stress, engstelse og frykt.)
Når amygdala er hemmet og redusert, da oppleves de negative følelsene vi har mindre intense, slik at vi blir bedre i stand til å separere/skille våre følelser fra situasjoner og hendelser som forårsaket dem. Vi blir på en måte adskilt fra de negative følelsene. Dette gjør det lettere for oss å prosessere hendelser og å løse problemer.
Og disse fordelene er ikke bare kortvarige. Å prosessere smertefulle opplevelser mens man går, kan kan trene kroppen vår til også å reagere mindre på dem i framtiden. Så neste gang du er bekymret for noe, ta deg en spasertur. Det er ikkje bare god trening, men også godt for din mentale helse.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Sliter du med sosial angst? Skam kan muligens ligge bak og lure. Har i det siste lest og hørt litt om temaet skam, og i den forbindelse fått meg noen aha-opplevelser. Mye av min egen sosiale angst, som eg så absolutt har, selv om det ikkje alltid er så synlig utvendig. Men bak fasaden har det ligget mye sosial angst opp gjennom årene.
Lånt fra Pixabay.com/Alexandra_Koch
Sosial angst kommer ofte i forskjellig drakt. Og det er i det sporet min teori kommer til overflaten. Fordi mye av den sosiale angsten tror eg kommer til syne som en sekundær-følelse. Det vil si at det ikkje er den sosiale angsten som er driveren, men at den har en pådriver bak seg. Og det er her skammen kommer inn i bildet. Eg tror at skam ofte er primærfølelsen, som mange opplever som sosial angst.
Men selv om du finner ut at din primære følelse er skam, som gir seg ut for å være noe innen sosial angst, så betyr det ikkje at problemet ditt er løst. Men nå har gjerne fått en teori om at det ikkje hjelper deg å jobbe med den sosiale angsten, fordi den egentlig er en kamuflert skam-følelse. Men det positive er at du likevel har gått det første steget. Du vet at den negative følelsen du kjenner på, som gjør at du ønsker å gjemme deg for andre mennesker, ikkje kommer fordi du har sosial angst, men fordi du på et eller annet nivå opplever en skam-følelse for noe du har gjort, ikkje gjort eller opplevelser fra fortiden. Og dessverre, her er det også mange grunner som kan ligge bak. Så skam er ikkje en kjempe-enkel følelse å overvinne. Men dersom dette er problemet, da hjelper det ikkje å jobbe med den sekundære følelsen, som egentlig bare er en dekk-følelse for en annen. Du må jobbe med den primære følelsen, for å løse opp i problemet.
For å ta et eksempel fra mitt eget liv. Eg er omtrent kritthvit i huden, dette fordi eg ikkje har vært så mye ute i solen i løpet av livet mitt. Det har gjort at eg er lysere i huden enn de fleste andre, som igjen har medført at hjernen min har laget en forsvarsmekanisme, som gjør at eg ikkje liker å gå i shorts og t-skjorte. Da holder eg meg heller borte fra stranden, og går i bukse når eg er ute rundt andre mennesker. En typisk “sosial angst”, holder meg inne og borte fra mennesker, fordi eg får en negativ følelse når eg er med andre som går i shorts. Men fasiten er, eg skammer meg fordi eg er for hvit i huden. Typisk sosial angst som egentlig er en fordekt skam-følelse.
Måten å jobbe med slike problemer på er å først innse at problemet mitt ikkje er sosial angst i dette tilfellet, men en skamfølelse fordi eg ikkje har gjort “jobben” som de fleste andre har gjort, nemlig vært ute i solen uten langbukse på. Det neste steget eg da bør gjøre er å finne ut en plan for å løse problemet. Eg vet at eg ikkje liker å gå i shorts, fordi da vil hjernen min føle at eg taper ansikt og status overfor andre. Andre “ser ned” på meg når de ser hvor hvit eg er. Når det er fint vær og sol ute, vet eg at eg ønsker å holde meg inne eller ha langbukse på for å dekke over problemet. Så eg vet at eg må tenke og fokusere annerledes.
Eg lager meg så en plan og en målsetning: “Mitt mål er å ta meg bedre ut i shorts og t-skjorte om for eks 3 år fram i tid. Nå har eg sagt til hjernen min at “det spiller ingen rolle hva folk tenker om meg denne sommeren, fordi de kommer til å tenke annerledes når de ser meg om 3 år fram i tid, dersom eg begynner å være ute i shorts og t-skjorte fra nå av.” Og så ser eg for meg hvordan hverdagen kommer til å bli om tre år fra nå av. Så med en gang det er fint vær ute, da fokuserer eg på framtiden istedenfor nåtiden. Eg ønsker at hjernen min ser for seg hvordan eg kommer til å se ut i shorts om tre år, og derfor sier eg til hjernen min: “Idag må eg ha t-skjorte og shorts på meg. Hvis ikkje vil eg se ut som eg gjør idag, også om tre år.”
Bildet er lånt fra Pixabay.com/johnhain
Dette var bare et eksempel, for å vise hvordan noe som kan se ut som en sosial angst, egentlig er en kamuflert indre skam-følelse. Og skal eg noen gang komme meg over denne “sosiale angsten” for å gå ute med shorts og t-skjorte, da må eg først innse at dette kanskje ikkje dreier seg om den følelsen eg kjenner på, og finne ut ka som ligger bakenfor. Og ofte er vi mennesker gode på å vite ka som egentlig er vårt problem, selv om vi ikkje tør å innrømmer det overfor andre. Vi vet egentlig godt hva som er problemet, men later som at det er noe annet.
Løsningen er da ofte: Finn den bakenforliggende grunnen til din sosial angst, iallefall dersom du mistenker at du har en bakenforliggende grunn. Legg en plan, gjerne en plan som går over noe tid, gjerne flere år slik at oppgaven oppleves som realistisk å få til. Innse at det kommer til å bli en kamp du må kjempe. Bit tenna sammen, og gjør det som må gjøres. Om det for eks er som meg, å innrømme at eg er alt for hvit i huden, til at du får anerkjennelse og respekt fra andre. Innse at dette betyr at du må vise verden den virkelige deg for en stund (noen år), før den personen du ønsker å være kan tre fram i lyset.
Og slik må du gjerne jobbe deg gjennom problem for problem. Eg selv har flere slike utfordringer eg må ta tak i, for å få det bedre med meg selv og andre. Å innrømme at du har et eller flere slike problem, er første steg. Det neste steget er å lage en plan, før et tredje steg gjerne er å innrømme problemet for noen andre. Det viktige er ikkje å gå fort fram, men å lage en plan og følge denne. Og bruk gjerne den tiden det trenger, slik at du ikkje ender opp med enda en negativ og panikkartet opplevelse. Det er en grunn for at hjernen din ønsker å holde deg tilbake.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Eg hørte på en podkast-episode fra Hverdagspsyken om “skam” her om dagen, og fikk lyst å skrive en artikkel om det eg lærte fra denne episoden. Gjest denne gangen var Nadia Ansar. Episoden kan du finne på Spotify og søke opp “Hverdagspsyken”, en meget god Podkast som eg ofte hører på. Takk for en nyttig og informativ Podkast, (dersom dokkar som driver den plutselig skulle dukke opp her inne.)
Skam er en av de sterkeste men også vanligste negative følelsene vi har. Hovedgrunnen til at vi opplever skam, er at hjernen vår har tolket det dit hen at “noe” har gjort slik at vår plass i gruppen er truet. Altså hjernen vår tror at vår plass i gruppen er truet. Derfor ønsker den gjennom å gi deg en følelse av skam, at du skal føle for å gjøre deg så liten og ubetydelig som mulig. Skamfølelsen gjør at du mister lyst til å ta opp plass eller snakke opp for deg selv. Eller den gjør slik at du ønsker å forsvinne, gå til en plass der du kan være alene.
Men hva dette “noe” er, som hjernen din har tolket som negativt for deg og din plass i gruppen, kan være mye forskjellig. Og nettopp dette spranget av ting som kan vekke opp skam i deg, gjør at denne følelsen er svært vanlig. Det kan være alt fra noe med utseende vårt, som vi opplever som skamfullt, (en hjerne ønsker ikkje å skille seg ut fra flokken, iallfall ikkje på det negative siden. Så dersom du har en “lyte” (et sår eller noe unormalt) på kroppen din, da vil hjernen ønske å forsvare deg mot angrep på akkurat dette punktet. Den vil da ofte skape følelsen av skam, når du fokuserer på denne tingen ved deg.) Eller det kan være noe vi har gjort eller sagt, eller det kan rett og slett være at vi ikkje føler oss gode nok i forhold til de andre vi omgir oss med. Og for at vi ikkje skal ødelegge for oss selv, vil hjernen at vi skal forholde oss stille i forsamlingen, eller iallefall ikkje si eller gjøre noe dumt.
Typiske tegn på skam er at man begynner å rødme. Men ikkje alle har denne reaksjonen. Andre typiske tegn er at vi mister en del av muskelstyrken. Vi blir fysisk svakere. Du går med hodet bøyd nedover, som om du leter etter et hull å krype ned i, slik at du forsvinner.
Ofte mister man executive funksjoner (opptil 20-25 IQ-poeng) som medfører at man blir litt dummere. Vi har ikkje tilganger på mange av de mentale funksjoner vi vanligvis har. Man får jernteppe og begynner gjerne å stamme foran andre, får mindre ordforråd, mister en del kunnskap man har tilegnet seg. Dette er fordi hjernen går i stress og overlevelses-modus. Det skjer et indre skifte, fordi hjernen mener at det er viktigere ting som må prioriteres, slik som forsvar og overlevelse. Du mister noe av den logiske delen av hjernen, fordi hjernen din mener at ressursene du vanligvis bruker til å planlegge eller tenke med, heller bør fordeles andre plasser.
Bildet er hentet fra pixabay.com/guvo59
DE FIRE TENDENSENE
Det er fire måter vi mennesker pleier å håndtere skam-relaterte situasjoner:
TILBAKETREKNING – Du tar gjerne på deg skylden, selv om det ikkje var du som var ansvarlig for problemet. Det er viktigere for deg å bli tatt inn igjen i varmen i gruppen, enn å stå for din rett. Du føyer deg, slik at du ikkje mister din plass i gruppen.
GÅR LØS PÅ OSS SELV – Selvkritikk er skammens dialog. Selvkritikk er den kognitive verbaliseringen, måten hjernen vår omformer følelser til den logiske delen vi selv kan forstå. “Dersom jeg bare skjerper meg, jobber litt hardere og blir litt smartere, så kanskje jeg er god nok for dem likevel.” I verste fall kan selvkritikk føre til selvskading.
UNNGÅELSE – Denne har uendelig antall former den kan ta. Perfeksjonisme, arbeidsnarkomanisme, overtrening, alle former for rus. Alt dette er måter å unngå det vi bevisst/underbevisst forsøker å unngå. Altså unngåelses-strategier.
ANGRIPE ANDRE – Vi er ofte gode på å bruke denne. Når vi føler oss skamfulle og elendige, ønsker vi å ta dette ut på andre, slik at de kan få det verre enn oss. Vi drar dem ned, og på den måten føler vi oss bedre selv. Men det som startet prosessen var gjerne noe som aktiverte en skamfølelse i oss selv. Det er gjennom forskning oppdaget at før en person utfører vold mot en annen, ofte opplever en skamfølelse, men som omgjøres til en sekundærfølelse, som for eksempel kan være sinne. Sekundærfølelsen er en beskyttelse, slik at vedkommende slipper å kjenne på den ubehagelige følelsen av skam. Ofte opplever mennesker sekundærfølelsen som et problem, og forsøker å endre på dette. (Sinnemestring for eksempel) Men dette vil ikkje hjelpe personen derom sinnet er en sekundær følelse, fordi skammen som ligger bak som en primær-følelse ikkje er synlig for personen selv. Skal man endre ens sekundærfølelse, må man grave ned til kjernen, som er hovedfølelsen (primær-følelsen) og skammen som hjernen har forsøkt dekket over med den sekundære følelsen.
Håper dette var verdt tiden din. Er takknemlig for alle som stikker innom for å lese på bloggen min.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Eg såg en YouTube-video for litt siden som handlet om adrenalin, og om kordan man ofte reagerer negativt på dette stoffet. I videoen forteller Daniel Kingsley om kordan adrenalin kan påvirker oss negativt dersom vi er redde og usikre på stoffet. Og deretter kordan vi kan ufarliggjøre det samme stoffet, bare ved å tenke og fortelle seg selv at adrenalin ikkje er farlig. I virkeligheten er dette et stoff som hjernen selv produserer, som kan hjelpe oss til å gjøre det vi holder på med enda bedre. Men som når det blir mistolket, kan føre til angstanfall.
Det er det mange som reagerer negativt når de merker at de har fått adrenalin i systemet sitt. De oppdager at hjertet begynner å slå veldig raskt, og de begynner å svette. Det kan gjøre de redde eller engstelige. Som igjen kan føre til at de for eksempel glemmer det de skal si. De mister kontrollen over situasjonen. Et annet symptom er at man ofte blir tørr i munnen av adrenalin, som gjør at det blir vanskeligere å snakke.
Dette igjen starter en dose nummer to. Det produseres mer adrenalin, som igjen fører til at alt føles enda verre. Du får sterkere symptomer, og opplever gjerne å være i mindre kontroll enn du var, da du opplevde å miste kontrollen. Nå blir du enda mer engstelig, og dette skaper bølge nummer tre, som igjen kan skape bølge nummer fire. Du er kommet i en negativ spiral, som i verste fall kan ende opp i et panikkanfall.
DEN POSITIVE MÅTEN Å REAGERE PÅ:
Når du merker symptomene på adrenalin i kroppen. Det vil si, raskere hjerterytme, du begynner å svette og eventuelt blir tørr i munnen, da kan du vite at dette ikkje er farlig. Det er ingen grunn til panikk. Adrenalin er et naturlig stoff som hjernen vår selv produserer.
Starten vil være lik om du reagerer positivt eller negativt på stoffet. Det er at hjertrytmen går opp, du begynner å svette og du blir tørr i munnen. Du kan da si til deg selv: «Eg merker pulsen min er blitt høyere – men det er helt OK. Og at eg svetter – men det er også helt greit. Det er ikkje noe farlig å svette. Og eg er litt tørr i munnen. Men alt dette er naturlige reaksjoner i kroppen min.»
Om du klarer å reagere på den måten, vil du ikkje vekke opp en negativ reaksjon i hjernen din. Altså du vil ikkje skremme hjernen din til å tro at noe er feil eller farlig. Men du har til og med forklart den at du forstår ka som foregår, og dette er med på å gjøre frykt-senteret i hjernen din tryggere. Adrenalinet finnes i kroppen din, som gjør deg i stand til å handle på en litt kraftigere måte, men uten at hjernen din er redd for negative konsekvenser på grunn av dette. Du har jo nettopp fortalt deg selv at du vet ka som foregår, og at dette er trygt.
Nå vil adrenalinet gå over helt av seg selv, og du blir snart «normal» igjen. Du har en dose adrenalin i kroppen din i ca to minutter, dersom du ikkje produserer mer. Som du ofte vil gjøre dersom du skremmer opp hjernen med noe du frykter for eller som bekymrer deg.
Føler du deg trygg på stoffet, er dette et stoff du kan begynne å like, fordi det gir deg muligheter når du har det, og det er ikkje farlig å produsere det. Det betyr bare at hjernen din har tolket noe som viktig for dine muligheter i livet eller nødvendig for din overlevelse. Du får en liten boost av energi, som du kan bruke til din fordel. Men dersom du ikkje klarer å dra fordeler ut av den, da kan du likevel ufarliggjøre hendelsen, med at stoffet snart går ut av kroppen din av seg selv. Om et lite minutt eller to, er du da tilbake til den normale utgaven av deg selv.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
De fleste av oss, er elendige til å håndterer negative følelser. Ofte forsøker vi bare å distraherer oss bort fra dem. Vi får noen dårlige og vanskelige følelser som vi ikke ønsker, og da forsøker vi å få dem til å forsvinne. Men følelser skal ikke oversees. De har noe å fortelle deg, og du bør finne ut hva dette «noe» er.
Tenk deg at du er en lærer som går vakt på skolegården. Det kommer et lite barn bort til deg. Det har noe å fortelle. Noe det bekymrer seg for. Kanskje det har blitt mobbet eller ikke får være med å leke med de andre. Og nå er det trist.
Du synes det er vanskelig å ta tak i slike situasjoner. Du liker ikke å måtte håndtere krevende personalsaker. Å måtte konfrontere andre mennesker. Så du løser saken ved å gi det lille barnet et drops. Dette får barnet til å glemme sine bekymringer og opplever litt glede i nuet. Når alt kommer til alt er jo dette lille barnet fornøyd akkurat nå. Du distraherte bort barnets vanskelige følelser.
Men saken er ikke løst. Du tok ikke fatt i problemet. Dette lille barnet kommer nok helt sikkert til å slite med det samme også neste gang hun eller han ikke får være med å leke eller blir mobbet. Og det vil nok oppstå ganske snart, siden ingenting ble gjort.
Slik er det med følelsene våre også. Når du får en negativ følelse, da er dette din dyrehjerne som kommer til deg som et lite barn. Siden du (som styrer den logiske delen av hjernen) er den “voksne” i livet ditt, så kommer alltid din dyrehjerne (ditt indre lille barn) bort til deg med tanker og følelser, med trusler og problemer det opplever at finnes i og rundt deg.
Det er ikke meningen at du skal finne måter å distrahere bort disse negative følelsene på. Men du bør i stedet “høre på” hva din dyrehjerne/følelsene har å fortelle deg, slik at du kan finne en løsning på noe som kan komme til å bli et stort problem senere i livet dersom ingenting blir gjort.
For det er ofte dette de negative følelsene er. Det er trusler eller mulige framtidige problemer som er blitt oppdaget av din dyrehjerne. Og kanskje vet du også om dem selv allerede, men du ønsker bare ikke ta fatt i dem enda.
Men de negative følelsene vil fortsette å hjemsøke deg, helt til du setter deg ned og legger en plan på hvordan du skal håndtere dem. Først da vil disse negative følelsene slutte å plage deg, og erstattes av glede og tro på en lysere framtid.
Bildet er lånt fra pixabay.com/Hansuan_Fabregas
Positive følelser er ikke noe eget fenomen. De positive og de negative følelsene er ikke adskilte. Positive følelser kommer som en konsekvens av at du gjorde noe med de negative følelsene dine. Det er lettelsen du opplever å få, fordi du turte å gjøre noe, som medførte at noe negativt er fjernet, eller planlagt fjernet fra livet ditt.
Når du har noe som plager deg, og gir deg negative følelser, og du begynner å løse disse problemene, da kommer de positive følelsene som svar på dette. Dersom saken din var en mynt, da ville de positive og negative følelsene være som sidene “mynt” og “kron” på denne mynten. De hører sammen.
Dersom du ikke har problemer som må løses, ville du ikke hatt de gode følelsene heller. Så egentlig er negative følelser, noe som kan gi deg glede og gode følelser i framtiden.
Men de fleste av oss håndterer de negative følelsene, med å distrahere dem bort. Du løser ikke følelsene dine med å spise noe godt, drikke kaffe, brus eller alkohol, se på TV/film, spille data, gamble elle shoppe. Dette er alle avlednings-manøvrere, akkurat som læreren som gav det lille barnet et drops, for at hun eller han skulle glemme problemene sine.
Den negative følelsen kommer ganske snart tilbake igjen. Kanskje til og med sterkere enn før. Og etter hvert som dette fortsetter, kan det komme flere vanskelige følelser i tillegg. Dette vil gjøre livet enda mer krevende, du får mindre positive følelser og mindre energi til å håndtere dem. Dette kan etter hvert føre deg ut i depresjon.
Vanskelige følelser er beskjeder fra din dyrehjerne om at ikke alt i livet er slik det burde. Og du bør sette deg ned og finne en måte å jobbe med saken på. Legge en plan.
I det du gjør dette, vil du sannsynligvis merke en lettelse, som kommer innenfra. Dette er fordi du nå har hørt på hva din dyrehjerne har å fortelle deg. Du har hørt hva den bekymrer seg for. Og nå er den lettet og glad. Den har gitt problemene og bekymringene sine over til deg.
Bildet er lånt fra pixabay.com/TungArt7
DU BURDE GJØRE NOE
Når små barn er bekymret, ønsker de å snakke med mor, far eller en annen voksen person, slik at de kan fortelle om bekymringene sine, og få løftet dem over på den voksne personen. Da blir de lettet og glade igjen, og kan på ny gå ut og leke i frihet.
Dyrehjernen vår er som et slikt lite barn. Dersom du er bekymret eller urolig, da er det noe din dyrehjerne ønsker å fortelle deg. Du blir ikke glad igjen, før du setter av tid til å høre på hva den har å si, slik at den kan gi fra seg det den bekymrer seg for, og over til deg.
Men når du gjør dette, vil du sannsynligvis bli litt klokere, og forstår sannsynligvis problemet. Og siden du er den voksne personen i livet ditt, er det nå din jobb å lage en handlingsplan, for å løse saken.
Men ingen har sagt at du trenger å gjøre dette alene. Du kan bruke hjelp utenfra, som familie og venner eller helsevesenet. Folk går til psykolog for nettopp dette. At noen andre skal få høre hva dyrehjernen deres plages og bekymres av, og da kan en utdannet person komme med gode råd og veiledning.
Men det er du som er sjefen i livet ditt, så ingenting blir gjort uten at du selv starter prosessen. Men som belønning blir sannsynligvis din dyrehjerne lykkelig og glad igjen, når den får snakket ut om problemene sine.
(Denne artikkelen har eg hentet fra boken min: “En Lagerarbeiders Tolkning av Hjernen og Psykologi”)
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Se for deg at det finnes to hjerner inne i hodet ditt. Den Logiske hjernen, den du styrer selv. Mange tror at dette er den eneste de har. Og så har du dyrehjernen, som styrer følelsene dine. Dyrehjernen står for kreftene i livet ditt. Den kan enten gi deg ekstra krefter eller ta fra deg kreftene. Den kommuniserer til deg via følelsene dine.
Begge disse to hjernene, ønsker at du og kroppen din, skal lykkes i livet. Men problemer oppstår ofte når din logiske hjerne, og din dyrehjerne med sine følelser, ikkje kommuniserer og forstår hverandre. Dette gjør at man prøver og prøver og prøver, men jobber mot sin dyrehjerne og sine egne følelser.
Din dyrehjerne (følelseshjernen) forsøker å gi deg sitt syn på tingene som skjer i og rundt deg, men du ved dine logiske tanker er ikkje mottagelig for det dine følelser forsøker å fortelle deg. Ofte ønsker vi bare å numme bort følelsene, eller fjerne dem helt, ved å gjøre noe som endrer deres fokus og bekymringer. Dette gjør man, istedenfor å gå inn i følelsene og spørre seg selv om det ligger noe nyttig informasjon her. Vi ønsker bare å fjerne de negative følelsene her og nå, slik at de ikkje lenger plager oss, og så gyver vi videre på våre ikkje nødvendigvis fullt så planlagte liv. Ofte føles det nok, bare det å overleve.
Du med din logiske hjerne fortsetter å gjøre det som du pleier å gjøre, fordi det har jo tidligere hjulpet deg mot dine negative følelser. Men dette vil i lengden ikkje være løsningen. Du burde heller spurt deg selv om følelsene kanskje er der fordi de ønsker å fortelle deg noe? Eller om din dyrehjerne rett og slett er bekymret for noe? Du opplever sannsynligvis liten framgang i livet ditt, før du blir kjent med, og begynner å samarbeide med følelseshjernen din.
Synes du dette høres merkelig ut? Følelsene dine som har en jobb å gjøre, ønsker jo egentlig bare å hjelpe deg i livet, men blir aldri hørt eller møtt. Det er for eks din dyrehjerne som styrer din motivasjon og interesse. Men du ved din logiske sans og dyrehjernen med sine følelser har aldri fått koblet seg sammen. Men sannheten er at begge disse hjernedelene ønsker det beste for kroppen og livet ditt. Men framgang og suksess er svært vanskelig å få til, dersom ikkje disse to klarer å samarbeide.
Så dersom du ved din logiske hjernedel ikkje forstår din dyrehjernes følelser, og lærer deg å høre på ka den har å fortelle deg, da vil du neppe nærme deg ditt virkelige potensialet i livet. Fordi du vil hele tiden måtte kjempe med deg selv. Dine følelser. Du skaper ingen retning med livet ditt. Det blir som å tråkke pedalen i bunn, samtidig som du står på bremsen. Du gjør ditt beste, og prøver virkelig hardt, men lite framdrift blir likevel resultatet.
Du tror og mener du forstår livet. Og det kan det faktisk hende at du gjør. At du har massevis av kunnskap, evner og gode egenskaper, men noe holder deg tilbake. Og kanskje er nettopp dette å sette av tid til å la følelsene dine få komme med sine synspunkt og bekymringer? Slik at den lille floken som er forknytt og hindrer deg fra å skyte fart i riktig retning, blir løst opp. Fordi en bekymret dyrehjerne, er en dyrehjerne som ikkje vil slippe løs energien din. Men holde den tilbake.
Eg sier ikkje at alt som kommer fra din dyrehjerne og dine følelser er sanne og fornuftige, men det at du ikkje tar den med i betraktning kan hindre deg fra motivasjon og energi du egentlig har rikelig av. Men som du ikkje får adgang til, før du og følelseshjernen din er på bølgelengde.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Lenge siden jeg har postet noe på denne bloggen. Og var faktisk ikke engang sikker på om den fortsatt var aktiv. Men heldigvis så var den det. Idag tror jeg at jeg har et spennende konsept å skrive om.
De siste 10 årene har jeg jobbet mye med emnene, selvutvikling, psykologi og hjernen. Og det siste året har jeg brukt denne kunnskapen til å skrive en e-bok om psykologi. Og det jeg har lært fra disse årene, som har betydd mest for meg, har jeg forsøkt å ta med i denne boken. Boken har jeg kalt: «En Lagerarbeiders Tolkning av Hjernen og Psykologi».
Men denne artikkelen handler ikke om boken min, men om et konsept jeg oppdaget etter at boken min var ferdigskrevet. Jeg har kalt det for: «KONTROLLROM-KONSEPTET».
Ja, da jeg var ferdig med boken, og fått den litt på avstand, oppdaget jeg at det aller viktigste fra boken, kunne gjøres om til et konsept som var enkelt å forstå, og som jeg tror kan være til hjelp for noen, med å takle stress og negative følelser på en bedre måte.
Her er greien: Vi er alle født med en utrolig trygghetssøkende hjerne. Derfor er hjernen vår født med en trygghetsvakt som har som oppgave å skanne livene våre i nåtid, på jakt etter potensielle trusler. Dette gjør den hele dagen, i din våkne tid. Og med en gang den finner noe som potensielt kan tolkes som en trussel mot deg, da reagerer den, og setter i gang hjernens eget stress og forsvars-system som også blir kalt for “fight”, “flight” eller “freeze”.
Vi kan tenke oss at inne i hjernen vår, så har vi et kontrollrom. Inne i dette kontrollrommet er det akkurat som at det er masse TV-skjermer. Trygghetsvakten vår skal påse at ingenting som truer deg eller er farlig for deg, dukker opp på disse skjermene, uten at den reagerer og setter deg i forsvars og overlevelses-modus “kamp eller flukt”.
For deg personlig oppleves dette som at du settes i stress-modus, og du blir ofte negativ og får negative tanker og følelser på grunn av dette. Men problemet er at dette forsvars-systemet som den setter i gang, ikke alltid er til det beste for oss. Faktisk er det slik at det som regel gjør livet ditt verre, enn om den lot være å blande seg inn.
Men trygghetshjernen din blander seg alltid inn dersom den tolker situasjonen du befinner deg i, som truende. Men den spør ikke om du selv synes den er truende. Den tar egne avgjørelser. Dette kalles ofte for stress, frykt, sinne eller angst av diverse slag.
SKJERMENE:
I mitt konsept har jeg satt inn 10 TV-skjermer. Med dette viser jeg at din trygghetsvakt må gjennom svært mye informasjon, og den må ta raske beslutninger basert på informasjonen den får fra disse skjermene. Fordi målet dens er at du skal overleve, selv det mest brutale angrep. Derfor er den i tvil om det den opplever på en av skjermene er en trussel mot deg, da bare reagerer den.
Bedre å reagere 999 ganger for mye, enn en gang for lite. Og den reagerer raskt. Som oftest så raskt at du ikke forstår hva som nettopp skjedde. Bare at du enten ble stresset, begynte å tenke negativt, bekymre deg, ble irritert eller får angst av noe slag.
SANSENE DINE:Alle sansene våre blir overvåket, og har fått egne skjermer.
På syns-skjermen kommer alt du ser og tar til deg gjennom synset ditt. Det kan være nyheter på TV, personer som kommer mot deg eller gjenstander rundt deg osv.
Hørsels-skjermen tar til seg alle lyder i nærheten av deg. Om det er rasling i buskene, fuglesang, bil-dur (eller stillhet fra en elbil), eller høye smell eller viftestøy. Kanskje det det er noen som sier navnet ditt i nærheten. Alt sammen kommer inn på hørselsskjermen.
Videre har vi luktesansen. Her er det også mye forskjellig som kommer inn til din trygghetsvakt på kontrollrommet. Det kan være en gasslekkasje i nærheten, en blomsterbutikk, julemiddagen i oven, eller lignende. Men uansett, her gjelder det for din trygghetsvakt å være på hugget, å kjenne igjen når noe ikke er slik det burde være. Lukter er ofte triggere til gamle minner.
Så har vi smakssansen. Den må finne ut om noe smaker riktig eller noe oppleves som unaturlig. Dette må også din trygghetsvakt ha informasjon om. Det kan være viktig for livet ditt.
Og berøringsfølelser, som til sammen utgjør våre fem sanser.
TANKENE DINE: Den store elefanten i kontrollrommet vårt, er tanke-skjermen. Dette er den største og viktigste, og den med mest data og informasjon. Alle tanker du har, om de er bevisste eller ubevisste, som minner, bekymringer eller om ting som stresser deg kommer på denne skjermen.
Hjernen vår ser ikke alltid forskjell på informasjon fra sansene eller tankene våre. For hjernen vår kan tankene være like reelle som virkeligheten. Fordi hjernen vår hverken ser, hører eller lukter. Den er innkapslet i et digert kranie, og der inne er det alltid mørk, faktisk helt svart. Det er derfor den trenger et godt sanse-apparat, slik at den kan få inn viktig informasjon, for å kunne reagere fornuftig ut fra dem. Og tankene dine skaper liksom et tilsvarende sett med inntrykk, som den også reagerer ut ifra. For du kan se noe, eller se for deg noe. Og du kan høre noe, eller tenke hvordan noe høres ut, osv. Og denne trygghetsvakten får dem begge servert på kontroll-skjermene sine.
Men tanke-skjermen er også din aller beste mulighet til å kommunisere tilbake til din trygghetsvakt. For målet er jo at din trygghetsvakt skal tolke livet og omgivelsene dine som trygge. Så dersom du mener at det din trygghetsvakt reagerer på, ikke er en virkelig trussel mot deg, da kan du forsøke å ufarliggjøre «problemet». Og dette kan du gjøre ved å skape tanker som «beviser» at det du holder på med er trygt. Ikke noe å bry seg om. Da vil den oppleve tankeskjermen din som trygg, og kan endre planene om å sette deg i stress eller overlevelsesmodus. Den vil da slutte å produsere stress-hormon, og du beholder roen og kontrollen selv.
INDRE FORNEMMELSER: På denne skjermen kommer det informasjon om følelser som kommer fra kroppen. Om vondter av diverse slag. For eksempel dersom en ferietur nærmer seg, og det siste du trenger nå er å få vondt i halsen. Ja, da er det denne skjermen kommer i bruk. Da følger trygghetsvakten ekstra godt med på nettopp dette. «Har jeg vondt i halsen nå?». Og det skulle ikke forundre meg om den finne noe heller. Og dersom den finner noe ubehag å dvele ved, ja da er det nettopp dette den gjør. Den reagerer, som om disse følelsene er en trussel. Den setter kroppen i stress og overlevelses-modus.
Men når du slutter å kjenne etter, å heller fokuserer på noe annet, da vil din trygghetsvakt også slutte å skape kortisol og «skade» kroppen din. Da vil den slutte å skape følelser om at noe er galt.
KROPPSHOLDNINGER: Så har vi en skjerm som skanner kroppsholdningen din. I følge forskning har de funnet at forskjellige kroppsholdninger kan øke eller senke stresshormoner i kroppen vår. Og grunnen er nettopp at denne trygghetsvakten kan tolke hvordan du sitter, står eller beveger deg, som enten bevis for at du er trygg eller i fare. Og da reagerer den også på dette.
Men her ligger det også en mulighet som gjør at du kan kommuniserer tilbake til din trygghetsvakt om at livet ditt er trygt. Da bare endrer du stillingen du har kroppen i, og hjernen tror ting er blitt trygt, og vil derfor slutte å skape stress i deg.
PUSTEN:Pusten vår har fått mer og mer oppmerksomhet innenfor psykologi og selvutvikling de siste årene. Og det er fordi pusten vår også kan sette i gang stress og negative reaksjoner, eller trygghet og positive reaksjoner i kroppen. Også dette har med vårt kontrollrom og vår trygghetsvakt å gjøre. Ved å puste dypt, rolig og rytmisk vil hjernen din tolke det dit hen at du er i trygge omgivelser og produsere mer ro og balanse i livet ditt. Eller dersom du i stedet puster raskt og urytmisk, vil hjernen tolke dette mer som en trussel mot deg. Og setter da gjerne i gang stress og negative tanker og følelser i deg.
NÅ FØLELSER OG SØVN: De fleste skjermene viser det som skjer i nåtid. Hva som foregår i og rundt deg. Men denne ene litt spesielle (og i mitt konsept «fargerike») skjermen, viser stress du allerede har i kroppen. Denne ene skjermen viser egentlig status på hele kontrollrommet ditt.
Jeg har valgt å tenke på dette som «rød», «gul» og «grønn»-sone. Hvor grønn sone betyr at du har svært lite negativt stress i systemet, og føler deg uthvilt. Gul-sone betyr at du har en del stress i systemet, eller at du er litt trøtt og sliten, kanskje etter en natt med mindre søvn enn du burde hatt. Rød-sone sier da seg selv. Dette er sonen du er i når du føler deg stresset og uopplagt.
Det som er verdt å merke seg er at når du har mye stress i kroppen, da fungerer alt du gjør dårligere. Også humøret ditt. Denne skjermen viser din fortid (i alle fall i opp til noen timer tilbake i tid.) Den viser ditt nåværende kortisol-nivå (Hvor mye stresset du opplever akkurat nå).
Det som er med kortisol, er at så lenge du ikke produserer mer, vil det gå ut av systemet ditt av seg selv, og du vil få ditt gode humør tilbake. Men det tar litt tid. Men samtidig er det utrolig lett å la seg rive med av det dårlige humøret du har, og la seg provosere av ting som ser ut til å gå i mot deg. Og i så fall, skaper denne trygghetsvakten din enda mer kortisol, stress og negative følelser. Og et høyt stressnivå vil ødelegge for dine øyeblikkelige prestasjoner. Men så lenge du vet om denne «lille hemmeligheten», som slett ikke alle gjør, og forstår hva som foregår inne i hjernen din, at på grunn av ditt nåværende røde nivå, burde du ta det litt roligere, heller enn å forsøke hardere, slik at ditt høye stressnivå ikke ødelegger og skader for deg, mer enn det burde.
Forsøker du å løse opp i livets floker når du er stresset, sur og negativ, da går det som regel dårligere enn det du er istand til å få til. Vent til kortisolnivået er gått litt ned, før løser oppgaver som krever noe av deg.
Dette var litt om skjermene du har inne i kontrollrommet. Men trygghetsvakten har også et par andre verktøy den jobber med inne i kontrollrommet.
DATASYSTEMET:
I tillegg til skjermene har vi også et søkesystem, som kan minne om Google. Her har jeg kalt den for «Google Mind». Dette er som en datamaskin som din trygghetsvakt bruker for å søke opp i ting den oppdager på en eller flere av dine kontroll-skjermer. Målet er å skaffe et kjapt inntrykk av det den fanger opp på skjermene, slik at den kan tolke situasjonen din som enten trygg, hvor den ikke trenger å gjøre noe, eller potensielt truende slik at den burde sette kroppen din i stress, forsvars- og overlevelses-modus.
Inne i datasystemet, også kalt underbevisstheten, finner den kunnskap du har, som overbevisninger, leveregler, minner, erfaringer og så videre, som blant annet din egen blueprint av forskjellige slag. Du har «blueprinter» til alle livets områder. Med dette mener jeg at du har en indre formening om hvordan du selv mener livet ditt burde være i forhold til økonomi, helse, venner, familie, jobb, eiendeler, ferdigheter osv.
Dette er underbevisste ting, og ikke noe du nødvendigvis er bevisst på selv. Og det er disse tingene din trygghetsvakt bruker som sammenlignings-grunnlag for å få et litt mer helhetlig bilde av situasjonen den har fanger opp via skjermene dine. Ut fra dine blueprinter (din underbevisste indre formening om hvordan du mener livet ditt burde være) vil den få et rask overblikk om noe er slik de «burde være» eller om noe oppleves feil, og da burde reageres på. Deretter fatter den en beslutning og tolker situasjonen som enten «truende» mot deg, eller som noe ufarlig, og som den ikke trenger å gjøre noe med.
ALARM-KNAPPEN:
Når din trygghetsvakt har funnet noe å reagere på, da trykker den inn alarm-knappen. Dette er knappen som skaper stress hos deg. Når den store røde knappen trykkes inn, da sendes det beskjed ned til binyrene, om at de nå trenger å produsere stresshormonet kortisol. Når dette stoffet så er produsert, sendes det videre inn i blodstrømmen din. Og herfra når det ut i hele kroppen.
Kortisol påvirker kroppen på forskjellige måter, og det gjør at du merker at du forandrer deg. Stress-responsen i kroppen, er akkurat lik i dag, som den var for tusenvis av år siden. Det som aktiverte stress til dine forfedre, vil med stor sannsynlighet også aktivere stress hos deg i dag, selv om vårt moderne samfunn har gjort livene våre mye tryggere på det fysiske plan.
Men i tillegg til det som skapte stress i våre forfedre, har vi massevis av andre ting som også skaper stress i oss i dag. Dette er ofte mentale ting som økonomiske forpliktelser, sosiale utfordringer og en rekke andre mentale problemer, ofte tankebaserte.
I hjernen vår skjer det nå også et skifte. Blodstrømmen går ikke lenger til din prefrontale korteks (PFC) og den ytre hjernebarken, men går i stedet til de mer primitive overlevelsesdelene dine. Dette gjør at du selv opplever å miste kontrollen og det blir vanskeligere å tenke klart. For eksempel gjør dette at du mister opptil 15-20 IQ-poeng, men får til gjengjeld mer styrke og hurtighet i de store musklene. Du blir altså dummere i hodet, men sterkere og raskere i armer og bein.
Det går nå mer blod ut til de store musklene dine, slik at kroppen din gjøres i stand til å enten kjempe eller flykte. Men samtidig mindre blod til de små blodårene som befinner seg i tær og fingre. Dette resulterer i at du blir sterkere og raskere i kamp eller flukt, men det du mister er klare tanker, oversikt, presisjon og nøyaktighet. Dette skjer fordi hjernen din har tolket situasjonen du har havnet i, som potensielt truende, og da har kroppen vår blitt utrustet med et eget forsvarssystem. Dette skrus på, når hjernen vår tolker at livet vårt kan være i fare.
FIGHT, FLIGHT & FREEZE
Forsvars-systemet du nå settes i, kalles ofte for “FIGHT” (Kamp), “FLIGHT” (Flukt) eller “FREEZE” (Frys). Dette er alle automatiske funksjoner som hjernen vår skrur på, fordi den anser dem som den beste måten for deg å komme deg i sikkerhet på, og å løse problemet du nå står overfor.
FIGHT – Dette er når du forsøker å kjempe for din rett eller for livet ditt. Dette er for eksempel når du krangler, er sint, slår eller sparker. Du bruker fysisk makt, eller oppfører deg truende for å vinne fram.
FLIGHT – Når du forsøker å stikke av fra situasjonen. Skjer ofte i forbindelse med sosial engstelse, da forsøker du å finne en utvei utenom trusselen. Du flykter.
FREEZE – Når du finner ut at det beste utfallet skjer ved å stå helt stille, og håpe på at trusselen forsvinner av seg selv. Altså at du forsøker å gjemme deg i omgivelsene.
Kortisol har også en hemmende virkning på humøret og tankene våre. Det gjør slik at du begynner å fokusere på problemer, og blir generelt sett mer negativt innstilt til det meste. Dette fordi at for våre forfedre som bodde i huler ute i skogen, hadde større sannsynlighet for å overleve dersom de lot være å utfordre farlige situasjoner.
Så hjernen din forsøker ofte å hindre deg i å utfordre potensielt farlige situasjoner. De som ikke var redde for å gå løs på ville dyr uten et trygt sikkerhetsnett rundt seg og fiendtlige nabostammer, endte ofte i døden før de fikk videreført genene sine til den neste generasjon. Og slik ble ekstrem trygghet viktig for å klare seg i en farlig verden.
