For litt siden kom jeg over en meget god YouTube video, her fikk jeg litt oppdatert informasjon om hvorfor vi har en tendens til å utsette alt vi ikke liker å gjøre. Ja det har også innvirkning på hvor ofte jeg skriver nye innlegg eller poster noe annet på sidene mine. Kanskje du også kjenner deg igjen, i denne artikkelen.

 

 

Grunnene for at vi utsetter ting, er at hjernen vår linker negative følelser til aktiviteten vi skal gjøre. Det er altså følelsene våre som er grunnen til at vi utsetter. Og da mener jeg selvsagt negative følelser. Hjernens svar på negative følelser, er at den forsøker å flykte fra eller unngå oppgavene.

Negative følelser kan være: kjedsomhet, frykt, at du tror det kan skade helsen din eller at noe ikke er verdt strevet.

 

Det at hjernen din linker slike ting til aktiviteten din, betyr ikke at dette er sannheten. Altså at det skader deg eller at du har grunn til å være redd. Men hjernen vår er ikke smart, dersom ikke vi ikke utdanner den til å bli det. Dine følelser forteller bare hva som er «sannheten» for hjernen din. Kanskje mangler du oppdatert kunnskap. Slik at dersom du setter deg bedre inn i saken, forandrer du mening, og samtidig forandres følelsene du har til aktiviteten.

 

Når du linker positive følelser til aktiviteten du skal gjøre, da gjør du den med en gang. Du ser fram til å begynne. Det er ingen indre konflikter, fordi du er motivert til det. (Slik som joggeturen jeg tok idag. Den var kort, og det var fint vær.)

 

MEN DU KAN BLI MOTIVERT TIL Å GJØRE OPPGAVEN LIKEVEL

Av og til kan du i lang tid ha negativ følelse mot å gjøre en oppgave. Men så plutselig blir du motivert til å gjøre den likevel. Dette er svært vanlig når det gjelder lekser, tannlege-besøk, husarbeid osv.

Grunnen til dette er at du misliker eller frykter det du planlegger å gjøre, og hjernen din forsøker å distrahere deg bort fra det, fordi den har koblet negative følelser til oppgaven. Da vil den forsøke å komme med alternative aktiviteter som den linker gode følelser til, som for eksempel å se på TV, spille data eller spise noe godt. Dette får deg til å glemme problemet du står overfor, iallefall en liten stund. Hjernen tror den har løst et problem, siden de negative følelsene nå er borte. 

 

Men så går det en stund, og det kommer press fra et annet sted, som gjør at hjernen din skifter mening om oppgaven. Nå vil den gjøre oppgaven likevel. Det kan være at en tidsfrist nærmer seg, eller at du får besøk, og ikke ønsker å invitere noen inn, når det er så mye rot rundt deg. Eller du går til tannlegen når smerten blir større enn gleden ved å la være.

 

 

HVORFOR GJØR VI IKKE SKOLEARBEID 2 TIMER HVER DAG?

“Er dette fordi jeg er et dårlig menneske? Eller at jeg er lat?”

Nei. Men du linker dårlige følelser til skolearbeid eller studier. Hjernen din ser ikke poenget med å gjøre det. Den ikke ser fordelene du kan oppnå om du gjør det. Du eller andre har ikke hatt stor nok tro på deg selv. Noen kan ha fortalt deg at du bare kunne glemme drømmen din. At den er urealistisk, eller at du bare burde være fornøyd med livet slik det er. Derfor begynte du å nedgradere målene dine og livet ditt. Og plutselig så var det ingen grunn for å jobbe hardt lenger. Ingen grunn for å satse, bruke tid og krefter på noe du ikke kommer til å oppnå uansett.

 

De som når langt i livet har stor tro på det de holder på med. De ser og erfarer at innsats lønner seg, at de får betalt for all jobbingen. Og da linker hjernen deres gode følelser til det de holder på med. Og dersom den linker gode følelser, blir den lett motivert. Da ønsker den å fortsette. Og er du motivert, da gjør du, da leser du, da trener du og jobber hardt og målrettet mot framtiden. Men tror du ikke på en bedre framtid, da er det heller ingen grunn for å jobbe hardt.

 

 

Men det er ikke for sent å begynne på nytt. Du kan fortsatt klare noe bra og verdifullt. Så lenge du vet hva det er, og så lenge du følger en plan og en retning.

En reise på 1000 mil, starter med det første steget. Kanskje starter reisen din idag?

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Jeg har i omtrent hele mitt liv slitt med negative følelser. Men for noen uker siden skjedde det at jeg forstod noen greier, som forandret alt. En teori som forklarte hva negative følelser egentlig er, og hvor de kommer fra. Det gjorde at jeg gikk fra å se på følelser som noe andre mennesker gjorde mot meg – til at følelser er noe jeg gir meg selv. Jeg tok tilbake makten over følelsene mine. Nå er det ikke andre mennesker sin feil, men jeg selv som har kontrollen. Er dette noe du også kunne tenke deg å ha? Kontroll over dine egne følelser?

 

 

Det kan føles som at det er menneskene rundt deg, og tingene som skjer deg, som skaper dine negative følelser. Men i følge teorien min, så er det ikke slik. Her er det du som selv skaper dine egne negative følelser. Eller rettere sagt, det er hjernen din som skaper dem.

 

Hjernen vår skaper et stoff som heter kortisol. Hver gang den oppdager og tolker noe som negativt for deg, gir den deg kortisol. Dette gjør den for å kommunisere med deg, og fortelle deg at du bør gjøre noe. For hvis du ikke gjør noe med den saken, du nå reagerer på, da kommer det til å gå deg ille. Så følelsene er vår hjernes måte å gi oss viktige beskjeder på, om at noe er galt.

Kortisol er altså hjernen sin måte å kommunisere med deg, når den har oppdaget noe negativt og potensielt farlig. Altså når den har oppdaget en trussel.

 

 

Hjernen vår vet ikke forskjell på virkelighet og tankene dine. Dette gjør at vi hele tiden utløser følelser, når vi tenker på ting. Og hvor ofte tenker vi ikke negativt og frykttanker i løpet av en dag? Og hver gang du tenker på noe du frykter eller håper å unngå, produserer hjernen din kortisol. Stoffet som gir deg negative følelser.

Og det er som regel dette som er problemet. Vi tenker på alt mellom himmel og jord, som vi ønsker å unngå eller frykter at skal skje. Men hjernen vår vet ikke at dette bare er tanker, og reagerer på det som om det er virkeligheten. Altså den gir deg kortisol, fordi du frykter for noe.

 

Det er her problemene begynner. La oss si at du treffer en jente (bytt gjerne til gutt), som du ønsker å snakke med. Du nærmer deg henne, og du begynner å frykte at hun ikke liker deg. Dette gjør at hjernen din reagerer på samme måten som den ville gjort om hun ikke likte deg. Altså den gir deg kortisol.

 

Det som er problemet med stoffet kortisol, er at det får deg til å bli ekstra på vakt overfor alt som er negativt. Stoffet gjør deg til en negativ magnet. Du begynner å lete etter negative ting i omgivelsene dine. Du begynner nå å se etter “bevis” for at hun ikke liker deg.

 

 

Du vil nå begynne å finne bevis for at det negative du tror på, er sant. Du vil føle at hun ikke liker deg. Men det har ingenting henne å gjøre. Det du selv som skaper denne negative følelsen og frykten. Det var du selv som produserte denne negative følelsen. Det gjør du/hjernen din i det du begynte å tenke negativt om hva som kan gå galt og hvor vondt det vil være dersom hun avviser deg. Det er på grunn av dette stoffet kortisol, som befinner seg i hjernen din.

 

Hjernen din har lagret dine tidligere opplevelser og erfaringer. Og spesielt lagrer den de negative erfaringene. Det gjør den fordi den ønsker å hjelpe oss til å unngå lignende opplevelser om igjen.

 

Kortisol er stoffet som gjør at vi får negative følelser, dette fordi det hjelper oss å overleve. Det er viktig for oss å oppdage trusler og mulige negative situasjoner, slik at vi kan håndtere dem, før de ødelegger og skader oss. Hjernen vår ønsker å kommunisere med oss og fortelle oss at noe skadelig og farlig muligens er på ferde. Og at du derfor bør begynne å lete etter flere mulige trussel-signaler. Og det er akkurat det du gjør. Du begynner nå å tro at hun ikke liker deg, at du ikke er ønsket i hennes nærhet. Og du begynner å lete etter bevis for at dette er sant. Du blir nå svært sensitiv for alt som potensielt kan være og tolkes negativt.

 

Men sagt på en annen måte. Det er ikke hun som gir deg disse negative følelsene. Det kan hun ikke. Det er det hjernen din som gjør. Den reagerte på tankene dine. Og den gjør dette ved å produsere det kjemiske stoffet, som gir deg disse negative og vonde følelsene. Når dette stoffet er tilstede i hjernen din, vil du oppleve det meste som trusler mot deg, og du vil bli sur og irritert.

 

Når du vet dette, at dine negative følelser ikke er annet enn et kjemisk stoff som hjernen din har gitt deg, da blir ikke disse følelsene så farlige lenger. Ingen mennesker utenfor, kan gi deg disse negative følelsene. Det er det kun du selv som kan.

 

Slik at når noen sier noe stygt om eller til deg, da er det din egen hjerne som tolker det som blir sagt som negativt for deg. Og som av den grunn kommuniserer til deg, og mener at noe er potensielt farlig og bekymringsfullt. Men når du bevisst tar kontrollen over tankene og følelsene dine, trenger du ikke å tolke det som negativt, selv om hjernen din tolker det slik. Det er altså helt opp til deg å bestemme hvordan du ønsker å tolke situasjonen du er havnet i. Om det er negativt for deg, eller om dette er noe du fint kan leve med.

 

 

SOSIAL ANGST OG KORTISOL

Sosial angst fungerer på samme måte. Du har minner og erfaringer som hjernen din har tolket som potensielle trusler, eller som negativt for deg. Og av den grunn har den lagret disse minnene for framtidig bruk. Det kan være at noen har ledd av noe du har gjort, eller snakket stygt om utseende ditt. Dette mener hjernen er en trussel mot deg, fordi dersom du blir regnet som mindre attraktiv, vil dette svekke dine muligheter for å tiltrekke deg en frisk og sterk framtidig partner. For hjernen vår er slike ting viktig. Å kunne tiltrekke seg en sterk og sunn ektefelle, slik at du får friske og sterke barn.

 

Når så noen mennesker snakker stygt om deg og hvordan du ser ut, eller om din kunnskap og ferdigheter, er dette en direkte trussel mot deg som person og framtiden din. Og den vil med stor sannsynlighet lagre slike opplevelser for framtidig bruk.

Ikke bare lagrer den kommentarene, men den vil også lagre omstendighetene rundt opplevelsen. Om det var mange andre tilstede eller om dere var alene? Om det var flere mennesker tilstede, vil gjøre dette gjøre den negative opplevelsen enda mer ydmykende og ødeleggende. Og plutselig kan hjernen koble mennesker og andre omstendigheter som potensielle trusler og farer. Når lignende omstendigheter oppstår igjen, vil den kunne vekke negative minner og tanker, som igjen vekker opp disse negative følelsene gjennom at den gir deg kortisol.

 

Men på samme måte som eksemplet med den attraktive jenten, så er det bare hjernen vår som lurer oss. Mennesker i seg selv er ikke farlig. Og bevisstheten vår vet dette. Men tidligere minner, vekkes opp hos deg, og får deg til å tenke negative tanker og frykt for en potensiell gjentagelse. Du ønsker jo ikke å gjenoppleve de negative kommentarene, og den vonde erfaringen.

Og derfor gjør hjernen det den kan for å hindre at dette skjer. Og det er derfor den er så rask med å gi deg kortisol. For å fortelle deg at, dersom du går videre nå, og attpåtil begynner å snakke med disse menneskene rundt deg, da risikerer du å få kritikk og kommentarer som er ydmykende og kan skape nye vonde opplevelser. Dette er noe hjernen frykter og ber deg stikke herfra så fort som bare det. Den spyler deg med kortisol, slik at du skal få lyst å flykte. Komme deg i sikkerhet, og unngår nok en negativ opplevelse eller ydmykende kritikk.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Jeg har den siste tiden jobbet mye med kortisol. Dette er stoffet hjernen gir deg, når noe negativt skjer i livet ditt.

Det som er spesielt med kortisol er at hjernen kan produsere stoffet både ved hjelp av sansene dine (virkeligheten) og ved at du tenker på noe negativt (tankene). Dette gjør stoffet ekstremt påvirkelig både overfor følelsene og kroppen din.

I bunn og grunn er det dette stoffet som styrer deg, mesteparten av dagen.

 

 

La oss ta et eksempel. Du kommer på jobb, tidlig en morgen. Kanskje kommer du noen minutter for sent, og du lurer på om sjefen reagerer på dette.

Allerede nå er du påvirket av kortisol. Du begynte å tenke negativt, frykt, konsekvens-tanker, og dette gjør at hjernen din begynner å produsere kortisol. Du blir nå omgjort til en magnet mot alt som på en eller annen måte kan tolkes som negativt for deg.

Når du nå går gjennom kontorlandskapet, er du sensitiv mot alt som kan være negativt. Du frykter kommentarer og lurer på hva andre tenker om deg. «Ser jeg bra nok ut på håret i dag?» «Hva tenker hun nye om meg?» «Er sjefen sint eller irritert?»

 

 

Grunnen til at du føler det slik, altså at alle tenker og snakker negativt om deg, er at du nå har kortisol i hjernen din.

Det er viktig å påpeke at det er du selv som har påført deg disse følelsene. Ikke andre. Ikke sjefen din. Ikke dine kolleger og heller ikke hun nye på kontoret ved siden av deg.

Du har selv startet denne kortisol-produksjonen i hjernen. Og denne står bak dine negative tanker og følelser. Og det er dette stoffet som flyter rundt i hjernen din, som gjør deg så sensitiv og oppmerksom på alt som kan være negativt rundt deg.

 

Dette er noe hjernen gjør mot deg, for å øke dine muligheter for å overleve. Fordi dersom du ikke hadde oppdaget noe virkelig negativ, som at sjefen din planla å si deg opp, eller dine kolleger hadde alliert seg mot deg, da ville du ikke vært i stand til å komme med et mottrekk. Ved for eksempel ydmykt bedt om unnskyldning eller vist anger for noe du kan ha gjort.

 

 

Det å være ekstra på vakt, er en overlevelses-mekanisme som hjernen vår er skapt med. Denne mekanismen har hjulpet oss mennesker til å overleve i tusenvis av år.

Men siden vi i nyere tid har fått dekket flere og flere av våre viktigste behov, uten å måtte jobbe og bruke tid på det, blir vi mer og mer fokusert på sosiale utfordringer.

 

Før i tiden, når mesteparten av tiden gikk til å jakte på mat og skaffe de mest nødvendige resursene, var ikke ting som: «Hva tenker den og den om meg?», «Hvordan ser håret mitt ut idag?» særlig relevant.

Men når de fleste fysiske behov er dekket, går hjernen over til å fokusere på våre sosiale behov. Og da blir din kunnskap om og dine nivåer av, kortisol i hjernen, svært avgjørende for hvordan du føler deg og har det i hverdagen. Og hvordan du kommuniserer med andre mennesker.

 

Kortisol har i følge hjerne-ekspert Loretta Breuning, en halveringstid på 20 minutter. Kortisol er med andre ord noe som styrer deg over lange perioder om gangen. At det har en halveringstid på 20 minutter, betyr at det tar 20 minutter å halvere mengden kortisol som flyter inne i hjernen. Men dette er bare dersom du ikke produserer mer i løpet av denne tiden. Og hjernen har lett for å produsere mer av dette stoffet, siden til og med tankene dine kan gjøre det.

 

 

Ditt beste mottrekk, mot produksjon av unødvendig kortisol, er å forstå hva det er, og grunnen til at det eksisterer. Hjernen vår ønsker rett og slett at du som person skal overleve og føre genene dine videre. Da er det viktig at du blir bevisst og oppmerksom på trusler i omgivelsene. Og det er det dette, stoffet kortisol og dine negative følelser gjør med deg. De gjør deg mer sensitiv og fokusert på ting som kan skade deg. Hjernen din vil bare å hjelpe deg.

 

Ikke til å føle deg bra, men til å overleve.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Du kan tenke deg at hjernen din har en beholder eller en kopp. I denne koppen/beholderen fylles det fra tid til annen et kjemiske stoff som heter «kortisol». Kortisol er det stoffet som skaper dine negative følelser. Når koppen din er tom, det vil si at du ikke har noe kortisol i den, da er du glad og fornøyd. Nå er du for eksempel ikke redd for å snakke med andre mennesker og du er heller ikke redd for fremmede.

 

 

Men dersom denne “kortisol-koppen” din, fylles opp med kortisol, da forandrer du følelsene dine og humøret ditt, og du begynner nå å lete etter alt som “potensielt” kan være negativt og farlig for deg. Da kan du for eksempel bli redd for å snakke med andre mennesker. Da ser du andre som en trussel mot deg. Du blir redd for sosiale sammenkomster. Men ofte er det bare tankene dine som skaper disse “farlige følelsene” som du opplever å ha. Det er som oftest bare innbilt fare. Det er egentlig liten grunn for å være redd andre mennesker i Norge i dag.

 

TANKENE DINE HAR MAKT OVER DEG

Tankene dine har samme effekt på hjernen din, som sanse-impulser har. Så om du får input fra sansene eller tankene dine, så vil hjernen oppleve dem begge som virkelige. Dette betyr også at du kan forandre følelsene dine, ved å tenke på noe annet. Hjernen kan ikke fokusere på både virkeligheten og tankene dine samtidig. Så her må du velge. Men den reagerer på begge deler, som om begge deler er virkelig.

Tankene dine, kan på samme måte som virkeligheten, fylle “koppen” din med kortisol, og da vil du begynne å lete etter bevis for alt det negative du tror på og mener er sant. Selv om noe ikke er sant, så kan det være sant for deg, og dersom du har kortisol i hjernen din, da vil du tro på det negative, selv om det bare er innbilning. 

 

 

Det er mange ting som kan gjøre slik at vi blir redd for mennesker og fremmede. Som regel har det noe med fortiden å gjøre. Du kan ha opplevd ting (kommentarer eller reaksjoner) som har satt spor i hjernen. Dette kan for eksempel være at noen har ledd og gjort narr av deg, en gang da du var liten. Hjernen så den gang på dette som viktig informasjon, og lagret det til bruk for framtiden.

 

Hjernen vår er skapt for å lagre negative opplevelser, fordi den ønsker å unngå å oppleve det igjen. Den forsøker å hindre deg fra å havne i den samme situasjonen du en gang opplevde. Så dersom noen lo av deg, i en norsktime da du var åtte år, kan dette ha skapt et varig men, og kan påvirke deg negativt hver gang du må lese høyt heretter. Det kan ha skapt traumer for deg resten av livet. Du mistet kanskje lysten til å lese på grunn av denne ene episoden. Å lese skapte en negativt ladet følelse. Og måtte du lese høyt, var dette krise.

Dette kan også ha medført at du konstant har vært stresset og redd i hver eneste norsktime. “Tenk om du blir spurt om å lese høyt idag.” Dette kan også ha vært en medvirkende årsak til at du ble tilbaketrukket og sjenert. Hjernen din ønsket å forhindre at en lignende episode gjentok seg. Og jo sjeldnere du snakker med noen, desto mindre sannsynlig er det at du blir latterliggjort igjen. Ganske logisk sett fra hjernens side. Men ikke optimalt for din framtid. 

 

Når mange mennesker er tilstede, er sjansen større for at noen kan le av deg og legge merke til dine negative sider. Derfor blir hjernen vår ekstra på vakt når det er andre tilstede. Da er det naturlig at hjernen ønsker å gi deg beskjed, om at du må være forsiktig og på vakt. Du går i «fight» and «flight» (kjemp eller flykt).

 

 

DINE NEGATIVE FØLELSER VIL FORTELLE DEG NOE

Men dine negative følelser kommer fra et sted. Det er en grunn til at de vekkes, når du enten skal ut blant folk eller kommer inn i et rom med mange mennesker.

For deg personlig er det viktig å finne ut hva det er som vekker disse følelsene. Hva er det hjernen din ønsker å fortelle deg, eller hva er det den ønsker å hindre, ved å trekke deg bort fra situasjoner? (Sett fra ditt perspektiv: Ødelegge for deg. Sett fra hjernens perspektiv: redde deg fra nye negative opplevelser.)

 

Som regel har vi selv en formening om hva problemet er. Og da blir din oppgave å gjøre noe med det. Og deretter å forandre hvilke mening du legger til problemet. Ofte ligger løsningen her, fordi når du kan forandre hva noe menes og betyr for deg, da vil følelsen som hjernen skaper også forandres.

Dersom du forandrer at: «å lese høyt», går fra å bety: «nå vil folk se hvor dum jeg er», til: «jeg blir bedre og mer selvsikker hver gang jeg leser høyt. Og dette gjør også at jeg blir mer kunnskapsrik og øker mine sjanser i livet.» Da vil du da forandre din opplevelse av situasjoner som å lese høyt. Du vil begynne å se det tidligere problemet som noe positivt. Dine tidligere negative følelser vil forandre seg til positive følelser. Og klasserommet du før fryktet, vil ikke lenger skremme deg.

 

 

NERVEKJEMIEN AV KORTISOL

Du er født helt uten redsel og frykt for andre mennesker. Du har med andre ord lært deg selv å være redd for andre folk.

 

Hjernen din evaluerer hele tiden alt som skjer deg i livet, og tolker det enten som positiv (da produserer den lykkestoff, og du opplever positive følelser, og vil ønske å gjøre mer av det i framtiden) eller som negativt (da forsøker hjernen å hindre deg, ved å skape kortisol. Det stoffet gjør slik at du får negative følelser, og vil ønske å unngå å gjenta det du nettopp opplevde.)

 

Når du opplever følelsen av kortisol, stopper du opp, og ønsker å gjøre noe med situasjonen, du vil forsøke å komme deg unna følelsen. Er det frykt for mennesker som skaper kortisol, da vil du forsøke å flykte unna situasjoner, og menneskene du tror og mener er problemet. Det er også dette hjernen din ønsker, da har den oppnådd målet sitt.

 

Tidligere opplevelser med slike folk du frykter, skapte traumer og negative opplevelser. Kanskje sa de noe til deg, som du reagerte på. Nå ønsker du å unngå dem. Unngå problemet. Ofte ved å trekke deg unna situasjonen, unna andre mennesker og store folkemengder eller rett og slett spesifikke typer mennesker (for eksempel “de du synes er attraktive jenter/gutter”, “barn” (de sier ofte høyt det de tenker på) eller “eldre” (har ofte sterke meninger)), altså den typen mennesker du opplever at det er negative følelser knyttet til. 

 

 

Noe i fortiden din ble lagret av hjernen som negativt. Noen gjorde narr av deg, eller du ble holdt utenfor og ikke regnet som god nok for de andre. Nå vil det å komme i lignende situasjoner trigge hjernen din til å gi deg kortisol og negative følelser, når du nærmer deg noe som ligner den tidligere hendelsen. Slik sørger hjernen din for at du unngår gjentagelse, at du unngår nye potensielle negative følelser. 

 

Dette er hvordan jeg ser problemet med sosial angst basert på bøker jeg har lest. Jeg har ingen beviser for at det er slik, så hvis du har et annet syn på saken, ønsker jeg å høre fra deg. Skriv gjerne en kommentar og del gjerne dine opplevelser med meg.

 

HJERNESMART på Facebook

Det er to hovedområder vi bruker penger på. Det ene er å dekke våre livsnødvendige behov. Det er slik som boligutgifter, bilutgifter, minste avdrag på forbruksgjeld, transport, basic matvarer, og nyttige klær. Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg skriver “basic” og “nyttige”, på mat og klær. Men samtidig tror jeg du forstår.

 

 

De færreste er klar over at det er negative følelser som ødelegger økonomien deres. Men dette er den store elefanten i rommet, som ingen (eller iallefall bare noen få), liker å snakke om.

 

Når du for eksempel ser på programmer som “Lukusfellen” og “I Lomma på Silje”, og andre lignende serier, da er det lettere å forstå sammenhengen. Som oftest skjærer det økonomiske forbruket ut, etter at en person har opplevd noe vondt og vanskelig. Det kan være skilsmisse, oppsigelser på jobben eller rett og slett det at man er for snill med de rundt seg, som ikke betaler tilbake det de skylder. Da dukker de negative følelsene opp, og vedkommende begynner å bruke mer penger for å fjerne dem. (Men det kan også være så enkelt som at “livet er for kjipt”. Man har en jobb man ikke liker, og livet er generelt “bånn i bøtta”.)

 

 

Hvordan fjerner man negative følelser med penger da? Her finnes det mange varianter. Og de aller fleste av oss (om ikke alle), kan rote oss bort på dette området. Det er her underholdningsbransjen, kjøpesentre og pengespill har slått seg stort opp. De vet at vi mennesker bruker mer penger, når vi ikke føler oss bra. Da forsøker vi å glemme det negative vi opplever akkurat nå, ved å gjøre noe annet, som gir oss positive følelser istedet. Iallefall for en liten stund.

Men deretter, kommer de negative følelsene tilbake, og får oss til å føle oss enda lenger nede. Igjen kommer hjernen vår med alternative aktiviteter (som ofte koster penger), som vi kan utføre, for å glemme smerten av de negative følelsene vi opplever. Dette er en uendelig spiral, dersom man ikke finner ut av den, og gjør noe med den.

 

Eksempler på vanlige aktiviteter som kan fjerne negative følelser kan være:

• Pengespill og gambling (spenning og moro, når man holder på.)
• Shopping (både på kjøpesenter og på internett)
• Drikkevaner (alkohol og Cola/Pepsi)
• Film, TV-serier, og fotball-kanaler
• Dataspill, konsoll og “gaming” over internett.
• Sjokolade, is og annen usunn mat – når man kjeder seg.

 

 

Å kjede seg, går også inn under negative følelser. Og det skaper akkurat den samme trangen etter å gjøre noe du liker å gjøre, som andre negative følelser gjør. Hjernen kommer opp med alternativer, til det kjedelige du holder på med, ting som fjerner kjedsomheten du opplever akkurat nå.

 

Bruker du mye penger på å fjerne negative følelser?

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

• Kortisol og dårlige følelser

 

HJERNESMART på Facebook

På samme måte som at kirurgene begynte å vaske og sterilisere utstyret sitt, da de forstod at usynlige bakterier skapte problemer for pasientene deres. Vil også du begynne å tenke annerledes på verden og følelsene dine, når du forstår at det ikke er verden rundt deg, eller andre mennesker som skaper dine følelser, men at følelser styres av kjemiske “happy” og “unhappy” stoff i hjernen din.

 

Det er viktig å merke seg at jeg ikke skriver at du er skyldig i dine følelser. For det er du ikke. Men det er du selv som er GRUNNEN til dine negative følelser. Du har ingen ting å klandre deg selv for. Men dersom du skal kunne forandre dem, må du først forstå hva som skaper dem. Hvor og hva kommer de fra?

 

 

I det siste har jeg skrevet endel om negative følelser. Dette er noe jeg selv har slitt mye med, og av den grunn har jeg kunne teste og måle hvordan teoriene mine fungerer i virkeligheten – på meg selv og mine egne følelser. Og for noen uker siden, forstod jeg noe, som forandret alt om hvordan jeg nå opplever dette med negative følelser. Vel, jeg skal ikke skryte på meg at jeg har bevis for det jeg skriver. Men dette er noe jeg har lest meg til. Spesielt gjelder dette noen bøker fra en kvinne ved navn: Loretta Breuning. Hun skriver om hvordan kjemiske stoff påvirker og styrer hjernen.

 

Her er greien: Hjernen vår evaluerer hele tiden alt som skjer rundt deg. Og den evaluerer ut fra erfaringer, verdisyn, kunnskap og informasjon du har tatt til deg fram til nå i livet. Den har laget seg et helhetsbilde av alt du har opplevd fra du ble født og fram til idag. Den har en et bilde av hva den mener at du er istand til og hvordan verden bør reagere mot deg. Den forsøker å finne ut om det som skjer deg, er positivt eller negativt. Det er som om den hele tiden stiller spørsmålet: “Er dette positivt eller negativt for meg?”

 

Dersom hjernen tolker det slik, at noe er negativt for deg, da produserer den et kjemisk stoff som heter kortisol. Nå er hjernen din forandret. Du er ikke glad og ser ikke lyst på livet lenger. Kortisolet du har i hjernen din, ber nå din cortex (hjernebark – altså deg og din bevissthet) om at du må begynne å lete etter trusler og problemer. Nå ser du ikke fordeler lenger, men ulemper og problemer. Det hjelper ikke at noen sier til deg: “Kan du ikke bare smile da?”

 

Nei, du kan faktisk ikke det. Det blir ikke noe ekte smil, når du har kortisol som styrer hjernen din. Så det beste for deg nå, dersom du ønsker å bli en lykkeligere person, er å vite hva negative følelser kommer av. Og akseptere tilstanden du er i, når dette stoffet er blitt produsert “i hjernen din”, “av hjernen din”.

 

 

Kortisol er ikke et farlig stoff, men det styrer humøret ditt. Det tar tid før det forsvinner. Og i mellomtiden, vil hjernen din lete etter alt som er negativt. Du vil helle mot å svare surt når noen snakker til deg, og du vil være naturlig sur, så lenge du fortsatt har mye av dette stoffet i hjernen. 

Kortisol har en halveringstid på 20 minutter, slik at det tar litt tid å bli kvitt det. Dette vil si at halvparten er forsvunnet etter 20 minutter, og omlag 75% er borte etter tre kvarter. Problemet er ofte at man produserer mer kortisol og negative følelser, før stoffet er fjernet, slik at det kan ta lang tid å bli positiv igjen. Og spesielt, dersom man forventer å bli glad igjen med en gang etter at man har blitt sur og lei.

 

Gjennom hele dagen “pinger” hjernen din på denne måten, etter alt som skjer, og evaluerer det. Ser den noe den oppfatter som negativt for deg, får du kortisol.

Et ord fra noen, med feil tonefall, og hjernen kan begynne å tolke dette som negativt, og går da rett i alarmberedskap. Den pumper ut kortisol i hjernen, noe som medfører at du får negative følelser, samtidig som du blir ekstra på vakt i forhold til andre negative ting.

Når dette stoffet er i hjernen din, vil du føle deg negativ og være negativ mot alt som foregår rundt deg. Stoffet må ut av hjernen, før du kan oppleve å være positiv igjen.

 

Du snakker for eksempel med en jente. Hun svarer deg, men plutselig så kommer det en negativ følelse. Nå kan hjernen din ha tolket svaret hennes som negativt på en eller annen måte. Kanskje det var noe hun sa eller måten hun svarte på, eller en bevegelse hun gjorde som fikk deg stresset.

Du fikk negative følelser. Ikke på grunn av henne, men fordi hjernen din tolket noe hun sa eller gjorde, som potensielt negativt for deg, eller som en trussel for dine videre samhandlinger med henne, eller som negativt for din sosiale status.

 

 

Noe av det kortisol gjør med deg, er å få deg til å begynne å bekymre deg for, hva de andre kan tenke og mene om deg. Også dette øker kortisolnivået inne i hjernen din. Så selv om det føles slik, så er det ikke de andre personene det er noe i veien med det. Men det er du og hjernen din som har skylden, for dine negative følelser. Egentlig betyr det ingenting om hva andre måtte tenke og mene om deg. Men stoffet kortisol, gjør at du blir helt besatt av å fokuserer på slike ting.

 

Dersom du har konkrete ting som gir deg negative følelser, så kan oppskriften på å endre dette være å forandre hvordan hjernen din ser på det aktuelle problemet. Du er ikke nødt til å få negative følelser, selv om livssituasjonen din er som den er. Dersom du forandrer forventningen du har til deg selv om “problemet” ditt, da behøver ikke hjernen pumpe ut kortisol. Men så lenge ditt virkelige liv og din indre forventning ikke samstemmer, vil hjernen din fortsette å pumpe ut dette stoffet, og gi deg negative følelser.

 

Når ditt virkelige liv er lik eller bedre enn dine indre forventninger, da er du lykkelig. Men når ditt virkelige liv er dårligere enn din indre forventning, da blir du ulykkelig og får dårlige følelser, fordi da vil hjernen din pumpe ut kortisol, for å vekke din oppmerksomhet, slik at du av den grunn skal forstå at noe er galt på området du får negative følelser fra. På den måten ønsker hjernen å styre deg mot områder i livet, du burde gjort noe med. Men dette hjelper deg bare dersom du tar hintet, og begynner å jobbe med problemet.

 

Det er altså ikke andre mennesker som gjør slik at du får dine negative følelser, selv om det kan oppleves slik. Det er alltid du som selv har skylden. Dersom du forandrer hva noe betyr for deg, da vil også følelsene dine om dette forandres.

 

Var dette en informativ artikkel? Var den aktuell for deg? Skriv gjerne en kommentar om det.

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Vi mennesker har to hjerner, som tilsammen utgjør en hjerne. Problemene starter når disse to hjernene ikke samarbeider. Sagt med andre, dersom du ikke vet om og kjenner til denne andre hjernen din, da gjelder dette deg. Da vil du oppleve problemer.

 

 

Den ene er deg. Du er den logiske og tenkende delen. Du er den personen som du ønsker å være. Sunn, frisk, har godt med penger på konto, god jobb. Du er snill, hjelpsom og omtenksom. Høres dette ut som deg? Ikke det? 

 

Men du har altså også en annen del, nemlig dyre-hjernen. Dette er en maskin du fikk, da du ble født. Den har alltid vært med deg, og ofte sysler denne med egne prosjekter, uavhengig av godkjenning fra deg. Denne snakker til deg via følelsene dine. Det er den som gir deg dine følelser. Men hovedsaklig styres den av behovene dine. Når du har et virkelig behov for å gjøre noe, da hjelper den deg å gjøre dem. Men når dine viktigste behov er dekket, ønsker den å gjøre det som føles enklest og gøyest. Ofte er ikke dette de samme oppgavene som du ønsker. Dersom du for eksempel ønsker å ta deg en joggetur, vil kanskje dyre-hjernen din se på TV. Og hvem pleier å vinne disse kampene?

 

 

Grunnen til at dyre-hjernen din ofte vinner slike dra-kamper, er at den er rask til å ta kontrollen over deg. Og den er sterkere enn deg. Du har med andre ord dårlige odds til å utføre prosjekter som ikke blir sett på som viktige hos dyre-hjernen din. Men du er mye smartere enn den, så du må bruke kreativitet og visualisere i tid og rom. Slik kan du snakke med den og overtale den.

 

Dyre-hjernen snakker til deg i følelser og motivasjon. Du snakker med den ved å lage en fantasi-virkelighet i tankene dine. Dyre-hjernen din vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet.

 

Det som er kjennetegner dyre-hjernen din, er at den gir deg motivasjon til å håndtere dine viktige behov. Men deretter, når disse viktige oppgavene er utført, motiverer den deg til å gjøre aktiviteter som gir deg gode følelser i nuet. Og den ønsker å unngå alt som gir deg dårlige følelser akkurat nå. Det som gir deg gode og dårlige følelser, trenger ikke ha noe med hva som er positivt og negativt å gjøre.

 

Når noe føles negativt, akkurat nå, som for eksempel det å ta en joggetur, vil den forsøke å få deg til å føle deg bedre, for eksempel å se på TV. Den kommer selv opp med tanker om alternative aktiviteter, som føles enklere og bedre å gjøre. Den flykter fra negative følelser – bort til positive og gode følelser. 

 

 

Det trenger ikke å være positivt for deg å se på TV og å røyke. Men det gir deg gode følelser akkurat nå. Og derfor er det ofte slike ting dyre-hjernen din ønsker å gjøre, når de aller viktigste behovene dine er dekket.

 

Men uoppnådde behov driver den likevel ofte til aktivitet. For eksempel trenger du penger til “tak over hodet”, mat og regninger. Derfor er den motivert til å gå på jobb, og den sørger for at du ikke kommer for sent. Fordi da risikerer du å miste den. Men for eksempel er den ikke motivert til å stå opp når vekkerklokken din ringer. Den ønsker å ligge å slappe av så lenge den kan, det er derfor det er så lett å trykke på slumre-knappen. Du ønsker å stå opp tidlig, og få en god start på dagen. Dyre-hjernen din ser ikke nødvendigheten av det, og ønsker å slappe av litt til. Men den vil sørge for at du kommer på jobb når du må likevel.

 

Den kan også være drevet til å bruke litt ekstra tid på badet, slik at du kan pynte deg. Man vet jo aldri hvem man møter på i løpet av en lang dag. Best å ta seg godt ut, slik at potensielle viktige personer skal få et godt inntrykk av deg. Dette er også en av dyre-hjernens drivkrefter. Å finne noen å starte familie med, eller å imponere noen med høyere status enn deg. Den ønsker at du skal føre genene dine videre. Dessuten ønsker den alltid å stige i status, siden slikt gir bedre muligheter i livet. 

 

Men vi som bor i  Norge har ett stort problem. Vi har det alt for godt. Vi får dekket de fleste behov, omtrent uten å gjøre noe. Dette dreper motivasjonen til dyre-hjernen vår. Dette er grunnen til at de fleste har problemer med å gjøre noe særlig etter jobb. Fordi, dersom du ikke risikerer å miste noe, hvorfor bruke energi på unødvendigheter? For dyre-hjernen din, så er det å løpe 5 km, rundt i nabolaget helt meningsløst. Dersom du ikke har en langsiktig plan, som inngår i dyre-hjernen din sin behovs-liste, da vil den sannsynligvis protestere høylydt. Glem motivasjon iallefall. 

 

 

De fleste problemer i livet ditt, skapes på grunn av slike kamper mellom deg og denne dyre-hjernen. Du ønsker å gjøre noe, mens dyre-hjernen din ikke forstår poenget med det du holder på med. Da setter den seg på bakbeina.

 

Løsningen er ikke å være sint på seg selv eller sin dyre-hjerne. Det er ikke du som er “lat”. Men du må bli kjent med dyre-hjernen din. Du er ikke problemet, du gjør nok så godt du kan. Men når den ene hjernen (deg) vil en ting, og din andre hjerne (dyre-hjernen) vil noe helt annet, da blir det krangling.

 

Og det er her forandringer starter. Poenget er ikke at det kun er du som skal få det som du vil. Dyre-hjernen din trenger også å bli tatt vare på. Da vil den hjelpe deg, slik at både du og den får et godt og velfungerende liv. Den liker god mat, late dager, TV og fester, mens du sannsynligvis ønsker å få bedre fysisk form, gode karakterer, god jobb og familie. Det som du ønsker deg, ønsker også dyre-hjernen din seg, men bare at den ønsker å ta snarveier hele tiden. Du må lære den å tåle litt disiplin for å komme dit, samtidig må du gi den (dyre-hjernen) litt belønninger underveis, når den hjelper deg. Da blir den lykkelig, og du blir lykkelig.

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Har du for eksempel tenkt på at når du skryter av sønnen din, da kan datteren din oppleve dette som et nederlag, selv om du ikke nevner henne i det hele tatt?

Hjernen vår har sin egen måte å regulere status på. Den elsker når andre gir deg anerkjennelse og ros, men på samme måte gjør det vondt når andre smetter forbi deg på rangstigen. Når noen blir løftet opp, blir andre dyttet ned, selv om vedkommende som gir rosen/risen ikke har dette i tankene.

 

 

Når noen skryter av deg, får du en god følelse, fordi hjernen din utløser et lykkestoff som heter serotonin. (Dette er forøvrig et kjemisk lykkestoff som ofte blir brukt i medisiner mot depresjon). Du kjenner den stolte følelsen, som kommer av at du føler deg verdifull og verdsatt i settingen du er i.

Men andre kan oppleve det motsatte. Å oppleve at andre går forbi deg i verdsettelse kan føles som et lite slag. Du synker i hireakiet. Du er ikke lenger så høyt aktet. Å ramle ned en plass eller to er ikke behagelig.

 

Men dette skjer hele tiden. Vi går opp og ned på status-stigen, alt etter hva vi gjør og hvem vi er med.

Kanskje er du sjef på hjemmebane, men ikke så verdsatt på jobben? På trening føler du at de fleste er bedre enn deg, og på festen du skal på senere ikveld, som du kanskje ikke engang føler at du er invitert til, kjenner du nesten ingen. Da er du ikke særlig “høy i hatten” nei. (Ikke at dette med fest og moro, har noe betydning akkurat i disse dager), men eksemplet er lett å forstå.

 

Dersom du vet at det er et kjemisk-stoff som forårsaker følelsen av å være over eller under andre mennesker i status, da kan du bestemme deg for å ikke la deg påvirke like mye neste gang du blir utsatt for det. Fordi følelsen av status går opp og ned hele tiden. Det ene øyeblikket føler du deg som en konge, det neste betyr du ingenting. Men slik er livet, og vi har fått en hjerne som sørger for disse følelsene, fordi vi skal forsøke å gjøre mer av det som løfter oss opp, og mindre av det som koster oss smerte. På den måten kan du forme livet ditt, slik det er best for akkurat deg.

 

 

Dersom jeg får mange lesere på dette innlegget får jeg en god stolthetsfølelse. Dette kan tolkes på forskjellige måter. Noen kan tenke at det er egoistisk og tåpelig å reagere med stolthet på antall klikk og “likes”. Men saken er at det er hjernen vår som belønner oss med lykkestoffet serotonin, som gjør at vi føler det slik. Det er ikke noe vi gjør bevisst. Dersom denne artikkelen for eksempel, skulle gjøre det bedre enn forventet, vil hjernen min gi meg belønning i form av en god følelse. Den ønsker da å oppfordre meg til å skrive flere lignende artikler senere, og på den måten øke sannsynligheten for å oppnå flere gode opplevelser i framtiden.

 

Men motsatt, vil jeg få negative følelser, dersom innlegget «feiler», og nesten ingen leser det. Da gir hjernen meg en negativ følelse, som kommer fra et annet kjemisk stoff, som absolutt ikke signaliserer lykke, men smerte. Da utløser den kortisol i hjernen min. Kortisol er et stoff som føles negativt, og som skal advarer meg om at noe er galt med verden. Enten så bør jeg skrive om noe annet, eller så bør jeg iallefall forandre på metodene mine. Fordi det jeg gjør nå, fungerer ikke. 

 

 

Men når alt kommer til alt, så spiller det vel ingen rolle. Om ingen leser dette innlegget, så dør jeg ikke. Og skulle innlegget ta av, slik at jeg kommer på topplisten, så får det jo heller ingen stor betydning. Det er jo bare hjernen min som lurer meg.

 

Så neste gang du legger noe ut på Facebook, som du håper at andre skal like. Så vit da at følelsen du opplever, enten er serotonin (lykkestoff), dersom du får masse “likes”, eller kortisol (stoff som forteller deg at noe er galt), dersom ingen oppdager innlegget ditt. 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

I følge boken “The Chimp Paradox”, har vi mennesker to hjerner, som begge kan styre oss. Og begge disse to hjerne-delene bytter på å styre oss. Den logiske delen, det er deg selv. Og den emosjonelle “dyre-hjernen”, er din “CHIMP” som kaprer deg fra tid til annen. Men det er “chimpen” din, som er drivkraften i livet ditt. Når chimpen ikke har et behov som må dekkes, blir du lat.

 

Det er med andre ord ikke du selv som er lat, men din dyre-hjerne. Når denne ikke ser behovet for det du holder på med, da vil den begynne å motarbeide deg. Da kommer den med egne ønsker, for å hindre deg i å utføre det “tullet” (les: oppgaven) du nå holder på med, den ser ikke grunnen til å utføre den. 

 

Hovedpoenget er at din chimp, gir deg motivasjon til å utføre oppgaver, men bare når den ser behovet for det. All annen tid, vil den motarbeide deg. Poenget er at chimpen din, gir deg drivkraft til å oppnå ting. I tillegg skal den sørge for å holde deg i live. Den logiske hjerne-delen, som forfatteren av boken “Chimp Paradox” kaller “HUMAN”, er deg personlig. 

 

 

CHIMPEN HAR ET FORMÅL

Chimpen vår har et formål. Den skal sørge for at du overlever. Ikke at du blir rik og suksessfull. Den bryr seg ikke om hvordan du/den har det. Den er ute etter å dekke sine behov, deretter ønsker den å slappe av og spare krefter. Den er alltid motivert, men ofte til aktiviteter som er de motsatte av dine. Når den ikke har et behov å dekke, ønsker å ha gode følelser (lettest mulig dopamin). Når den føler «bad» (negative følelser), vil den komme på noe som kan forandre disse, og gi den gode følelser tilbake igjen (dopamin). Ofte kan dette være uvaner som shopping, se på TV, gambling, spille data osv.

 

FØLELSER ER EN REAKSJON FRA DIN CHIMP

Når du oppdager en følelse for noe, er dette chimpen din som reagerer. For eksempel en følelse om at: «her bør du være litt ekstra på vakt, les gjennom det papiret før du skriver under». Og da ber den deg som «human» å gjøre litt mer research, før du foretar deg noe, fordi den senser en trussel. Chimpen reagerer når den oppdager noe den ser på som en fare eller en trussel.

Alt går innom chimpen først. Dette er fordi at dersom den oppdager en trussel, er den raskere og ofte mer effektiv til å nåndtere dem. Men den er ikke smart, så den håndterer alt ut fra «Fight» (sinne, krangel eller fysiske angrep), «Flight» (Den forsøker å flykte fra situasjonen eller komme seg unna.) eller «Freeze» (Den prøver å unngå situasjonen ved å ikke gjøre noe som helst. Som om den fornekter at noe har skjedd.)

 

 

CHIMPEN LIKER EMOSJONELL MAT

Chimpen er glad i mat. Men ikke i hva som helst. Det må smake godt, ofte ting som inneholder sukker og fett. Men du kan lære den å like sunn mat, selv om dette krever litt innsats fra din side. Og du må installere grunner til dette i din underbevissthet. Som at «Vann gir liv og framgang – mens brus legger alt i grus». Når dette er din underbevisste overbevisning, vil chimpen din begynne å ønske å drikke mer vann, så lenge den ser dette som en viktig faktor for å møte sine behov (for eks større sannsynlighet for å finne partner, eller bedre prestasjoner og mer sosial status på jobb eller idrettsbanen.  Men husk, det må være viktige faktorer i forhold til dens naturlige behov.

 

CHIMPEN TRENGER MYE SØVN OG HVILE

Chimpen trenger mye søvn. Når din chimp er klar og opplagt, gir den lettere fra seg makten til deg. Er du trøtt og sliten, skal det mindre til for at den blander seg inn og «kaprer» makten fra deg. Dette fører ofte til problemer fra din synsvinkel. Dine problemer blir forsterket og du orker mindre. Når vi blir trette, tar vi ofte dumme og raske avgjørelser og har store humørsvingninger.

Sent om kvelden og om natten, overtar chimpen styringen over deg. Dette vil du kunne merke ved at du blir mer emosjonell og du tenker mer i svart/hvitt. Du vil da ofte føle at livet enten går utrolig bra eller at alt sannsynligvis kommer til å ramle sammen. Ikke fortvil, dette er fordi chimpen er en redd liten skapning og som ser det meste som trusler og farer. Når du våkner neste morgen, er den normale deg tilbake i førersetet, og da vil livet ditt se mye mer fornuftig ut.

 

 

CHIMPEN STÅR FOR DITT FØRSTE-INNTRYKK

Chimpen står for ditt førsteinntrykk. Og dette baserer seg ofte på synsing og gjetning, heller enn fakta. Den kan faktisk bestemme seg for å ikke like noen, allerede før første gang deres hilser på hverandre. Og deretter fastholder den på sin overbevisning, selv om denne er 100% feil. Har den først bestemt seg for noe, er den sta, og ønsker ikke å endre synspunkt.

Så om noen ikke liker deg, men du gjerne ønsker å bli kjent med vedkommende. Ikke fortvil, det trenger ikke å ha noe med deg å gjøre. Den andre har bare en chimp som bestemte seg for å mislike deg. Ikke bry deg, det finne mange andre mennesker som er mye hyggeligere og enklere å bli kjent med. Du kan ikke styre andre mennesker, og enda mindre deres chimp.

 

CHIMPEN ØNSKER TRYGGHET

Chimpen er trygghetssøkende. Når chimpen din er redd og urolig, er det beste du kan gjøre å gi den trygghet. Når den er urolig, vil den skape mye problemer for deg, og den stjeler da ofte styringen fra deg. Da blir du lett irritert, sint og aggressiv. Eller du trekker deg ut av situasjonen og blir stille.

 

 

SOSIAL STATUS ER SVÆRT VIKTIG FOR DIN CHIMP

For chimpen er sosial status utrolig viktig. Det å tape ansikt, kan for din chimp ofte sammenlignes med døden. Dette er fordi en chimp som taper status, vil få det vanskeligere i livet og redusere sine framtidige muligheter. Spesielt er dette viktig overfor «alfa-chimper» og chimper fra det motsatte kjønn.

Dette er noe du kan bruke til din fordel, fordi dersom du har sagt til noen at du skal gjøre noe spesifikt, ønsker ikke chimpen å møte denne personen igjen, uten at oppgaven er utført. Da taper den ansikt og status. Dette vil den for alt i verden forsøke å unngå, og du vil ha en chimp som hjelper deg å utføre oppgaven.

Har du problemer med å rydde leiligheten? Forsøk å inviter noen på filmkveld eller middag, og ikke forundre deg dersom du plutselig ble motivert til å rydde.

 

CHIMPEN ØNSKER Å IMPONERE ANDRE CHIMPER

Chimpen ønsker ros og anerkjennelse. Skryt er noe chimpen din setter høyt. Si noe til en annen person, som du synes er en positiv egenskap, og ikke forundre deg over om denne personen blir besatt av å gjøre mer av dette.

Det er to måter vi mennesker blir lidenskapelig på. Det ene er dersom vi ikke får noe til, og blir tilsidesatt av andre chimper. Når din sosiale status er på bunn og truet, og du må kjempe for å få respekt av andre, kan chimpen din bli besatt av å bli råest mulig, på det området den tror den ville fått respekt dersom den ble en virkelig mester.

Den andre måten, er dersom du får ros og anerkjennelse for noe. Spesielt personer chimpen din ser som viktige, og som den ønsker bedre forhold til. Nå linker du gode følelser, glede og dopamin til akkurat denne aktiviteten. Ofte blir mennesker da besatt av å bli enda bedre, slik at de får mer skryt og anerkjennelse. Det føles jo så utrolig bra, når en viktig «alfa-chimp» skryter av deg, spesielt når den gjør det til andre.

 

 

DU MÅ OPPDRA DIN CHIMP

Å oppdra sin chimp, er litt som å oppdra sitt barn. Lar du barnet selv få bestemme, vil dets framtid se meget dyster ut. Det samme vil skje deg, dersom du lar din chimp styre og bestemme alt i livet ditt. Du må lære din chimp om virkeligheten, og øve den til å tåle ubehagelige og kjedelige ting. Men til gjengjeld må du gi den det den trenger og har behov for. Når du setter deg spesifikke mål i livet og du dekker chimpen sine ønsker og behov, vil livet ditt sannsynligvis begynne å blomstre.

En chimp går inn i diskusjoner med en «vinn» eller «tap» mentalitet. Men en «human» går inn i diskusjoner med en plan, hvor målet er at begge parter skal vinne på den. «Human» er løsningsorienterte.

Ikke tvihold på noe, kun på grunn av frykt eller fordi det er familiært, eller rett og slett fordi du er sta.

 

CHIMPEN REAGERER PÅ STRESS OG PRESS

Stress kan være fysisk, slik som at du har blitt dehydrert, og kroppen reagerer ved å gjøre deg ukomfortabel og tørst. Men stress kan også være psykologisk. Ikke bare reager på stress, men håndter det på en konstruktiv måte.

Din chimp vil alltid reagere på stresset først. Fordi all «input» må gå til chimpen for «screening»/gjennomgang. Under stress vil din chimp gå til «fight», «flight» elle «freeze»-mode, avhengig av hva den tenker er best.

Stress/press gjør at chimpen din går til handling. Med tidspress, som er en form for stress, begynner chimpen å jobbe hardere. Konkurranser er også en form for stress, og kan få chimpen til å bli besatt av å vinne eller å imponere andre.

Hver gang vi blir stresset, reagerer vi emosjonelt. Altså da våkner chimpen opp, og gjør noe.

 

Ønsker du å lese mer om dette konseptet, da kan du finne “CHIMP PARADOX” i kategori-feltet. 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#chimpparadox #chimp #hjernen #psykologi #stevepeters #logikk #følelser #emosjonell #suksess

Det er ofte vanskelig å komme ut av komfortsonen. Jeg er selv av dem som synes dette er vanskelig. Men jeg har noen tanker om temaet likevel. Og jeg jobber med saken.

 

 

• Å bryte ut av komfortsonen, handler om å bestemme seg.
• Tiden før du tar en avgjørelse, er en tid hvor du bare venter. Du blir passiv og ofte litt redd.
• Mange lever hele livet sitt, uten å strekke seg etter noe.
• Det er liksom så enkelt å bare leve i den «trygge» sonen.

 

Å UBEVISST BRYTE UT AV KOMFORTSONEN

Den vanligste måten å bryte ut av komfortsonen, er når du møter på problemer som tvinger deg til å gjøre noe. Når det blir enklere å gå til handling, enn smerten du kjenner på ved å bli værende, da går folk til handling. Dette kaller jeg “å ubevisst bryte ut av komfortsonen.” Det kan være vanskelig likevel, men du har ikke lenger valg, fordi alternativet er verre. Som å gå til tannlegen når det gjør skikkelig vondt.

• Når problemer hoper seg opp, kommer man ofte til et punkt, hvor smerten for å fortsette å leve slik, blir mer smertefull, enn å gjøre noe. Da vil vi naturlig gå til handling.
• Dette er typisk når det oppstår et stort personlig problem, problemer med barna eller andre i familien. Eller dersom du får en ny stilling på jobben, som krever noe mer av deg.
• I disse tilfellene går du naturlig ut av komfortsonen din, og løser problemene som er oppstått.

 

 

Å BEVISST BRYTE UT AV KOMFORTSONEN

• Dette er når du selv bestemmer deg for å gå ut av komfortsonen.
• Ofte må du skremme din hjerne, ved å se for seg de verst tenkelige scenarioer, dersom du ikke gjør noe. Da vil du ofte oppdage at den gir deg motivasjon til å gå til handling.
• Ikke forvent at det blir enkelt. Du bør forvente at dette blir som en krig, hvor du stadig må jobbe hardt med deg selv.
• Ofte medfører det å bryte ut av komfortsonen, at du får negative nyheter og problemer som du må rydde opp i. Av den grunn er det naturlig for hjernen din, at den frykter for det ukjente og ukomfortable.
• Men hovedsaklig ønsker hjernen seg vekst og framgang, akkurat som deg. Men den er livredd for kjedsomheten (det vil si innsatsen) og muligheten for negative nyheter, som medfølger å begi seg ut i det ukjente farvann.
• Dette er også grunnen til at hjernen synes det er bedre å ikke vite noe om det som foregår på utsiden av komfortsonen, enn å motta dårlige nyheter, som den ofte vil nekte å akseptere.

 

 

HVORDAN BRYTE UT AV KOMFORTSONEN?

I følge boken “Happy Brain” av Loretta G Breunig, tar det ca 45 dager å skape en ny vane, som gjør at du kan finne glede deg over ting du tidligere kjente smerte og kjedsomhet over.

 

Du kan for eksempel forplikter deg til å bruke 10 minutter daglig, i 45 dager, hvor du gjør en oppgave eller aktivitet du frykter for, eller ting du ønsker å utsette i det uendelige. I følge denne boken vil du da etter disse 45 dagene, ikke lenger frykte disse daglige handlingene. Og siden det bare en snakk om å gjøre en ting, og bare ca 10 minutter, vil de ikke skremme hjernen like mye heller. Du har plutselig laget deg en vane hvor du får unna alle disse grusomhetene, med en gang.

Men sørg for å belønne deg på veien, slik at hjernen vil linke gode følelser til din nye vane.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#komfortsonen #vekst #frykt #utvikling #smerte #glede #vaner #følelser