Se for deg at det finnes to hjerner inne i hodet ditt. Den Logiske hjernen, den du styrer selv. Mange tror at dette er den eneste de har. Og så har du dyrehjernen, som styrer følelsene dine. Dyrehjernen står for kreftene i livet ditt. Den kan enten gi deg ekstra krefter eller ta fra deg kreftene. Den kommuniserer til deg via følelsene dine.
Begge disse to hjernene, ønsker at du og kroppen din, skal lykkes i livet. Men problemer oppstår ofte når din logiske hjerne, og din dyrehjerne med sine følelser, ikkje kommuniserer og forstår hverandre. Dette gjør at man prøver og prøver og prøver, men jobber mot sin dyrehjerne og sine egne følelser.
Din dyrehjerne (følelseshjernen) forsøker å gi deg sitt syn på tingene som skjer i og rundt deg, men du ved dine logiske tanker er ikkje mottagelig for det dine følelser forsøker å fortelle deg. Ofte ønsker vi bare å numme bort følelsene, eller fjerne dem helt, ved å gjøre noe som endrer deres fokus og bekymringer. Dette gjør man, istedenfor å gå inn i følelsene og spørre seg selv om det ligger noe nyttig informasjon her. Vi ønsker bare å fjerne de negative følelsene her og nå, slik at de ikkje lenger plager oss, og så gyver vi videre på våre ikkje nødvendigvis fullt så planlagte liv. Ofte føles det nok, bare det å overleve.
Du med din logiske hjerne fortsetter å gjøre det som du pleier å gjøre, fordi det har jo tidligere hjulpet deg mot dine negative følelser. Men dette vil i lengden ikkje være løsningen. Du burde heller spurt deg selv om følelsene kanskje er der fordi de ønsker å fortelle deg noe? Eller om din dyrehjerne rett og slett er bekymret for noe? Du opplever sannsynligvis liten framgang i livet ditt, før du blir kjent med, og begynner å samarbeide med følelseshjernen din.
Synes du dette høres merkelig ut? Følelsene dine som har en jobb å gjøre, ønsker jo egentlig bare å hjelpe deg i livet, men blir aldri hørt eller møtt. Det er for eks din dyrehjerne som styrer din motivasjon og interesse. Men du ved din logiske sans og dyrehjernen med sine følelser har aldri fått koblet seg sammen. Men sannheten er at begge disse hjernedelene ønsker det beste for kroppen og livet ditt. Men framgang og suksess er svært vanskelig å få til, dersom ikkje disse to klarer å samarbeide.
Så dersom du ved din logiske hjernedel ikkje forstår din dyrehjernes følelser, og lærer deg å høre på ka den har å fortelle deg, da vil du neppe nærme deg ditt virkelige potensialet i livet. Fordi du vil hele tiden måtte kjempe med deg selv. Dine følelser. Du skaper ingen retning med livet ditt. Det blir som å tråkke pedalen i bunn, samtidig som du står på bremsen. Du gjør ditt beste, og prøver virkelig hardt, men lite framdrift blir likevel resultatet.
Du tror og mener du forstår livet. Og det kan det faktisk hende at du gjør. At du har massevis av kunnskap, evner og gode egenskaper, men noe holder deg tilbake. Og kanskje er nettopp dette å sette av tid til å la følelsene dine få komme med sine synspunkt og bekymringer? Slik at den lille floken som er forknytt og hindrer deg fra å skyte fart i riktig retning, blir løst opp. Fordi en bekymret dyrehjerne, er en dyrehjerne som ikkje vil slippe løs energien din. Men holde den tilbake.
Eg sier ikkje at alt som kommer fra din dyrehjerne og dine følelser er sanne og fornuftige, men det at du ikkje tar den med i betraktning kan hindre deg fra motivasjon og energi du egentlig har rikelig av. Men som du ikkje får adgang til, før du og følelseshjernen din er på bølgelengde.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Det er vel knapt et menneske som er helt fri for issues i hht det mentale, hvilet, om jeg har forstått dette rett, er ensbetydende med at forekomsten av de som har dette samarbeidet mellom fornuft og følelser fullt og helt på stell er tilsvarende borderline ikke-eksisterende..
Dette her syntes svært så forenlig m.h.t å forklare hvorfor i allefall jeg nærmest er usårbar på noen områder, mens jeg på andre befinner meg på helt motsatt side av skalaen; Hvilket logisk sett dermed vil si at det i førstnevnte kategori er en aldeles ypperlig samkjøring mellom de to delene, mens det i den labre kategorien så tilsier at det er ditto elendig
Ja, ingen er nok fullt og helt perfekte mentalt nei. Det virker som at mentale problemer er fullt fart framover. Og derfor er eg glad for at eg jobber/skriver om slikt. Angst er jo ein av de store samfunnsproblemene. Angst er jo bare vanlig frykt, uten en fysisk og lett oppdagelig grunn. Leste i en bok her om dagen (husker ikkje ka bok) at før i tiden var det mer vanlig med frykt – nå har angst tatt mer over. Det er den samme følelsen, men fra at det er noe virkelig som skaper reaksjonen, så er det nå noe i tankene våre som gjør det istedet.
Du blir redd når du ser en bjørn løpe ut av skogen, men du får angst når du skal inn på bussen, og ser mennesker. Nå har du sannsynligvis rotet det til oppe i hodet ditt, og nervesystemet reagerer på samme måte som når du såg bjørnen. Begge deler er frykt, men bare den ene var virkeligheten. Sånn tror eg at det er. Og alle har vi problemer med et eller annet som trigger oss til å reagere, selv når vi ikkje trengte å reagere. Dette er følelsene som skriker ut om at vi er i fare, når vi egentlig er trygge. Og for å endre på dette, må du først gi dem plass til å komme til deg med sine bekymringer, så kan du begynne å kommunisere tilbake til dem. Da jobber du med følelsene dine, og ting du har hatt angst og frykt for tidligere, kan plutselig sees i et annet lys.
Det er mye å fordøye her. Men psykisk og fysisk er jo koblet sammen og den ene påvirker den andre og omvendt.
Må ha balanse i livet. Men det er ikke så greit å velge hvem som skal råde over. For følelsene går opp og ned og hjernen er jo i utvikling eller omvendt.
takk for titten i bloggen min:)
Ja, det er krevende å mestre samspillet mellom den logiske og tenkende/planleggende delen av oss og følelsene. Men de spiller liksom på lag. Og gjør de ikkje dette, da skapes det problemer istedenfor.