Det er lite som ødelegger suksess og gode vaner, som å utsette ting. Det får deg etter hvert til å oppleve negative følelser som ødelegger og stopper deg. Det får deg til å utsette det lille du burde gjort idag, til i morgen, og så til i over imorgen. For så å “glemme” å gjøre dem i det hele tatt. Du begynte jo aldri på den nye vanen, så hvorfor ikke bare skippe den. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Nei, det er ikke hvor mye du gjør om gangen, som er avgjørende, men at du gjør litt idag, slik at du føler deg suksessfull og gjør litt også imorgen, og så videre. Og før du vet ordet av det, har du startet en prosess. Ikke nødvendigvis den store prosessen. Men en prosess som pågår over tid, og som får deg til å føle deg suksessfull. Følelsen av at du går i riktig retning, og som gir deg motivasjon til å fortsette. Følelsen som forteller deg at du er på rett vei.

“Enten vokser du – eller så dør du.” Slik er det et ordtak som lyder. Om det er dager du ikke utvikler deg –  da gjør du det motsatte. Verden og livet står ikke stille. Du må være i bevegelse for å henge med.

Livet er enkelt når du er suksessfull og har mye å se fram til. Det er ikke fullt så enkelt når du stagnerer og har lite positivt å glede deg til. Da bør målet ditt være, bare å komme i gang med noe.

Er huset ditt rent og ryddig? Hvis ikke start her, med 15 minutter om dagen. Det kan du klare. Les 10 minutter om salg hver morgen før du går på jobb, eller noe annet som angår livet ditt. Det viktigste er å starte. Ikke å overdrive aktivitetsnivået. Rom ble ikke bygd på en dag. Det blir ikke framgang i livet ditt heller. Fordi en person som er i bevegelse, har en tendens til å forbli i bevegelse. En person i ro, har en tendens til forbli i ro. Det gjelder å komme seg i bevegelse. 

Du må lære å krype, før du kan gå. Du må lære å gå, før du kan løpe. Slik er livet vårt også.

IKKE BELØNNING DEG FOR NOE DU IKKE HAR GJORT

Det er lett å gi seg selv belønningen, selv om man ikke utfører oppgaven. Men om man gjør dette, hvorfor skal du da gjøre oppgaven? Hva er det som skal være den motiverende faktoren, om du får belønning uansett?

Hjernen din er så utspekulert at den forstår dette. Den forstår at den belønningen du tenker å gi deg selv, etter at dagens løpetur eller studietid er gjennomført, den kommer du til å gi deg selv uansett. Og da går hjernen like godt rett til belønningen, og du får ikke den gode følelsen av suksess. Følelsen av framgang. Følelsen av at du kommer til å bli noen i livet. Istedet kommer den negative følelsen av at du ikke er god nok. Av at livet er hardt. Du blir trøtt og sliten, fordi ingenting egentlig egentlig betyr noe.

HVORFOR DU IKKE BØR SETTE DEG MÅL

Et spesifikt mål er noe du gjør med en sluttdato. En prosess er noe du gjør, som ikke er bundet i tid.

Det som er problemet med et mål, er at du blir ferdig med det, og mister da motivasjon til å fortsette. Du er motivert, så lenge du holder deg på på sporet og fortsatt ikke har nådd målet. Men med en gang du er ferdig, med en gang du har snublet deg over målstreken, er du slått ut og finner sannsynligvis aldri tilbake til den samme motivasjonen igjen. En annen ting som er et problem med et mål, er at det er svært bundet opp til hva du er i stand til pr dags dato. Det må liksom være realistisk.

DERFOR BØR DU HELLER STARTE EN PROSESS

Da er det bedre å heller starte en prosess. Men hvordan gjør man det?

For å starte en prosess, må man først finne ut hva man ønsker å få til. Er ditt største problem at det er rotete rundt deg? Da kan du enten rydde huset i løpet en dag? Eller du kan starte en prosess, som sørger for at du rydder huset, litt om gangen. Hva du synes er den beste metoden for deg, vet ikke jeg. Men min erfaring er at “litt – over lenger tid” er den beste tilnærmingen.

Grunnen er enkel. Skal du utføre en stor jobb, er det sannsynlig at hjernen din ønsker å stoppe deg. For hjernen vår, er det en like stor jobb, å tenke på å gjøre oppgaven, som å faktisk gjøre den. Jo mer du tenker på å gjøre oppgaven, jo mer sliten blir hjernen din, og jo vanskeligere er det å komme igang. Den vil da forsøke å stoppe deg, med alle slags lystbetonte aktiviteter du kan gjøre istedet. Aktiviteter som du har lyst å gjøre, og som fjerner de negative følelsene du får når du tror du er klar til å starte.

(Det er slik hjernen vår fungerer. Når den opplever negative følelser, vil den forsøke å fjerne disse, med å komme opp med alternativer som gir deg positive følelser istedet. Iallefall for en kort periode. Dette er grunnen for de fleste uvaner vi har. Når hjernen vår føler negativt stress og press, kommer den opp med tanker om hva vi kan gjøre for å stresse ned eller glemme våre bekymringer. Alkoholisme, røyking, snusing, gambling, shopping, mat, alle mulige kroppslige uvaner du gjør, osv)

Dette er også grunnen til at det er så vanskelig å starte med “positive” (les: kjedelige) aktiviteter, fordi da får hjernen din panikk (dårlige følelser), og vil forsøke å stoppe deg. Du merker ikke dette før du skal igang med å utføre oppgaven, fordi denne “dyrehjernen” vi alle har fått utdelt, lever bare i nuet. Du tenker for eksempel: “Nå skal jeg begynne å ringe.”, “Nå skal jeg gå ut å trene.” eller “Nå skal jeg rydde.” Og så akkurat i det du skal til å begynne, føler du deg alt annet enn klar. Du mister all motivasjonen. TV`en virker større og med finere farger, du burde jo egentlig oppdatert mobilspillet du holder på med? Osv. DU har ikke lyst til å starte med oppgaven. Ikke i det hele tatt.

Men grunnen er at oppgaven din er for stor. Du har skremt hjernen din, slik at den ikke ser det positive med å gjøre den. Dette er grunnen for at det er bedre å starte i det små. Derfor er det bedre å starte en prosess, enn å utføre oppgaver en for en.

Jo lenger tid du holder på med prosessen, jo bedre resultat. En prosess er mindre påvirket av hvor du er idag, og hva du tror du kan få til. Mål, derimot, er nesten helt og fullt avhengig av hva du tror og tenker du er stand til. Men skal du forandre livet ditt, ønsker du ikke at dine indre tanker og overbevisninger, skal være malen for hvor langt du kan nå. 

DE FLESTE OVERVURDERER HVA DE KAN FÅ TIL PÅ ETT ÅR,

MEN UNDERVURDERER SÅ TIL DE GRADER HVA DE KAN FÅ TIL PÅ ET 10-ÅR.

SKAP EN VISJON

Et mål er ofte sterkt påvirker av hvordan du har det idag. Dette begrenser hva du er i stand til å oppnå på lang sikt.

En visjon er noe der framme, som du ønsker å være en del av. Du starter mot en retning, du ønsker å gå mot. Når du ser utover visjonen din, ser du et liv eller en bevegelse du ønsker å bli en del av. Men den begrenser deg ikke. Uansett hvor langt du går i retning visjonen din, kommer du aldri fram. Dette er et aldri sluttet mål.

Du kan se for deg solen, som er godt eksempel på en visjon. Du kan gå så langt du bare ønsker. Men du kommer aldri fram. Men ser du i retning av solen, ser du den og blir motivert. Du vet om du er på riktig vei, eller ikke. Slik er det med en visjon.

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Følelsen av å aldri gjøre nok, er vanlig i dagens samfunn. Hvorfor er jeg så lat? Hva tenker de andre om meg? Gjør jeg min del av oppgavene? Slik opplever vi ofte vårt indre og stressende tanke-jag? Kjenner du deg igjen?

Du ser at de andre står på og jobber, men du selv føler egentlig ikke for å gjøre noe som helst. Men egentlig frykter du at de andre skal tenke at du er lat. Dette gjør at du føler du burde gjort enda mer. Du har ikke overskudd, men likevel føler du at du bør gjøre noe hele tiden.

Poenget er at vi mennesker er ikke skapt til å jobbe og kave unødvendig. Når dine og din families behov er dekket, vi du faktisk ikke føle for å gjøre noe mer. Ting vil da begynne å føles meningsløst. Vi er skapt for å jobbe, slik at vi overlever. Ikke for å jage etter andres personers mål og ønske om å bruke deg. Det er vanlig å føle at du burde jobbe, når andre mener dette. 

Men vi lever i en tid, hvor vi har alt vi trenger. Men samtidig har vi aldri hatt det så travelt. Alle jager etter bonus og etter å slå tidligere rekorder. Men vi mennesker er ikke skapt for slikt jag. Vi er ikke skapt for å alltid være i aktivitet.

Selv har jeg hatt det slik, i omtrent hele mitt liv. Jeg har nesten alltid hatt dårlig samvittighet, når jeg slappet av rundt andre mennesker. Jeg følte alltid at jeg burde gjort mer. Men her for leden, kom jeg over et konsept, som forklarte dette problemet.

I forrige uke var jeg på noen dagers ferie med familien. Og jeg har aldri slappet så mye av, og likevel hatt god samvittighet. Jeg gjorde min plikt, men jeg jobbet ikke bare for å gjøre det. Jeg lot de andre lage mat. Og så tok jeg oppvasken noen dager. Og mellom oppgavene mine, gjorde jeg stort sett ingenting, men jeg hadde god samvittighet, mens jeg slappet av, og var “lat”.

Her er greien. Vi har en hjerne som er delt i to. Den ene delen er smart, og med den tenker vi ut, hva vi burde gjøre. Og det er denne vi bruker til å planlegge og ta beslutninger med. Men denne er dårlig til å gjøre oppgaver med.

Men her kommer en annen del inn. Vi har en hjerne-del som sørger for at vi utfører oppgavene våre. Denne blir kalt for dyre-hjernen. Det er denne som skaper behovet for å gjøre noe. For når denne finner ut at du har et behov, blir den aktiv – og du blir motivert til å gjøre akkurat denne oppgaven. Men når “dyrehjernen” din ikke er aktiv, vil du føle for å gjøre “meningsløse” ting, som å se på TV, spille data, drikke kaffe – ja rett og slett, slappe av og være lat. Men det den egentlig gjør, er å spare energi, slik at du har mer å gi, neste gang den blir aktiv.

For min del, var jobben som jeg følte var min oppgave – å vaske opp. Da ville jeg gjøre min del av ferie-byrdene. Men jeg vasket ikke opp hvor tid som helst. Det måtte ligge litt tidspress og slikt. Når dette slår inn, vil min “dyrehjerne” bli aktiv, og jeg blir motivert til å gjøre oppgaven.

Men med en gang jeg har utført oppgaven, slår “dyrehjernen” min seg av, og jeg blir “lat” igjen. Men nå med god samvittighet. Fordi jeg trenger ikke å gjøre noe, når jeg ikke har et behov. Jeg gjør med andre ord, det jeg MÅ gjøre. Ikke det andre mener jeg må gjøre, eller gjøre oppgaver når andre mener at jeg burde gjøre dem. Jeg gjør det på min måte – og når jeg føler for det. Og når jeg ikke trenger å gjøre mer, slutter jeg å stresse. Mine behov er dekket, og jeg kan begynne å slappe av igjen.

Hva synes du om konseptet?

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

Det er vanlig og logisk å være produktiv og motivert, når man har familie, og barn i huset. Grunnen til dette er at vi mennesker som regel får motivasjon, først når en oppgave haster og er nødvendig å gjøres.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

HER ER GREIEN:

Hjernen vår er delt inn i to forskjellige systemer. Den ene delen, er den logiske delen av oss. Dette er deg når du tenker selv. Du har gjerne en liste over fornuftige ting som burde gjøres. Det kan være å trene, lage middag, rydde huset, vaske bilen, gå og handle, vaske klær, osv

Men selv om du vet hva du burde gjøre, så er det ikke alltid like enkelt å gjøre dem, selv om du vet at du burde. Det er vanskelig å gjøre dem, når du ikke er motivert til det. Og den logiske delen av hjernen vår, har ikke tilgang på egen motivasjon.

Du kan tvinge deg til å gjøre dem, ved å bruke viljestyrke. Men dette vet både du og jeg at er vanskelig i lengden.

Men det er derfor vi har et system nr to. Nemlig vår limbiske hjerne. Dette er det samme systemet som alle dyrene har. Så vi kan kalle det vår «pattedyr-hjerne». Denne delen av hjernen råder over all motivasjon. Det er denne delen som styrer/bestemmer når du skal gjøre noe, og når du skal la være.

Når pattedyr-hjernen synes noe er viktig for deg, vil den gi deg en trang til å gjøre den. Det er dette vi kaller motivasjon. Den styrer oss ut fra instinkter og behov. Når noe er viktig for den, iforhold til behovene dens, vil den legge press på deg til å utføre oppgaven. Da vil du oppleve at du kan gjøre oppgaven, nesten uten legge ned innsats. Det er liksom ingen motstand. Det som pleier å være kjedelige og meningsløse oppgaver, er du nå motivert til å gjøre. 

Grunnen til at en familiemor eller en familiefar er mer produktiv enn en kvinne eller mann uten noen ektefelle og barn, er at du vil ha en trang til å gjøre livet og omgivelsene til din familie så bra og fordelaktig som mulig. Du vil oppleve din status og stolthet i å vise fram dine barn, ektefelle og dine eiendeler, til dine venner og bekjente. Du ønsker at ande skal se opp til deg. Hvor fabelaktig du er, og at barna dine er oppegående og selvstendige individer, med gode framtidsutsikter. Dette er et behov vi alle mennesker har. Å se så kompetent og suksessfull ut, som overhodet mulig. Og barn og ektefelle, er noe du er stolt over å vise fram.

Dette er noe mennesker uten ektefelle og barn sliter med. Fordi de har ingen ekstra drivkrefter til å motivere dem til å gjøre oppgavene.

Drivkraften deres er da overlevelse og selvsagt status i forhold til andre. Men siden de bor og lever alene, og ikke har noen andre enn seg selv å tenke på, vil det være mange oppgaver som ikke “pattedyr hjernen” deres anser som livsnødvendige, og derfor blir utsatt på ubestemt tid. Dersom noe ikke er viktig for “pattedyrhjernen”, vil det ikke finnes noen motivasjon til å gjøre aktiviteten.

“Pattedyrhjernen” vår gir nemlig ikke motivasjon til å gjøre oppgaver som ikke haster eller blir ansett som svært nødvendige. Derfor er det større sannsynlighet for at en person som bor alene, ser mer på TV, og bruker mindre tid på husarbeid enn en familiemor med tre barn.

De er med andre ord ikke latere. Men de mangler motivasjon til å gjøre oppgaver, som familiemødre og fedre vil oppleve som viktige og nødvendige.

Og når noe ikke MÅ gjøres, blir det som regel heller ikke gjort.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #singel #familie #barn #mor #far #pattedyrhjernen

Motivasjon kommer ikke av at du setter deg logiske mål. Vi mennesker har to hjernedeler som jobber hver for seg. Den ene er smart, logisk og ønsker å at du blir suksessfull. Men den mangler motivasjon, og har lite krefter og energi.

Den andre er stein stokk dum, bryr seg ikke om hvordan det går deg i livet, men den styrer all motivasjonen din. Problemet er at disse to som regel jobber imot hverandre. De er ikke på lag.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Den logiske delen, er deg. Du er smart, tenker og handler logisk, men du mangler energi til å utføre planene dine. Den stokk dumme delen, har de samme hjerne-funksjonene som dyrene har (vi kaller den “pattedyr-hjernen”). Og den handler ut fra instinkter og behov. Den er som en narkoman og styres av dopamin og gode følelser.

SLIK FUNGERER DET

Først må vi innom din logiske hjerne. Når du våkner om morgenen, er din viljestyrke fullt oppladet. Dessverre fungerer viljestyrke omtrent som et batteri. Når du har strøm på batteriet, da har du kraft til å utføre ting. Så de første timene av dagen (iallefall etter et par kopper kaffe), har du viljestyrke og energi til å tvinge deg selv til å utføre oppgavene du ønsker å gjøre. Men for hver oppgave du utfører, tømmes viljestyrken din for energi. Du kan få noen små ekstradoser, når du spiser lunsj og drikker kaffe/energidrikk, men du går tom utover dagen.

Så når du omsider er ferdig på jobben eller skole, er det ofte lite energi og krefter igjen. Det som da skjer – altså når du går tom for viljestyrke og energi, er at du går over i noe som kan kalles “dyremodus”. Dette er rett og slett, at du da endrer hvilke hjernedel som styrer deg. Fra at du selv styrer livet ditt, og det du holder på med. Går du nå over til å bli styrt av din “pattedyr-hjerne”. Det vil si at du mister bestemmelsesrett over livet ditt, fordi du har lite energi og krefter igjen, til å kjempe mot impulsene og suget som nå begynner å komme fra din pattedyr-hjerne.

Du kan tenke deg at når du styres fra din pattedyr-hjerne, blir du omtrent som en katt. Katten bryr seg ikke om joggeturer, kokkelering på kjøkkenet eller å male huset. Den vil ha enkel mat (helst levert på døren), fordi den er sulten og har behov for mat. Den ønsker å slappe av på sofaen (ofte med fjernkontroll mellom labbene). Og den har behov for å leke og gjøre det som er gøy og gir deg behagelige følelser. Dette blir nå også dine enkle behov.

Det som er viktig å vite, er at denne dyremodusen er ikke ute etter å ødelegge for deg, og den er ikke lat. Den er faktisk full av energi og er motivert til å gjøre behagelige ting som gir deg tilgang til lettvint dopamin. Så når du går tom for viljestyrke, er det eneste som kan få deg i aktivitet – “gode følelser” og hjernens lykkestoff: dopamin.

Det er viktig å vite at når du føler for å lage ferdig mikromat, etterfulgt av noen timer på sofaen, er ikke dette latskap fra din side. Men et bevis på at du nå styres ut fra din “pattedyr-hjerne”, og du er nå blitt omtrent som en “katt”. Og katter er jo ikke late. De styrer bare etter en annen logikk enn vi mennesker gjør. Katter styres ut fra behov og instinkter. Det samme gjør du, når du styres av din pattedyr-hjerne.

Med en gang du utsettes for noe gøy eller noe sosialt du har lyst til å gjøre, får du massevis av energi. Ofte kan dette føles som at du har energi du ikke visste at du hadde. Og det er jo faktisk sant.

Kommer det besøk til deg, vil du ofte få et behov for å rydde litt ekstra (dette fordi du ikke ønsker å miste sosial status for venner og familie). Opplever du sykdom eller skade i nær familie, vil du oppleve et behov for å hjelpe vedkommende (dette fordi du har et instinkt og et behov for at din nærmeste familie skal få en best mulig framtid).

Men denne energien du opplever når det skjer noe ekstraordinært, vil du ikke få når du ikke trenger den. Da vil du bare få energi til å gjøre det som føles behagelig og som gir deg dopamin.

HVORDAN KAN DU UTNYTTE DETTE?

Pattedyr-hjernen din har uendelig med energi. Men du har ikke uendelig med viljestyrke. Så hemmeligheten er å bruke din pattedyr-hjerne til å hjelpe deg å nå målene dine. For som jeg skrev lenger oppe, så er ikke pattedyr-hjernen din ute etter å ødelegge for deg. Den bryr seg faktisk ikke hva den gjør, så lenge den får gode følelser og dopamin.

Så det du må gjøre er å tilrettelegge oppgavene du ønsker å utføre, på en slik måte at hjernen din får gode følelser og dopamin, når den hjelper deg.

For å ta et eksempel: Dersom målet ditt er å begynne å jogge. Da kan du starte rolig, og være klar på hvor lang turen skal være. (Pattedyr-hjernen liker å ha kontroll, og den er svært utålmodig. Den ligner i grunn på et lite barn.) Derfor må du bestemme nøyaktig hvor langt eller hvor lenge du skal jogge, og du bør ikke presse deg for hardt i starten. Da vil pattedyr-hjernen din begynne å motarbeide deg, og du vil oppleve at det er umulige å skape vanen du ønsker deg.

Og du kan for eksempel bruke musikk mens du trener og unne deg en energidrikk når du er ferdig med turen. Både musikk og god drikke gir deg dopamin.

SLIK BØR DU PLANLEGGE

• Klare rammer for hva du skal gjøre.
• Starte rolig med det du ønsker å få utført. (ikke for store porsjoner med arbeid om gangen)
• Regelmessige pauser, slik at du har noe å se fram til.
• Kaffe kan hjelpe (dersom du liker dette)
• Musikk mens du jobber.
• Små belønninger når du er ferdig (kan være TV-tid eller noe annet du synes er gøy)
• Del prosjektet opp som et dataspill. At du går opp et nivå, med små mellomrom, hvor du får små premier underveis.

Planlegger du målene dine, med fokus på slike ting, kan du faktisk oppleve at du gleder deg til å sette igang. Det viktige er at pattedyr-hjernen din forstår at den får sine behov, dekket av deg, når den hjelper deg med målene dine. Begynn rolig, og pass på å belønne den godt med gode følelser og dopamin, både underveis og etter at du er ferdig.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #hjernen #pattedyrhjernen #dopamin #målsetting #suksess

Nå har jeg skrevet et par innlegg om et konsept som beskriver: forskjellen mellom «viljestyrke» og «motivasjon». Her er greien:

Det finnes to utgaver av deg: «logiske deg» og «dyreutgaven av deg».

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

• Den logiske utgaven av deg, ønsker suksess, leve og spise sunt, tilegne seg mer kunnskap og ha gode mellommenneskelige relasjoner.
• Dyreutgaven av deg – bryr seg faktisk ikke. Den ønsker bare å få dekket sine kortsiktige behov, enklest mulig. Deretter ønsker den gode følelser og dopamin (lykkestoff).

Den logiske delen av deg, har lite energi. Den har viljestyrke som sin energi-kilde. Problemet med viljestyrke, er at det fungerer på samme måte som et batteri. Når du bruker av den, har du mindre til andre oppgaver. Og ganske snart er det tomt.

Når du er tom for viljestyrke, går du automatisk over i “dyre-modus”. Når du opererer i “dyre-modus” derimot, har du uendelig med energi, til å gjøre det som føles godt, og som gir deg lykkestoffet dopamin. Du er avhengig av dette stoffet, fordi det føles så utrolig godt. Hjernen din gir deg lyster, når du gir etter for disse lystene, føler du deg bra. Du får en god følelse, fordi du får dopamin. 

Når du opererer i dyre-modus, kan du sammenligne deg med en katt. Du gjør rett og slett det katten ville gjort, om den var deg.

Katten liker seg, når det er godt og varmt i huset. Den liker ikke å være ute når det er vått og kaldt. Det gjør heller ikke du, når du er i “dyre-modus”.

Det første den tenker på, når den er kommet inn i huset ditt, er mat. Den foretrekker så god mat som overhodet mulig. Våre katter har alltid foretrukket våtmat, istedenfor tørrfôr. Det smaker helt sikkert bedre.

På samme måte ønsker vi mennesker god mat med masse fett og sukker. Aller helst ferdig, levert på døren.

Så det er ikke noe i veien med mennesker som elsker «junkfood». Mat du kan få ferdig tilberedt på bensinstasjonen eller i en restaurant. Det er faktisk motsatt. Det er ikke normalt å foretrekke sunn mat man må lage fra bunnen av. Dette tar unødvendig lang tid og energi. Det føles ikke behagelig å stå på kjøkkenet å lage mat og vaske opp etterpå. Dette er imot vår pattedyr hjernes logikk.

Etter at katten har spist, er det tid for en lur på sofaen. Den er jo mett, og har de fleste andre akutte behov dekket. En katt tenker ikke langt fram i tid. Den slår seg til ro, når den er mett.

Det er derfor heller ikke noe unaturlig at vi mennesker hiver oss nedpå sofaen, og slår på TVen, etter at vi spist opp pizzaen vi fikk levert på døren (fett), og har drukket opp brusen som fulgte med (sukker).

Nå kan vi sitte rolig, hele kvelden og se på filmer og serier. Dette er også naturlig ut fra pattedyrhjernen vår. Den tenker ikke langsiktig. Men er bare ute etter å dekke sine kortsiktige behov, og få gode følelser.

Når du har dekket dine kortsiktige behov, er tiden kommet for å leke og slappe av. Ikke jogge, studere, rydde i garasjen, klippe plen og male huset.

Problemet til oss mennesker er at vi forventer å jobbe hele dagen med fornuftige aktiviteter, når vi egentlig bare har energi nok til å holde på med slike ting noen timer hver dag. Vi har ikke evig med viljestyrke. Men det har pattedyr hjernen vår. Den har energi og motivasjon, til å holde på med ting, så lenge det føles bra og det gir dopamin.

Dine planer og pattedyr-hjernens ønsker, er stort sett alltid på kollisjonskurs.

Du planlegger å jobbe med aktiviteter, som gjør livet ditt bedre på lang sikt. Pattedyr-hjernen, som styrer motivasjonen din, er kun ute etter å få dekket de mest nødvendige behov. Deretter ønsker den å gjøre det som gir den gode følelser og dopamin. Og bryr seg overhodet ikke om du oppnår suksess i livet, eller ender opp som narkoman. (Dette forklarer hvorfor noen blir narkomane. Hjernen deres har oppdaget noe som føles så utrolig godt, og som gir dem mye dopamin (lykkestoff).

Så når du er tom for viljestyrke, så går du fra å være deg selv, som jobber med mål og langsiktige prosjekter, til å bli omtrent som en katt. Totalt likegyldig i om plenen blir klippet og huset blir malt. Og joggeturen, den kan du bare glemme.

Det jeg ønsker med dette innlegget, er å forklare hvorfor du ikke er lat. Men faktisk har en velfungerende pattedyr-hjerne, som bare er ute etter å få dekket sine kortsiktige behov, som mat, sosiale interaksjoner, gå på do, når dette trengs, lek avslapping og søvn. Får du dette, da er pattedyr-hjernen din fornøyd. Og det er jo denne som styrer motivasjonen din. Det er den som bestemmer hva du har lyst til å gjøre.

Ønsker du å vite hvordan du kan få uendelig med motivasjon og energi til å jobbe med målene dine?

Da kan du lese dette innlegget: “Slik lager du nye vaner, basert på hjerne forskning”

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#viljestyrke #motivasjon #pattedyrhjernen #katt

Det å starte en rutine i det små, kan gjøre en uoverkommelig oppgave, enkel å utføre.

Bare tanken på å rydde garasjen eller huset i en en-gang, kan få hjernen til å skrike i protest. Og som regel vinner jo den, og vi finner på alt mulig annet å gjøre istedet.

Men om du bestemmer deg for å gjøre litt, for eksempel, 30 minutter – 3 dager i uken, kan du faktisk klare de store utfordringer.

Men en tilleggsregel, for å presse deg, må gjerne til. Klarer du tre ganger 30 minutter i ukedagene, får du fri i helgen. Men hvis ikke, må du ta igjen det tapte lørdag eller søndag. Og du skal ikke være overrasket om det bare er klarhet, noen regler og enkle rutiner, som skiller livet ditt fra orden og progresjon.

Det å ha små rutiner i hverdagen, som føles overkommelig, med en liten belønning av fri og god samvittighet i helgene, kan være biten som mangler i livet. Slik var det iallefall for meg.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#rutiner #ukedager #helg #oppgaver #arbeid #fritid #husarbeid

Først må vi innse og akseptere hjernens natur. Den er skapt for å hjelpe deg å overleve. Ikke for å lykkes med drømmene dine.

Det vil si:

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

• Forsvare deg, ved å angripe det den ser på som en trussel mot deg. (Krangling med andre.)
• Skaffe deg mat, drikke og tak over hodet (jobbe og skrape sammen penger så du får mat og husly.)
• Sørge for at genene dine lever videre. (Skaffe deg en ektemann/kone, så du kan få barn og barnebarn.)

Når dette er utført, går den i sparemodus. Altså da blir den lat. Men den er ikke lat, den trenger bare ikke å være så aktiv lenger. Den sparer på energien, til noe viktig dukker opp. Og hva er vel en bedre måte å spare energi på, enn å legge seg i sofaen og se på TV?

Når du opplever motvillighet mot å gjøre en masse oppgaver, som stengt tatt ikke er nødvendig. (Du dør jo ikke av å bo i et rotete hus.) Er dette hjernen din, som forteller deg at livet ditt er under kontroll. Og hjernen går nå i sparemodus.

Det første du må gjøre, om du virkelig ønsker endring i livet, er å sjokke den. Ja, du hører riktig. Hjernen din har akseptert det livet du lever nå, og den kan helt fint leve i den virkeligheten. Og da begynner den å motarbeide deg, på alle mulige områder.

Tenker du å jogge, vil den motarbeide deg her. Prøver å rydde huset, vil den forsøke å hindre deg. Vil du begynne å spare penger, lurer den på hvorfor? Alt fungerer jo som det skal.

Det eneste som hjelper er å vekke den opp, med et sjokk. Du må få hjernen din til å innse at det livet du lever nå, ikke er akseptabelt i det hele tatt, og at framtiden din kommer til å klappe sammen. Du må få den til å innse at dette livet er det samme som døden.

Og visst du ikke synes at det livet du lever nå, er fullstendig uakseptabelt. Og må opphøre med det samme, har du ikke sjanse til å forandre deg.

Alt hjernen gjør, handler om liv og død. Alt mellom dette, aksepterer den som helt ok, og da ser den ikke grunnen til å forandre på noe.

Altså du må skape en følelse av død og elendighet – eller å jakte på den ultimate frihet. Først da vekkes hjernen din til live. Den ønsker å unngå døden, og den blir motivert av et liv, som er hinsides mye bedre enn det du har nå.

Hvis du tenker å begynne å jogge, fordi da får du litt bedre form, eller å begynne å studere, fordi da øker du mulighetene dine i livet. Da har du misforstått noe her. Hjernen ønsker seg drømmelivet. Frihet og drømmetilværelse, pluss å unngå døden. Ikke noe midt i mellom.

Dersom du ikke tror på et liv i tråd med dine villeste drømmer, da vekkes den ikke opp.

Sitat fra Tony Robbins: Det er tre ting du må tro på, for å vekke motivasjonen din:

• Du må tro at det finnes en skatt der ute.
• Du må tro at det er mulig å finne denne skatten.
• Du må tro at DU kommer til å finne skatten.

Problemet til de fleste er at de ikke tror at det er mulig å finne friheten de ønsker seg. “Det går liksom ikke an for meg, å slutte i jobben min, for å begynne å leve av hobbyen min.” Og når du ikke klarer å vekke troen på at dette er mulig, vil ikke hjernen din våkne. Den forblir i ro, og du forblir “lat”. Å leve av hobbyen sin, er jo ikke det samme som å slutte å jobbe. Du bare jobber med noe annet, enn å sitte kassen på Extra, jobbe på lager, kjøre Taxi eller jobbe på kontor.

Når du har vekket hjernen din opp, må du ha en plan. En fornuftig tanke er, å tenke seg at livet er som en bil. En bil går fra 0 til 100 km i timen, etter stigende rekkefølge. Du må nå 20 km i timen, før bilen passere 40. Og du må opp i 60, før du kommer opp i 80. Osv.

På samme måte er det med hjernen og livet ditt. Du kan ikke dra igang, å lese en bok i uken, dersom du ikke har lest en bok på flere år. Du må gå fram med liten progresjon. Du må lære hjernen til å gjøre litt hver dag, og sakte men sikkert trene den opp til å gjøre litt mer, for hver uke.

Men hovedsaklig må du ha en plan i bunnen. Du må ha en god grunn for alt du gjør. Når hjernen begynner stille spørsmål til hvorfor du holder på med noe, og du ikke kan svare for deg, slår den seg av, og blir lat. (Hjernen din snakker til deg i tanker og følelser.)

Å være lat, er hjernen sin standard innstilling. Det betyr bare at livet ditt er helt ok, slik det er nå. Hjernen har slått seg til ro. Det er liksom unødvendig å stresse, når den ikke tror på et helt annet liv.

Sagt med enkle ord. Dersom du ikke hater livet ditt over alt på jord, er forandring til det bedre, fryktelig vanskelig.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

(Når du liker denne siden – er du med i trekningen av fine premier.)

#latskap #produktivitet #framtid #håp #tro #innsats #plan #hjernen 

Jeg synes det er et stort problem at folk ikke forstår forskjellen mellom å være “giddaløs” og å være “lat”. Folk forteller deg at du er lat, fordi DU ikke gidder å gjøre akkurat det DEN ANDRE mener at du skal gjøre. Dette er helt meningsløst i mine øyne.

Sliter du på skolen? Eller er du dårlig form? Det betyr ikke at du er en lat person.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Vi mennesker prøver som oftest å jobbe hardt, og gjør det som skal til for å hjelpe familien vår, slik at alle får det de trenger. Dette har vi egentlig fått gjennom instinktene våre. Familien din og min, må jo overleve.

Når vi har alt vi trenger, mat, tak over hodet og det meste annet dekket, blir vi ofte “giddaløse”. Dette fenomenet kommer snikende på oss, når vi har alt vi trenger. Når du har dekket alle dine viktigste behov, da er det vanlig å slekke litt av. Da setter liksom livet seg. Du blir fornøyd med tingenes tilstand, og ønsker ikke å gjøre særlig mer enn nødvendig. 

Dette merker man oftere, når man bor alene. Når du har dekket dine viktigste behov, vil du ha en tendens til å finne på mer lystbetonte aktiviteter enn husarbeid, ekstrajobber og studier. Du ser ikke behovet for å ha det strøkent omkring deg, hvis du ikke har noen å dele det med.

Dersom du er en av dem som likevel ønsker å utvikle deg videre, krever det at du har en grunn for det, og du må legge ned mye ekstra innsats. Gevinsten du jobber mot, må også være verdt mer enn den store innsatsen som kreves av deg. Du må klare å se skatten du kan oppnå i framtiden. Og du må tro at akkurat DU, er istand til å finne den.

Dette er problemet til de fleste mennesker, når de forsøker å lage seg nye vaner. De klarer ikke å se seg selv lykkes, så til de grader, at det blir verdifullt nok for dem. Tankene deres klarer ikke å oppfatte hvordan deres nye framtid kan bli. Og da får de ikke nok motivasjon til å starte. De oppnår ikke den brennende lengselen de trenger, etter noe der framme. De ser ikke seg selv med premien i hånden. Og da – hva er vel vitsen med å spare, jogge eller lese, dersom ikke premien er verdt det? Og det er helt korrekt. Da finnes det ingen grunner til å starte den nye vanen din, dersom ikke premien du ser for deg, er stor nok. Det er dette jeg ser på som problemet med “realistiske” mål. Er det lite og realistisk – da er det ikke motiverende nok.

VANLIGE MENNESKER SNAKKER BARNA SINE NED

Dessverre har mange blitt overbevist om nettopp dette, helt fra barndommen av. “Du må gjøre leksene dine.” – “Men jeg vil at du skal vite, at livet er hardt, og du kommer sannsynligvis ikke til å lykkes med drømmene dine.” Tenk dette sier foreldre og lærer til barna sine. Dette er dessverre ikke unntaket, men heller normalen. De fleste oppdrar barna sine, slik at de skal sikte seg inn på middelmådighet. “Du må ikke tro på deg selv. Fordi du kommer ikke til å klare det uansett.”

Så hvorfor i alle dager skulle da barnet ditt jobbe med leksene sine? De kan jo heller være ute å leke med venner eller spille data. Skal de ikke få gå etter drømmene sine, hva er da poenget? Dette mener jeg er svaret på hvorfor de fleste blir middelmådige. Toppkarakterer burde egentlig være helt naturlig for de fleste. Men slik er det ikke.

Nå kan det jeg skriver sikkert provosere noen. Og det er jeg klar over. Det er vel også meningen. Og jeg kan ikke svare på hva som er riktig og galt. Dette finnes det mange meninger om. Noen mener at foreldre som ønsker at barna skal få gode karakterer, pusher dem til å bli syke, og stresset. Mens andre mener at om du ikke legger til rette for at barna skal oppnå suksess, da skaper du middelmådighet og barnet får på sikt psykiske problemer og blir deprimerte. Ikke vet jeg fasiten. 

LIVET SETTER SEG

Men saken er at når vi mennesker, kommer dit vi mener vi hører hjemme. At vi har oppnådd det vi tror vi er istand til, fattigdom, middelmådighet eller storhet – da slår vi rot. Vi kan sammenligne oss med planter. Vi er som frø, som driver av sted, helt til det finner et akseptabelt sted hvor det kan slå rot. Da setter vi røtter, og lever livet vårt diktert av omstendighetene. Drivkraft til å finne ny jord er borte. Vi har ingen grunner til å endre oss. Vi har det vi trenger. Da blir vi late. Latskap er som sagt, mangel på en grunn. Vi mangler grunner til å gjøre noe mer ut av livet. 

Husk dette neste gang du forteller noen at de er late. Dette går rett inn til underbevisstheten deres, og er med på å bestemme hvilke liv denne personen kommer til å akseptere som riktig for han eller henne. Det begrenser troen på framtiden, og gir et negativt stikk til selvbildet. Den «late» slår rot lenge før dens virkelige potensiale er nådd, fordi hverken dem selv eller andre tror på dem. Personen begynner å tenke: «Jaja, så lenge jeg har en jobb, og et sted å bo, da bør jeg nok være fornøyd.» Og så er en skjebne skapt. Den «late» har funnet sin plass. Den var nok født til et liv i fattigdom og elendighet.

#latskap #mål #suksess #utvikling #livet #lidenskap #frø #oppdragelse #tankegang #middelmådighet #skole #selvutvikling #personligutvikling